"Ole Sæter reiste 174 mil og tapte 10-0: – Det er brutalt ræva. Lei av å reise rundt i Norge og bli pissa på"
Var det ikke en kjent trenerskikkelse som nevnte noe om dette tro?
Rosenborg - Klubbtråd
-
Marsman
Du sikter til Rekdal som sa opp etter et tap i Fredrikstad for mange år siden, han hadde et godt poeng
Edit: det slo meg akkurat at du kanskje visste dette
Fra Lerkendal meldes det at både Henriksen og Reitan er forberedt på bråk dersom det blir tap i morgendagens kamp. Rekdal vil ikke svare på spørsmålet da han aldri forbereder seg på tap. Greit nok.
I tillegg melder Rekdal om en bra treningsuke:
"Han er fornøyd med treningsuka og mener laget har vist positive tendenser:
– Vi har løftet oss. Det har vært bra trøkk. Men fortsatt er det en del ting som ikke sitter, og det viser resultatene."
Link
Mener jeg har hørt det før..?
I tillegg melder Rekdal om en bra treningsuke:
"Han er fornøyd med treningsuka og mener laget har vist positive tendenser:
– Vi har løftet oss. Det har vært bra trøkk. Men fortsatt er det en del ting som ikke sitter, og det viser resultatene."
Link
Mener jeg har hørt det før..?
-
Zorbeltuss
Nja, nå har de iallefall hatt mer spill på stor bane og terpet angrepsspill.
Men at det ikke har blitt fremhevet før nå peker i retning av at vi kan komme med en guffen: "Hva var det vi sa".
Men at det ikke har blitt fremhevet før nå peker i retning av at vi kan komme med en guffen: "Hva var det vi sa".
-
qbah
bønna1/2 skrev: ↑søn mai 15, 2022 9:09 pm Jøss. 7-0.
https://www.nidaros.no/de-har-fatt-mass ... 113-315796
Godt og etterlengta for ungguttene.
Klokkertro. Om det ikke er hentet direkte fra Bibelen, så er det i alle fall fra den religiøse arena; det heter å være klokkeklar, men når det gjelder tro, snakker vi om å ha klokkertro, ikke klokketro
-
qbah
Man blir altså på grensen hvert fall til religiøs av å være på Lerkendal sammen med 20 000 andre likesinnede. Men dette var jo en fin oppklaring det.
-
Pondus69
I VG snakker Reka om tiden i Ham Kam. Han er ikke bekymra for angrepsspillet til RBK. I Ham Kam kunne de nesten spille i blinde og visste at de ville vinne. Basert på et solid defensiv og innøvd samhandling offensivt. Tror dere skal ha troa på Reka. Tar bare litt tid, men sluttproduktet kan bli sykt bra.....
Her blir man satt på plass av Moldensere, i Rbk-tråden. Djiises!
Nå kan jeg imidlertid melde at vi har koketro her i Bergen. Det er varmt, og stadion er utsolgt.
Ser det ut som om det blir full stadion hos dere også?
-
qbah
Når man trodde man hadde opplevd alt, ja.
Ja, det vil si det er absolutt mulig og det blir hvert fall ikke langt unna utsolgt. Mangler litt på varmegradene, så hadde vi hatt tosifra der (ikke veldig bortskjemte her oppe) så hadde det nok vært utsolgt allerede.
Vi er på 17 grader nå, så det rabler naturligvis for folk.
Men akkurat i dag heier jeg faktisk på Rbk, ikke i kampen, men i billettsalget. Første skikkelige 16 mai, etter flere års tørke, da håper jeg på skikkelig fotballfest i hele landet. Bare synd at VIF aldri vil klare utsolgt.
Nei, fest og morro holder man seg for god til i Oschlo, det er klart.
Blir det utsolgt tar jeg æren for det, etter den taktiske jinxen min. Alt jeg får til, altså.
-
trønderen
Dere som har litt fartstid som lesere av rbkweb husker kanskje på brukeren Senador. Han var kronisk negativ og ble veldig slitsom. Jeg har dessverre blitt en Senador. Jeg har ikke lyst til å være det, men jeg kan ikke styre mine følelser. Jeg kjenner at jeg savner Lerkendal. Jeg kunne vært der i dag, med fint vær, god stemning og en solid og faktisk ganske underholdende seier. Men jeg valgte å ikke dra. I protest. Og jeg angrer ikke, til tross for resultatet. Fordi jeg hadde ikke kost meg. Fordi det føles feil. Stemningen og optimismen føles tilgjort, spillet og resultatet føles maskerende.
Vinteren 2012 ble Per Joar Hansen ansatt som RBK-trener for andre gang. Etter hans første periode var de fleste selvfølgelig svært skeptiske, meg selv inkludert. Men etter 2 kamper på starten av 2013-sesongen sto vi med 2 seire og 8-0 i målforskjell. I 2 underholdende kamper hadde vi overkjørt Brann og Sogndal. Leter man i arkivet, vil man finne at jeg skrev på VGD eller rbkweb (husker ikke hvor), at jeg hadde snudd på Perry og at jeg var positiv til han. Det viste seg raskt at optimismen min var feil. Som de fleste husker gikk det såpass dårlig at han fikk sparken sommeren etter. Jeg kan likevel ikke huske at jeg håpet at vi skulle tape, slik at han fikk sparken. Jeg håpte vi skulle vinne kamper og at han skulle snu trenden.
Kåre kom inn, gjorde det bra, men det gikk nedover etter hvert. Og jeg var enig i sparkingen (ikke nødvendigvis måten det ble gjort på). Likevel, jeg kan heller ikke huske på at jeg den gang satt og håpet på tap.
Så kom Horneland inn. En helt feil ansettelse. Alle skjønte at han sto for en helt annen fotball enn det vi var vant til. Jeg var skeptisk. Men utover vinteren bygde det seg opp en viss tro hos meg. Han sa de riktige tingene. Og naive meg trodde at kanskje - ja kanskje - kunne dette gå bra. Det startet dårlig og troen forsvant. Men så fikk vi en god periode på sommeren. Og troen kom tilbake. Vi knuste Viking 5-1 hjemme i en svært god fotballkamp og var inne i en god periode, med gode resultater i kvalifiseringen til EL. Det Rosenborg jeg ville se var delvis tilbake. Men det hele var en løgn. Vi var ikke tilbake. Det var bare et lite blaff. Så bygde det seg opp en fæl følelse i meg. Jeg begynte å heie på motstanderlaget. Begeret hadde rent over. Horneland måtte ut, for en hver pris. Det gjorde vondt å ikke heie på Rosenborg, men jeg gjorde det i kjærlighet for klubben. Langsiktig tenkte jeg at det beste var å tape noen kamper slik at Horneland ble sparket (sorry Horneland, jeg har ingenting i mot deg som person, bare som RBK-trener).
Da Hareide kom inn kom litt av gleden og entusiasmen tilbake. Endelig gjorde vi en god treneransettelse. I alle fall på papiret. Jeg var villig til å gi han litt tid. Jeg var ikke fornøyd med første høsten hans, men jeg unnskyldte det med at han trengte å få en sesongoppkjøring. Dessverre hjalp ikke det. Hareide var mett. Og med det kom de fæle følelsene i meg tilbake. Jeg ble svært negativ til det meste. Samtidig visste jeg at marerittet snart var over. Hareide skulle gi seg. Vi hadde god tid til å ansette en ny trener. Nå måtte vi da kunne finne riktig mann? En som kunne gjøre oss bedre. Ikke nødvendigvis gjenskape den gamle storhetstiden, men i alle fall en som kunne gi oss underholdende fotball og kamp om titler og gruppespill i Europa igjen. Kanskje kunne vi til og med få tak i Kjetil Knutsen?
Men jeg glemte til tider hvem som skulle finne og ansatte ny trener. Jeg glemte til tider den elendige prosessen som førte til at Horneland ble ansatt. Jeg glemte til tider at vi hadde en evneveik styre. Så når Kjetil Knudsen glapp, og de overkjørte vår sportsdirektør, ansatte geniene en annen Kjetil. En trener som står for det motsatte av de fleste av Eggens postulater om hvordan man skal spille fotball. En trener som har bygd sin trenerkarriere på defensiv fotball. Jeg følte meg sveket. Hvis begeret hadde runnet over under Horneland, var det nå en oversvømmelse. Og vannstanden etter oversvømmelsen har ikke sunket. Om noe har den bare økt.
Det er som når kjæresten din med den flotte personligheten begynner å forfalle. Hun som var så snill og hyggelig, hun som var din solstråle, har med tiden forandret seg til noe mørkt og surt. Du tåler noen krangler i starten. Men så merker du at forholdet begynner å vakle. Hun lover bedring, og i en periode går det bra. Men etter en stund er alt bare verre. Hun lover igjen å bedre seg og du, ditt naive lille sommerbarn, tror henne på det. Men det viser seg med tiden å bare være en løgn. Hun har ikke skjerpet seg. Hun bare later som i en periode. Til slutt har du ikke noe valg enn å kaste henne på dør. Selv om du er glad i henne, selv om du vil ha henne tilbake, vet du at du ikke kan ta henne tilbake før hun virkelig har bevist over tid at hun har bedret seg. Der er jeg med Rosenborg nå. Og jeg tror dessverre ikke jeg vil ta dem tilbake før Rekdal er borte.
Jeg er dessverre sikkert på at dagens seier ikke blir normalen. Jeg tror det vil bli litt bedre med tiden, men det vil aldri bli bra nok. Dette tror jeg fordi Rekdal aldri har bevist noe i sin trenerkarriere som tilsier annet. Etter dagens seier kunne jeg sagt det samme som jeg sa om Perry og Horneland, da jeg trodde at de hadde noe for seg. Men jeg er ikke så dum lenger. Jeg har lært av mine feil. Er man optimistisk nå, vil man mest sannsynlig snart få en enorm skuffelse.
Jeg skrev i starten av dette alt for lange innlegget at jeg føler at den optimismen, eller skal man si "optimismen" som er rundt klubben føles tilgjort. Jeg har tidligere skrevet at jeg irriterer meg over denne "hvit tornado" gjengen på Twitter. Jeg skjønner at det må oppfattes dumt at jeg irriterer meg over at noen prøver å skape litt optimisme og stemning rundt klubben igjen. Og for noen år siden ville jeg sagt at de gjorde en viktig jobb. Det samme gjelder selvfølgelig også Kjernen som på en imponerende måte støtter laget. Men det er en - for de fleste sikkert forskrudd - logikk bak at jeg irriterer meg over det. For det første er det at jeg mener det er idiotisk å være så optimistiske. Ser de virkelig ikke hva jeg (med flere) ser? Når folk skriver at de har troen på Kjetil Rekdal, at de ser bedring å spore (før dagens kamp vel å merke), eller at de mener at Rekdal får tid, rister jeg oppgitt på hodet. Og når ting er svart i mitt hode, blir det bare irriterende at noen ser verden i et helt annet lys enn meg. Men greit nok.
Verre synes jeg det er (og her kommer den sikkert forskrudde logikken min) at denne optimismen legaliserer alle feilene klubben har gjort. 20000 på tribunen, Kjernen som synger av full hals, "hvit tornado"-soldatene på Twitter, og bestemødrene på Facebook som skriver at det viktigste er at Rosenborg vinner. De er alle med på å gi klubben et inntrykk av at alt er greit. Men det er ikke greit. Klubben har løyet oss midt oppi trynet. De har sveket oss gang på gang. Og vi har stått der, ristet litt på hodet, skreket noen banneord, skrevet noen sinte innlegg i avisen, men aldri tatt et skikkelig oppgjør med klubben. For å gå tilbake til analogien om kjæresten. Vi har tatt henne tilbake gang på gang på gang. Gitt henne sjanse på sjanse. Men når skal man si stopp? Når skal man kaste henne ut og si at du får ikke komme tilbake før du virkelig har gått i deg selv og skjerpet deg? Jeg er som sagt der nå. Og jeg er overrasket over at ikke flere er der. Jeg mener helt ærlig at man i stedet for å fylle Lerkendal, heller burde hatt en boikott av klubben. 20000 tilskuere som støtter laget gjør at Rekdal sitter lenger. Det gjør at det det enklere for klubben å ikke gripe fatt i alle de problemene som er i klubben (nå er det et visst håp fra min side om at vårt nye styre kanskje kan gjøre noen grep). I mitt forskrudde sinn er det beste jeg kan gjøre for Rosenborg akkurat nå å ikke støtte dem. Jeg gjør det ikke fordi jeg ikke er glad i dem, men nettopp fordi jeg er glad i dem, men fordi jeg tror at det på sikt er det beste for klubben.
Så får det være at de fleste vil kalle meg en medgangssupporter eller en dårlig supporter. Det kan jeg leve med. Jeg er lei av å bli lurt. Og jeg skal ikke la meg lure av Rosenborg igjen.
Vinteren 2012 ble Per Joar Hansen ansatt som RBK-trener for andre gang. Etter hans første periode var de fleste selvfølgelig svært skeptiske, meg selv inkludert. Men etter 2 kamper på starten av 2013-sesongen sto vi med 2 seire og 8-0 i målforskjell. I 2 underholdende kamper hadde vi overkjørt Brann og Sogndal. Leter man i arkivet, vil man finne at jeg skrev på VGD eller rbkweb (husker ikke hvor), at jeg hadde snudd på Perry og at jeg var positiv til han. Det viste seg raskt at optimismen min var feil. Som de fleste husker gikk det såpass dårlig at han fikk sparken sommeren etter. Jeg kan likevel ikke huske at jeg håpet at vi skulle tape, slik at han fikk sparken. Jeg håpte vi skulle vinne kamper og at han skulle snu trenden.
Kåre kom inn, gjorde det bra, men det gikk nedover etter hvert. Og jeg var enig i sparkingen (ikke nødvendigvis måten det ble gjort på). Likevel, jeg kan heller ikke huske på at jeg den gang satt og håpet på tap.
Så kom Horneland inn. En helt feil ansettelse. Alle skjønte at han sto for en helt annen fotball enn det vi var vant til. Jeg var skeptisk. Men utover vinteren bygde det seg opp en viss tro hos meg. Han sa de riktige tingene. Og naive meg trodde at kanskje - ja kanskje - kunne dette gå bra. Det startet dårlig og troen forsvant. Men så fikk vi en god periode på sommeren. Og troen kom tilbake. Vi knuste Viking 5-1 hjemme i en svært god fotballkamp og var inne i en god periode, med gode resultater i kvalifiseringen til EL. Det Rosenborg jeg ville se var delvis tilbake. Men det hele var en løgn. Vi var ikke tilbake. Det var bare et lite blaff. Så bygde det seg opp en fæl følelse i meg. Jeg begynte å heie på motstanderlaget. Begeret hadde rent over. Horneland måtte ut, for en hver pris. Det gjorde vondt å ikke heie på Rosenborg, men jeg gjorde det i kjærlighet for klubben. Langsiktig tenkte jeg at det beste var å tape noen kamper slik at Horneland ble sparket (sorry Horneland, jeg har ingenting i mot deg som person, bare som RBK-trener).
Da Hareide kom inn kom litt av gleden og entusiasmen tilbake. Endelig gjorde vi en god treneransettelse. I alle fall på papiret. Jeg var villig til å gi han litt tid. Jeg var ikke fornøyd med første høsten hans, men jeg unnskyldte det med at han trengte å få en sesongoppkjøring. Dessverre hjalp ikke det. Hareide var mett. Og med det kom de fæle følelsene i meg tilbake. Jeg ble svært negativ til det meste. Samtidig visste jeg at marerittet snart var over. Hareide skulle gi seg. Vi hadde god tid til å ansette en ny trener. Nå måtte vi da kunne finne riktig mann? En som kunne gjøre oss bedre. Ikke nødvendigvis gjenskape den gamle storhetstiden, men i alle fall en som kunne gi oss underholdende fotball og kamp om titler og gruppespill i Europa igjen. Kanskje kunne vi til og med få tak i Kjetil Knutsen?
Men jeg glemte til tider hvem som skulle finne og ansatte ny trener. Jeg glemte til tider den elendige prosessen som førte til at Horneland ble ansatt. Jeg glemte til tider at vi hadde en evneveik styre. Så når Kjetil Knudsen glapp, og de overkjørte vår sportsdirektør, ansatte geniene en annen Kjetil. En trener som står for det motsatte av de fleste av Eggens postulater om hvordan man skal spille fotball. En trener som har bygd sin trenerkarriere på defensiv fotball. Jeg følte meg sveket. Hvis begeret hadde runnet over under Horneland, var det nå en oversvømmelse. Og vannstanden etter oversvømmelsen har ikke sunket. Om noe har den bare økt.
Det er som når kjæresten din med den flotte personligheten begynner å forfalle. Hun som var så snill og hyggelig, hun som var din solstråle, har med tiden forandret seg til noe mørkt og surt. Du tåler noen krangler i starten. Men så merker du at forholdet begynner å vakle. Hun lover bedring, og i en periode går det bra. Men etter en stund er alt bare verre. Hun lover igjen å bedre seg og du, ditt naive lille sommerbarn, tror henne på det. Men det viser seg med tiden å bare være en løgn. Hun har ikke skjerpet seg. Hun bare later som i en periode. Til slutt har du ikke noe valg enn å kaste henne på dør. Selv om du er glad i henne, selv om du vil ha henne tilbake, vet du at du ikke kan ta henne tilbake før hun virkelig har bevist over tid at hun har bedret seg. Der er jeg med Rosenborg nå. Og jeg tror dessverre ikke jeg vil ta dem tilbake før Rekdal er borte.
Jeg er dessverre sikkert på at dagens seier ikke blir normalen. Jeg tror det vil bli litt bedre med tiden, men det vil aldri bli bra nok. Dette tror jeg fordi Rekdal aldri har bevist noe i sin trenerkarriere som tilsier annet. Etter dagens seier kunne jeg sagt det samme som jeg sa om Perry og Horneland, da jeg trodde at de hadde noe for seg. Men jeg er ikke så dum lenger. Jeg har lært av mine feil. Er man optimistisk nå, vil man mest sannsynlig snart få en enorm skuffelse.
Jeg skrev i starten av dette alt for lange innlegget at jeg føler at den optimismen, eller skal man si "optimismen" som er rundt klubben føles tilgjort. Jeg har tidligere skrevet at jeg irriterer meg over denne "hvit tornado" gjengen på Twitter. Jeg skjønner at det må oppfattes dumt at jeg irriterer meg over at noen prøver å skape litt optimisme og stemning rundt klubben igjen. Og for noen år siden ville jeg sagt at de gjorde en viktig jobb. Det samme gjelder selvfølgelig også Kjernen som på en imponerende måte støtter laget. Men det er en - for de fleste sikkert forskrudd - logikk bak at jeg irriterer meg over det. For det første er det at jeg mener det er idiotisk å være så optimistiske. Ser de virkelig ikke hva jeg (med flere) ser? Når folk skriver at de har troen på Kjetil Rekdal, at de ser bedring å spore (før dagens kamp vel å merke), eller at de mener at Rekdal får tid, rister jeg oppgitt på hodet. Og når ting er svart i mitt hode, blir det bare irriterende at noen ser verden i et helt annet lys enn meg. Men greit nok.
Verre synes jeg det er (og her kommer den sikkert forskrudde logikken min) at denne optimismen legaliserer alle feilene klubben har gjort. 20000 på tribunen, Kjernen som synger av full hals, "hvit tornado"-soldatene på Twitter, og bestemødrene på Facebook som skriver at det viktigste er at Rosenborg vinner. De er alle med på å gi klubben et inntrykk av at alt er greit. Men det er ikke greit. Klubben har løyet oss midt oppi trynet. De har sveket oss gang på gang. Og vi har stått der, ristet litt på hodet, skreket noen banneord, skrevet noen sinte innlegg i avisen, men aldri tatt et skikkelig oppgjør med klubben. For å gå tilbake til analogien om kjæresten. Vi har tatt henne tilbake gang på gang på gang. Gitt henne sjanse på sjanse. Men når skal man si stopp? Når skal man kaste henne ut og si at du får ikke komme tilbake før du virkelig har gått i deg selv og skjerpet deg? Jeg er som sagt der nå. Og jeg er overrasket over at ikke flere er der. Jeg mener helt ærlig at man i stedet for å fylle Lerkendal, heller burde hatt en boikott av klubben. 20000 tilskuere som støtter laget gjør at Rekdal sitter lenger. Det gjør at det det enklere for klubben å ikke gripe fatt i alle de problemene som er i klubben (nå er det et visst håp fra min side om at vårt nye styre kanskje kan gjøre noen grep). I mitt forskrudde sinn er det beste jeg kan gjøre for Rosenborg akkurat nå å ikke støtte dem. Jeg gjør det ikke fordi jeg ikke er glad i dem, men nettopp fordi jeg er glad i dem, men fordi jeg tror at det på sikt er det beste for klubben.
Så får det være at de fleste vil kalle meg en medgangssupporter eller en dårlig supporter. Det kan jeg leve med. Jeg er lei av å bli lurt. Og jeg skal ikke la meg lure av Rosenborg igjen.
-
Kongemannen
For ett innlegg for selv om jeg misliker rbk er det bare å bøye seg i hatten over dette mesterverket.
-
trønderen
Haha. 20 001 takk. Må jo legge til RekdalFolk_flesk skrev: ↑man mai 16, 2022 9:24 pm Kan vel oppsummeres som:
"Jeg har 20 000 grunner til å være forbanna i dag"
-
trønderen
Jeg må jo legge til da, jeg mangler jo ikke fullstendig empati og sympati. Som medmenneske unner jeg selvfølgelig spillerne og til og med Rekdal og resten av trenerteamet å få en god opplevelse foran et fullsatt Lerkendal. Det må være utrolig deilig for dem, og det vil nok gjøre det adskillig lettere å gå i toget i morgen. Jeg hater jo ikke mennesket Rekdal.
-
trønderen
Dessverre, men skulle ønske jeg var han. Han er min favorittbruker på rbkweb. Ikke bare har han god fotballkunnskap, men han har også en usedvanlig god penn. Mye bedre enn jeg noen gang vil få.
-
qbah
Jeg forstår akkurat hva du mener og tenker, og respekterer det også. På sett og vis.
Til tider er jeg på samme sted som deg også, tenker at det er like greit å holde seg unna. Boikotte.
Men jeg klarer ikke. Jeg velger hvert fall å ikke gjøre det. Jeg vet at det spillerne, som står på dag ut og inn for å overbevise oss trenger, er støtte og folk på tribunen. Folk som har trua på de. Det gjør trenerteamet også. Og så lenge det er dagens trenerteam som er valgt, av et styre som igjen er valgt på demokratisk vis så mener jeg, ganske prinsipielt kan man sikkert hevde at da skal de støttes. Hvert fall til det motsatte er bevist, og det mener jeg at det ikke er enda. Det er for tidlig. For hva er egentlig alternativet nå? Henriksen ut sesongen igjen? Andre? Som vi vet for sikkert gjør en bedre jobb med dagens stall.
Denne klubben engasjerer meg og de rundt meg såpass at følelser vil alltid komme foran fornuften. Når det er sagt kjenner jeg igjen dine følelser for min del mot mitt lag i England. Der er det resignasjon og på sett og vis boikott. Men RBK blir for nært.
Så min konklusjon blir, at selv om jeg er totalt uenig og skuffet over hvordan klubben er drevet og avgjørelsene som er tatt de siste 5-10 årene så er likevel fulle tribuner og en etterlengtet 3-0 seier i kveld det beste som kunne skjedd meg nå. Og jeg gleder meg både til å heie frem klubben i 17 mai toget i morgen og det å ha ordnet meg billetter til neste hjemmekamp. Fotball er følelser, og det er ingen fasit verken den ene eller andre veien mener jeg.
Til tider er jeg på samme sted som deg også, tenker at det er like greit å holde seg unna. Boikotte.
Men jeg klarer ikke. Jeg velger hvert fall å ikke gjøre det. Jeg vet at det spillerne, som står på dag ut og inn for å overbevise oss trenger, er støtte og folk på tribunen. Folk som har trua på de. Det gjør trenerteamet også. Og så lenge det er dagens trenerteam som er valgt, av et styre som igjen er valgt på demokratisk vis så mener jeg, ganske prinsipielt kan man sikkert hevde at da skal de støttes. Hvert fall til det motsatte er bevist, og det mener jeg at det ikke er enda. Det er for tidlig. For hva er egentlig alternativet nå? Henriksen ut sesongen igjen? Andre? Som vi vet for sikkert gjør en bedre jobb med dagens stall.
Denne klubben engasjerer meg og de rundt meg såpass at følelser vil alltid komme foran fornuften. Når det er sagt kjenner jeg igjen dine følelser for min del mot mitt lag i England. Der er det resignasjon og på sett og vis boikott. Men RBK blir for nært.
Så min konklusjon blir, at selv om jeg er totalt uenig og skuffet over hvordan klubben er drevet og avgjørelsene som er tatt de siste 5-10 årene så er likevel fulle tribuner og en etterlengtet 3-0 seier i kveld det beste som kunne skjedd meg nå. Og jeg gleder meg både til å heie frem klubben i 17 mai toget i morgen og det å ha ordnet meg billetter til neste hjemmekamp. Fotball er følelser, og det er ingen fasit verken den ene eller andre veien mener jeg.
-
DuncanE
Du har da slett ikke blitt noen ny senador. Du skriver svært godt. Er saklig...dog negativ.
Jeg er 100% enig med deg i sak. Men ikke i virkemiddel. Tror ikke det vil ha ønsket hensikt, hverken på kort eller langt sikt.
-
thewaterfall
Jeg mener det er tatt et oppgjør med klubben via årsmøtet. Nesten alle i styret er byttet ved de siste årsmøtene, selv om de har gått "frivillig" de som har vært ønsket ut.
Jeg sitter med mange av de samme følesene som trønderen, men jeg klarer ikke håpe på at Rosenborg taper. For jeg tror at Kjetil Rekdal ikke kommer til å lykkes uansett.
Jeg sitter med mange av de samme følesene som trønderen, men jeg klarer ikke håpe på at Rosenborg taper. For jeg tror at Kjetil Rekdal ikke kommer til å lykkes uansett.
-
TexMurphy
Min mening er at hvis man håper på dårlige resultater i motgang så behøver man strengt tatt ikke komme tilbake som supporter når det begynner å gå bra igjen. Man blir iallefall ikke savnet... Er man ikke istand til å glede seg over en kveld som i kveld, uansett hva treneren heter eller hva et (i stor grad) utbyttet styre har gjort, så bør man kanskje se seg om etter et annet lag på permanent basis.
-
trønderen
Det er lov til å mene det, men det er også en av grunnene til at jeg prøvde å forklare hvorfor jeg tenker sånn, og at jeg prøvde å få frem at dette har bygd seg opp over tid. Og bare så det er sagt, jeg har vært medlem av Kjernen og stått der og sunget for full hals ved tap og dårlige perioder tidligere.TexMurphy skrev: ↑man mai 16, 2022 10:32 pm Min mening er at hvis man håper på dårlige resultater i motgang så behøver man strengt tatt ikke komme tilbake som supporter når det begynner å gå bra igjen. Man blir iallefall ikke savnet... Er man ikke istand til å glede seg over en kveld som i kveld, uansett hva treneren heter eller hva et (i stor grad) utbyttet styre har gjort, så bør man kanskje se seg om etter et annet lag på permanent basis.
Create an account or sign in to join the discussion
You need to be a member in order to post a reply
Create an account
Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute