Hvilken film så du sist?

[vadefugl]

Return of the living dead 3 1993. Pluto.

Under en ulykke med motorsykkel omkommer Julie. Men hennes kjæreste tar liket med til et laboratorium og gjenoppliver henne. På stedet forskers det på udødelige soldater og Julie kan ikke dø

En herlig splatter som får deg til å glise bredt av volden. Skuespillet er det sånn med, men dette er en film laget for kjapp underholdning og ikke for filosofiske tanker

[Frank.N.Steen]

Return of the living dead 3 1993. Pluto.

Under en ulykke med motorsykkel omkommer Julie. Men hennes kjæreste tar liket med til et laboratorium og gjenoppliver henne. På stedet forskers det på udødelige soldater og Julie kan ikke dø

En herlig splatter som får deg til å glise bredt av volden. Skuespillet er det sånn med, men dette er en film laget for kjapp underholdning og ikke for filosofiske tanker

Denne har jeg i hop med Return of the Living Dead (1985) og Part 2 (1988), i Return of the Living Dead serien, men må se å få gitt film nummer 3 en ny runde, ettersom Brian Yuzna står vel bakom regien, og huskes som en der har litt Re-Animator stil/preg over seg, og sånt er aldri feil.

[MatsEn89]

The Woodsman (2004) - 8/10

Sleepers (1996) - 7/10

Kevin Bacon på sitt pureste. Skremmende god i Woodsman.

Haha ja. Den måtte jeg google og enig med dommen. Husker den som meget god

[MatsEn89]

Mye snacks fra 2000-tallet man har glemt, men som er kvalitet.

[Frank.N.Steen]

The Woodsman (2004) - 8/10

Sleepers (1996) - 7/10

Kevin Bacon på sitt pureste. Skremmende god i Woodsman.

Bacon var solid på tidlig 00-tallet, der også Mystic River (2003) bød på en minneverdig og god innsats, som dessverre ble litt overskygget av "Hold meg tilbake, mens jeg skriker og bærer meg" Oscar rollen til Sean Penn.

Ikke umulig at et gjensyn med nevnte filmer vil bikke dem i samme rating, ettersom Sleepers landa på 6/10 - 6,5/10, og The Woodsman lå på en 7,5/10 ved forrige besøk, som er kanskje blitt litt lang tid siden, men har to DVDer i samlingen, så åpenbart en der falt i smak første gangen.

[Frank.N.Steen]

Bacon var glad i psycho-kano filmroller, og forberedte seg godt, et tiår tidligere med White Water Summer (1987), der visstnok ble spilt inn i 85, men holdt på vent, og dessverre en der led av for mye studioinnblanding, og de forsøkte å gjøre om ei interessant spennings thriller til ei Ferris Buellers Day Off, light, og det funka dårlig i mine øyne. Men Bacon var god der, og mye fin natur og rafting scener, men ja, River Wild er nok den sterkere filmen, hvert fall slik en husker det, fra et tidligere besøk.

Tror jeg vil snart bryne meg på Tremors (1990) igjen, den var rimelig tøff i sin tid, bare synd Bacons forsøk i å gjenopplive serien over til tv-formatet, aldri ble noe av.

[4pLaY]

Tror jeg vil snart bryne meg på Tremors (1990) igjen, den var rimelig tøff i sin tid, bare synd Bacons forsøk i å gjenopplive serien over til tv-formatet, aldri ble noe av.

Do it, jeg hadde et gjennsyn med den for bare 1 måned siden eller noe, kjekt å se den igjen.

[Frank.N.Steen]

Har The Woodsman på DVD selv. Kudos for at han har baller til å gjøre slike roller. Det krever mye av en skuespiller.

Husker jeg ikke feil, så fremsto også Bacons karakter langt mer sympatisk, hvert fall enn monsteret fra Sleepers.
Sånt er jo heller aldri "lett" å formidle, men synes Kevin gjorde en meget sterk innsats.

Begynner å bli lenge siden man har vært innom en av hans nyere filmer, men jaggu meg er han ikke lista opp til den kommende remaken av kult-splætteren The Toxic Avenger, og vel, hadde jo vært moro om nyversjonen faktisk ble en real vinner.

[ElGuaje]

Everything Everywhere All at Once

Det er seks år siden The Daniels kom ut med deres debutfilm Swiss Army Man, en film man likte ganske så godt og jeg har gledet meg til å se hva deres neste prosjekt skulle bli. Den har nå kommet ut og wow, for en kinoopplevelse dette her var. Føler at de treffer på alt her. Føler ikke at noen i filmverdenen i dag som er i nærheten av å ha de sære, kreative og originale tankene de har, og de klarer å gjennomføre det på en så sykt bra måte. Manuset og castingen er knallbra. Humoren er tidvis all over the place(på en god måte), men de treffer også på den emosjonelle biten og de klarer å sy sammen filmen på en eksepsjonell måte.

Så har man den tekniske delen av filmen, hvor særlig regi/filmingen og klippingen er helt ekstrem. Jeg skjønner ikke hvordan de har skutt denne filmen på under 40 dager. Jeg skjønner ikke hvordan denne filmen kun har 25 millioner dollar i budsjett, når man ser hva andre filmer koster.

The Daniels har sin helt egen stil, og ser nå ut som at de har kommet for å bli. Og det er det bare å nyte.

[Frank.N.Steen]

Hatt liten filmappetitt den siste tiden, men prøvde meg på 3 stykk i går kveld, og ble heller skuffende opplevelse. Ingen tid til noe lengre omtaler, og ettersom få av filmene ga meg noe særlig skrivelyst, blir det bare deretter:

Nobody (2021) av En eller annen

Av en eller annen grunn, ble man tidlig med på "hypetoget", og første halvtimen (til og fra), hvert fall frem mot buss scenen, så lå det an til en snill 7/10, men deretter og ut, mista jeg fullstendig interessen og ratingen datt raskt nedover i samme takt.
Det som virket som utmerket fredagskveld moro, med pizza og god drikke, sklei rett inn i enda en ny generisk og døll actionfilm, der hovedkarakteren blir om til en smug og selvgod supermann, og hvor det bygges opp mot en verdig superskurk i andre enden, som egentlig bare var rimelig kjip og forglemmelig.
Burde skjønt hintet med John Wick (referansen på DVD coveret), også en filmserie man ikke ble spesielt imponert over, tross av at førstefilmen var godkjent, så satt en å smågjespa seg gjennom 2ern, og ingen interesse av å se noe mer fra den kanten.
Nei, denne går rett ut igjen, og trøsten er at man bare brukte 20-25 kroner på den, og for lignende og langt mer givende action underholdning om en helt "vanlig" sliter, som egentlig er en drapsmaskin, så blir det nok til at man drar frem True Lies (1994) og A History of Violence (2005) når den slags er aktuelt og havner til slutt på en:

5/10

Cruel Jaws (1995) av Bruno Mattei

Visstnok et skikkelig oppkok av alt mulig slags b-film klipp, arkiv opptak, Star Wars soundtrack og selvsagt overdose med gjenbruk fra regissørens mye tidligere "klassiker" The Last Shark (1981), der hvert fall kunne skryte på seg en viss kult-komedie stil, med mye latterlige hendelser og nei, selv om denne kom i 1995, høres det ut som mye av filmmusikken er fra 80-tallet.
Alt i alt, en ganske tam Jaws rip-off, der det er ikke så mye mer å skrive om, og slutter med en:

4/10

Turbulence (1997) av Robert Butler

Måtte se igjen en Ray Liotta film, og denne har man jo vært innom tidligere. Uansett, et par kriminelle blir beordret om bord et svært fly, i retning Los Angeles, og vel, en av dem må på do, og da vet man at noe fælt snart vil skje. Liotta prøver å sjarmere flyvertinnene før psyko-killeren stormer løs og begynner å strangulere og slakte for fote, alt mens søte Lauren Holly (rødtoppen med sprettrumpa fra Dum og Dummere) må forsøke å balansere mellom å være den kvinnelige "John McClane" og en førsteklasses flykaptein, og nei, en festlig og tempofylt action-thriller med julestemning og kanskje ikke blant Liottas beste, men absolutt en film som man nøt på en sen fredagskveld.

Den ble kanskje ingen stor kinosuksess, men fikk nå hvert fall 2 oppfølgere, og virker som en der mange har et godt øye til.

6/10

[bundetrente]

Devil’s Advocate (1997), med Al Pacino, Keanu Reeves, Charlize Theron, m. fl.

Gjensyn for første gang på mange, mange år.
Rett og slett en knallbra film på de fleste måter. Dialogen, spesialeffekter, musikk og skuespillerprestasjonene er alle helt fantastisk. Det er også en film fullpakket av filosofiske og teologiske temaer, samt symbolikk hele tiden underveis der man legger merke til noe nytt for hver gang man ser filmen.

Av “moderne” filmer, er dette en av favorittene mine.

[Glycinello]

The Batman (2022). Denne levde ikke opp til forventningene mine i alle fall. Helt greit tidsfordriv, men ble langdrygt til tider. 6,5/10.

[Frank.N.Steen]

Unhinged (2020) av Derrick Borte

En godt overfødd Russell Crowe, har en meget dårlig dag, og bestemmer seg for å overføre litt av "moroa" i retning en ung mor, som er litt for aggressiv med bilhornet. Og vips så er vi midt opp i en ellevill biljakt.

Så litt frem til denne, mye grunnet at folk virket å hinte om en slags moderne The Hitcher (1986), men føltes kanskje litt mer som en Falling Down (1993) light utgave, bare med Walter Sobchak (John Goodman) i total oppløsning som D-Fens, og skulle så gjerne hatt Crowe forbli værende mest mulig i bilen, og ikke så mye til fots.
Nei, ikke i nærheten av å matche nevnte kult-klassikere, men likevel forfriskende å se Russell levere varene, tross av at han ikke får så mye igjen fra sine mindre imponerende motspillere.

6/10

The Triangle (2005) av Craig R. Baxley

En miniserie fordelt på 3 episoder og oppunder 4-5 timer i total.
Fokus på båter som forsvinner langt ut i havet, og mystiske oppdagelser av gamle skip og fly, som forsvinner igjen, samt en rekke dødsfall, hvor noen få overlevende og ei gruppe med spesielt utvalgte, blir bragt inn av en rik businessmogul, i håp om å løse gåten om hva som egentlig foregår.

Slettes ingen dårlig tv-underholdning, men siste timen ble kanskje noe vel overlang, men er man fan av tidsreisefilmer til havs og båt, ala The Philadelphia Experiment (1984) og The Final Countdown (1980), så kan denne være verdt å sjekke ut.

6/10

Arne Dahl: Misterioso (2011) av Harald Hamrell

Første episode av sesong 1, og spredd utover 2 deler på ca: 90 minutter hver, og ja, typisk svensk krim, med klisjeer på rekke og rad, fra den dødstrøtte og overarbeidete hovedrolleinnehaveren, som virker å være på kant med familie/kone, og søker trøst i muligheten om å bidra i en helt nyopprettet spesialenhet som skal ta for seg flere brutale drap, på ulike svenske businessmenn.

Kunne godt ha trengt litt nedjustering i tid, for over 3 timer, ble altfor mye. Likevel, tar ikke lange tiden før man får sansen for gruppas medlemmer, særlig den litt småklønete veteranen Viggo, der alene flyr til Talin for å kicke ass, Dirty Harry style, og blir spikra levende til en murvegg, eller den snille kjempen Nyberg, samt finske snobben og bedreviteren Søderstedt, men er allerede halvveis i gang med episode 2, og virker som ting blir litt mer sammensveisa fremover, så ikke umulig at ratingen også vil bedre seg med tid.

Men første episode ble en heller ujamn affære, og litt for "safe", så blir kun med en:

5,5/10

[B.E.]

U Turn (1997)

Omtrent like bra som første gang jeg så den.

Terningkast: 6

10/10

[MatsEn89]

Room med Brie Larson, 7,5 av 10 (Netflix)

Mørk og god denne, Larson er god

[PapaSmurf]

The River Wild (1994) - 6/10

God film dette. Streep og Bacon gjøre solide rolletolkninger. Den var bedre første gang jeg så den, men en spennende film.

Så den på kino i sin tid. Var nervepirrende den. Og det tok lang tid før jeg greide å se David Strathairn som annet enn en drittsekk etterpå. Sånn er det med gode skådiser.

[PapaSmurf]

Room med Brie Larson, 7,5 av 10 (Netflix)

Mørk og god denne, Larson er god

Den var overraskende bra ja. Fikk nesten klaus av å se på.

[vadefugl]

Backtrack. Action og romantisk drama fra år 1990. (Pluto)

Handler om en vakker, ung kvinne som er vitne til et leiemord. Og plutselig får halve mafiaen etter seg.

Ok film, men litt for mye dødtid gjør at den føles vel lang

[Frank.N.Steen]

Backtrack. Action og romantisk drama fra år 1990. (Pluto)

Handler om en vakker, ung kvinne som er vitne til et leiemord. Og plutselig får halve mafiaen etter seg.

Ok film, men litt for mye dødtid gjør at den føles vel lang

Hvilken utgave så du? Har denne på norsk DVD (også som Backtrack) men går visstnok også under navnet Catchfire og hvor ene utgaven, (sikkert Backtrack) varer 18 minutter lenger enn den andre.

Alltid hatt sansen for filmen, ettersom den er fartsfylt og artig, samt innehar et vanvittig imponerende galleri av kjentfolk, flere i såkalte "cameos", men der visstnok Joe Pesci ønsket navnet sitt fjernet i ettertid, og ja en ganske typisk mørk road trip thriller, med en dose romantikk og Dennis Hopper som hitman der har ei nær perfekt historikk bakom seg, men så får han øya opp for sitt neste offer i flotte Jodie Foster og ja:

da blir det noe skurring i maskineriet og ting eskalerer kjapt i svingene.

Hopper drar vel også frem saksofonen ved et par anledninger, om man ikke husker helt feil. Nei, denne får man prøve seg på utover en sen sommerkveld, for grei underholdning sånn helt på tampen.

[LANISTA]

Jeg så denne igjen.
Hvor en av de som i fallskjerm kom inn i det siste øyeblikket, senere beskrev det somaliske sjøvannet rundt som badekarvarmt.
Denne scenen gir meg gåsehud. Jeg vet ikke hvorfor. Trolig fordi Tom Hanks er så brilliant og at hun som spiller Navy-sykepleier i virkeligheten er ekte traumesykepleier. Dialogen. Og fordi det ikke bare er fiksjon. Denne scenen har så mange lag. I det minste for meg. "Det farlige er over - nå gjenstår bare det å leve med det." På en måte:

https://www.youtube.com/watch?v=IJMDdT24_98

[MatsEn89]

Jeg så denne igjen.
Hvor en av de som i fallskjerm kom inn i det siste øyeblikket, senere beskrev det somaliske sjøvannet rundt som badekarvarmt.
Denne scenen gir meg gåsehud. Jeg vet ikke hvorfor. Trolig fordi Tom Hanks er så brilliant og at hun som spiller Navy-sykepleier i virkeligheten er ekte traumesykepleier. Dialogen. Og fordi det ikke bare er fiksjon. Denne scenen har så mange lag. I det minste for meg. "Det farlige er over - nå gjenstår bare det å leve med det." På en måte:

https://www.youtube.com/watch?v=IJMDdT24_98

Herlig film. Men i kveld skal jeg se den hvor han spiller pilot. Jeg har en passelig mengde flyskrekk og da kiler det ekstra.

[LANISTA]

Jeg så denne igjen.
Hvor en av de som i fallskjerm kom inn i det siste øyeblikket, senere beskrev det somaliske sjøvannet rundt som badekarvarmt.
Denne scenen gir meg gåsehud. Jeg vet ikke hvorfor. Trolig fordi Tom Hanks er så brilliant og at hun som spiller Navy-sykepleier i virkeligheten er ekte traumesykepleier. Dialogen. Og fordi det ikke bare er fiksjon. Denne scenen har så mange lag. I det minste for meg. "Det farlige er over - nå gjenstår bare det å leve med det." På en måte:

https://www.youtube.com/watch?v=IJMDdT24_98

Herlig film. Men i kveld skal jeg se den hvor han spiller pilot. Jeg har en passelig mengde flyskrekk og da kiler det ekstra.

Sully! Igjen en utrolig film med den mannen. God fornøyelse.

[Frank.N.Steen]

Baby’s Day Out (1994) av Patrick Read Johnson

Gjensyn med denne 90-talls "klassikeren", kanskje for første gang, siden nettopp nevnte tiår, og joda, en viss eim av feel-good nostalgi la seg tidlig ut, men dette var vel i grunn syltynne greier, og ikke sjokkerende at John Hughes var involvert som manusforfatter.
Likevel, nevnte nostalgi (mye hyggelige minner fra tiden man tok opp søndagsfilmen på VHS og så dem etter skoletid) og ikke minst det at skurkene (denne gang en trio) er definitivt de mest likandes av dem alle, gjør at det blir aldri kjedelig, men dæven så Joe Mantegna får kjørt seg her, ikke minst familiejuvelene hans, der filmens lille "sjarmør" ender opp med å sette fyr på understellet til hovedskurken, hvor deretter en av "medhjelperne" prøver å trampe vekk flammene, kun for å mose i stykker noe helt annet i samme sleng:

Selvsagt ingen stor opplevelse, men det gikk unna, og ja, "The Three Stooges" redder det hele fra å gå i minus, og gir den så en veldig snill:

5/10

[Frank.N.Steen]

Dances with Wolves (1990) av Kevin Costner

En høyt dekorert men likefult sliten og livstrøtt krigsveteran (Costner), setter ut i et dristig men mislykket selvmordsforsøk. Et der vil sørge for en viktig seier for nordstatene, da under den blodige borgerkrigen. Og som takk for innsatsen, blir Løytnant John Dunbar snart gitt langt mer fredeligere forhold å jobbe uti fra, og hvor den mystiske og ville naturen ved siste utpost, lokker frem uante følelser, og ikke minst skal medføre i et dypt og nært vennskap med en større gruppe vennligsinnede prærieindianere.

Aldri sett den oppunder 4 timers forlengende utgaven, men ettersom man først nylig fant ut at DVD boksen man plukka opp for en evighet siden, inneholdt to versjoner, så hadde en egentlig planer om å dele filmen i to, og se resten i morgen. Vel, timene fløy av sted og hjalp nok på, at man har hatt et godt forhold til den originale 3 timers versjonen fra før, men litt spent på hvorvidt denne nyere ville forbedre ting, eller motsatt.

Heldigvis gikk det rette veien, og fint lite å utsette, selv om enkelte scener kanskje ble litt i overkant mye, men ja, John Barry hjemsøkende soundtrack i hop med spektakulære naturscener og omgivelser, er jo definitivt viktige grunner til at enkelte stunder gir deg gåsehud, og skulle gjerne hatt enda mer bilder av præriesletter, fjell og daler, med Barrys musikk i bakgrunnen.

Mye gode minner dukket også opp, da man som guttunge så flere western filmer i hop med farmor og farfar, og ville sitte med hue dypt nedi utallige bøker og tegneserier om indianere og den ville vesten, da med et romantisk og kanskje noe naivt savn, av det å kunne oppleve eller forestille seg slik vakker og ubesudlet natur.

Ga originalen ei 8/10 og denne nær 45-50 minutter forlengende ender så opp i en:

8,5/10

[LANISTA]

Når går Full dekning på Viaplay.
https://www.youtube.com/watch?v=Lq9DqJ2aO5w

Bare norsk vanlig film. Ingen som hopper ned fra et fly og på et skip utenfor Somalia eller blir oppdaget av gjetere i Hindu Kush og blir beskutt av 150 Talibanere. Bare vanlige norske folk og en middag.
Tar en øl og koser meg med dette.

[ElGuaje]

Top Gun

Gjensyn med denne før jeg så Maverick. Den har sine ikoniske scener, replikker og soundtrack, men filmen som en helhet treffer helt ærlig ikke meg helt. Litt merkelig med tanke på at den checker mange punkter, men er noe med historien som ikke fenger meg helt.

Den er solid/god, men det er noe som mangler her for min del.


Top Gun: Maverick

En film jeg utgangspunktet ikke hadde planer om å se, og i hvert fall ikke på kino. Så kom de gode anmeldelsene fra alle kanter, noe som gjorde at man fikk litt interesse for den. Så fra å ikke ville se den, til å betale for å se den på IMAX, er vel en av de bedre usvingene jeg har gjort. Her snakker vi en god film. Joseph Kosinski klarer å hedre Tony Scott sin ikoniske film, samtidig som han også lager en film som står helt fint på egne bein.

Christopher McQuarrie er også med på manussiden, noe jeg som tror har vært en viktig faktor for at denne filmen fungerer så bra som den gjør.

God casting med Miles Teller og Glen Powell som tar over "duellen" Iceman og Maverick har i originalen, mens Tom Cruise fortsatt er Tom Cruise. Og Jennifer Conelly da. 51 år, wow. Kudos til Paul Bettany for å ha kapret henne

Anbefales virkelig. Og spesielt på kino. Dette er en ordentlig god kinofilm.

[Frank.N.Steen]

Last of the Dogmen (1995) av Tab Murphy

En tidligere dusørjeger (Tom Berenger), blir på ny hyret inn, i det 3 etterlyste fanger har satt på rømmen, langt uti ødemarka, og sammen med en ekspert innen amerikansk indiansk historie (Barbara Hershey), ender duoen opp med å finne noe langt mer interessant enn ei gruppe med desperate rømlinger, for plutselig står de ansikt til ansikt med gjenlevningene av et mystisk folk, der har overlevd i det ukjente, gjennom flere livsaldre.

En tidvis godt utført spennings-thriller, der byr på gode roller fra Tom Berenger, Barbara Hershey og Kurtwood Smith, samt mye nydelig og flott natur.
Dessverre en film som faller litt for mye i fella av å gjøre indianerne om til noen overmagiske skapninger, litt for mye og det, samt et klissete oppkok av overemosjonell "nå skal du føle, enten vil eller ei" type såpe-opera stemningsmusikk, som dessverre får gå igjen, litt vel mye.

Likevel, Berenger er i form, men oppunder 2 timer blir dessverre altfor langt tid, og kunne fint ha vært nedjustert med minst en 15-20 minutter, eller mer.

6/10

[Glycinello]

Scarface. 8/10

Er og blir en kul film.

[Frank.N.Steen]

Scarface. 8/10

Er og blir en kul film.

Originalen eller 80-talls utgaven? Må selv se å få gitt 1983 versjonen en ny runde, men ble meget positivt overraska over hvor gjennomført god og spennende 30-talls filmen virkelig var, og der dialog, karakterer og stemning var fullt på høyde med de beste gangsterfilmene en har vært borti. Klart, 80-talls versjonen har jo Pacino, Moroder og en god del ekstra, så burde jo være utmerket film på sene sommerkvelder.

[Frank.N.Steen]

Python (2000) av Richard Clabaugh

"Somehow, I thought it would be bigger."

I det ei kløne åpner (på kapteinens ordre) en svær kasse med noe stort og farlig, langt oppi lufta, blir det opptakten til et vaskeekte mareritt for de uheldige beboerne ved Sleepy New Haven, der får seg en real nasty overraskelse, i det en gigantisk monsterslange, starter en privat krig mot alle som kommer i dens vei.

En av sikkert utallige slange, krokodille, alligator, Komodo osv monster-skrekk filmer der ble til i kjølvannet av suksessen til Anaconda (1997), og her er vel også Sy-Fy Channel i bakgrunnen, i kjent stil med et knippe velkjente 80-talls navn/fjes, litt tits and ass og latterlige spesialeffekter, og vips så har man oppunder 1 time og 40 minutter med b-film moro.

Navn som Robert Englund, Casper van Dien, William Zabka, Wil Wheaton (med lilla hår), Dana Barron, Jenny McCarthy og Ed Lauter i et veldig kort innhopp. Blunker du, så er han borte vekk, og hadde vært interessant å fått vite hva han fikk ut av en såpass gjennomført bortkasta rolle, men godt mulig lønna var god for 5-10 sekunder, til og fra.

Van Dien og Englund virka som en duo der gikk godt i hop, så jo en annen latterlig b-film med de to, også der hadde Englund en tropisk hatt på hue, store deler av tiden.

Tross såpass mange likandes og noenlunde kjente folk (hvert fall om en er glad 80 og 90-talls b-film), så er dessverre hovedrollen gått til en rimelig kjip og lite likandes fyr, der tar opp altfor mye tid.
Kjøpte ikke den "uavgjort" fighten mellom han og Zabka, nesten synd Ralph Macchio ikke hadde landa hovedrollen i stedet, kunne vært moro.

Til b-film med monsterslanger og en haug av klisjeer, funka det overraskende greit, størsteparten av tiden. Dessverre faller det litt i gjennom siste akt, hvor de gjenværende 10-15 minuttene, føles mer ut som en halvtime, og det gikk meget sakte av sted.

Slikt kan ikke ignoreres, og blir så med en:

4,5/10