>=== (-8 Elektronikk Tråden 8-) ===<

[Hetfield]

Litt svensk deep house fra tidlig 2000-tallet:

[Bantor]

Noen som husker KLF. Hørte ikke på deres tidligste utgivelser. Men 3 AM Eternal og Last Train To Trancecentral fikk jeg med meg i sin tid.

[B.E.]

Noen som husker KLF. Hørte ikke på deres tidligste utgivelser. Men 3 AM Eternal og Last Train To Trancecentral fikk jeg med meg i sin tid.

Husker KLF. Ble ofte spilt diverse steder.

[Bantor]

Popcorn er nevnt. Kraftwerk er nevnt. Kan ikke ha en tråd om elektronisk musikk uten å nevne Giorgio Moroder. Her er Daft Punks hyllest til vedkommende:



Men det får meg til å tenke på sjangere som Italo- Disko, Høyenergi- Disko og Elektrofunk.

[fargeblind]

Jeg hørte denne på øret på dagens sykkeltur.
Røyksopp, våre egne, norske elektronika-jesuser

[fargeblind]

Litt mer gammel norsk elektronika.
Rune Lindbæk hører hjemme her.
Denne ble faktisk mye spilt i radio for en del år siden :

[fargeblind]

Må også plassere Jan Bang i denne tråden. Verd å utforske.
Pop Killer er nok det mest kjente albumet, gi hele albumet en sjanse

[B.E.]

Popcorn er nevnt. Kraftwerk er nevnt. Kan ikke ha en tråd om elektronisk musikk uten å nevne Giorgio Moroder. Her er Daft Punks hyllest til vedkommende:

► Show Spoiler

Men det får meg til å tenke på sjangere som Italo- Disko, Høyenergi- Disko og Elektrofunk.

Italienske Giorgio Moroder: "Father of Disco".

[B.E.]

Litt svensk deep house fra tidlig 2000-tallet:

► Show Spoiler

Tja, hvor mange % elektronikk?

Sax & Flute by CMC
Guitar by Adam Atterby
Congas & Bongos by Jean-Louis Huhta

[B.E.]

Litt fra 1997:

[Hetfield]

MOS hadde mange bra samle-album igjennom 90 og 2000-tallet.

Fint gjensyn.

[B.E.]

Kjent låt fra 1989.

[B.E.]

Aphex Twin er ganske kjent helt siden den første plata i 1992: Selected Ambient Works 85–92.

[Bantor]

@B.E.

Så Aphex Twin live på Quartfestivalen en gang på midten av 1990 tallet. Samme dag som Daft Punk.

[B.E.]

@B.E.

Så Aphex Twin live på Quartfestivalen en gang på midten av 1990 tallet. Samme dag som Daft Punk.

Det må ha vært i 1997. Husker faktisk festivalen uten at jeg var der. Mange kjente artister på denne posteren:

► Show Spoiler

[B.E.]

Litt Acid House fra 1986



Og en fra 1987

[B.E.]

Litt nyere 2003 Acid House fra platearkivet.

Kit Clayton med Humbaba:

[Bantor]

@B.E. Quartfestivalen, du må nesten lese boka om Quartfestivalen for å se hvilke artister som faktisk har spilt der. Det var ikke alltid artistene på plakaten dukket opp.

[B.E.]

@B.E. Quartfestivalen, du må nesten lese boka om Quartfestivalen for å se hvilke artister som faktisk har spilt der. Det var ikke alltid artistene på plakaten dukket opp.

Det har du nok rett i. Men det var iallfall 1997 både Aphex Twin og Daft Punk skulle spille begge etter programmet. Tviler uansett på det var tidligere da første studioalbumet til Daft Punk kom ut i 1997.

[Bantor]

Fransk house fra 1990 tallet:

[Frank.N.Steen]

Litt funky elektronisk synth-pop musikk.

► Show Spoiler

Har så vidt fått "skumma" meg litt gjennom denne flotte tråden, men ikke bidratt slik man gjerne skulle ønske at en kunne fått gjort. Men vil prøve å gjøre så, litt oftere fremover.
Ei annen lignende tråd, da kanskje ikke med et helelektronisk fokus, men der var vel innom synthpop og new wave tråden fra gamle VGD, som var en fin måte å enten oppdage, eller gjenoppdage mye fin musikk på.

SSQ var et av disse herlige "uhellene" som en først støtte på via ulike og kanskje ikke altfor "imponerende" rølpete teen-sex 80-talls komedier, ala Hardbodies (1984) og Cavegirl (1985), spesielt sistnevnte, der hadde vel 2-3 SSQ bidrag, og der den fengende Synthicide samt mer avslappende og stemningsfulle Anonymous, ble raskt store favoritter. Til min skuffelse fant en kjapt ut, at skiva de var hentet fra (Playback) ikke er å få tak i, via ei offisiell CD utgave, men tror den har ved flere anledninger, blitt utgitt i uoffisielle CD versjoner, med ørten bonus spor. Og tenker at denne vil jeg før eller siden, gjerne ha i fysisk format.

Stacey Q og bandet, var jo også med på den tøffe zombie-komedien Return of the Living Dead (1985), og nei, et slikt band som muligens var ei stor hit unna å slå an, men likevel utga mye fengende og melodiøs synthpop og der ble flittig brukt i filmverden.

Men ja, favoritten er og forblir Anonymous, fra nevnte Cavegirl:

[Frank.N.Steen]

Alltid vært glad i tidligere Ultravox eraen, der virket å være ei blanding av Roxy Music/Brian Eno/Bowie og Kraftwerk/Krautrock, men som tross 2 tidlige album, ikke helt hadde funnet seg til "rette", men hvor man kunne jo tyde hvilken retning de ønsket å gå, med ulike hint på nevnte utgivelser, men ikke før 1978 og Systems of Romance, at de for alvor satte i gang med et mer synthpop dominerende lydbilde, men ja, også de manglet vel den store gjennombrudds hiten, til at de kunne nå ut til de større massene.

Likevel, 3 solide album, veldig mye variasjon og hvor Ha!-Ha!-Ha! (1977) er nok det en holder som bandets (både tidlig og senere utgave) aller sterkeste stund, selv om det er et mer punk rock lignende produkt, fullt av sinne, frustrasjon men også noen utrolig vakre stunder, der skivas aller siste spor i Hiroshima Mon Amour, antageligvis var den som ble "linken" til det som skulle komme på oppfølgeren, men føler at de aldri helt maktet å lage ei så gjennomført og jamn skive, der en foretrekker langt mer, enn Vienna (1980) og Midge Ure eraen.

Heldigvis lagde jo John Foxx mye spennende og flott musikk på egenhånd, tross heller lite eller ingen stor kommersiell suksess.
Men debuten Metamatic (1980) er nok hans mest helstøpte, hvert fall av de man eier og har, da med en solid dose kald, minimalistisk og kanskje litt "fraværende" med tanke på melodier, men er man glad i Kraftwerk og tidlig Gary Numan, så er den jo et must. Synes fortsatt Metamatic står igjen som en av de bedre fra sen 70-talls/tidlig 80-talls britisk synthpop perioden, men han gikk jo kjapt over til et varmere og mer "romantisk" sound, på oppfølgeren, The Garden (1981), som i grunn føles kanskje mer ut som ei fortsettelse fra Systems of Romance, enn forgjengeren hans.

Uansett, det kalde og mekaniske preget fra Ultravox tiden, ble vel aldri noe de maktet å toppe, etter den fantastiske Dislocation:

[Frank.N.Steen]

Fransk house fra 1990 tallet:

► Show Spoiler

Dette var Daft Punk in "disguise" eller blander man dem med noe andre? Husker hvert fall veldig godt Music Sounds Better With You, fra tampen av 1998, og Absolute Music 25, som man fikk til bursdag, og hvor spesielt Stardust bidraget var ei utmerket oppladning til en meget hyggelig kveld. Først bursdagsfeiring, så mye senere ble det en av mine først hjemmefester (hos ei jente i klassen), og fikk danse rolig/tett dans, med ei jente i klassen over meg, som attpåtil lag begge hendene min godt plasser på stumpen hennes. Skulle være litt "gentleman" og la dem litt høyere opp, men ja, tydelig at denne dama var litt mer erfaren og frempå. Uansett, høydepunktet var jo at jenta man var forelsket i, ankom senere, og vel, fikk ingen roligdans med henne, men bare at hun var der, gjorde kvelden så mye viktigere og minnerik, samt at det er nettopp den type hendelser man øyeblikkelig forbinder, når Music Sounds Better With You, ankommer øregangene.

Ellers var det jo en meget fin dance-trance låt, som også fant sted på nevnte Absolute Music samler, og ble ikke først klar over at det dreide seg om en coverversjon, før mye senere. Men får nærmest gåsehud når en hører igjen både originalen og remaken, der Ayla fikk en større hit med Liebe (1998) også da via ulike remixer fra dance og trance aktører som ATB, men er nok 1992 utgaven med Cosmic Baby og Liebe, som kanskje er den beste av de mange:

[Frank.N.Steen]

Jeg syns Yello også passer i denne tråden. Ganske populære for noen år siden. Alle husker vel denne hitlåta, for eksempel?

► Show Spoiler

Husker at det var litt pop å sette på Yello når man skulle vise frem hvor bra lyd det var i stereoanlegget.

Hvert fall et band som ble grundig og trutt brukt i kjente filmer på 80 og tidlig 90-tallet, spesielt John Hughes sine utgivelser.
Holder nok (av de man eier og har hørt) Stella (1985), som favoritt. En blanding av forførende, varm, melodiøs og tidvis eksperimentell plate, der byr på så mye mer enn kun singlene Oh Yeah, Desire og Vicious Games.
Vet jeg burde få sjekket ut litt tidligere saker, for virker som de har mye bra ved seg, eller så sier mange av fansen deres det.
Yello og låter som Desire, var jo utmerket i hop med tv-serien Miami Vice, og de bidro også der ved flere anledninger. Men favoritten fra nevnte album, er og forblir disse to:

Angel No

Sometimes (Dr Hirsch)

[B.E.]

Litt funky elektronisk synth-pop musikk.

► Show Spoiler

Har så vidt fått "skumma" meg litt gjennom denne flotte tråden, men ikke bidratt slik man gjerne skulle ønske at en kunne fått gjort. Men vil prøve å gjøre så, litt oftere fremover.
Ei annen lignende tråd, da kanskje ikke med et helelektronisk fokus, men der var vel innom synthpop og new wave tråden fra gamle VGD, som var en fin måte å enten oppdage, eller gjenoppdage mye fin musikk på.

SSQ var et av disse herlige "uhellene" som en først støtte på via ulike og kanskje ikke altfor "imponerende" rølpete teen-sex 80-talls komedier, ala Hardbodies (1984) og Cavegirl (1985), spesielt sistnevnte, der hadde vel 2-3 SSQ bidrag, og der den fengende Synthicide samt mer avslappende og stemningsfulle Anonymous, ble raskt store favoritter. Til min skuffelse fant en kjapt ut, at skiva de var hentet fra (Playback) ikke er å få tak i, via ei offisiell CD utgave, men tror den har ved flere anledninger, blitt utgitt i uoffisielle CD versjoner, med ørten bonus spor. Og tenker at denne vil jeg før eller siden, gjerne ha i fysisk format.

Stacey Q og bandet, var jo også med på den tøffe zombie-komedien Return of the Living Dead (1985), og nei, et slikt band som muligens var ei stor hit unna å slå an, men likevel utga mye fengende og melodiøs synthpop og der ble flittig brukt i filmverden.

Men ja, favoritten er og forblir Anonymous, fra nevnte Cavegirl:

► Show Spoiler

Tror Playback var det eneste albumet av SSQ fra den tiden. LP'en fra 1983 har åtte låter. Så kom vel noen singler etter dette.

Så gikk Stacey solo noen år etter.
For eksempel Hard Machine fra 1988:



Men i 2020 kom SSQ med nytt album, nummer to med navn: Jet Town Je t’aime.

[B.E.]

SSQ 2020

[Frank.N.Steen]

Så gikk Stacey solo noen år etter.
For eksempel Hard Machine fra 1988:

► Show Spoiler

Men i 2020 kom SSQ med nytt album, nummer to med navn: Jet Town Je t’aime.

Good Girl fra 88, var faktisk ganske så fengende. Mulig det er lettere å søke opp hennes senere utgivelser i CD formatet, enn SSQ.

Overgangen til 2020 lå vel litt i kortet at det ble en "brutal" overgang (hvert fall for min del), fra 80-tallet til tja, mulig litt 70-talls retro disco-funk, men vokaldelen bød meg nok mer i mot enn musikken.

[Frank.N.Steen]

Et annet 80-talls band eller gruppe, som ofte gikk igjen i film og tv, særlig via Michael Manns produksjoner, var jo The Reds. Synes passet godt i stemning og stil, litt små flashy og elegant i det ene øyeblikket, før det så i neste, ville bikke rett ut i noe mørkt og urovekkende.

Mann var vel også selv medvirkende i å plukke ut artister og låter til filmene sine, hvert fall tidlig ut, og en oppdaget mye god og spennende musikk på den måten, da fremfor å kun få igjen de samme hitene og kjente navna, i konstant Hollywood jukebox gjenbruk. Og på den måten ble det litt mer "nært" og personlig.

Band of the Hand (1984), Manhunter (1986) og tv-serien Miami Vice nøt jo godt av nevnte artist, og skulle gjerne hørt mer av dem ved senere anledning.

The Signal (1981)

Waiting For You (1984)

Leed's House (1986)

[Frank.N.Steen]

Når man først er inne på Michael Mann og 80-talls film/tv musikk, så kan en vel si han/serien (Miami Vice) nøt godt av en såpass talentfull og arbeidsom fyr som det Jan Hammer var, og husker ei bakom serien dokumentar, ikke lange snutten, men hvor det kom frem at han lagde jo opptil 30-40 minutter med musikk hver uke, hvert fall tidlig ut.
Mange forbinder vel showet kanskje mer med svære gjesteartister/band som både dukket opp etter hvert som egne karakterer (Phil Collins, Miles Davis, James Brown, Frank Zappa og en hel drøss med andre kjentfolk), men for min (og sikkert mange andre), så er lyden av Miami Vice anno 1984-1987 (tror Tim Truman overtok på slutten av tiåret) definitivt Jan Hammers unike og melodiøse score:

Ufattelig mye tøff, fengende og stemningsfulle bidrag, flere sikkert stadig uutgitt og vanskelig å få tak i en full versjon, men heldigvis så er det alltids noe "nytt" og tidligere uhørt, der plutselig dukker opp på Youtube.

Evan

New York Theme
Candy
One Way Out
Payback
Rain
Marina
Gina
Theresa

Ikke vanskelig å se for seg tvilsomme 80-talls dop deal gone wrong på nattetid, til desperat flukt i raske båter/biler, så rett over i utagerende festing på luksusyachter eller fargerike nattklubber, til bare å nyte avslappende takter utpå havet, med Miami bys neonopplyste skyline og solnedgang som flott bakgrunn for alt, og er man kanskje heldig, ha ei vakker dame å nyte alt sammen med. Vel, bedre det enn en sint Alligator ved navn Elvis (Crocketts lille "søte" kjæledyr på yachten hans).

[fargeblind]

Jeg syns Yello også passer i denne tråden. Ganske populære for noen år siden. Alle husker vel denne hitlåta, for eksempel?

► Show Spoiler

Husker at det var litt pop å sette på Yello når man skulle vise frem hvor bra lyd det var i stereoanlegget.

Hvert fall et band som ble grundig og trutt brukt i kjente filmer på 80 og tidlig 90-tallet, spesielt John Hughes sine utgivelser.
Holder nok (av de man eier og har hørt) Stella (1985), som favoritt. En blanding av forførende, varm, melodiøs og tidvis eksperimentell plate, der byr på så mye mer enn kun singlene Oh Yeah, Desire og Vicious Games.
Vet jeg burde få sjekket ut litt tidligere saker, for virker som de har mye bra ved seg, eller så sier mange av fansen deres det.
Yello og låter som Desire, var jo utmerket i hop med tv-serien Miami Vice, og de bidro også der ved flere anledninger. Men favoritten fra nevnte album, er og forblir disse to:

Angel No

Sometimes (Dr Hirsch)

Ja.
Den som ønsker overdose av Yello kan jo saktens sette på en "Yello Megamix" som det finnes forskjellige varianter av.
Det er flere slike.........