Здравствуй - Konversasjonstråd russisk (veldig basic)

Svar
Folk_flesk

Re: Здравствуй - Konversasjonstråd russisk (veldig basic)

Legg inn av Folk_flesk »

Jolla skrev: søn jun 12, 2022 8:48 pm Jeg synes i hvert fall at Karatel skriver for godt - og med et for fargerikt språk - til at det kan være et oversetningsprogram.
Nå har Google translate blitt ganske bra, utifra de gangene jeg har testet det i det siste på oversettelser. Men det blir avslørt noen ganger på misforståelse av kontekst. Der er det nok fortsatt et skille mellom mennesket og maskinen. Så oversettere er ikke nødvendigvis en utdøende rase.

Brukeravatar
kytec
Innlegg: 7953

Legg inn av kytec »

Job tvodje moi. Det eneste jeg kan i tillegg til nje panmjamaio.

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

kytec skrev: søn jun 12, 2022 9:01 pm Job tvodje moi. Det eneste jeg kan i tillegg til nje panmjamaio.
Forståelig, men ikke helt korrekt.

Еб твою мать. ( Job tvoju matj)- Har knullet din mor.

Hvem som har gjort det, fremgår ikke, men ut fra gamle dokumenter og andre slaviske språk er det en teori om at synderen er en hund. På hviterussisk kan man si ебаў его пес (en hund har knullet ham) og på polsk kan man si jebał cię pies (en hund har knullet deg). Da er det meget mulig, eller sannsynlig, at subjektet er en hund også på russisk.

Я не понимаю ( ja nje ponimaju)- Jeg forstår ikke.

Unnskyld det noe ufine språk, men fra et rent språklig synspunkt finnes det ikke noe slikt som ufine og grove ord. Banning hører med til all språkopplæring.

Brukeravatar
kytec
Innlegg: 7953

Legg inn av kytec »

Karatel skrev: søn jun 12, 2022 9:41 pm
kytec skrev: søn jun 12, 2022 9:01 pm Job tvodje moi. Det eneste jeg kan i tillegg til nje panmjamaio.
Forståelig, men ikke helt korrekt.
Er klar over det 8-)

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

Shine skrev: søn jun 12, 2022 3:58 pm Et spørsmål på basic nivå til Karatel eller andre når det gjelder uttale av O. Uttales Å når stavelsen er trykksterk, og A når det ikke er trykk på stavelsen. Jeg bommer alltid på trykket og dermed vokalen når jeg skal lese et ord på russisk. Finnes det regler for dette?
I trykksterk stavelse uttales O som Å. I første stavelse foran den trykksterke stavelsen uttales O nærmest som A. Moskvá uttales Maskvá.

I alle andre stavelser trykksvake stavelser uttales O nærmest som den uklare e-lyden i "skrive."

Da det er få faste regler for hvor i ordet trykket skal ligge, er det vanskelig å gi regler. Dessuten kan trykket flyttet seg i det forskjellige bøyningsformene.

F. eks. Голова (hode) har trykket på siste stavelse i nominativ entall, i nominativ flertall og akkusativ entall flytter trykket seg til første stavelse.

Голова ( gelavA)
Головы (gÅlevy)
Голову (gålevu)

I genitiv flertall flytter trykket seg igjen Голов (galÅf)

Slik er det i mange ord og det er vanskelig å sette opp regler. Men jeg kan prøve.

Hannkjønnsord som i nominativ entall slutter på trykksterk -ак, -як, -ик, -ук, -юк, -ар, -арь flytter ofte, men ikke alltid, trykker over på endelsen i alle bøyde former.

Ord som i nominativ ender på -ина, -ота har ofte, men slett ikke alltid trykket på siste stavelse - inA, -otA.

Ord som er avledet av adjektiver og ender på -ость ,- есть har aldri trykket på denne stavelsen.

Hvor trykket skal ligge er noe som må læres for hvert enkelt ord.

Vind
Innlegg: 376

Legg inn av Vind »

Karatel skrev: søn jun 12, 2022 4:39 pm
Vind skrev: søn jun 12, 2022 4:34 pm Fred til verden!
Миру - мир!
:D
Lenge siden sist vi så ditt blide åsyn. Godt å se deg igjen.
Jeg er glad for å se deg igjen også.

Durek

Legg inn av Durek »

Karatel skrev: søn jun 12, 2022 2:52 pm
mikemodano skrev: lør jun 11, 2022 7:49 am
Durek skrev: lør jun 11, 2022 12:32 am Hvorfor er Slovenia et klart unntak? De jeg kjenner fra ex-jugoslavia beskriver slovensk som dansk/svensk ift norsk og serbokroatisk.
Her er det åpenbart jeg som ikke har sondert terrenget godt nok, så beklager min uvitenhet. Jeg opererte med en forestilling om at Slovenia avvek fra det resterende forhenværende Jugoslavia vel så mye i språk som i kultur. Nå burde jeg naturligvis vite bedre enn å kun forholde meg til én kildegruppe, men serbere jeg har vært i samtale om Slovenia med har alltid påpekt hvordan 'snobberiet' der til lands har ført dem langt nærmere Italia, eksempelvis, enn sine gamle unionsfeller. Uten å sjekke nærmere, noe av en kardinalsynd, har jeg videre innbilt meg at slovensk språklig har vært såpass fjernt fra resten av 'feltet' der nede at de har hatt lite til felles. Det har jeg nok i hovedsak basert på at slovenske navn jo skiller seg klart fra hva de øvrige eks-jugoslaviastatene har av navnestandarder. Slik sett høres det litt underlig ut at slovensk skal være såpass nært beslektet for eksempel serbisk og kroatisk, men det er uansett fint å bli korrigert når man sitter på gale (og tynt empiribelagte) oppfatninger.
Du har rett i at slovensk språk avviker sterkt fra de andre språkene i det tidligere Jugoslavia, slovensk er dessuten splittet i flere dialekter som kan være innbyrdes vanskelige å forstå.

Hvis vi sammenligner standard slovensk med standard čto-serbokrotisk, er den slaviske vokalen ѣ alltid blitt til e i slovensk, mens ѣ i serbokroatisk er blitt til e i øst, til je eller ije, avhengig av lengde og tonem, i den sentrale delen av landet og til i langs kysten av Adriaterhavet og på øyene.

Dette kalles ekavisk, jekavisk og ikavisk.

vreme-vrijeme-vrime. čovek-čovjek-čovik. leto-ljeto-lito. zvezda-zvijezda- zvizda

Serbia bruker ekavisk, Kroatia, Bosnia og Montenegro bruker jekavisk, mens ikavisk ikke har noen offisiell status. Men i slovensk er ѣ alltid e.

Slovensk har noe så spesielt som totall, dualis, det vil si egne former for to ting eller begreper. Slovensk og sorbisk er de eneste slaviske språkene som har bevart totall som en egen form forskjellig fra entall og flertall.

Mož ima- en mann har. Moža imata- to menn har. Možje imajo- flere enn to menn har. Og slik med alle substantiver, adjektiver, pronomener og verb.

Jaz imam-jeg har. Midva imava- vi to har. Mi imamo- vi, flere enn to, har.

I flertall av substantiver, adjektiver og pronomener har slovensk bevart de forskjellige kasusformenene, mens dativ. instrumentalis og lokativ i serbokroatisk alle har én og samme endelse- ima/-ama som egentlig er en gammel totallsendelse.

Slovensk har bevart de gamle endelsene i genitiv flertall mye bedre enn serbokroatisk der genitiv flertall ofte ender på en lang a, slik at det bare er lengden på vokalen og ordets tonem som skiller mellom genitiv entall og genitiv flertall, og mellom nominativ entall og genitiv flertall.

Den gamle instrumentalisendelsen -i er bevart i substantiver av hannkjønn og intetkjønn i slovensk.

I serbokroatisk har også hunnkjønnsord fått endelsen -om/ em i instrumentalis. Ruka-rukom. mens slovensk har roka-roko.

Serbokroatisk, men ikke slovensk, har bevart 2. palatalisering av de velare klusilene g-k -kh.

Serbokroatisk. Nominativ: Ruka. Dativ og lokativ: Ruci. Slovensk: Roka- Roki.

Så slovensk er nokså forskjellige fra serbokroatisk
Det ser ut som du har betraktelig bedre peiling på emnet enn både mikemodano og meg... :mrgreen:

Jeg prøver å lære meg serbokroatisk for tiden, skal vi starte en ny tråd om emnet for å ikke avspore denne tråden altfor mye?

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

Durek skrev: fre jul 08, 2022 10:08 pm
Karatel skrev: søn jun 12, 2022 2:52 pm
mikemodano skrev: lør jun 11, 2022 7:49 am

Her er det åpenbart jeg som ikke har sondert terrenget godt nok, så beklager min uvitenhet. Jeg opererte med en forestilling om at Slovenia avvek fra det resterende forhenværende Jugoslavia vel så mye i språk som i kultur. Nå burde jeg naturligvis vite bedre enn å kun forholde meg til én kildegruppe, men serbere jeg har vært i samtale om Slovenia med har alltid påpekt hvordan 'snobberiet' der til lands har ført dem langt nærmere Italia, eksempelvis, enn sine gamle unionsfeller. Uten å sjekke nærmere, noe av en kardinalsynd, har jeg videre innbilt meg at slovensk språklig har vært såpass fjernt fra resten av 'feltet' der nede at de har hatt lite til felles. Det har jeg nok i hovedsak basert på at slovenske navn jo skiller seg klart fra hva de øvrige eks-jugoslaviastatene har av navnestandarder. Slik sett høres det litt underlig ut at slovensk skal være såpass nært beslektet for eksempel serbisk og kroatisk, men det er uansett fint å bli korrigert når man sitter på gale (og tynt empiribelagte) oppfatninger.
Du har rett i at slovensk språk avviker sterkt fra de andre språkene i det tidligere Jugoslavia, slovensk er dessuten splittet i flere dialekter som kan være innbyrdes vanskelige å forstå.

Hvis vi sammenligner standard slovensk med standard čto-serbokrotisk, er den slaviske vokalen ѣ alltid blitt til e i slovensk, mens ѣ i serbokroatisk er blitt til e i øst, til je eller ije, avhengig av lengde og tonem, i den sentrale delen av landet og til i langs kysten av Adriaterhavet og på øyene.

Dette kalles ekavisk, jekavisk og ikavisk.

vreme-vrijeme-vrime. čovek-čovjek-čovik. leto-ljeto-lito. zvezda-zvijezda- zvizda

Serbia bruker ekavisk, Kroatia, Bosnia og Montenegro bruker jekavisk, mens ikavisk ikke har noen offisiell status. Men i slovensk er ѣ alltid e.

Slovensk har noe så spesielt som totall, dualis, det vil si egne former for to ting eller begreper. Slovensk og sorbisk er de eneste slaviske språkene som har bevart totall som en egen form forskjellig fra entall og flertall.

Mož ima- en mann har. Moža imata- to menn har. Možje imajo- flere enn to menn har. Og slik med alle substantiver, adjektiver, pronomener og verb.

Jaz imam-jeg har. Midva imava- vi to har. Mi imamo- vi, flere enn to, har.

I flertall av substantiver, adjektiver og pronomener har slovensk bevart de forskjellige kasusformenene, mens dativ. instrumentalis og lokativ i serbokroatisk alle har én og samme endelse- ima/-ama som egentlig er en gammel totallsendelse.

Slovensk har bevart de gamle endelsene i genitiv flertall mye bedre enn serbokroatisk der genitiv flertall ofte ender på en lang a, slik at det bare er lengden på vokalen og ordets tonem som skiller mellom genitiv entall og genitiv flertall, og mellom nominativ entall og genitiv flertall.

Den gamle instrumentalisendelsen -i er bevart i substantiver av hannkjønn og intetkjønn i slovensk.

I serbokroatisk har også hunnkjønnsord fått endelsen -om/ em i instrumentalis. Ruka-rukom. mens slovensk har roka-roko.

Serbokroatisk, men ikke slovensk, har bevart 2. palatalisering av de velare klusilene g-k -kh.

Serbokroatisk. Nominativ: Ruka. Dativ og lokativ: Ruci. Slovensk: Roka- Roki.

Så slovensk er nokså forskjellige fra serbokroatisk
Det ser ut som du har betraktelig bedre peiling på emnet enn både mikemodano og meg... :mrgreen:

Jeg prøver å lære meg serbokroatisk for tiden, skal vi starte en ny tråd om emnet for å ikke avspore denne tråden altfor mye?
Det kunne bli en interessant tråd, men jeg har nok ingen kompetanse i praktisk bruk av serbokratisk. Det jeg har skrevet om serbokroatisk, er slavisk språkvitenskap, jeg har skrevet om fonetikk og morfologi, om hvordan de slaviske språkene har utviklet seg og om hvordan de henger sammen og om forkjellene mellom dem.

Dete er noe jeg mener jeg kan og vet ganske bra, men det er ikke det samme som at jeg kan bruke disse språkene i praksis. Jeg kan russisk ganske bra, når jeg leser noe på de andre slaviske språkene, forstår jeg hva det handler om, selv om jeg ikke forstår hele sammenhengen.

At jeg vet hvordan den gammelslaviske vokalen ѣ har utviklet seg i de ulike slaviske språkene, har liten og ingen betydning for det å lære seg disse språkene. Jeg vet en del om fonetikken og morfologien i serbokroatisk, men praktisk bruk av språket kan jeg ikke.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Tråden virker å ligge i respirator for tiden, og så får en bare håpe at ikke legene finner det for godt å kople fra maskinen. På tide å vekke den til live igjen, kanskje?

Ikke at jeg har mye av nytte å komme med, i hvert fall ikke akkurat nå. Jeg driver imidlertid og flørter litt lett med ukrainsk språk på et absolutt nybegynnernivå, og havnet for en liten stund tilbake i stuss over enkelte som virket å mene at ukrainsk visstnok skulle ligge både polsk og tsjekkisk nærmere enn det ligger russisk. Ok, så snakker vi uansett om medlemmer innenfor den slaviske språkgruppa, og alle disse er på sett og vis beslektede, men likevel hersker det ikke tvil om at noen ligger nærmere hverandre enn andre. Jeg har alltid innbilt meg at ukrainsk først og fremst står russisk språklig nært (selv om ukrainerne, både i dag og historisk, vil ha visse problemer med å være bekvemme med en slik tilnærming), og etter noen ukers lett innføring har jeg ikke endret synspunkt. Det er plenty med paralleller å finne, både når det gjelder hvilke ord som benyttes og det rent grammatikalske, selv om det nivået jeg foreløpig befinner meg på bedriver svært få grammatiske krumspring.

Det finnes helt sikkert deltakere i denne tråden som er langt mer bevandret enn meg hva gjelder ukrainsk, og som vil ha grundigere belegg for sine påstander: Hvor ser du ukrainsk i en kontekst av språkets nærmeste slektninger?

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

mikemodano skrev: man des 19, 2022 12:39 pm Tråden virker å ligge i respirator for tiden, og så får en bare håpe at ikke legene finner det for godt å kople fra maskinen. På tide å vekke den til live igjen, kanskje?

Ikke at jeg har mye av nytte å komme med, i hvert fall ikke akkurat nå. Jeg driver imidlertid og flørter litt lett med ukrainsk språk på et absolutt nybegynnernivå, og havnet for en liten stund tilbake i stuss over enkelte som virket å mene at ukrainsk visstnok skulle ligge både polsk og tsjekkisk nærmere enn det ligger russisk. Ok, så snakker vi uansett om medlemmer innenfor den slaviske språkgruppa, og alle disse er på sett og vis beslektede, men likevel hersker det ikke tvil om at noen ligger nærmere hverandre enn andre. Jeg har alltid innbilt meg at ukrainsk først og fremst står russisk språklig nært (selv om ukrainerne, både i dag og historisk, vil ha visse problemer med å være bekvemme med en slik tilnærming), og etter noen ukers lett innføring har jeg ikke endret synspunkt. Det er plenty med paralleller å finne, både når det gjelder hvilke ord som benyttes og det rent grammatikalske, selv om det nivået jeg foreløpig befinner meg på bedriver svært få grammatiske krumspring.

Det finnes helt sikkert deltakere i denne tråden som er langt mer bevandret enn meg hva gjelder ukrainsk, og som vil ha grundigere belegg for sine påstander: Hvor ser du ukrainsk i en kontekst av språkets nærmeste slektninger?
TS ser ut til å ha forsvunnet fra tråden og ingen andre har tatt opp tråden før du nå kommer. Som du sikker vet fra før, deles de slaviske pråkene inn i tre grupper: vestslavisk, sørslavisk og østslavisk. Det som først og fremst skiller disse tre gruppene fra hverandre er fonologien, og det som skiller de østslaviske språkene fra de andre,er at østslavisk, dvs. russisk, hviterussisk og ukrainsk, har pleofoni der de sør-og vestslaviske språkene har likvidametatese. For å få åpen stavelse er likvidene l og r i østslavisk blitt stående ned en og samme vokal på hver side, men l og r i sø- og vestslavisk har fått vokalen etter seg.

Dette har du sikker hørt om før i russisk språkhistorie, men om du har glemt det, er ikke det rart. Dette er for de spesielt interesserte.

Det at ukrainsk har pleofoni, er alene nok til å plassere ukrainsk trygt ved siden av russisk og hviterussisk som et østslavisk språk.

Slavisk fonetikk og fonologi er et altfor stort tema til at det kan gjennomgås på et debattforum, det er noe som krever mange bøker og mange nettsider.

Men her er en kort artikkel om pleofoni og likvidametatese i slaviske språk.

https://en.wikipedia.org/wiki/Slavic_li ... _pleophony

Her om gammeløstslavisk som er opphavet til russisk, hviterussisk og ukrainsk.

https://en.wikipedia.org/wiki/Old_East_Slavic

Interessant er å se begynnelsen på Nestorkrøniken på gammeløstslavisk original og på moderne russisk, ukrainsk og hviterussisk.

Original Се повѣсти времѧньных лѣт ‧ ѿкꙋдꙋ єсть пошла рꙋскаꙗ земѧ ‧ кто въ києвѣ нача первѣє кнѧжит ‧ и ѿкꙋдꙋ рꙋскаꙗ землѧ стала єсть |~

Russian[21][22] Это повести прошлых лет, откуда пошла русскaя земля, кто в Киеве начал первым княжить, и откуда русская земля стала быть.

Ukrainian[23][24] Це повісті минулих літ, звідки пішла Руська земля, хто в Києві почав перший княжити, і звідки Руська земля стала бути.

Belarusian[25] Вось аповесці мінулых гадоў: адкуль пайшла руская зямля, хто ў Кіеве першым пачаў княжыць, і адкуль руская зямля паўстала.

English[26] These are the narratives of bygone years regarding the origin of the land of Rus', the first princes of Kiev, and from what source the land of Rus' had its beginning.

Alle verdens slaviskfilologer har helt til nå kalt dette språket gammelrussisk.

Се повѣсти времѧньных лѣт ‧ ѿкꙋдꙋ єсть пошла рꙋскаꙗ земѧ ‧ кто въ києвѣ нача первѣє кнѧжит ‧ и ѿкꙋдꙋ рꙋскаꙗ землѧ стала єсть |~

Nå tror jeg at ukrainerne ikke vil høre snakk om annet enn at dette er gammelukrainsk, noe som får russiske nasjonalister til å se rødt og kalle ukrainerne nasjonalister og ukronasjonalister. Her beskylder vel begge parter den andre for å stjele hverandres historie.

Hva vi andre skal kalle det, vet jeg ikke. Det beste og tryggeste er vel å kalle det gammeløstslavisk

Brukeravatar
Jolla
Innlegg: 3870

Legg inn av Jolla »

De er nå Rus´ alle sammen, om det så er Kyivs´ka Rus´, Novgorod Rus´ eller Muskovy Rus´.

Hva skjedde med Ruriks ætt?

Brukeravatar
kytec
Innlegg: 7953

Legg inn av kytec »

[
Dette innlegget er ikke rettet spes mot deg, men mer hva jeg synes om hele tråden.

Litt som å ha en tysk språk germanertråd i 1942.

Ser ut som jeg må sitere for å få smilefjes, men jeg ville egentlig ha spyfjes, men den finnes visst ikke.

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

Jolla skrev: man des 19, 2022 4:40 pm De er nå Rus´ alle sammen, om det så er Kyivs´ka Rus´, Novgorod Rus´ eller Muskovy Rus´.

Hva skjedde med Ruriks ætt?
Det spørs om de selv er enige i at de er Rus' alle sammen. Thorvald Stoltenberg, fredsmegler i Jugoslavia, skapte internasjonal oppstandelse, da han sa “de er jo serbere alle sammen”.

Om Rurik var en skandinavisk høvding, Hrørek, eller om han var en slavisk høvding, som russiske nasjonalister mener, eller om han er en oppdiktet person, vet vi ikke. Da vet vi heller ikke om han hadde noen ætt og etterkommere.

Men dette er hans påståtte ættetre. Om dette ættetreet har noe med virkeligheten å gjøre, er en sak for seg.

https://en.wikipedia.org/wiki/Family_tr ... n_monarchs fra

Dynastiet Romanov satt på tronen i Russland fra 1613 til 1917. Eller gjorde de det?

Katarina den store var ikke kjent for ekteskapelig trofasthet og likte andre menn langt bedre enn sin ektemann tsar Peter III som hun resolutt fikk avsatt og forvist.

Da er spørsmålet: hvem var far til Katarinas sønn og ettefølger Pavel? Hennes ektemann Peter eller hennes elsker Sergej Saltykov?

Hvis Sergej Saltykov var Pavels far, døde dynastiet Romanov ut med Peter III og de tsarene som kom etter ham, var ikke romanover.

Og dette var en avsporing fra temaet språk.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Karatel skrev: man des 19, 2022 4:24 pm Hva vi andre skal kalle det, vet jeg ikke. Det beste og tryggeste er vel å kalle det gammeløstslavisk
Det er jo en forholdsvis fyldig redegjørelse du bringer til torgs, så et ydmykt 'takk for at du tok deg tid' er på sin plass. Liten tvil om hvilken forumdeltaker som sitter på den tyngste kunnskapen når det gjelder (øst-)slavisk språkhistorie, og det er en fornøyelse å lese. Om det er repetisjon for min del er jeg usikker på; jeg vil i grunn tvile. Dette ligger nok dypere enn hva et skarve russisk mellomfag fra forrige årtusen tok for seg.

Nå er jeg dessverre ikke i stand til å finne igjen kilden, men utgangspunktet for mitt forrige innlegg var altså en påstand om at ukrainsk slett ikke ligger russisk (eller hviterussisk (belarusisk er vel etter hvert mer presist)) nærmest (...), men at enkelte andre språk i den slaviske gruppa faktisk hadde flere fellesnevnere med ukrainsk enn hva russisk/belarusisk har. Da var polsk nevnt, og i alle fall ett til, muligens tsjekkisk/slovakisk. Nå vil det ut fra geografi ikke være spesielt overraskende at man kan gjenfinne flere så å si identiske ord fra polsk til ukrainsk, men derfra til å hevde at likhetene generelt mellom de to språkene er større enn fra ukrainsk til språkets to østslaviske søsken virker betydelig overdrevet og uten substans.

LeSorcier

Legg inn av LeSorcier »

kytec skrev: man des 19, 2022 10:35 pm [
Ser ut som jeg må sitere for å få smilefjes, men jeg ville egentlig ha spyfjes, men den finnes visst ikke.
Test:

🤢🤮

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

mikemodano skrev: tir des 20, 2022 10:28 am
Karatel skrev: man des 19, 2022 4:24 pm Hva vi andre skal kalle det, vet jeg ikke. Det beste og tryggeste er vel å kalle det gammeløstslavisk
Det er jo en forholdsvis fyldig redegjørelse du bringer til torgs, så et ydmykt 'takk for at du tok deg tid' er på sin plass. Liten tvil om hvilken forumdeltaker som sitter på den tyngste kunnskapen når det gjelder (øst-)slavisk språkhistorie, og det er en fornøyelse å lese. Om det er repetisjon for min del er jeg usikker på; jeg vil i grunn tvile. Dette ligger nok dypere enn hva et skarve russisk mellomfag fra forrige årtusen tok for seg.

Nå er jeg dessverre ikke i stand til å finne igjen kilden, men utgangspunktet for mitt forrige innlegg var altså en påstand om at ukrainsk slett ikke ligger russisk (eller hviterussisk (belarusisk er vel etter hvert mer presist)) nærmest (...), men at enkelte andre språk i den slaviske gruppa faktisk hadde flere fellesnevnere med ukrainsk enn hva russisk/belarusisk har. Da var polsk nevnt, og i alle fall ett til, muligens tsjekkisk/slovakisk. Nå vil det ut fra geografi ikke være spesielt overraskende at man kan gjenfinne flere så å si identiske ord fra polsk til ukrainsk, men derfra til å hevde at likhetene generelt mellom de to språkene er større enn fra ukrainsk til språkets to østslaviske søsken virker betydelig overdrevet og uten substans.
Ukrainsk har likheter med polsk, tsjekkisk og slovakisk som russisk ikke har. Om dette er naturlig utvikling av språket eller om det er påvirkning og lån fra den tiden Ukraina var under Polen, vet jeg ikke.

Som i polsk, tsjekkisk og slovakisk har ukrainske substantiver av hankjønn to forskjellige endelser i genitiv entall, -a for levende vesener og -u for ikke levende ting, men også mange ikke levende ting har genitiv på-a, f.eks. alle stedsnavn. I russiske substantiver av hankjønn ender genitiv alltid på-a, en håndfull substantiver har ved siden av -a også en genitiv på -u, men den har bare partitiv betydning.

Videre har ukrainske substantiver av hannkjønn ved siden av endelsen-u i dativ også en endelse -ovi som kanskje er vanligere enn -u. Også polsk har denne endelsen-ovi i dativ. I ukrainsk, tsjekkisk og slovakisk er -ovi også utvidet til lokativ. Dette er helt ukjent i russisk.

I hunnskjønnssubstantiver som ender på -a i nominativ er andre patalisering av velarne g k kh fortsatt aktiv i dativ og lokativ i ukrainsk, polsk og tsjekkkisk, men ikke i russisk og slovakisk.

Russisk:

Nominativ: Ruka.
Dat, Lok: Ruke

Ukrainsk: Ruka.
Dat. Lok. Ruci.

I hankjønn og intetkjønn entall har substantiver på -g, -k, -kh på ukrainsk, polsk, tsjekkisk og slovakisk som oftest, men ikke alltid, fått endelsen -u i lokativ for å unngå palataliseringen.

På russisk er det bare en håndfull substantiver, ca 80, av hankjønn som også har en endelse -u i lokativ, denne endelsen er alltid trykksterk og finnes nesten bare i enstavelesesord.

I fonetikken er den gammelslaviske ъй alltid blitt til oj på russisk, i alle andre slaviske språk, også ukrainsk og hviterussisk, er ъй alltid blitt til yj.

Brukeravatar
kytec
Innlegg: 7953

Legg inn av kytec »

LeSorcier skrev: tir des 20, 2022 10:46 am
kytec skrev: man des 19, 2022 10:35 pm [
Ser ut som jeg må sitere for å få smilefjes, men jeg ville egentlig ha spyfjes, men den finnes visst ikke.
Test:

🤢🤮
Takker.

Durek

Legg inn av Durek »

Prøver denne tråden i mangel på andre.

SK er jo et rimelig fonetisk språk, men jeg stusser på at de ikke spanderer på seg noen vokaler innimellom...
Det er enkelte ord som Srbija, srce og sikkert flere som jeg ikke kommer på akkurat nå hvor det ville vært naturlig med en i eller e.

F,eks "srat" høres det mer naturlig uten en vokal mellom s'en og r'en.

Tror disse ordene betyr omtrent det samme på russisk som resten av øst-Europa

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

Durek skrev: fre jan 13, 2023 10:33 pm Prøver denne tråden i mangel på andre.

SK er jo et rimelig fonetisk språk, men jeg stusser på at de ikke spanderer på seg noen vokaler innimellom...
Det er enkelte ord som
og sikkert flere som jeg ikke kommer på akkurat nå hvor det ville vært naturlig med en i eller e.

F,eks "srat" høres det mer naturlig uten en vokal mellom s'en og r'en.

Tror disse ordene betyr omtrent det samme på russisk som resten av øst-Europa
De to konsonantene L og R kan være stavelsesbærende, de vil si at kan utgjøre en egen stavelse uten en vokal.

Dette er fra tsjekkisk fonologi, jeg tror det er mange flere eksempler på dette i tsjekkisk enn i serbokroatisk.

"Sonorants /r/, /l/ become syllabic between two consonants or after a consonant at the end of a word."

Dette er en kjent setning, den er oppkonstruert.

"Strč prst skrz krk (pronounced [str̩tʃ pr̩st skr̩s kr̩k] (listen)) is a Czech and Slovak tongue-twister meaning "stick a finger through the neck"

Her kan du også høre det uttalt.

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/ ... _a_krk.ogg

https://en.wikipedia.org/wiki/Str%C4%8D_prst_skrz_krk

Andre ord uten vokal.

"Examples of long words of this type are scvrnkls, čtvrthrst,[2] and čtvrtsmršť,[3] the latter two being artificial occasionalisms."

Denne er fin:

" prd krt skrz drn, zprv zhlt hrst zrn, meaning "- "a mole farted through grass, having swallowed a handful of grains".

Denne er helt praktfull, det er bare å bøye seg i hatten.

"The longest Czech vowelless sentence (with 25 words and 82 consonants) as of 2013 is:

Škrt plch z mlh Brd pln skvrn z mrv prv hrd scvrnkl z brzd skrz trs chrp v krs vrb mls mrch srn čtvrthrst zrn."

The meaning of the sentence is:

"Stingy dormouse from Brdy mountains fogs full of manure spots firstly proudly shrank a quarter of handful seeds, a delicacy for mean does, from brakes through bunch of Centaurea flowers into scrub of willows."

IPA pronunciation of this sentence is [ʃkr̩t pl̩x zml̩x br̩t pl̩n skvr̩n zmr̩f pr̩f ɦr̩t st͡svrn̩kl̩ zbr̩st skr̩s tr̩s xr̩p fkr̩s vr̩p ml̩s mr̩x sr̩n t͡ʃtvrdɦr̩st zr̩n].

Serbokroatisk Srbija, srce, Krk er ingenting mot dette.

Også på engelsk har de stavelsesbærende L, "bottle" uttales "bottl" , og mange flere slike ord.

I norsk Vatn og Botn er n stavelsesbærende.


Srat' er allmenslavisk, det ordet vil de nok straks forstå i alle slaviskspråklige land.

"Происходит от праслав. *sьrati, serǫ, от кот. в числе прочего произошли: русск. срать, стар. 3 л. ед. ч. серет (Аввакум 145), укр. сра́ти, серу́, се́реш, болг. сера́, сербохорв. сра̏ти, се̏ре̑м, словенск. sráti, sérjem, чешск. srát, seru, séřeš, séře, словацк. srаť, польск. srać, siorę, sierzesz, в.-луж. srać, seru, н.-луж. sraś, seru.

Her er i alle fall srat' på russisk, ukrainsk, bulgarsk, serbokroatisk, slovensk, slovakisk, polsk og sorbisk.

https://en.wiktionary.org/wiki/%D1%81%D ... 1%82%D1%8C

Brukeravatar
JauKaninen  
Innlegg: 1655

Legg inn av JauKaninen »

Slava Ukraini

сла́ва Украї́ні!

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Språk»