Hva hører du på nå?

[taknina]

Gammelrock i litt nyere drakt

[nlc]

noen ok gitarister her også

[fargerik]

Litt barnemishandling her.
Taz sammen med Ghost Note........før den lille tassen med det gamle ansiktet var kjønnsmoden.

[BioDex]

Dette bandet jeg nylig oppdaget er bare helt fantastisk, ikke minst live, og vokalist/gitarist Ellie Rowsell er rett og slett smashing;

[Bjoro33]

Regn på blikktak

[fargerik]

Fritz Kartofel!

[Snellman]

Merkelig at denne sangen plutselig føltes aktuell.

[Henningsen]

Merkelig at denne sangen plutselig føltes aktuell.

Ett stk stor norsk musikkhistorie det der

[taknina]

[Leeds_ModernTalking]

[LongView3]

Bottle Rockets - Ship it on the Frisco. Herlig låt.

[Hedning]

Morphine

[fargerik]

Jeg hører på Gorillaz/Tame Impala som slapp noe for noen dager siden :

[fargerik]

Mono Neon står bak denne låta. "Milkshake".
Det er han lille som står bakerst og spiller bassgitar.
Funky og friskt. Spilleglede!

[fargerik]

Far Out, nå.
Her er Mono med sampling av Bestemor.

[vadefugl]

Lytter til den nye låta til Ozzy Osbourne, Nothing feels right. Grei låt som begynner som en ballade, men gitarer med fuzz kommer etter hvert

[fargerik]

Det var bedre før.

[nlc]

Var på Rockefeller og så verdens mest undervurderte band i kveld, så nå klarer jeg ikke å slutte å høre på denne

[fargerik]

Gereatrisk avdeling er nå tilbake og roter i syttitallet igjen.
Alex Havrey, 1976 :

[fargerik]

Var på Rockefeller og så verdens mest undervurderte band i kveld, så nå klarer jeg ikke å slutte å høre på denne

Konsert med det bandet nå i det herrens år 2022?
Jøss!
Ikke verst. NRK har drevet og spilt den låta noen ganger de siste dagene, kanskje det har en forklaring.
Her er en låt fra et undervurdert album fra Motorpsycho. Liker dette albumet, jeg.

[nlc]

Konsert med det bandet nå i det herrens år 2022?
Jøss!
Ikke verst. NRK har drevet og spilt den låta noen ganger de siste dagene, kanskje det har en forklaring.
Her er en låt fra et undervurdert album fra Motorpsycho. Liker dette albumet, jeg.

Ja ganske vilt. 2 av originalmedlemmene er med fortsatt, Colin Blunstone som utrolig nok fortsatt har en veldig bra stemme selv om han er langt oppe i 70 åra, og Rod Argent, som fortsatt virker ha inne keyboard nivået til Dave Greenfield eller Ray Manzarek. Dessuten er de skikkelige storytellers, fantastisk historie om hvordan de med 25 minutter igjen av studiotiden i Abbey Road, foran en ung Alan Parson, la til lydeffektene som gjør denne låta her til en klassiker


Hva gjelder Motorpsycho fikk jeg opp øynene for dem først ved denne:

[Bjoro33]

[Skraevadottir]

Jethro Tull.

Hørte ekstremt mye på dem i studietida, litt mindre etter det. Hyggelig gjenhør, akkurat nå er det Songs from the Wood.

[Frank.N.Steen]

Jethro Tull.

Hørte ekstremt mye på dem i studietida, litt mindre etter det. Hyggelig gjenhør, akkurat nå er det Songs from the Wood.

Holder Stand Up (1969), Aqualung (1971) og Thick as a Brick (1972) som en "hellig" trio av deres klassikere, og hvor alle 3 må nok høres igjen utover, da alltid likt dem som "høstplater", og etter den med ballerinaen samt Too Old To Rock, Too You To Die, falt jeg nok litt av, og kom meg aldri til Songs from the Wood.

[Skraevadottir]

Jethro Tull.

Hørte ekstremt mye på dem i studietida, litt mindre etter det. Hyggelig gjenhør, akkurat nå er det Songs from the Wood.

Holder Stand Up (1969), Aqualung (1971) og Thick as a Brick (1972) som en "hellig" trio av deres klassikere, og hvor alle 3 må nok høres igjen utover, da alltid likt dem som "høstplater", og etter den med ballerinaen samt Too Old To Rock, Too You To Die, falt jeg nok litt av, og kom meg aldri til Songs from the Wood.

Okei. Jeg mener at de tre klart beste er Aqualung, Thick as a Brick og Minstrel in the Gallery. Alle de er 10ere etter min mening. Men så er det mange bra plater utover disse også. Av de tre første syns jeg at Benefit er best, men Stand Up er også bra. I perioden mellom Thick as a Brick og Minstrel in the Gallery er det tre plater jeg ikke liker så godt (A Passion Play, som er litt vel sær, og War Child og Too Old... som rett og slett ikke er sånn kjempebra). Men så kommer de tre mer folkrock-aktige platene igjen, hvor Songs from the Wood og særlig Heavy Horses er veldig bra. Deretter er det litt variabelt, men det er en del bra låter på Broadsword and the Beast og Crest of a Knave (særlig "Budapest" fra sistnevnte, en av de beste låtene ever).

Edit: Ser at Too Old ... kom ut etter Minstrel in the Gallery, men uansett.

[Frank.N.Steen]

Okei. Jeg mener at de tre klart beste er Aqualung, Thick as a Brick og Minstrel in the Gallery. Alle de er 10ere etter min mening. Men så er det mange bra plater utover disse også. Av de tre første syns jeg at Benefit er best, men Stand Up er også bra. I perioden mellom Thick as a Brick og Minstrel in the Gallery er det tre plater jeg ikke liker så godt (A Passion Play, som er litt vel sær, og War Child og Too Old... som rett og slett ikke er sånn kjempebra). Men så kommer de tre mer folkrock-aktige platene igjen, hvor Songs from the Wood og særlig Heavy Horses er veldig bra. Deretter er det litt variabelt, men det er en del bra låter på Broadsword and the Beast og Crest of a Knave (særlig "Budapest" fra sistnevnte, en av de beste låtene ever).

Edit: Ser at Too Old ... kom ut etter Minstrel in the Gallery, men uansett.

Stand Up og Aqualung fikk begge 9/10 tilbake i høst 2016, mens Thick as a Brick er vel en stund lenger, siden man var innom. Men likevel rimelig sikker på at den var nok nærmest 10/10, så spent på om ting har forandret/bedret seg siden sist.

Men nå har jeg vel innsett at 10erne er ekstremt sjeldne hos meg (desto mer enn på filmfronten), og knapt kommet meg til maks 12-13 stykk, siden man først begynte å benytte seg av Rateyourmusic (2016) og innser at man muligens var mer gavmild før, men flere av disse tierne ligger ved gjenhør plutselig nedpå 7/10 og 8/10, særlig Pink Floyd havnet raskt der, så spent på om Wish You Were Here og Animals vil makte å leve opp til de gode minner.

Benefit for meg, ble mest en småfrustrerende opplevelse, kom ikke over 5/10, og This Was sto igjen som den man fikk minst utbytte av.
Så har nok mye å gå på, utover 70 og tidlig 80-tallet, men et band som definitivt har mye variert og spennende, og hørt at den "juleplata" deres, visstnok også skal være en av de sjeldent gode (av den slags utgivelser), så må nok vurdere å handle litt Tulle-musikk utover året, for Platekompen virker å stadig vekk kjøre prog-rock kampanjer.

[Skraevadottir]

Okei. Jeg mener at de tre klart beste er Aqualung, Thick as a Brick og Minstrel in the Gallery. Alle de er 10ere etter min mening. Men så er det mange bra plater utover disse også. Av de tre første syns jeg at Benefit er best, men Stand Up er også bra. I perioden mellom Thick as a Brick og Minstrel in the Gallery er det tre plater jeg ikke liker så godt (A Passion Play, som er litt vel sær, og War Child og Too Old... som rett og slett ikke er sånn kjempebra). Men så kommer de tre mer folkrock-aktige platene igjen, hvor Songs from the Wood og særlig Heavy Horses er veldig bra. Deretter er det litt variabelt, men det er en del bra låter på Broadsword and the Beast og Crest of a Knave (særlig "Budapest" fra sistnevnte, en av de beste låtene ever).

Edit: Ser at Too Old ... kom ut etter Minstrel in the Gallery, men uansett.

Stand Up og Aqualung fikk begge 9/10 tilbake i høst 2016, mens Thick as a Brick er vel en stund lenger, siden man var innom. Men likevel rimelig sikker på at den var nok nærmest 10/10, så spent på om ting har forandret/bedret seg siden sist.

Men nå har jeg vel innsett at 10erne er ekstremt sjeldne hos meg (desto mer enn på filmfronten), og knapt kommet meg til maks 12-13 stykk, siden man først begynte å benytte seg av Rateyourmusic (2016) og innser at man muligens var mer gavmild før, men flere av disse tierne ligger ved gjenhør plutselig nedpå 7/10 og 8/10, særlig Pink Floyd havnet raskt der, så spent på om Wish You Were Here og Animals vil makte å leve opp til de gode minner.

Benefit for meg, ble mest en småfrustrerende opplevelse, kom ikke over 5/10, og This Was sto igjen som den man fikk minst utbytte av.
Så har nok mye å gå på, utover 70 og tidlig 80-tallet, men et band som definitivt har mye variert og spennende, og hørt at den "juleplata" deres, visstnok også skal være en av de sjeldent gode (av den slags utgivelser), så må nok vurdere å handle litt Tulle-musikk utover året, for Platekompen virker å stadig vekk kjøre prog-rock kampanjer.

Benefit er en mye mindre, hva skal jeg si, lystig plate enn Stand Up. Den har en helt annen stemning over seg, mye mer melankolsk og med seigere melodier. Men jeg liker den nok et knepp bedre (og så har jeg jo hørt enormt mye på disse, så den er nok i større grad en grower). Ellers har jeg ikke mange 10ere selv, men jeg har 39 på ca. 2000 ratinger. Jeg har ingen band med flere enn tre 10ere; der har jeg også Opeth, Steven Wilson og Dimmu Borgir. Med to 10ere har jeg Dead Can Dance og Vangelis.

[Frank.N.Steen]

Benefit er en mye mindre, hva skal jeg si, lystig plate enn Stand Up. Den har en helt annen stemning over seg, mye mer melankolsk og med seigere melodier.

Men jeg liker den nok et knepp bedre (og så har jeg jo hørt enormt mye på disse, så den er nok i større grad en grower). Ellers har jeg ikke mange 10ere selv, men jeg har 39 på ca. 2000 ratinger. Jeg har ingen band med flere enn tre 10ere; der har jeg også Opeth, Steven Wilson og Dimmu Borgir. Med to 10ere har jeg Dead Can Dance og Vangelis.

Det oppsummerer nok også hvorfor Benefit muligens ikke helt slo an, slik de andre Jethro favorittene maktet å gjøre, hvert fall den gang.

39 10ere av 2000 høres jo ikke "verst" ut.
For ser jo hele tiden, at flere der inne som kun har enten 10/10 eller 1/10, og litt som med gamle IMDb, og hvor en tipper at det må være tusenvis av falske kontoer/brukere, der er kun til, for å få enkelte plater/artister høyest/lavest mulig opp/ned.

Selv var jeg nok mer gavmild før, men har innsett at de som var bænkers 10/10 for 15-20 år siden, sjeldent er der nå ved senere besøk.
Heldigvis finnes jo de som forblir værende i toppsiktet, (Talk Talk, XTC, Vangelis - Blade Runer soundtracket osv) så slikt er jo hyggelig, selv om andre dessverre ikke gir meg det helt store lenger.

Talk Talk er vel muligens i hop med XTC de to sjeldne med to 10ere, selv om Laughing Stock (1991) mest sannsynlig vil sprette opp fra 9/10 til en 10er når en skal finne den og Spirit of Eden frem igjen fra dvalen, utover høsten. Colour of Spring fikk en jo bekreftet tidligere i år, at var en soleklar 10/10.

Dead Can Dance har jeg kun ei skive av, tror fra rundt 1992-93 men et band der man lenge har vurdert å gå litt dypere innpå, da de virker å ha en spennende musikk katalog bakom seg.

Har ikke kommet lenger enn til ca underkant av 1300 hørte album siden 2016, men for meg blir det ofte veldig annerledes å lytte/rate ei skive, enn en film, for trenger ofte flere runder, og en film er man som regel "ferdig" med etter et forsøk.
Men vil aldri være en av disse som hører på samme album 500 ganger, før den "sitter". De beste skivene er oftest de hvor en føler tidlig ut, at her er det noe som vil vokse og gir meg, for hver gjennomgang, ikke de hvor en blir støtet bort, og bare ender opp frustrert og sint. Aldri vært borti ei som blir en personlig favoritt, ved å "tvinge" meg til å "like" dem. Men folk har åpenbart masser av tid, for flere på Rateyourmusic virker å sette av flere år, kun til et album, men likevel ha greid å hørt/ratet 150, 000 andre album i samme slengen, så det er jo imponerende.

[Skraevadottir]

Benefit er en mye mindre, hva skal jeg si, lystig plate enn Stand Up. Den har en helt annen stemning over seg, mye mer melankolsk og med seigere melodier.

Men jeg liker den nok et knepp bedre (og så har jeg jo hørt enormt mye på disse, så den er nok i større grad en grower). Ellers har jeg ikke mange 10ere selv, men jeg har 39 på ca. 2000 ratinger. Jeg har ingen band med flere enn tre 10ere; der har jeg også Opeth, Steven Wilson og Dimmu Borgir. Med to 10ere har jeg Dead Can Dance og Vangelis.

Det oppsummerer nok også hvorfor Benefit muligens ikke helt slo an, slik de andre Jethro favorittene maktet å gjøre, hvert fall den gang.

39 10ere av 2000 høres jo ikke "verst" ut.
For ser jo hele tiden, at flere der inne som kun har enten 10/10 eller 1/10, og litt som med gamle IMDb, og hvor en tipper at det må være tusenvis av falske kontoer/brukere, der er kun til, for å få enkelte plater/artister høyest/lavest mulig opp/ned.

Selv var jeg nok mer gavmild før, men har innsett at de som var bænkers 10/10 for 15-20 år siden, sjeldent er der nå ved senere besøk.
Heldigvis finnes jo de som forblir værende i toppsiktet, (Talk Talk, XTC, Vangelis - Blade Runer soundtracket osv) så slikt er jo hyggelig, selv om andre dessverre ikke gir meg det helt store lenger.

Talk Talk er vel muligens i hop med XTC de to sjeldne med to 10ere, selv om Laughing Stock (1991) mest sannsynlig vil sprette opp fra 9/10 til en 10er når en skal finne den og Spirit of Eden frem igjen fra dvalen, utover høsten. Colour of Spring fikk en jo bekreftet tidligere i år, at var en soleklar 10/10.

Dead Can Dance har jeg kun ei skive av, tror fra rundt 1992-93 men et band der man lenge har vurdert å gå litt dypere innpå, da de virker å ha en spennende musikk katalog bakom seg.

Har ikke kommet lenger enn til ca underkant av 1300 hørte album siden 2016, men for meg blir det ofte veldig annerledes å lytte/rate ei skive, enn en film, for trenger ofte flere runder, og en film er man som regel "ferdig" med etter et forsøk.
Men vil aldri være en av disse som hører på samme album 500 ganger, før den "sitter". De beste skivene er oftest de hvor en føler tidlig ut, at her er det noe som vil vokse og gir meg, for hver gjennomgang, ikke de hvor en blir støtet bort, og bare ender opp frustrert og sint. Aldri vært borti ei som blir en personlig favoritt, ved å "tvinge" meg til å "like" dem. Men folk har åpenbart masser av tid, for flere på Rateyourmusic virker å sette av flere år, kun til et album, men likevel ha greid å hørt/ratet 150, 000 andre album i samme slengen, så det er jo imponerende.

Ja, helt klart en del fishy med alle ratinger, kåringer, osv. Til syvende og sist handler det om å finne det en selv liker best, men det er klart at det fins visse indikatorer der ute. Ellers deler jeg synet ditt med å ikke lytte seg ihjel for å begynne å like noe. I de fleste tilfeller vil man ikke like det uansett. Da er det i så fall bedre å legge det bort og heller ta det fram igjen etter fem eller ti år, for da kan smaken ha endra seg noe i mellomtida. Men også der er det nok bare et fåtall ganger at man liker noe som man tidligere ikke likte i det hele tatt. Det er litt som rødvin for min del. Jeg drikker det når jeg er i bryllup, og det går ned, men jeg kan ikke si at jeg liker det så veldig mye bedre nå enn da jeg først prøvde det for 20 år siden. Det er nok rett og slett slik at jeg ikke syns rødvin er så veldig godt, selv om jeg ikke syns det er like forferdelig som første gangen jeg prøvde det.

Ellers har jeg ikke lytta så mye på XTC (men tross alt noe, og det liker jeg) mens Talk Talk har jeg alle de skivene du prater om, samt de to første. Liker alle de platene godt, og det er nok Colour of Spring som har vært favoritten her også, da den kombinerer det beste av to verdener i Talk Talk: Nydelige og ganske fengende pop-harmonier med mer artsy og stedvis postrock-aktig musikk. De mer utilgjengelige Spirit of Eden og Laughing Stock liker jeg også godt, men jeg må innrømme at jeg ikke setter dem på så ofte (men nå hører jeg faktisk på førstnevnte). Ellers litt gøy at du nevner Blade Runner, for det er en av mine 10ere (og begge filmene er også 10ere hos meg, og der har jeg langt færre enn 39 med toppscore).

Dead Can Dance tror jeg du vil like. Plata du refererer til er nok Into the Labyrinth. De to 10erne mine der er Within the Realm of a Dying Sun (1987) og Anastasis (2012), så er det naturligvis først og fremst de to jeg vil anbefale, selv om flere av platene er gode eller veldig gode. Er vel bare debuten (1984) og Spiritchaser (1996) som jeg ikke ville anbefalt, men selv de er brukbare.

[Megapixsel]

Gjenhør med denne her etter noen år uten. Fantastisk bra.