NFL 2022 Uke 2

Svar
SalSomer

NFL 2022 Uke 2

Legg inn av SalSomer »

Uke 2 - Jeg håper du liker kickere

“Hvorfor heter det egentlig amerikansk fotball når de nesten aldri sparker ballen?” er et spørsmål alle europeere med litt interesse for amerikansk fotball har blitt spurt minst én gang i livet. Det er et spørsmål som den som stiller egentlig ikke ønsker noe svar på, for hvis man forsøker å gi dem den faktiske etymologisk-historiske bakgrunnen for navnet blir de gjerne bare irriterte. Det er i stedet noe som spørres retorisk i et forsøk på å nedvurdere idretten, som om navnet egentlig har noe å si (noe godeste Shakeapeare forklarte oss for hundre år siden at det ikke har). Uansett, hvis man ser på Uke 1 av årets NFL-sesong kan det se ut som om amerikansk fotball tar steg for å begynne å likne mer på den typen fotball det spilles mest av her til lands, for hvis det er en ting som kjennetegner den formen for fotball må det jo være spillere som er generelt dårlige på dette med å sparke en ball. Godeste Haaland holder jo et snitt på sånn ca. ett mål per kamp og folk går mann av huse. Hvis en kicker i NFL kun sparket ett field goal per kamp ville jo ikke vedkommende hatt en lang karriere. Men med den kickingen vi så i Uke 1 er det kanskje dit vi er på vei, for der var det mye ymse kvalitet blant de som førte fot til ball. I den anledning er det kanskje greit å kjøre en litt alternativ ukestråd, denne gang altså med fokus nettopp på de fotballspillerne som faktisk sparker ballen. Hva har de forskjellige lagene på denne posisjonen? Hva gjør situasjonen deres unik? Hva kan vi forvente oss av spark i den kommende uken? Det er riktignok ikke så ofte man ser noen sparke en ball i NFL, men forskjellen på et godt eller et dårlig spark kan ofte ende opp med å være forskjellen på om en trener får eller ikke får sparken på slutten av sesongen, så kanskje er sparkene litt viktige allikevel.

Fredag, kl. 02.15
Det var som sagt litt ymse når det kom til special teams i Uke 1, men når Uke 2 sparkes igang med Thursday Night Football mellom Chiefs og Chargers i Kansas City så er det med noe av det ypperste NFL har å by på fra den kanten. For Chiefs sin del er jo nesten pinlig så velbesetta de er med folk som kan sparke ball. Ikke bare er Harrison Butker - eller Buttkicker, om du vil - historiens nest mest treffsikre kicker, nå har de i tillegg gått hen og skaffet seg en safety i Justin Reid som er en gjennomført kapabel sparker han også. Da Reid kom til Chiefs var det i utgangspunktet for å erstatte Tyrann Mathieu, men enn så lenge virker det som om han er en viktigere erstatter for Harrison Butker. Butker sliter nemlig med en skade han pådro seg i Uke 1. Han klarte riktignok å halte utpå banen igjen og sparke et field goal på 54 yards med et tilløp på bare ett steg, men hvordan han blir seende ut på torsdag er fortsatt uvisst. Skulle Butker ikke være good to go vil nok Chiefs hente opp Matt Ammendola fra practice squaden for å erstatte ham, men hvis han er litt sånn halvveis og Chiefs velger å prøve å la ham spille er det veldig greit å ha Reid i bakhånd.
Når det kommer til Chargers er det vel intet lag i NFL som vet bedre hvor viktig godt sparkespill er enn dem. Historien om 2010-utgaven av Chargers, som var Nr. 1 i ligaen når det kom til både offensive og defensive yards, men som allikevel presterte å gå glipp av sluttspillet fordi de hadde det dårligste special teamet i hele ligaen er blitt et slags skrekkeksempel som gjerne trekkes frem av de som formaner om at man ikke må glemme å være flink på sparkespill også. Siden den tid har Chargers hatt mye opp og ned (mest ned) når det kommer til spark, men i fjor begynte det å se ut som at de kanskje hadde funnet noen de kunne stole på i form av Dustin Hopkins, som var automatisk innenfor 50. I uke 1 ble det riktignok en bom på Hopkins fra 49 yards, så helt perfekt er han vel ikke, men sammenliknet med mye annet ligaen hadde å by på gjorde han det definitivt akseptabelt. Chargers har også hentet inn JK Scott for å punte ballen i år, og han debuterte like så greit for sin nye klubb ved å sparke en punt til motstanders 2-yard-linje i Uke 1. Forhåpentligvis får vi se mange gode punts av Scott også i denne kampen.

Søndag, kl. 19.00
I tidligvinduet på søndag har vi syv kamper å velge mellom. Og vi begynner i Pittsburgh, der Steelers tar imot Patriots. Og hvis du vil snakke viktigheten av special teams i Uke 1 er det umulig å komme unna Steelers, som altså vant takket være et walkoff 53 yards field goal på overtid av Chris Boswell. Det blir knapt bedre enn det! Men like viktig som en habil kicker er jo det å være habile på å stoppe det andre laget sin kicker, og der har Steelers et aldri så lite hemmelig våpen i godeste Minkah Fitzpatrick. Det ville nemlig ikke blitt noen overtid for Boswell å score i hvis ikke Fitzpatrick hadde blokkert et ekstrapoengforsøk med to sekunder igjen å spille. Får vi se Fitzpatrick blokkere flere spark i denne kampen, mon tro?
Når det kommer til Patriots og special teams er jo det et tema man kunne skrevet en hel bok om. Det er jo en kjennsgjerning at hvis du vil få Bill Belichick i tale, spør ham om sparkespill. Vi har kanskje ikke tid til å diskutere alt når det kommer til Patriots og spark av ball, men en ting vi ikke klarer å komme unna er Belichicks forkjærlighet for venstrebente puntere. Siden Belichick tok over Patriots har han bygget et dynasti ligaen aldri har sett maken til, og det har vært et dynasti bygget på ryggen til en rekke venstrebente puntere. Hvorfor venstrebente? Belichick selv hevder det hele er en tilfeldighet, men ser man på statistikken finner man at venstrebente puntere i gjennomsnitt produserer muffede returns ørlitte gran oftere enn høyrebente. En return av et venstrebent spark blir muffet ca. et prosentpoeng oftere enn en return av et høyrebent spark. Det høres kanskje ikke mye ut, men det har jo da ført til seks Super Bowl-titler, så noe må det jo være med disse venstrebente punterne. Men vent - tenker du vel nå - er det virkelig de venstrebente punterne som har gitt Patriots disse seks Super Bowl-titlene? Vel, for å si det enkelt. Patriots gikk i 2019 og skaffet seg for første gang under Belichick (bortsett fra i enkelttilfeller der de har hatt inne vikar-puntere) en høyrebent punter i form av Jake Bailey. Patriots siste Super Bowl kom i 2018-sesongen, og fra 2019 og utover har det egentlig vært litt trist å være Patriots-fan. Sammenhengen her er klar. Hvis Patriots vil tilbake til sine dynastidager bør de finne seg en lefty til å sparke ballen igjen.

Formålet med denne uketråden er altså å trekke frem hvor vesentlig det er med gode kickere, men så er det alltid noen som skal ødelegge. Denne gangen kommer ødeleggelsen i form av Brian Daboll, hovedtrener for Giants i deres møte med Panthers i New York. I forrige uke klarte nemlig Daboll å vinne kampen sin nettopp fordi han valgte å ikke sparke ballen for å få uavgjort, og i stedet satset på å score på en two point conversion som ga hans Giants en 21-20-seier. Jaja, så er det kanskje noen ganger greit å la være å sparke, men samtidig var jo forrige ukes Giants-kamp et godt eksempel på viktigheten av gode spark allikevel, ettersom det hører med til historien at etter at Giants tok en 21-20-ledelse lot de motstanderne fortsatt komme seg langt nedover banen og inn i god range for å sparke et field goal. De ble dog reddet av at deres motstandere Tennessee Titans ikke klarte å sette 47-yarderen sin i det som var ett av mange dårlige spark denne uken.
Men der Giants kunne juble over seier etter at motstanderne bommet fra 47 yards var det den motstatte historien for Panthers. Panthers trodde kanskje egentlig de hadde vunnet da deres kicker Eddy Pineiro satte et field goal med et minutt igjen for å ordne en 24-23-ledelse, men det ble en kortvarig glede ettersom deres motstandere Browns marsjerte ned banen og scoret på sitt eget field goal-forsøk fra 58 yards. Sånn sett er kanskje denne kampen et ypperlig eksempel på hvor mye en god sparker kan ha å si. Giants er 1-0 fordi de møtte en kicker som bommet fra 47, mens Panthers er 0-1 fordi de møtte en kicker som traff fra 58. Men hvordan vil det gå hvis en av disse lagene eventuelt må stole på sin egen kicker i stedet for å være overlatt til å håpe på at motstanderen bommer? Vi får vente og se.

Sånn apropos Panthers, så er det slik at deres banemenn Browns skal spille mot Jets i Cleveland. Browns fikk litt blandet mottakelse i år da de valgte å drafte kickeren Cade York i fjerde runde. Det var riktignok ikke det mest kontroversielle valget de har tatt i årets offseason, men det var allikevel dette valget de valgte å fokusere på å forsvare etter Uke 1. “That’s why you draft a kicker” kunne man lese fra Browns’ twitterkonto etter at Cade York startet NFL-karrieren med å avgjøre kampen fra 58 yards (sekunder etter at de forøvrig tweetet ut “eraghjbvehjdabfhlweBJAB;V;JBdfwjbc;jdb”). Og joda, hvis Browns har fått seg en kicker de kan stole på til å jevnlig avjgøre kamper fra så langt hold så er det definitivt verdt et fjerderundevalg. Så får vi heller se om Browns-twitter kommer til å være like entusiastisk i deres forsvar av andre kontroversielle valg hvis de skulle ende opp med å lede til flere seire senere i sesongen.
Jets på sin side opplevde å bomme fra 45 yards i deres Uke 1-kamp og det kan vel definitivt se ut som at Greg Zuerlein ikke helt er der han var for fem år siden. Men skal vi være helt ærlig er det større problemer å jobbe med enn sparkespillet for Jets etter deres åpningskamp. Jada, formålet med denne tråden er å vise at kickere også er viktige, men, vel, for Jets kan vi vel gjøre et unntak. Det er vanskelig for en kicker å utgjøre mye av en forskjell når angrepet nesten aldri kommer seg over midtbanen, for å si det sånn. Jets-punter Braden Mann fikk kjørt seg godt, da, med hele seks punts. Dessverre var ingen av de noen særlige lyspunkt, og hans mest stakkarslige punt der han ikke en gang fikk ballen over midtbanen kan vel sies å ha mye av skylden for en av touchdownene Jets fikk mot seg. Som sagt, det er mye å ta tak i i Jets-land, i år igjen.

Det gjøres så klart alltid mange poeng ut av game-winning (eller game-losing) spark på ballen, men i blant kan spark også tidligere i kampen ha mye å si for utfallet, noe Jaguars, som skal spille mot Colts i Jacksonville, fikk erfare i forrige uke. Jaguars hentet inn deres nye kicker Riley Patterson like før årets sesong skulle starte, og han fikk markert seg i årets første kamp, med tre field goals og et ekstrapoeng. Greia med Patterson er dog ikke sparkene han scoret på, men sparket han bommet på. I tredje kvarter bommet nemlig Patterson på et relativt enkelt field goal fra 37 yards som vel kanskje hadde katastrofale følger for resten av kampen. Hadde Jaguars nemlig fått med seg de tre poengene derfra hadde de bare lugget under med 3 poeng på slutten av kampen, og deres desperate siste drive som endte i en interception kunne vært litt mer kontrollert ettersom de kun trengte et field goal og ikke en touchdown. Kanskje hadde det vært nok til å sende kampen til overtid og en eventuell seier for Jaguars i deres åpningskamp. Joda, det er så klart en kanskje med mange forbehold knyttet til seg, men poenget er at det er ikke alltid så greit å bomme tidlig i en kamp og så bli liggende bakpå. Sparkespill er alltid viktig, ikke bare i de dramatiske sluttsekundene!
Noen som dog kan alt om dramatiske sluttsekunder etter Uke 1 er Colts, som fikk unnagjort en hel runde med dramatiske overtidsminutter uten at det noen gang kom noe forløsende spark på ballen. Colts prøvde, riktignok, men Rodrigo Blankenships spark fra 42 yards som ville avsluttet kampen for dem med en seier bommet, og dermed ble det uavgjort i stedet for seier. Uavgjort holdt riktignok til ledelse i det som ser ut til å bli et nytt år med et svakt AFC South, men når vi vet at Colts har for vane å alltid tabbe seg ut i Jacksonville er det tvilsomt hvor lenge denne ledelsen får holde. Det kan i hvert fall se ut som at Colts-ledelsen mener at uavgjort er langt fra godt nok, for de har allerede valgt å sparke stakkars Blankenship.

En som dog ikke har for vane å tabbe seg ut er Justin Tucker, som nok igjen vil være gjenstand for mye oppmerksomhet når Ravens tar imot Dolphins i Baltimore. Her er det vel ikke så mye det egentlig er vits i å si som ikke allerede er sagt. Ravens har den beste kickeren i NFL-historien og det er et utsagn det ikke er så mye poeng i å krangle på. De må riktignok klare seg uten deres meget habile mangeårige punter Sam Koch, som i år har lagt skoene på hylla og nå er en special teams-trener i Baltimore, men deres nye punter rookien Jordan Stout så stødig ut han, med hele tre punts innenfor 20. Det blir nok et nytt år med sparkespill fra øverste hylle i Baltimore, kan vi regne med.
Nå skal det sies at Dolphins ikke akkurat er svake når det kommer til sparkespill, de heller. Tre av de siste fire årenes all pro-awards er gått til Ravens’ Tucker, men det ene året Tucker ikke vant var det Dolphins’ Jason Sanders som stakk av med prisen. Også har jo Sanders en ting som Tucker antakeligvis aldri vil få, nemlig en receiveing-touchdown. For tre år siden ble Sanders den første kickeren siden 1977 til å ta imot en touchdownpasning og viste med det at selv om kickere får betalt for å sparke ball så kan de faktisk gjøre andre ting også. Om Sanders eller noen andre tar imot noen touchdowns denne gangen, eller om det hele blir avgjort av et spark vites ikke. Men hvis det skal avgjøres av et spark, så er jeg rimelig sikker på at både Tucker og Sanders har det som skal til for å vinne kampen.

Lenger sør finner vi et saftig oppgjør mellom divisjonsrivalene Saints og Buccaneers i New Orleans. Saints fikk i forrige uke vist at det er noe med dette at den som ler sist ler best, da de måtte se på at deres motstandere Falcons pøste på med field goals for å bygge opp en ledelse. Fire field goals, to av dem fra 50+, førte til (sammen med noen touchdowns) at Saints lå under 26-10 med under et kvarter igjen å spille. Men så startet opphentingen som altså skulle krones med at alltid så sikre Wil Lutz sparket en 51-yarder med bare sekunder igjen av kampen for å sikre en 27-26-seier. Det er bra med gode kickere, spesielt når man også møter gode kickere.
Buccaneers på sin side trengte kanskje ikke så mange spark for å slå et Cowboys-lag de holdt til stakkarslige 3 poeng, men det betyr ikke at ikke de brukte spark. Fem ganger måtte Ryan Succop ut og sparke field goals, og fire av gangene traff han også. Det er godkjent uttelling for det som kanskje er historiens mest vellykkede Mr. Irrelevant, og det var nok til en trygg 12-3-ledelse til pause, som også til slutt ble omgjort til en 19-3-seier. Succop er kanskje ikke den beste kickeren som har vært i ligaen, men han er omtrent akkurat god nok og han har nå hatt noen år på et av de mest glitrende angrepene ligaen har og dermed har han fått seg en lang og god karriere med mange høydepunkt. Så får vi se, da, om vi får se gamle Succop sparkende i en Super Bowl igjen på slutten av årets sesong. Joda, det er et nytt regime og det har forsvunnet noen spillere, men med tilstedeværelsen til en garvet veteran som Succop er det vanskelig å skulle avskrive Bucs, altså.

To lag som ikke er like store favoritter til å nå Super Bowl er Lions og Commanders, som møtes i Detriot denne uken. Lions er et nytt sånn godt eksempel på at ofte er kickingen det som utgjør forskjellen, etter at de tapte sin kamp mot Eagles i forrige uke med nøyaktig tre poeng. Faktisk er scorelinen ganske så tydelig. Lions hadde fem touchdowns, mens Eagles hadde fem touchdowns og et field goal, og dermed gikk det som det gikk. Men hvis vi først skal snakke Lions og avgjørende spark på ballen er det vel egentlig mer nærliggende å trekke frem fjoråret, der Lions trodde de hadde vunnet kampen sin mot Ravens helt til de opplevde at Justin Tucker gikk hen og smadret NFL-rekorden med et field goal på 66 yards. Den følelsen de lamslåtte Lions-spillerne som gikk rundt på gressmatta i Detroit følte på for nesten et år siden sitter nok fortsatt i kroppen. Den følelsen, og de mange andre følelsene som dette forferdelig uheldige franchiset har fått føle på i litt for mange år nå.
Commanders, derimot, er enda et av disse lagene som ser ut som at de aller helst vil ha sparkespill fjernet fra NFL, etter at de vant i Uke 1 i en kamp der Commanders scoret touchdowns mens de tvang sine motstandere til å sparke field goals. I tillegg prøvde de seg på two point conversions på to av fire touchdowns, slik at deres stakkars kicker Joey Slye ble avskrevet med stakkarslige to ekstrapoengforsøk. Det er ganske kjipt gjort, altså, selv om det sånn egentlig rent kampmessig var rett å gå for to poeng når de gjorde det. Men ja, det er kanskje ikke annet å forvente fra et lag hvis kanskje aller største stjerne gjennom historien Sean Taylor er blitt spesielt kjent for den absolutt brutale blokken han en gang la på den stakkars punteren Brian Moorman. Det er nesten så man kan mistenke at Commanders faktisk har noe aktivt i mot folk som sparker ballen. Det er sikkert Dan Snyder sin feil, det også.

Søndag, kl. 22.05
I mellomvinduet er det fem kamper å velge mellom. To av dem begynner 22.05, og tre av dem 22.25. I det tidlige mellomvinduet kan vi se et klassisk rivaloppgjør mellom 49ers og Seahawks i Santa Clara. For 49ers’ del ble det ikke så mange spark på ballen i Uke 1, men det er vanskelig å klandre dem for det etter at de spilte i det som tilsynelatende var monsunvær i Chicago. Det er liksom ikke så enkelt å sparke en ball når både standfot og ball synker ned i det som etter hvert er blitt til en myr på grunn av regn. Men 49ers gjorde et hederlig forsøk, da, og deres kicker Robbie Gould klarte å sette både et ekstrapoeng og et meget kort field goal. Det så jo også lenge ut som at dette skulle holde til seier, men tre sene touchdowns av deres motstandere Bears var nok til å sende 49ers hjem uten seier. Det er dog vanskelig å si noe som helst om hva denne kampen sier om 49ers evner (både til å sparke, kaste, løpe og takle), ettersom værforholdene var så ekstreme.
Seahawks derimot, var på den seirende siden av det som ble Uke 1s definitivt mest omtalte spark på ball. Det er en tid og et sted for alt, og la oss bare si at Seahawks’ motstandere i denne kampen mest sannsynlig valgte feil tid for å sparke. Men i stedet for å snakke ned Seahawks’ motstandere kan vi heller snakke opp Seahawks, og poengtere at i Uke 1s mest dramatiske seier gikk faktisk det seirende laget av banen uten ett eneste poeng i andre omgang, men når det buttet imot offensivt og de trengte alt de kunne få av hjelp for å holde på en knapp ettpoengsledelse med fire minutter igjen så tok deres punter Michael Dickson ansvar og snudde bane-situasjonen på hodet med et spark på 54 yards. Og i en kamp der alt til slutt stod og falt på noen få små tommer kan det sparket fort ha vært avgjørende.

Hvis man ikke vil se kampen fra Santa Clara kan man kanskje i stedet se Rams og Falcons i Los Angeles. For Rams er det ikke så mye å si om kicking-situasjonen. De kunne hatt en så god kicker de bare ville, de ble ganske overkjørt uansett. Rams ble et offer for en no punt-game da de møtte Bills, altså en kamp der deres motstandere aldri behøvde å punte. Uten at man har sjekket statsene kan man vel gjøre en antakelse at det vanligvis er dårlige nyheter når man aldri klarer å tvinge mostander-punteren på banen.
Falcons, derimot, de tvang motstandernes punter på banen hele fem ganger i Uke 1, samtidig som de pøste på med poeng fra Younghoe Koo, som etter å ha hatt en fryktelig svak start på NFL-karrieren etter hvert har vokst til å bli en av ligaens aller ypperste kickere. Men til tross for at Koo og resten av Falcons styrte det meste mot Saints klarte de ikke å stikke av med seieren, da de lot Saints dytte inn et spark på 51 yards med bare 19 sekunder igjen å spille. De klarte riktignok å få til et lite desperasjons-spark fra 63 yards 17 sekunder senere, men selv for Koo, som hadde vært perfekt til da i kampen, ble det litt for meget å håpe på at han skulle tangere historiens tredje lengste spark. Men det kommer nye sjanser, nå mot et Rams-lag som ikke så så alt for bra ut i Uke 1.

Søndag kl. 22.25
Kan man sparke baller i ørkenen? Det svaret får vi kanskje når de to ørken-lagene Raiders og Cardinals møtes i Las Vegas. Det er ikke egentlig så mye å si om hverken Raiders’ eller Cardinals’ sparkespill i Uke 1, da begge disse lagene var involvert i to av de få kampene som ikke var så veldig sparkerelevante, så derfor ser vi heller litt på det historiske når det kommer til disse lagene. Gjennom historien har kun fire kickere blitt tatt i draftens første runde, og to av dem gikk til hver av disse lagene. Det mest kjente (og eneste) moderne eksempelet på en kicker i første runde er jo Sebastian Janikowski, som i en årrekke sparket baller for Raiders og gjorde sine ting bra, til tross for at han vel aldri levde opp til førsterundevalget. Janikowski gjorde det dog langt, langt bedre enn Steve Little, som ble tatt av Cardinals i første runde av 1978-draften. Little ble tatt av Cardinals for å være både kicker og punter (altså samme strategi som Saints forsøkte seg på med Russell Erxleben året etterpå, også det et gjennomført dårlig eksperiment), men han var bare en middelmådig punter og en regelrett dårlig kicker. Etter to og en halv sesong i Cardinals hadde han en treffprosent på rundt 80 for ekstrapoeng og under 50 for field goal-forsøk og han ble da droppet fra laget midt i sesongen. Dessverre tar historien der en litt tragisk vending ettersom Little bare timer etter at han ble droppet fra laget ble involvert i en bilulykke som gjorde ham lam og bundet til en rullestol for resten av livet. I en liga der trenere og spiller skiftes inn og ut tilsynelatende hver uke får vi håpe vi aldri får se en liknende historie igjen.

Fra tragiske historier i Cardinals til noe hyggeligere (?) med en kamp mellom Cowboys og Benglas i Dallas. Cowboys ble i forrige uke det første laget siden 1935-utgaven av Chicago Bears til å ikke score en touchdown i åpningsuken etter å ha hatt ligaens beste angrep målt i yards og poeng året før. Det er ikke en artig statistikk å være en del av, men det skal sies at Dallas klarte jo faktisk å sette et field goal i sin kamp og hadde til og med ledelsen 3-0 en kort stund, så helt mørkt var det ikke. Sparkespillet reddet altså Cowboys fra den totale fornedrelse, og med tanke på at deres quarterback Dak Prescott er ute for en del uker kan det nok være at de er nødt til å ty til sparkespillet i kommende uker også hvis de ønsker å produsere poeng.
Når det gjelder Bengals er kanskje ikke sparkespill det man skal snakke høyest om akkurat nå. Etter ryktene ble Bengals-quarterbacken Joe Burrow sittende igjen i garderoben i en nesten katatonisk tilstand etter kampen som de tapte på nettopp et walkoff field goal på overtid, og det er kanskje ikke så rart at Burrow var litt rystet. En ting er at laget altså fikk et slik spark imot, en helt annen ting er at de egentlig aldri skulle ha endt opp i overtid i det store og hele. Burrow var nok ganske sikker på at han hadde ordnet seieren da han scoret en utliknende touchdown med to sekunder igjen av kampen. Alt som gjenstod var å se kicker Evan McPherson sette ekstrapoenget og så reise hjem til Cincinnati. Men så ble ekstrapoenget blokkert og laget måtte plutselig ut i en overtidsperiode. Burrow lot seg dog ikke ryste, og ledet laget ned banen slik at alt som krevdes var et enkelt spark på 29 yards for å vinne kampen, men så klarte McPherson å bomme. Dermed var alt klart for at Steelers kunne vinne kampen med et field goal på 53 yards og Bengals med det åpnet på absolutt verst tenkelige vis med et av de sureste tapene du vil se i NFL i år. For Burrow er det nok også litt ekstra salt i såret at hans gamle skole LSU klarte å tape en kamp på et blokkert ekstrapoeng bare en uke tidligere. Hvis Burrow ender opp med å lobbye for å fjerne ekstrapoeng fra fotballen en gang i fremtiden vil ikke jeg klandre ham for det.

Men så kommer vi til den siste kampen i mellomvinduet, og her møter vi på de to lagene som kanskje har fått mest tyn for sine sparkeavgjørelser i Uke 1, da Broncos spiller mot Texans i Uke 1. Aller først ut er Broncos, som altså tapte med ett poeng i en kamp der de klarte å fomle bort ballen på motstanders mållinje to ganger og til slutt endte opp med å bomme på et field goal-forsøk fra 64 yards. Hadde de kanskje gjort ting annerledes, og sparket når de hadde ballen på 4th and goal og så heller gått for det når de var på midtbanen på 4th and 5, så kunne denne kampen sett veldig annerledes ut. Med det sagt, jada, å forsøke å score en touchdown på 4th and goal fra motstanders 1-yard-linje er riktig valg, og å kritisere dem i etterpåklokskapens lys funker ikke, men det Broncos drev med på slutten av kampen er under enhver kritikk. Med ett minutt igjen, 4. forsøk og 5 yards å gå, på motstanders 45-yards-linje, valgte altså Denver å la 40 sekunder av klokka tikke ned før de forsøkte seg på et alt for langt field goal. Greit at vi i denne tråden sier at kickere også er viktige, men i denne situasjonen bør man kanskje heller stole på at quarterbacken man har brukt enorme ressurser på skal klare å være viktig i kampens viktigste øyeblikk. For Broncos del handler det nå om å ikke la denne helt håpløse avgjørelsen avspore sesongen og forsøke å komme seg tilbake på rett spor igjen. Og så gjelder det kanskje for Broncos-trener Nathan Hackett å sparke litt mindre, faktisk.
En som også kan sparke litt mindre er Texans-trener Lovie Smith. Nå tapte riktignok ikke Texans kampen sin, men en uavgjort føles ikke videre godt det heller, og denne uavgjorten var altså noe de valgte å ta. Med 26 sekunder igjen å spille, 4. forsøk og 3 yards å gå, ballen på midtbanen, valgte Smith å punte ballen. Det var en avgjørelse som omtrent garanterte han at han ville få en uavgjort i kampen, men hvem i all verden er det som vil være fornøyd med en uavgjort? Texans har virkelig ingen forventninger på seg i år, og her hadde treneren deres en mulighet til å sende en slags statement ved å forsøke å gå for det på 4. forsøk og kanskje plukke opp nok yards til å kunne forsøke å sparke et field goal for å vinne kampen, noe som kunne virkelig sendt litt optimisme og glød inn i et Texans-lag som desperat trenger det. Men i stedet valgte han å fortelle spillerne at uavgjort er godt nok. Og joda, det kunne vært at laget ikke hadde konvertert forsøket sitt og at Colts hadde kommet seg opp banen og scoret slik at Texans hadde endt opp med å tape, men det hadde kanskje vært verdt det bare for å vist frem litt vilje og aggresjon.
Det er viktig å sparke baller for å vinne fotballkamper, men det er også viktig å noen ganger ikke sparke baller for å vinne fotballkamper. For både Broncos og Texans ble det tatt en avgjørelse om å sparke helt på slutten av kampen, og min påstand er at begge disse avgjørelsene var feil.

Mandag, kl. 02:20
Sunday Night Football denne uken er mellom Packers og Bears i Green Bay. Denne uketråden ble innledet med dette kjedelige spørsmålet om hvorfor de kaller det fotball og alt det der, men når det kommer til disse to lagene ble jo Uke 1 faktisk brukt på andre ting enn å spille fotball. Packers fulgte oppskriften fra i fjor ved å se ut som at de aldri har sett en fotball før i Uke 1, før de (kanskje) plutselig ser knallgode ut igjen i Uke 2, mens Bears brukte Uke 1 på å spille en slags vannpolo i regnværet i Chicago. Siden Packers ikke hadde et angrep som førte til mange field goal-spark og Chicago ikke hadde været som egnet seg for å sparke i tenkte jeg at vi heller kunne grave litt i litt gammel historie når vi får et møte mellom disse to meget historiske lagene med røtter helt tilbake til NFLs begynnelse og henholdsvis nest flest (782) og flest (784) seire i NFL. Men vi er ikke her for å snakke Bears- og Packers-historie, eller en gang for å snakke NFL-historie, men heller for å snakke sparkehistorie. For selv om det i dag er slik at et spark er verdt enten 3 poeng (hvis det gjøres som et field goal eller et fair catch kick) eller 1 poeng (hvis det gjøres som et ekstrapoengspark) så har det ikke alltid vært slik. Og det er jo faktisk litt artig, da, å se på hvordan poengutdelingen i sporten har endret seg med årene (synes noen i hvert fall). Så vær så god, her er sparke-reglenes historie i kortformat:

Fotballens spede begynnelse er i 1869, da kamper ble spilt mellom ulike amerikanske skoler. På denne tiden eksisterte det ikke noe som het en touchdown, og den eneste måten å score på var ved å sparke ballen gjennom motstanderlagets målstenger. Field goals var altså det eneste som var verdt noe, og derfor var de også logisk nok verdt kun ett poeng. Det var heller ingen tidtaking i disse kampene, i stedet spilte man ti individuelle sett, der hvert sett varte til et av lagene scoret. Det laget som hadde vunnet flest sett etter en ferdigspilt kamp (altså scoret 6 eller flere ganger) ble stående som vinner av kampen.

Touchdownen, eller try (fra rugby-språket) som den også ble kalt, kom ikke inn i sporten før på slutten av 1870-tallet, men i begynnelsen var en touchdown verdt langt mindre enn et spark. En touchdown var definert som å være verdt en fjerdedel av et spark. Det var allikevel en god grunn til å score en touchdown, da en touchdown også ga lagene retten til å sparke et ekstraspark, som på denne tiden var verdt like mye som et åpent field goal. Følgelig var en touchdown + et spark verdt litt mer enn bare et spark. Disse ekstrapoengsparkene var også verdt litt ekstra i form av at de fungerte som tiebreakers. Hvis en kamp var uavgjort ved fulltid ville etspark ha forrang over fire touchdowns, så et lag som bygget poengene sine ved å sparke i stedet for ved å score touchdowns hadde en litt større sjanse til å vinne.

Hvor mange poeng et spark og en touchdown var verdt endret seg så flere ganger de neste årene, men hele tiden ble en touchdown regnet som å være en viss brøkdel av et spark (dog sparkene kunne variere i verdi ut fra distanse og andre kriterier). Disse reglene var dog noe vanskelige å forstå seg på, og derfor satte “fotballens far” - Walter Camp - ut for å forenkle ting på 1880-tallet. Camp var den første til å gi de ulike måtene å score på en verdi. En touchdown var verdt fire poeng, og et ekstrapoengspark var verdt to poeng (slik at man kunne score totalt seks poeng på en drive), mens et field goal var verdt fem poeng (altså nesten like mye som en touchdown + ekstrapoeng). Camp introduserte også safeties, verdt to poeng.

Problemet med Camps system var at ettersom spark var verdt nesten like mye som en touchdown + ekstrapoengspark var det sjelden at spillere valgte å risikere så mye for å score en touchdown. Touchdowns ble nesten utelukkende scoret når spillere hadde åpen bane mot mål, og ellers valgte de stort sett å score ved å sparke field goals. Ettersom det var tydelig at publikum syns touchdowns var mer spennende enn spark fant fotball-folkene raskt ut at de trengte å endre på reglene. I 1897 ble touchdownens verdi satt til 5 poeng, og så i 1912 til 6 poeng, en verdi touchdownen har beholdt til den dag i dag (og med det overlevd et forslag for noen år siden på å sløyfe ekstrapoeng fullstendig og innføre en flat verdi på 7 poeng). Mens touchdownen økte i verdi sank field goalet i verdi samtidig, først til 4 poeng i 1904 og så 3 poeng i 1909. Ekstrapoengsparket ble endret fra 2 til 1 poeng i 1898, mens en two-point conversion ble introdusert i college i 1958 og i NFL så sent som 1994.

Denne gjennomgangen av endringene i poengsystemet er forøvrig også et slags svar på spørsmålet vi begynte med i denne tråden - hvorfor kaller de det fotball når de nesten aldri sparker ballen? I fotballens spede barndom ble ballen sparket langt oftere fordi det å sparke ballen var langt mer verdifult. Dropkicks var en ting man så mye av fra spillere som heller tok et dropkick for et field goal enn å bli taklet, mens dropkick i dag kun dukker opp når en eller annen spiller har lyst til å leke seg i en preseasonkamp. Andre regelendringer har så klart også tvunget frem et mer pasningsorientert spill og en ball som egner seg langt bedre for å kastes enn å sparkes, men poengsystemet har altså vært med på å påvirke fotballens utvikling vekk fra en idrett der det sparkes og over til en idrett der ballen bæres. Så neste gang noen stiller spørsmålet om navnet på denne idretten kan man jo forsøke seg med en forklaring på poengsystemutvikling rundt århundreskiftet mellom det 19. og 20. århundre. Eller man kan ignorere dem og snakke om noe annet. Ditt valg.

(Med beklagelser til eventuelle Packers- eller Bears-fans som ønsket å lese en betraktning om kampen deres. Hvis Uke 1 hadde gått slik det var meningen at det skulle gå med Packers-seier og Bears-tap og begge disse lagene hadde vært på 783 seiere gjennom tidene og Bears lå i fare for å miste tittelen som det mestvinnende laget i NFL-historien for første gang siden åpningssesongen i 1920 så kunne jo det vært noe interessant å skrive om. Men sånn gikk det ikke, og derfor ble det en tekst om poeng for sparkespill i stedet)

Tirsdag, kl. 01.15
NFL avslutter uken med et sånt sært oppsett med to mandagskamper igjen, og denne gangen er Bills og Titans i Buffalo de to første lagene ut til dyst. Det ville jo ikke være mulig å nevne Bills og sparkespill uten å i hvert fall komme innom historiens kanskje mest berømte spark i en Super Bowl - nemlig Scott Norwoods spark som gikk wide right i Super Bowl XXV og tapte Bills kampen. Men vi er ikke her for å rippe opp i gamle synder, for det er ingen i Bills som har fokus på fortiden akkurat nå. Her gjelder kun nåtiden, og det som fortsatt er de største favorittene til å vinne årets Super Bowl. Bills gjorde ikke akkurat noe for å gjøre favorittstempelet sitt mindre etter Uke 1 og en kamp der de ikke behøvde å punte en eneste gang. Det var forøvrig tredje gang på de siste fire regular season-kampene til Bills at de gikk av banen uten å ha brukt punteren sin. Kanskje burde de egentlig bare kjøre på videre uten en punter i stallen og heller la backup-QBen Matt Barkley sparke hvis det er absolutt nødvendig, slik han gjorde i preseason?
Titans derimot, måtte punte hele seks ganger mot et Giants-lag de egentlig var forventet å kjøre litt over. Det lover ikke helt godt. Kanksje er Titans litt kjørt og kanskje er deres en gang så fryktede løpespill ikke helt der lenger. Nå burde de jo egentlig ha klart å slå Giants uansett, men når de ikke kan stole på Randy Bullock til å treffe fra 47 yards så går det som det går. Titans ble enda et offer for et jevnt tap og et dårlig field goal-forsøk i Uke 1, og nå skal de prøve å rette opp i ting mot et Bills-lag som fremstår fryktelig bra. Det kan fort bli en tung 0-2-start for Mike Vrabels mannskap her.

Tirsdag, kl. 02:30
Uken avsluttes med at Eagles møter Vikings i Philadelphia. Eagles startet sesongen på perfekt vis sett med denne trådens fokus, med en seier på 3 poeng over Lions. Et litt stakkarslig field goal-spark på 23 yards like før pause skulle bli tungen på vektskålen, og viste med det at selv om det nok kan kjennes skuffende å måtte ta til takke med et field goal når man er så nære der og da så kan det faktisk være verdt det en gang i blant allikevel. Men kanskje er det ikke et spark like før pause som skal gis æren for forrige ukes Eagles-seier, men heller et spark i Texas for to år siden. For to år siden var nemlig universitetet Texas Tech på vei mot å ta en av sine største seiere i skolens historie, da de ledet 56-41 mot 8. rankede-Texas med tre minutter igjen av kampen (etter å ha scoret på et langt touchdown-løp der det kanskje hadde vært bedre for dem om de hadde latt være å score for å bruke litt mer tid - men vi er ikke her for den diskuasjonen). Men så, i løpet av tre minutter, presterte de å la Texas score, sparke et onside kick og så score igjen for å sende kampen til en overtidsperiode som Texas så vant. Men hva har dette med Eagles å gjøre? Vel, mannen som skulle tatt imot onside-kicket til Texas og vunnet kampen for Texas Tech, men som presterte å bomme, var ingen ringere enn Zech McPhearson, som nå spiller for Eagles. Mot Lions i forrige uke ble McPhearson utsatt for et nytt onside kick, da Lions forsøkte seg på et overraskende onside kick i tredje kvarter, men denne gangen var McPhearson klok av skade og klarte å ta imot ballen. Dermed fikk Eagles en meget fordelaktig baneposisjon, noe de omsatte i en kort fem-plays drive for en touchdown. Eagles vant kanskje kampen takket være dette, og McPhearson ble belønnet med prisen for beste Special Teams-spiller i NFC denne uken, takket være hans evne til å lære av sine feil i college. Og med det kan vi jo også si at sparkespill ikke alltid bare handler om de som sparker ballen, noen ganger handler det også om de som tar imot ballen.
Vikings på sin side hadde en veldig behagelig Uke 1, der de kunne sende sine erkerivaler Packers hjem med et kraftig tap i en kamp der det aldri var snakk om at et spark på ballen skulle være avgjørende. Og derfor nøyer vi oss her med å bare minne om Gary Anderson og Blair Walsh og at uansett hvor bra det går for Vikings i regular season og uansett hvem de slår, så bør fansen deres huske på at det kommer alltids et sluttspill. Så får vi se, hvis Vikings skulle slå Eagles her er de i hvert fall godt på vei mot å kunne sitte der med skuffelse i blikket mens de ser på Greg Joseph bli den neste sluttspillsynderen for Vikings. Men nå foregriper vi kanskje begivenhetenes gang litt for mye.

Med det runder vi også av denne ukestråden, som kanskje egentlig ble noe litt utenom det vanlige. Det skal vel innrømmes at vi vel var sånn ca. Halvveis gjennom denne ukens kamper da jeg landet på at jeg egentlig burde tatt hele dedikere-uken-til-sparkespill-ideen og puntet den langt vekk, men akkurat da, som en punter som har løpt en fake punt og som ser motstanderlagets linebacker i sidesynet, var det litt for sent å snu. Så da ble det mye kicker-snakk denne gangen. Og så satser vi på at vi får en uke med kanskje litt mindre kicker-fokus denne uken. For som de lærte sent på 1800-tallet, selv om det er viktig å kunne sparke ballen godt er det faktisk mer spennende med touchdowns.

FightingVikes

Legg inn av FightingVikes »

Fantastisk!!!

Lew_Ashby

Legg inn av Lew_Ashby »

Frysninger. Skyhøy kvalitet på dette, Sal!

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Amerikansk Sport»