Euro '84

Svar
Kjetil-e

Re: Euro '84

Legg inn av Kjetil-e »

mikemodano skrev: ons okt 13, 2021 10:29 am Turneringa i Frankrike var hva som endelig ga vertsnasjonen dens etterlengtede internasjonale tittel. Målsnittet var 2,73 fra de 15 kampene som totalt ble avviklet, og visst ble mesterskapet en eviglang ferd mot Triumfbuen for forbundssjef Michel Hidalgo, kaptein Michel Platini og de andre storhetene fra den lekne franske årgangen. De hadde vist under VM-sluttspillet i Spania to år tidligere at denne les Bleus-utgaven hadde det i seg å konkurrere mot en hvilken som helst annen storhet, selv om det nok var blitt stilt spørsmålstegn rundt noen fraværende grad av defensiv organisering og litt manglende kynisme. Vi vil huske at de hadde Vest-Tyskland i kne i semifinalen, der de ledet 3-1 på et tidspunkt i den første ekstraomgangen, bare for å bli innhentet og slått etter straffesparkkonkurranse.

Nå har man for all del en kvalifisering hit, og den er ganske sikkert mer enn spennende og underholdende nok, men hvorfor ikke gjøre et unntak og bare ta for seg selve turneringa denne gang? Footballia har tilrettelagt for en kronologisk gjennomgang, så her er det bare å kjenne sin besøkelsestid. Åpningsoppgjøret fant sted i Paris 12.juni, der vertskapet hadde Danmark som motstander. Det var et dansk lag som for andre gang hadde kvalifisert seg for et EM-sluttspill, selv om mesterskapet hadde sett annerledes ut i form forrige gang de deltok, nemlig tilbake i '64. De hadde kvalifisert seg til mesterskapet i Frankrike gjennom å slå ut både England og Ungarn. Førstnevnte hadde de sågar slått borte i et høyst minneverdig oppgjør på Wembley året før, der Allan Simonsen, årets spiller i Europa i '77, hadde gjort kampens eneste mål fra straffemerket.

Ville danskene, på banen ledet av den 24-årige forsvarsbautaen Morten Olsen (Anderlecht), greie å stagge den ventede franske offensiven?
Var det i dette EM hvor en av vertsnasjonens spillere ble tildelt gult kort før turneringen begynte? Ikke fordi vedkommende hadde gjort noe galt, men fordi lagenes spillere tok med seg gule kort fra kvaliken, og siden vertsnasjonen ikke hadde spilt kvalik så hadde heller ingen spillere kort i bagasjen. Og dermed så fikk en vilkårlig spiller GK av UEFA. Mener det var i 84, men er ikke sikker.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Kjetil-e skrev: fre aug 12, 2022 10:50 am Var det i dette EM hvor en av vertsnasjonens spillere ble tildelt gult kort før turneringen begynte? Ikke fordi vedkommende hadde gjort noe galt, men fordi lagenes spillere tok med seg gule kort fra kvaliken, og siden vertsnasjonen ikke hadde spilt kvalik så hadde heller ingen spillere kort i bagasjen. Og dermed så fikk en vilkårlig spiller GK av UEFA. Mener det var i 84, men er ikke sikker.
Er du sikker på at dette er noe som har forekommet i noen turnering overhode? Jeg tør med si med stor grad av sikkerhet at det i alle fall ikke gjaldt for europamesterskapet i 1984. Jeg hadde sågar en kort passiar med forfatter av EM-historieboka 'Euro summits', iren Jonathan O'Brien, om temaet, for å høre om dette var noe han hadde noen kjennskap til. Det var det imidlertid ikke.

netrebske
Innlegg: 4258

Legg inn av netrebske »

mikemodano skrev: tor aug 18, 2022 11:13 am
Kjetil-e skrev: fre aug 12, 2022 10:50 am Var det i dette EM hvor en av vertsnasjonens spillere ble tildelt gult kort før turneringen begynte? Ikke fordi vedkommende hadde gjort noe galt, men fordi lagenes spillere tok med seg gule kort fra kvaliken, og siden vertsnasjonen ikke hadde spilt kvalik så hadde heller ingen spillere kort i bagasjen. Og dermed så fikk en vilkårlig spiller GK av UEFA. Mener det var i 84, men er ikke sikker.
Er du sikker på at dette er noe som har forekommet i noen turnering overhode? Jeg tør med si med stor grad av sikkerhet at det i alle fall ikke gjaldt for europamesterskapet i 1984. Jeg hadde sågar en kort passiar med forfatter av EM-historieboka 'Euro summits', iren Jonathan O'Brien, om temaet, for å høre om dette var noe han hadde noen kjennskap til. Det var det imidlertid ikke.
Vet ikke om det har skjedd noen ganger, men har jo vært vanlig at røde kort som man har pådratt seg på slutten av kvaliken må sones i sluttspillet. Mehmed Bazdarevic måtte jo stå over hele VM i 1990 etter utvisningen mot Norge høsten 1989. Og med Jugoslavias fall i 1982, så ble det ikke sluttspill etter 1984 for Bazdarevic, som nok kunne vært aktuell helt til 1994 om så ikke hadde skjedd. Spilte et par kamper for Bosnia i 1996. Da Patrick Berger hadde sonet sin 2 kampers karantene for rødt kort mot Færøyene, så var allerede Tsjekkia utslått av EM 2000.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

netrebske skrev: fre aug 19, 2022 10:53 pm Vet ikke om det har skjedd noen ganger, men har jo vært vanlig at røde kort som man har pådratt seg på slutten av kvaliken må sones i sluttspillet. Mehmed Bazdarevic måtte jo stå over hele VM i 1990 etter utvisningen mot Norge høsten 1989.
Baždarević fikk ett års utestengelse fra internasjonal fotball av FIFA. Årsaken til det røde kortet i hjemmekampen mot Norge (Jugoslavia vant 1-0, straffescoring av libero Hadžibegić) var at han spyttet på den tyrkiske dommeren. Derav den strenge straffen. Han var en eminent midtbanespiller, og ville helt sikkert ha vært en støttespiller for Jugoslavia under Italia '90-turneringen.

netrebske
Innlegg: 4258

Legg inn av netrebske »

mikemodano skrev: fre aug 19, 2022 11:04 pm
netrebske skrev: fre aug 19, 2022 10:53 pm Vet ikke om det har skjedd noen ganger, men har jo vært vanlig at røde kort som man har pådratt seg på slutten av kvaliken må sones i sluttspillet. Mehmed Bazdarevic måtte jo stå over hele VM i 1990 etter utvisningen mot Norge høsten 1989.
Baždarević fikk ett års utestengelse fra internasjonal fotball av FIFA. Årsaken til det røde kortet i hjemmekampen mot Norge (Jugoslavia vant 1-0, straffescoring av libero Hadžibegić) var at han spyttet på den tyrkiske dommeren. Derav den strenge straffen. Han var en eminent midtbanespiller, og ville helt sikkert ha vært en støttespiller for Jugoslavia under Italia '90-turneringen.
Dem to, Hadzibegic og Bazdarevic var jo lagkammerater i 7 år i Soxhaux hvor landsmannen olympiamester Takac var trener hele den perioden.
Var vel storebror Brnovic som spilte istedet for Bazdarevic i Italia og han endte jo opp som en liten syndebukk da han bommet på den avgjørende straffesparket, men det gjorde jo også Hadzibegic og Stojkovic sin straffemiss, den husker jeg som om det var i går.

Kjetil-e

Legg inn av Kjetil-e »

mikemodano skrev: tor aug 18, 2022 11:13 am
Kjetil-e skrev: fre aug 12, 2022 10:50 am Var det i dette EM hvor en av vertsnasjonens spillere ble tildelt gult kort før turneringen begynte? Ikke fordi vedkommende hadde gjort noe galt, men fordi lagenes spillere tok med seg gule kort fra kvaliken, og siden vertsnasjonen ikke hadde spilt kvalik så hadde heller ingen spillere kort i bagasjen. Og dermed så fikk en vilkårlig spiller GK av UEFA. Mener det var i 84, men er ikke sikker.
Er du sikker på at dette er noe som har forekommet i noen turnering overhode? Jeg tør med si med stor grad av sikkerhet at det i alle fall ikke gjaldt for europamesterskapet i 1984. Jeg hadde sågar en kort passiar med forfatter av EM-historieboka 'Euro summits', iren Jonathan O'Brien, om temaet, for å høre om dette var noe han hadde noen kjennskap til. Det var det imidlertid ikke.
Ja er temmelig sikker på det. Mente det var 84 mesterskapet men mulig det var 88 eller 92.

Everenga

Legg inn av Everenga »

jakral skrev: søn okt 24, 2021 2:19 pm
Jeg leser i boken Sepp - en biografi:

"Den 12. juni 1984 sendte Sepp et velforberedt og tændt dansk landshold ind på Park des Princes til åbningskampen mod Frankrig. På papiret muligens den bedste startopstilling et dansk landshold nogensinde har præsenteret et publikum for: Qvist - Nielsen, Olsen, Busk - Lerby, Bertelsen, Berggreen, Simonsen, Arnesen - Laudrup, Elkjær (og en bænk med blandt andre Mølby, Lauridsen, Jesper Olsen og Kenneth Brylle."
Og det er vel med god margin den beste elleveren et nordisk lag noengang har mønstret. At en nasjon på 5 millioner kan frambringe en sånn gjeng samtidig er helt vilt.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

mikemodano skrev: tir nov 30, 2021 6:12 pm Jupp Derwalls elleve kommer i det jeg tolker som en 4-3-3-variant, der spillerne er dyktige i posisjonsbyttene, men hvor utgangspunktet nok er slik:

...................Schumacher......................
.....................Stielike.........................
B Förster.........K H Förster.............Briegel
.......Matthäus.....Meier.......Brehme.........
........Völler....Rummenigge (k)...Allofs.......

1. Harald 'Toni' Schumacher, 30, 1. FC Köln
2. Hans-Peter Briegel, 28, 1. FC Kaiserslautern
4. Karlheinz Förster, 25, VFB Stuttgart
5. Bernd Förster, 28, VFB Stuttgart
7. Andreas Brehme, 23, 1. FC Kaiserslautern
8. Klaus Allofs, 27, 1. FC Köln
9. Rudi Völler, 24, Werder Bremen
10. Norbert Meier, 25, Werder Bremen
11. Karl-Heinz Rummenigge, 28, Bayern München
13. Lothar Matthäus, 23, Borussia Mönchengladbach
15. Uli Stielike, 29, Real Madrid
Ikke så verst dette, modano. Jeg bar disse nedtegnelsene på minnet idet jeg snurret i gang Spania mot Vest-Tyskland, den siste og avgjørende gruppespillkampen for dem begge. Vi vil huske at uavgjort var tilstrekkelig for avansement for begge disse dersom det samtidig endte uavgjort i den andre kampen i gruppa, den mellom Romania og Portugal. Her vet vi at portugiserne skulle komme til å score snaut ti minutter før slutt, noe som endret gruppeutfallet på den måten at BRD og Portugal med ett var de to som gikk videre, og Spania ville trenge scoring for å unngå å bli slått ut.

Derwall stilte sine elleve ganske identisk med hva som hadde vært tilfelle i kampen mot Romania, og av de tre angriperne så var Völler og Rummenigge viet ekstra oppmerksomhet fra motstanderne gjennom punktmarkering: "Slakteren fra Bilbao", Goikoetxea, tok seg av førstnevnte, mens den vesttyske kapteinen ble fotfulgt av Camacho. Allofs var uten noen bestemt oppvarter.

De første 45 er så absolutt severdige. Vest-Tyskland er uten særlig tvil det førende laget, og i løpet av de 26 åpningsminuttene hadde de truffet aluminiumen bak den spanske kapteinen Arconada hele tre ganger: Briegel, som var livsfarlig på offensiv dødball, noe man ikke alltid ser fra en sideback, headet to ganger i overliggeren etter cornerrutiner fra henholdsvis høyre (Allofs) og venstre (der Brehme mottok ballen fra Meier, tror jeg det var, hvorpå det ble slått inn sentralt), mens vesttyskernes venstre indreløper Andy Brehme klinket til med venstra fra et par-og-tjue meter og traff Arconadas høyre stolpe. Med andre ord hadde det vært lite å si på et vesttysk ledermål.

Spania forsøkte seg på overganger, men selv om Carrasco til tider var livlig der framme, manglet det litt pondus, og de ble enten spist opp av den vesttyske midtbanen eller så fislet det ut da de nådde siste tredjedel. Én avslutning mot Schumacher så man i åpent spill, hvilket var da Gordillo (eller var det Julio Alberto?) traff ok fra 26-27 meter, om enn rakt i klypene på mannen hele Frankrike la for hat etter VM-semifinalen to år tidligere. Helt på tampen av omgangen skaffet imidlertid spanjolene seg straffespark. Goikoetxea, som hadde gått av med skade etter at han hadde tacklet på seg gult kort gjennom nedsparking bakfra av Völler om lag 26 minutter inn, var blitt erstattet av Salva fra Real Zaragoza. Overraskende for alle som så på, og tydeligvis også vesttyskerne, fullførte den nyankomne stopperen et løp i lengderetningen ved en spansk overgang, og han ble spilt helt igjennom etter en finfin flikk av Carrasco. Stielike felte ham, og dommer Christov fra Tsjekkoslovakia hadde lite annet å gjøre enn å blåse straffespark. Den vesttyske liberoen bør ha priset seg lykkelig over å ikke en gang få gult kort, og han slapp også unna ydmykelsen å se motstanderne ta ledelsen, siden Barças virtuos Carrasco satte ei tam straffe nesten rett på Schumacher.

Den spanske treneren Miguel Muñoz hadde stilt opp sine i 3-5-2 for anledningen:

........................Arconada (k).........................
..........................Maceda.............................
............Goikoetxea...........Camacho................
Señor......Víctor......Gallego....Julio Alberto...Gordillo
.................Carrasco........Santillana...................

Jeg ser jeg hadde tegnet Camacho ned som venstreback i møtet med Romania tidligere i gruppespillet, og det kan godt være at han holdt til der i den matchen. Her lå han på Rummenigge som en klegg. Gordillo og Julio Alberto i tospann tok seg av venstresiden, der de virket å ha en finfin arbeidsfordeling seg imellom i forhold til hvem som skulle gå bredt og hvem som skulle løpe inn. Ballsentralen på midten var i utgangspunktet Gallego, mens Víctor og Señor hadde en noenlunde liknende rollefordeling på høyresiden som det man så av de to nevnte herrer motsatt.

2.omgang:
Hvilken match man fikk! Spania hevet seg, og var spillemessig helt på høyde med Vest-Tyskland. Spesielt de siste 25 minuttene var de dyktige, selv om det likevel ofte var skummelt når vesttyskerne tok seg framover. Allofs hadde alene tre ålreite muligheter i løpet av de siste 45, og hvordan Rummenigge, med all sin erfaring og internasjonale tyngde, bare kunne lukke øynene, druse til og håpe det beste når han hadde vridd seg fri fra Camacho åtte meter ut fra mål, var nesten uforståelig. Hadde han utvist 'kyla', så hadde han plassert ballen til høyre for Arconada.

Vesttyskerne ble svakere defensivt av å fjerne Meier for Littbarski. Det medførte rokeringer i midtbaneoppsetningen, og Matthäus gikk inn og tok den sentrale posisjonen som Meier hadde hatt. Kan hende var Derwall misfornøyd med Bremen-spilleren etter at han hadde mistet ballen i farlig läge? Etter hvert skulle også Brehme bli vekslet ut til fordel for den mer fysiske Wolfgang Rolff fra Hamburg. Ingen av disse byttene tilførte Vest-Tyskland noe særlig positivt, og det virket ganske uforsiktig av treneren å gamble såpass med den defensive strukturen.

Spania skapte selv flere muligheter i andre omgang, og den største hadde nok libero Maceda da han headet en utoverskrudd venstrecorner fra Gordillo knallhardt mot nærmeste stolpe, der Stielike med et nødskrik fikk avverget gjennom en redning på streken takket være at han hadde posisjonert seg ved stanga. Ellers dro Carrasco seg elegant igjennom til høyre i feltet, men fikk avslutningen stanset av Schumacher. Enkelte forsøk fra distanse havnet også i nevene på Vest-Tysklands målvakt, som ved denne anledningen viste seg svært så jovial i forhold til motstanderne. Både Carrasco og Gallego fikk klapp på håret og stryk på kinnet etter dueller. I Battistons hjemland følte Köln-'keeperen at han ikke hadde noe annet valg enn å vise en mer menneskelig og empatisk side av seg selv. Stielike, som hadde lagt ned Salva da Spania fikk straffe i første, hadde ei stygg nedsparking av den arbeidssomme Santillana et stykke ut i den andre omgangen. Igjen unnlot Christov, en dommer jeg ikke alltid har vært spesielt fornøyd med, å servere den vesttyske liberoen det gule kortet.

Spania gjorde også et midtbanebytte i andre omgang. De tok ut den aktive Julio Alberto og erstattet ham med Sevillas Francisco López. Innbytteren overtok Barcelona-mannens rolle som venstre indreløper. Spanjolene ble ganske vågale etter hvert, og spilte utvilsomt på seg selvtillit utover i oppgjøret. Når de spanske TV-kommentatorene opplyser om "scoring i Nantes - Portugal leder! Vi må fram! Vi må vinne!" med rundt ti minutter igjen på uret, vil jeg tro at nyheten samtidig hadde nådd den spanske benken. Ikke at de slapp alle tøyler og hodestups kastet alt de hadde framover, men på et vis følte man at det lå et vinnermål den veien i lufta. Derfor var kanskje ikke overraskelsen enorm da Señor fikk tid til å slå inn i feltet fra høyrekorridoren, og når det oppsto tellefeil hos vesttyskerne idet Maceda hadde blitt med fram i åpent spill (Förster så til Santillana), så var den spanske liberoen helt fri da han fikk heade hjem fra ti meter. Finfin scoring, og skulle det virkelig skje at Vest-Tyskland, av alle, skulle bli eliminert i siste spilleminutt? I 1984 må det tross alt ha virket bortimot utenkelig, uansett hva Spania hadde vist av angrepsstyrke i løpet av de siste 45 minuttene.

Det var en fabelaktig match med høy underholdningsverdi og ditto nerve. Crescendoet, med vinnerscoring i det 90.minutt, og dermed avansement for Spania og exit for Vest-Tyskland, var prikken over i-en. Det aller siste som skjedde var at Gallego frekt nok forsøkte å chippe Schumacher, bare for å se at ballen dalte over tverrliggeren. Uten at det betydde noe som helst. 1-0 var tilstrekkelig i lange baner, og i stedet for hjemreise, så kunne Spania se fram mot semifinale i Lyon mot Danmark, som hadde kvalifisert seg fra pulje A som gruppetoer kvelden i forveien.

jakral

Legg inn av jakral »

mikemodano skrev: tor mai 25, 2023 9:25 pm og hvordan Rummenigge, med all sin erfaring og internasjonale tyngde, bare kunne lukke øynene, druse til og håpe det beste når han hadde vridd seg fri fra Camacho åtte meter ut fra mål, var nesten uforståelig. Hadde han utvist 'kyla', så hadde han plassert ballen til høyre for Arconada.
Karl-Heinz Rummenigges EM i ’84 må vel regnes blant de mest skuffende av en global superstjerne i et stort mesterskap. Her var han 28 år og stod på en slags karrieretopp, spilte hvert eneste minutt i mesterskapet og ble helt overskygget av sin eneste egentlige konkurrent; Platini.

I VM ’82 og ’86 slet Rummenigge med småskader foran og under turneringen og kunne delvis unnskyldes, men i EM ’84 burde han vært mer avgjørende. Nå kan det godt tenkes at han var spillemessig brukbar i disse kampene, men uheldig i nøkkelsituasjoner. Det er lenge siden jeg har sett høydepunkter fra disse kampene, men det var definitivt noe utypisk tysk å ryke mot Spania i gruppespillet for denne generasjonen vest-tyske spillere.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: fre mai 26, 2023 2:34 pm Det er lenge siden jeg har sett høydepunkter fra disse kampene, men det var definitivt noe utypisk tysk å ryke mot Spania i gruppespillet for denne generasjonen vest-tyske spillere.
Hva var egentlig Kalles beste mesterskap? Det er vel ikke til å komme fra at det tross alt var '82-VM, der han gjorde fem mål (nesttoppscorer bak Rossi) og fikk en sølvmedalje, til tross for at han hadde kunnet krone seg med europamestertittelen to år tidligere. 45 scoringer på 95 landskamper er jo også et svært solid avtrykk. Ellers er det lett å huske ham for de turneringene der han kom inn halvskadet, et privilegium som gjerne også var forbeholdt enkelte søramerikanske playmakers.

Rummenigge preget verken 2-1-seieren mot Romania (jeg husker at han tidvis trakk seg dypt for å skape mer rom for rekkepartnerne Völler og storebror Allofs) eller 0-1-tapet mot spanjolene. Jeg har til gode å se 0-0-oppgjøret mot Portugal (det kommer), men det er ikke all verden som tyder på at Bayern-stjerna og landslagskapteinen forlot Frankrike etter det mesterskapet med noe stort glis om truten.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: søn okt 24, 2021 3:50 pm Når det gjelder Danmarks kamper i Euro 84 kan man se dem med fin kvalitet (og uten innlogging) på DR Bonanza.
Dessverre mangler de første 45 fra semifinaleoppgjøret mot Spania, så da var jeg atter nødt til å ty til Footballia.

Vi hadde noen fine ordvekslinger tidligere i tråden rundt den danske formasjonen i '84, og om jeg ikke helt maktet å identifisere den som 3-5-2 i åpningsmatchen mot Frankrike, så er den formasjonen i det minste ganske tydelig 24.juni i Lyon:

Ole Qvist
Søren Busk - Morten Olsen (k) - Ivan Nielsen
John Sivebæk - Klaus Berggren - Jens Jørn Bertelsen - Frank Arnesen - Søren Lerby
Michael Laudrup - Preben Elkjær Larsen

Det som imidlertid fortsetter å være på det rene, er at Lerby langt ifra er noen vingback i tradisjonell forstand, selv om han faktisk tilbakelegger en god del meter ute på venstreflanken i løpet av den første omgangen jeg nettopp har vært igjennom. I det oppbyggende spillet gjør han ofte som han også gjorde mot franskmennene, nemlig at han orienterer seg inn sentralt. At Lerby både har et godt overblikk og en solid pasningsfot er hevet over tvil, og selv om både Olsen og Bertelsen er mer enn kapable til å avansere framover sentralt i banen med ballen i føttene, bringer Lerby noe litt annet til bords gjennom nettopp blikk og pasninger. Ute mot høyre er Sivebæk en langt mer rendyrket flanke, og siden Spania hadde en god del ball utover i den første omgangen, ble han ofte stående i backposisjon. Spania hadde vist fram venstrekanten sin i forrige kamp mot Vest-Tyskland, der venstre indreløper Julio Alberto og venstreflanke Gordillo hadde samarbeidet hyfsad, og Sivebæks nærvær hadde utvilsomt som primæroppgave å stanse spansk framvelting her. I hvilken grad det skyldtes Sivebæk at Julio Alberto imidlertid denne gang ikke var like flittig til å søke seg ut bredt, vet jeg ikke; det kan like gjerne ha vært instrukser fra Miguel Muñoz at han denne gang skulle ligge noe dypere og mer sentralt. Spania var selvsagt bevisst de hurtige danske framstøtene, og ville under ingen omstendigheter blottlegge seg defensivt.

Tre ganger måtte engelskmannen George Courtney ned i brystlomma i løpet av en timinuttersperiode for å hente fram gulkortet. Spania spilte til dels fult, og det var intet å si på noen av disse avgjørelsene. Både Gordillo og Salva sparket ned Elkjær, mens Víctor fikk sitt kort for å først ha felt Busk, for så å trampe på ham. Barcelona-spilleren forsøkte riktignok å gjøre det sistnevnte der lett diskret, men han maktet ikke å lure verken dommer, linjemann eller fjernsynskameraet. Busk var i ferd med å tenne skikkelig til, og det måtte en avledningsmanøver fra Elkjær til for at han skulle besinne seg.

Mens Elkjær var satt under bevoktning av Salva, hadde Laudrup Camacho som markør. Etter hvert som omgangen skred fram så man nok ikke altfor mye til de to danske angriperne, men Elkjær hadde allerede rukket å gjøre skade da han headet et tidlig overlegg fra Sivebæk i tverrliggeren. Uten at noen spanjol tok ansvar og fulgte opp returen, var det en enkel jobb for en Lerby på alerten å slå returen inn i tomt bur bak en liggende Arconada. Dansk føringsmål så tidlig som etter sju spilleminutter, altså. Deretter kunne danskene gå for overganger, men spanjolene fortjente ros for å ha klekket ut en høvelig plan for å stanse disse. Det var nettopp her Julio Alberto gjorde en skapelig figur gjennom sine defensivløpninger, hvor spesielt Berggren ble anonymisert. Da var det mer rom for indreløperen på motsatt side, Arnesen, og samtidig så man også den i utgangspunktet mest defensive av de tre sentralt på midten, Bertelsen, ta enkelte løp i lengderetningen. Det er mulig dét kom overraskende på spanjolene, som ikke virket å ha noen direkte plan for å stanse ham. Her burde antakelig Gallego, den sentrale av de tre spanske midtbanespillerne, ha vært seg bevisst et større ansvar.

Det var ikke all verden som skjedde foran de to målene i den første omgangen. Carrasco hadde en tidlig heading etter en Julio Alberto-corner fra venstre som ble fint parert av Qvist, mens danskene foruten målet hadde et langskudd halvannen meter eller så over fra Bertelsen. Ellers var det oppstykket og ikke veldig temposterkt det som ble servert. Spania gikk seg ofte fast på siste tredjedel, og Santillana så man svært lite til. Deres bestemann i første omgang syntes jeg var libero Maceda, som var i ferd med å spille på seg et ordentlig godt rykte. 27 år gammel og fra Sporting Gijón. Her måtte da spanjolene ha en forsvarsstrateg i ypperste europaklasse i flere år framover. Røslig, duellsterk og ballsikker. Lys og ragende som en nordeuropeer. Flott type.

Spania:

Luis Arconada (k)
Salva - Antonio Maceda - José Antonio Camacho
Juan Antonio Señor - Víctor Muñoz - Ricardo Gallego - Julio Alberto - Rafael Gordillo
Francisco José Carrasco - Santillana

Den spanske fjernsynsproduksjonen manglet stadionkommentarer de første 35, som ble kommentert fra studio. Til slutt maktet de å få orden på ledningvirrvarret, slik at TVEs utsendte slapp til. Jeg får se om jeg fortsetter å følge den spanske sendingen, eller om jeg svitsjer over til DR når de endelig er tilgjengelige igjen for de siste 45.

Ps. Litt helligbrøde er det å ta for seg Spania-Danmark fra '84 på en dato som denne, 2.juni, siden hovedoppgaven burde bestå i nok en gjennomgang av det som skjedde i Irapuato i Mexico i '86. 37 år er det i dag siden Ungarn ble utsatt for et fotballovergrep så graverende at det skulle ta dem 30 år å komme til et nytt mesterskap. Jeg kan selvsagt ikke love at jeg greier å avstå fra enda et dykk inn i SSSR-Ungarn utover dagen.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Den andre omgangen i Lyon ble langt mer fartsfylt, og allerede i løpet av åpningsminuttene kunne danskene fint ha scoret ved to anledninger. Arnesens mulighet var den største, der han avsluttet i stolpen bak den spanske målvaktskapteinen, men også svært livlige Elkjær kunne ha fått nettkjenning. Motsatt vei oppsto det også farligheter, for Spania var villig til å akseptere større risiko allerede fra første spark. Det avslørte dem oftere hjemover, men samtidig kom de til muligheter rett vei. Lykkes skulle de imidlertid ikke, og spesielt Santillana røpet at han nok manglet litt muskler på å utgjøre den store forskjellen på et par flate innlegg i målgården. De danske stopperne fikk skubbet Real Madrid-spissen unna ved begge anledninger.

Spania var første lag til å gjøre et bytte: Julio Alberto gikk ut til fordel for Athletic Bilbao-angriperen Manuel Sarabia etter en times spill. De gikk over til en 3-4-3-formasjon, med Gallego og Víctor sentralt på midten, og med Señor og Gordillo stadig som breddeholdere. Carrasco var til tider et uromoment med sin uberegnelighet, og han hadde også en del av æren for utlikningsmålet midtveis i den andre omgangen, da han først dro seg fri og avsluttet i stolpen bak Qvist, før ballen ble resirkulert, og hvor en uheldig klarering av Busk til slutt banet vei for Macedas andre scoring på to kamper. Den spanske liberoen traff godt med strak høyrevrist fra inne i feltet, og verken Qvist eller Arnesen, som forsøkte å dekke skuddet, greide å avverge.

Spanjolene var gode. De var i det minste langt bedre enn det laget som ikke hadde gjort all verden til figur under mesterskapet på hjemmebane to år tidligere. De hadde Danmark på gaffelen utover i omgangen, selv om de etter hvert ble mer oppmerksomme på å hegne om det de allerede hadde. Da Sarabia trakk tilbake til den indreløperposisjonen Julio Alberto hadde hatt før ham, så man danskene overta. De hadde nærmest virket litt sluttkjørte, våre venner i syd, men så så det i stedet ut til at de hadde samlet seg for en sluttspurt. Arnesen gikk ut til fordel for Jesper Olsen. Innbytteren la seg på topp sammen med Elkjær, mens Laudrup trakk tilbake som indreløper. Det var et godt Piontek-trekk, og de kom til flere farligheter det siste kvarteret. Størst blant mulighetene deres var utvilsomt Elkjærs der han fikk vridd seg om og skutt 30 centimeter over tverrliggeren fra god posisjon. For ei kraftpakke han var. Salva, som jo kun spilte markeringsstopper fordi Goikoetxea hadde skadet seg mot vesttyskerne, var nærmest sjanseløs til å holde tritt. Hadde han omsatt en av sjansene sine, ville det vært vanskelig å komme utenom ham hva bestemannspremien angikk. Laudrup hadde helt på tampen et skudd fra 18 meter som Arconada så vidt fikk slått til dansk corner fra høyre.

Det ble et par gule kort på danskene i den andre omgangen: Både Berggren og Olsen fikk påtale for å ha felt motspillere ned langs den spanske venstreflanken, henholdsvis Gordillo og Camacho. Hadde danskene nådd finalen, ville Olsen dermed miste matchen, siden han, som eneste danske, hadde pådratt seg gult i gruppespillet. Hos Spania hadde Carrasco og den nå uaktuelle Goikoetxea gult fra før av.

Ekstraomganger!

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

1.ekstraomgang: Danmark med mest ball, men Spania med den overlegent største muligheten. Ivan Nielsen mistet ballen som sistemann da Santillana presset stopperen til feil, men spissen maktet ikke å overliste Qvist én mot én. En beinparade forhindret spansk 2-1, og libero Olsen fikk så vidt det var headet unna returen før Santillana greide å få panna på ballen. I motsatt ende fikk Bertelsen lov til å avslutte lavt fra 16 meter, men svakt og rakt i klypene på Arconada.

Spania kjørte enkelte overganger, og flere av spillerne hadde stadig imponerende med saft i beina. Både Gordillo og Sarabia (innbytteren burde jo absolutt ha ork igjen) bykset framover ved flere anledninger, og da sistnevnte kom seg helt ned til dødlinja fra venstre, var det en strålende Lerby-tackling framfor Carrasco som forhindret angriperen fra å kunne bredside inn ei avslutning. Videre avverget Arconada mulig Elkjær-scoring da han kastet seg mot angriperen i kung fu-stil etter at Berggren hadde headet ned et overlegg i angriperens retning. Tvilsom inngripen, og det var Arconada selv det gikk verst utover, ettersom han trengte behandling før han kunne fortsette.

Imponerende tempo!

Ett spillerbytte så vi i den første ekstraomgangen: Athletic Bilbaos Santiago Urquiaga erstattet Salva, et like for like-bytte, skulle det vise seg.

2.ekstraomgang: Berggren får rødt kort når han holder igjen Camacho. Midtbanespilleren hadde gult fra før av, og hadde også levd farlig etter et par andre situasjoner. Isolert sett var forseelsen mot Camacho gult, og selv om lista skal ligge høyt for rødt i andre ekstraomgang, kunne Italia-proffen ha få innvendinger. Han innfant seg da også ganske raskt med sin skjebne, og tuslet av, vel vitende om at han hadde etterlatt lagkompisene i en heller vrien situasjon. Spennymoors store sønn Courtney kunne ses med et par ganske tydelige "off!" der han pekte Berggren av banen.

Et par minutter etter utvisningen er danskene uhyre nær å få ballen i mål, men Jesper Olsen greier ikke å treffe mellom stolpene. Et Elkjær-frispark tvang fram en parade av Arconada, som ikke fikk slått ballen ut i ufarlig retning, og returen satte Nielsen rett på målvakta, før Olsen altså misset på den andre returen. Det ble imidlertid uansett blåst for offside, uvisst om det var mot Nielsen eller Olsen, en i beste fall marginal avgjørelse.

Med sju minutter igjen går faktisk Morten Olsen og setter seg. Han hadde imponert gjennom flere bidrag i lengderetningen selv i ekstraomgangene, men virket helt pumpet da han stavret seg mot benken idet angriperen Kenneth Brylle kom inn. Jens Jørn Bertelsen overtok kapteinsbindet. Her hadde man altså mistet Berggren med rødt kort, og så erstattet Piontek liberoen sin med en spiss. Ville ikke den mer defensive John Lauridsen vært et fornuftigere valg? Et par minutter i forveien hadde Qvist slått unna et skuddforsøk fra Víctor. Spania hadde imidlertid ikke maktet å dra nytte av at de var i overtall. Lerby overtok fri mann-posisjonen til Olsen, mens Brylle faktisk gikk inn på midtbanen. Jesper Olsen var også trukket tilbake, slik at Elkjær lå alene og kriget mot de spanske forsvarerne.

På tampen av eposet går det heller labert for seg. De 120 minuttene hadde sugd gnisten ut av samtlige utpå der, noe som var forståelig med tanke på at tempoet selv etter de opprinnelige 90 hadde vært imponerende. Det var til slutt ingen vei utenom straffesparkkonkurranse.

Klokka var blitt nesten 22.35 da Kenneth Brylle gikk fram for å ta straffekonkens første spark. Han konverterte med fynd høyt og nesten midt i mål, mens Arconada gikk mot venstre. Videre:

Santillana ned i venstre hjørne, 1-1
Jesper Olsen, med venstra, litt mot venstre, mens Arconada igjen gikk til motsatt. Dansk 2-1
Señor satte sitt forsøk nede ved samme stolperot som Santillana. Qvist etter ballen, men straffa er for godt plassert. 2-2
Laudrup: Skyter ned mot venstre, han også, og Arconada redder! Courtney mener imidlertid at 'keeperen har beveget seg for tidlig, og avgjør at straffa skal tas på ny. Arconada blir rasende, sparker vekk ballen, og får gult kort. Laudrup går for samme side igjen, og scorer når Arconada velger motsatt. 3-2 Danmark
Innbytter Urquiaga høyt og til venstre i mål. Qvist sjanseløs. 3-3
Lerby: kort tilløp. Planter straffa i nettaket med venstrebeinet sitt. 4-3
Víctor: halvhøyt til venstre i mål. Qvist gjør utfall i motsatt retning, og er sjanseløs. 4-4
Så feiler Elkjær der han blåser ballen over tverrliggeren.
Sarabia avgjør når han klinker til med venstrebeinet inn mot høyre stolpe. Qvist er etter, men skuddet er for hardt og for godt plassert. Dramaet ender med 5-4 på straffer til Spania.

Her var det bare for Elkjær å reise til Italia-eventyret sitt for å trene på straffespark. Destinasjonen var som kjent Verona, og det skulle ikke gå verre enn at han ble seriemester allerede i sin første sesong i Serie A. Som kjent er det også Hellas Veronas eneste tittel på øverste nivå i klubbhistorien.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Danskene i forkant av '84-mesterskapet:

14/3: Nederland (b) 0-6 (!)
11/4: Spania (b) 1-2
16/5: Tsjekkoslovakia (b) 0-1
6/6: Sverige (b) 1-0
8/6: Bulgaria (h) 1-1

Ikke bare plankekjøring, altså. Fra Nederland-kampen ligger scoringsglimtene ute (kanskje mer også, jeg har ikke sjekket), og det er ikke spesielt overbevisende det danskene ser ut til å holde på med der i Amsterdam. Skumle tversoverpasninger på egen halvdel og ballmist idet man er på vei framover. Det er sjelden noen god oppskrift i fotball. 0-6 er katastrofesifre. På tidlighøsten i '83 hadde man jo i tur og orden slått Frankrike 3-1 i 'Parken og ikke minst vunnet 1-0 på Wembley i kvalik til dette EM, der man jo eliminerte England på veien.

De stilte helt ok i Nederland: Kjær, Nielsen, Mølby, Simonsen, Bertelsen, Laudrup, Elkjær. Laget i Spania var ikke helt ulikt, men Busk og Lerby også på plass. Til tapet i Praha hadde man dessuten fått med Olsen og Berggren, samt at Arnesen fikk spilletid fra benken. I Sverige stilte man med EM-laget, og det var kun på målvaktsplassen man gjorde en endring (Rasmussen startet på Ullevi; Qvist kom inn i pausen. Sistnevnte skulle komme til å spille i EM) til åpningskampen mot Frankrike. Siste treningskamp, den hjemme mot Bulgaria to dager etter vinsten i Sverige og fire døgn før EM-starten, så kjørte Piontek også relativt toppet, om enn med Laudrup på benk fra start.

0-6 i Nederland, altså. Irapuato-sifre. @jakral: Du sitter jo på en god del 80-tallskunnskap om danskene. Har du noen idé om hva som skjedde i dette oppgjøret? Er det en match danskene fortsatt snakker om? Det var for all den en treningskamp, men på 80-tallet var enhver landskamp for en happening å regne, så det er naturlig å tenke at de tross alt la litt i den, selv om elleveren nok var redusert sett ut fra et maksperspektiv.

jakral

Legg inn av jakral »

mikemodano skrev: søn jun 18, 2023 1:12 pm 0-6 i Nederland, altså. Irapuato-sifre. @jakral: Du sitter jo på en god del 80-tallskunnskap om danskene. Har du noen idé om hva som skjedde i dette oppgjøret? Er det en match danskene fortsatt snakker om? Det var for all den en treningskamp, men på 80-tallet var enhver landskamp for en happening å regne, så det er naturlig å tenke at de tross alt la litt i den, selv om elleveren nok var redusert sett ut fra et maksperspektiv.
Nei, den er nok gått i glemmeboka for de fleste. Ser at det var kun 8000 tilskuere i Amsterdam og første landskamp på fire måneder - den første etter EM-billettene var sikret. Nederland kvalifiserte seg ikke og var muligens mer motiverte?

Kampen nevnes kort i boka Tynd Luft. Våren ’84 ble det eksperimentert mye på laget som et ledd i å finne frem den riktige EM-troppen. Danmark hadde jo tross alt aldri vært i denne situasjonen før med tropputtak og kun 20 spillere i mesterskapstroppen.

”Gennem foråret 1984 foretok Piontek en omfattende æltning, hvor i alt 24 spillere blev afprøvet – ud over den trup, som var i spil på OL-mandskabet”.

Det er fem førstevalg som mangler i oppstillingen mot Nederland: M.Olsen, Arnesen, Lerby, Busk og Berggreen. Ole Kjær ble vraket som førstekeeper etter kampen og Mølby fikk ikke flere sjanser som libero.

Per Frimann er sitert på dette i Tynd Luft: ”Der var kampe hvor vi underpræsterede. Men DBU, pressen, omgivelserne i det hele taget var indstilled på, at den slags nederlag skulle der være plads til. Alle følte at vi var på vej. Det gav Sepp en plads som Morten Olsen (bok i trykken i 2008) slet ikke har haft som landstræner. Der var ingen, der satte spørgsmåltegn ved 3-5-2. Alle havde den der fornemmelse: Det skal nok komme”.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: søn jun 18, 2023 2:29 pm Ser at det var kun 8000 tilskuere i Amsterdam og første landskamp på fire måneder - den første etter EM-billettene var sikret. Nederland kvalifiserte seg ikke og var muligens mer motiverte?
Ikke utenkelig at de hadde mer motiverte spillere. Nederlenderne hadde ikke deltatt i ei internasjonal turnering siden sølvmedaljene i '78, og skulle bygge seg opp mot kvaliken til Mexico-VM. Dette var imidlertid den eneste landskampen deres før VM-kvaliken tok til på høsten, og kun én av totalt fire nederlandske landskamper i 1984. Landslagsfotball var virkelig langt mer eksklusiv vare tidligere. Det svake tilskuertallet har jeg ingen god forklaring på. Kampen gikk på Ajax' De Meer-stadion, som ikke rommet mer enn drøyt 20,000.
jakral skrev: søn jun 18, 2023 2:29 pm ”Gennem foråret 1984 foretok Piontek en omfattende æltning, hvor i alt 24 spillere blev afprøvet – ud over den trup, som var i spil på OL-mandskabet”.
Ja, de hadde to bortekamper i Øst-Europa for OL-landslaget den våren: 18.april tapte de 4-0 for DDR i Magdeburg, mens de fire døgn senere greide 0-0 i Polen. Dette var kvalik til lekene i Los Angeles utpå sommeren. Av kjente spillere som deltok i disse kampene hadde man Troels Rasmussen (sto begge kampene), John Sivebæk og John Helt, som skulle ligge i vannskorpa som en mulig arvtaker for Jens Jørn Bertelsen den dagen han ga seg på landslaget. I tillegg deltok også en sterk forsvarer ved navn John Larsen, som utover i tiåret skulle få spille en god del landslagsfotball, samt ikke minst et etter hvert kjent navn som Kim Vilfort. Kaptein i disse to kampene var en Allan Nielsen, som verken før eller siden representerte landet sitt internasjonalt. Det østtyske laget var svært sterkt, og huset flere internasjonale kjenninger. Vi vet jo at også Norge deltok i danskenes OL-kvalikpulje, og vi skulle få lov til å reise til Los Angeles siden warszawapaktstatene endte opp med boikott av disse lekene, slik de vestlige nasjonene hadde boikottet lekene i Moskva fire år tidligere. Både Øst-Tyskland og Polen hadde endt foran oss på kvaliktabellen.
jakral skrev: søn jun 18, 2023 2:29 pm Det er fem førstevalg som mangler i oppstillingen mot Nederland: M.Olsen, Arnesen, Lerby, Busk og Berggreen. Ole Kjær ble vraket som førstekeeper etter kampen og Mølby fikk ikke flere sjanser som libero.
Tunge fravær, selvsagt. Mølby skulle etter hvert bli kulthelt i Liverpool, men greide aldri helt å tilrive seg fast plass på landslaget under Piontek, selv om det ble flere opptredner hist og her. Han spilte hele fadesekampen i Amsterdam. Interessant at det var som libero. Jeg antar at Danmark stilte i 3-5-2 i Nederland, mulig slik?

.............................................Ole Kjær
............................Ivan Nielsen - Jan Mølby - Ole Madsen
John Sivebæk - John Lauridsen - Jens Jørn Bertelsen - Allan Simonsen (k) - Michael Laudrup
..............................Kenneth Brylle - Preben Elkjær Larsen

Med Brylle på plass, så antar jeg at han startet på spissplass, mens Laudrup kan ha blitt flyttet til en litt fri kantrolle ut mot venstre? Eller kan det sågar ha vært et forsøk på 3-4-3, dette? Madsen kjenner jeg for så vidt ikke til, men et googlesøk forteller at han kan ha spilt venstreback, så da er det jo til og med muligheter for en ren backfirer her, med Sivebæk til høyre, Nielsen og Mølby sentralt, og da med Madsen til venstre. Men hvordan har i så fall midtbanen vært komponert? Nei, dæsjken, nå ble jeg nysgjerrig, altså. Det er nesten så en skulle hatt tilgang på de 90. Samtidig leser vi jo det midtbanestjerna Per Frimann (enda en som aldri helt maktet å tilrive seg noe tilnærmet en fast plass under Piontek, til tross for at han hadde en fin karriere i klubbfotballen, der han i flere sesonger spilte fast for et svært sterkt Anderlecht-lag) har sagt i 'Tynn luft': Det skulle være 3-5-2.

Sa jeg Anderlecht? I går satt jeg og forlystet meg litt med studier av resultatene i 1984/85-utgaven av UEFA-cupen. Det hadde utspring i en liten sjekk av Videotons run til finalen, der ungarerne jo til slutt ble satt på plass av Real Madrid. Nettopp Real Madrid hadde møtt på Anderlecht underveis i turneringen, og i første kamp i den belgiske hovedstaden i det som var i turneringens tredje runde, knuste Anderlecht de kongelige fra Spania med hele 3-0. De stilte virkelig stjernespekket: De hadde den belgiske landslagssjiktmålvakta Jacky Munaron, den nederlandske backen Wim Hofkens, samt belgiske landslagsfolk som Georges Grün, Frankie Vercauteren, Enzo Scifo, Alex Czerniatynski og den sterke spissen Erwin Vandenbergh. Oppgjøret går det trolig fortsatt gjetord om i belgisk fotball. Dessverre endte returen på Santiago Bernabéu med katastrofesifferne 1-6, så de greide ikke å følge opp hjemmekalaset. Real Madrid var på 80-tallet langt fra ukjent med å tape klart borte, for så å vinne enda klarere i hjemmekampene sine.

Slik fungerer research: Det ene leder alltid til det andre, og vips så har man sittet i flere timer med digresjoner som kanskje kan synes ubetydelige, men som likevel er med på å skape det store bildet. Det er vanvittig mye spennende informasjon å trekke ut fra de tre e-cupturneringene på 80-tallet.

mashadar

Legg inn av mashadar »

mikemodano skrev: man jun 19, 2023 9:20 am Nederlenderne hadde ikke deltatt i ei internasjonal turnering siden sølvmedaljene i '78, og skulle bygge seg opp mot kvaliken til Mexico-VM.
Litt småpirk på dine ellers interessante betraktninger - Nederland deltok også i EM 1980. De gjorde seg ikke veldig bemerket der, så forståelig at det er fort gjort å glemme.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

@mashadar: Jeg måtte bare sjekke om noen i det hele tatt gadd å lese...

Nei, du har helt rett i at jeg gikk i EM '80-fella. Det er den turneringen som ble spilt før jeg selv begynte å interessere meg for fotball, og det som foregikk før '82 har jeg skuffende lite oversikt over.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

mikemodano skrev: ons okt 13, 2021 10:29 am Turneringa i Frankrike var hva som endelig ga vertsnasjonen dens etterlengtede internasjonale tittel. Målsnittet var 2,73 fra de 15 kampene som totalt ble avviklet, og visst ble mesterskapet en eviglang ferd mot Triumfbuen for forbundssjef Michel Hidalgo, kaptein Michel Platini og de andre storhetene fra den lekne franske årgangen. De hadde vist under VM-sluttspillet i Spania to år tidligere at denne les Bleus-utgaven hadde det i seg å konkurrere mot en hvilken som helst annen storhet, selv om det nok var blitt stilt spørsmålstegn rundt noen fraværende grad av defensiv organisering og litt manglende kynisme. Vi vil huske at de hadde Vest-Tyskland i kne i semifinalen, der de ledet 3-1 på et tidspunkt i den første ekstraomgangen, bare for å bli innhentet og slått etter straffesparkkonkurranse.

Nå har man for all del en kvalifisering hit, og den er ganske sikkert mer enn spennende og underholdende nok, men hvorfor ikke gjøre et unntak og bare ta for seg selve turneringa denne gang? Footballia har tilrettelagt for en kronologisk gjennomgang, så her er det bare å kjenne sin besøkelsestid. Åpningsoppgjøret fant sted i Paris 12.juni, der vertskapet hadde Danmark som motstander. Det var et dansk lag som for andre gang hadde kvalifisert seg for et EM-sluttspill, selv om mesterskapet hadde sett annerledes ut i form forrige gang de deltok, nemlig tilbake i '64. De hadde kvalifisert seg til mesterskapet i Frankrike gjennom å slå ut både England og Ungarn. Førstnevnte hadde de sågar slått borte i et høyst minneverdig oppgjør på Wembley året før, der Allan Simonsen, årets spiller i Europa i '77, hadde gjort kampens eneste mål fra straffemerket.

Ville danskene, på banen ledet av den 24-årige forsvarsbautaen Morten Olsen (Anderlecht), greie å stagge den ventede franske offensiven?
Hørte på podcasten Nessun Dorma om VM86 i går. Der ble det påstått at EM84 ikke ble vist på engelsk TV i videre grad annet enn sammendrag av kampene (da trolig gruppespillet). Kan dette stemme da?

jakral

Legg inn av jakral »

GiPazzini_85 skrev: ons jul 05, 2023 9:48 pm Hørte på podcasten Nessun Dorma om VM86 i går. Der ble det påstått at EM84 ikke ble vist på engelsk TV i videre grad annet enn sammendrag av kampene (da trolig gruppespillet). Kan dette stemme da?
Ja, det stemmer faktisk. Siden ingen britiske lag kvalifiserte seg til EM, så droppet både BBC og ITV hele mesterskapet. Med 2023-briller kan det virke litt merkelig, men det skal jo sies at EM ikke var skikkelig etablert som noe stort TV-mesterskap før 1984 heller. Fotballen var jo lenge ganske uglesett i Storbritannia under Thatcher-epoken, og hadde ikke den samme brede appellen i folket (i alle fall ikke utenlandsk fotball) som nå. Det ble neppe den store protestbølgen av denne prioriteringen til TV-kanalene.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

jakral skrev: ons jul 05, 2023 11:06 pm
GiPazzini_85 skrev: ons jul 05, 2023 9:48 pm Hørte på podcasten Nessun Dorma om VM86 i går. Der ble det påstått at EM84 ikke ble vist på engelsk TV i videre grad annet enn sammendrag av kampene (da trolig gruppespillet). Kan dette stemme da?
Ja, det stemmer faktisk. Siden ingen britiske lag kvalifiserte seg til EM, så droppet både BBC og ITV hele mesterskapet. Med 2023-briller kan det virke litt merkelig, men det skal jo sies at EM ikke var skikkelig etablert som noe stort TV-mesterskap før 1984 heller. Fotballen var jo lenge ganske uglesett i Storbritannia under Thatcher-epoken, og hadde ikke den samme brede appellen i folket (i alle fall ikke utenlandsk fotball) som nå. Det ble neppe den store protestbølgen av denne prioriteringen til TV-kanalene.
Apropos status, jeg var sju år gammel ved EM92 og mener å huske da at det liksom ikke var noen større greie sammenlignet med VM90 og VM94. Kampene gikk jo på TV (delte NRK og TV2 eller var det bare NRK?), men husker ikke mesterskapet som noen større højdare i stuen eller ellers her på berget, til tross skandinavisk deltakelse og mesterskap i nabolandet. Opplevde mitt sjuårige jeg dette riktig eller opplevde jeg "feil"?

jakral

Legg inn av jakral »

GiPazzini_85 skrev: ons jul 05, 2023 11:28 pm Apropos status, jeg var sju år gammel ved EM92 og mener å huske da at det liksom ikke var noen større greie sammenlignet med VM90 og VM94. Kampene gikk jo på TV (delte NRK og TV2 eller var det bare NRK?), men husker ikke mesterskapet som noen større højdare i stuen eller ellers her på berget, til tross skandinavisk deltakelse og mesterskap i nabolandet. Opplevde mitt sjuårige jeg dette riktig eller opplevde jeg "feil"?
Ingen tvil om at EM var en betydelig mindre lillebror til VM før enn det er i dag. Det må tillegges at EMs status påvirkes veldig av den egne fotballhistorien. Det var f.eks. enormt for Danmark med semifinale allerede i 1984, og feiringen av EM-gullet 1992 i København står vel ikke tilbake for så mye vi har sett i andre sammenhenger. Nederlands triumf over Vest-Tyskland i semifinalen 1988 i Hamburg regnes av mange som den deiligste seieren i en enkeltkamp i deres landslagshistorie.

Men det blir jo unektelig en eksklusiv turnering med bare åtte lag og kanskje ikke den helt store festen for hele Europa. Det hele gjennomført på bare to uker. At Sverige fikk arrangere så sent som i 1992 forteller jo en del om lavere krav til kapasitet på stadionanleggene og relativt få tilreisende supportere. Husker det ble spilt EM-kamper på en liten stadion i Norrköping med bare rundt 15 000 tilskuere.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Fotball - Retro»