Lærerstreiken

[KongOlav2]

Men hvordan kan noe tas på alvor når det ikke blir konkretisert?

Det er ikke jeg og du som bør konkretisere det. Ei heller er det nødvendig i korte avisartikler. Det bør tas på annet hold.

[basillen]

Jeg tar gjerne diskusjonen, men det er vanskelig å diskutere når dette er så diffust. Diskusjon forutsetter konkretisering. Du trenger forresten ikke ta den andregrads-krenka tonen. «Svartmaling» er et mildt uttrykk sammenlignet med mange andre i denne debatten.

Problemet er jo at det virker som du oppviser absolutt minimal forståelse for det som meget vel kan være gode argumenter og berettigede klager fra lærere som ikke lenger er i yrket. Jeg tipper også at de har mer konkrete tanker om hva de viktigste tidstyvene faktisk er enn det som fremkommer i artiklene. Og når det er slike argumenter som konsekvent går igjen fra lærere som slutter, bør kanskje departementet ta det på alvor og ta det opp til diskusjon om de vil fremstå som seriøse. Og ikke bare virkelighetsfjerne byråkrater med lite virkelighetskonktakt som skal sitte og bestemme alt fra Oslo-gryta.

En bekjent av meg som jobber som lærer på en videregående skole i Trondheim sa til meg for en tid tilbake at han måtte føre fraværsliste for hver eneste skoletime i løpet av dagen. Deretter måtte fraværslisten for hver enkelt time legges inn separat. Vedkommende fortalte meg at dette var et enormt tidssluk.

Jeg husker også da jeg personlig jobbet i ordinær videregående skole en periode, så var det krav om at jeg for hver enkelt time måtte dokumentere konkret hva som ble gjort, slik at det ble dokumentert at hver bidige økt kunne knyttes opp til et relevant kompetansemål. Så på én uke måtte jeg altså skriftlig føre opp ørten ulike oversikter over hva som ble gjort til enhver tid. Så vidt jeg vet ble dette aldri lest av noen som helst, men likevel måtte jeg gjøre det. Fuglene vet hvorfor. I tillegg måtte jeg i forbindelse med hver prøve, skrive detaljerte vurderingskriterier for hver bidige deloppgave, slik at jeg ved en eventuell klage kunne rettferdiggjøre nøyaktig hvorfor jeg hadde vurdert en oppgave slik jeg hadde gjort ned til minste detalj.

Det er godt mulig at dette har noe for seg, men da jeg selv gikk på videregående på 90-tallet, hørte jeg aldri snakk om disse tingene. Er det mulig at lærerne måtte gjøre like mye papirarbeid da? Muligens, men jeg kan aldri huske at noen av lærerne informerte oss om "vurderingskriterier" på noe som helst tidspunkt. De få gangene noen var uenig med en karakter, så ble det tatt opp med læreren på tomannshånd gjennom en samtale, og så ble det løst deretter.

Så, ja, mitt inntrykk er at lærere har mye mer papirarbeid nå enn tidligere.

[KongOlav2]

Det er godt mulig at dette har noe for seg, men da jeg selv gikk på videregående på 90-tallet, hørte jeg aldri snakk om disse tingene. Er det mulig at lærerne måtte gjøre like mye papirarbeid da? Muligens, men jeg kan aldri huske at noen av lærerne informerte oss om "vurderingskriterier" på noe som helst tidspunkt. De få gangene noen var uenig med en karakter, så ble det tatt opp med læreren på tomannshånd gjennom en samtale, og så ble det løst deretter.

Så, ja, mitt inntrykk er at lærere har mye mer papirarbeid nå enn tidligere.

Jeg gikk på videregående fra 1999 til 2002 og kan heller ikke skjønne at de var i nærheten av å dokumentere så mye. Husker at jeg diskuterte karakteren min i 3KJ med kjemilæreren, og kan ikke erindre noe som tydet at han satt på store mengder dokumentasjon om mine prestasjoner på den måten du skisserer her.

https://www.aftenposten.no/norge/i/wOyP ... eoppgavene

Et mindre detaljert eksempel enn ditt er f.eks i denne artikkelen. Dama sier bl.a. "– Det er foreldremøter, telefoner til foreldre og kontakt med PPT. Det er utviklingssamtaler for 25 elever to ganger i året, som må forberedes og gjennomføres".

Foreldremøter og oppfølging av elever har jo lenge vært en del av lærerens oppgaver, men det er jo omfanget av disse oppgavene som er interessante å diskutere. Også dette med kontakt med PPT og all mulig oppfølging som ikke har direkte med klasseromsundervisning å gjøre.

[basillen]

Det er godt mulig at dette har noe for seg, men da jeg selv gikk på videregående på 90-tallet, hørte jeg aldri snakk om disse tingene. Er det mulig at lærerne måtte gjøre like mye papirarbeid da? Muligens, men jeg kan aldri huske at noen av lærerne informerte oss om "vurderingskriterier" på noe som helst tidspunkt. De få gangene noen var uenig med en karakter, så ble det tatt opp med læreren på tomannshånd gjennom en samtale, og så ble det løst deretter.

Så, ja, mitt inntrykk er at lærere har mye mer papirarbeid nå enn tidligere.

Jeg gikk på videregående fra 1999 til 2002 og kan heller ikke skjønne at de var i nærheten av å dokumentere så mye. Husker at jeg diskuterte karakteren min i 3KJ med kjemilæreren, og kan ikke erindre noe som tydet at han satt på store mengder dokumentasjon om mine prestasjoner på den måten du skisserer her.

https://www.aftenposten.no/norge/i/wOyP ... eoppgavene

Et mindre detaljert eksempel enn ditt er f.eks i denne artikkelen. Dama sier bl.a. "– Det er foreldremøter, telefoner til foreldre og kontakt med PPT. Det er utviklingssamtaler for 25 elever to ganger i året, som må forberedes og gjennomføres".

Foreldremøter og oppfølging av elever har jo lenge vært en del av lærerens oppgaver, men det er jo omfanget av disse oppgavene som er interessante å diskutere. Også dette med kontakt med PPT og all mulig oppfølging som ikke har direkte med klasseromsundervisning å gjøre.

Ja, som du påpeker så har foreldremøter, kontakt med PPT o.l., jo egentlig vært kjerneoppgaver man har hatt som lærer i lang tid. Forskjellen, slik jeg erfarer det, i henhold til tidligere, er imidlertid en enorme mengden dokumentasjon som nå påkreves i hver bidige sammenheng. Som eksemplifisert med alle disse vurderingskriteriene, kompetansemålbeskrivelsene osv. jeg måtte sitte å bruke tid på hver eneste uke.

Så har man andre tidstyver også. Det faktum at vi nå lever i en digital verden gjør at lærere til alle døgnets tider får e-poster fra elever, foreldre, kollegaer, osv. Eller man får tilsendt meldinger i plattformer som Canvas, It's Learning, etc. Mange av disse digitale verktøyene er for så vidt fine i henhold til læring, men de krever også mye tid fra lærerne da man til stadighet må laste opp filer, lenker, meldinger, etc. Før internett kom hadde lærerne stort sett fred for dette "maset" på ettermiddag/kveldstid, bortsett fra en sjelden telefon man fikk i ny og ne. Når blir man imidlertid bombardert med e-poster og meldinger i ett sett enten det er kveld, helg, ferie, you name it. Og man må sitte på kveldstid å laste opp masse filer, lenker, etc., som skal brukes i undervisningen dagen etter.

En annen tidstyver jeg har erfart springer ut av det faktum at mange klasserom nå kun er rustet for å bedrive undervisning via Smartboard. Jeg har vært i flere klasserom hvor det rett og slett ikke er noe fysisk alternativ. Ikke det at jeg har noe problem med å undervise på Smartboard, men, som med all annen teknologi, så har den en lei tendens til å slå seg vrang med jevne mellomrom. Og da må man gjennom den evige runddansen med å forsøke å finne ut hvorfor teknologien ikke fungerer (Er det en dårlig kabel? Er det programvaren som er utdatert? Er det noe teknisk med displayet?), eller man må ta en telefon til IT-avdelingen og vente pent og pyntelig på at de får tid til å hjelpe deg. Noe som ikke alltid er mulig å få til på dagen, særlig hvis nye deler må bestilles. Antall timer jeg har sløst vekk i livet mitt på troubleshooting av digital teknologi er ganske så høyt, for å si det slik. Eller alle de gangene jeg har måttet sitte igjen på overtid fordi det er først da rommet er ledig, og IT har tid til å se på det sammen med meg.

Selvsagt er ikke dette med teknologiske utfordringer utelukkende knyttet til det å være lærer, men det kommer liksom på toppen av alt annet. Før i tiden hadde man kritt og tavle, og man trengte aldri å bruke timevis av livet sitt på å håndtere dårlig teknologi.

Så, ja - nok en gang - jeg vil i høyeste grad påstå at lærere må bruke mye mer tid på andre oppgaver enn undervisning nå enn tidligere.

[Skraevadottir]

Jeg tar gjerne diskusjonen, men det er vanskelig å diskutere når dette er så diffust. Diskusjon forutsetter konkretisering. Du trenger forresten ikke ta den andregrads-krenka tonen. «Svartmaling» er et mildt uttrykk sammenlignet med mange andre i denne debatten.

Problemet er jo at det virker som du oppviser absolutt minimal forståelse for det som meget vel kan være gode argumenter og berettigede klager fra lærere som ikke lenger er i yrket. Jeg tipper også at de har mer konkrete tanker om hva de viktigste tidstyvene faktisk er enn det som fremkommer i artiklene. Og når det er slike argumenter som konsekvent går igjen fra lærere som slutter, bør kanskje departementet ta det på alvor og ta det opp til diskusjon om de vil fremstå som seriøse. Og ikke bare virkelighetsfjerne byråkrater med lite virkelighetskonktakt som skal sitte og bestemme alt fra Oslo-gryta.

En bekjent av meg som jobber som lærer på en videregående skole i Trondheim sa til meg for en tid tilbake at han måtte føre fraværsliste for hver eneste skoletime i løpet av dagen. Deretter måtte fraværslisten for hver enkelt time legges inn separat. Vedkommende fortalte meg at dette var et enormt tidssluk.

Jeg husker også da jeg personlig jobbet i ordinær videregående skole en periode, så var det krav om at jeg for hver enkelt time måtte dokumentere konkret hva som ble gjort, slik at det ble dokumentert at hver bidige økt kunne knyttes opp til et relevant kompetansemål. Så på én uke måtte jeg altså skriftlig føre opp ørten ulike oversikter over hva som ble gjort til enhver tid. Så vidt jeg vet ble dette aldri lest av noen som helst, men likevel måtte jeg gjøre det. Fuglene vet hvorfor. I tillegg måtte jeg i forbindelse med hver prøve, skrive detaljerte vurderingskriterier for hver bidige deloppgave, slik at jeg ved en eventuell klage kunne rettferdiggjøre nøyaktig hvorfor jeg hadde vurdert en oppgave slik jeg hadde gjort ned til minste detalj.

Det er godt mulig at dette har noe for seg, men da jeg selv gikk på videregående på 90-tallet, hørte jeg aldri snakk om disse tingene. Er det mulig at lærerne måtte gjøre like mye papirarbeid da? Muligens, men jeg kan aldri huske at noen av lærerne informerte oss om "vurderingskriterier" på noe som helst tidspunkt. De få gangene noen var uenig med en karakter, så ble det tatt opp med læreren på tomannshånd gjennom en samtale, og så ble det løst deretter.

Så, ja, mitt inntrykk er at lærere har mye mer papirarbeid nå enn tidligere.

Det er vel ingen tvil om at det er noe mer papirarbeid nå enn tidligere, men alle disse kravene til dokumentasjon praktiseres eller håndheves nok svært forskjellig rundt omkring i landet. Ja, man skal følge kompetansemålene og man må jo ha vurderingskriterier når noe skal vurderes, det sier seg selv, men en trenger ikke skrive side opp og side ned om dette fra dag til dag.

En kan gjøre det så enkelt som at man lager en periodeplan for et tema som skal gjennomføres over fem-seks uker, og der står kompetansemålene og vurderingskriteriene. Vet starten av perioden kan man gi denne til elevene og så kan man henvise til denne før arbeidet skal vurderes. Og så er det heller ikke slik at alt må vurderes med karakter eller gjennom prøver. Min erfaring er at færre vurderinger fungerer bedre enn å ha mange; det blir mindre stress både for elevene og for læreren, og så kan man konsentrere seg mer om læring. Hvis man setter av god tid, så vil elevene lære temaet godt, og så er det kanskje litt tid til å gjøre noe moro også.

Når det gjelder fraværslister, så er det ikke noe problem om man har et enkelt system som Visma eller lignende. Da tar det maks fem minutter per dag å registrere fravær.

Så selv om det er mer papirarbeid og mer krav til dokumentasjon, så handler det også om presedens. Hvis man har den filosofien at man tenker litt i større linjer og ønsker autonome lærere, så er det slett ikke så ille. Hvis man derimot forfekter en filosofi hvor det motsatte er tilfelle, så er det nok ikke noe særlig å være lærer.

[basillen]

Problemet er jo at det virker som du oppviser absolutt minimal forståelse for det som meget vel kan være gode argumenter og berettigede klager fra lærere som ikke lenger er i yrket. Jeg tipper også at de har mer konkrete tanker om hva de viktigste tidstyvene faktisk er enn det som fremkommer i artiklene. Og når det er slike argumenter som konsekvent går igjen fra lærere som slutter, bør kanskje departementet ta det på alvor og ta det opp til diskusjon om de vil fremstå som seriøse. Og ikke bare virkelighetsfjerne byråkrater med lite virkelighetskonktakt som skal sitte og bestemme alt fra Oslo-gryta.

En bekjent av meg som jobber som lærer på en videregående skole i Trondheim sa til meg for en tid tilbake at han måtte føre fraværsliste for hver eneste skoletime i løpet av dagen. Deretter måtte fraværslisten for hver enkelt time legges inn separat. Vedkommende fortalte meg at dette var et enormt tidssluk.

Jeg husker også da jeg personlig jobbet i ordinær videregående skole en periode, så var det krav om at jeg for hver enkelt time måtte dokumentere konkret hva som ble gjort, slik at det ble dokumentert at hver bidige økt kunne knyttes opp til et relevant kompetansemål. Så på én uke måtte jeg altså skriftlig føre opp ørten ulike oversikter over hva som ble gjort til enhver tid. Så vidt jeg vet ble dette aldri lest av noen som helst, men likevel måtte jeg gjøre det. Fuglene vet hvorfor. I tillegg måtte jeg i forbindelse med hver prøve, skrive detaljerte vurderingskriterier for hver bidige deloppgave, slik at jeg ved en eventuell klage kunne rettferdiggjøre nøyaktig hvorfor jeg hadde vurdert en oppgave slik jeg hadde gjort ned til minste detalj.

Det er godt mulig at dette har noe for seg, men da jeg selv gikk på videregående på 90-tallet, hørte jeg aldri snakk om disse tingene. Er det mulig at lærerne måtte gjøre like mye papirarbeid da? Muligens, men jeg kan aldri huske at noen av lærerne informerte oss om "vurderingskriterier" på noe som helst tidspunkt. De få gangene noen var uenig med en karakter, så ble det tatt opp med læreren på tomannshånd gjennom en samtale, og så ble det løst deretter.

Så, ja, mitt inntrykk er at lærere har mye mer papirarbeid nå enn tidligere.

Det er vel ingen tvil om at det er noe mer papirarbeid nå enn tidligere, men alle disse kravene til dokumentasjon praktiseres eller håndheves nok svært forskjellig rundt omkring i landet. Ja, man skal følge kompetansemålene og man må jo ha vurderingskriterier når noe skal vurderes, det sier seg selv, men en trenger ikke skrive side opp og side ned om dette fra dag til dag.

En kan gjøre det så enkelt som at man lager en periodeplan for et tema som skal gjennomføres over fem-seks uker, og der står kompetansemålene og vurderingskriteriene. Vet starten av perioden kan man gi denne til elevene og så kan man henvise til denne før arbeidet skal vurderes. Og så er det heller ikke slik at alt må vurderes med karakter eller gjennom prøver. Min erfaring er at færre vurderinger fungerer bedre enn å ha mange; det blir mindre stress både for elevene og for læreren, og så kan man konsentrere seg mer om læring. Hvis man setter av god tid, så vil elevene lære temaet godt, og så er det kanskje litt tid til å gjøre noe moro også.

Når det gjelder fraværslister, så er det ikke noe problem om man har et enkelt system som Visma eller lignende. Da tar det maks fem minutter per dag å registrere fravær.

Så selv om det er mer papirarbeid og mer krav til dokumentasjon, så handler det også om presedens. Hvis man har den filosofien at man tenker litt i større linjer og ønsker autonome lærere, så er det slett ikke så ille. Hvis man derimot forfekter en filosofi hvor det motsatte er tilfelle, så er det nok ikke noe særlig å være lærer.

Alle bekker små er det noe som heter.

[HNilsen]

Jeg tar gjerne diskusjonen, men det er vanskelig å diskutere når dette er så diffust. Diskusjon forutsetter konkretisering. Du trenger forresten ikke ta den andregrads-krenka tonen. «Svartmaling» er et mildt uttrykk sammenlignet med mange andre i denne debatten.

Problemet er jo at det virker som du oppviser absolutt minimal forståelse for det som meget vel kan være gode argumenter og berettigede klager fra lærere som ikke lenger er i yrket. Jeg tipper også at de har mer konkrete tanker om hva de viktigste tidstyvene faktisk er enn det som fremkommer i artiklene. Og når det er slike argumenter som konsekvent går igjen fra lærere som slutter, bør kanskje departementet ta det på alvor og ta det opp til diskusjon om de vil fremstå som seriøse. Og ikke bare virkelighetsfjerne byråkrater med lite virkelighetskonktakt som skal sitte og bestemme alt fra Oslo-gryta.

En bekjent av meg som jobber som lærer på en videregående skole i Trondheim sa til meg for en tid tilbake at han måtte føre fraværsliste for hver eneste skoletime i løpet av dagen. Deretter måtte fraværslisten for hver enkelt time legges inn separat. Vedkommende fortalte meg at dette var et enormt tidssluk.

Jeg husker også da jeg personlig jobbet i ordinær videregående skole en periode, så var det krav om at jeg for hver enkelt time måtte dokumentere konkret hva som ble gjort, slik at det ble dokumentert at hver bidige økt kunne knyttes opp til et relevant kompetansemål. Så på én uke måtte jeg altså skriftlig føre opp ørten ulike oversikter over hva som ble gjort til enhver tid. Så vidt jeg vet ble dette aldri lest av noen som helst, men likevel måtte jeg gjøre det. Fuglene vet hvorfor. I tillegg måtte jeg i forbindelse med hver prøve, skrive detaljerte vurderingskriterier for hver bidige deloppgave, slik at jeg ved en eventuell klage kunne rettferdiggjøre nøyaktig hvorfor jeg hadde vurdert en oppgave slik jeg hadde gjort ned til minste detalj.

Det er godt mulig at dette har noe for seg, men da jeg selv gikk på videregående på 90-tallet, hørte jeg aldri snakk om disse tingene. Er det mulig at lærerne måtte gjøre like mye papirarbeid da? Muligens, men jeg kan aldri huske at noen av lærerne informerte oss om "vurderingskriterier" på noe som helst tidspunkt. De få gangene noen var uenig med en karakter, så ble det tatt opp med læreren på tomannshånd gjennom en samtale, og så ble det løst deretter.

Så, ja, mitt inntrykk er at lærere har mye mer papirarbeid nå enn tidligere.

Det er intet av dette man er pålagt av opplæringsloven eller utdanningsmyndigheten å gjøre. Dette er i så fall arbeid som den lokale skole eller lokale lærer har påført seg selv.

I den grad dette er nasjonale pålegg, så er det fordi vi har skapt en prestasjonsrettet utdanningkultur, der karakterer har den aller største betydning for elevenes videre framtid. Jeg ser imidlertid aldri lærere eller deres organisasjoner kritisere dette. Mer vanlig er det at man tar til orde for at karakterer skal få en enda større betydning, fordi man mener at dette vil føre til disiplinering av elevene. Jf. Biggus som her inne har tatt til orde for at opp mot en tredjedel av elevene på 10. trinn ikke skal få vitnemål.

Det samme kan sies om føring av fravær. Fraværsregelen er en ordning lærere selv har argumentert sterkt for – og som deres organisasjoner stiller seg bak hundre prosent. Med denne ordningen følger det selvsagt noe byråkrati, men dette er selvpålagt byråkrati fra lærernes side.

[HNilsen]

Det er godt mulig at dette har noe for seg, men da jeg selv gikk på videregående på 90-tallet, hørte jeg aldri snakk om disse tingene. Er det mulig at lærerne måtte gjøre like mye papirarbeid da? Muligens, men jeg kan aldri huske at noen av lærerne informerte oss om "vurderingskriterier" på noe som helst tidspunkt. De få gangene noen var uenig med en karakter, så ble det tatt opp med læreren på tomannshånd gjennom en samtale, og så ble det løst deretter.

Så, ja, mitt inntrykk er at lærere har mye mer papirarbeid nå enn tidligere.

Et mindre detaljert eksempel enn ditt er f.eks i denne artikkelen. Dama sier bl.a. "– Det er foreldremøter, telefoner til foreldre og kontakt med PPT. Det er utviklingssamtaler for 25 elever to ganger i året, som må forberedes og gjennomføres".

Intet nytt - alt som her beskrives har vært der i minst 30 år!

[HNilsen]

Det er godt mulig at dette har noe for seg, men da jeg selv gikk på videregående på 90-tallet, hørte jeg aldri snakk om disse tingene. Er det mulig at lærerne måtte gjøre like mye papirarbeid da? Muligens, men jeg kan aldri huske at noen av lærerne informerte oss om "vurderingskriterier" på noe som helst tidspunkt. De få gangene noen var uenig med en karakter, så ble det tatt opp med læreren på tomannshånd gjennom en samtale, og så ble det løst deretter.

Så, ja, mitt inntrykk er at lærere har mye mer papirarbeid nå enn tidligere.

Jeg gikk på videregående fra 1999 til 2002 og kan heller ikke skjønne at de var i nærheten av å dokumentere så mye. Husker at jeg diskuterte karakteren min i 3KJ med kjemilæreren, og kan ikke erindre noe som tydet at han satt på store mengder dokumentasjon om mine prestasjoner på den måten du skisserer her.

https://www.aftenposten.no/norge/i/wOyP ... eoppgavene

Et mindre detaljert eksempel enn ditt er f.eks i denne artikkelen. Dama sier bl.a. "– Det er foreldremøter, telefoner til foreldre og kontakt med PPT. Det er utviklingssamtaler for 25 elever to ganger i året, som må forberedes og gjennomføres".

Foreldremøter og oppfølging av elever har jo lenge vært en del av lærerens oppgaver, men det er jo omfanget av disse oppgavene som er interessante å diskutere. Også dette med kontakt med PPT og all mulig oppfølging som ikke har direkte med klasseromsundervisning å gjøre.

Ja, som du påpeker så har foreldremøter, kontakt med PPT o.l., jo egentlig vært kjerneoppgaver man har hatt som lærer i lang tid. Forskjellen, slik jeg erfarer det, i henhold til tidligere, er imidlertid en enorme mengden dokumentasjon som nå påkreves i hver bidige sammenheng. Som eksemplifisert med alle disse vurderingskriteriene, kompetansemålbeskrivelsene osv. jeg måtte sitte å bruke tid på hver eneste uke.

Så har man andre tidstyver også. Det faktum at vi nå lever i en digital verden gjør at lærere til alle døgnets tider får e-poster fra elever, foreldre, kollegaer, osv. Eller man får tilsendt meldinger i plattformer som Canvas, It's Learning, etc. Mange av disse digitale verktøyene er for så vidt fine i henhold til læring, men de krever også mye tid fra lærerne da man til stadighet må laste opp filer, lenker, meldinger, etc. Før internett kom hadde lærerne stort sett fred for dette "maset" på ettermiddag/kveldstid, bortsett fra en sjelden telefon man fikk i ny og ne. Når blir man imidlertid bombardert med e-poster og meldinger i ett sett enten det er kveld, helg, ferie, you name it. Og man må sitte på kveldstid å laste opp masse filer, lenker, etc., som skal brukes i undervisningen dagen etter.

En annen tidstyver jeg har erfart springer ut av det faktum at mange klasserom nå kun er rustet for å bedrive undervisning via Smartboard. Jeg har vært i flere klasserom hvor det rett og slett ikke er noe fysisk alternativ. Ikke det at jeg har noe problem med å undervise på Smartboard, men, som med all annen teknologi, så har den en lei tendens til å slå seg vrang med jevne mellomrom. Og da må man gjennom den evige runddansen med å forsøke å finne ut hvorfor teknologien ikke fungerer (Er det en dårlig kabel? Er det programvaren som er utdatert? Er det noe teknisk med displayet?), eller man må ta en telefon til IT-avdelingen og vente pent og pyntelig på at de får tid til å hjelpe deg. Noe som ikke alltid er mulig å få til på dagen, særlig hvis nye deler må bestilles. Antall timer jeg har sløst vekk i livet mitt på troubleshooting av digital teknologi er ganske så høyt, for å si det slik. Eller alle de gangene jeg har måttet sitte igjen på overtid fordi det er først da rommet er ledig, og IT har tid til å se på det sammen med meg.

Selvsagt er ikke dette med teknologiske utfordringer utelukkende knyttet til det å være lærer, men det kommer liksom på toppen av alt annet. Før i tiden hadde man kritt og tavle, og man trengte aldri å bruke timevis av livet sitt på å håndtere dårlig teknologi.

Så, ja - nok en gang - jeg vil i høyeste grad påstå at lærere må bruke mye mer tid på andre oppgaver enn undervisning nå enn tidligere.

Skal utdanningsmyndighetene avvikle internett? Dette er vel ikke en utvikling der lærere står i en særstilling, Det gjelder vel de fleste yrker?

[KongOlav2]

Intet nytt - alt som her beskrives har vært der i minst 30 år!

Og i setningen etter skriver jeg: "Foreldremøter og oppfølging av elever har jo lenge vært en del av lærerens oppgaver, men det er jo omfanget av disse oppgavene som er interessante å diskutere. Også dette med kontakt med PPT og all mulig oppfølging som ikke har direkte med klasseromsundervisning å gjøre."

Noen grunn til at du ikke valgte å sitere dette? Annet enn den vanlige useriøse debattformen fra din side?

[HNilsen]

Intet nytt - alt som her beskrives har vært der i minst 30 år!

Og i setningen etter skriver jeg: "Foreldremøter og oppfølging av elever har jo lenge vært en del av lærerens oppgaver, men det er jo omfanget av disse oppgavene som er interessante å diskutere. Også dette med kontakt med PPT og all mulig oppfølging som ikke har direkte med klasseromsundervisning å gjøre."

Noen grunn til at du ikke valgte å sitere dette? Annet enn den vanlige useriøse debattformen fra din side?

Det er jo intet nytt med dette heller. Oppfølging med PPT har vært en del av arbeidsoppgavene til læreren i 30 år, og vi hadde systematikk rundt foreldremøter da jeg hadde min første lærerjobb i 1995. Hvis noen er useriøs - og går ned på personnivå her- så er det du.

[KongOlav2]

Intet nytt - alt som her beskrives har vært der i minst 30 år!

Og i setningen etter skriver jeg: "Foreldremøter og oppfølging av elever har jo lenge vært en del av lærerens oppgaver, men det er jo omfanget av disse oppgavene som er interessante å diskutere. Også dette med kontakt med PPT og all mulig oppfølging som ikke har direkte med klasseromsundervisning å gjøre."

Noen grunn til at du ikke valgte å sitere dette? Annet enn den vanlige useriøse debattformen fra din side?

Det er jo intet nytt med dette heller. Oppfølging med PPT har vært en del av arbeidsoppgavene til læreren i 30 år, og vi hadde systematikk rundt foreldremøter da jeg hadde min første lærerjobb i 1995. Hvis noen er useriøs - og går ned på personnivå her- så er det du.

Bullshit. Du siterer selektivt utelukkende for å ta poenget vekk fra deler av det jeg skrev. Samtidig har du også tidligere vist i denne debatten at du er rimelig glad i stråmenn. Begge deler er kjennetegn på useriøse debattanter.

Når jeg faktisk skriver "det er jo omfanget av disse oppgavene som er interessante å diskutere", så velger du totalt å overse dette kun for å fremme din egen snevre virkelighet. Akkurat som basillen skriver et relativt langt og utførlig innlegg, og du kommer bare med et fjasesvar i stedet for noe som helst reell argumentasjon.

[HNilsen]

Og i setningen etter skriver jeg: "Foreldremøter og oppfølging av elever har jo lenge vært en del av lærerens oppgaver, men det er jo omfanget av disse oppgavene som er interessante å diskutere. Også dette med kontakt med PPT og all mulig oppfølging som ikke har direkte med klasseromsundervisning å gjøre."

Noen grunn til at du ikke valgte å sitere dette? Annet enn den vanlige useriøse debattformen fra din side?

Det er jo intet nytt med dette heller. Oppfølging med PPT har vært en del av arbeidsoppgavene til læreren i 30 år, og vi hadde systematikk rundt foreldremøter da jeg hadde min første lærerjobb i 1995. Hvis noen er useriøs - og går ned på personnivå her- så er det du.

Bullshit. Du siterer selektivt utelukkende for å ta poenget vekk fra deler av det jeg skrev. Samtidig har du også tidligere vist i denne debatten at du er rimelig glad i stråmenn. Begge deler er kjennetegn på useriøse debattanter.

Når jeg faktisk skriver "det er jo omfanget av disse oppgavene som er interessante å diskutere", så velger du totalt å overse dette kun for å fremme din egen snevre virkelighet.

Men omfanget av utviklingssamtaler og foreldremøter og ansvarsgruppemøter har jo ikke endret seg. Det har vært det samme i de årene jeg har vært i bransjen. To utviklingssamtaler i året, to foreldremøter i året og ansvarsgruppemøter ut fra elevens behov (minimum to i året). Så poenget ditt står seg ikke.

[KongOlav2]

Men omfanget av utviklingssamtaler og foreldremøter og ansvarsgruppemøter har jo ikke endret seg. Det har vært det samme i de årene jeg har vært i bransjen. To utviklingssamtaler i året, to foreldresamtaler i året og ansvarsgruppemøter ut fra elevens behov (minimum to i året). Så poenget ditt står seg ikke.

Hvor lenge er det? Jeg gikk jo på ungdomsskolen til 1999, og kan overhodet ikke huske noe kalt utviklingssamtaler.

Og vil du si at dokumentasjonskravene overhodet ikke har blitt mer omfattende i læreryrket de siste 20-25 årene? Eller omfanget av oppgaver som har vært diskutert her de siste dagene eller trekkes frem i ulike avisartikler? Alt fra krav til dokumentasjon av utviklingsmål som basillen beskrev, via krav når det gjelder fravær, krav til dokumentasjon mot foreldre, oppfølging mot PPT og andre ting som jeg ikke jeg kjenner til. For det er jo alltid dette som trekkes frem av lærerne selv.

[basillen]

Det er jo intet nytt med dette heller. Oppfølging med PPT har vært en del av arbeidsoppgavene til læreren i 30 år, og vi hadde systematikk rundt foreldremøter da jeg hadde min første lærerjobb i 1995. Hvis noen er useriøs - og går ned på personnivå her- så er det du.

Bullshit. Du siterer selektivt utelukkende for å ta poenget vekk fra deler av det jeg skrev. Samtidig har du også tidligere vist i denne debatten at du er rimelig glad i stråmenn. Begge deler er kjennetegn på useriøse debattanter.

Når jeg faktisk skriver "det er jo omfanget av disse oppgavene som er interessante å diskutere", så velger du totalt å overse dette kun for å fremme din egen snevre virkelighet.

Men omfanget av utviklingssamtaler og foreldremøter og ansvarsgruppemøter har jo ikke endret seg. Det har vært det samme i de årene jeg har vært i bransjen. To utviklingssamtaler i året, to foreldremøter i året og ansvarsgruppemøter ut fra elevens behov (minimum to i året). Så poenget ditt står seg ikke.

Men kravene til dokumentasjon knyttet til utviklingssamtaler, foreldremøter og ansvarsgruppemøter har muligens endret seg for mange lærere.

[basillen]

Skal utdanningsmyndighetene avvikle internett? Dette er vel ikke en utvikling der lærere står i en særstilling, Det gjelder vel de fleste yrker?

Selvsagt skal ikke internett avvikles. Hvordan kunne vi fått ut våre gode poenger om coronarestriksjoner da? . Og i innlegget mitt poengterte jo at utfordringer knyttet til teknologi rammer mange andre yrkesgrupper også. Poenget er imidlertid at det ligger latent en god del frustrasjon og tidtyveri knyttet til teknologi som kommer på toppen av alt det andre lærere må forholde seg. Noe som også er annerledes enn tidligere da man kun måtte forholde seg til fysisk tavle, og ikke måtte bruker timevis hvert skoleår på å håndtere teknologi som svikter. Selvsagt - har man en fysisk tavle tilgjengelig i et rom, så kan man gjerne der og da lage et alternativt opplegg når ting ikke fungerer. Men jeg har undervist i flere klasserom/auditorier hvor det overhodet ikke er noe alternativ til digital undervisning. Og da er man temmelig fucked når teknologien først svikter, og man må bruke mye tid og ressurser på å få løst problemet så snart det lar seg gjøre.

[basillen]

Det er intet av dette man er pålagt av opplæringsloven eller utdanningsmyndigheten å gjøre. Dette er i så fall arbeid som den lokale skole eller lokale lærer har påført seg selv.

I den grad dette er nasjonale pålegg, så er det fordi vi har skapt en prestasjonsrettet utdanningkultur, der karakterer har den aller største betydning for elevenes videre framtid. Jeg ser imidlertid aldri lærere eller deres organisasjoner kritisere dette. Mer vanlig er det at man tar til orde for at karakterer skal få en enda større betydning, fordi man mener at dette vil føre til disiplinering av elevene. Jf. Biggus som her inne har tatt til orde for at opp mot en tredjedel av elevene på 10. trinn ikke skal få vitnemål.

Det samme kan sies om føring av fravær. Fraværsregelen er en ordning lærere selv har argumentert sterkt for – og som deres organisasjoner stiller seg bak hundre prosent. Med denne ordningen følger det selvsagt noe byråkrati, men dette er selvpålagt byråkrati fra lærernes side.

Alt du skriver her stemmer muligens. Men det er ikke sikkert alle lærere er enig i dette selvpålagte byråkratiet bare fordi noen grupper av lærere, som har dette som fanesak, har klart å trumfe det gjennom.

[HNilsen]

Men omfanget av utviklingssamtaler og foreldremøter og ansvarsgruppemøter har jo ikke endret seg. Det har vært det samme i de årene jeg har vært i bransjen. To utviklingssamtaler i året, to foreldresamtaler i året og ansvarsgruppemøter ut fra elevens behov (minimum to i året). Så poenget ditt står seg ikke.

Hvor lenge er det? Jeg gikk jo på ungdomsskolen til 1999, og kan overhodet ikke huske noe kalt utviklingssamtaler.

Og vil du si at dokumentasjonskravene overhodet ikke har blitt mer omfattende i læreryrket de siste 20-25 årene? Eller omfanget av oppgaver som har vært diskutert her de siste dagene eller trekkes frem i ulike avisartikler? Alt fra krav til dokumentasjon av utviklingsmål som basillen beskrev, via krav når det gjelder fravær, krav til dokumentasjon mot foreldre, oppfølging mot PPT og andre ting som jeg ikke jeg kjenner til. For det er jo alltid dette som trekkes frem av lærerne selv.

Kjært barn har mange navn. Det het kanskje foreldresamtaler den gang, men vi hadde dem to ganger i året. Jeg startet opp i bransjen i 1995, som nevnt tidligere. Elevene var ikke med den gangen, det kan nok være grunnen til at du ikke husker det. Selv synes jeg utviklingssamtalene ble enklere da elevene begynte å bli med på dem, fordi kritiske foresatte da la mer bånd på seg.

Byråkratiet rundt vurdering og fravær er ikke initiert av utdanningsmyndigheten. Her kan det være "overivrige" skoler - evt. lærere - som pålegger seg selv merarbeid. Dessuten, som jeg skriver til Basillen, lærerne - og deres organisasjoner - har jo vært pådrivere for både fraværsordninger og at karakterer skal vektlegges. De kan derfor skylde på seg selv det byråkratiet/merarbeidet som følger av ordninger som de selv har kjempet fram.

[HNilsen]

Det er intet av dette man er pålagt av opplæringsloven eller utdanningsmyndigheten å gjøre. Dette er i så fall arbeid som den lokale skole eller lokale lærer har påført seg selv.

I den grad dette er nasjonale pålegg, så er det fordi vi har skapt en prestasjonsrettet utdanningkultur, der karakterer har den aller største betydning for elevenes videre framtid. Jeg ser imidlertid aldri lærere eller deres organisasjoner kritisere dette. Mer vanlig er det at man tar til orde for at karakterer skal få en enda større betydning, fordi man mener at dette vil føre til disiplinering av elevene. Jf. Biggus som her inne har tatt til orde for at opp mot en tredjedel av elevene på 10. trinn ikke skal få vitnemål.

Det samme kan sies om føring av fravær. Fraværsregelen er en ordning lærere selv har argumentert sterkt for – og som deres organisasjoner stiller seg bak hundre prosent. Med denne ordningen følger det selvsagt noe byråkrati, men dette er selvpålagt byråkrati fra lærernes side.

Alt du skriver her stemmer muligens. Men det er ikke sikkert alle lærere er enig i dette selvpålagte byråkratiet bare fordi noen grupper av lærere, som har dette som fanesak, har klart å trumfe det gjennom.

Den største lærerorganisasjonen - Utdanningsforbundet med 190 000 medlemmer - er en sterk forsvarer av fraværsordningen. Så formuleringen "noen lærere" blir litt forsiktig, for å si det mildt.

[Skraevadottir]

Men omfanget av utviklingssamtaler og foreldremøter og ansvarsgruppemøter har jo ikke endret seg. Det har vært det samme i de årene jeg har vært i bransjen. To utviklingssamtaler i året, to foreldresamtaler i året og ansvarsgruppemøter ut fra elevens behov (minimum to i året). Så poenget ditt står seg ikke.

Hvor lenge er det? Jeg gikk jo på ungdomsskolen til 1999, og kan overhodet ikke huske noe kalt utviklingssamtaler.

Og vil du si at dokumentasjonskravene overhodet ikke har blitt mer omfattende i læreryrket de siste 20-25 årene? Eller omfanget av oppgaver som har vært diskutert her de siste dagene eller trekkes frem i ulike avisartikler? Alt fra krav til dokumentasjon av utviklingsmål som basillen beskrev, via krav når det gjelder fravær, krav til dokumentasjon mot foreldre, oppfølging mot PPT og andre ting som jeg ikke jeg kjenner til. For det er jo alltid dette som trekkes frem av lærerne selv.

Kjært barn har mange navn. Det het kanskje foreldresamtaler den gang, men vi hadde dem to ganger i året. Jeg startet opp i bransjen i 1995, som nevnt tidligere. Elevene var ikke med den gangen, det kan nok være grunnen til at du ikke husker det. Selv synes jeg utviklingssamtalene ble enklere da elevene begynte å bli med på dem, fordi kritiske foresatte da la mer bånd på seg.

Det het konferansetime da jeg gikk på skolen selv. På mesteparten av 2000-tallet har det blitt kalt kontaktmøte, og så er utviklingssamtale kommet inn som et nytt navn nå de siste åra. Er nok det som er årsaken til forvirringa her, ja. Dette møtet har vel alltid eksistert, men så var det riktignok valgfritt siste halvår i 10. klasse ganske lenge.

[HNilsen]

Hvor lenge er det? Jeg gikk jo på ungdomsskolen til 1999, og kan overhodet ikke huske noe kalt utviklingssamtaler.

Og vil du si at dokumentasjonskravene overhodet ikke har blitt mer omfattende i læreryrket de siste 20-25 årene? Eller omfanget av oppgaver som har vært diskutert her de siste dagene eller trekkes frem i ulike avisartikler? Alt fra krav til dokumentasjon av utviklingsmål som basillen beskrev, via krav når det gjelder fravær, krav til dokumentasjon mot foreldre, oppfølging mot PPT og andre ting som jeg ikke jeg kjenner til. For det er jo alltid dette som trekkes frem av lærerne selv.

Kjært barn har mange navn. Det het kanskje foreldresamtaler den gang, men vi hadde dem to ganger i året. Jeg startet opp i bransjen i 1995, som nevnt tidligere. Elevene var ikke med den gangen, det kan nok være grunnen til at du ikke husker det. Selv synes jeg utviklingssamtalene ble enklere da elevene begynte å bli med på dem, fordi kritiske foresatte da la mer bånd på seg.

Det het konferansetime da jeg gikk på skolen selv. På mesteparten av 2000-tallet har det blitt kalt kontaktmøte, og så er utviklingssamtale kommet inn som et nytt navn nå de siste åra. Er nok det som er årsaken til forvirringa her, ja. Dette møtet har vel alltid eksistert, men så var det riktignok valgfritt siste halvår i 10. klasse ganske lenge.

Bra du hjelper meg med hukommelsen. Det er fortsatt valgfritt (i praksis) siste halvdel av 10. klasse.

[Skraevadottir]

Kjært barn har mange navn. Det het kanskje foreldresamtaler den gang, men vi hadde dem to ganger i året. Jeg startet opp i bransjen i 1995, som nevnt tidligere. Elevene var ikke med den gangen, det kan nok være grunnen til at du ikke husker det. Selv synes jeg utviklingssamtalene ble enklere da elevene begynte å bli med på dem, fordi kritiske foresatte da la mer bånd på seg.

Det het konferansetime da jeg gikk på skolen selv. På mesteparten av 2000-tallet har det blitt kalt kontaktmøte, og så er utviklingssamtale kommet inn som et nytt navn nå de siste åra. Er nok det som er årsaken til forvirringa her, ja. Dette møtet har vel alltid eksistert, men så var det riktignok valgfritt siste halvår i 10. klasse ganske lenge.

Bra du hjelper meg med hukommelsen. Det er fortsatt valgfritt (i praksis) siste halvdel av 10. klasse.

Ja, i praksis eller i forlengelsen blir det vel slik, men det settes opp og gjennomføres stort sett over hele fjøla.

[HNilsen]

Det het konferansetime da jeg gikk på skolen selv. På mesteparten av 2000-tallet har det blitt kalt kontaktmøte, og så er utviklingssamtale kommet inn som et nytt navn nå de siste åra. Er nok det som er årsaken til forvirringa her, ja. Dette møtet har vel alltid eksistert, men så var det riktignok valgfritt siste halvår i 10. klasse ganske lenge.

Bra du hjelper meg med hukommelsen. Det er fortsatt valgfritt (i praksis) siste halvdel av 10. klasse.

Ja, i praksis eller i forlengelsen blir det vel slik, men det settes opp og gjennomføres stort sett over hele fjøla.

Heldigvis, for det er jo viktig informasjon som foreldre og elever trenger før vgs!

[HNilsen]

Det het konferansetime da jeg gikk på skolen selv. På mesteparten av 2000-tallet har det blitt kalt kontaktmøte, og så er utviklingssamtale kommet inn som et nytt navn nå de siste åra. Er nok det som er årsaken til forvirringa her, ja. Dette møtet har vel alltid eksistert, men så var det riktignok valgfritt siste halvår i 10. klasse ganske lenge.

Bra du hjelper meg med hukommelsen. Det er fortsatt valgfritt (i praksis) siste halvdel av 10. klasse.

Ja, i praksis eller i forlengelsen blir det vel slik, men det settes opp og gjennomføres stort sett over hele fjøla.

Og når det er sagt, så har jo videregående knapt hjem-skole-samarbeid - og har heller aldri hatt det! Så lærerne der har lite å klage med tanke på nettopp dette temaet. Her ligger ungdomsskoler og ungdomsskolelærere langt foran.

[basillen]

Den største lærerorganisasjonen - Utdanningsforbundet med 190 000 medlemmer - er en sterk forsvarer av fraværsordningen. Så formuleringen "noen lærere" blir litt forsiktig, for å si det mildt.

Nå var det ikke fraværsordningen jeg fremhevet som det jeg personlig har slitt mest med rent byråkratisk da jeg var ansatt som lærer, men la gå. Faktum er vel, uansett hvordan man vrir og vender på det, at lærere må forholde seg til mer byråkrati og dokumentasjon nå sammenlignet med tidligere.

At noe av dette byråkratiet kan være "selvforskyldt" av Utdanningsforbundet eller implementert av den individuelle skoleleder, den individuelle avdelingsleder, lokalkommune, stat, osv., endrer ikke på dette faktumet.

[HNilsen]

Den største lærerorganisasjonen - Utdanningsforbundet med 190 000 medlemmer - er en sterk forsvarer av fraværsordningen. Så formuleringen "noen lærere" blir litt forsiktig, for å si det mildt.

Nå var det ikke fraværsordningen jeg fremhevet som det jeg personlig har slitt mest med rent byråkratisk da jeg var ansatt som lærer, men la gå. Faktum er vel, uansett hvordan man vrir og vender på det, at lærere må forholde seg til mer byråkrati og dokumentasjon nå sammenlignet med tidligere.

At noe av dette byråkratiet kan være "selvforskyldt" av Utdanningsforbundet eller implementert av den individuelle skoleleder, den individuelle avdelingsleder, lokalkommune, stat, osv., endrer ikke på dette faktumet.

Som vist, så er dette marginalt, og det står ikke i forhold til den massive svartmalingen vi ser her inne og forøvrig i debatten. Dessuten er det jo åpenbart at lærere ikke står i en særstilling vedrørende disse spørsmål. Jeg vil selv understreke at fraværsregelen var på sin plass, og den har ført til at elever møter til undervisning. Læring fordrer deltakelse!

[basillen]

Som vist, så er dette marginalt, og det står ikke i forhold til den massive svartmalingen vi ser her inne og forøvrig i debatten.

Dette er vel, i høyeste grad, en subjektiv oppfatning som vil variere veldig fra lærer til lærer og gjerne også fra skole til skole.

Det er ikke akkurat få artikler vi har fått servert i media de siste årene om lærere som blir fullstendig drept av byråkrati og administrative oppgaver. Kan det være noen av disse overdriver/svartmaler? Selvsagt. Men, som uttrykket så fint sier - hvor det er røyk er det som regel ild.

Forresten så har jeg heller aldri påstått at lærere står i en særstilling her.

[HNilsen]

Som vist, så er dette marginalt, og det står ikke i forhold til den massive svartmalingen vi ser her inne og forøvrig i debatten.

Dette er vel, i høyeste grad, en subjektiv oppfatning som vil variere veldig fra lærer til lærer og gjerne også fra skole til skole.

Det er ikke akkurat få artikler vi har fått servert i media de siste årene om lærere som blir fullstendig drept av byråkrati og administrative oppgaver. Kan det være noen av disse overdriver/svartmaler? Selvsagt. Men, som uttrykket så fint sier - hvor det er røyk er det som regel ild.

Dette er i så fall ikke noe som er blitt dokumentert i debatten her. Jeg har heller ikke sett forskning som støtter opp om dette. Her har vi bare subjektive uttalelser å støtte oss på, og de er for diffuse. Jf. diskusjonene om merarbeid i tilknytning til hjem-skole-samarbeid og samarbeid med skolens eksterne samarbeidsorganer.

Forskningen som jeg har vist til viser tvert imot at lærere bruker mindre tid på faglig oppdatering enn sammenlignbare yrker. Så har lærere en ganske så raus arbeidstidsordning som svært mange andre yrker kan misunne lærerne.

[basillen]

Som vist, så er dette marginalt, og det står ikke i forhold til den massive svartmalingen vi ser her inne og forøvrig i debatten.

Dette er vel, i høyeste grad, en subjektiv oppfatning som vil variere veldig fra lærer til lærer og gjerne også fra skole til skole.

Det er ikke akkurat få artikler vi har fått servert i media de siste årene om lærere som blir fullstendig drept av byråkrati og administrative oppgaver. Kan det være noen av disse overdriver/svartmaler? Selvsagt. Men, som uttrykket så fint sier - hvor det er røyk er det som regel ild.

Dette er i så fall ikke noe som er blitt dokumentert i debatten her. Jeg har heller ikke sett forskning som støtter opp om dette. Her har vi bare subjektive uttalelser å støtte oss på, og de er for diffuse. Jf. diskusjonene om merarbeid i tilknytning til hjem-skole-samarbeid og samarbeid med skolens eksterne samarbeidsorganer.

Forskningen som jeg har vist til viser tvert imot at lærere bruker mindre tid på faglig oppdatering enn sammenlignbare yrker. Så har lærere en ganske så raus arbeidstidsordning som svært mange andre yrker kan misunne lærerne.

Fra 2017:

"Tre av fire lærere klager på mer byråkrati i skolen"

https://www.utdanningsforbundet.no/nyhe ... -i-skolen/

Sitat: "Undersøkelsen er utført av Respons Analyse, og viser at 75 prosent av lærerne i grunnskolen bruker mye eller noe mer tid til rapporteringsarbeid. 75 prosent svarer også at det har blitt langt eller noe flere tidstyver på skolen der de jobber i løpet av de tre siste årene. En av tre av de som svarte mener situasjonen er langt verre enn for tre år siden."

Dette er altså hentet fra en offisiell undersøkelse gjennomført for Utdanningsforbundet. Bør dette kvalifiseres som dokumentasjon? Eller faller dette også under kategorien "subjektive/diffuse uttalelser"?

For øvrig dreier ikke mine innlegg nå i debatten seg om faglig oppdatering. De dreier seg om det økte kravet til administrasjon og byråkrati lærere må forholde seg til. Og, bare for å presisere dette nok en gang, så påstår jeg ikke at dette er et problem som kun rammer denne yrkesgruppen.

[BiggusD]

Hvilken grad av detaljstyring og byråkrati som kreves av lærerne varierer fra kommune til kommune og fylkeskommune til fylkeskommune. Dette fordi at det sentralgitte regelverket, styringsverktøyet, er åpent for tolkning.

Det har nok også vært slik at når nye krav, lover og regelverk kommer fra sentralt hold, så tolkes de gjerne på en sånn måte at det blir et voldsomt apparat som skal i sving for å få det til. Etter en stund finner man ut at dette var over the top, og så får man en klargjøring fra UDIR at det overhodet ikke var meningen at det skulle tolkes dithen.

Som da det kom en forskrift om at elevene nå hadde lovfestet rett til vurdering. Formuleringen var litt...mangelfull... så det endte opp med at skolene fryktet lovbrudd om elever ikke møtte opp på prøver og slikt, så lærerne løp rundt på elevjakt for å kunne gi dem en vurdering. Der måtte det faktisk en endring av ordlyden slik at ansvaret falt mer over på elevene.