Sovjetfotballens nostalgitråd

Svar
Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Re: Sovjetfotballens nostalgitråd

Legg inn av mikemodano »

sertono skrev: fre sep 03, 2021 5:00 pm Det var utvilsomt en gledens dag!
For all del: Hver sin lyst. Jeg tror bare ikke man skal forvente hete omfavnelser av Belgia akkurat i denne tråden, og i hvert fall ikke for det som hendte den datoen. Ikke at det var belgiernes skyld at Sovjetunionen forsvant ut (eller: jo, det var det jo, siden det var nettopp de som sto på motsatt halvdel), men dette var et SSSR som endelig skulle gjøre furore i et VM-sluttspill. Exit i åttendelsfinalene kan knappest kalles furore, og noen må jo vi gamle grinebitere av noen postkommunister få lov til å øse skyld utover. Verre er det ikke.

Når dét er sagt, så sto Belgia for mye positivt gjennom 80-tallet og inn i Italia-VM. Det var et lag med en rekke internasjonale profiler, og det var mange av spillerne deres det var enkelt å omfavne, selv for slike som meg. Du skal ikke tro noe annet. Det var bare det at 15.juni 1986 skulle vært forbeholdt sovjetisk avansement snarere enn belgisk, og vi skulle hatt Sovjetunionen-Danmark i kvartfinalen. Så får vi heller i andre tråder hylle folk som Stéphane Demol, Franky Van der Elst, Vincenzo Scifo, Jan Ceulemans og deres mange flotte lagkamerater. Nevnte jeg Marc Degryse? Nå gjorde jeg det i hvert fall. Masse bra å gripe fatt i her, bevares. Kan hende bør noen se å skape tråden 'Dei raude djevlane - saftkokarar og vaffeletarar', gjerne sett i lys av kvalifiseringen for 1984-EM?

jakral

Legg inn av jakral »

Kamp 21 av 112

VM-turnering – 2. kamp i gruppespillet:
SOVJET – NEW ZEALAND 3-0

[hele kampen]

Dato: 19. juni 1982
Sted: Estadio La Rosaleda, Malaga
Tilskuere: 19 000
Dommer: Yusef El Ghoul (Libya)

1-0 Gavrilov (24) – Bal assist
2-0 Blokhin (48)
3-0 Baltatsja (68) – Blokhin assist


1 - Rinat Dasajev ................ Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ......... Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ........ Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
5 - Sergej Baltatsja ............. Dynamo Kiev [Ukr]
6 - Anatoli Demjanenko ........ Dynamo Kiev [Ukr]
--
8 - Vladimir Bessonov ........... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................. Spartak Moskva [Rus] (-’79)
12 - Andrej Bal ................... Dynamo Kiev [Ukr]
13 - Vitali Daraselia ............. Dinamo Tbilisi [Geo] (-’46)
--
7 - Ramaz Shengelia ............ Dinamo Tbilisi [Geo]
11 - Oleg Blokhin ................. Dynamo Kiev [Ukr]

Benyttede reserver:
10 - Khoren Oganesian ......... Ararat Yerevan [Arm] (+’46)
16 - Sergej Rodionov ........... Spartak Moskva [Rus] (+’79)

New Zealand: Frank van Hattum, Glenn Dods, Ricki Herbert, Adrian Elrick, Duncan Cole, Steve Sumner, Keith MacKay, Kenny Cresswell, Allan Boath, Wynton Rufer, Steve Wooddin.

Spillerne og støtteapparatet slikket sårene etter Brasil-kampen, og mot New Zealand premierte Beskov gruppen med fornyet tillit til alle elleve som startet i Sevilla. Derimot var det én ommøblering blant reservene. Juri Susloparov ble satt på tribunen etter sin uheldige inntreden mot Brasil, og inn kom i stedet spissen Sergej Rodionov. På denne tiden hadde man ikke tilgang på hele troppen i VM-kampene, men trenerne måtte forhåndsnominere fem reserver av de elleve resterende i 22-mannstroppen som ikke startet, og da ble det som regel én keeper og fire utespillere. Reservebenken mot New Zealand bestod i tillegg til Rodionov av Khoren Oganesian, Sergej Borovski, Sergej Andrejev og keeper Vjatsjeslav Tsjanov.

Kampbildet mot Kiwi’ene ble som ventet et helt annet enn mot Brasil. Sovjet styrte kampen fra første minutt. Hos motstanderne var det spesielt én spiller som utmerket seg; Wynton Rufer, her bare 19 år, og som skulle feire store triumfer sammen med Rune Bratseth under Werder Bremens gylne epoke noen år senere. New Zealand, med mange amatørspillere, hadde kvalifisert seg til VM for første gang etter en brokete reise med 15 kvalifiseringskamper over et gigantisk geografisk område, og med en gjennomført reiserute på hele 88 000 kilometer. De følte seg som vinnere bare ved å delta her.

Og dette ble ikke en kamp med den helt store nerven. Kvalitetsforskjellen var for stor mellom lagene. New Zealand var riktignok på noen få sporadiske visitter i angrep, og ved ett tilfelle måtte Dasajev piske vekk en heading fra krysset. Kiwi-spillerne hadde problemer med å komme tett opp i de sovjetiske spillerne, som ganske enkelt spilte trekant rundt den som måtte våge seg på en pressjobb. Likevel var det en viss nervøsitet å spore hos Beskovs menn innledningsvis, og presisjonen i angrepsspillet på offensiv tredjedel av banen satt ikke helt. Derfor var det litt typisk at første scoring ble servert etter et sleivspark av Andrej Bal cirka midtveis i omgangen. Juri Gavrilov stod i veien og puttet ballen forbi en utfintet keeper Van Hattum.

I starten av andreomgang skjedde det igjen. Ramaz Shengelia sleivsparket borti en motspiller og til Blokhin som avsluttet kontant til 2-0. Sovjets tredje mål kom etter 68 minutter og var kveldens beste. Gavrilov spilte Blokhin fri på høyre kant og lynvingen slo lavt inn foran mål til Sergej Baltatsja, som scoret sitt første landslagsmål i karrieren.

Shengelia hadde en av disse forutbestemte kveldene der ingenting ble mål uansett hva han prøvde på. Når man først skulle ødsle med sjansene var dette kampen å gjøre det i. Seieren var aldri truet. På tribunene ble det sunget ”All we are saying, is give us a goal” av langveisfarende supportere. Mot Skottland fikk de juble for to mål, men mot Sovjet ingen.

Seieren betydde at New Zealand var matematisk borte fra sjansen til avansement. Sovjet stod nå foran en helt avgjørende kamp mot Skottland i Malaga der uavgjort ville være nok til å gå videre fra gruppa, mens skottene måtte vinne.

jakral

Legg inn av jakral »

Kamp 22 av 112

VM-turnering – 3. kamp i gruppespillet:
SOVJET – SKOTTLAND 2-2

[hele kampen] (topp kvalitet!)

Dato: 22. juni 1982
Sted: Estadio La Rosaleda, Malaga
Tilskuere: 45 000
Dommer: Nicolae Rainea (Romania)

0-1 Jordan (15)
1-1 Tsjivadze (59)
2-1 Shengelia (84)
2-2 Souness (86)


1 - Rinat Dasajev .............. Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ........ Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ....... Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
5 - Sergej Baltatsja ............ Dynamo Kiev [Ukr]
14 - Sergej Borovski ........... Dinamo Minsk [Blr]
--
6 - Anatoli Demjanenko ....... Dynamo Kiev [Ukr]
8 - Vladimir Bessonov .......... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................ Spartak Moskva [Rus]
12 - Andrej Bal .................. Dynamo Kiev [Ukr]
--
7 - Ramaz Shengelia ........... Dinamo Tbilisi [Geo] (-’88)
11 - Oleg Blokhin ............... Dynamo Kiev [Ukr]

Benyttede reserver:
15 - Sergej Andrejev ......... SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’88)

Skottland: Alan Rough, Frank Gray, David Narey, Willie Miller, Alan Hansen, Graeme Souness, John Wark, Gordon Strachan (Danny McGrain), John Robertson, Steve Archibald, Joe Jordan (Alan Brazil).

Malaga igjen. Dirrende forventninger i luften. Het kveld og kinkig utgangspunkt i skjebnekamp mot heltente skotter på banen pluss tallrike og øltørste Tartan Army på tribunen. Skotske flagg og bannere overalt. Til denne avgjørende kampen i gruppe F om retten til mellomrundespill i Barcelona, trengte Sovjet bare uavgjort for å gå videre. Og akkurat dette faktum spilte nok inn i laguttaket. Beskov gjorde én forandring på laget pluss en liten rokering. Den kreative midtbanemannen Vitali Daraselia ble satt ut og destruktive Sergej Borovski kom inn som venstreback. Anatoli Demjanenko ble flyttet fram på venstresiden på midtbanen i stedet. Kunne man ikke ane litt manglende selvtillit i valget av denne startoppstillingen?

Skottland hadde på denne tiden et svært navngjetent lag med tippekamphelter og velmeritterte spillere fra internasjonale klubbturneringer, men landslaget hadde aldri gått videre fra gruppespillet i noe VM før. Merkelig nok glimret den største skotten, Kenny Dalglish, med sitt fravær mot Sovjet. Også TV-kommentator John Helm reagerte på at Liverpool-stjernen verken fantes på lagoppstillingen eller på benken (Edit: dette var i den gamle videolinken. I den nye kommenterer Barry Davies). Jock Stein kunne uansett mønstre et sterkt lag med energiske typer som Graeme Souness og Gordon Strachan på midtbanen, noe som var dårlig nytt for det svekkede sovjetiske midtbaneleddet som skrek etter lederen sin Leonid Burjak. Burjak var fortsatt under behandling i troppen og ikke helt avskrevet med tanke på turneringens sluttfase, etter teleksrullene til TASS å dømme.

Sekkepipesoloen som platesnurrer’n på La Rosaleda hadde å tilby skottene som nasjonalsang, virket som bra tennvæske til kampen. I åpningsfasen ble det blåst uvanlig mange frispark, de fleste av dem til Sovjets fordel etter minimal kroppskontakt. Dette fikk John Helm i bua til å murre noe misfornøyd at en typisk ”iron curtain referee” som rumeneren Rainea, ville favorisere Sovjet i denne kampen. Men slik ble det ikke.

Skottene måtte vinne for å gå videre og åpnet sterkest i Malaga. Etter bare noen minutters spill gjorde Dasajev en av VMs beste redninger etter et skikkelig kattebyks på en Joe Jordan-heading. Men da Jordan og Dasajev møttes i ny duell få minutter senere, var det skotten som vant. Tsjivadze gjorde en uvanlig kjempetabbe i forkant på et mislykket nedtak. Ballen havnet i beina til den tannløse spissen som scoret alene med keeper.

Sovjets midtbane slet i denne kampen. Man klarte ikke å trykke skottene tilbake på banen spesielt lenge av gangen. Noen sugende løp med ball av Bessonov nå og da var det eneste. Spesielt Juri Gavrilov var svak og ble kjempet ut av stilen for ofte. Hvorfor Beskov ikke kastet innpå Khoren Oganesian i stedet er uforståelig. Han varmet opp der nede i en halv evighet til ingen nytte.

I andre omgang åpnet Skottland best og hadde et par gode skuddforsøk. Likevel var det tegn på at Sovjet nå skjønte alvoret. Tsjivadze flyttet seg mer fremover på banen for å gi støtte til midtbanen. Og på en av disse turene etter snaue timen fikk han uttelling. Ballen spratt kapteinens vei i feltet og et nesten mislykket skudd spratt over keeper og i mål til 1-1.

Oleg Blokhin hadde vært frisk og freidig i store deler av kampen. Med fornyet selvtillit etter utlikningen, kjørte han en fin tunnel på Souness bare for å markere hvem som var den største stjerna på banen. På tribunene runget det likevel sjåvinistisk ”España, España” som det ofte gjorde før i VM-turneringene da vertslandet ikke spilte. Husker det samme fra Mexico. Tartan Army svarte med buing.

Skottland ble gradvis mattet i kveldsvarmen og noe stort trykk kom ikke Sovjet under etter utlikningen. Jock Stein byttet inn Alan Brazil og Danny McGrain samtidig, sistnevnte minst 52 år gammel utseendemessig. Med misunnelse i blikket måtte en spillesugen Oganesian fortsette småjoggingen sin på feil side av krittlinja.

Etter 84 minutter var det Sovjets tur til å dra nytte av en forsvarstabbe da to skotske spillere kolliderte med hverandre. Shengelia fikk fri vei mot mål, rundet keeper og scoret endelig sitt første VM-mål etter mange forsøk. Kroken på døra eller? Nei, da. Riktignok var det skuffelse å spore på tribunen og en ølflaske ble kastet inn på banen i frustrasjon i Dasajev-svingen, men skottene ga seg aldri.

Fire minutter før slutt utliknet Skottland til 2-2 ved Graeme Souness på et skudd inn via stolpen. Deretter fulgte noen frenetiske minutter med skotsk press mot et Sovjet-lag som rygget hjem for å rense unna. På dette tidspunktet gynget både Lobanovski og Akhalkatsi urolig frem og tilbake som tissetrengte småbarn på benken. Skulle et lag som hadde gått ubeseiret i over to år frem til VM ryke i gruppespillet?

Men Sovjet holdt unna. Dempet og avmålt feiring av avansementet. Trøyebytting og rett i garderoben.

Dette gruppespillet hadde vært et Sovjet med håndbrekket på. Jobben ble gjort i forhold til avansement, men ikke mer. De egne scoringene hadde stort sett kommet etter tabber av motstanderne eller tilfeldigheter, snarere enn av kvaliteten på egne angrep. Kanskje hadde den sydspanske varmen spilt en større faktor enn man regnet med. Hvor preget var man av fraværene på midtbanen? Og kampledelsen fra benken. Var det for mange kokker på kjøkkenet? Ingen bytter før etter 88 minutter mot Skottland.

Nå ventet uansett nye kamper og nye muligheter til justeringer i mellomrundespillet i Barcelona.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: ons sep 08, 2021 12:50 pm Dommer: Nicolae Rainea (Romania)
"...and he speaks Russian." Hører man fra kommentatorhold, der Barry Davies går langt i å antyde at det skal være fordel Sovjetunionen. Rainea så forresten litt 'scruffy' ut i bekledningen, der han faktisk hadde unnlatt å stappe trøya nedi shortsen før man gikk løs på formalitetene. Ikke så enkelt å kreve av spillerne at de skulle se plettfri ut da, selv om verken sovjetere eller skotter var de største synderne i å spille med trøya utenfor buksa eller nedrulla strømper. Dem var det nok av ellers i mesterskapet hos både vesttyskere, franskmenn og argentinere.

Ellers så ser vel den sovjetiske formasjonen faktisk ut å være en 5-3-2 her. Sergej Borovskij var kommet inn, som du nevnte, men han spiller som markeringsstopper heller enn sideback, med Demjanenko i sin vante rolle ute på venstresiden? Slik kan det i alle fall se ut når skottene har ballen, mens Borovskij virker å frigjøre seg og søke seg ut i et slags venstrebackterreng når sovjeterne selv har ballen, noe som gjør at Demjanenko absolutt ser ganske framoverlent ut på samme side. Vi hører Davies er inne på dette, men han virker å gå tilbake på sin opprinnelige oppfatning om Borovskij som stopper. Jeg tror imidlertid den stemmer. Det som likevel synes helt klart, er at sovjeterne har tatt klare hensyn til Skottland med denne oppstillingen. Borovskij er inne og ser til Jordan, mens Baltatsja varter opp Archibald.

En kan saktens undre på hvorfor Dalglish ikke var med, men så lenge han ikke en gang fantes blant de fem nominerte innbytterne, så er det fristende å anta at han slet med en form for skade? Ikke at noe slikt nevnes av Davies, som vel burde vært oppdatert i så måte. Ellers ser vi at Willie Miller faller litt av sentralt hos dem, mens Alan Hansen står litt høyere i sin stopperrolle. Sistnevnte var jo hur god som helst i Liverpool, men ble jo alltid sagt å ikke lykkes særlig godt på landslaget. Miller tjente landslaget godt i ei lang årrekke, og avrundet først etter å ha blitt skadet i siste kvalikkamp mot Norge på Hampden foran Italia '90, i en alder av 34, med Hugo Hansen som en slags syndebukk i så måte.

Jeg har så langt kun sett de første ti minuttene, men vil naturligvis se de 90 fra både denne og resten av Sovjetunionens kamper i turneringa. Du forteller at de spilte med håndbrekket på, noe jeg for så vidt også kunne si om Argentina i to av tre kamper i det innledende gruppespillet. Det var kanskje ikke slik at de skulle slippe helt opp på dette i mellomrunden heller, og muligens var savnet av en ordentlig midtbanestrateg eller to ganske stort.

Edit: Sylskarpe bilder, forresten. Kvaliteten fra Argentinas to første var også omtrent slik, mens den i El Salvador-matchen deres var langt mer diffus, og slik sett for meg klart mer gjenkjennbart i forhold til hva jeg stort sett har opplevd og opplever i arbeidet med Italia '90-kvalifiseringen.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Én liten ting når det gjelder skottene: Vi ser Gordon Strachan inne sentralt i spann med Graeme Souness, noe som er med på å bygge litt oppunder en formening jeg har om at han som Aberdeen-spiller hørte hjemme sentralt i større grad, og at han først utover i karrieren ble for høyre kantspiller å regne. Er det noen som tør si noe videre rundt det? Midtbanen deres har jo John Robertson ute på høyreflanken, Strachan og Souness sentralt, mens John Wark, en av de aller største kjenningene fra Ipswich' glansdager, ute på venstrekanten. Ingen typisk driblekant, Wark, men en skikkelig warkhorse er det ikke helt unfair å kalle ham.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: ons sep 08, 2021 12:50 pm På dette tidspunktet gynget både Lobanovski og Akhalkatsi urolig frem og tilbake som tissetrengte småbarn på benken.
Nå er det kun ytterst korte glimt man får av den sovjetiske benken i løpet av kampene i dette mesterskapet, men jeg har til gode å se noen form for dialog mellom Lobanovskij og Akhalkatsi, som er dem man ser side ved side der (Beskov så man, i dette oppgjøret, et stykke til venstre på benken, bortenfor de to andre). Man vet at flere i ettertid har hevdet at en slik trenertreenighet ikke var noen optimal løsning, og det er fristende å tenke at det stemmer. Selv om de alle var sovjetiske borgere, så er det ikke tvil om at for eksempel en georgier har relativt lite til felles med en ukrainer og, kanskje i enda mindre grad, en russer. Tradisjoner som er forankret i folkesjela kjenner ikke kunstige dato- og landegrenser. Kan hende bidro slike forskjeller i væremåte og tankesett også til samarbeidsvansker når de skulle forene sine krefter til fordel for det sovjetiske landslaget.

Du nevnte at sovjeterne stilte med håndbrekket på. Det ser absolutt slik ut i store deler av denne matchen. Det er dårlig med tempo i overgangene, og intensiteten i presspillet er heller ikke nevneverdig god. Det blir en del individuelle prestasjoner på motstandernes halvdel, og det er ganske tydelig at laget skrek etter en Spielführer. Du har helt rett i at Gavrilov var svak. Bessonov var sovjeternes alibi på den midtbanen. Det hjalp også når han fikk støtte av Tsjivadze bakfra, men totalen for den midtbanesammensetningen var ikke overveiende positiv. Sjengelia fikk heller ikke mye til, før han greide å profittere på de to skotske stoppernes klønete inngripen få minutter før slutt. Svakt også av Sovjetunionen å ikke greie å holde ut når man tar føringen så sent, selv om det for all del rakk med uavgjort.

La oss også få med de skotske rokeringene som kom i forbindelse med dobbeltbyttet da Danny McGrain og Alan Brazil kom inn (sistnevnte minner om alt annet enn en tidligere toppspiller når man ser ham i dagens forfatning, forresten) for Strachan og Jordan:

- McGrain inn på høyrebacken
- Narey fram fra høyre back til høyre midtbane
- Wark inn fra venstre til sentral midtbane
- Robertson over fra høyre til venstre flanke

Nå var det jo slik at de begynte å se tiden renne ut, og dermed hevet de også takten de siste 20 minuttene, skottene, men disse skiftene gjorde dem uansett ikke noe dårligere. Robertson hadde vært svak på høyrekanten. Narey bemerket seg faktisk noenlunde positivt da han ble flyttet fram. Man vil jo huske scoringen hans mot Brasil, og selv om han var en stor og typisk forsvarsspiller, så hadde han faktisk også visse kvaliteter med ball. Wark hadde sett malplassert ut ute på venstrekanten, og var mer hjemme sentralt i spann med Souness. Etterpåklokskap er selvsagt en eksakt vitenskap, men kan hende burde Skottland sågar ha startet slik.

17-18 sekunder med tilleggstid var ikke spesielt raust av den rumenske dommeren. Sterkt av skottene å likevel ikke oppføre seg som dårlige tapere, men i stedet å gratulere de sovjetiske spillerne med avansementet. Blokhin og Hansen var blant dem som byttet trøyer.

jakral

Legg inn av jakral »

Vi må ha et lite oppsummeringsinnlegg før vi gyver løs på neste kamp. Mellomrunde, eller gruppespill nummer to, stod for døren. Dette var et kjent format benyttet både i 1974 og 1978, men da med firelagsgrupper som i innledningsspillet. Det nye i 1982 var de problematiske trelagsgruppene med ett lag på tribunen under gruppeoppløsningen. Av de 24 lagene som startet VM, måtte tolv reise hjem etter første runde. De tolv gjenværende lagene ble delt inn i fire grupper med tre lag. To grupper basert i Madrid og to i Barcelona. Vinnerne av Barcelona-gruppene skulle møtes i semifinale i Barcelona (Camp Nou), mens vinnerne i Madrid-gruppene skulle spille semifinale i Sevilla (Sanchez Pizjuan).

GRUPPE 1 - Barcelona, Camp Nou
Polen (vinner Gruppe A)
Belgia (vinner Gruppe C)
Sovjet (toer Gruppe F)

GRUPPE 2Madrid, Santiago Bernabeu
England (vinner Gruppe D)
Vest-Tyskland (vinner Gruppe B)
Spania (toer Gruppe E)

GRUPPE 3Barcelona, Sarria
Italia (toer Gruppe A)
Argentina (toer Gruppe C)
Brasil (vinner Gruppe F)

GRUPPE 4Madrid, Vicente Calderon
Frankrike (toer Gruppe D)
Østerrike (toer Gruppe B)
Nord-Irland (vinner Gruppe E)

Av oppsettet ser vi at Sovjet trakk vinnerloddet ved å bli gruppetoer. Belgia og Polen kunne fort vært Argentina og Italia. Det var neppe hæla i taket hos billettsalgansvarlige da enorme Camp Nou fikk tildelt to jernteppeland med begrenset antall tilreisende supportere, mens intime Estadio Sarria fikk Brasil og disse to underpresterende gigantene i en monstergruppe der billettene ville forsvinne på et blunk.

Sovjets gruppe hadde følgende kampoppsett:

28. juni: Polen – Belgia
1. juli: Sovjet – Belgia
4. juli: Polen – Sovjet

jakral

Legg inn av jakral »

Kamp 23 av 112

VM-turnering, 1. kamp i mellomrunden:
SOVJET – BELGIA 1-0

[hele kampen]

Dato: 1. juli 1982
Sted: Camp Nou, Barcelona
Tilskuere: 45 000
Dommer: Michel Vautrot (Frankrike)

1-0 Oganesian (49) – Gavrilov assist


1 - Rinat Dasajev ............... Spartak Moskva [Rus]
---
3 - Aleksandr Tsjivadze ........ Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
5 - Sergej Baltatsja ............. Dynamo Kiev [Ukr]
6 - Anatoli Demjanenko ........ Dynamo Kiev [Ukr]
14 - Sergej Borovski ............ Dinamo Minsk [Blr]
--
8 - Vladimir Bessonov .......... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................. Spartak Moskva [Rus]
10 - Khoren Oganesian ......... Ararat Yerevan [Arm]
12 - Andrej Bal .................. Dynamo Kiev [Ukr] (-’87)
--
7 - Ramaz Shengelia ........... Dinamo Tbilisi [Geo] (-’89)
11 - Oleg Blokhin ............... Dynamo Kiev [Ukr]

Benyttede reserver:
13 - Vitali Daraselia ............ Dinamo Tbilisi [Geo] (+’87)
16 - Sergej Rodionov ........... Spartak Moskva [Rus] (+’89)

Belgia: Jackie Munaron, Luc Millecamps, Walter Meeuws, Michel Renquin, Maurice De Schrijver (Marc Millecamps), Frank Vercauteren, Ludo Coeck, Jan Ceulemans, Rene Verheyen, Guy Vandersmissen (Alex Czerniatynski), Erwin Vandenbergh.

Sovjet gjorde entré i mellomrunden i Barcelona med et ørlite favorittstempel i gruppa, til tross for at de var eneste lag kvalifisert som gruppetoer. Beskov gjorde forandringer på laget etter Skottland-kampen. Ut gikk Sulakvelidze og Borovski ble da flyttet over til høyreback, og inn på midtbanen kom Khoren Oganesian endelig.

Belgia tapte sin første kamp i mellomrunden hele 3-0 mot Polen - Zibi Boniek scoret hat-trick. Det betydde at Sovjet måtte vinne med minst like mye i sin kamp mot Belgia, ellers ville Polen klare seg med uavgjort mot Sovjet i den siste kampen om semifinaleplass for å gå videre.

Belgia var EM-finalist i 1980 og startet strålende med seier mot Argentina i åpningskampen i VM, men hadde siden hatt en negativ utviklingskurve i mesterskapet. På papiret var Guy Thys’ mannskap en overkommelig motstander. Lagets kaptein, Eric Gerets, ble skadet i forrige kamp mot Ungarn og var borte resten av VM, og dessuten manglet Belgia sin førstekeeper Jean-Marie Pfaff av disiplinære årsaker. Andrekeeper Theo Custers gjorde en svak figur mot Polen, slik at tredjevalget og debutanten Jacky Munaron fikk sjansen mot Sovjet.

Beklageligvis er dette en kamp som ikke finnes tilgjengelig for allmuen på Youtube for øyeblikket (edit: nå gjør den det og er lagt til), men derimot har jeg den lagret på en ekstern harddisk. Dere husker vel nedlastingsfeberen som herjet på forumet for en del år tilbake, da vi alle ble bedre kjent med programmer som WinRAR og nettsteder som Megaupload og Rapidshare, og desperat lastet ned kamper fra linker med kort levetid som vi manglet i kassettform i våre Samvirkelagsposer på loftet? Akkurat nå kan i alle fall jeg høste fruktene av den innsatsen.

Men dette ble en traurig affære og sjømannen Jon Michelet beskrev det vel best i VM-boka i sitt meget korte kapittel om dette oppgjøret: ”Kampen blir liggende midtfjords og blafre med slappe seil.”

Dette var en kamp med meget lavt tempo, som egentlig bare skjøt fart da Blokhin var i aksjon. Oleg hadde akselerasjonen til å spurte fra belgierne, men heller ikke han noterte seg for særlig mange målsjanser. Det var mange dårlige avslutninger fra langt hold av begge lag. Sovjet skaffet seg en rekke frispark fra gode posisjoner rundt boksen, men det var for lav kvalitet på utførelsen av disse og alt kokte bort i kålen. Burjaks frisparkfot i slike situasjoner var igjen sårt savnet. Belgia var faktisk best i første omgang, og de største målsjansene hadde Frank Vercauteren og Erwin Vandenbergh. Sovjet savnet oppfinnsomhet i spillet og kjørte seg fast i den belgiske defensiven.

Men fire minutter ut i andre omgang scoret Khoren Oganesian på en volley etter et innlegg av Juri Gavrilov. Dette ble ikke startskuddet på noen forrykende siste førtifem, tvert imot. Utover kampen begynte publikum å pipe misfornøyd mot begge lag da pasningsslurv og misforståelser mellom spillere florerte, men uansett var det én aktør som var dårligere enn begge lagene og det var dommeren, Monsieur Vautrot fra Frankrike. Gang på gang var han feil ute. Ved ett tilfelle dømte han merkelig nok skrittfeil på Dasajev, og indirekte frispark i straffefeltet. Storkeeperen måtte varte opp med en sterk benparade for å holde nullen. I sluttsekundene ble den unge innbytteren Sergej Rodionov spilt fri alene med keeper, onside med minst tre meter, bare for å bli avblåst for offside.

Akkurat som mot Skottland ventet Beskov med byttene til like før slutt. Man skulle nesten tro bytter eksisterte mer som et verktøy for uthaling av tid for Beskov enn for å forandre kampbildet. Slik kampen utviklet seg var det aldri fare for at Polens overtak i sammendraget skulle settes under press. Sovjet innkasserte en lite spektakulær 1-0 seier, og polakkene var nok svært fornøyde med at uavgjort ville rekke for semifinale, og at de attpåtil ville ha tre dagers ekstra hvile før denne politisk ladede skjebnekampen.

utenforallfarvei

Legg inn av utenforallfarvei »

jakral skrev: lør aug 28, 2021 10:22 am Kamp 19 av 112

Privatlandskamp:
SVERIGE – SOVJET 1-1

Dato: 3. juni 1982
Sted: Råsunda stadion, Stockholm
Tilskuere: 12 739
Dommer: Torben Månsson (Danmark)

0-1 Blokhin (50) – Bessonov assist
1-1 B. Nilsson (85)


1 - Rinat Dasajev .................. Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ........... Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Sergej Baltatsja ................ Dynamo Kiev [Ukr]
4 - Vagiz Khidiatullin ............... CSKA Moskva [Rus]
5 - Anatoli Demjanenko ........... Dynamo Kiev [Ukr] (-’84)
--
6 - Andrej Bal ...................... Dynamo Kiev [Ukr] (-’66)
8 - Vladimir Bessonov ............. Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................... Spartak Moskva [Rus]
10 - Juri Susloparov ............... Torpedo Moskva [Rus] (-’52)
--
7 - Ramaz Shengelia ............... Dinamo Tbilisi [Geo] (-’69)
11 - Oleg Blokhin ................... Dynamo Kiev [Ukr] (kapt.)

Benyttede reserver:
18 - Khoren Oganesian ............. Ararat Yerevan [Arm] (+’52)
14 - Vitali Daraselia ................ Dinamo Tbilisi [Geo] (+’66)
19 - Sergej Andrejev ............... SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’69)
13 - Sergej Borovski ................ Dinamo Minsk [Blr] (+’84)

Sverige: Thomas Ravelli, Stig Fredriksson, Hans Borg, Sven Dahlkvist, Ingemar Erlandsson, Tord Holmgren (Tony Persson), Glenn Strömberg (Kalle Björklund), Peter Nilsson, Thomas Larsson, Jan Svensson, Tommy Holmgren (Björn Nilsson).

Det ble ikke noen innkjøring av en tiltenkt VM-startellever i Stockholm. Grus i maskineriet. Tsjivadze slet med en liten skade og tok ingen sjanser på å spille. Baltatsja ble i kapteinens fravær flyttet tilbake i midtforsvaret slik at Demjanenko igjen kunne spille venstreback. På midtbanen var Bessonov gledelig nok tilbake etter måneder på sidelinjen, og han trengte all kamptrening han kunne få.

Den som ga Beskov ei bekymringsfure i panna var Burjak, som hadde pådratt seg en ankelskade. Det var stor usikkerhet på dette tidspunkt om alvorligheten av den, og om han skulle rekke VM eller ikke. Foreløpig hadde Beskov is i magen og regnet med å inkludere Dynamo Kiev-strategen i den VM-troppen som måtte være innlevert til FIFA senest 5. juni – altså to dager etter Sverige-kampen. Susloparov vikarierte i Burjaks trøye på Råsunda. At Oganesian ikke fikk tillit fra start i stedet var nesten en fornærmelse mot armeneren. Beskov mønstret i denne kampen en av de minst kreative midtbanene i sin regjeringstid. Var dette et signal om hans tilnærming til Brasil-kampen?

Det ble en typisk vennskapskamp spilt i bedagelig tempo. Fraværet av Burjak ble tydelig av flere årsaker, ikke minst ettersom kvaliteten på dødballene ikke var av normal standard. Spesielt slo Sovjet mange dårlige hjørnespark i denne kampen. Men scoringer skulle det bli likevel. Bessonov, langt tilbake på banen, bestemte seg for å kjøre solo forbi tre svensker, og slo på tvers inn foran mål til Blokhin som scoret fra kloss hold. Sverige fikk sin utlikning sent i kampen på et frispark fra innbytter Björn Nilsson, som tøtsjet muren og utmanøvrerte Dasajev.

Uavgjort var ikke den perfekte generalprøven, men Sovjet gikk inn i VM-turneringen som ubeseiret på 19 kamper. På dette stadiet i prosjektet er det deilig å konstatere at vi nærmer oss slutten på det vi kan kalle ørkenvandringen, altså årene 1980 og til VM 82, med svært begrenset billedmateriale. Etter VM kommer vi til oasen.

Neste kamp er altså VM-åpningen i gruppe F mot Brasil i Sevilla, men før vi kommer dit må det altså dveles litt ved den mesterskapstroppen som trenertroikaen Beskov, Lobanovski og Akhalkatski til slutt bestemte seg for.
Beklager at jeg maa sitere alt .. Denne kampen er mimrestund for meg, da
jeg var tilstede sammen med en maratonkompis, vi loep begge maran den helgen.
Min interesse for Sovjet-idrett vet jeg ikke hvor kom fra, men i all idrett saa var
Sovjet nr.1 for meg. Ol 1980 ble boikottet av Norge og jeg var den eneste loeper
som Protesterte under Osloloepet med en stor plakat som alle kunne se og den
ble endel oppmerksommet.
Jeg bodde 10 aar i Sverige og spilte fotball tidlig 70-tall. Da herjet Maltzev &co
paa Hockeybanen og jeg fikk se mange landskamper gratis via jobben.
Sverige - Sovjet var ogsaa der toppen av alt! Moro aa lese dette.
Men har du CCCP-kamper paa lager med Jashin & co ? Uansett dumt at vi
ikke kan SE kampene her, men tusen takk for opplegget !

jakral

Legg inn av jakral »

utenforallfarvei skrev: tir sep 14, 2021 9:18 am Beklager at jeg maa sitere alt .. Denne kampen er mimrestund for meg, da
jeg var tilstede sammen med en maratonkompis, vi loep begge maran den helgen.
Min interesse for Sovjet-idrett vet jeg ikke hvor kom fra, men i all idrett saa var
Sovjet nr.1 for meg. Ol 1980 ble boikottet av Norge og jeg var den eneste loeper
som Protesterte under Osloloepet med en stor plakat som alle kunne se og den
ble endel oppmerksommet.
Jeg bodde 10 aar i Sverige og spilte fotball tidlig 70-tall. Da herjet Maltzev &co
paa Hockeybanen og jeg fikk se mange landskamper gratis via jobben.
Sverige - Sovjet var ogsaa der toppen av alt! Moro aa lese dette.
Men har du CCCP-kamper paa lager med Jashin & co ? Uansett dumt at vi
ikke kan SE kampene her, men tusen takk for opplegget !
Takk for fin anekdote! Nå ser jeg faktisk at det er dukket opp en liten video på Youtube nylig med scoringene fra denne kampen i Stockholm, som ikke var tilgjengelig da jeg postet det opprinnelige innlegget.


jakral

Legg inn av jakral »

Kamp 24 av 112

VM-turnering, 2. kamp i mellomrunden:
SOVJET – POLEN 0-0

[hele kampen]

Dato: 4. juli 1982
Sted: Camp Nou, Barcelona
Tilskuere: 65 000
Dommer: Bob Valentine (Scotland)


1 - Rinat Dasajev ............... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ......... Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ........ Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
5 - Sergej Baltatsja ............. Dynamo Kiev [Ukr]
6 - Anatoli Demjanenko ........ Dynamo Kiev [Ukr]
14 - Sergej Borovski ............ Dinamo Minsk [Blr]
--
8 - Vladimir Bessonov ........... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................. Spartak Moskva [Rus] (-’79)
10 - Khoren Oganesian .......... Ararat Yerevan [Arm]
--
7 - Ramaz Shengelia ............ Dinamo Tbilisi [Geo] (-’58)
11 - Oleg Blokhin ................ Dynamo Kiev [Ukr]

Benyttede reserver:
13 - Vitali Daraselia ............. Dinamo Tbilisi [Geo] (+’79)
15 - Sergej Andrejev ............ SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’58)

Polen: Jozef Mlynarczyk, Marek Dziuba, Janusz Kupcewicz (Wlodzimierz Ciolek), Pawel Janas, Wladislaw Zmuda, Stefan Majewski, Waldemar Matysik, Andrzej Buncol, Zbigniew Boniek, Wlodzimierz Smolarek, Grzegorz Lato.

Så var sannhetens time kommet. Gruppeoppløsning og politisk ladet storkamp. Hva hadde Beskov & Co kokt sammen på bakrommet til denne avgjørende dysten mot satelittstaten Polen der kun seier var godt nok til avansement? Jo, en bakre femmer selvfølgelig. Ut gikk Andrej Bal på midtbanen og inn kom Tengiz Sulakvelidze i forsvaret. Sovjet skulle ha Baltatsja og poteten Borovski som midtstoppere pluss Tsjivadze med utvidede fullmakter i en liberorolle med lisens til å gå fremover om dette krevdes. Dessuten Demjanenko og Sulakvelidze på henholdsvis venstre- og høyreback.

Polen var på denne tiden en velrennomert fotballnasjon med VM-bronse fra 1974 og femteplass i 1978. Etter en treg start i Spania-VM hadde polakkene plutselig scoret åtte mål på de to siste kampene. Fem mot Peru i avgjørende kamp i gruppespillet, og deretter tre mot Belgia her i mellomrunden. Polen hadde i Smolarek, Boniek og Lato muligens VMs hurtigste angrepsrekke, og dette var noe som Beskov åpenbart hadde respekt for. Spesielt duellene mellom Demjanenko og Lato på ene kanten vakte interesse før kampen.

På tribunen var det store bannere til støtte for den i østblokken banebrytende polske fagbevegelsen Solidaritet og deres leder Lech Walesa som på dette tidspunkt var satt i husarrest av polske myndigheter etter altfor mye medvind i folkedypet. Millioner av mennesker sluttet seg til bevegelsen. Solidaritet ble sett på som en stor trussel for kommunistregimet og ble forbudt i Polen etter påtrykninger fra sovjetisk hold. Eimen av vestlige frihetsbasiller og rettigheter i arbeidslivet skulle man ikke ha noe av. Det spanske politiet fikk hendene fulle med å fjerne alle bannerne i tide.

Men ute på banen i Barcelona var det derimot ikke særlig mange trusler å spore mot Polen i starten. Sovjet virket baktunge og forsiktige. Det virket nesten som om de ventet på et polsk initiativ – som ikke kom. Polakkene var jo videre med uavgjort. Seig balltrilling i bakre ledd preget første halvdel av omgangen. Først etter 25 minutter skapte Beskovs menn en målsjanse da Oganesians innlegg ble møtt med et klønete hodestøt av Sulakvelidze, som burde truffet mål.

Sovjet fikk en liten stigning spillemessig mot slutten av omgangen der pasningsspillet satt bedre, men det var likevel noe tannløst og ufarlig over det hele. Polakkene, med rutinerte kapteinen Zmuda i midtforsvaret, hadde full kontroll på det lille som ble produsert.

I andre omgang startet Sovjet best, men med frustrerende lite farligheter å komme med. Tsjivadze tok turen over midtstreken oftere enn før for å gi overtall på midtbanen, men til liten nytte. For fotballsupportere i Sovjetsamveldet må denne kampens liveopplevelse ha fortonet seg som en 90 minutter lang pine. Ser vi bort i fra et ufarlig langskudd fra Sulakvelidze, hadde spillere med CCCP-drakt ikke én eneste avslutning på mål i denne kampen. De største målsjansene hadde Polen.

Den unge friskusen Waldemar Matysik la ut på et dribleraid som kunne blitt et av VM-historiens beste mål, men Dasajev var med på notene. Like etter hadde Boniek en god sjanse som kunne gitt scoring. Beskov byttet ut svake Shengelia etter snaue timen med den spilleren som liknet mest på ham; Sergej Andrejev, men til ingen nytte.

Mot slutten av kampen stod Smolarek med rumpa ut nede ved cornerflagget og drøyde tid. Mye tid gikk. Sovjet kom seg ikke fram i angrep. Frustrasjonen vokste og vokste. Boniek ble overfalt bakfra av Baltatsja som fikk gult kort.

Og dett var dett. Sovjet var utslått av VM på målforskjell i mellomspillet etter å ha holdt nullen i begge kampene, men bare vunnet én av dem. Til tross for dette var det vanskelig å føle noen bitterhet med Sovjet. Til det hadde angrepsspillet vært altfor skuffende. Det var ikke mye her som minnet om den fartsfylte fotballen Sovjet noen år senere fikk anerkjennelse for å spille. Disse to kampene i Barcelona fortalte oss at Sovjet neppe fortjente mer akkurat nå.

Polen var semifinaleklare mot vinneren av Italia og Brasil.

Basert på forventningene i forkant, ubeseiret siden november 1979, var nok VM 82 en liten nedtur for Sovjet, selv om de siste oppkjøringskampene og skadeproblematikken på midtbanen la en ørliten demper på optimismen. Den eneste sovjetiske spilleren som figurerte på diverse all-star lag etter mesterskapet var Dasajev som utfordret Dino Zoff som VMs beste keeper. Ellers ingen. Det offensive skuffet mest. Blokhin hadde tidvis enkelte fine raid, men manglet sluttprodukt i dette mesterskapet. Mot Polen var han usynlig. Shengelia ødslet en del målsjanser i første runde av gruppespillet, i mellomrunden kom han ikke til sjanser i hele tatt. Hverken Oganesian, Daraselia eller Gavrilov ble den kreative kraften på midtbanen som man behøvde. Defensivt hadde Sovjet grei kontroll, ikke minst i mellomrunden med to smultringer. Muligens var lite mesterskapserfaring også en faktor med alt hva det innebærer. Ingen VM-deltakelse på tolv år.

Trenertroikaen ble oppløst etter VM. Konstantin Beskov ga seg, Nodar Akhalkatsi dro tilbake til Tbilisi og fortsatte som trener for Dinamo, mens Valeri Lobanovski tok over hovedansvaret for det sovjetiske landslaget alene og ga seg samtidig i Dynamo Kiev. Nå var det landslaget for alle penga og store oppgaver stod for tur.

EM-kvalifiseringen 1982-83 med destinasjon Frankrike ’84 ventet. Sovjet, som selv var i seedingspulje 2, havnet i en vrien gruppe med Polen (1), Portugal (3) og Finland (4). Halvparten av gruppene fikk også et miniputtlag fra seedingspulje 5, men ikke Sovjets. Oppgaven var enkel på papiret. Kun gruppevinnerne gikk til EM, ingen omspillsmuligheter for lag som ble nummer to.

Første kamp etter VM ble den letteste kvalikkampen på papiret: Finland i Moskva.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: lør sep 18, 2021 12:31 am Og dett var dett. Sovjet var utslått av VM på målforskjell i mellomspillet etter å ha holdt nullen i begge kampene, men bare vunnet én av dem. Til tross for dette var det vanskelig å føle noen bitterhet med Sovjet. Til det hadde angrepsspillet vært altfor skuffende. Det var ikke mye her som minnet om den fartsfylte fotballen Sovjet noen år senere fikk anerkjennelse for å spille. Disse to kampene i Barcelona fortalte oss at Sovjet neppe fortjente mer akkurat nå.
Jeg synes du oppsummerer det vi alle trolig tenker om SSSRs '82-mesterskap: Statisk angrepsspill. Fortjent at Polen tok seg videre fra akkurat den mellomspillsgruppa. Basert på de siste to og et halvt årene, så er det liten tvil om at sluttspillet utviklet seg til å bli en sovjetisk skuffelse. Hovedårsaken tror jeg du allerede har tøtsjet innom opptil flere ganger: Manglende kreative innslag i midtbaneleddet. Det ble simpelthen for magert med et utvalg løpegutter. Bal og Daraselia nok i størst grad, men selv om Bessonov var en drivende god midtbanespiller på sitt ypperste, så var han ingen Burjak, ingen Tsjerenkov eller ingen Kipiani. Disse kunne slå de forløsende pasningene. Tro hvordan utfallet ville ha vært dersom alle disse, eller i det minste to av dem, hadde vært tilgjengelige og i sin beste matchform. Sovjetunionen var slått ut av Spania-VM, men ikke en gang vi, deres mest innbitte meningsfeller, så noen god grunn til å grave oss ned likevel.

Miseren til tross: Noen lyspunkter må det da ha vært. Dersom du skulle rangere: Hvilke sovjetiske höjdare hadde man i '82-turneringa?

Med EM-kvalik for tur og ny status på trenerfronten, så blir det interessant å se hvordan Lobanovskij velger å legge den videre kabalen, og ikke minst hvilke spillere han vil ta inn i varmen. Det er nok å forvente en relativt klar Dinamo Kiev-dominans nå i forkant av 1984-europamesterskapet, men vil han samtidig også verne om de mest høylytte og eksalterte skikkelsene fra andre miljøer? Det virket ikke å fungere optimalt med et trehodet trenertroll i Spania, så en kan jo håpe at én klar og tydelig gestalt på benken framover vil være veien å gå.

Er det noen i etterkant av mesterskapet som har uttalt at de trapper ned på landslagsgjerningene?

jakral

Legg inn av jakral »

mikemodano skrev: søn sep 19, 2021 7:52 am Miseren til tross: Noen lyspunkter må det da ha vært. Dersom du skulle rangere: Hvilke sovjetiske höjdare hadde man i '82-turneringa?
Dasajevs keeperspill er det som etterlot seg sterkest inntrykk. Særlig kampen mot Brasil. Det er lite ellers fra Sovjet i dette VM som fortjener benevnelsen 'höjdare'.
Er det noen i etterkant av mesterskapet som har uttalt at de trapper ned på landslagsgjerningene?
Alle er med videre virker det som. Det var jo en forholdsvis ung spillergruppe uten en eneste utespiller over 30 år i VM-troppen.

jakral

Legg inn av jakral »

Kamp 25 av 112

EM-kvalifisering:
SOVJET – FINLAND 2-0

[langt sammendrag] [målene]

Dato: 13. oktober 1982
Sted: Lenin Sentralstadion, Moskva
Tilskuere: 18 000
Dommer: Jacob Baumann (Sveits)

1-0 Baltatsja (2) – Oganesian assist
2-0 Andrejev (56) – Tsjivadze assist


1 - Rinat Dasajev ............. Spartak Moskva [Rus]
---
3 - Aleksandr Tsjivadze ...... Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
4 - Anatoli Demjanenko ...... Dynamo Kiev [Ukr]
5 - Sergej Baltatsja ........... Dynamo Kiev [Ukr]
6 - Vladimir Lozinski .......... Dynamo Kiev [Ukr]
--
2 - Vladimir Bessonov ........ Dynamo Kiev [Ukr]
7 - Leonid Burjak ............. Dynamo Kiev [Ukr]
8 - Andrej Bal .................. Dynamo Kiev [Ukr]
10 - Khoren Oganesian ....... Ararat Yerevan [Arm] (-’70)
--
9 - Sergej Andrejev ........... SKA Rostov-on-Don [Rus]
11 - Ramaz Shengelia ......... Dinamo Tbilisi [Geo] (-’28)

Benyttede reserver:
15 - Vadim Jevtusjenko ...... Dynamo Kiev [Ukr] (+’28)
12 - Sergej Borovski .......... Dinamo Minsk [Blr] (+’70)

Finland: Olli Huttunen, Aki Lahtinen (Atik Ismail), Pauno Kymäläinen, Mikael Granskog, Esa Pekonen, Hannu Turunen, Vesa Mars, Ari Valvee, Juhani Himanka (Keijo Kousa), Ilkka Remes, Peter Utriainen.

Med Valeri Lobanovski som enehersker på benken ble det naturligvis et enda sterkere Dynamo Kiev-preg på lagoppstillingen, selv uten Oleg Blokhin som fikk hvile. Fra siste VM-kamp mot Polen var det mange endringer. Den bakre fireren var tilbake. Sulakvelidze og Borovski ble satt ut. Inn kom Vladimir Lozinski på høyreback. På midtbanen var gledelig nok Leonid Burjak tilbake og også Andrej Bal. Ut gikk Juri Gavrilov. Og på topp fikk Sergej Andrejev endelig sjansen fra start i Blokhins fravær.

Finland var allerede godt i gang med sin EM-kvalik, og hadde tapt to hjemmekamper (mot Polen og Portugal) i forkant av dysten i Moskva. På laget var bl.a. Lillestrøm-kjenningen Juhani Himanka, en kostbar investering i norsk fotball i sin tid. Finland lå på dette tidspunktet på 86. plass på Elo-rankingen.

Dette ble en spillemessig, om ikke sjansemessig, maktdemonstrasjon. Power play-fotball på finnenes banehalvdel, Dasajev var knapt borti ballen i kampen. Burjak, med bandasjert kne, var tilbake i dirigentrollen på midten og vips føltes alt mye tryggere. Det var ikke slik at man gispet i beundring over alt han gjorde, men det var smarte løsninger og en ro med ball som smittet over på de andre. Den tidlige scoringen gjorde nok også sitt til at Sovjet kunne spille ut finnene med lave skuldre.

Det første målet kom etter knapt to minutter, da et frispark av Oganesian ble slått inn fra høyre mot bortre stolpe, der Baltatsja scoret med hodet. Men før første halvtimen var spilt, måtte Shengelia ut med skade, og da benyttet Lobanovski muligheten til å introdusere en sjuende Kiev-spiller på banen; Vadim Jevtusjenko.

Han var involvert i et par kjempesjanser i andre omgang. Ved et tilfelle rundet han keeper på bærtur litt skrått utenfor straffeområdet, men i stedet for å skyte mot det åpne målet, tok den kollektivistiske tenkemåten over, og Jevtusjenko letet etter en bedre plassert spiller stormende inn i feltet, men crossballen ble for upresis. Senere i omgangen ble han stående alene foran mål, og fra sju meter tvinge fram en kjemperedning av Olli Huttunen.
Sovjet fikk sitt andre mål uansett. Både forarbeidet av kaptein Tsjivadze og avslutningen av Andrejev var førsteklasses. En trygg seier ble det, der seierssifrene ble lavere enn spilleovertaket skulle tilsi.

Stillingen i UEFAs EM-kvalgruppe 2 pr. 13/10-82:

LandKSUTMålP
POR22004-14
SOV11002-02
POL21014-42
FIN30032-70
Neste kamp var en privatlandskamp i Paris mot EM-vertene Frankrike i mars ’83.

malvolio

Legg inn av malvolio »

jakral skrev: tor sep 23, 2021 11:17 pm Alle er med videre virker det som. Det var jo en forholdsvis ung spillergruppe uten en eneste utespiller over 30 år i VM-troppen.
En av VM-spillerne skulle imidlertid ganske raskt forsvinne ut under tragiske omstendigheter: Vitalij Daraselia omkom i en bilulykke i desember 1982, bare 25 år gammel. VM-kampen mot Polen ser altså ut til å ha blitt hans siste av totalt 22 landskamper.

jakral

Legg inn av jakral »

malvolio skrev: fre sep 24, 2021 10:02 am En av VM-spillerne skulle imidlertid ganske raskt forsvinne ut under tragiske omstendigheter: Vitalij Daraselia omkom i en bilulykke i desember 1982, bare 25 år gammel. VM-kampen mot Polen ser altså ut til å ha blitt hans siste av totalt 22 landskamper.
Ja, det stemmer. I løpet av VM-kvalifiseringen 1980-81 ble han et fast innslag i Sovjets startoppstilling. Daraselia var en viktig brikke sentralt på midtbanen på disse store årgangene til Dinamo Tbilisi og rakk spille 192 seriekamper totalt. Det var nettopp Daraselia som avgjorde Cupvinnercupfinalen til Tbilisis fordel i 1981 mot Carl Zeiss Jena med sitt solomål like før slutt – fortsatt blant de bedre matchvinnermålene vi har sett i en e-cupfinale gjennom tidene.

Hans aller siste scoring i livet ble passende nok også en perle, fra en seriekamp hjemme mot Dnepr høsten 1982.

På landslaget stoppet Daraselia som sagt på 22 kamper. Det er vanskelig å vite om han hadde blitt satset på under Kiev-dynastiet til Lobanovskij, men på sitt beste kunne man aldri overse ham.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

jakral, mikemodano eller noen andre i tråden: Vet dere et sted man kan få sett "Lobanovskiy forever"-filmen i sin helhet?

jakral

Legg inn av jakral »

GiPazzini_85 skrev: lør mar 12, 2022 8:10 am jakral, mikemodano eller noen andre i tråden: Vet dere et sted man kan få sett "Lobanovskiy forever"-filmen i sin helhet?
Du kan prøve denne linken.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

jakral skrev: lør mar 12, 2022 7:09 pm
GiPazzini_85 skrev: lør mar 12, 2022 8:10 am jakral, mikemodano eller noen andre i tråden: Vet dere et sted man kan få sett "Lobanovskiy forever"-filmen i sin helhet?
Du kan prøve denne linken.
Tusen hjertelig, jakral.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

Fin kanal med en del Dinamo Tbilisi-stoff her:


En ellers daff sesong for georgierne, men her blir Sjakthar Donetsk helt overkjørt.

Klipp fra 3-0-seieren over Liverpool i 79 her:

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

GiPazzini_85 skrev: man sep 19, 2022 7:14 pm Sjakthar Donetsk
Nå er jeg ikke så borte at jeg ikke var klar over at Sjakhtar hadde en rekke sesonger på øverste nivå også mens Sovjetunionen eksisterte, men jeg kjente faktisk ikke til at de hadde vært såpass framgangsrike allerede på 60-tallet at de vant den sovjetiske cupen ved to anledninger (så tidlig som i '61 og '62). Dette var imidlertid før sovjetiske klubber deltok i de tre europeiske klubbturneringene, så de fikk aldri testet seg internasjonalt den gang, og nok også noe derfor har man kanskje ikke særlig med assosiasjoner til dem før de sammen med Dynamo Kyiv ganske raskt ble en maktfaktor da Ukraina ble selvstendig (..). På 80-tallet var det gjerne Dnipro Dnipropetrovsk som var "den andre" klubben fra det ukrainske SSR (etter Dynamo K.). Sjakhtar hadde imidlertid flere solide seriesesonger på andre halvdel av 70-tallet, og deltok derfor tre ganger i UEFA-cupen (i 76/77, 79/80 og 80/81), uten å nå forbi første runde, noe heller ikke Dnipro-klubben maktet ved fire anledninger på andre halvdel av tiåret etter og først på 90-tallet. Også Tsjornomorets fra Odesa vil man huske fra Europa, men da først på 90-tallet, hvor de blant annet slo ut Rosenborg i 90/91-sesongens utgave av UEFA-cupen.

Dinamo Tbilisi var jo en virkelig maktfaktor lenge, også på kontinentalt nivå, og man hører kommentator nevne blant annet midtbanemotoren (Zaur) Svanadze, som aldri fikk landskamper, slik en rekke av de tross alt noe mer profilerte lagkompisene hans gjorde, men Svanadze var en gjenganger i lagoppstillingene i et lite tiår, og bidro allerede i '81 da Tbilisi gikk helt til topps i cupvinnercupen gjennom finaleseieren 2-1 over østtyske Carl Zeiss Jena. Likevel er det kvintetten Aleksandr Tsjivadze, Tengiz Sulakvelidze, David Kipiani, Vitalij Daraselia og Ramiz Sjengelia man aller helst forknipper med georgiernes mest gylne årgang.

Når det gjaldt klubber fra den georgiske republikken under Sovjetunionen-epoken, så var det vel ingen andre av disse som var særlig framgangsrike, kan hende til en viss grad med unntak av Dinamo Batumi, som imidlertid aldri nådde høyere enn sovjetisk andrenivå.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

mikemodano skrev: søn sep 25, 2022 1:43 pm
GiPazzini_85 skrev: man sep 19, 2022 7:14 pm Sjakthar Donetsk
Nå er jeg ikke så borte at jeg ikke var klar over at Sjakhtar hadde en rekke sesonger på øverste nivå også mens Sovjetunionen eksisterte, men jeg kjente faktisk ikke til at de hadde vært såpass framgangsrike allerede på 60-tallet at de vant den sovjetiske cupen ved to anledninger (så tidlig som i '61 og '62). Dette var imidlertid før sovjetiske klubber deltok i de tre europeiske klubbturneringene, så de fikk aldri testet seg internasjonalt den gang, og nok også noe derfor har man kanskje ikke særlig med assosiasjoner til dem før de sammen med Dynamo Kyiv ganske raskt ble en maktfaktor da Ukraina ble selvstendig (..). På 80-tallet var det gjerne Dnipro Dnipropetrovsk som var "den andre" klubben fra det ukrainske SSR (etter Dynamo K.). Sjakhtar hadde imidlertid flere solide seriesesonger på andre halvdel av 70-tallet, og deltok derfor tre ganger i UEFA-cupen (i 76/77, 79/80 og 80/81), uten å nå forbi første runde, noe heller ikke Dnipro-klubben maktet ved fire anledninger på andre halvdel av tiåret etter og først på 90-tallet. Også Tsjornomorets fra Odesa vil man huske fra Europa, men da først på 90-tallet, hvor de blant annet slo ut Rosenborg i 90/91-sesongens utgave av UEFA-cupen.

Dinamo Tbilisi var jo en virkelig maktfaktor lenge, også på kontinentalt nivå, og man hører kommentator nevne blant annet midtbanemotoren (Zaur) Svanadze, som aldri fikk landskamper, slik en rekke av de tross alt noe mer profilerte lagkompisene hans gjorde, men Svanadze var en gjenganger i lagoppstillingene i et lite tiår, og bidro allerede i '81 da Tbilisi gikk helt til topps i cupvinnercupen gjennom finaleseieren 2-1 over østtyske Carl Zeiss Jena. Likevel er det kvintetten Aleksandr Tsjivadze, Tengiz Sulakvelidze, David Kipiani, Vitalij Daraselia og Ramiz Sjengelia man aller helst forknipper med georgiernes mest gylne årgang.

Når det gjaldt klubber fra den georgiske republikken under Sovjetunionen-epoken, så var det vel ingen andre av disse som var særlig framgangsrike, kan hende til en viss grad med unntak av Dinamo Batumi, som imidlertid aldri nådde høyere enn sovjetisk andrenivå.
Sjakthar var så absolutt en bra sovjetisk klubb. Tok både sølv og bronse i serien ved to anledninger ved siden av to cupgull. Er også åttende beste lag på den sovjetiske maratontabellen, bak Spartak, Dynamo Kiev, Dinamo Moskva, Dinamo Tbilisi, Torpedo Moskva, CSKA Moskva og Zenit Leningrad, men foran både Dinamo Minsk, Ararat Jerevan og Lokomotiv Moskva.

Det ble aldri noe seriegull i den sovjetiske ligaen nei, men både Dnipro og Zorija vant jo serien ved siden av Dynamo Kiev. Godt mulig jeg husker feil, men lurer også på om ikke Erik Niva nevnte at Sjakthar også hadde blant de høyeste publikumssifrene da de spilte i den sovjetiske serien, evt hadde mest utsolgt stadion. Gamle Sjakthar stadion tar vel rundt 30 000, mot Donbass Arena som tar 70 000. Donetsk er jo en regelrett fotballgal by.

Sjakthar ble jo en mindre sjarmerende klubb etter at Akmetov sprøytet klubb full av penger og kjøpte ørten brasilianere, men da de vant sin første kamp i CL (banket RB Leipzig 4-1 borte) i år så brukte de jo 10 ukrainere fra start. Selv om det er grunnet krigen, så er de i alle fall et mer sjarmerende trekk.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

GiPazzini_85 skrev: søn sep 25, 2022 2:17 pm lurer også på om ikke Erik Niva nevnte at Sjakthar også hadde blant de høyeste publikumssifrene da de spilte i den sovjetiske serien, evt hadde mest utsolgt stadion.
Det høyeste prosentbelegget på tilskuerfronten, ja? Som du sier, så rommet det gamle stadionet deres drøyt 30k, og når interessen da er såpass stor, så vil riften om billetter ha vært ganske heftig. Sjakhtar Stadium så dessuten ganske tilforlatelig ut, der den var utstyrt med slike flomlysmaster som man av og til kunne se i den gamle østblokken. Zentralstadion i Leipzig, for eksempel, hadde noe liknende.
GiPazzini_85 skrev: søn sep 25, 2022 2:17 pm Sjakthar ble jo en mindre sjarmerende klubb etter at Akmetov sprøytet klubb full av penger og kjøpte ørten brasilianere, men da de vant sin første kamp i CL (banket RB Leipzig 4-1 borte) i år så brukte de jo 10 ukrainere fra start.
Øst-Europas 'brasseklubb' nummer én, ja, uten særlig tvil. Det er dét man forbinder dem med de siste par tiårene. La oss håpe de går en litt annen framtid i møte på det området, når det nå en gang roer seg i landet. Ti startende ukrainere ser utvilsomt bedre ut fra et nøytralt perspektiv.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

Har satt meg til med Spartak- Dynamo Kiev fra 1989 nå. Dæven for noen lag. Seriefinalen oktober 1989 er omtalt på en god måte i podcast Blizzard som man finner på Spotify. Her er det spillere som Tsjertsjeov, Kantsjelskis, Morozov, Sjalimov, Kuznetsov, Mostovoi, Tsjanov, Rodionov, Beszonov, Mikhalitsjenko, Litovsjenko, Salenko, Jaremtsjuk, Protasov, Rats, Bal og Luzhnij i aksjon. Lobanovskij mot Romantsev. Rett og slett bare megastjerner.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

GiPazzini_85 skrev: fre jan 20, 2023 11:06 pm Spartak- Dynamo Kiev fra 1989
Når en ser på tabellen for den sovjetiske 'vysjaja liga' i 1989 (de spilte jo etter kalenderåret), så merker en seg at Žalgiris Vilnius havnet helt oppe på en fjerdeplass. De hadde en lengre fruktbar periode på 80-tallet, og gjorde sin beste serieinnsats i '87, da de endte som nummer tre på tabellen. Og det så å si utelukkende med sovjetlitauere. Med tanke på hvor begrenset Litauen har sett ut internasjonalt etter samveldets brudd, så er det ganske oppsiktsvekkende hvordan de gjorde det den gang. De største spillerne var vel helst forsvarerne Arvydas Janonis og Viačeslavas Sukristovas, samt de mer offensive navnene Arminas Narbekovas og Valdas Ivanauskas. 1988-oppgjøret mellom Dynamo Kyiv og Žalgiris Vilnius ligger tilgjengelig hos i hvert fall Footballia. Verdt en kikk.

Ikke at du har valgt galt. Spartak Moskva og Dynamo Kyiv hadde noen durabelige feider på 80-tallet. Fantastiske oppstillinger hos begge, og det er også verdt å framheve Spartaks 23-årige forsvarer Vasilij Kul'kov. Nydelig spiller. Mens vi hadde den kjente stopperen Oleh Kuznetsov hos ukrainerne, så hadde russerne midtbanemannen Jevgenij Kuznetsov som et fast innslag i ei årrekke. Han var jo i sovjetelleveren som vant OL i '88. Jeg kjenner altfor dårlig til hans kvaliteter som spiller, så han er verdt å se seg opp på for min del, i alle fall. Videre verdt å merke seg at Oleh Salenko enda var tenåring i denne matchen. Greit å få spille på topp med en annen ikke helt ukjent Oleh i Protasov. På benken hadde Dynamo dessuten eminente spillere som Pavlo Jakovenko (som dessverre var så altfor skadeutsatt) og Vasil' Rats (som jo skulle gi seg på toppnivå overraskende tidlig).

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

mikemodano skrev: man jan 23, 2023 2:33 pm
GiPazzini_85 skrev: fre jan 20, 2023 11:06 pm Spartak- Dynamo Kiev fra 1989
Når en ser på tabellen for den sovjetiske 'vysjaja liga' i 1989 (de spilte jo etter kalenderåret), så merker en seg at Žalgiris Vilnius havnet helt oppe på en fjerdeplass. De hadde en lengre fruktbar periode på 80-tallet, og gjorde sin beste serieinnsats i '87, da de endte som nummer tre på tabellen. Og det så å si utelukkende med sovjetlitauere. Med tanke på hvor begrenset Litauen har sett ut internasjonalt etter samveldets brudd, så er det ganske oppsiktsvekkende hvordan de gjorde det den gang. De største spillerne var vel helst forsvarerne Arvydas Janonis og Viačeslavas Sukristovas, samt de mer offensive navnene Arminas Narbekovas og Valdas Ivanauskas. 1988-oppgjøret mellom Dynamo Kyiv og Žalgiris Vilnius ligger tilgjengelig hos i hvert fall Footballia. Verdt en kikk.

Ikke at du har valgt galt. Spartak Moskva og Dynamo Kyiv hadde noen durabelige feider på 80-tallet. Fantastiske oppstillinger hos begge, og det er også verdt å framheve Spartaks 23-årige forsvarer Vasilij Kul'kov. Nydelig spiller. Mens vi hadde den kjente stopperen Oleh Kuznetsov hos ukrainerne, så hadde russerne midtbanemannen Jevgenij Kuznetsov som et fast innslag i ei årrekke. Han var jo i sovjetelleveren som vant OL i '88. Jeg kjenner altfor dårlig til hans kvaliteter som spiller, så han er verdt å se seg opp på for min del, i alle fall. Videre verdt å merke seg at Oleh Salenko enda var tenåring i denne matchen. Greit å få spille på topp med en annen ikke helt ukjent Oleh i Protasov. På benken hadde Dynamo dessuten eminente spillere som Pavlo Jakovenko (som dessverre var så altfor skadeutsatt) og Vasil' Rats (som jo skulle gi seg på toppnivå overraskende tidlig).
Poenget mitt her er hvor stjernespekket dette oppgjøret tross alt var ved denne tidsperioden, og det i en tid hvor jo også lag som Dnipro, CSKA Moskva og Zalgiris, til dels fortsatt Dinamo Minsk, Sjakthar Donetsk og Torpedo Moskva ga disse lagene durabelig motstand i ligaen. Zalgiris slår jo da også både Dynamo Kiev, Spartak Moskva og Dnipro (både hjemme og borte) hjemme denne sesongen.

Rundt trener Zelkevicius står det ikke så mye annet enn at han var trener for klubben i mange år og deretter var landslagstrener og hadde opphold i Russland og Østerrike. Bortsett fra en seier mot Hellas og en uavgjort mot Italia, så var det ikke store greiene (da heller) av resultater for Litauen.

Her et bilde fra Spartak- Zalgiris:

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

GiPazzini_85 skrev: man jan 23, 2023 2:56 pm Poenget mitt her er hvor stjernespekket dette oppgjøret tross alt var ved denne tidsperioden
Det var det så men. I tillegg burde vi jo også ha nevnt Fëdor Tsjerenkov. Jeg har endelig så vidt startet filmen, og jeg ser at han er Spartaks kaptein. Ham har vi tøtsjet innom ved flere anledninger tidligere, både her og på VGD, og kjennere av sovjetisk fotball fra 80-tallet propper oss jo hele tiden ørene fulle om hvilket utsøkt geni han var. Selv har jeg sett altfor lite av ham, men det jeg har sett levner ingen tvil om at man i ham hadde å gjøre med en fotballspiller litt utenom det ordinære. Et oppgjør der Tsjerenkov og Mykhajlytsjenko (som vel må bli den korrekte måten å transkribere navnet hans til norsk fra ukrainsk) var kapteiner...ahh. Visst var det to stjernespekkede mannskap.

Uten at det er noe stort poeng: Det var én ukrainer hos russerne (midtbanespilleren Viktor Pasulko, som jeg ser i dag skal være trener hos den kazakhstanske toppserieklubben Okzjetpes (åja, den, ja!)) og én russer hos ukrainerne (unge Salenko).

Kjekt med en påminnelse om dette oppgjøret, Pazzini. Jeg aner ikke hvorfor jeg aldri har tatt meg bryet med å se den. Og den podcastepisoden er jeg naturligvis nødt til å lete fram.

Ps. Før avspark hører man speaker snakke om den forferdelige tragedien på Luzjniki i '82, der et 60-talls Spartak-fans hadde blitt tråkket ihjel under en UEFA-cupmatch mot nederlandske Harlem. Man var så nær en årsmarkering som mulig her (tre døgns avvik), og speaker nevner også de altfor mange liknende stadiontragediene rundt omkring i verden.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

mikemodano skrev: man jan 23, 2023 8:17 pm
GiPazzini_85 skrev: man jan 23, 2023 2:56 pm Poenget mitt her er hvor stjernespekket dette oppgjøret tross alt var ved denne tidsperioden
Det var det så men. I tillegg burde vi jo også ha nevnt Fëdor Tsjerenkov. Jeg har endelig så vidt startet filmen, og jeg ser at han er Spartaks kaptein. Ham har vi tøtsjet innom ved flere anledninger tidligere, både her og på VGD, og kjennere av sovjetisk fotball fra 80-tallet propper oss jo hele tiden ørene fulle om hvilket utsøkt geni han var. Selv har jeg sett altfor lite av ham, men det jeg har sett levner ingen tvil om at man i ham hadde å gjøre med en fotballspiller litt utenom det ordinære. Et oppgjør der Tsjerenkov og Mykhajlytsjenko (som vel må bli den korrekte måten å transkribere navnet hans til norsk fra ukrainsk) var kapteiner...ahh. Visst var det to stjernespekkede mannskap.

Uten at det er noe stort poeng: Det var én ukrainer hos russerne (midtbanespilleren Viktor Pasulko, som jeg ser i dag skal være trener hos den kazakhstanske toppserieklubben Okzjetpes (åja, den, ja!)) og én russer hos ukrainerne (unge Salenko).

Kjekt med en påminnelse om dette oppgjøret, Pazzini. Jeg aner ikke hvorfor jeg aldri har tatt meg bryet med å se den. Og den podcastepisoden er jeg naturligvis nødt til å lete fram.

Ps. Før avspark hører man speaker snakke om den forferdelige tragedien på Luzjniki i '82, der et 60-talls Spartak-fans hadde blitt tråkket ihjel under en UEFA-cupmatch mot nederlandske Harlem. Man var så nær en årsmarkering som mulig her (tre døgns avvik), og speaker nevner også de altfor mange liknende stadiontragediene rundt omkring i verden.
Pasulko, ja. Landslagstrener for Moldova i noen av disse håpløse norske landskampene på begynnelsen av 00-tallet. Spesielt i battaljen i Chisinau/Kisjinjov husker jeg som temmelig bedriten. Hva gjelder Salenko så går han vel både som russer og ukrainer (mon tro hvordan han stiller seg til dagens situasjon).

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

GiPazzini_85 skrev: man jan 23, 2023 8:56 pm Hva gjelder Salenko så går han vel både som russer og ukrainer (mon tro hvordan han stiller seg til dagens situasjon).
Russisk mor og ukrainsk far, ser jeg (etternavnet klinger jo relativt ukrainsk). Født og oppvokst i Leningrad. Uvisst for meg også hvordan han stiller seg til krigen i Ukraina. En hører jo så mange russere si at de ikke "tenker på politikk", for å slippe å ta stilling. Nå skal jeg ikke beskylde Salenko for dette, men det er ingen hemmelighet at for eksempel en kar som Anatolij Tymosjsjuk for lengst har gjort seg til en slags Quisling i Ukraina gjennom diverse uttalelser, både før og siden 24.februar i fjor.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

mikemodano skrev: man jan 23, 2023 9:25 pm
GiPazzini_85 skrev: man jan 23, 2023 8:56 pm Hva gjelder Salenko så går han vel både som russer og ukrainer (mon tro hvordan han stiller seg til dagens situasjon).
Russisk mor og ukrainsk far, ser jeg (etternavnet klinger jo relativt ukrainsk). Født og oppvokst i Leningrad. Uvisst for meg også hvordan han stiller seg til krigen i Ukraina. En hører jo så mange russere si at de ikke "tenker på politikk", for å slippe å ta stilling. Nå skal jeg ikke beskylde Salenko for dette, men det er ingen hemmelighet at for eksempel en kar som Anatolij Tymosjsjuk for lengst har gjort seg til en slags Quisling i Ukraina gjennom diverse uttalelser, både før og siden 24.februar i fjor.
På siden, men kanalen Panorama Digital (https://www.youtube.com/@panoramadigital_de/videos) har nå en del kamper tilgjengelig i sin helhet, deriblant Dynamo Dresden- Union Luxembourg 1990, Chemnitzer FC- Borussia Dortmund 1990, Dynamo Dresden- Malmö FF 1990, DDR- Østerrike 1989, DDR- Østerrike 1977, DDR- Island 1986, DDR- Polen 1979, DDR- Nederland 1979, DDR- Belgia 1983 etc. Ser derimot ut til å være sparsommelig med kamper fra Oberliga, men der ble det kanskje ikke produsert så mye direktesendte kamper på TV? Og med dét er det kanskje på tiden med en DDR-tråd....

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Fotball - Retro»