Situasjonen ikke er lik, som flere også har sagt.
Forskjellene er mange, men den største forskjellen ligger i at Frankrike og England ikke var forberedt på en krig. Der NATO i dag har sin Mutually Assured Destruction, MAD, hadde ikke Frankrike og England noe slikt. De var uforberedt på krig i 1938, ikke militært overlegne slik NATO er Russland i dag. Noe som ble demonstrert våren 1940.
Annekteringen av Krim er sånn sett mye nærmere det München var, mens dagens Ukrainske fylker er Danzig-korridoren i Polen.
Det neste skritt skjer vel sannsynligvis i dag, der deler av Ukraina innlemmes i Russland. Så er spørsmålet med det om Putin nå pusher dette for langt, slik Hitler gjorde i 1939. At han skaper en situasjon motparten simpelthen ikke kan akseptere da han angrep Polen.
Problemet til Putin er at han har malt seg inn i et hjørne. Dette er, som en annen skrev, et chicken race. Krigen frem til nå har hatt et diffust mål egentlig. Putin har kunne trekke seg ut og hevde han har oppnådd målene sine, fordi målene ikke var nærmere beskrevet. Det han gjør senere i dag er å skape en situasjon der Ukraina militært kontrollerer deler av Russland. Det igjen er en uholdbar situasjon for han, som han må løse for enhver pris.
Hvordan NATO så reagerer på de virkemidlene han trolig må ta i bruk bestemmer utfallet her.
Vi er vel ikke der at et angrep på Ukraina med taktisk atomvåpen er det neste som kommer til å skje. Men det er det logiske neste skritt i å eskalere ytterligere. Og det vil måtte tas hvis Russland ikke klarer å holde de områdene de nå mener er sine. Hvis USA/NATO reagerer militært på det så er vi i gang. Selv et konvensjonelt angrep på militære russiske mål i Ukraina vil bli sett på som et angrep og en krigserklæring fra NATO. Og dermed er vi i gang.
For å deeskalere dette nå må Putin få noe han kan presentere som en seier i Russland. Det må bygges en imaginær bro han kan bruke for å slå retrett over. Om noen år er Putins æra over. Frem til da vil hæren hans være svekket og han har ingen andre virkemidler enn atomvåpen å true med. Det eneste andre alternativet er at russerne selv griper inn og fjerner Putin. Selv om det er fristende, så er jeg ikke helt sikker på at et ufrivillig maktskifte i Russland som er i krig er det beste på lang sikt. Det ble sist prøvd i 1917 og verden måtte leve lenge med konsekvensene.
Så får det heller være et litt mer langsiktig mål å tilbakeføre tapte områder til Ukraina. Det er lett å tenke seg at Putin kan vinne krigen, men tape freden.