Adropause

[Geraldt]

Et raskt googlesøk forteller meg at ideen om menn som vinnere i helsesystemet er en sannhet med modifikasjoner. Når det gjelder hjerte, kreft eller andre heller voldsomme problemer er de muligens øverst både på pallen og i systemet. Men hva hormonelle/psykiske/immunrelaterte/lavt stoffskifte etc problemer virker det å være like mørkt som for kvinner med endometriose. (Akkurat lært om denne tilstanden!)

Derfor lurer jeg på for eksempel grenseverdier, når er de for lave? Det virker som legestanden ser på tallet, finner det over en satt grense og avskriver pasienten. Testo er et slikt tall. Hvordan kommer man forbi denne ideen om at dersom man er innenfor tabellen så er man per definisjon frisk? Hvorfor er motstanden mot behandling så stor, med argumenter om farlige bivirkninger, når det kan se ut som det er helt ok å gi 14 år gamle jenter behandling med samme stoffet helt uten tanke for de samme bivirkningene?

Hvordan håndterer menn dette, når medisinen som foreskrives, trening, kosthold, stressredusering og føkkings mindfullness rett og slett ikke funker?

[Geraldt]

Ingen som har noen tanker om dette?

[Geraldt]

https://www.nettavisen.no/hypogonadisme ... -95-658580

[return_of_drakkar]

Ingen som har noen tanker om dette?

Det er vel slik med mye at dersom man er innenfor normalrammen for en verdi, så anses det som nok i seg selv.
Da kalles det bare for variasjon at den ene ligger i lavere del, mens naboen ligger i øvre del av normalskalaen.
Men på den annen side kan man på diverse prøver ligge utenfor en normalverdi, men sett mot andre verdier er dette likevel ikke galt.

Du spør du om hva man gjør om det som skulle hjelpe ikke hjelper.
Det kan jeg ikke svare på...Finne lege for en second opinion, eller i verste fall godta at det er slik (som jo er det man ikke ønsker da).

om matvarer (poteter og kaffe...):
https://no.mondozena.com/articles/dieta ... mente.html