Krever flere skrelte poteter på Stortinget

[Bjoro33]

Og en vil heller ikke like denne maten så godt, når en blir moden for sykehjem eller eldrehjem. Det tas ikke hensyn til de personene som har tyggeredskapet i orden, siden disse må spise det samme som "eldre med ulike typer vansker med å tygge".

Har du vært så heldig at du har fått plass på sykehjem eller eldrehjem må du for pokker tåle maten du får!!
Det er da ikke en restaurant du har blitt plassert på. Noen har tenner, noen ikke. Noen må mates med skje mens andre klarer gafle i seg uten for mye søl. Gi dem poteter og spekesild...det er de vant med.

Verre er det på Stortinget

Det er god eldreomsorg å gi de eldre den maten de er vokst opp med og vant til.

Javel
?

[Gårdsdattra]

For noen tiår tilbake (vel 40 år) så kom kostholdsrådene om mindre fett.
Og da å erstatte mettet fett i stor stil med umettet fett.

Samtidig økte fedmen og hjerte- og karsykdommer markant.
Noen forskere mener at den da sterkt utvidede bruken av prosessert karbo-rik mat har skylda her.

Forskningen på området gir ikke bastante svar og forklaringer på noe særlig som helst, så vi bør i alle fall være litt forsiktige med bastante utsagn.
Gårdagens sannhet er ikke nødvendigvis dagens sannhet og morgendagens sannhet kan være gårdagens eller noe helt nytt for den saks skyld...

Dette har du helt rett i, og jeg undres over om ikke fraværet av mettet fett kan ha ført til overspising.
Jeg tenker at inntak av mettet fett fører til en varig metthetsfølelse, som gjør at man ikke småspiser godterier eller annet.
Selv spiser jeg sjeldent eller aldri lettprodukter og trenger ikke flere måltider enn to eller tre. Småspising orker jeg ikke.

[Ka9nen]

Småspising er langt verre enn mettet fett. Kroppen har behov for å gå noen timer mellom hvert måltid, "børstebil"-prosessen som går igjennom tarmen for å rengjøre mellom måltid ble vel oppdaget allerede på 70-tallet. Først i hunder, så i mennesker ble det oppdaget. Men likevel har altså kostholdsrådet vært å "spise lite og ofte". Ufattelig. Mettet fett sørger for at den prosessen der går sin gang, for det går noen timer før du er sulten igjen.

[Ka9nen]

Når du baserer kunnskapen din fra bøker på tredvetallet er det på tide å legge saken død.

De kunne mer om dette den gangen. Og den forskningen som er viktig siden den gang har man stort sett ignorert (som å faste). Istedet har rådet vært å spise lite og ofte (!), noe av det mest usunne man kan gjøre mot kroppen sin.. Utvilsomt det rådet som har ødelagt mest for meg av alle råd jeg har fått om kosthold. Et råd som det ikke finnes noe forskning eller belegg for, men som utdannede innen feltet sier fordi alle andre sier det.

[Ka9nen]

Mettet fett er ikke noe vi trenger. Det er helt totalt feil. Det er kun essensielle fettsyrer som må tilføres via kosten og de er IKKE mettet. På tide å ta hodet ut av 1980 hvis du tror mettet fett er sunt bare fordi at det kommer fra melk. Dessuten inneholder ikke meierismør vitamin D naturlig. Det er noe som er tilsatt enkelte typer smør.

Da tar du en risiko. Det finnes flere gode foredrag om dette, de ypperste ekspertene på fett mener at noe mettet fett er helt essensielt. Men det er lenge siden jeg har lest om dette nå. Mettet fett er noe vi mennesker har spist gjennom mange årtusener og vi vet nok ikke alt. Å holde seg unna det helt er selvsagt å ta en stor risiko. Så å råde folk til å ikke spise det er en dårlig ide.

Alle jeg kjenner som holder seg unna mettet fett aldrer svært dårlig. De blir bleke og får stygge rynker. Man skulle tro de hadde vært stor-røykere hele livet, men det har de heller ikke vært (de fleste av dem) iaff. Ja, jeg kjenner faktisk en del slike folk. De som på religiøst vis har byttet ut smør med margarin og alle slike utskiftninger man kan tenke seg. Margarin er et produkt som dyr avviser hvis du gir det til dem, strengt tatt er det ikke en gang en matvare men kjemikalier.

[Alpha]

Når du baserer kunnskapen din fra bøker på tredvetallet er det på tide å legge saken død.

De kunne mer om dette den gangen. Og den forskningen som er viktig siden den gang har man stort sett ignorert (som å faste). Istedet har rådet vært å spise lite og ofte (!), noe av det mest usunne man kan gjøre mot kroppen sin.. Utvilsomt det rådet som har ødelagt mest for meg av alle råd jeg har fått om kosthold. Et råd som det ikke finnes noe forskning eller belegg for, men som utdannede innen feltet sier fordi alle andre sier det.

Du er langt ute på viddene om du tror man visste mer om ernæring for 90 år siden. Vi har kommet enormt langt på forskningsfeltet og resultatene blir overhodet ikke ignorert.

[Alpha]

Mettet fett er ikke noe vi trenger. Det er helt totalt feil. Det er kun essensielle fettsyrer som må tilføres via kosten og de er IKKE mettet. På tide å ta hodet ut av 1980 hvis du tror mettet fett er sunt bare fordi at det kommer fra melk. Dessuten inneholder ikke meierismør vitamin D naturlig. Det er noe som er tilsatt enkelte typer smør.

Da tar du en risiko. Det finnes flere gode foredrag om dette, de ypperste ekspertene på fett mener at noe mettet fett er helt essensielt. Men det er lenge siden jeg har lest om dette nå. Mettet fett er noe vi mennesker har spist gjennom mange årtusener og vi vet nok ikke alt. Å holde seg unna det helt er selvsagt å ta en stor risiko. Så å råde folk til å ikke spise det er en dårlig ide.

Alle jeg kjenner som holder seg unna mettet fett aldrer svært dårlig. De blir bleke og får stygge rynker. Man skulle tro de hadde vært stor-røykere hele livet, men det har de heller ikke vært (de fleste av dem) iaff. Ja, jeg kjenner faktisk en del slike folk. De som på religiøst vis har byttet ut smør med margarin og alle slike utskiftninger man kan tenke seg. Margarin er et produkt som dyr avviser hvis du gir det til dem, strengt tatt er det ikke en gang en matvare men kjemikalier.

1)Du som er så opptatt av forskning, kan du ikke henvise til en systematisk review som sier at mettet fett er essensielt? Ikke link meg et enkeltstudie. Det kan man finne om alt.

2) "Alle jeg kjenner". Hvilken pseudovitenskap er det du forholder deg til egentlig?

3) Kan du vise til dyr som avviser margarin og samtidig inntar meierismør? Margarin er absolutt en matvare. Du lurer deg selv om du tror noe annet.

[DoktorS]

Veldig mange eksperter på kosthold her, ser jeg - forstår at svært mange er svært opptatt av dette. Mange mener de har både grunnleggende kunnskaper, et overordnet blikk og kunnskaper på detaljnivå som selv ikke ekspertene har fått med seg. Det siste ofte hentet fra mer eller mindre obskure folk på YouTube eller andre sosiale medier.

Både i sosiale sammenhenger på jobb og andre steder snakker folk om hvor sunt de prøver å spise, helt ned på detaljnivå, om hva slags frø de bruker i brødet, fordi det og det frøet inneholder et eller annet de har lest om et sted skal være bra for et eller annet. Ellers folk legger ut detaljer om hva de spiser, til dømes hører jeg stadig gnål fra folk som har begynt med ingefærshots om morgen, og føler seg sååååååå mye bedre. To måneder senere er det kanskje en halvliter kullsyret vann før frokost, eller lignende.

Det må ligge bak et ønske om å ha full kontroll over alle kroppens funksjoner og styre mye av det som faktisk ikke går å styre. Misforstå meg riktig - viktigheten av et sunt kosthold er åpenbart. Men det er disse detaljene og spesielt når det kommer fra en eller annen perifer kilde jeg blir skeptisk. Jeg kan forstå at folk som har diverse sykdommer forsøker å lese seg opp - men den store allmennheten mener jeg har godt av å slappe av og rett og slett spise variert og sunt. Alle har grunnleggende kunnskaper om hva som er sunt.

Uansett synes jeg personlig det er ganske trøttende å høre om det. Praten om maten er selvsagt viktig - men for egen del synes jeg det er langt mer interessant å diskuter hva som er GOD mat. Ikke minst fordi det er så mye mer enn mat - det er en vesentlig del av vår historie, kultur og betyr så mye for menneskelig fellesskap. At noen prøver å trøkke i seg ingefær eller linfrø for å være ekstra sunn, synes jeg i større grad er en privatsak.

[KongOlav2]

Jeg var husmor på åttitallet, og vet kanskje mer om kostholdet den gangen enn du som da var en liten gutt.
Det var ikke ekstremt mye poteter, selv kokte jeg grøt, stekte pannekaker, lagde spagetti bolognese og spagetti carbonara, og til dette var det ikke poteter.
Hva grønnsaker angikk så fikk man kjøpt erter, gulrøtter, kålrot, hodekål, blomkål, broccoli, sellerirot, seleristang, persillerot, purreløk, kepaløk, hvitløk, hodesalat, tomat. agurk, paprika, persille og mye annet som jeg ikke husker i farten. Kjøttsuppa jeg kokte inneholdt et stort antall røtter og grønnsaker Det samme med de ulike frikaseene.
Når det kom til sauser så kokte jeg både brun, hvit og lys saus, fløtesaus, løksaus, bernes og andre smørsauser.
Mener vi hadde bra med krydder, men enn vi trengte. Egentlig trenger man ikke annet enn pepper, revet muskatnøtt og kanel, men det var mer enn det i skapet ja. Utvalget i urter var muligens mindre, men ikke dårlig. Brukte den gang de samme urtene som i dag, men færre kryddersorter.
En matvare jeg savner fra årritallet og nittitallet er høne. Så hønsefrikaseen og hønsesuppa har forsvunnet fra husets menykart. Når jeg riktig tenker etter så var nok utvalget større den gang enn nå.

Når jeg og flere andre her sier akkurat det samme (samt mange andre jeg har snakket med opp gjennom årene) kan du ikke bare avvise disse erfaringene fra vår oppvekst med at du selv kunne tilby et litt større og mer variert kosthold. Det er mildt sagt sneversynt. Det var aldri bruk av hvitløk, sellerirot og flere av de andre tingene du nevner hos oss. Annet enn rotgrønnsaker var ofte frosne grønnsaker fra pose. Det var bolognese, men ikke carbonara. Og når det ble flere pastaretter enn bolognese var det fra pose. Og denne tråden og andre diskusjoner viser at jeg overhodet ikke var alene om disse erfaringene.

[fargeblind]

Småspising er langt verre enn mettet fett. Kroppen har behov for å gå noen timer mellom hvert måltid, "børstebil"-prosessen som går igjennom tarmen for å rengjøre mellom måltid ble vel oppdaget allerede på 70-tallet. Først i hunder, så i mennesker ble det oppdaget. Men likevel har altså kostholdsrådet vært å "spise lite og ofte". Ufattelig. Mettet fett sørger for at den prosessen der går sin gang, for det går noen timer før du er sulten igjen.

Man blir sulten når blodsukkeret synker, så det er jo fristende å tro at sultfølelsen betyr at men trenger mer mat.
Det er ikke uvanlig å bli sulten kort tid etter at man har stappet i seg mat nok for et døgns behov, men det kan komme av at blodsukkeret synker fra et veldig høyt nivå til normalt nivå. Det er vel ikke bare jeg som begynner å snike i kjøkkenet og småspise enda mer ribbe og julepølse etter en time eller to etter å ha spist seg knokk i senk rundt julebordet?
Sunn mat?
For meg er det å spise passe mye av alt. Rødt og hvitt kjøtt, fisk når det frister, rotfrukt og grønt og sånn passelig mye frukt. Ris og pasta ad lib. Jeg drikker ikke brus, da. Hverken med eller uten sukker. Kjemiske godterier, aldri. Sjokolade, JA takk.
Enig med Dr. om at det slett ikke skader at maten smaker godt!
Jeg spiser heller ikke mange måltider pr. dag.
Men kona er thai, og kulturen der er å ha kun ett måltid pr, dag. Det starter når de våkner, og de er ferdig med dagens måltid når de sovner.
De som har vært i asia har sikkert lagt merke til at de spiser hele tiden.

[Guttorm123]

Har du vært så heldig at du har fått plass på sykehjem eller eldrehjem må du for pokker tåle maten du får!!
Det er da ikke en restaurant du har blitt plassert på. Noen har tenner, noen ikke. Noen må mates med skje mens andre klarer gafle i seg uten for mye søl. Gi dem poteter og spekesild...det er de vant med.

Verre er det på Stortinget

Vel..., den som venter på noe godt....

[return_of_drakkar]

Mettet fett kom først under den kritiske lupen i 1950-årene.
Det hevdet man en sammenheng mellom antall kalorier fra fett versus totale kalorier.
Det interessante var at det kunne se slik ut i 6 land, men ikke i de andre 16 som var med i studien.
Data fra de 16 landene som ikke samsvarte med hypotesen ble utelatt.

Som et resultat av dette gikk anbefalingene i retning av annen type fett (poly) of raffinerte karbohydrater.

Den brutale sannheten er at det ikke er konsensus på dette området.
Det er ikke slik at kosthold x er optimalt eller påkrevd for alle, selv om det kan være det for mange.
Statistikk kan være det farligste verktøyet som finnes...

[fargeblind]

Statistikk kan være det farligste verktøyet som finnes...
------------------------------------------------------
Kaffe er faktisk både farlig og sunt, men det er opp til hver og en å avgjøre hva som stemmer.
Vann er dødelig i for store mengder.
Jeg leste en sak om en slange som bet en dame i puppen under en fotoseanse, og slangen omkom. Antagelig av silikonforgiftning.

[Ka9nen]

Småspising er langt verre enn mettet fett. Kroppen har behov for å gå noen timer mellom hvert måltid, "børstebil"-prosessen som går igjennom tarmen for å rengjøre mellom måltid ble vel oppdaget allerede på 70-tallet. Først i hunder, så i mennesker ble det oppdaget. Men likevel har altså kostholdsrådet vært å "spise lite og ofte". Ufattelig. Mettet fett sørger for at den prosessen der går sin gang, for det går noen timer før du er sulten igjen.

Man blir sulten når blodsukkeret synker, så det er jo fristende å tro at sultfølelsen betyr at men trenger mer mat.
Det er ikke uvanlig å bli sulten kort tid etter at man har stappet i seg mat nok for et døgns behov, men det kan komme av at blodsukkeret synker fra et veldig høyt nivå til normalt nivå. Det er vel ikke bare jeg som begynner å snike i kjøkkenet og småspise enda mer ribbe og julepølse etter en time eller to etter å ha spist seg knokk i senk rundt julebordet?
Sunn mat?
For meg er det å spise passe mye av alt. Rødt og hvitt kjøtt, fisk når det frister, rotfrukt og grønt og sånn passelig mye frukt. Ris og pasta ad lib. Jeg drikker ikke brus, da. Hverken med eller uten sukker. Kjemiske godterier, aldri. Sjokolade, JA takk.
Enig med Dr. om at det slett ikke skader at maten smaker godt!
Jeg spiser heller ikke mange måltider pr. dag.
Men kona er thai, og kulturen der er å ha kun ett måltid pr, dag. Det starter når de våkner, og de er ferdig med dagens måltid når de sovner.
De som har vært i asia har sikkert lagt merke til at de spiser hele tiden.

Jeg synes du skriver mye fornuftig, men dette med konstant eting fikk jeg ikke med meg i Thailand. Bortsett fra meg selv. De thaiene jeg var borti ville heller være konstant sosiale og jobbe.. Uvant for en traust nordmann å bli behandlet så bra som der borte.

[Ka9nen]

Veldig mange eksperter på kosthold her, ser jeg - forstår at svært mange er svært opptatt av dette. Mange mener de har både grunnleggende kunnskaper, et overordnet blikk og kunnskaper på detaljnivå som selv ikke ekspertene har fått med seg. Det siste ofte hentet fra mer eller mindre obskure folk på YouTube eller andre sosiale medier.

I motsetning til all faglitteraturen som blir publisert på dagbladet.no?

Det kommer av at ekspertene i Norge (ihvertfall de som er i media) henger mange år etter ekspertene i utlandet. Fortsatt er det de som lider av fettfobi som blir intervjuet, selv om det er store metastudier som har debunket disse mytene. Det er tydelig at noen trodde de var ferdig utlært da bachelorgraden ble mottatt en gang i tiden. Spesielt rådet "spis lite og ofte", som fortsatt gis i Norge, er for mange et skadelig råd som ikke er basert på vitenskap.

Så da lytter jeg heller til de som har oppdatert seg. Det er altså ikke jeg som er eksperten men andre. Som med Ukraina-krigen og alt annet må man velge hvem man vil lytte til. For de sier ikke det samme alle sammen som per definisjon vet mer.

[Ormen den lange]

La politikere på stortinget få obligatorisk kjøkkentjeneste på omgang, der de må skrelle potetene sjøl! Basta.

[fargeblind]

De fikk i hvertfall marsipanpoteter, i det minste.
https://www.dagbladet.no/nyheter/storti ... n/76235095

[Gårdsdattra]

Maten som serveres på sykehjem og eldrehjem er laget spesielt for eldre med ulike typer vansker med å tygge. Derfor er poteter og grønnsaker godt gjennomkokt og derfor lett å tygge eller mose. Kjøttkakene er ekstra godt spedd osv. Krydringen er tilpasset hva eldre liker.
Vi som ikke tilhører denne gruppe eldre vil selvsagt ikke like denne maten så godt.

Og en vil heller ikke like denne maten så godt, når en blir moden for sykehjem eller eldrehjem. Det tas ikke hensyn til de personene som har tyggeredskapet i orden, siden disse må spise det samme som "eldre med ulike typer vansker med å tygge".

Aldring fører til problemer med tygging og svelging, i det hele tatt fordøyelsesproblemer. Dette fører til at eldre personer spiser for lite og får derfor mat med mer proteiner og fett enn andre. Smaksløkene hos eldre blir også svakere slik at maten uansett ikke vil smake noe særlig.

[Gårdsdattra]

Jeg var husmor på åttitallet, og vet kanskje mer om kostholdet den gangen enn du som da var en liten gutt.
Det var ikke ekstremt mye poteter, selv kokte jeg grøt, stekte pannekaker, lagde spagetti bolognese og spagetti carbonara, og til dette var det ikke poteter.
Hva grønnsaker angikk så fikk man kjøpt erter, gulrøtter, kålrot, hodekål, blomkål, broccoli, sellerirot, seleristang, persillerot, purreløk, kepaløk, hvitløk, hodesalat, tomat. agurk, paprika, persille og mye annet som jeg ikke husker i farten. Kjøttsuppa jeg kokte inneholdt et stort antall røtter og grønnsaker Det samme med de ulike frikaseene.
Når det kom til sauser så kokte jeg både brun, hvit og lys saus, fløtesaus, løksaus, bernes og andre smørsauser.
Mener vi hadde bra med krydder, men enn vi trengte. Egentlig trenger man ikke annet enn pepper, revet muskatnøtt og kanel, men det var mer enn det i skapet ja. Utvalget i urter var muligens mindre, men ikke dårlig. Brukte den gang de samme urtene som i dag, men færre kryddersorter.
En matvare jeg savner fra årritallet og nittitallet er høne. Så hønsefrikaseen og hønsesuppa har forsvunnet fra husets menykart. Når jeg riktig tenker etter så var nok utvalget større den gang enn nå.

Når jeg og flere andre her sier akkurat det samme (samt mange andre jeg har snakket med opp gjennom årene) kan du ikke bare avvise disse erfaringene fra vår oppvekst med at du selv kunne tilby et litt større og mer variert kosthold. Det er mildt sagt sneversynt. Det var aldri bruk av hvitløk, sellerirot og flere av de andre tingene du nevner hos oss. Annet enn rotgrønnsaker var ofte frosne grønnsaker fra pose. Det var bolognese, men ikke carbonara. Og når det ble flere pastaretter enn bolognese var det fra pose. Og denne tråden og andre diskusjoner viser at jeg overhodet ikke var alene om disse erfaringene.

Du er født tidlig på åttitallet og mener deg berettiget til ¨mene noe om kostholdet på den tiden. Jeg betrakter ut fra det du skriver at på den tiden var du en kresen og vanskelig unge i matveien, og at jeg som den gang var husmor med flere småbarn muligens vet bedre. Faktisk var utvalget i butikkene bedre på den tiden enn det er nå. Spesielt når det kommer til kjøttråvarer.
Det finnes mange vanskelige unger i matveien, men det skyldes ikke kostholdet.
Selv hadde jeg to sønner som nektet å spise grønnsaker, jeg tvang dem til slutt, ble lei så de to fikk sitte til de hadde spist opp grønnsaksuppa si. Det tok en time. Den ene av dem spiste to tallerkener grønnsaksuppe på skolekjøkkenet. Det hjalp visst å ha laget den selv.
To av mine barnebarn spiste så lite da de var små at jeg ikke aner hvordan de kunne bli sterke ungdommer.

[KongOlav2]

Du er født tidlig på åttitallet og mener deg berettiget til ¨mene noe om kostholdet på den tiden. Jeg betrakter ut fra det du skriver at på den tiden var du en kresen og vanskelig unge i matveien, og at jeg som den gang var husmor med flere småbarn muligens vet bedre. Faktisk var utvalget i butikkene bedre på den tiden enn det er nå. Spesielt når det kommer til kjøttråvarer.
Det finnes mange vanskelige unger i matveien, men det skyldes ikke kostholdet.
Selv hadde jeg to sønner som nektet å spise grønnsaker, jeg tvang dem til slutt, ble lei så de to fikk sitte til de hadde spist opp grønnsaksuppa si. Det tok en time. Den ene av dem spiste to tallerkener grønnsaksuppe på skolekjøkkenet. Det hjalp visst å ha laget den selv.
To av mine barnebarn spiste så lite da de var små at jeg ikke aner hvordan de kunne bli sterke ungdommer.

Hehe, jeg sa ikke noe om hva jeg spiste, men hva jeg faktisk fikk servert. Vi fikk aldri servert carbonara. Pasta var det nesten ikke noe av bortsett fra spaghetti bolognese og litt makaroni. Ris var det også svært lite av bortsett fra til gryteretter et par ganger i måneden. Det var poteter minst 5-6 dager i uka. Og svært lite variasjon i sauser, krydder og tilbehør til kjøttet eller fisken.

Og dine opplevelser er ikke det samme som mine eller flere andre her i denne tråden. Ei heller flere jeg har snakket med som har nesten akkurat samme erfaringer. Du må slutte og tro at dine egne erfaringer som husmor på bygda på 80-tallet er representative for hva alle barn og ungdommer rundt om i landet opplevde på denne tida. Du er sjeldent trangsynt.

[Gårdsdattra]

Mettet fett kom først under den kritiske lupen i 1950-årene.
Det hevdet man en sammenheng mellom antall kalorier fra fett versus totale kalorier.
Det interessante var at det kunne se slik ut i 6 land, men ikke i de andre 16 som var med i studien.
Data fra de 16 landene som ikke samsvarte med hypotesen ble utelatt.

Som et resultat av dette gikk anbefalingene i retning av annen type fett (poly) of raffinerte karbohydrater.

Den brutale sannheten er at det ikke er konsensus på dette området.
Det er ikke slik at kosthold x er optimalt eller påkrevd for alle, selv om det kan være det for mange.
Statistikk kan være det farligste verktøyet som finnes...

Det siste har du rett i. Sannheten er at etter krigen så var folk så fetthungrige at de åt smør eller margarin med skje. Jeg er så gammel at mine foreldre og nærmeste slektninger var unge voksne og voksne under krigen, og de fortalte om dette. Så dette er sant.

[Gårdsdattra]

Du er født tidlig på åttitallet og mener deg berettiget til ¨mene noe om kostholdet på den tiden. Jeg betrakter ut fra det du skriver at på den tiden var du en kresen og vanskelig unge i matveien, og at jeg som den gang var husmor med flere småbarn muligens vet bedre. Faktisk var utvalget i butikkene bedre på den tiden enn det er nå. Spesielt når det kommer til kjøttråvarer.
Det finnes mange vanskelige unger i matveien, men det skyldes ikke kostholdet.
Selv hadde jeg to sønner som nektet å spise grønnsaker, jeg tvang dem til slutt, ble lei så de to fikk sitte til de hadde spist opp grønnsaksuppa si. Det tok en time. Den ene av dem spiste to tallerkener grønnsaksuppe på skolekjøkkenet. Det hjalp visst å ha laget den selv.
To av mine barnebarn spiste så lite da de var små at jeg ikke aner hvordan de kunne bli sterke ungdommer.

Hehe, jeg sa ikke noe om hva jeg spiste, men hva jeg faktisk fikk servert. Vi fikk aldri servert carbonara. Pasta var det nesten ikke noe av bortsett fra spaghetti bolognese og litt makaroni. Ris var det også svært lite av bortsett fra til gryteretter et par ganger i måneden. Det var poteter minst 5-6 dager i uka. Og svært lite variasjon i sauser, krydder og tilbehør til kjøttet eller fisken.

Og dine opplevelser er ikke det samme som mine eller flere andre her i denne tråden. Ei heller flere jeg har snakket med som har nesten akkurat samme erfaringer. Du må slutte og tro at dine egne erfaringer som husmor på bygda på 80-tallet er representative for hva alle barn og ungdommer rundt om i landet opplevde på denne tida. Du er sjeldent trangsynt.

Hva du fikk servert som liten gutt sier ingenting om kostholdet på åttitallet, men det sier noe om hva du fikk servert. Og som du ikke likte.
Du var fortsatt et barn på åttitallet og vet derfor ikke mer om kostholdet da enn det du har lest deg til. Hva du ble servert sier ingenting om det. Jeg vet at utvalget av særlig kjøttråvarer var bedre da. Fordi det var jeg som var på butikken og handlet.

[KongOlav2]

Hva du fikk servert som liten gutt sier ingenting om kostholdet på åttitallet, men det sier noe om hva du fikk servert. Og som du ikke likte.
Du var fortsatt et barn på åttitallet og vet derfor ikke mer om kostholdet da enn det du har lest deg til. Hva du ble servert sier ingenting om det. Jeg vet at utvalget av særlig kjøttråvarer var bedre da. Fordi det var jeg som var på butikken og handlet.

Nå er det flere andre her i tråden som har akkurat samme erfaringer. Og flere andre jeg har snakket med opp gjennom årene. Som nevnt i forrige innlegg; dine erfaringer som husmor på 80-tallet er på ingen måte representative for hva all barn og ungdom på bygda i Norge opplevde ang kosthold på den tiden. Du er sjelden trangsynt.

Tilgangen på kjøtt hos oss var for øvrig meget god. Null problem med akkurat det. Samme med fisk. Det var overhodet ikke det som var problemet. Det var tilbehøret, sauser og bruk av urter og krydder.

Jeg har ikke sagt noe om at jeg ikke likte det da. Det eneste jeg absolutt ikke spiste var grøt, og det hadde vi maks 1-2 ganger i måneden. Det er i voksen alder jeg har dreid mer vekk fra tradisjonell norsk bondekost, og lager det i liten grad selv. Men jeg spiser det fortsatt om jeg er hos noen slektninger og får det servert.

[Guttorm123]

Aldring fører til problemer med tygging og svelging, i det hele tatt fordøyelsesproblemer. Dette fører til at eldre personer spiser for lite og får derfor mat med mer proteiner og fett enn andre. Smaksløkene hos eldre blir også svakere slik at maten uansett ikke vil smake noe særlig.

Man kan selvfølgelig bli pleietrengende lenge før smaksløkene er redusert. Du er jo selv godt oppi åra, og skriver at du lager så god mat: Hvorfor gjør du det da, og hvordan vet du at den er så god?

[Guttorm123]

Hva du fikk servert som liten gutt sier ingenting om kostholdet på åttitallet, men det sier noe om hva du fikk servert. Og som du ikke likte.
Du var fortsatt et barn på åttitallet og vet derfor ikke mer om kostholdet da enn det du har lest deg til. Hva du ble servert sier ingenting om det. Jeg vet at utvalget av særlig kjøttråvarer var bedre da. Fordi det var jeg som var på butikken og handlet.

Og når du skriver at det ikke var særlig mye poteter, så sier det ingenting om kostholdet på åttitallet. Det sier mer om hva du serverte/ble servert.

[Gårdsdattra]

Aldring fører til problemer med tygging og svelging, i det hele tatt fordøyelsesproblemer. Dette fører til at eldre personer spiser for lite og får derfor mat med mer proteiner og fett enn andre. Smaksløkene hos eldre blir også svakere slik at maten uansett ikke vil smake noe særlig.

Man kan selvfølgelig bli pleietrengende lenge før smaksløkene er redusert. Du er jo selv godt oppi åra, og skriver at du lager så god mat: Hvorfor gjør du det da, og hvordan vet du at den er så god?

Ja jeg blir sekstiåtte nærmeste bursdsg , men er det gammelt?

[Guttorm123]

Ja jeg blir sekstiåtte nærmeste bursdsg , men er det gammelt?

Det kommer faktisk an på hvem du spør. Når jeg var 14 år, så var vel 70 pluss/minus nærmest som daueklare å regne. Dette synet forandrer seg med tiden.

[return_of_drakkar]

En interessant sak her https://forskning.no/overvekt-mat-og-he ... for/441513

Det ser ikke ut til at man spiser mer, selv om vekta øker sånn generelt sett.
Jeg anbefaler den lille artikkelen, fordi vi kan også se at man egentlig ikke helt vet hvorfor det er slik.
Vel kan energiinntak være vanskelig å lage statistikk over som det sies, men likevel fremstår en del som litt merkelig.

Selvsagt er kostholdet av stor betydning, men det kan også bli for mye pirk og pekefingre tror jeg.
På mange måter er vi i dag blitt "kalkulator-slaver", på godt og vondt.

[Baldor]

For en herlig sak. Mon tro hvilke parti som klager mest...

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/l ... r-hver-dag

Det var endog noen som klagde på at det ikke var tilbud om halal kjøtt. Noen klager på sukat i julekaka, rosiner i pølsa, paprika i pizzaen, etc, etc.etc.
Voksen folk pirker ut noe av maten fordi "jeg liker det ikke" Mange har snurrige særheter (fobier?) når det gjelder mat.

[peraleks]

Hva du fikk servert som liten gutt sier ingenting om kostholdet på åttitallet, men det sier noe om hva du fikk servert. Og som du ikke likte.
Du var fortsatt et barn på åttitallet og vet derfor ikke mer om kostholdet da enn det du har lest deg til. Hva du ble servert sier ingenting om det. Jeg vet at utvalget av særlig kjøttråvarer var bedre da. Fordi det var jeg som var på butikken og handlet.

Nå er det flere andre her i tråden som har akkurat samme erfaringer. Og flere andre jeg har snakket med opp gjennom årene. Som nevnt i forrige innlegg; dine erfaringer som husmor på 80-tallet er på ingen måte representative for hva all barn og ungdom på bygda i Norge opplevde ang kosthold på den tiden. Du er sjelden trangsynt.

Tilgangen på kjøtt hos oss var for øvrig meget god. Null problem med akkurat det. Samme med fisk. Det var overhodet ikke det som var problemet. Det var tilbehøret, sauser og bruk av urter og krydder.

Jeg har ikke sagt noe om at jeg ikke likte det da. Det eneste jeg absolutt ikke spiste var grøt, og det hadde vi maks 1-2 ganger i måneden. Det er i voksen alder jeg har dreid mer vekk fra tradisjonell norsk bondekost, og lager det i liten grad selv. Men jeg spiser det fortsatt om jeg er hos noen slektninger og får det servert.

Det samme fikk jeg fra familie som besøkte Norge og tilbrakte tid her under den tiden.
Den ene gikk så langt som å beskrive utvalget i Norge på et nivå under diverse kommuniststater, samt maten som grå, kjedelig og temmelig smakløst.

Det man har i dag f.eks. er flere lysår foran hva man hadde.