Kampen om atomkraft

Svar
Pernille

Re: Kampen om atomkraft

Legg inn av Pernille »

Xpoolman skrev: man des 12, 2022 9:34 pm For å forsyne verden med nok "grønn" energi i henhold til Parisavtalen vil det kreves et areal halvannen gang større enn India, eller som hele EU. Med de naturødeleggelsene dette vil medføre.
Velkommen til det grønne skiftet hvor vi raserer alt som er av natur.

Brukeravatar
Xpoolman
Innlegg: 1252

Legg inn av Xpoolman »

Forskere har nå klart å skape energi i en fusjonsreaktor:
https://www.tv2.no/nyheter/forskere-har ... /15354520/

fargerik

Legg inn av fargerik »

Xpoolman skrev: tir des 13, 2022 6:52 pm Forskere har nå klart å skape energi i en fusjonsreaktor:
https://www.tv2.no/nyheter/forskere-har ... /15354520/
Det antydes at de kan få et slikt kraftverk til å virke om 50 - 60 år.

Brukeravatar
Xpoolman
Innlegg: 1252

Legg inn av Xpoolman »

fargerik skrev: ons des 14, 2022 7:29 am
Xpoolman skrev: tir des 13, 2022 6:52 pm Forskere har nå klart å skape energi i en fusjonsreaktor:
https://www.tv2.no/nyheter/forskere-har ... /15354520/
Det antydes at de kan få et slikt kraftverk til å virke om 50 - 60 år.
Da rekker de det i god tid før gassen tar slutt :)

Pernille

Legg inn av Pernille »

Men hvem kommer først i mål med fusjon? Kjernefysikerne-, kjemikerne og ingeniørene eller de som lager vindmøller?

KHWS
Innlegg: 22

Legg inn av KHWS »

"Det antydes at de kan få et slikt kraftverk til å virke om 50 - 60 år."
Er vi heldige så får de ITER til å virke før det.
https://www.iter.org/

ingenkanvite

Legg inn av ingenkanvite »

Pernille skrev: ons des 14, 2022 9:19 am Men hvem kommer først i mål med fusjon? Kjernefysikerne-, kjemikerne og ingeniørene eller de som lager vindmøller?
De som lager vindmøller har visst allerede fusjonert med de "grønne".

Trondhjem

Legg inn av Trondhjem »

Pernille skrev: ons des 14, 2022 9:19 am Men hvem kommer først i mål med fusjon? Kjernefysikerne-, kjemikerne og ingeniørene eller de som lager vindmøller?
Fusjonsprosessen krever at vi kontrollert gjenskaper i en reaktor noenlunde de samme forholdene som det er i solas indre. Det er mildt sagt ektremt hårete forhold. Det er derfor meget imponernede at man i det hele tatt evner å få det til i et splittsekund. Ifølge pressemeldingen klarte amerikanerne å hente ut 3 MJ fra reaktoren som ble matet med 2 MJ for å sette igang fusjonsrekasjonen. Det er jo svært lovende, 50 % mer ut enn inn er et godt grunnlag for et kraftverk. Men det står også at reaksjonen var over på 2 lyscm (tiden lyset trenger for å vandre 2 cm). Det er ikke akurat stabile forhold.
Å lage 1 MJ energi i løpet av 0,000 000 000 007 sekund er en varmeutvikling som minner mye mer om startfasen til en atombombeeksplosjon enn en kontrollerbar og stabil energiproduksjonsprosess. Det trengs derfor mye utviklingsarbeid og raffinering av denne prosessen før den blir egnet for trygg kraftproduksjon på kommersielle vilkår.

Jeg har derfor liten tro på at dette gjennombruddet i USA vil gjøre fusjonskraft tilgjengelig i overskuelig fremtid. Det har tatt 70 år å komme hit, og det er trolig mange tiår igjen før fusjonskraftteknologien kan tilby trygge, fungerende fusjonskraftverk til en samfunnsmessig akseptabel pris.

I mellomtiden vil verdenssamfunnet ta i bruk andre energiteknolgier og gjøre det enda vanskeligere for fusjonskrafeten å etablere seg på markedet.

fargerik

Legg inn av fargerik »

ingenkanvite skrev: ons des 14, 2022 6:11 pm
Pernille skrev: ons des 14, 2022 9:19 am Men hvem kommer først i mål med fusjon? Kjernefysikerne-, kjemikerne og ingeniørene eller de som lager vindmøller?
De som lager vindmøller har visst allerede fusjonert med de "grønne".
Vindmøller er teknologi som har vært brukt i 4000 år.
Ikke spesielt nye greier.
Moderne vindmøller er dog en del mer effektive enn de som ble oppfunnet for 4000 år siden.
De lagde jo ikke strøm den gangen, men malte korn og pumpet vann og slikt.

Pernille

Legg inn av Pernille »

Trondhjem skrev: tor des 15, 2022 10:14 am Fusjonsprosessen krever at vi kontrollert gjenskaper i en reaktor noenlunde de samme forholdene som det er i solas indre. Det er mildt sagt ektremt hårete forhold. Det er derfor meget imponernede at man i det hele tatt evner å få det til i et splittsekund. Ifølge pressemeldingen klarte amerikanerne å hente ut 3 MJ fra reaktoren som ble matet med 2 MJ for å sette igang fusjonsrekasjonen. Det er jo svært lovende, 50 % mer ut enn inn er et godt grunnlag for et kraftverk. Men det står også at reaksjonen var over på 2 lyscm (tiden lyset trenger for å vandre 2 cm). Det er ikke akurat stabile forhold.
Å lage 1 MJ energi i løpet av 0,000 000 000 007 sekund er en varmeutvikling som minner mye mer om startfasen til en atombombeeksplosjon enn en kontrollerbar og stabil energiproduksjonsprosess. Det trengs derfor mye utviklingsarbeid og raffinering av denne prosessen før den blir egnet for trygg kraftproduksjon på kommersielle vilkår.

Jeg har derfor liten tro på at dette gjennombruddet i USA vil gjøre fusjonskraft tilgjengelig i overskuelig fremtid. Det har tatt 70 år å komme hit, og det er trolig mange tiår igjen før fusjonskraftteknologien kan tilby trygge, fungerende fusjonskraftverk til en samfunnsmessig akseptabel pris.

I mellomtiden vil verdenssamfunnet ta i bruk andre energiteknolgier og gjøre det enda vanskeligere for fusjonskrafeten å etablere seg på markedet.
Jeg er fremtidsoptimist. Fusjonskraft er på en måte det endelige målet mens vindkraft i beste fall er provisorisk inntil det finnes noe bedre (om vi ser bort fra fisjonskraft), men du har rett i at det vil ta mange år før teknologien er stabil og moden nok til å produsere kraft ut på linjenettet. Derfor er fortsatt forskning og utvikling på dette feltet viktig.

Trondhjem

Legg inn av Trondhjem »

Pernille skrev: tor des 15, 2022 11:14 am
Trondhjem skrev: tor des 15, 2022 10:14 am Fusjonsprosessen krever at vi kontrollert gjenskaper i en reaktor noenlunde de samme forholdene som det er i solas indre. Det er mildt sagt ektremt hårete forhold. Det er derfor meget imponernede at man i det hele tatt evner å få det til i et splittsekund. Ifølge pressemeldingen klarte amerikanerne å hente ut 3 MJ fra reaktoren som ble matet med 2 MJ for å sette igang fusjonsrekasjonen. Det er jo svært lovende, 50 % mer ut enn inn er et godt grunnlag for et kraftverk. Men det står også at reaksjonen var over på 2 lyscm (tiden lyset trenger for å vandre 2 cm). Det er ikke akurat stabile forhold.
Å lage 1 MJ energi i løpet av 0,000 000 000 007 sekund er en varmeutvikling som minner mye mer om startfasen til en atombombeeksplosjon enn en kontrollerbar og stabil energiproduksjonsprosess. Det trengs derfor mye utviklingsarbeid og raffinering av denne prosessen før den blir egnet for trygg kraftproduksjon på kommersielle vilkår.

Jeg har derfor liten tro på at dette gjennombruddet i USA vil gjøre fusjonskraft tilgjengelig i overskuelig fremtid. Det har tatt 70 år å komme hit, og det er trolig mange tiår igjen før fusjonskraftteknologien kan tilby trygge, fungerende fusjonskraftverk til en samfunnsmessig akseptabel pris.

I mellomtiden vil verdenssamfunnet ta i bruk andre energiteknolgier og gjøre det enda vanskeligere for fusjonskrafeten å etablere seg på markedet.
Jeg er fremtidsoptimist. Fusjonskraft er på en måte det endelige målet mens vindkraft i beste fall er provisorisk inntil det finnes noe bedre (om vi ser bort fra fisjonskraft), men du har rett i at det vil ta mange år før teknologien er stabil og moden nok til å produsere kraft ut på linjenettet. Derfor er fortsatt forskning og utvikling på dette feltet viktig.
Det hadde vært supert om fusjonskraft hadde vært allment tilgjengelig til en akseptabel kostnad. Jeg ville p.g.a. avfallsproblematikken langt foretrekke fusjon fremfor fisjon om den muligheten var tilstede. Min erfaring med kommerisalisering/industrialisering av teknologier som fungerer lovende på labben er at den veien ofte er fryktelig lang og ikke så rent sjeldent ufarbar. Det stilles helt andre og ofte langt mer krevende krav til teknologier en at de kun skal fungere skal de ha livets rett i markedet.

Det jeg tror vil bli det største hinderet for kommerisiell fusjonskraft er læringskurven til solkraftindustrien (og vindkrfatindustrien). Solenergi er allerede blitt det billigst mulige alternativet med god margin og mange markeder drives nå av ordinære markedskrefter uten subsidier. Det beste eksemplet på dette er veksten i USA som utkonkurrerte kullkraften i Trumps USA. Nå har det blitt virkelig store dimensjoner over verden solkraftindustri: https://ourworldindata.org/grapher/sola ... e-capacity Over de 21 årene fra årtusenkiftet har akkumulert innstallert solenegi økt med en faktor 1000 og i 2021 var den samlede innstallerte (peak power) kapasiteten på 843 GW, som er nesten 30-gangen av norsk vannkrafts samlede kapasitet. Solceller har en typisk kapasitetsfaktor på 10 til 25 %. I 2021 leverte vedens solceller et sted fra 738 til 1846 TWh til strømforbrukere verden over. Til sammenligning var EUs samlede strømforbruk i 2020 på 2664 TWh. Det er intet i dag som tyder på at ikke denne utvikling vil fortsette slik at læringskurven vil senke kostprisen ytterligere. Når fusjonskraften vil inn på markedet vil den møte en heftig priskonkurranse fra de variable fornybare energiene sol og vind (vindkraften har en tilsvarende utvikling).

Noen vil sikkert innvende at den variable fornybare energien trenger reserveløsninger når vinden løyer og sola ikke skinner og at det gjør denne strømmen dyr. En rask titt på utviklingskurven jeg lenket inn forteller at det er ingen sterk showstopper. Ikke så at det er feil med behov for reserveløsninger, men kraftindustrien er tydeligvis ikke så veldig bekymret over dette problemet. Den ser ut til å mene at det problemet lar seg løse og har allerede i gang prosjekter med utvikling of prøving av smartere strømstyring/overføring og strømlagringsløsninger. Behovet for reservekapasitet komme til å bli løst (med en rekke forskjellige grep og nye løsninger).

Pernille

Legg inn av Pernille »

Trondhjem skrev: tor des 15, 2022 3:26 pm
Det hadde vært supert om fusjonskraft hadde vært allment tilgjengelig til en akseptabel kostnad. Jeg ville p.g.a. avfallsproblematikken langt foretrekke fusjon fremfor fisjon om den muligheten var tilstede. Min erfaring med kommerisalisering/industrialisering av teknologier som fungerer lovende på labben er at den veien ofte er fryktelig lang og ikke så rent sjeldent ufarbar. Det stilles helt andre og ofte langt mer krevende krav til teknologier en at de kun skal fungere skal de ha livets rett i markedet.

Det jeg tror vil bli det største hinderet for kommerisiell fusjonskraft er læringskurven til solkraftindustrien (og vindkrfatindustrien). Solenergi er allerede blitt det billigst mulige alternativet med god margin og mange markeder drives nå av ordinære markedskrefter uten subsidier. Det beste eksemplet på dette er veksten i USA som utkonkurrerte kullkraften i Trumps USA. Nå har det blitt virkelig store dimensjoner over verden solkraftindustri: https://ourworldindata.org/grapher/sola ... e-capacity Over de 21 årene fra årtusenkiftet har akkumulert innstallert solenegi økt med en faktor 1000 og i 2021 var den samlede innstallerte (peak power) kapasiteten på 843 GW, som er nesten 30-gangen av norsk vannkrafts samlede kapasitet. Solceller har en typisk kapasitetsfaktor på 10 til 25 %. I 2021 leverte vedens solceller et sted fra 738 til 1846 TWh til strømforbrukere verden over. Til sammenligning var EUs samlede strømforbruk i 2020 på 2664 TWh. Det er intet i dag som tyder på at ikke denne utvikling vil fortsette slik at læringskurven vil senke kostprisen ytterligere. Når fusjonskraften vil inn på markedet vil den møte en heftig priskonkurranse fra de variable fornybare energiene sol og vind (vindkraften har en tilsvarende utvikling).

Noen vil sikkert innvende at den variable fornybare energien trenger reserveløsninger når vinden løyer og sola ikke skinner og at det gjør denne strømmen dyr. En rask titt på utviklingskurven jeg lenket inn forteller at det er ingen sterk showstopper. Ikke så at det er feil med behov for reserveløsninger, men kraftindustrien er tydeligvis ikke så veldig bekymret over dette problemet. Den ser ut til å mene at det problemet lar seg løse og har allerede i gang prosjekter med utvikling of prøving av smartere strømstyring/overføring og strømlagringsløsninger. Behovet for reservekapasitet komme til å bli løst (med en rekke forskjellige grep og nye løsninger).
Uten at jeg har regnet på det, men hvis hele verden skal gå over til sol og vind samtidig som "alt" skal elektrisifiseres så vil jeg tro at vi kommer til å trenge enormt mange vindmøller og solpaneler. Som igjen vil kreve enorme arealer, store investeringer i linjekapasitet og store løpende vedlikeholdskostnader. Et operativt fusjonskraftverk vil derimot kreve mye mindre areal, mindre vedlikeholdskostnader, lite brensel (omlag 200-300 kg i året) og minimalt med avfall. I tillegg til at man slipper å tenke på reserveløsninger for de dagene det ikke blåser eller sola skinner. Jeg tror også at innen den tid har verden funnet ut at det ikke var så smart å "putte alle eggene i en kurv", og spesielt ikke noe så viktig og grunnleggende som energiforsyningen vår som bare kommer til å bli enda viktigere i fremtiden.

Så kjernekraft enten den er i form av fusjon eller fisjon vil nok fortsatt ha en stor betydning både i fremtidens energimiks, men også i andre industrier som f.eks. skipstrafikk, desalinering, hydrogenproduksjon, smelteverk, petrokjemisk industri, kogenerasjon, osv.

Når det er sagt har jeg ikke den store troen på fusjon i min levetid. Resultatet til LLNL er banebrytende og en stor milepæl i seg selv, men mye gjenstår, ikke minst å produsere tritium i store nok mengder til å faktisk kunne drive et større kraftverk.

Brukeravatar
HB4596
Innlegg: 667
Sted: Østlandet

Legg inn av HB4596 »

fargerik skrev: tor des 15, 2022 10:27 am Vindmøller er teknologi som har vært brukt i 4000 år.
Ikke spesielt nye greier.
Moderne vindmøller er dog en del mer effektive enn de som ble oppfunnet for 4000 år siden.
De lagde jo ikke strøm den gangen, men malte korn og pumpet vann og slikt.
Men forskjellen er enorm. Den gangen kunne de pumpe vann og male korn. I dag kan det de ikke det engang, og langt i fra fremdeles produsere strømmen vi trenger.
Det eneste dages vindmøller produserer er død fugl, det skal de ha.

mvh

HB.

Trondhjem

Legg inn av Trondhjem »

Pernille skrev: fre des 16, 2022 9:21 am
Uten at jeg har regnet på det, men hvis hele verden skal gå over til sol og vind samtidig som "alt" skal elektrisifiseres så vil jeg tro at vi kommer til å trenge enormt mange vindmøller og solpaneler. Som igjen vil kreve enorme arealer, store investeringer i linjekapasitet og store løpende vedlikeholdskostnader. Et operativt fusjonskraftverk vil derimot kreve mye mindre areal, mindre vedlikeholdskostnader, lite brensel (omlag 200-300 kg i året) og minimalt med avfall. I tillegg til at man slipper å tenke på reserveløsninger for de dagene det ikke blåser eller sola skinner. Jeg tror også at innen den tid har verden funnet ut at det ikke var så smart å "putte alle eggene i en kurv", og spesielt ikke noe så viktig og grunnleggende som energiforsyningen vår som bare kommer til å bli enda viktigere i fremtiden.
Som nevnt tidligere kommer det ikke bare til å bli sol og vind i fremtidens energiforsyning. Det kommer til å bli en salig miks av en rekke energiteknologier alt etter hva som passer best ut fra lokale forhold.

Det fins anslag på hvor mange solceller og vindmøller man vil trenge . Alle finner ewt betydelig antall og arealbehov. Men jeg kjøper alikevel ikke bekymringene mange forfekter over at den fornybare energien har for lav energitetthet og vil kreve for mye areal. Arealbehovet vil være stort, men vindmøller og solcellepaneler kan relativt enkelt spres utover og integreres i eksiserende infrastruktur. Den som kjører på danske og tyske motorveier vil se at det er plassert et betydelig antall vindmøller langs jordene og motoveiene. Solceller er velegende for å integreres i vegg og tak ti bygninger, vi kan bygge tak over parkeringsplasser osv. Eksisterende infrastruktur legger beslag på ca. 70 % av jordas landareal - vi har plenty areal å ta av. Og om det ikke holder dekker havene 2/3 av jordas areal. Vi har i praksis ubegrenset areal å ta av for flytende havvind.

En slik løsning er jeg sikker på vil komme av to grunner. En er at dette er økonomisk mest fornuftig. Det er ikke mulig å skaffe ny elkraftproduksjon på en billigere måte enn sol og vindkraft. Den andre er samfunnsberedskap og energisikkerhet. Krigen i Ukraina har vist hvor sårbart det er å basere energiforsyningen på brennstoffressurser i andre land som betinger at disse landene vil og evner å eksportere til oss. Putin viser nå at det kan vi ikke ta for gitt. Putin demonstrerer også en annen sårbarhet med dagens energiinfratsruktur som er basert på relativt få store kraftverk som forsyner hele regioner. En slik strømforsyning lar seg relativt enkelt slå ut med langtrekkende missiler. Men ved å basere oss i langt større grad på lokalt solskinn og vind samt å spre produksjonen ut på titusenvis mindre enheter distribuert utover kulturlandskapet vil selv ikke Kina ha nok missiler til å kunne slå ut en slik energproduksjon.

Jeg tror i tillegg at den globale oppvarmingen kommer til å bli så problematisk at kommende generasjoner vil se seg nødt til, koste hva det koste vil, å aktivt fange store mengder CO2 fra artmosfæren og lagre det i lekkasjesikre underjordiske reservoarer. Den, etter hva jeg vet, enkleste måte å få til det på er å beholde kullkraften, forsyne den med karbonfangst og lagring og kjøre kraftverkene på kull iblandet ved slik at de blir karbonnegative. Dette vil i så fall bidra sterkt til å løse problemet med grunnlast i en sol- og vinddominert strømforsyning.

fargerik

Legg inn av fargerik »

Jeg er ikke spesielt imponert når den svenske energiministeren varsler om at det kan bli strømutkoblinger i vinter på grunn av at atomkraftverkene ikke virker der borte.
Genialt å starte vedlikehold når det er grisekaldt, det er krig og hele Europa skriker i fistel etter energi.....
https://www.expressen.se/nyheter/regeri ... stromlost/

Brukeravatar
Xpoolman
Innlegg: 1252

Legg inn av Xpoolman »

fargerik skrev: ons des 21, 2022 4:34 pm Jeg er ikke spesielt imponert når den svenske energiministeren varsler om at det kan bli strømutkoblinger i vinter på grunn av at atomkraftverkene ikke virker der borte.
Genialt å starte vedlikehold når det er grisekaldt, det er krig og hele Europa skriker i fistel etter energi.....
https://www.expressen.se/nyheter/regeri ... stromlost/
Som kjent er det nødvendige reparasjoner som har satt Oskarshamn og Ringhals 3 ut av spill de siste ukene.
Den årlige revisjonsstansen ble som vanlig tatt på våren og forsommeren.
Ringhals 4 har problemer med noen komponenter som sviktet under oppstarten etter revisjonsstansen i august og er fortsatt stengt en måned til, ut januar.
Men ingenting av dette har altså med vedlikehold å gjøre.
Så dumme er ikke engang svenskene :)

fargerik

Legg inn av fargerik »

Xpoolman skrev: tor des 22, 2022 9:14 am
fargerik skrev: ons des 21, 2022 4:34 pm Jeg er ikke spesielt imponert når den svenske energiministeren varsler om at det kan bli strømutkoblinger i vinter på grunn av at atomkraftverkene ikke virker der borte.
Genialt å starte vedlikehold når det er grisekaldt, det er krig og hele Europa skriker i fistel etter energi.....
https://www.expressen.se/nyheter/regeri ... stromlost/
Som kjent er det nødvendige reparasjoner som har satt Oskarshamn og Ringhals 3 ut av spill de siste ukene.
Den årlige revisjonsstansen ble som vanlig tatt på våren og forsommeren.
Ringhals 4 har problemer med noen komponenter som sviktet under oppstarten etter revisjonsstansen i august og er fortsatt stengt en måned til, ut januar.
Men ingenting av dette har altså med vedlikehold å gjøre.
Så dumme er ikke engang svenskene :)
Hva er forskjellen på revisjon og vedlikehold, egentlig?

Brukeravatar
Xpoolman
Innlegg: 1252

Legg inn av Xpoolman »

fargerik skrev: tor des 22, 2022 9:18 am
Hva er forskjellen på revisjon og vedlikehold, egentlig?
Ingenting :)
Men det er forskjell på revisjon/vedlikehold og uforutsette driftsstanser som skyldes feil som oppstår.

fargerik

Legg inn av fargerik »

Xpoolman skrev: tor des 22, 2022 9:21 am
fargerik skrev: tor des 22, 2022 9:18 am
Hva er forskjellen på revisjon og vedlikehold, egentlig?
Ingenting :)
Men det er forskjell på revisjon/vedlikehold og uforutsette driftsstanser som skyldes feil som oppstår.
Aha! Nøkkelbegrepet her er altså "uforutsett".
Kan kanskje sammenlignes med at det uforutsett ikke blåser, og at det uforutsett ikke regner?
Gad vite om noen har forutsett hvor mye snø det kommer i vinter. Magasinene skal jo fylles, men helst ikke renne over. Ingen vil ha flom.

Pernille

Legg inn av Pernille »

fargerik skrev: tor des 22, 2022 9:27 am
Xpoolman skrev: tor des 22, 2022 9:21 am
fargerik skrev: tor des 22, 2022 9:18 am
Hva er forskjellen på revisjon og vedlikehold, egentlig?
Ingenting :)
Men det er forskjell på revisjon/vedlikehold og uforutsette driftsstanser som skyldes feil som oppstår.
Aha! Nøkkelbegrepet her er altså "uforutsett".
Kan kanskje sammenlignes med at det uforutsett ikke blåser, og at det uforutsett ikke regner?
Gad vite om noen har forutsett hvor mye snø det kommer i vinter. Magasinene skal jo fylles, men helst ikke renne over. Ingen vil ha flom.
Oskarshamn ble koblet på nettet sist lørdag. Ringhals 4 har en alvorlig feil i trykksystemet som må utredes og kommer neppe på nett før februar neste år. Du som er en gammel rørlegger vet godt at sprekk i rør ikke er til å kimse av. Resten av reaktorene går som de skal.

Brukeravatar
Xpoolman
Innlegg: 1252

Legg inn av Xpoolman »

fargerik skrev: tor des 22, 2022 9:27 am
Xpoolman skrev: tor des 22, 2022 9:21 am
fargerik skrev: tor des 22, 2022 9:18 am
Hva er forskjellen på revisjon og vedlikehold, egentlig?
Ingenting :)
Men det er forskjell på revisjon/vedlikehold og uforutsette driftsstanser som skyldes feil som oppstår.
Aha! Nøkkelbegrepet her er altså "uforutsett".
Kan kanskje sammenlignes med at det uforutsett ikke blåser, og at det uforutsett ikke regner?
Gad vite om noen har forutsett hvor mye snø det kommer i vinter. Magasinene skal jo fylles, men helst ikke renne over. Ingen vil ha flom.
Du er inne på noe der.
Men slik går det når man ikke har noe overskudd å ta av ved uforutsatte hendelser.
Svenskene har jo stengt ned 6 reaktorer og denne effekten er ikke erstattet av noe annet.
https://www.nrk.no/urix/ser-strompriser ... 1.16056326

fargerik

Legg inn av fargerik »

Pernille skrev: tor des 22, 2022 9:35 am
fargerik skrev: tor des 22, 2022 9:27 am
Xpoolman skrev: tor des 22, 2022 9:21 am

Ingenting :)
Men det er forskjell på revisjon/vedlikehold og uforutsette driftsstanser som skyldes feil som oppstår.
Aha! Nøkkelbegrepet her er altså "uforutsett".
Kan kanskje sammenlignes med at det uforutsett ikke blåser, og at det uforutsett ikke regner?
Gad vite om noen har forutsett hvor mye snø det kommer i vinter. Magasinene skal jo fylles, men helst ikke renne over. Ingen vil ha flom.
Oskarshamn ble koblet på nettet sist lørdag. Ringhals 4 har en alvorlig feil i trykksystemet som må utredes og kommer neppe på nett før februar neste år. Du som er en gammel rørlegger vet godt at sprekk i rør ikke er til å kimse av. Resten av reaktorene går som de skal.
Høres bra ut. Kanskje den svenske energiministeren snart kommer på banen og avblåser gårsdagens alarm on at Sverige kan risikere strømutkoblinger i vinter, da.

Brukeravatar
Xpoolman
Innlegg: 1252

Legg inn av Xpoolman »

Pernille skrev: tor des 22, 2022 9:35 am

Resten av reaktorene går som de skal.
De få de har igjen ja :)

Pernille

Legg inn av Pernille »

Xpoolman skrev: tor des 22, 2022 12:03 pm
Pernille skrev: tor des 22, 2022 9:35 am Resten av reaktorene går som de skal.
De få de har igjen ja :)
Ja, det er ikke så mange igjen og de som snurrer og går har gjort det i over 40 år nå så det spørs hvor lenge de har igjen. Sverige fornyer lisensen på sine reaktorer hvert 10. år.

Brukeravatar
Xpoolman
Innlegg: 1252

Legg inn av Xpoolman »

Japan har i alle fall skjønt at dersom man skal kutte ut fossile brennstoffer så er det ingen vei utenom kjernekraft:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verde ... jernekraft

Når vil man skjønne man det i Europa tro ?

fargerik

Legg inn av fargerik »

Nå er det nystartede firmaet "Norsk Kjernekraft AS" ute igjen, og vil bygge hendige, små kjernekraftverk i Norge.
(sukk)
Det fikk en del dekning i Nyhetsmorgen og Politisk Kvarter i NRK i morges. NRK har også en sak i avisa :

https://www.nrk.no/norge/vil-bygge-ut-k ... 1.16251112
Unge høyre har stjerner i øynene, siden dette er privat næringsliv som ikke ber om statssubsidier.
Jeg er lunken. "Norsk Kjernekraft AS" skal bygge noe som fremdeles ingen har bygget. Det eksisterer ikke i markedet.
Dette jallafirmaet har ingen som helst plan for radioaktivt avfall. Ingen sted for deponi, ingen forslag.
Forventer de at staten skal betale for et deponi ala det de bygger i Finland?
De har ingen plan for infrastruktur heller. Det er vel staten som skal bygge kraftlinjene, skattebetalerne som skal ta kostnaden, mens eierne av "Norsk Kjernekraft AS" skal sitte igjen med profitten på å lage strøm?
Jeg krever at prinsippet "Forurenseren skal betale" må gjelde.
"Norsk Kjernekraft AS" må legge frem en løsning for et permanent deponi for radioaktivt avfall fra sin virksomhet, og det må kreves at de finansierer det selv og bygger det selv. Før de bygger atomreaktorer.

Pernille

Legg inn av Pernille »

fargerik skrev: tor jan 19, 2023 11:21 am De har ingen plan for infrastruktur heller. Det er vel staten som skal bygge kraftlinjene, skattebetalerne som skal ta kostnaden, mens eierne av "Norsk Kjernekraft AS" skal sitte igjen med profitten på å lage strøm?
Hvem tar kostnadene for kraftlinjene i dag? Og ikke minst, kraftlinjene knyttet til havvindprosjektene?

Queenie

Legg inn av Queenie »

Flott initiativ av Mohn, kjernekraft er veien å gå.

fargerik

Legg inn av fargerik »

Pernille skrev: tor jan 19, 2023 11:28 am
fargerik skrev: tor jan 19, 2023 11:21 am De har ingen plan for infrastruktur heller. Det er vel staten som skal bygge kraftlinjene, skattebetalerne som skal ta kostnaden, mens eierne av "Norsk Kjernekraft AS" skal sitte igjen med profitten på å lage strøm?
Hvem tar kostnadene for kraftlinjene i dag? Og ikke minst, kraftlinjene knyttet til havvindprosjektene?
Hvem tar kostnadene for et deponi for radioaktivt avfall som skal være trygt i tusen år?

fargerik

Legg inn av fargerik »

Queenie skrev: tor jan 19, 2023 11:29 am Flott initiativ av Mohn, kjernekraft er veien å gå.
Det radioaktive avfallet?
Kan jeg foreslå et midlertidig lager i et basseng i hagen din?

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Miljø og Klima»