Trondhjem skrev: ↑ons jun 14, 2023 10:55 am
Pernille skrev: ↑ons jun 14, 2023 10:43 am
Kjernekraft sørger for at landene selv tar tilbake kontrollen over sitt eget kraftmarked, det tar mye mindre plass enn vind- og sol, det er tilnærmet utslippsfritt, det er fremtidsrettet, det bidrar til mange industrielle arbeidsplasser, det avgir mye ressurser til forskning og utvikling og -- alt annet likt -- det er mye mer sannsynlig at kjernefysikeren er den som knekker koden til fusjonskraft enn at vindmølleprodusenten gjør det.
PST! Et kjernekraftverk trenger drivstoff.
Ukrainakrigen og Russlands fiendtlighet mot Vesten har synliggjort hvor usikkert og sikkerhetsmessig dumt det er å basere vår energifosyning på import av drivstoff/energibærer. Det gjør oss sårbare. Enhver som tar til orde for å satse på kjernekraft som energikilde bør derfor svare på hvor er det uran å hente? Svaret er langt fra Europas grenser:
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_c ... production
Et annet vesentlig spørsmål er at siden uranet er en ikke-fornybar kilde, så bør man vite hvor mye reserver fins det og hvor lenge vil de vare:
"
The demand for uranium continues to increase, but the supply is not keeping up. Current uranium reserves are expected to be depleted by the end of the century, and new sources of uranium are hard to find. As a result, uranium prices have been steadily rising, with some estimates predicting a doubling of prices by 2030. This is causing a global uranium squeeze, where the demand for the resource is outstripping the supply. " [Min uthevelse]
https://encoreuranium.com/uranium/the-f ... ar-energy/
Svaret er at hvis det satses tungt på mer kjernekraft vil energiforsyningen vår få et alvorlig ressursproblem. Uten drivstoff kan ingen kjernekraftverk produsere elektrisk kraft.
Australia, Kazakhstan, Canada, Namibia, Niger, Brazil, Tsjekkia m.fl. hvor det finnes betydelig ressurser (
link) er da land som vi historisk har hatt ganske gode handelsrelasjoner med, men jeg synes ikke dette argumentet ditt virker veldig gjennomtenkt all den tid Europa er enda mer avhengig av gass fra andre land for å gjennomføre sitt "grønne skifte" (og vindturbiner er avhengig av en rekke
eksotiske metaller).
Uansett, den autorative kilden på verdens uranforekomster er IAEAs "
Red book" som sier (s. 135):
As reported in this volume, sufficient uranium resources exist to support continued use of nuclear power and significant growth in nuclear capacity for electricity generation and other uses (e.g. heat, hydrogen production) in the long term. Considering current yearly uranium requirements of about 60 000 tU, identified recoverable resources, 3 including reasonably assured resources and inferred resources, are sufficient for over 130 years. Exploitation of the entire conventional resource 4 base would increase this to around 250 years.
Da snakker vi om Herrens år 2273, og innen den tid har vi forhåpentligvis knekt fusjonskoden. Men inntil det skjer så finnes det plenty med alternativer for å forlenge levetiden til fisjonsbrenselet. Her er noen, sortert etter stigende kompleksitet:
1) Dagens reaktorer er svært lite energieffektive og forbrenner omlag kun 4% av den potensielle energien. Nyere reaktorer kan gjøres mer effektive i tillegg til at brukt brensel kan gjenbrukes. Da kan du plusse på enda et par hundre år. Gjenbruk av brensel er hva Frankrike gjør i dag.
2) Grave etter mer uran. Tallene er fra de forekomstene vi vet eksisterer, men det betyr ikke at det er umulig å finne uran andre steder (eller utnytte eksisterende uranårer bedre). Gruvedrift, enten det er på uran eller andre metaller, er avhengig av tilgang og etterspørsel og så lenge tilgangen er høy så vil man forsøke å utnytte de forekomstene man har fremfor å finne nye.
3) Neste-generasjonsreaktorer som kan brenne raske nøytroner (fast neutron reactor) og som er omlag 60% mer effektive enn dagens reaktorer. Disse vet vi fungerer men de har aldri hatt noen kommersiell suksess fordi dagens reaktorer er "kjent og kjær" teknologi og dessuten har vi fremdeles nok uran til å drive dem i enda et par hundre år.
4) En enda mer avansert utgave av 3) er raske formeringsreaktorer (fast breder neutron reactor) som i tillegg til å være mye mer energieffektiv kan produsere sitt eget brensel. Da snakker vi om hundretusener av år med brensel. Her er vi riktignok litt mer inne i de mer eksperimentelle miljøene på universitetene og forskningslaboratoriumene, men de fleste er enige om at dette er absolutt gjørbart på lengre sikt og i allefall lenge før uranforekomstene forsvinner.
5) Med 4) åpner det seg et hav av nye typer brensel som f.eks. thorium. Da snakker vi millioner av år.
Og apropos thorium, siden Norge faktisk har en del forekomster av thorium, det er også teoretisk mulig å utnytte thorium i dagens reaktorer med å blande inn thorium sammen med plutonium i en ThMOX-matrise. Det er dette norske
Thor Energy forsker på.
Så konklusjonen her er at mangel på brensel er omtrent det siste problemet med atomkraft.