Fridiskusjon

Er blitt meget pessimistisk om hvordan det går i vår verden, eller kanskje det vestligdominerte hierarkiet i verdensordenen som har kommet under kraftig angrep fra innsiden. Det er nå så mange kriser og farefulle utviklinger verden rundt, at en kan raskt miste telling, og det er oppstått meget alvorlige tilstander hvor rasjonalitet, profesjonalitet og endog intellektualitet svekkes.

1) Koronapandemien viser ingen tegn på å ta slutt, men den fortsetter ikke lenge på naturlige kriterier ettersom vaksineringspolitikken har fulgt til at den nå er blitt politiskskapt av menneskenes grådighet, vanvilje og irrasjonale overbevisninger. I USA dør folk som vil ikke erkjenne koronaviruset, og i Russland dør folk fordi de ikke stolt på myndighetene, i stadig flere og flere land er det avslørt at det er for lav tillit mot statssystemet og makthavende, polariseringen i USA dreper nå folk daglige, 1 million-tallet bare nærmere seg, og det kan ha blitt overgått i Russland hvor en folkeopptelling (som sannsynlig vil bli forfalsket) er nødvendig for ha reelle dødstall. Overalt der viruset bet mest, er det en voksende avgrunn mellom folket og de regjerende. Det også viser at demokratiet i flere vestlige land hviler på enten utdaterte eller irrasjonelle grunnlag.

2) Aldri tidlig hadde verdenen bevitnet et slikt massivt maktmisbruk av internasjonale fullmakter i regi av et enslig land; en tredjedel av verden har blitt utsatt for gjennomførte og truede sanksjonspolitikk fra USA som hadde kunne spre seg med meget stor effektivitet gjennom verdensinstitusjonene som verdensbanken, IMF og annet i møte med et handlingslammet finanssystem som måtte bøye seg. Libanon er ødelagt som et land, og dette begynte da sentrale banker viktig for den finansielle likebalansen var tatt ned av amerikanske sanksjoner som også stoppet all handel mellom Libanon og Syria. Det har dessuten fulgt til at titalls millioner - omlagt 100 til 150 millioner, halvparten av befolkningen i USA - har blitt fratatt disses grunnleggende rettigheter ved å angripes for å ødelegge regimene i disse landene. Medregnet Russland og Kina bli det raskt 2 milliarder, som har kunne overleve på en sterk intern domestisk økonomi som kan beskyttes.

3) De mange krigene, den mer og mer hysteriske bruk av sanksjonsvåpenet og en voksende arroganse som bare skjerpes etter hvert som USA opplever motgang, har fulgt til en veldig farlig militariseringsstemning i det politiske etablissementet som nektet å gi opp Trumps politikk som Biden valgt å fortsette med. Nylig hadde Biden signalisert at "andre opsjoner" kan tas i bruk om det ikke bli fortgang i samtalene hvor USA egentlig er løftebryteren som skulle rette opp et grovt overgrep. Det innbar krig mot Iran med etterfølgende destabilisering. Og fra kongressen er det kommet nyheter om at flere ledende senatorer vil ha en "krigsfullmakt" for at USA skal automatisk angripe Kina om Taiwan angripes - uten å realisere at dette er en krigserklæring etter folkerettslig lov! AUKUS-saken og annet viser at Biden ikke vil utelukke militære pressmidler, dette dermed avslørt at USA har fått et holdningsproblem, de har sluttet med å betrakte sine motstandere som likemenn. De har blitt "smittet" av den farlige selvtroen fra imperalismens tidsalder. Krigen i 1914 brøt ut fordi imperiene etter lang tids krig mot svake motstandere hadde blitt overbevist om egne fortreffelighet og "rett". Det ødela den kjente verdenen.

4) Det er blitt større og større forbindelse mellom internasjonale og domestiske interesser enn tidlig, spesielt i USA - der hadde republikanerne og "progressivdemokratene" siden 1993 uthult og deretter ødela arbeidsfordelingsordningen mellom regjering og kongress, og dette har dermed vært en veldig viktig årsak bak det hysteriske sanksjonspolitikken, den voksende arrogansen mot andre land og større tendenser mot å underordne internasjonal politikk domestiske krefter. Bidens politikk er meget illustrerende; AUKUS, Afghanistan - Sinofobi - alt dette er ikke skapt separat fra det som skjer i indre USA. Resten av verden fulgt etter, med illevarslende tegn som tyder på at regjeringene i de ledende land ikke lenge kan ignorere det domestiske presset, noen ganger tillatt dette for egne vinning. Diplomati og embetsvesen blir en ikke-sak.

5) Erdogan nok en gang tuller med alle med hans siste påfunn i Syria, og dessverre hadde det vist seg at han ikke er et engangsfenomen, stadig flere og flere har begynte med å harselere med internasjonale regler og sedvaner essensielt for det mellomstatlige forholdet og dermed kunne ta seg større friheter enn tidlig. Dette kastet Etiopia ut i katastrofe, der hadde en enslig mann tilrettelagt et etnisk hat, startet en total krig uten skille mellom militære og sivilister, ignorert resten av verden og begynte å plukke ut kirsebær. I Storbritannia har en enslig mann vist seg å være en farlig udugelig stormannsgal drømmer som har etablert noe som minne om et løgnregime. Dette skyldes to faktorer; for det første Obamas "utkontraktering" av amerikansk makt i Midtøsten til de regionale maktene i 2011-2014 som gir regionalmakter en renessanse som på ingen måte er sluttet, og Putins bevisste sabotasje av statsrelasjonsordningen gjennom bruk av skitne triks, undermineringstaktikk, uærlighet, løftebrudd etc. - Putin skapt monsteret Erdogan som han i slutten ikke kunne kontrollere.

6) Putin kjent som "steinansiktet" stadig gjør det vanskelig for alle, hans sans for halve seire, meningsløse gester, opprustningspolitikk med små midler, voksende avstand fra vestlige idealer som tross alt er også tilstedes i Russland og en provoserende politikk der man bevisste gjorde narr av andre, hetset dem, underminerte dem, gjennomførte sabotasjeakt etc. - det hadde gått så langt at normalisering over statsgrensene mellom Russland og resten av verden er blitt en umulighet; disse på "innsiden" utsettes ikke for hets i kontrast til disse på "utsiden", stadig ser vi en mer og mer uansvarlig og uforstandig atferd som også det russiske folket er gått lei av. Bare atomvåpenarsenalet har hindret total nederlag for Putin og krigsutbrudd mellom NATO og Russland. Saken omkring Ukraina vist at Putin tviholde på hans holdninger om at dette landet ikke har eksistensens rett gjennom TIÅR - dette vitner om ekstrem stivnakkenhet - og gassleveranser om at Putin gladelig setter egne troverdighet på spill. Ingen kunne stole på ham, og andre som så hvordan han kunne fortsette med dette, etterape ham med vekslende hell som med en saudiarabisk kronprins.

7) Xi Jinping er i full gang med å føre Kina bort fra Deng Xiaopings plan, han har grepet inn mot forretningsstanden, startet en kulturreversering, gjeninnførte partipolitiske diktater på utdanningssystemet i alle ledd, skapt fram et system der økonomiske kriser skal avverges med alle midler, begynte å skru klokka tilbake til manges stigende forferdelighet da de innså at Xi ikke vil ha en progressiv Kina - han vil ha en automat-Kina som i filmen "Brazil" fra 1985. Dessuten hadde han i stigende grad underminerte og etter hvert ødelagt "soft power"-politikken som var essensielt for Kinas suksess som økonomifaktor, kineserne må ha villige kjøperne som skal kunne stole på dem. Dette styrker de sinofobiske kreftene i Vesten og andre land, en følelse av hybris har oppstått under en voksende selvtillit som kan være malplassert, for selv om Kina er vinneren - hviler det på forutsetninger som settes i direkte fare av Xi.

8) Det er stor borgerkrigsrisiko i flere ledende land. I Russland har avgrunnen mellom makthavende og folk aldri vært så stor som den er helt siden 1917, i USA har polariseringen fulgt til at republikanerne tror de kan forkaste sentrale demokratiske prinsipper for å hindre opponenter, dermed risikere en utvikling mot borgerkrig - i Kina har et overvåkningssystem oppstått med sosialkontroll som kan i slutten bli så omfattende som å bestemme alt i det ensliges privatliv og kjøpekraft sammen med Xis maktkonsentrering som gjorde store deler av partiet bekymret, at det kan utløse et total folkeopprør, selv ikke totalitære Mao våget å røre ikke-politiske privatrettighetene. Det er lavere tillit enn tidlig mellom styremaktene og folk i flere og flere land, noe som ikke bare gav utfall i stemmegivning, men også i voksende uorganisert opposisjon som med gulskjortene i Frankrike der mange angret over å ha valgt en nyliberalist. I land med skjev maktfordeling som Burma/Myanmar har dette fulgt til politisk vold og deretter borgerkrig.

9) Det er sterk udugelighet i Vesten som har gjennom AUKUS blitt delt inn i to separate blokker, noe som sannsynlig ikke var innsett i det hele tatt, den anglosaksiske blokken omkring USA, Storbritannia og Australia og den flernasjonale blokken i Europa, noe som kan leder til alvorlige rivninger der man har fått en generasjon av politikerne med lav langsiktighetsevne og liten konsekvensvurdering som etter hvert kom inn i en egne atskilt virkelighet. Baseavtalen med USA er et godt eksempel; alle "vet" dette er slutten på den norske basepolitikken, men politikerne - som har et tvangsregime mot militære og sikkerhetseksperter som tvinges til å holde munn eller være støttende - foretrekker alternative virkeligheter fordi de ikke evnet for å styrke det norske forsvaret man på forveien hadde feilbehandlet og svekket. Vi ser dette mellom politikerne og velgerne, de sistnevnt får mindre beslutningsrett mens de førstnevnt sikter altfor høy og deretter endt opp med å komme inn i den ene krise etter den andre utløst av disses forutinntatte ideer og manglende erkjenningsevne. Dette er et intellektuelt problem som åpner for vanstell og feilhandling som gjør at man ikke følge sunn logikk. Energipriskrisen som nå rammet hele verden, er et godt eksempel - ved å gi fra seg priskontroll og deretter tilleggelagt umulige betingelser som "det grønne skiftet" uten realistiske vurderingsskjønn har man bedrevet alvorlig selvskade. Det er altfor mange eksempler.

10) Nyliberalismen bevist meget sterkt ordtaket "etter det søte kløe kommer den sure svien" i det forrige tiåret, finanskrisen var utløst av manglende reguleringspraksis og uoversiktlige finansmanøvrering som ikke var verdt livets rett. Ingenting var lært av dette, ACER og energiprismarkedet ser ut til å ha gått inn i det samme sporet som den gang. Fiktive avtalebindinger, beregninger som minner om spådom fremfor vitenskap - det har kommet så langt at "konkurrere" har blitt så innbakt, at det ikke er lenge utenkelig med å sette prislapp på enhver inkludert et menneskeliv, og pengeforbruk som ensidig fokus på vekstøkonomi uten å realisere at dette er malplassert. For nyliberalismens suksess i de siste tjue år hviler på tre prinsipper som hver for seg er uakseptert for en levedyktig sivilisasjon i vår tid; slavehold gjennom sosial dumping og kunstige lave lønn, ekstrem sosial ulikhet på idealet om pengetilgjengelighet, i Norge kunne bedriftssjefer og statsbedriftssjefer fordele mer og mer på seg selv enn på andre, i realiteten skapt en ny sosial virkelighet som i 1700-tallet da ressurstilgjengelighet var essensielt. Sist og mest alvorlig er troen på økonomi og fortjeneste som et likhetsideal som skulle forene alle uansett hudfarge, kultur, språk, tro - der ens evner skal utnyttes. Akkurat dette er den største svakheten; menneskeheten har et hierarkiordnet system som siden 1917 var blitt trykt flatt - nå er dette ved å reise seg. Noe som populistene tok fordel av.

11) Det finnes ikke sterke ideologiske alternativer som kunne brukes, noe som opptøyene i Chile bevist, da folk flest så etter alternativer - men fant dem for lettvint, for utilstrekkelig eller rett og slett for uforstående ved å vokse i et samfunn som i de siste tretti år har blitt så gjennomfuktet av nyliberalistiske, globalistiske og demokratiske prinsipper, selv i det meste udemokratiske samfunnet har demokratiske ideer som er meget fjernt fra liberaldemokratiet, fått gehør. Dette gjør dermed situasjonen umulig å komme seg ut av, markedsliberalismen har gitt mye rikdom, mange arbeidsplass, høy varetilgjengelighet og sterk forbruk - mens nyliberalismen har gitt mye privatisering, mindre statlig innblanding med lavere statsinntekter - og globalismen har gitt mye fornyelse, nytenkning etc. - men disse vinningene er ved å gå opp i limingen, pengene går i feil retning, folkenedgang og ukontrollert innvandring har skapt slavearbeidstilstander og sosial ustabilitet, et privat liv innbar større alenegang med mindre hjelp i et stadig mer risikobart og uforutsett samfunn. Dessuten er landene enten for tett integrert - eller for langt fra hverandre.

12) Rikdom setter demokrati i stor fare; Xi hadde i det minst rett da han mente de rike i hans land burde ikke ha maktpolitisk eller kulturpolitisk innflytelse - og selv i de meste demokratiske miljøene finnes det ekko av dette, som bli voksende etter hvert, ikke minst ved å studere hvordan det politiske systemet havarert i USA der bare de rikeste kunne vinne innpass. Solberg kuttet skatt for å stimulere fram større investering, men i dag så vi hvordan Norge bli for lik USA, altfor lite av skattepengene gikk videre mens et vanvittig avgiftsregime for å godgjøre tap av akkurat disse, skjøt fart med konsekvenser. Norge blir dermed mer ulikt, utsatt for uønskelige og unødvendige kriser, tappet for betydelige ressurser som gjennom grensehandelen mange nå innser var blitt for skadelig. Forretningsmenn kunne heve seg over tap av frihet og rettigheter gjennom disses rikdom, og det er bevitnet i land etter land at disse støtter "sterke menn" eller akseptere endringer som gikk utover de sårbare.

13) Coronaviruset kunne ha blitt tidsnok stoppet, men dessverre hadde et "virtuoskratisk" herredømme oppstått omkring Xi med nulltoleranse for kritikk, feil og uheldige konsekvenser som kunne erkjennes for å lære og gå videre. Dette er likevel illustrert for dagens situasjon, det voldsomme forbrukersamfunnet med naturturisten - vi har nå arktiske cruiseskip og turistinvasjoner av tidlige uberørte land - med stadig rovdrift av de naturlige ressurser som presses inntil bristepunktet - og ensidig fokus på nulltoleranse mot formaninger og advarsler omkring kunstig inngrep i naturen sammen med voksende manglende oversikt. Mange millioner dør for et virus som hadde sin opprinnelse i et borteskjult og isolert sted - og like mange, fisker og fugler den gang, i selve Norge. Oslofjorden har blitt utsatt for byråkratisk sommel og vekstøkonomisk prioriteter slik at det ikke kom et fiskeforbud med uaksepterte metoder som bunntråling, et forbud mot fremmedvann som ballast i skip fra andre verdensdeler og manglende vilje for å stoppe uønskede utslipp fra landbruk som industri, mens varslerne kunne ignoreres eller forfølges. Dette er ingen isolert tilfelle, over hele verden ødelegges naturen - dyreliv utslettes for masseutrydning - det snakkes om å utrydde ulven i Norge, uten å realisere at sauehold i Sør-Norge er av "ny" dato. Det er nå daglige nyheter om at dyrelivet er sterkt utsatt, insektene forsvinne gradvis, men sikkert.

14) Det er oppstått en meget alvorlig befolkningsubalanse mellom I-landene med befolkningsnedgang, færre barn og forgubbing - meget mange er blitt for opptatt av distraksjonene som dette forumet - fremfor å følge de naturgitte reglene; overleve, bygge, forplante seg - uten forplanting er ingenting av det som var oppnådd, mulig å redde - og U-landene med ekstrem befolkningsoppgang med for høy fattigdom og for høy utmattelse av de naturlige ressurser som trenges for å livnære seg. Somalia er et godt eksempel. For bare femti år siden var befolkningen mange ganger mindre. Men så begynte urbaniseringen med etterfølgende matimport og deretter systematisk matproduksjon - i begynnelsen på 1980-årene var Somalia en viktig matprodusent - men så begynte det menneskelige forbruket å bli for meget, flere beitemarker ryddes, flere åker med høy vannforbruk kom til, og da vist det seg at naturen bukket under. I dag er store deler mer goldt enn grønt, matimport må opprettholdes for å unngå massedød, og hundretusener hadde omkommet under flere hungersnød. På den andre siden finner vi Tyskland. Et meget rikt, velstående og intellektuelt aktiv folk som hadde kunne ta fordel av en mer slitesterk natur, men som allikevel måtte importere det meste fra utenfor land, og som måtte ødelegge egne kulturlandskap for kraftproduksjon som demning og kull. Dessuten hadde de en større befolkning som i stigende grad urbanisert, store deler av indre Tyskland er blitt nesten som indre Norge - og i mange byer er det for få barn, at bare eldre kan sees på gatene. Vi ser liknende tendenser i Norge, men ikke så meget. Dessuten betyr vekstøkonomi at man må opprettholde et høyt press, og allerede i etterkrigstiden opplevd tyskerne at de har flere arbeidsplass enn arbeidere. Innvandring fra land med sterk befolkningsvekst bli redningen.

15) Det er oppstått et stendersamfunn i praksis, om en utenomjordisk besøker hadde kommet til Storbritannia, vil han konkludert med at krisen der skyldes at slavene enten hadde rømt eller blitt sluppet fri mot bedre utsikter annetsteds. Og han vil umiddelbart legge merke til at store deler av arbeidsmarkedet hadde blitt overtatt av immigranter av en forskjellig kultur og forskjellig opphav - simpelt fordi de innfødte enten vil ha mer lønnsomme yrker for seg selv eller stengt ut alt det som ikke ønskes, dermed skapt en ubalanse som kan forskyves inn i katastrofen som sett med Brexit. Han vil også notere det høye konfliktsnivået mellom de innfødte og immigranter, spesielt ved å betrakte at det er for stor forskjell innad blant immigrantene, fra de meste integreringsvillige og lojale til de meste integreringsfiendtlige og illojale som oppdaget med tyrkerne i Tyskland som kan bli en risiko for det tyske folket og med muslimene som ikke stoppet sine ekstreme aktivistene. I praksis, om han hadde dratt tilbake i tid og rom, vil han observere mye av det samme i Romerriket mot sammenbruddet.

16) Ekstrem vær og faktumet om at enorme klimaendringer har hendt eller er underveis, rammer I-land mer enn U-land, rett og slett fordi konsekvensene vil være langt større. I 1970 ble hundretusener drept i Bangladesh av en orkan, men meget liten fysisk ødeleggelse med alvorlige senvirkninger var registrert. Kunstig inngrep som oppdemning - jeg har nylig lest en bok som informert at kulturlandskapet i Norge er meget nytt - bare sytti til seksti år! - risikere å forverre værutløste hendelser, dette har ikke blitt lært, for den siste oversvømmelseskatastrofen i Tyskland var bare den siste av en lang rekke siden 1980-tallet - I et U-land er det mennesket dette går utover, men i et I-land kunne hele byer forsvinne. Dessverre er det for sent. Den nyliberalistiske vekkelsen i 1980-årene har nemlig sørget for at miljøpolitikken ble satt på hold og redusert til sirkus, og deretter til en papirmølle der penger råder grunnen. På den måte mistet menneskeheten tretti år. Som vi ikke kan få tilbake. Så lenge miljøpolitikken forbli under nyliberalistisk føring vil ingenting skje.

Kort sagt; alt går galt. Amerikansk arroganse, russisk uærlighet, regionalmakter utenfor kontroll, vestlig dekadanse, ideologisk blindvei, - jeg kunne fortsette og fortsette - og dessuten er vestlige blitt så individualistisk, at sosiale medier som skaper ekkokamre og usunne forholder for antiintellektuelle og antivitenskapelige synspunkter som fordomsfylte syn er mer til skade enn nytte.

Krig er uunngåelig. Likedan med globale katastrofer. Vi står foran et sammenbrudd.

Edit: Glem det.

17) Verden går tom for varer.

https://www.theatlantic.com/ideas/archi ... ge/620322/

Dette skyldes en innbygd svakhet i det globale transportsystemet som hadde i meget lang tid vært meget seriøst underdimensjonelt fordi det var ikke snakk om fraktmengde på skipskjøl, men om havneopphold som forkortes så meget som mulig, og hvor alt måtte samordnes som på et jernbanenettverk der tog måtte være på en bestemt sekvens av sporene. Ved den minste forstyrrelse vil togtrafikken stoppes med meget rask utspredning som opplevd mange ganger i Norge. Nå er dette hendt i shippingnettverket, det er for mange skip på feil sted, for overbelastede havneanlegg, for høy etterspørsel og enda verre, for liten tilgjengelig kapasitet. Vi har rett og slett en jernbane-avbrytning globalt sett, og dette leder nå til varemangel, nedgang i lokalproduksjon og svekket nasjonaløkonomi. Her er USA meget spesielt sårbart i motsetning til Europa. I Europa er dette bare snakk om global shipping. Men dette er det ultimate knefallet for det globale delsvarermarkedet som begynte for bare tjuefem år siden.

Mye, om ikke mesteparten, av ferdigvareproduksjonen globalt sett er basert på delvarer og komponenter fra hele verden - en bil kunne består av deler og komponenter fra minst et par dusin land deriblant Norge selv om den bygges i USA eller Tyskland hvor bilprodusentene regelrett hyler etter de meget forsinkede skipsleveransene. Dessuten hadde patentbeskyttelse, større teknologisk komplisering og større helhetsintegrering betydd at selv den meste ubetydelige delvaren som et enslig stålrør eller panel kan ikke erstattes på kort tid for å gjøre ferdig ferdigproduktet. Mange og mange varer måtte enten være uferdig eller satt på hold, noe som er meget kostbart. Dermed ser man produksjonstopp etter produksjonstopp.

I land som Russland og Kina satser man nå sterkt på lokalproduksjon, men de er ikke mindre sårbart. Global kvalitet er fremdeles verdensledende, at ikke et enslig land kunne ha "sann" lokal produksjon av enhver det er behov for. Selv ikke i USA hvor transportindustrien er meget seriøst akterutseilt med unntak av Tesla. De har ikke engangs mer enn få dusin egne lasteskip under det amerikanske flagget!

At verden står foran et sammenbrudd er ganske sannsynlig ja, når det sammenbruddet kommer er ikke godt å si.
Men historien er jo ikke fremmed for samfunn som går dukken og nye oppstår. Dog, vi har jo aldri vært så mange som vi er på planeten nå så hvordan det vil utfolde seg kan jo bli "interessant".

Litt sent å bli pessimistisk nå, for å være ærlig. Vi er nok rævkjørt, for å si det på godt norsk. Corona er jeg null bekymret for, men verden kan takle en krise av gangen. Nå renner de inn fra alle kanter, dog noen er mer imaginære enn andre. Det største problemet er at vi er for mange mennesker, ingenting kan bøte på det.

Vi bør sikre vår egen fremtid og fokusere på å få et godt liv mens vi er her, noe mer tror jeg er fånyttes.

Varulv2468 skrev: søn okt 17, 2021 1:35 pm Vi står foran et sammenbrudd.

Det var da veldig til pessimisme

Sannheten er vel heller at vi mennesker har aldri hatt det bedre på kloden.
Mye av dette skyldes den ene graden med (naturlig) temperaturstigning vi har hatt de siste 50 åra.
Det har vist seg gang på gang, i Minoisk tid, i Romertiden og i Middelalderen at det er i varmeperiodene menneskeheten har blomstret.
Og motsatt i de kalde periodene innimellom.
Det vi kan frykte mest framover nå er en ny LIA der den globale temperaturen synker med kanskje så mye som 2 grader fra nåværende nivå.
Dette vil være katastrofalt for menneskeheten med hungersnød, sultkatastrofer og milliarder av mennesker på flukt fra kulda.
Som kjent er det fortsatt fem ganger så mange mennesker som dør av kulde i verden enn det er som dør av varme.
Så vi får inderlig håpe at den varslede kuldeperioden framover uteblir, selv om vi allerede nå kan se tegn på at den er i anmarsj.

Varulv2468 skrev: søn okt 17, 2021 1:35 pm
Krig er uunngåelig. Likedan med globale katastrofer. Vi står foran et sammenbrudd.

"The great reset" som noen kaller det.

https://www.msn.com/nb-no/nyheter/norge ... d=msedgntp

Den andre amerikanske borgerkrig i historien vil bli en realitet i dette tiåret om man ikke kan stoppe en republikansk overtagelse av kongressen og hindre Trump fra å gjøre seg til president på livstid i 2022 eller 2025. Republikanerne har blitt gale, alle som en! Noe har helt klikket i dem, slik at de ikke er i stand til å innse at om de skulle fortsette med å sabotere statsforvaltningen i voksende smålighet, kuppe til seg makten og deretter blokkere alle muligheter for politisk opposisjon, vil de framprovosere åpen opprør. Amerikanerne med makt og innflytelse må innse at de må snarest mulig bryte med dette galmannspartiet. Men det er to bestemte demokratiske senatorer som står i vegen, og demokratene selv er for sterkt preget av sin forgubbingsarroganse til å realisere at de må slutte med å hykle som hvis systemet er i orden. De må snarest mulig innføre reformer. Ikke kaste bort tid på fremmede makter og pengeforbruk.

Tror republikanerne i ram alvor at progressive, moderate og demokratiskanlagte folk kommer til å tolerere en bevisst nedleggelse av demokratiet som i tur vil få amerikanerne til å miste all selvtillit? Tror de i sannheten at det ikke vil lede til politisk vold med interkommunale konflikter mellom væpnede sivilister? Vi har sett hvor raskt en borgerkrig kunne militarisere et land, det tok bare seks til ni måneder i Etiopia hvor hundretusener nå slakter hverandre i horrible masseslakteri. Mesteparten av offiserene i det amerikanske militæret vil ikke akseptere republikanerne om det skulle komme til borgerkrig, som da vil kaste hele verden ut i sann kaos; Europa risikere storkrig mens Øst-Asia risikere krig om Taiwan. Og Israel vil gå løs på Iran, eventuelt med atomvåpen. Amerikanerne selv vil oppleve massedød, terror, grufulle lidelser, enorme ødeleggelser og fortvilelse når folk ikke klarte å fatte hva det er som skjer.

Ennå kan dette forhindres. Men republikanerne er fortapt. Amerikanerne må ta til fornuft og innser at de må rydde bort dette partiet, mange tradisjonelle republikanerne har nå begynte med å slåss mot partiet de tidlig var meget lojalt mot. Om Abraham Lincoln gjenopplives, ville han ha hentet fram pisk og gjort det samme som Jesus hadde gjort med krammere i templet, og drepte Trump med hans egne hender. Selv Reagan ville ha blitt helt fra seg av forferdelse over det han hadde startet. Republikanerne har mistet all som het forstand og blitt en farlig fascistisk bevegelse som tar sikte på nasjonalisme og kulturkonservatisme.

I det minst kan Norge rive i stykker baseavtalen med USA og inngå militærallianse med andre land. Men er redd for at vi vil miste Svalbard pga. våre politikernes arroganse.

Ingen kan se en slutt på elendigheten. I alle årene helt siden 1986 da jeg begynte å følge med det som skjer i verden, har det aldri blitt så ille som det er blitt i dag. Jeg orker ikke mer. Vi trenger et mirakel, men det vil ikke skje. Alle feilene Vesten hadde gjort, har nå forent seg i en verden som er i ferd med å brenne opp. Så jeg finner en viss trøste i spådommene av Nostradamus - i 2030-tallet vil vi bli "mye klokere", og heldigvis foregår det en intellektuell prosess der menneskets natur, egenskaper og laster analyseres, vurderes og kritiseres som i slutten vil ligge et grunnlag for en fremtidig sivilisasjon.

Men først må dagens sivilisasjon avgå med døden. Alt som har baller seg opp, må rives bort, til en høy pris for oss. Hvis bare... hvis bare... !

I følge Nostradamus er det den gule fare som vil starte krigen som ender i den store katastrofen.Som igjen fører til den store trengsel ref Bibelen Matteus 24.Men det er helt tragiskt at vi ikke kan lære av historien og skrota atomvåpnene når vi ikke forstår rekkevidden av ødeleggelse ved og bruke de.Les også profeti om endetiden en 90 år gammel dame i fra Valdres fikk i fra Gud i 1868 som hun ga til Emanuel Minos.

Jobs skrev: man okt 18, 2021 6:48 am I følge Nostradamus er det den gule fare som vil starte krigen som ender i den store katastrofen.Som igjen fører til den store trengsel ref Bibelen Matteus 24.Men det er helt tragiskt at vi ikke kan lære av historien og skrota atomvåpnene når vi ikke forstår rekkevidden av ødeleggelse ved og bruke de.Les også profeti om endetiden en 90 år gammel dame i fra Valdres fikk i fra Gud i 1868 som hun ga til Emanuel Minos.

Det finnes meget forskjellige tolkninger, jeg foretrekke den moderate som er fremtidsoptimistisk - Nostradamus forutså ikke menneskehetens undergang eller storkrig, men når en lese at han anklaget de europeiske makthavende for inkompetanse lenge før vi havner i akkurat dette scenarioet, gjør det inntrykk. Dessverre; vi kommer til å se atomvåpen i bruk i meget begrensede omfatting. Kanskje sjokket av dette kan få folk over hele verden til å ta til fornuften. Jeg håper det vil ikke skje. Vi så definitivt trenger en vekkelse for å ikke falle blind ut i det endeløse stupet som kan gi oss tusen års elendighet enn tusen år med "fred", dvs. stabilitet hvor alle krefter konsentreres annetsteds enn å ødelegge hverandre.

Jeg deler mange av dine bekymringer Varulv. Jeg er umiddelbart bekymret for den nye kalde krigen mellom øst og vest som nå har blitt faretruende varm. Mellom Kina og USA er det nå nesten bare hat igjen. Kinas kommunist parti legger ikke lenger skjul på sin forakt for USA. Rommet for diplomatiske og fredelige løsninger har blitt mye mindre.

Deretter kommer bekymringene for klimaendringene, miljøødeleggelsene, og overbefolkningen. Jeg er rett og slett veldig urolig for jordens evne til å forsørge en stadig voksende befolkning som bare forlanger mer, noe som fører til at vi nå driver rovdrift på jordens ressurser på en måte som ikke er bærekraftig.

Her er det mye visdom å hente fra diverse urbefolkninger som tidligere levde i harmoni og pakt med naturen ved å bare ta ut de ressursene de trengte for å overleve, og som behandlet moder jord med den respekt og ærbødighet hun fortjente. Den moderne sivilisasjonen voldtar moder jord hver eneste dag, og misbruker hennes gavmildhet på det groveste. Vil hun hevne seg på oss?

Nå er det garantert at det vil bli krig. Biden har tabbet seg ut og sagt at USA skal forsvare Taiwan. Biden ser ikke ut til å ense faktumet at USA ville ha angrepet Kina om California bryter seg ut og søke selvstendighet med kinesisk støtte. Og det har kommet meget fordømmende avsløringer fra Wien hvor det vist seg at den avtroppende administrasjonen i Iran hadde kommet med et tilbud som kunne gi USA innpass i atomavtalen, dette var avvist uten forklaring til meget stor sinne for alle andre garantimaktene som E3, Russland og Kina. Det har, sammen med flere saker, vist at Biden er blitt for maktarrogant, kortsiktig og oppstemt på å ignorere alle regler omkring utenrikspolitikk til fordel for domestiske vinninger uten å innse at dette er meningsløst så lenge reformene utebli - som stoppes av to demokratiske senatorer som vil ikke innse at de holder USAs skjebne i deres grep.

Biden har vist seg å være feil mann for det hvite huset, han er ikke bedre enn Trump. Nå lager han bråk mot Norge omkring observasjonsposten i en konferanse omkring forbud mot atomvåpen og har demonstrert voksende intoleranse mot selvstendige atferd innad i NATO som observert omkring Frankrike og Tyrkia. Han har blitt for maktarrogant for å beskikke embetet i det hvite huset.

https://nationalinterest.org/feature/ch ... und-195175

Denne maktarrogansen gjør at Biden er villig til å forkaste all moralsk legitimitet for å tviholde på amerikansk dominans, uten å innse at dette kan isolere amerikanerne fra resten av verden som vil ikke følge en makt som forbryter seg mot fullmaktene som var gitt og akseptert under fortrolighet etter krigens slutt i 1945. Alt tyder på at amerikanerne har mistet det; da de sloss mot Nazi-Tyskland var det ved å betrakte tyskerne som likemenn man kan bedømme korrekt, da de stå mot sovjeterne var det som likemenn man hadde respekt for, nå ser vi en nærrasistisk holdning der USA har fått et alvorlig overlegenhetskompleks som gjør at de vil ikke betrakte iranerne, russerne eller kineserne som likemenn man må respektere, istedenfor ser vi noe som minner om hvordan Storbritannia så på ikke-britiske makter i 1914, den gang hadde stormaktene mistet respekten for hverandre og dermed ikke klarte å unngå åpen krig.

Det blir krig. Amerikanerne ser ikke ut til å innse at Kina er en atommakt, eller er i troen om at de kan ignorere følgene av en atomkrig.

Det var den siste spikeren at det blir krig dessverre ja,nå får vi håpe at de folkevalgte tar dette til etterretning slik at vi forbreder landet.Corona epidemien blir som en walk in the park i forhold til det som er i vente.Vi trenger lagring av mat og vann ,og en meget god berdeskap mot atom nedfall. Det er også sannsynelig at Russerne vil ta Finnmark når dette bryter ut.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verde ... -om-taiwan

Jeg er også bekymret for verden, men er ikke denne tråden litt vel pessimistisk?

Denne tråden er latterlig. «Nå blir det krig» kan bare en som ikke skjønner noe av internasjonal politikk få seg til å si.

Det kan bli krig, men sannsynligheten er ikke veldig stor. Både Kina og USA vil tape stort på det. Dette er et chicken-game, som det så ofte er i en kald krig.

Varulv2468 skrev: fre okt 22, 2021 7:02 am
USA har fått et alvorlig overlegenhetskompleks som gjør at de vil ikke betrakte iranerne, russerne eller kineserne som likemenn man må respektere.

Det blir krig. Amerikanerne ser ikke ut til å innse at Kina er en atommakt, eller er i troen om at de kan ignorere følgene av en atomkrig.

Desto større blir fallhøyden for amerikanerne når de går til angrep mot en av disse tre motstanderne, og raskt vil finne ut at de ikke klarer å kontrollere utfallet. Det blir som en Pandoras eske med mange stygge overraskelser.

NATO planlegger også for storkrig mot Russland med atomvåpen.
https://www.rt.com/russia/538197-nato-u ... clear-war/

Vi lever i interessante tider som den gamle kinesiske forbannelsen sa.

oddvar_kjempebra skrev: fre okt 22, 2021 5:21 pm Denne tråden er latterlig. «Nå blir det krig» kan bare en som ikke skjønner noe av internasjonal politikk få seg til å si.

Det kan bli krig, men sannsynligheten er ikke veldig stor. Både Kina og USA vil tape stort på det. Dette er et chicken-game, som det så ofte er i en kald krig.

"Chicken"? Jeg tror aktuelt ingen av partene tenker i slike baner, kineserne er underlagt en kortsiktig og arrogant mann som tar sikte på å gjøre filmen "Brazil" om et automatsamfunn til virkeligheten og som har vist seg å være et typisk offer for det kinesiske "keisersyndromet" der man betrakte seg som keiser uten verken moralske, etiske eller praktiske som logiske begrensninger. På den andre siden har man fått et innadvendt og meget turbulent etablissement i stigende anarkisk tilstand som er blitt sterkt preget av imperalistisk sinnelag fra 1880-1914, da svake motstandere, lav eller ingen respekt for de mellomstatlige atferdsreglene og voksende maktarroganse i sneversynte miljø skapt fram "den perfekte eksplosjonen" i juli 1914 da et helt kontinent gikk til krig. Kina og USA har mistet de fleste hemninger de hadde i forveien. Kineserne med rette er blitt meget dårlig behandlet av amerikanerne som på sin side er oppriktig bekymret over kinesernes fremgang selv om de begge har meget seriøse belasteheter som gjør at ingen kunne opprope seg moralsk legitimitet - ennå er det presist hva man ser i domestiske betraktninger i begge land der man mene å ha en moralsk legitimitet.

Dessuten må det huskes at USA som i 1945-1991 hadde en sterk og oppegående respekt for atomvåpenets effekter selv om Eisenhower rotet det til da han utløst en ukontrollert opprustning i 1953-1961, mange eks-offiserer i det sist har kommentert at de føler troen på rakettskjoldet og overlegenhetskomplekser har fulgt til at mange i Pentagon, det hvite huset og kongressen har mistet respekten for reglene omkring atommaktene og maktbruk i forholdene mellom dem og de andre atommaktene man kom i konflikt med. Det kunne merkes at amerikanerne "se ned" på sine fiender, sovjeterne var behandlet med respekt som en potensiell motstander, dette er helt fraværende i møte med Russland og Kina, nedrustningspolitikken fram til 2018 var behandlet som likemannssaker i praksis. Dette ser vi ikke fra USAs side omkring Iran, Kina og Russland.

Dessuten har saken omkring FN-atomvåpenforbudet vist at USA har mistet en viktig evne som var vitalt for dens stilling under den kalde krigen og som garantimakt for "den frie verdenen", evnen til å tenke to tanker der man praktisere balansegang. USA kunne ha vunnet meget på å støtte dette initiativet i det skjulte, ettersom en legaliseringsprosess som kunne strekke seg over flere tiår vil lønne seg i møte med andre atommakter - som med Iran for å hindre nye atommakter. Men vi ser en total utestengning i sann Xi-ånd som er til skade for seg selv og evnen for å kunne være mer fleksibelt, som var USAs fordel i lang tid. Dette er tegn på en intoleranse og ensidighet som er svært farefullt.

I tiden mot juli 1914 hadde stormaktene sluttet med å snakke sammen, noe som var demonstrert av en rekke kriser i 1902-1914 der åpen og enkel kommunikasjon avløses av intoleranse, mistenkegjøring, maktrivalisering og ensidige selvbetraktning på domestiske kriterier som med Tyskland som mente de ager defensivt, Østerrike-Ungarn som mente "slaverspørsmålet" truer disses eksistens, Russland som var ydmyket en rekke ganger, Frankrike med revansjelyst og Storbritannia som mente sin maritim dominans truet.

De hadde ikke atomvåpen, det har stormaktene i dag. USA er ikke lenge supermakten, den må erkjenne at forholdene har blitt endret helt om takket være Trump.

oddvar_kjempebra skrev: fre okt 22, 2021 5:21 pm Denne tråden er latterlig. «Nå blir det krig» kan bare en som ikke skjønner noe av internasjonal politikk få seg til å si.

Det kan bli krig, men sannsynligheten er ikke veldig stor. Både Kina og USA vil tape stort på det. Dette er et chicken-game, som det så ofte er i en kald krig.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Du burde lese deg opp om temaet for du kommer med uvitenhet. Det er en salig blanding av arroganse,ny rike og gjenreise ære og gammelt hat som er det farligste her.Hvorfor tror du kina har okkupert 90% av Sørkina-havet ? Bare det er en grunn til stor krig i Asia.Videre krangler de med Japan om noen øyer i Østkina-havet. Og som det var ikke nok er de på randen av krig mot India i en grenstvist.Slik jeg ser det er det bare styring av xi som kan redde verdensfreden.Glemte og nevne at også Japan vil forsvare Taiwan.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verde ... il-forsvar

https://www.dagbladet.no/nyheter/kina-t ... t/71141637

https://www.nrk.no/emne/konfliktene-i-o ... -1.8336756

Jobs skrev: fre okt 22, 2021 7:16 pm det er det bare styring av xi som kan redde verdensfreden.

Ikke bare Xi. Minst et par dusin statsoverhoder og minst tre dusin regjeringer/regimer må styres globalt sett. Det begynner å bli en skikkelig lang liste over makthavere med destabiliserende politikk internasjonalt sett. Biden er nr. 4 etter Xi på førsteplassen, Putin på andreplassen og Erdogan på tredjeplassen. Fjerdeplassen vil forbli amerikansk på ubestemt tid så lenge USA ikke reformeres.

Varulv2468 skrev: fre okt 22, 2021 7:49 pm

Jobs skrev: fre okt 22, 2021 7:16 pm det er det bare styring av xi som kan redde verdensfreden.

Ikke bare Xi. Minst et par dusin statsoverhoder og minst tre dusin regjeringer/regimer må styres globalt sett. Det begynner å bli en skikkelig lang liste over makthavere med destabiliserende politikk internasjonalt sett. Biden er nr. 4 etter Xi på førsteplassen, Putin på andreplassen og Erdogan på tredjeplassen. Fjerdeplassen vil forbli amerikansk på ubestemt tid så lenge USA ikke reformeres.

Hva er det du rabler om.
Hvordan skal ‘noen’ statsoverhoder, især noen av de aller mest markante, “styres globalt sett”?

Jeg må si meg enig med Oddvar. Jeg viker ikke for noen andre her på forumet hva gjelder pessimisme, men det her er i sannhet en patetisk tråd. Usammenhengende og ekstremt virkelighetsfjern.

Varulv2468 skrev: fre okt 22, 2021 6:39 pm
Dessuten har saken omkring FN-atomvåpenforbudet vist at USA har mistet en viktig evne som var vitalt for dens stilling under den kalde krigen og som garantimakt for "den frie verdenen", evnen til å tenke to tanker der man praktisere balansegang. USA kunne ha vunnet meget på å støtte dette initiativet i det skjulte, ettersom en legaliseringsprosess som kunne strekke seg over flere tiår vil lønne seg i møte med andre atommakter - som med Iran for å hindre nye atommakter. Men vi ser en total utestengning i sann Xi-ånd som er til skade for seg selv og evnen for å kunne være mer fleksibelt, som var USAs fordel i lang tid. Dette er tegn på en intoleranse og ensidighet som er svært farefullt.

Litt for mye å sette fingeren på egentlig, men må bare peke på spesielt en ting som ikke henger på greip. Hvordan kan du beskylde noen for å ikke gjøre noe i det skjulte? Hvis det er skjult, så kan du umulig vite om de gjør det eller ikke.

Garindan skrev: lør okt 23, 2021 12:58 am

Varulv2468 skrev: fre okt 22, 2021 6:39 pm
Dessuten har saken omkring FN-atomvåpenforbudet vist at USA har mistet en viktig evne som var vitalt for dens stilling under den kalde krigen og som garantimakt for "den frie verdenen", evnen til å tenke to tanker der man praktisere balansegang. USA kunne ha vunnet meget på å støtte dette initiativet i det skjulte, ettersom en legaliseringsprosess som kunne strekke seg over flere tiår vil lønne seg i møte med andre atommakter - som med Iran for å hindre nye atommakter. Men vi ser en total utestengning i sann Xi-ånd som er til skade for seg selv og evnen for å kunne være mer fleksibelt, som var USAs fordel i lang tid. Dette er tegn på en intoleranse og ensidighet som er svært farefullt.

Litt for mye å sette fingeren på egentlig, men må bare peke på spesielt en ting som ikke henger på greip. Hvordan kan du beskylde noen for å ikke gjøre noe i det skjulte? Hvis det er skjult, så kan du umulig vite om de gjør det eller ikke.

Nå er det ganske åpenbart at de ikke gjør det

Taiwan, USA og Kina skjer ikke om ikke noe annet stort skjer først.

Utløsende strorkrigsfaktor blir et angrep fra Israel mot Iran. Israel vet at deres planer om et "Eretz-Israel" går i dass om Iran får atomvåpen. Til info: "Eretz-Israel" er "Stor-Israel", og det strekker seg helt fra dagens Israel til store deler av dagens Irak. Dette i følge deres tro fra toraen og den slags. Et Iran med atomvåpen vil ødelegge disse drømmene og planene.

Iran vil angripe hele midtøsten om de blir angrepet, alle de amerikanske basene i GCC. Russland vil i kjølvannet av dette sikkert gå inn i de baltiske landene, Ukraina og Hviterussland. Erdogan vil ta store deler fra Syria, Hellas og Irak for å gjenreise det Ottomanske riket og Kina vil helt sikkert gjøre noe med Taiwan.

Men så lenge Iran ikke blir angrepet, så får man neppe noe sammenbrudd.

Knaxern skrev: lør okt 23, 2021 1:38 am Taiwan, USA og Kina skjer ikke om ikke noe annet stort skjer først.

Utløsende strorkrigsfaktor blir et angrep fra Israel mot Iran. Israel vet at deres planer om et "Eretz-Israel" går i dass om Iran får atomvåpen. Til info: "Eretz-Israel" er "Stor-Israel", og det strekker seg helt fra dagens Israel til store deler av dagens Irak. Dette i følge deres tro fra toraen og den slags. Et Iran med atomvåpen vil ødelegge disse drømmene og planene.

Iran vil angripe hele midtøsten om de blir angrepet, alle de amerikanske basene i GCC. Russland vil i kjølvannet av dette sikkert gå inn i de baltiske landene, Ukraina og Hviterussland. Erdogan vil ta store deler fra Syria, Hellas og Irak for å gjenreise det Ottomanske riket og Kina vil helt sikkert gjøre noe med Taiwan.

Men så lenge Iran ikke blir angrepet, så får man neppe noe sammenbrudd.

Det er mer enn kun Iran, det er for mange konfliktpunkter globalt sett som har blitt overspent siden 2014, da Putin invadert Ukraina og startet det europeisk-russiske anstrengelsesforholdet der man hele tiden satt tingene på spissen for å "holde Europa på tå", uten å ense et grusomt faktum; slik leder før eller senere til uvaktsomhet og utmattelse med svekkede dømmekraft. Da Frankrike gikk i krig, var det for å ta tilbake det tapte fra 1871 (Bismarck høylytt protestert mot sin keiser da han vil la Alsace-Lorraine være i fred), vi kan se noe liknende med Kina og Taiwan ettersom det er snakk om territorier man hevde egne suverenitet på.

Om atomtraktaten med Iran var overholdt, ville Israel ha vært mye mer tryggere, og USA ville ha hatt et effektiv pressmiddel hvor man kunne få de andre stormaktene med seg. Men israelerne er så mistenksomt, og amerikanerne så arrogant ignorant, at de ikke klarte å behandle Iran med anstendighet - og en observatør hadde påpekt at det minner om rasistisk forskjellbehandling når et vestlig land ikke vil behandle et vestlig land med hvit befolkning og et ikke-vestlig land med ikke-hvite befolkning på lik fot. Iran vil ikke ut av atomavtalen, men det er fordi de vil unngå krig, derfor trekke de det så langt som mulig for å holde USA ut så lenge Biden ikke vil kapitulere, og ha de andre stormaktene med seg.

Iran vil nå ha atomvåpen fordi de har blitt meget nedverdiget på det groveste av Vesten, og vil bare stoppe om de kan se vinninger med å gi opp atomprogrammet. Vi ser ikke dette i Israel der man stadig ønske krig uten å gjøre annet enn skinnangrep inn i Syria som nå er komplett meningsløst, og i USA hvor man ikke klarte å erkjenne sine egne feiltagelsene. Iran er en unødvendig krigstrussel som er skapt av USA og Israel, med EU som en tafatt og skammelig deltager.

Varulv2468 skrev: lør okt 23, 2021 1:51 am Da Frankrike gikk i krig, var det for å ta tilbake det tapte fra 1871 (Bismarck høylytt protestert mot sin keiser da han vil la Alsace-Lorraine være i fred),

Hvis du nå mener krigsutbruddet i august 1914, var det Tyskland som gikk til krig mot Frankrike. Tyskland erklærte Frankrike krig 3. august og gikk inn i Belgia.

Etter den tyske krigserklæringen gikk de franske styrkene til angrep i Alsace-Lorraine for å ta området tilbake, men det var Tyskland som begynte krigen.

Karatel skrev: lør okt 23, 2021 8:33 am

Varulv2468 skrev: lør okt 23, 2021 1:51 am Da Frankrike gikk i krig, var det for å ta tilbake det tapte fra 1871 (Bismarck høylytt protestert mot sin keiser da han vil la Alsace-Lorraine være i fred),

Hvis du nå mener krigsutbruddet i august 1914, var det Tyskland som gikk til krig mot Frankrike. Tyskland erklærte Frankrike krig 3. august og gikk inn i Belgia.

Etter den tyske krigserklæringen gikk de franske styrkene til angrep i Alsace-Lorraine for å ta området tilbake, men det var Tyskland som begynte krigen.

Saken viser at det er veldig komplisert, og at ingen årsakssammenheng er så tydelig så snart man begynte å se nærmere på. Tyskland mente deres aggresjon og likegyldighet kunne forsvares ved å hevde at den fransk-russiske militæralliansen var en alvorlig trussel mot dem, og hadde inntatt en ulogisk holdning om at ethvert krigsforberedelse uansett hvor ubetydelig den er, som dels mobilisering og massemobilisering uten at det forelå en krigserklæring eller troppesamling mot grensene - skulle besvares med et preventivt angrep. Fram til 1914 hadde tyskerne nektet å inngå kompromiss eller forsoning med Frankrike omkring Alsace-Lorraine selv om Bismarck fram til hans avsettelse prøvd og prøvd. Fordi junkerne og keiserlige mente de hadde retten, mens Bismarck var av den mening at konfliktnedtrapping skulle være mest viktig, spesielt i møte med den ekspansive Tsar-Russland som okkuperte nesten hele ikke-russisk Øst-Europa fram til Preussen og Galicja. Bismarck var ikke fremmed for å rane til seg andre landområder, men han var innforstått med eventuelle konsekvenser man må veie mot nytteverdien. Alsace-Lorraine var en dårlig investering.

De fleste storkonfliktene hendt på den måte; der "dårlige investeringer" ikke løses tilfredsstillende for noen av partene slik at det blir et verkebyll som vil forbli en farefull destabiliserende faktor i mellomstatlige relasjoner globalt sett ettersom "stridens epler" vil bli uløselig. Som Taiwan og Kina som egentlig er i en borgerkrig om representasjonsretten og som Iran og USA om nedrustningspolitikk i en betent region. Det som kan gjøre disse "dårlige investeringer" uløselig er om det snikinnføres ekstra krav, ekstra pålegg og større utenforstående innblanding slik at spenningsnivået steg uten at det tjente noe av partene. Vestlig krav om demokratisering og menneskerettighetsrespekt er ikke særskilt klokt, likedan vestlig krav om å omgjøre en nedrustningsavtale til en maktbegrensningsavtale der den ene parten tjores og bindes. Dette bare skape avstand og økt konflikt.

Det tyske eksemplet viser også faren ved at partene skulle begynne å avvikle for meget fra felles regler og holdninger som er essensielt for et sunt mellomstatlig forhold, tyskerne hadde utviklet en nasjonalarroganse uten sidestykke paret med autoritære tendenser som gjør at man kunne tolke inngåtte traktater og avtaler med ikke-tyskerne på egne måte uten å ense disse man hadde inngått enigheter med. Vi ser dette i USA i dag, de er ved å senke seg til tyskernes nivå før 1914, og klart ikke å innse at det bare leder til økt ubehag, større vansker og tendenser for utenomrettslig/utenom-regelmessig maktbruk som slo tilbake på dem. Xi er som tsaren i Russland, han oppmuntre fram farefulle tendenser for egne vinning og likedan ikke ense at det veldige samfunnet mest trenger progressivitet mens en arbeide for det motsatte og samtidig vil skaffe seg "ære og heder" som tsaren den gang ønsket seg etter gjentatte ydmykelser i 1904-1908. Alsace-Lorraine var det som gav russerne motivet for å ta opp kampen mot verdens beste og meste moderne militæret den gang, da Frankrikes tilslutning til dem betyr en tofrontskrig som tyskerne ikke kunne motstå.

Storbritannia sluttet seg til alliansen pga. noe som minner om det kinesiske ulvediplomatiet i dag, da det tyske diplomatkorpset den gang rett og slett sviktet helt under et skinn av ekstrem kortsiktighet, arroganse og ubetenksomhet - akkurat som med de kinesiske ulvediplomatene i dag - da man mente egne dominans til sjøs truet. Ennå var det tyskernes forakt for folkerettslige bestemmelser som den gang var omkring traktater alle stater gav sin tilslutning til, som var utgangspunktet for den britiske innmarsjen i krigsutbruddet. Britene var i det minst bevisst på behov for moralsk legitimitet, som USA i dag har gjort til et meningsløst sirkus omkring menneskerettigheter, selv om de var raskt med å gi avkall på all etikk og moral i en absolutt tro på egne selvhevding. Vi ser denne holdningen i stadige flere og flere land verden rundt.

TS har som oftest mange gode poenger.
Verden er på bristepunktet, og mange land har dårlig økonomi og mye fattigdom.
Å bedrive krig får fart i økonomien, derfor regner jeg med at flere av verdens stormakter rett og slett vil trenge krig for å få fart i industrien.
Og det er ingen grunn for meg til å liste opp despotene som sitter rundt i verden og bestemmer når og hvor de skal sette fart i krigen. Det har TS belyst ganske greit.
Krigene blir startet og styrt av stormaktene, og de lager krigene utenfor sitt eget territorium.

Afrika går fra 1.3 mrd til over 4 mrd på 60-80 år så ja jeg tror TS har rett.

Stemmer dette ,viser det at verden har fått en ny hitler.Det er og meget urovekkende at kina og Russland har alliert seg sammen.Dette er det verste som kunne skje nå.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verde ... psykopater

https://edition.cnn.com/2021/10/23/asia ... index.html

kytec skrev: lør okt 23, 2021 5:18 pm Afrika går fra 1.3 mrd til over 4 mrd på 60-80 år så ja jeg tror TS har rett.

Ja det er jo her krisen virkelig ligger. Den enorme befolkningsveksten i Afrika, samt store deler av Asia og Latin-Amerika. Den enorme flyktningestrømmen er en demografisk trussel mot Europa. Det er flere titalls millioner flyktinger og det vil det være i overskuelig fremtid.