Metal tråden

[GiPazzini_85]

Noen her som er glad i Death? Ikke sjangeren, men selve bandet altså. Chuck Schuldiner var en helt utrolig låtskriver og artist, synes spesielt de to siste albumene deres er fantastisk bra. Empty Words f. eks, for en låt! Fryktelig synd at han måtte forlate verden såpass tidlig.

Legendariske, er egentlig ikke mer å si.

Jeg prøver oppriktig å ikke tråkke på noen tær her, men jeg mener selv at dødsfallet til Schuldiner har ført til en mytestatus de kanskje ellers ikke ville hatt, og ikke helt har gjort seg fortjent til. Ja, Death var et ganske bra band. Men jeg finner ikke noe der som skulle tilsi at de er legender, eller et av de beste metal band noen sinne. Men det var helt greit.

Men om legendestatus skal trekkes inn, hvem innen sjangeren fortjener den mer?

[SIimWhitman]

Legendariske, er egentlig ikke mer å si.

Jeg prøver oppriktig å ikke tråkke på noen tær her, men jeg mener selv at dødsfallet til Schuldiner har ført til en mytestatus de kanskje ellers ikke ville hatt, og ikke helt har gjort seg fortjent til. Ja, Death var et ganske bra band. Men jeg finner ikke noe der som skulle tilsi at de er legender, eller et av de beste metal band noen sinne. Men det var helt greit.

Men om legendestatus skal trekkes inn, hvem innen sjangeren fortjener den mer?

Du spør godt.
Om man tenker tidlig death metal, foretrekker jeg for eksempel Morbid Angel over Death, uten at jeg nødvendigvis ville kalt dem legender av den grunn. Inkluderer man nyere tid mener jeg Nile er temmelig legendariske, selv om de siste par skivene har vært kjedelige.

Det er også noe smått legendarisk over Cannibal Corpse med den kultstatusen de har opparbeidet seg, selv om de egentlig er ganske bedritne.

[Kjappfot1917]

Jeg prøver oppriktig å ikke tråkke på noen tær her, men jeg mener selv at dødsfallet til Schuldiner har ført til en mytestatus de kanskje ellers ikke ville hatt, og ikke helt har gjort seg fortjent til. Ja, Death var et ganske bra band. Men jeg finner ikke noe der som skulle tilsi at de er legender, eller et av de beste metal band noen sinne. Men det var helt greit.

Men om legendestatus skal trekkes inn, hvem innen sjangeren fortjener den mer?

Du spør godt.
Om man tenker tidlig death metal, foretrekker jeg for eksempel Morbid Angel over Death, uten at jeg nødvendigvis ville kalt dem legender av den grunn. Inkluderer man nyere tid mener jeg Nile er temmelig legendariske, selv om de siste par skivene har vært kjedelige.

Det er også noe smått legendarisk over Cannibal Corpse med den kultstatusen de har opparbeidet seg, selv om de egentlig er ganske bedritne.

Nå er jeg gigantisk Deathfan - og Schuldinerfan - så objektiv skal jeg ikke ha på meg å være, men at bandet fortjener legendestatusen kan jeg lett argumentere for. Jeg hang med helt fra starten med SBG. Selv om den nå i senere tid vil høres skranglete og enkel ut, synes jeg skiva er vesentlig bedre enn både Cannibal Corpse og Morbid Angels debutskiver.
Schuldiner skapte sammen med Morrissound og Scott Burns den klassiske Floridasound-DM stilen som fortsatt klinger godt i mine ører. Når man i tillegg legger til grunn utviklinga av musikkstilen og lyden fra Scream Bloody Gore via bl.a Human og fram til mesterverket Sound of Perseverance, mens man samtidig holdt på de gamle fansa og i tillegg rekrutterte massevis av nye er legendestatusen lett på plass. Kan jo også legge til at de sannsynligvis er verdens nest-mestselgende DM band etter CC (der albumantall og salgsperiode vel kan gi et litt skjevt bilde)

At Possessed ga ut det som ga navnet til sjangeren, forhindrer jo ikke de aller fleste blodfans av DM å kalle Chuck for Godfather of Death Metal. Men hvis du ikke liker musikken blir det litt trasig å forsøke å overbevise deg om at Death er legender

[GiPazzini_85]

Men om legendestatus skal trekkes inn, hvem innen sjangeren fortjener den mer?

Du spør godt.
Om man tenker tidlig death metal, foretrekker jeg for eksempel Morbid Angel over Death, uten at jeg nødvendigvis ville kalt dem legender av den grunn. Inkluderer man nyere tid mener jeg Nile er temmelig legendariske, selv om de siste par skivene har vært kjedelige.

Det er også noe smått legendarisk over Cannibal Corpse med den kultstatusen de har opparbeidet seg, selv om de egentlig er ganske bedritne.

Nå er jeg gigantisk Deathfan - og Schuldinerfan - så objektiv skal jeg ikke ha på meg å være, men at bandet fortjener legendestatusen kan jeg lett argumentere for. Jeg hang med helt fra starten med SBG. Selv om den nå i senere tid vil høres skranglete og enkel ut, synes jeg skiva er vesentlig bedre enn både Cannibal Corpse og Morbid Angels debutskiver.
Schuldiner skapte sammen med Morrissound og Scott Burns den klassiske Floridasound-DM stilen som fortsatt klinger godt i mine ører. Når man i tillegg legger til grunn utviklinga av musikkstilen og lyden fra Scream Bloody Gore via bl.a Human og fram til mesterverket Sound of Perseverance, mens man samtidig holdt på de gamle fansa og i tillegg rekrutterte massevis av nye er legendestatusen lett på plass. Kan jo også legge til at de sannsynligvis er verdens nest-mestselgende DM band etter CC (der albumantall og salgsperiode vel kan gi et litt skjevt bilde)

At Possessed ga ut det som ga navnet til sjangeren, forhindrer jo ikke de aller fleste blodfans av DM å kalle Chuck for Godfather of Death Metal. Men hvis du ikke liker musikken blir det litt trasig å forsøke å overbevise deg om at Death er legender

Death metal-sjangeren har ikke stått seg så bra over tid mtp utviklingen til en del band. Så kan jo kanskje denne Florida-sounden bli litt for polert for en del BM-folk.

Og en må jo kunne si at Schuldiner var særs progressiv med tanke på disse Mantas-demoene som endte opp som Scream Bloody Gore til bossanova- og jazz-partiene på "Story to tell". Men så er det jo selvsagt betimelig å spørre seg hvordan Death ville vært i dag. Ville det vært like grønjævlig som noe av det Morbid Angel har gitt ut de siste årene eller ville Schuldiner kunne tatt sjangeren videre?

[Kjappfot1917]

Du spør godt.
Om man tenker tidlig death metal, foretrekker jeg for eksempel Morbid Angel over Death, uten at jeg nødvendigvis ville kalt dem legender av den grunn. Inkluderer man nyere tid mener jeg Nile er temmelig legendariske, selv om de siste par skivene har vært kjedelige.

Det er også noe smått legendarisk over Cannibal Corpse med den kultstatusen de har opparbeidet seg, selv om de egentlig er ganske bedritne.

Nå er jeg gigantisk Deathfan - og Schuldinerfan - så objektiv skal jeg ikke ha på meg å være, men at bandet fortjener legendestatusen kan jeg lett argumentere for. Jeg hang med helt fra starten med SBG. Selv om den nå i senere tid vil høres skranglete og enkel ut, synes jeg skiva er vesentlig bedre enn både Cannibal Corpse og Morbid Angels debutskiver.
Schuldiner skapte sammen med Morrissound og Scott Burns den klassiske Floridasound-DM stilen som fortsatt klinger godt i mine ører. Når man i tillegg legger til grunn utviklinga av musikkstilen og lyden fra Scream Bloody Gore via bl.a Human og fram til mesterverket Sound of Perseverance, mens man samtidig holdt på de gamle fansa og i tillegg rekrutterte massevis av nye er legendestatusen lett på plass. Kan jo også legge til at de sannsynligvis er verdens nest-mestselgende DM band etter CC (der albumantall og salgsperiode vel kan gi et litt skjevt bilde)

At Possessed ga ut det som ga navnet til sjangeren, forhindrer jo ikke de aller fleste blodfans av DM å kalle Chuck for Godfather of Death Metal. Men hvis du ikke liker musikken blir det litt trasig å forsøke å overbevise deg om at Death er legender

Death metal-sjangeren har ikke stått seg så bra over tid mtp utviklingen til en del band. Så kan jo kanskje denne Florida-sounden bli litt for polert for en del BM-folk.

Og en må jo kunne si at Schuldiner var særs progressiv med tanke på disse Mantas-demoene som endte opp som Scream Bloody Gore til bossanova- og jazz-partiene på "Story to tell". Men så er det jo selvsagt betimelig å spørre seg hvordan Death ville vært i dag. Ville det vært like grønjævlig som noe av det Morbid Angel har gitt ut de siste årene eller ville Schuldiner kunne tatt sjangeren videre?

Jeg fikk aldri helt fot på Control Denied, men bør muligens gi de en ny sjangs nå. Vil tro Chuck hadde satt pris på et band som f.eks Gojira. Hvor de selv hadde havnet er såklart svært vanskelig å si, men håper Death to All kanskje bringer arven videre. Synes de funker bra live, så kanskje de bør forsøke seg på ei plate

Morbid Angel har tatt noen svinger i utviklingen sin jeg ikke klarer å henge på. Da er Cannibal Corpse, Nile, Dying Fetus, Deicide, Autopsy og Suffocation adskillig lettere å fortsatt sette på.
Fikk aldeles bakoversveis(skjegg) i Trondheim i fjor av Blood Red Throne. Har aldri gitt de en fair sjans som norsk death metal, men sattan i helvette for et liveband...for ikke å snakke om trivelig gjeng. Så nå snurrer skivene deres jevnt og trutt her

[SIimWhitman]

Men om legendestatus skal trekkes inn, hvem innen sjangeren fortjener den mer?

Du spør godt.
Om man tenker tidlig death metal, foretrekker jeg for eksempel Morbid Angel over Death, uten at jeg nødvendigvis ville kalt dem legender av den grunn. Inkluderer man nyere tid mener jeg Nile er temmelig legendariske, selv om de siste par skivene har vært kjedelige.

Det er også noe smått legendarisk over Cannibal Corpse med den kultstatusen de har opparbeidet seg, selv om de egentlig er ganske bedritne.

Nå er jeg gigantisk Deathfan - og Schuldinerfan - så objektiv skal jeg ikke ha på meg å være, men at bandet fortjener legendestatusen kan jeg lett argumentere for. Jeg hang med helt fra starten med SBG. Selv om den nå i senere tid vil høres skranglete og enkel ut, synes jeg skiva er vesentlig bedre enn både Cannibal Corpse og Morbid Angels debutskiver.
Schuldiner skapte sammen med Morrissound og Scott Burns den klassiske Floridasound-DM stilen som fortsatt klinger godt i mine ører. Når man i tillegg legger til grunn utviklinga av musikkstilen og lyden fra Scream Bloody Gore via bl.a Human og fram til mesterverket Sound of Perseverance, mens man samtidig holdt på de gamle fansa og i tillegg rekrutterte massevis av nye er legendestatusen lett på plass. Kan jo også legge til at de sannsynligvis er verdens nest-mestselgende DM band etter CC (der albumantall og salgsperiode vel kan gi et litt skjevt bilde)

At Possessed ga ut det som ga navnet til sjangeren, forhindrer jo ikke de aller fleste blodfans av DM å kalle Chuck for Godfather of Death Metal. Men hvis du ikke liker musikken blir det litt trasig å forsøke å overbevise deg om at Death er legender

Joda, jeg syns musikken er grei jeg. Og jeg har all verdens forståelse og anerkjennelse for deres legendestatus, selv om de aldri har vært en av mine favoritter. Jeg undrer meg likevel om hvorvidt de hadde hatt like høy status om det ikke var for at Chuck døde.

Selv har jeg alltid vært mer Thrash tilhenger. Men jeg er garantert i mindretall der og, siden jeg aldri har likt Metallica spesielt godt.

[Eldon]

12 sider uten den episke heavyens gullgutter? Jö und Fÿhse, som Klopp ville sagt.

Cirith Ungol er et Cali-band som må sies å være trendsettende både innen amerikansk power metal og doom. Debutskiva Frost and Fire kom i 1981, og fra den kjører vi den deilige tittellåta:

[Eldon]

Speed/thrash-kongene i Liege Lord fortjener også plass i tråden. Connecticut er kanskje ikke mest kjent for en heseblesende metalscene, men her er vi altså.

Selve kozemoze-skiva heter Master Control, og vi kjører igjen tittelsporet. Håll på peruken.

[vadefugl]

Noen som har hørt den nye plata til black metal bandet, Tsjuder? Temmelig rå saker

[Lezah]

Jeg har null problem med å kjøpe at en del folk i metal (musikk generelt) kan ha fått ettermælet sitt noe overdrevent blåst opp fordi de gikk bort altfor unge. Folk som Randy Rhoads og Cliff Burton var utvilsomt JÆVLIG dyktige musikere, og mens jeg ikke har stålpeil på Rhoads vet jeg at Burton skrev mye musikk selv og var enormt delaktig i modningen man så i Metallicas albumrekke Kill-Ride-Master. Men ser man på deres "body of work", så var det ikke all verden de rakk å være med på å lage. Ei heller kan vel noen av dem utpekes som hovedansvarlige i starten på nye sjangere/trender. Cliff var viktig i Metallica men de hadde begynt med thrash før han ble med, og Quiet Riot var en hybrid av glam, pop og hard rock som ikke kan kalles å være veldig unikt eller noe.

Da blir det noe annet med CS imo. Om man så ikke digger death metal eller Death generelt, så er det i mine øyne liten tvil om at tittelen "Godfather of Death Metal" er ganske fortjent. Man kan diskutere hvem/hva var først ute men han var såpass sentral innen sjangeren at hans legendestatus må anses å være fortjent. Ser man på enkeltpersoner innen death, så er det vel fort ham og kanskje Becerra som skiller seg ut i starten? Barnes? Azagthoth?

[BiggusD]

Mannen bak atmosfærisk/ambient black metal-bandet Lustre har gitt en EP i et nytt prosjekt kalt Gråande. Mens Lustre knapt kan kalles metal, er Gråande mer slik man kan forvente av black metal. Minner en del om Burzum.

[vadefugl]

Lytter til Godkiller akkurat nå. Fin black metal

[Lezah]

Nå er jeg akutt lei både denne arbeidsuka og det faktum at det enda er en stund til ferie. Skal ta en joggetur etter jobb men energien er på bunn, så må "mannevonde meg opp".