Jeg skal sette opp en sak om 1914, men det krever litt mer.
Men vi så at Barbour hadde en merkelig holdning til gjenløsningen.
Om han endret det senere vet jeg ikke.
Slik ser jeg for meg gjenløsningen (som jo er kjernen):
Skissert i punkter:
(1) Da Adam og Eva syndet og ble sendt ut av Eden så oppstod døden.
(2) Vi er alle etterkommere av Adam og rammes derfor av arvesynden (1.kor 15:22, Adam).
(3) Syndens lønn er døden (Romerne 6:23).
(4) Ved døden betaler man sin gjeld som synder (Romerne 6:7).
Slik skulle vi leve vår tid og ferdig med det.
Men...
(5) Gud vil likevel at mennesker skal leve.(Joh 3:16 om Jesu offer. Romerne 6:23 siste del).
(6) Adam var fullkommen, syndet og brakte inn døden - Jesus var syndfri og bringer liv (1.kor 15:22).
(7) Jesus var født uten arvesynden fordi hans liv ble overført fra himmelen.
(8) Jesus betaler dermed som et menneske en løsepenge for menneskene (1.tim 2:6).
(9) Løsepengen er gyldig for alle (1.kor 15:22), men krever tro på Jesus / å godta dette og hans stilling i så måte (Joh 3:16-17).
(10) Løsepengen forkastes for de som omtales i Markus 3:29, og Hebr 10:26.
Hva dette er og ikke minst hvem det gjelder er ikke vår oppgave å si, ei heller har vi kompetanse.
Så vil noen si at alle synder, og det er sant, for det betyr egentlig å forfeile målet.
Så derfor må dette dreie seg om de som vet hva som er galt, men fortsetter med det uten å ville slutte.