DOKU skrev: ↑ons sep 15, 2021 9:59 pm
Synke?
return_of_drakkar: Kan det være tvil om at Jesus sa at Faderen var den eneste sanne Gud?
Doku: Det er sant, liksom det også er sant at «Vi er i Den sanne, vi som er i hans Sønn, Jesus Kristus. Han/Dette er den sanne Gud og det evige liv.» (1Joh 5:20b)
return_of_drakkar: Og at Paulus sa at for de kristne var kun Faderen Gud og Jesus Herre?
Mer tydelig kan det ikke sies versus valg av forståelse av skriftsteder som kolliderer 100% med disse.
Doku: Det følgende «koliderer» ikke, det som suplerer:
«De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.» (Rom 9:5)
«Ordet var Gud» (Joh 1: 1)
«Men om Sønnen: Din trone, Gud, står til evig tid, din herskerstav er rettferdighetens septer.» (Hebr 1:8)
«Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som stammer fra menneskelige overleveringer og grunnkreftene i verden og ikke fra Kristus.* 9 For i hans [Kristi] kropp bor hele guddomsfylden,» (Kol 2:8, 9)
«Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger.) (Joh 14:10)
return_of_drakkar: Det er en sterk historie med Saul.
Han var jo jøde, og jødene forkastet jo Jesus som Messias.
Hva så?
Jesus griper inn og snakker direkte til Saul, og gjør ham til sin tjener.
Jesus ser at Saul ber (proseuchetai).
Jesus snakker til Ananias og sier hva Ananias skal utføre.
I og for seg er det ikke spesielt at en himmelsk snakker til et menneske.
Jesus både viste seg for sine og snakket med dem etter sin oppstandelse.
Noen hvisket i øret til Peter at han skulle gå til hedningene.
Engelen Gabriel snakket til Maria.
Mikael hadde kontakt med mennesker.
Satan snakket til Eva.
Det er ikke noe i disse versene som sier at noen ba til Jesus.
Doku: Greit, jeg innrømmer at du har rett her.
return_of_drakkar: Stefanus ba ikke.
Han påkalte (epikaleó).
Doku: Jo, sammenhengen viser at Stefanus påkalte Jesus. "Herre Jesus, ta imot min ånd!". Jo, han bad til Jesus! Hvorfor påkalte ikke Stefanus slik: "Herre Jehova, ta imot min ånd!"
Forøvrig er det riktig at ordet «påkalle» ikke alltid betyr et bønnerop. Om man sitter på en restaurant, og påkaller kelneren oppmerksomhet for å betale, er dette ikke en bønn i religiøs mening.
return_of_drakkar: 1.korinter 1:2
Ja, de påkalte Jesus.
Hva betyr det?
Hva ligger i å påkalle?
Ikke å be til (altså en bønn).
Men det er rett og slett å sette den man påkaller som sin herre, og vise dette ved lydighet.
Peter forklarte dette i Acts 2:38
"Repent, and let every one of you be baptized in the name of Jesus Christ for the remission of sins”
Lydighet mot budskapet = å påkalle herrens navn.
Eller om man vil så betyr det at man er en bekjennende kristen.
Doku: Men Vakttårnet sier det motsatte av hva du forfekter: [Vi] «bør vi følge Paulus råd: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse.» (Fil 4:6) Å påkalle vil si å «anrope i bønn». ... Å påkalle vil si å «anrope i bønn». (Vakttårnet 2009, 15. nov. s. 3. Min understregning)
return_of_drakkar: HVA MED JOH 14:14?
Noen bibler har "ask me in my name", mens andre har "ask in my name".
Det er delte meninger her.
Doku: Det er rart å se din forklaring, når du vet at NWT er grunnet på grunnteksten
Westcott og Horts greske tekst. Der står det nemlig «me»! Slik at det ifølge grunnteksten står: «Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.» (Joh 14:14) Grunnen til at noen oversettelser utelater «meg», er fordi det egentlig blir sagt likevel ved å oversette slik: «Dersom dere ber om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.» Uttrykket «i mitt navn» betyr også «meg».
Link til Westcott og Horts greske tekst:
https://www.jw.org/en/library/bible/kin ... #v43014014
Doku: Å påkalle et navn.
I Det gamle testamente sa profeten Joel: «Da skal hver den som påkaller JHWHs navn, bli berget.» (Joel 3:5a) Dette er sitert i NT i Romerbrevet 10: 9-13, og tolket på Jesus Kristus, noe sammenhengen viser:
«For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. 11 Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. 12 For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham [Jesus]. 13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» Rom 10:9-13
Det er selvsagt ikke meningen å påkalle et egennavn, Jehova eller Jesus, men personen, det fører til frelse!
Doku
(0) Nei, ikke supplering, men motsigelser og feil
Jesus sa: Faderen er den eneste sanne Gud (Joh 17:3)
Paulus sa: de kristne har kun faderen som Gud (1.kor 8:6)
Judas sa: han, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører ære og majestet, velde og makt før alle tider, nå og i alle evigheter! Amen. (1:25).
Disse 3 sier at Faderen er den eneste sanne Gud for de kristne.
Det er elementær logikk at da kan ikke noen annen være de kristnes sanne og eneste Gud.
Joh 1:1 - gud er et generisk begrep.
Forstår du hva det betyr?
Husk at Satan kalles for Gud.
Mennesker kalles for Guder.
Ordet var hos gud...
Heb 1:8 --- tar du med vers 9 så ser man hva hva dette betyr.
"Derfor har Gud, din Gud, salvet deg og ikke dine venner
med gledens olje."
Det sies om sønnen at Gud, som er Jesu gud har salvet sønnen!
Gud har da vel ikke seg selv som gud...
Så din trone gud er rett og slett Faderen (Joh 17:3 f.eks).
Joh 14:10
Dette viser da ikke at Jesus er gud.
Dette er ikke annet enn at Jesus gjør guds vilje og gjerninger fordi han er guds tjener og har guds velvilje.
Like nedenfor sier han jo at hans disipler vil gjøre større gjerninger enn ham.
Forresten er gjerninger det greske 'erga' som betyr arbeid, jobb, oppgave og må ikke forveksles med mirakelgjerninger (dynamis).
Kol 2:8, 9
Jamfør Efeserne 3:19.
--- Må dere bli fylt av hele Guds fylde!---
Så å ha helt guds fylde i seg betyr ikke at man er gud.
Dette er snakk om å ha guds ånd (Joh 3:34).
Romerne 9:5
Husk at teksten ikke hadde punktum og komma og slikt.
Så her er det faktisk hvordan man setter skilletegnene som gir teologien.
Her ville jeg nok sett til Jesu eget utsgan om at det kun gar faderen som var den sanne gud, som dommeren for fortolkning her.
RSV: “to them belong the patriarchs, and of their race, according to the flesh, is the Christ. God who is over all be blessed forever. Amen.”
Moffatt: “the patriarchs are theirs, and theirs too (so far as natural descent goes) is the Christ. (Blessed for evermore be the God who is over all! Amen.)”
KJV: “Whose are the fathers, and of whom as concerning the flesh Christ came, who is over all, God blessed for ever. Amen.”
NAS: “whose are the fathers, and from whom is the Christ according to the flesh, who is over all, God blessed forever. Amen.”
NIV: “Theirs are the patriarchs, and from them is traced the human ancestry of Christ, who is God over all, forever praised! Amen.”
Ellers ser vi her
https://www.biblegateway.com/verse/en/Romans%209:5 hvordan man forskjellig gjengir.
Husk: Core text may need surrounding text may need complete scripture...når ting kan synes motstridende, for korrekt forståelse.
(1) Nei, han påkalte.
'epikaleo' forekommer 30 ganger i NT.
Det er ikke dette man tenker på angående såkalt bønn.
Det er mer å henvende seg til, men også da slik jeg skrev det om å være en troende.
Jamfør også Apgj 10:5, 15:17, 25:12 etc.
Vi ser at det også da brukes om det å henvise til noen, også en som har større autoritet.
(
2) Se egentlig (1)
(3) Ja, det vet jeg.
Men slik er det med de fleste bibler.
Man setter inn eller tar vekk, eller plasser tegn etter teologien sin (spesielt NIV er skrekkelig).
At man bygger på en av tekstene betyr ikke at noen er 100% tro mot den hvis det er, slik som her, en generell tvil om ja eller nei.
Og ja, også bibler som er kjente 3-enighetspromotører har ikke med 'me', mens andre har det.
(4) se også (1).
10:13 henviser til yhwh slik det står i GT.
Som Juad 1:25 sa (se punkt 0) så er det Faderen som frelser ved hjelp av Jesus.
At man dog må godkjenne Jesus vises i Joh 3:16-17 og 6:44-45.