Er laktose og glutenallergier et nytt fenomen i størrelsesorden?

[espandis]

Jeg tror at grunnen til at alle mener alt mulig rart om dette er at det er for lite forksning.

Og derfor lurer jeg på hvorfor er det så lite forskning? Når så mange er berørt? Da er det jo nesten en folkesykdom vi bare ignorerer.

Dvs. Matprodusentene ignorerer det ikke. "De syke" har jo nå egne hyller i butikkene. Og de som kjøper disse produktene er ikke bare trendy ungdom som vil være kule.

[Snellman]

Jeg tror den viktigste forklaringsfaktoren er at mye av dette er genetisk betinget, og at disse genene i mindre grad ble ført videre i tidligere tider. Folk som hadde Cøliaki for eksempel, levde ikke lenge nok til å føre slekten videre.

Og hva baserer du dette på? Det er ikke voldsomt mange med cøliaki, mens fordøyelsessykdommer generelt har eksplodert i vesten. For de som ikke er født med det, men som utvikler det senere i livet, er det imidlertid ting som tyder på at feil kosthold, stress og livsstil spiller en større rolle. Barn som får tarmsykdom f.eks. i Skottland er nidoblet bare på de siste 50 årene.

Som en forklaring på hvorfor vi har fått denne utviklingen, kan man f.eks. ta utgangspunkt i et stoff kalt nitritt. Det blir brukt i de aller fleste bearbeidede kjøttprodukter og med den ADI-verdi som er fastsatt, vil et barn på 25 kg. overskride ADI (acceptable daily intake) av nitritt bare ved å spise mer enn en halv wienerpølse. Siden det er helseskadelig i større doser, ble nitritt faktisk forbudt i Norge i 1973, men har siden fått flere dispensasjoner, fordi det er så effektivt (i å forhindre utbrudd av bakterien Clostridium botulinum, som kan forårsake botulisme) og man mener det vanskelig kan erstattes av andre stoffer. Det at forbrukerne neppe ville ha gått for grått kjøtt, kan og ha vært en medvirkende årsak.

[Snellman]

Jeg tror at grunnen til at alle mener alt mulig rart om dette er at det er for lite forksning.

Og derfor lurer jeg på hvorfor er det så lite forskning? Når så mange er berørt? Da er det jo nesten en folkesykdom vi bare ignorerer.

Dvs. Matprodusentene ignorerer det ikke. "De syke" har jo nå egne hyller i butikkene. Og de som kjøper disse produktene er ikke bare trendy ungdom som vil være kule.

Jeg vil si at matprodusentene ikke er helt uskyldige i denne utviklingen heller, da de bruker tilsetningsstoffer i mat som bakteriene i tarmene våre liker svært dårlig. F.eks. er det naivt å tro at stoffer som hemmer bakterievekst i mat mens den er under oppbevaring, avslutter den oppgaven så fort vi svelger den. Det finnes E250 (nitritt), E211 (natriumbenzoat) og E202 (kaliumsorbat). I tillegg brukes et ugunstig fortykningsmiddel kalt karragenan (E407), og dette finnes i kjøttprodukter som påleggskinke, leverpostei, bacon, sjokolademelk, puddinger og iskrem. Ikke minst E466 (karbokysmetylcellulose) i bl.a. noen typer iskrem, kokosmelk, sauser og en del av de vegetariske middagsalternativene. Så nok av tvilsomme E-stoffer i maten vår, og det er ikke kun forbeholdt McDonalds.

Derfor er det viktig med variasjon i kosten for å unngå at et skadelig stoff kan hope seg opp og skape større eller mindre vansker for kroppen. Det beste er å lage mest mulig fra bunnen av, og å kjøpe økologiske matvarer, selv om det f.eks. ble funnet rester av nervegiften klorpyrifos i et enkelt parti økologisk lime for et par år tilbake. Media unnlot den gangen å nevne at stoffet også ble funnet i 25% av konvensjonelt dyrkede sitrusfrukter, samt i flere importvarer. Heldigvis ble denne giften forbudt i Europa like etterpå. Sprøytemidler derimot, vil neppe forbys med det første, og ikke-økologisk potet er blant de grønnsakene som sprøytes mest, gjerne 5-7 ganger på en sesong. Derfor er det forståelig at økologisk mat kan være langt mer krevende å produsere (og relativt dyrt), men vel verdt det, da vi som kjent er hva vi spiser.

[Snellman]

ang. tarmbakteriefloraen i utlandet er det nok lettere å illustrere hvorfor de har en så mye rikere flora ved å bruke et afrikanskt stammefolk

For å utdype dette, fant jeg kilden til det jeg snakker om her: 'Resistent stivelse har fått betegnelsen fordi den passerer gjennom fordøyelseskanalen uten å bli brutt ned av magesyre og enzymer. Den når derfor helt ned til tykktarmen, der den blir mat for et svimlende antall bakterier... og det er særlig de bakteriene vi utsettes for når vi er ute i naturen og får jord på fingrene, som livnærer seg på resistent stivelse. Jordbakterier trives i gjæringsprosessen fra matrestene nederst i tarmen,og har man ikke slike bakterier i tarmen, kan det bli krøll.
Dette grunnen til at et stammefolk i Tanzania (Hadza-folket) har nesten dobbelt så stor variasjon av tarmbakterier som vestlige. De konsumerer enorme mengder med kostfibre, opp mot 150 gram om dagen, som gir næring til mikrober også mot slutten av fordøyelsen (tykktarmen).

Dersom vi i stedet metter oss på raske karbohydrater, blir disse nedbrutt høyere opp i fordøyelsessystemet. Det fører til at bakteriene som lever av å bryte ned mer komplekse fiberarter ikke har noe å jobbe med, og sulter. Forskning har vist at mus satt på en fiberfattig diett over fire generasjoner opplevde en utarming av bakterier, og denne økte for hver generasjon. Til slutt var 50% av artsmangfoldet borte. Forskerne klarte ikke å gjeninnføre bakteriene som ble borte mellom generasjonene heller.'

Og for å presisere så er det ikke meningen å skape frykt for at all mat i butikkene er proppet med farlige E-stoffer, for det er den ikke. Og jeg liker ikke alle rådene vi blir dysset ned med for tiden, om hvordan vi skal leve livene våre ifølge 'eksperter'. Nei, det er fordi dette interesserer meg og fordi jeg vil dele ting jeg leser at jeg skriver såpass mye. Her er en av kildene mine, forresten: https://www.renmat.no/artikler/2019/til ... -og-unytte

[Snellman]

Jeg tror at grunnen til at alle mener alt mulig rart om dette er at det er for lite forksning.

Det vil nok bare øke i takt med at flere og flere får sykdommer som direkte eller indirekte er relatert til fordøyelsessystemet. Så er det jo også et uhyre komplekst område. Tidligere denne uken så jeg forresten en spennende dokumentar på NRK kalt 'Gull i tarmen': https://tv.nrk.no/program/KOID20002119/gull-i-tarmen

Den tar opp noen av de samme tingene som jeg har skrevet om tidligere i tråden (men infoen er litt mer lettfordøyelig... om du forstår). Det hadde strengt tatt fortjent en egen tråd (minst!), så viktig er temaene den tar opp.

Jeg fant forresten kilden til det jeg har skrevet tidligere i tråden, og som sagt har den noen slående likhetstrekk med ovennevnt dokumentar: https://www.apollon.uio.no/artikler/201 ... flora.html