Fridiskusjon

fargerik skrev: ↑tor nov 24, 2022 2:12 pm Jeg er fremdeles tidlig i syttitallet, nå med Yes.
Var på konsert med dette bandet, den gangen de var store.
Strålende opplevelse, dette albumet kom ut i 1972.
'

► Show Spoiler

Hadde et meget vellykket gjenhør med dette mesterverket tidligere i år, og nei, en av svært få skiver som går helt til topp og 10/10, nesten ei 11/11 Spinal Tap rating verdig.

Det å få se ulike legendariske band i sin storhetstid og få være vitne til at dem spiller alle disse klassiske platene i helhet, det må ha vært ei rimelig unik og ikke minst uforglemmelig opplevelse.
Nærmeste en selv kommer, er vel Youtube, men som jo likevel ofte er ei fin mimre og tidsmaskin, selv om det ikke er mulig å erstatte en ekte konsert, så er det nå flere som stadig popper opp, og av de en aldri har sett før, og ofte filmet på måter som gir deg en liten følelse av hvordan det kan ha vært å stå midt blant så mange mennesker, å bevitne noe helt spesielt på scenen.

Akkurat nå, er jeg litt der, hvor en har "malt seg inn i et hjørne", men et rimelig behagelig sådan, nemlig med Judas Priest og hvor hele konserter fra 80, 90 og 00-tallet er fullt mulig å kose seg med, og interessant og høre hvor bra de høres ut, og hvordan eldre klassikere stadig kan overraske, uansett hvor mange ganger en har hørt de tidligere.

Skal ikke poste hele konserter, men likte godt den fra 1991- Live in Rio, der Rob ankommer scenen med Harleyen og metallantrekket, og deretter endte man opp i New York samme året, med mye snacks fra skiva Painkiller (1990).

Likevel, hender jo alltids at en har egne personlige favoritter, som aldri en sjeldent eller aldri finner i live utgaver.
Litt rart, ettersom de virker å være meget godt likt blant fansen, og i mine ører ofte endt opp i absolutte toppsiktet av beste låter fra albumene de er hentet fra. Men skulle dem spilt hver bidige låt, så ville vel konsertene aldri tatt slutt.

Blir litt blanda drops, et par fine og stemningsfulle perler, som ja, burde hatt potensiale om å bli større live favoritter, og Fever fra Screaming for Vengeance (1982) er ei man alltid har vært glad i, full av stemning, knallsterke riff og melodi, samt et rimelig heavy metalbrøl fra sjefen sjøl, kanskje et av albumets beste øyeblikk.

Reckless holder heller ikke mye tilbake, og skriker live favoritt potensiale. Men mulig det at så mange virket å "hate" skiva den er fra (Turbo), så tja, har den muliens aldri helt fått slippe til og blitt litt glemt bort. Synd, for synes de hadde mye kvalitet på den utskjelte plata.

Night Comes Down fra Defenders of Faith (1984) har litt av samme Fever preget over seg, rolig og behagelig oppbygning, og nei, en liten favoritt Priest ballade.

Fever (1982)

Reckless (1986)

Night Comes Down (1984)

Sjeldent en tar seg bryet med å se hvem som har havna inni årets kull av Rock and Roll Hall of Fame utvalgte, men var jo meget hyggelig å se at Judas Priest omsider ble funnet verdige, selv om det tok sin tid. Men vi trengte vel ikke Hall of Fame for å vite hvor mye de har betydd, men likevel kjekt å se Alice Cooper introdusere dem, og nei, glad hele videoen er oppe i god kvalitet.

Ellers et par andre live favoritter fra britene:

All Guns Blazing

Victim of Changes

Nå får jeg vel Yes-fansen mot meg, men denne versjonen av syttitalls-klassikeren AWAKEN er den beste versjonen jeg noen gang har hørt. Andersons stemme er som alltid bra, og Islandske TODMOBILE gjør en mesterlig jobb. En symfonisk perle:

Guttorm123 skrev: ↑fre nov 25, 2022 12:05 am Nå får jeg vel Yes-fansen mot meg, men denne versjonen av syttitalls-klassikeren AWAKEN er den beste versjonen jeg noen gang har hørt. Andersons stemme er som alltid bra, og Islandske TODMOBILE gjør en mesterlig jobb. En symfonisk perle:

Det var jo stort og mektig, sikkert og visst.
Likevel droppet jeg litt ut sånn rundt halvveis selv om alt var velspilt.
Kanskje magien var mer til stede første gang jeg hørte det......
Men for all del!!! Gode coverband trenger vi!

Men.
I det herrens år 1974 dro en gjeng freaks til Rjukan for å sjekke damer, og på veien over heiene gikk denne låta om og om igjen, og det ble stadig mer og mer tomgods på gulvet bak i bilen.
Vi stoppa på en bensinstasjon for å pante murere, men fikk beskjed om å pelle oss til Helvete, ellers skulle det vanke bank.
Those were the days.
Jada. Det ble noe på oss.
Og denne, da!!!!!

VM-låta til England som var så catchy fra 1998 er kommet ut i ny versjon og den er like god i dag.

Men i 1973 fikk Tommy Bolin sjansen til å spille gitar på Spectrum-skiva til Billy Cobham.
Enda en syttitallsfavoritt.

Litt norsk, da.
Sunde i syttitallsform. 1976.
Jeg er stor fan av Ø. Sunde.

Har omsider kommet meg frem til Songs from the Wood (1977, med Jethro Tull, og innser at denne blir litt tøffere å bryne seg på, enn tidligere skiver.
Men ingen planer om å gi meg, og en viss lettelse når man begynner å taket på skiva, låt for låt, og der akkurat nå, er det nok denne som har gjort best inntrykk til nå:

Hunting Girl

fargerik skrev: ↑fre nov 25, 2022 1:38 pm
Det var jo stort og mektig, sikkert og visst.
Likevel droppet jeg litt ut sånn rundt halvveis selv om alt var velspilt.
Kanskje magien var mer til stede første gang jeg hørte det......
Men for all del!!! Gode coverband trenger vi!

Jeg anbefaler deg å "hoppe inn igjen" fra 11.50.

Frank.N.Steen skrev: ↑fre nov 25, 2022 5:30 pm Har omsider kommet meg frem til Songs from the Wood (1977, med Jethro Tull, og innser at denne blir litt tøffere å bryne seg på, enn tidligere skiver.
Men ingen planer om å gi meg, og en viss lettelse når man begynner å taket på skiva, låt for låt, og der akkurat nå, er det nok denne som har gjort best inntrykk til nå:

Hunting Girl

Jethro Tull er et band som trenger litt tilvenning, men fy flate som de vokser på deg. Kanonband!
En annen fra 70-tallet jeg har voldsomt sansen for er TonioK. Kanskje det beste fra Asbury Park-gjengen

Supertramp Live in Paris '79--- Crime of the century. For en rå sang:

Det er vel første advent i kveld, og selv om det har pøst ned med regn siste døgnet, har man nå likevel kost seg med fine barndomsminner, særlig innen julerelatert filmmusikk.

Når en hører igjen flere, undrer en på hvorfor de ikke spilles på radio like ofte som de mer typiske hitene. Men kanskje like greit, da kjedelig om de skulle gå over i å bli utspilt, og har forsøkt ungått de norske kanalene som spiller julemusikk 24/7, i flere uker/måneder før tiden er inne.

Kjøpte tidligere inn det fine og stemningsfulle soundtracket til Home Alone (1990), av John Williams, og kunne banne på at enkelte av låtene som endte opp i film nummer 2, også var med i forgjengeren. Dessverre er CD utgaven fra 2ern, alt annet enn "billig", svindyr faktisk, og håper det omsider vil også få ei ny utgitt CD versjon, for den innehar masser av deilig feel-good musikk.

Darlene Love - All Alone On Christmas (1992)

John Williams - Christmas Star (1992)

John Williams - Mom Returns (1990)

Kommer snart en julekavalkade fra 80-tallet men føler det er for tidlig .

startelver skrev: ↑søn nov 27, 2022 6:04 pm Kommer snart en julekavalkade fra 80-tallet men føler det er for tidlig .

Så dem sendte Christmas Vacation (1989) på tv i natt, og vel, endte jo med at en så litt, men nei, nesten en måned for tidlig, men julemusikk, den bedre typen, kan jeg godt kose meg med i mindre doser.

Vurderer å forsøke å mekke ei spilleliste med nostalgisk julemusikk fra film og tv litt senere.

60-tallet
Love - Forever Changes


70-tallet
Black Sabbath - Paranoid


80-tallet
Metallica - ...and Justice for All


90-tallet
Ulver - Bergtatt


00-tallet
Windir - 1184


10-tallet
Heilung - Lifa (live)


20-tallet
Cân Bardd - Devoured By the Oak (akkurat nå ihvertfall)

startelver skrev: ↑søn nov 27, 2022 6:04 pm Kommer snart en julekavalkade fra 80-tallet men føler det er for tidlig .

Ser frem til det, da en driver å mekker litt frem og tilbake på ei større spilleliste med fokus på nostalgisk julemusikk fra film og tv, da gjerne litt eldre og koseligere typen, ikke den mer slitsomme og hyperaktive "kjøpesenter" i verste julestria, varianten.

Synes City Boy fortjener noen låter her.

City Boy er det "glemte" bandet fra 70-tallet. Flott at du drar frem de. Beste albumet kanskje "Young Men Gone West " .

startelver skrev: ↑tir nov 29, 2022 8:14 am City Boy er det "glemte" bandet fra 70-tallet. Flott at du drar frem de. Beste albumet kanskje "Young Men Gone West " .

Muligens. Vanskelig å rangere, siden jeg synes alle albumene er knall.

CIty Boy var originale og hadde en stil som lå nærme 10cc , ihvertfall på enkelte låter.

10 cc 1974

Christine McVie var hjernen bak en rekke av låterne til Fleetwood Mac og nå er hun gått bort i en alder av 79 år.

Bandet startet opp allerede på 60-tallet men gjorde et hederlig comeback på slutten av 80-tallet. Kjempehit dette,

Den aller første hiten deres var faktisk en instrumentalinnspilling fra 1968, Albatross som ble veldig populær over hele Europa .

Er dette den beste Beatles-låta? Jeg synes det.

Gikk nylig gjennom Angelo Badalamentis Twin Peaks: Fire Walk With Me (1992) soundtrack, og selv om den kanskje ikke helt maktet å leve opp til den fantastiske soundtracket fra tv-serien, spesielt i å levere mer minneverdige og sterke melodier, så kom den med ei fin blanding av neddempa nattklubbjazz og litt mer eksperimentelle saker. Uansett, de to sporene man fikk mest igjen av, var definitivt:

The Pink Room

The Voice of Love

Var også innom nylig tredjeskiva til The Pretenders, Learning to Crawl (1983), der åpnet knallsterkt, men kanskje mista meg litt utover, selv om den også avsluttet sterkt, men den låta som ble spilt mest, er helt klart:

Time The Avenger

Det er vel på tide med noen jule classics. From the 80's selvsagt.

Kim Wilde var min store kjærlighet og denne er jo ganske artig, med Mel & Kim