Friidrett under sommer-OL 2020

[janesaj]

På forhånd vil jeg gjerne beklage at innleggene egentlig blir altfor lange. Sånn blir det med såpass mange øvelser.

Etter lang, lang ventetid - ett år lengre enn det egentlig skulle vært - så er endelig verdens kanskje aller største idrettshøydepunkt her: Sommer-OL. Og en av de aller største, pretisjetunge og mest interessante idrettene i sommer-OL er friidrett, som skal foregå fra fredag 30. juli til søndag 8. august. Utøverne har altså måttet utsette det som for de fleste er deres store mål i ett år, og for noen vil nok utsettelsen ha kommet godt med siden de kan stille ekstra forberedt, mens andre kanskje skulle ønske lekene kunne gått som planlagt i fjor.

Det begynner å bli noen år siden siste norske gull i friidrett i et OL; faktisk må vi helt tilbake til 2008, da Andreas Thorkildsen forsvarte det overraskende gullet sitt fra 2004 i spyd. I 2008 var det langt mindre overraskende, da han var en av de store favorittene. Det er også den siste medaljen Norge har tatt i friidrett i OL-sammenheng, og det begynner virkelig å bli på tide at en norsk friidrettsutøver tar med seg edelt metall hjem fra et OL. Mye skal nok imidlertid gå galt om det ikke skjer i år, og det fort bli mer enn én medalje også.

Totalt har Norge sju gull, tre sølv og åtte bronse (18 medaljer i alt) i friidrett i OL-historien - ikke all verden når man tenker på at dette er de 32. sommerlekene siden oppstarten i 1896. Hele åtte av medaljene har kommet i spyd (det kommer naturlig nok ikke til å skje i år, siden Norge ikke har noen deltakere i den grenen). Den første norske medaljen ble tatt av Carl Albert Andersen i stav tilbake i 1900, da lekene ble holdt i Paris. Det første gullet ble tatt av Ferdinand Bie i femkamp i Stockholm i 1912. Foruten Thorkildsen, er Trine Hattestad og Arne Halse de norske utøverne som står med mer enn én friidrettsmedalje i OL (samtlige tre har endte opp med to medaljer). Norge har for øvrig ikke vunnet medalje i en løpsøvelse siden gullet til Vebjørn Rodal på 800 meter i 1996 - noe som det absolutt er muligheter til å gjøre noe med i år.

Norske medaljer i OL-historien:

Gull:
Ferdinand Bie - femkamp, Stockholm 1912
Helge Løvland - tikamp, Antwerpen 1920
Egil Danielsen - spyd, Melbourne 1956
Vebjørn Rodal - 800 meter, Atlanta 1996
Trine Hattestad - spyd, Sydney 2000
Andreas Thorkildsen - spyd, Athen 2004
Andreas Thorkildsen - spyd, Beijing 2008

Sølv:
Arne Halse - spyd, London 1908
Bjørn Paulson - høyde, London 1948
Grete Waitz - maraton, Los Angeles 1984

Bronse:
Carl Albert Andersen - stav, Paris 1900
Arne Halse - spyd, London 1908 (det var to forskjellige spydkonkurranser den gangen)
Edvard Larsen - tresteg, London 1908
Sverre Hansen - lengde, Paris 1924
Olav Lunde - spyd, Amsterdam 1928
Audun Boysen - 800 meter, Melbourne 1956
Trine Hattestad - spyd, Atlanta 1996


Norges tropp:

Kvinner:
Karoline Bjerkeli Grøvdal - 5000/10000 meter
Hedda Hynne - 800 meter
Amalie Iuel - 400 meter hekk
Line Kloster - 400 meter hekk
Lene Retzius - stav

Menn:
Sondre Guttormsen - stav
Håvard Haukenes - 50 km kappgang
Eivind Henriksen - slegge
Filip Ingebrigtsen - 1500 meter
Jakob Ingebrigtsen - 1500 meter
Ola Stunes Isene - diskos
Sondre Nordstad Moen - maraton
Narve Gilje Nordås - 5000 meter
Martin Roe - tikamp
Karsten Warholm - 400 meter hekk


Kort analyse av Norges tropp:

Kvinner:

Karoline Bjerkeli Grøvdal (31 år, IK Tjalve) - 5000 meter/10000 meter
Grøvdal har alltid vært et kjempetalent, og det gikk gjetord om henne tidlig i tenårene. Hun debuterte i VM så tidlig som i 2007, da hun var 17 år gammel. Så fulgte det noen år med skader og spiseforstyrrelser og utviklingen ble satt tilbake. De siste årene har hun imidlertid fått karrieren på rett spor, og hun var blant annet med i forrige OL, da hun imponerte både på 5000 og 10000 meter. Det siste året har hun tatt enda større steg fysisk, og først nå er hun i ferd med å bli den løperen vi trodde hun skulle bli da hun slo gjennom i tenårene. Hun har perset til 14:47.67 på 5000 og 30:50.84 på 10000 meter. Det er meget trolig at hun har mer å gå på på begge distanser. Særlig på 10000-meteren hun løp på Bislett i mai (der hun satte persen) var det tydelig at hun hadde mye mer inne, hvor hun både løp i joggesko og holdt litt igjen. Hun måtte slippe tetgruppa på 5000 i Bislett Games, som hun hadde ambisjoner om å følge, men vi får håpe at toppformen ikke var der ennå og at den kommer i OL. Det blir nok vanskelig å ta medalje, men at hun kan levere løp på øverste hylle om hun treffer med form, er det iallfall ingen tvil om. Hun er nummer 16 i verden på 5000 meter og 15 i verden på 10000 meter denne sesongen.

Hedda Hynne (31 år, Strindheim IL) - 800 meter
Hedda Hynne har vært med i mange år og holdt bra nivå lenge, men det var først i 2020 hun fikk det definitive gjennombruddet på toppnivå, da hun perset seg ned over halvannet sekund og senket den norske rekorden til 1:58.10. Dessverre har det gått litt tråere for Hynne i år og hun tok faktisk aldri OL-kravet innenfor kvalifiseringsperiodene (mesteparten av 2020-sesongen ble annullert som kvalifiseringsperiode av åpenbare grunner). Men under Diamond League i Stockholm, det siste løpet hennes før OL, var det endelig noe som løsnet og hun kom seg for første gang i år under to minutter med 1:59.82. Det er ikke bedre enn at hun er nummer 42 i verden (naturlig nok litt høyere opp av de som skal være med i OL), men hun ville vært nummer 15 med fjorårets norske rekord. Kommer hun seg i toppform, skal hun kunne kjempe om å være med i finalen. Hynne var for øvrig med i OL i 2016 også - da røk hun ut i forsøksheatet på 800 meter.

Amalie Iuel (27 år, IL Tyrving) - 400 meter hekk
Akkurat som sin treningskompis Warholm, har Amalie Iuel valgt å konkurrere svært lite for å optimalisere sine OL-forberedelser, og hun har faktisk kun gjort to løp denne sesongen. Det siste var i Bislett Games, da hun viste at hun er på vei mot toppformen med finfine 55.04. Det er 19. best i verden i år. Trolig må hun perse for å kunne ta seg til finale - så høyt er nivået på denne distansen akkurat nå. Persen hennes lyder på 54.72, og det er ikke umulig at hun må ned noen tideler for å kunne komme seg til finale. Og så får vi bare håpe hun har truffet med opplegget sitt. Warholm har iallfall vært i storform hittil denne sesongen, så det finnes håp om at det er mer i Iuel enn hun har fått vist så langt i karrieren. Hun bør iallfall kunne ha mulighet til å gjøre det bedre enn i OL-debuten i 2016, da hun presterte langt under normalen og røk ut i forsøksheatet.

Line Kloster (31 år, SK Vidar) - 400 meter hekk
Vi har altså to utøvere på 400 meter hekk for kvinner i OL denne sesongen, og Line Kloster har måttet velge et helt annet sesongopplegg enn kollega Iuel, siden hun ikke var kvalifisert på tid (noe hun fremdeles ikke er, siden hun kom med til OL på ranking). Kloster var tidligere i karrieren best på 400 meter flatt, men hun gikk over til hekk for noen år siden, og har siden deltatt i EM på distansen i 2018 (og i tillegg satt norsk rekord på 200 meter på 23.21, som hun i skrivende stund fremdeles har). Men dette blir hennes OL-debut, og det bør jo kunne gi inspirasjon til utøvere litt oppe i årene til å satse videre - det er aldri for sent. Kloster har 55.49 som pers fra 2018, mens hun i år har 55.58. Hun er nummer 37 i verden i år med det, og målet her må nok være å gå videre fra forsøksheatet.

Lene Retzius (25 år, IL i BUL) - stav
Vi har én kvinnelig utøver i tekniske disipliner med til Tokyo i år, og det er Lene Retzius i stav. Hun er norsk rekordholder og har hoppet 4.50 denne sesongen, men det kommer nok til å kreves mer enn som så for å kunne ta seg til finalen, med det høye nivået som er i stav. Men det blir uansett en stor opplevelse for Retzius å få delta i OL, og så får hun bare gjøre så godt hun kan og se hva det holder til.

Menn:

Sondre Guttormsen (22 år, Ski IL) - stav
Vi har også med en utøver i herrenes stav i talentfulle Sondre Guttormsen. Guttormsen tok kravet allerede i 2019 med 5.80, og i år har han høynet den norske rekorden med enda én centimeter til 5.81. Guttormsen har siden 2019 (så også i år) slitt med noen småskader som kanskje har hemmet utviklingen hans bittelitt, men han har likevel hatt en finfin sesong, og kommer så å si rett fra en bronsemedalje i U23-EM. Der var han en hårsbredd fra å klare 5.80 og kunne kjempe om gullet (som helt klart var målet hans), så formen er nok bra. Målet må nok i første omgang være å ta seg til finale. Det kan godt være oppnåelig for sjettemannen fra EM i 2018 - han er nummer ti i verden denne sesongen med 5.81, men det kommer til å bli mange om beinet.

Håvard Haukenes (31 år, Norna-Salhus IL) - 50 km kappgang
Om det er noen norske utøvere som det hersker litt tvil om hvilken form han er i i forkant av dette OL, er det nok kappgjenger Håvard Haukenes. Haukenes har nemlig ikke gått en 50 km siden han ble disket i VM i 2019, og de konkurransene han har gått, har han ikke vist storform på noen som helst måte. Men det er femmila som er hans spesialdistanse, og har han en topp, topp dag, kan han kjempe høyt oppe. Persen hans 3:42:50 ville holdt til tredje beste tid i verden i år og nest beste tid i fjor, men vi skal ikke trekke for mange slutninger av det, da det nok er flere enn ham som ikke har gått noen femmiler siden 2019.

Eivind Henriksen (31 år, IK Tjalve) - slegge
Sleggekaster Eivind Henriksen har hatt en solid karriere, og han imponerte i VM i 2019 da han ble nummer seks i finalen, og i EM i 2018, da han ble fem. Så den 11-faldige norske mesteren har gjort det godt i sine siste mesterskapsfinaler. Men det er et helt vanvittig nivå i slegge om dagen, og Henriksen er med en såpass solid årsbeste som 77.70 bare nummer 21 i verden. Det er ikke umulig at han er nødt til å være helt opp mot pers og norsk rekord 78.25 for å kunne ta seg til finale i år. På den annen side er det også såpass jevnt at det ikke er helt utelukket at med fullklaff, kan han kjempe om medalje. Så det blir spennende. Henriksen greide for øvrig ikke å ta seg til OL i 2016, så dette blir hans første OL på ni år (han deltok i London i en alder av 22 år, da han som førstemann ikke greide å ta seg til finalen - han kastet den gangen sju centimeter for kort).

Filip Ingebrigtsen (28 år, Sandnes IL) - 1500 meter
Mellomste løperbror Ingebrigtsen har slitt mye med sykdom i år og gjorde ikke sesongdebut før Bislett Games. Men både det han viste der og det han viste i Monaco var i så måte meget sterkt og bærer bud om at han allerede er på vei mot formen og at han kan bli å regne med i Tokyo. Det blir en kamp mot klokka for å komme i hans beste form. I første omgang får målet bli å ta seg til finale, men kommer han seg i toppform til OL, kan bronsevinneren fra VM i 2017 og gullvinneren fra EM i 2016 også naturlig nok være en medaljekandidat.

Jakob Ingebrigtsen (20 år, Sandnes IL) - 1500 meter
Norsk friidretts store vidunderbarn, Jakob Ingebrigtsen, har denne sesongen vist gnistrende form, med europarekord 12:48.45 på 5000 meter, som også er årsbeste i verden på distansen, da han vant Diamond League-stevnet i Roma i juni. Den distansen har han dessverre valgt å droppe, men han har gode sjanser også på distansen han har valgt å løpe, nemlig 1500 meter. Han vant 1500 meter under Diamond League-stevnet i Gateshead noen uker før Firenze-løpet, og tross sykdom i forkant viste han også fin form i Monaco, der han ble nummer tre og gjorde sitt andre 3:30-løp i karrieren med 3:29.25, som da også er tredje best i verden denne sesongen. Det blir ingen tur i parken, som man sier, men Ingebrigtsen er helt klart et stort medaljehåp i Tokyo. Ingebrigtsen er jo OL-debutant, men har vist at han kan prestere i mesterskap tidligere, med to EM-gull fra 2018. I VM i 2019 endte han rett utenfor medalje både på 1500 og 5000, men han skal være enda et par hakk bedre nå enn han var den gangen - og så får vi håpe og tro at det er nok til å kapre en medalje i dette mesterskapet.

Ola Stunes Isene (26 år, IF Sturla) - diskos
Ola Stunes Isene tok OL-kravet for to år siden, da han kastet 66.65 i Stockholm (kastet også 67.78 tidligere på året, men det var utenfor kvalifiseringsperioden). Han har dessverre ikke riktig kommet opp på det nivået siden den gang, og Isenes årsbeste 65.27 holder ikke til mer enn en 33. plass på årsbestelista i verden (persen hadde dog ført ham godt inn i topp ti). Det finnes mye å gå på, og vi får håpe at Isene kan få ut det i OL. Greier han å kaste opp mot det han er god for, bør han iallfall kunne ta seg til finalen. Men det er mange om beinet også her, så han blir nok nødt til å prestere bedre enn han har gjort mesteparten av de siste to sesongene. Dette blir også Isenes OL-debut - tidligere har han deltatt i EM 2018 og VM 2019, hvor han kom til finale begge gangene.

Sondre Nordstad Moen (30 år, SK Vidar) - maraton
Nordstad Moen gjorde seg bemerket allerede i OL for fem år siden, da han ble nummer 17, som oversteg forventningene vi hadde til ham på forhånd. Siden det har han løpt på 2:05:48 på maraton, som en kort stund var europarekord, i desember 2017, og han har også satt norsk rekord på 10000 meter (27:24.78). Nordstad Moen er en ganske så ustabil løper som du aldri riktig vet hva du får fra før løpet begynner, og han har ikke riktig fått klaff i noen av løpene han har gjort så langt i sesongen. Imidlertid er det nok kun én dag som har stått i hodet på trønderen i flere år nå, og det er OL-maratonen, som til slutt ble fastsatt til søndag 8. august 2021. Så får vi håpe han har truffet med formen til det store målet, og at han kan løpe ned mot det han er god for - da kan han ende ganske høyt opp.

Narve Gilje Nordås (22 år, Sandnes IL) - 5000 meter
Om man ser til forventningene man hadde før sesongen, er nok kanskje den aller største overraskelsen i OL-troppen Narve Gilje Nordås. Langdistanseløperen, som de siste årene har vært en del av Team Ingebrigtsen og helt klart dratt stor nytte av det, har tatt enorme steg denne sesongen og forbedret seg over 20 sekunder på 5000 meter (han har løpt 13:16 to ganger). Han greide ikke å ta OL-kravet, men kom med via ranking. Vi skal ikke forvente oss all verden i seniormesterskapsdebuten hans, men Nordås er en utøver med mye guts og tæl i løpingen sin og kommer garantert til å selge seg dyrt. Så får vi se hvor langt det holder.

Martin Roe (29 år, IL Fri) - tikamp
Det begynner å bli en del år siden Norge hadde en utøver med i mangekamp, men i år har det endelig skjedd, og det er Martin Roe som får æren av å gjøre det. Den norske rekordholderen klarte aldri OL-kravet (som er 8300, altså noen poeng over hans norske rekord på 8228), men han kom inn via ranking, og heldigvis valgte NOK å ta ham ut til lekene. Roe har en årsbeste på 8055 poeng, som så vidt holder til en topp 30-plassering på verdensbasis, men forhåpentligvis kan han nærme seg og kanskje også sette norsk rekord når det gjelder som mest. Greier han det, kan det bli en finfin plassering. Men vi skal ikke forvente at han er i medaljekampen - til det er nok toppene sannsynligvis litt for gode nå om dagen.

Karsten Warholm (25 år, Dimna IL) - 400 meter hekk
Og helt til slutt i den norske forhåndsanalysen har vi som vanlig vår nok aller største kandidat på friidrettsarenaen, selveste verdensrekordholderen på 400 meter hekk, Karsten Warholm. Det er vel nærmest helt bortkastet å introdusere ham nærmere. To VM-gull og ett EM-gull har han, og han mangler kun ett spesifikt gull for å gjøre samlingen komplett. Han kommer nok til å få kamp om det, men etter å ha satt verdensrekord på hjemmebane på Bislett med 46.70, er det idiotisk å ikke si at han er den aller største favoritten. Så får vi se om dagsformen er helt på topp når det skal avgjøres tirsdag 3. august klokken 05:20. Merk dere tidspunktet, folkens - da skal Warholm nemlig kjempe for å ta Norges første friidrettsgull (og friidrettsmedalje i det hele tatt) i OL på 13 år.

Forhåndsomtale av de enkelte øvelsene:

Kvinner:

100 meter:
Med amerikanske Sha'Carri Richardson ute etter den etterhvert velkjente hasjsaken, ligger det an til den reneste jamaicanske festen på den korteste sprintdistansen. To ganger olympisk mester og fire ganger verdensmester på distansen, Shelly-Ann Fraser-Pryce, er den som har løpt raskest denne sesongen med 10.63, og er med det verdens nest raskeste løper gjennom alle tider. Hun vant også det jamaicanske mesterskapet på 10.71. Nest raskest i år har regjerende olympisk mester Elaine Thompson-Herah, da også fra Jamaica, løpt med 10.71, ett hundredel bak pers. Den tredje i den jamaicanske supertrioen er Shericka Jackson, som ble nummer to i det jamaicanske mesterskapet og som har 10.77 som best i år. Av de uten jamaicansk pass kan man nevne veteranen Marie-Josée Ta Lou fra Elfenbenskysten som har 10.86 i år og som har vist bra form i det siste. Nigerias veteran Blessing Okagbare har også vært under 10.90 i år med 10.89 og kan bli farlig, og Storbritannia har nok Europas beste kort i Dina Asher-Smith som har 10.91 i år, og som er den eneste europeeren under 11.00 i år. Uten Richardson stiller ikke USA noe voldsomt sterkt lag, og det skal kanskje noe til om noen av trioen Javianne Oliver (10.96), Teahna Daniels (11.02) og Jenna Prandini (11.11) kan ta medalje her, men man vet aldri med amerikanere og OL. Det er av og til noe spesielt som skjer da.

OL 2016: 1. Elaine Thompson (JAM) 10.71, 2. Tori Bowie (USA) 10.83, 3. Shelly-Ann Fraser-Pryce (JAM) 10.86
Verdensrekord: 10.49 (Florence Griffith-Joyner, USA - Indianapolis 1988)
Olympisk rekord: 10.62 (Florence Griffith-Joyner, USA - Seoul 1988)


200 meter:
På den doble distansen 200 meter er det amerikanske Gabrielle Thomas som har den klart beste tiden i år med 21.61, og med den tiden er hun nest best i verden gjennom alle tider. Thomas har ikke løpt utenfor USA denne sesongen, og hun var i sin klart beste form under Olympic Trials, så det blir spennende å se hvor bra hun er i Tokyo. Vi skal nok regne med et par jamaicanere også her, og de stiller med nøyaktig samme lag som på 100 meter. Shelly-Ann Fraser-Pryce har løpt fort også på 200 meter i år med 21.79, som er pers. Superveteranen har VM-gull på distansen, men mangler OL-gullet og kan ha en bra mulighet på det her. Elaine Thompson-Herah er regjerende olympisk mester også på denne distansen. Hun har dog ikke løpt bedre enn 22.02 i år, og må nok senke den tiden litt om hun har planer om å ta gull. Shericka Jackson har 21.82 i år og er nummer tre på verdensårsbestelista, og er en solid outsider til gullet. Amerikanerne har også på denne distansen med Jenna Prandini, og hun har nok et vesentlig bedre kort på hånden her enn på 100. Hun har 21.89 i år. USA har også en tredje løper som har vært under 22.00 med til Tokyo i talentfulle Anavia Battle, 22-åringen som har løpt på 21.95 i år. Også noen ikke-amerikanere-og-jamaicanere har en brukbar mulighet på medalje. Dina Asher-Smith er også på denne distansen beste europeer i år med 22.06 og er alltid en farlig kvinne å regne med. Shaunae Miller-Uibo har 22.03 i år. Hun er vel så god på 400 meter og har stayerevnen, og så spørs det om hun er rask nok til å tukte de aller beste. Hun har pers på 21.74, så potensialet finnes der. Ellers kan man også nevne Marie-Josée Ta Lou også her, selv om hun ikke har bedre sesongbeste enn 22.25, samt Dafne Schippers, selv om hun har vært en skygge av seg selv de siste par årene. Vi skal også følge litt med på de namibiske supertalentene Christine Mboma og Beatrice Masilingi, som er nektet å delta på 400 meter grunnet for høye testosteronverdier, men som får lov til å være med her. De har ikke all verdens til påmeldingstider, men kan nok ha mer inne enn de har vist.

OL 2016: 1. Elaine Thompson (JAM) 21.78, 2. Dafne Schippers (NED) 21.88, 3. Tori Bowie (USA) 22.15
Verdensrekord: 21.34 (Florence Griffith-Joyner, USA - Seoul 1988)
Olympisk rekord: 21.34 (Florence Griffith-Joyner, USA - Seoul 1988)


400 meter:
Her det det namibiske supertalentet Christine Mboma som har årsbeste i verden med 48.54, men hun har blitt nektet å stille grunnet høye testosteronverdier, sammen med den jevngamle kollegaen Beatrice Masilingi, som har tredje beste tid i år med 49.53. Dermed er det nok regjerende olympisk mester Shaunae Miller-Uibo som blir tøffest å hanskes med også her, med en fin årsbeste på 49.08. Men noen motstandere får hun. For eksempel jamaicanske Stephenie Anne McPherson, som har perset til 49.61 i år. Amerikanerne har også noen brukbare løpere, med Quanera Hayes (49.78) og Wadeline Jonathas (50.03), og så skal det bli veldig interessant å følge superveteran Allyson Felix, som kom seg med til OL også i år, og som har 50.02 som årsbeste. Kan hun heve seg nok til å ta medalje her på sine eldre dager? Jamaica har også med Candice McLeod (49.91) og Roneisha McGregor (50.02), og ytterligere en utøver i Marileidy Paulino (49.99) har vært under 50 sekunder i år og kan kanskje få et ord med i laget. Europeisk årsbeste har belgiske Cynthia Bolingo med 50.29, så det ser ikke ut som europeerne sitter på de beste kortene i år.

OL 2016: 1. Shaune Miller (BAH) 49.44, 2. Allyson Felix (USA) 49.51, 3. Shericka Jackson (JAM) 49.85
Verdensrekord: 47.60 (Marita Koch, Øst-Tyskland - Canberra 1985)
Olympisk rekord: 48.25 (Marie-José Perec, Frankrike - Atlanta 1996)


800 meter:
800 meter for kvinner er en veldig spennende øvelse i år, med mange som kan ta gull. En av de er Athing Mu, amerikaneren som er født i 2002 og som fremdeles er junior, og som har årsbeste i verden i på 1:56.07. Kanskje en junior skal stikke av med det i år? En av de som kanskje kan sette en stopper for det er Rose Mary Almanza fra Cuba, som er spurtsterk og som har årsbeste på 1:56.28. Jamaicanske Natoya Goule (1:56.44) og den unge briten Jemma Reekie (1:56.96) har også vært under 1:57 i år og er farlige kandidater. Vi skal også følge med det britiske supertalentet Keely Hodgkinson (1:57.51) - også født i 02 - etioperne Freweyni Hailu (1:57.57) og Habitam Alemu (1:57.71), amerikanske Raevyn Rogers (1:57.66) og franske Renelle Lamote (1:57.98), som alle har vært under 1:58, og også Halimah Nakaayi, Catriona Bisset, Ajee Wilson, Melissa Bishop-Nriagu og Worknesh Mesele er gode. Det er mange om beinet, og mer enn nok for vår egen Hedda Hynne å bite tennene i. Hynne må definitivt være opp mot sitt aller, aller beste i Tokyo om hun har planer om å kapre en finaleplass.

OL 2016: 1. Caster Semenya (RSA) 1:55.28, 2. Francine Niyonsaba (BDI) 1:56.49, 3. Margaret Wambui (KEN) 1:56.89
Verdensrekord: 1:53.28 (Jarmila Kratochvilova, Tsjekkoslovakia - München 1983)
Olympisk rekord: 1:53.43 (Nadezhda Olizarenko, Sovjet - Moskva 1980)


1500 meter:
Etter oppvisningen hennes i Monaco, må nok kanskje kenyanske Faith Kipyegon - regjerende olympisk mester - finne seg i et favorittstempel her. 3:51.07 er en helt enorm tid, bare ett sekund bak verdensrekorden og fjerde beste gjennom alle tider. Hun viste også frem sin enorme avslutning, og det skal nok ikke bli lett å rå på Kipyegon uansett hvilket løpsopplegg det blir. En spennende start kan være Sifan Hassan fra Nederland, som har hatt en vanvittig sesong og som funderer på en trippel i Tokyo med denne distansen i tillegg til 5000 og 10000 meter. Hun gjorde et forsøk på å sette verdensrekord i Monaco, men måtte se seg grundig slått på slutten av Kipyegon. Men hun er en som kan utfordre på en maksdag. Det kan også britiske Laura Muir, som gjorde en imponerende 800 i Monaco og som er beryktet for sine sterke avslutninger. Hun har også løpt på fine 3:55.59 i år. Etiopias beste håp på distansen er nok Freweyni Hailu, ungjenta som har 3:56.28 som beste tid i år og som ble tre i Monaco. Etiopia stiller også med sterke Diribe Welteji (3:58.93) og Lemlem Hailu (4:00.35). USA har et bra kort i Elle Purrier (3:58.03), som imponerte i uttaksmesterskapet deres. De har også med Cory McGee (4:00.67) og Heather MacLean (4:02.09). Linden Hall har vært under 4 minutter med 3:59.67, og også Gabriela Debues-Stafford (4:00.46) og Winnie Nanyondo (4:00.84) er sterke løpere.

OL 2016: 1. Faith Kipyegon (KEN) 4:08.92, 2. Genzebe Dibaba (ETH) 4:10.27, 3. Jenny Simpson (USA) 4:10.53
Verdensrekord: 3:50.07 (Genzebe Dibaba, Etiopia - Monaco 2015)
Olympisk rekord: 3:53.96 (Paula Ivan, Romania - Seoul 1988)


5000 meter:
Denne distansen kan fort bli en etiopisk storeslem - deres tre representanter har nemlig de tre beste tidene i år. Gudaf Tsegay vant løpet hvor de oppnådde de tidene, i nederlandske Hengelo, med 14:13.32, som er tidenes femte beste tid, bak fire andre etiopere. Ungjenta Ejgayehu Taye (14:14.09) og Senbere Teferi (14:15.24) ligger på plassene bak på alle tider-lista, og dersom de tre setter opp farten tidlig i 5000-finalen, skal nok noen og enhver få det svært vanskelig med å henge med. En solid utfordrer kan fort bli nederlandske Sifan Hassan, som også er uttatt på denne distansen til lekene. Hun har "bare" 14:35.34 som årsbeste, men har 14:22 som pers, og kan kanskje henge med etioperne helt inn om hun stiller. En annen som kanskje kan henge bra med er Hellen Obiri, sølvvinner fra lekene for fem år siden, som har 14:26.38 som årsbeste, satt på Bislett. Hassan er ikke den eneste spennende europeeren på start her - spennende er nemlig også Eilish McColgan, som smalt til med 14:28.55 på Bislett, og er med det tidenes femte beste europeer. Ellers har man alltids kenyansk-tyrkiske Yasemin Can, som ikke har en bedre årsbeste enn 14:46, men som har mer inne om hun har dagen. Så er vi naturlig nok også meget spente på vår egen Karoline Bjerkeli Grøvdal og hva hun kan få til her. Hun har en pers og årbeste på 14:47.67, men jeg tviler på om hun hadde en optimal dag der. Hun har tatt enorme steg de siste par årene, og jeg tror faktisk hun kan ha en tid helt ned mot 14:30 inne om hun får fullklaff, og får hun ut det i Tokyo, kan hun ende et godt stykke opp.

OL 2016: 1. Vivian Cheruiyot (KEN) 14:26.17, 2. Hellen Obiri (KEN) 14:29.77, 3. Almaz Ayana (ETH) 14:33.59
Verdensrekord: 14:06.52 (Letesenbet Gidey, Etiopia - Valencia 2020)
Olympisk rekord: 14:26.17 (Vivian Cheruiyot, Kenya - Rio de Janeiro 2016)


10000 meter:
På denne øvelsen er det faktisk satt to verdensrekorder i år. Først til å gjøre det var Sifan Hassan fra Nederland (og ja da, hun funderer også på å ta med seg denne distansen, i tillegg til 1500 og 5000) som gjorde det på hjemmebane i Hengelo på 29:06.82. Men den rekorden skulle vise seg å stå i ikke mer enn to dager, da etiopiske Letesenbet Gidey slo til på samme stadion og gjorde 29:01.03 - altså kun ett sekund fra å bryte 29-grensa, som vil være en sinnssyk grense å bryte for en kvinnelig løper. Det kan bli en fornøyelig duell i OL mellom de to om Hassan velger å stille her. Én annen løper har vært under 30 minutter i år av de som er påmeldt, og det er Kalkidan Gezahegne fra Bahrain (egentlig Etiopia - surprise, surprise), som har løpt på 29:50.77. Ellers har etioperne med to kvinner som har løpt på litt over 30 minutter i år med Tsigie Gebreselama og Tsehay Gemechu, begge unge og fremadstormende løpere. Hellen Obiri er også uttatt på denne distansen, hvor hun ikke har bedre pers enn 30:35. Det er også rundt her jeg tror vi kommer til å få Karoline Bjerkeli Grøvdal. Hun har 30:50.84 som pers og årsbeste, satt på Bislett i mai, men da løp hun med joggesko og fulgte bare lysharen helt inn for å spare beina. Det var helt tydelig at hun hadde mye mer inne enn som så, og jeg tror at hun har tider helt ned mot og kanskje under 30:30 inne på en optimal dag (hun har for eksempel 30:32 på gate, og i utgangspunktet skal man vel kunne løpe raskere på bane). Det blir spennende å se om hun klarer å treffe med formen til dagene i Tokyo - da kan det bli artig.

OL 2016: 1. Almaz Ayana (ETH) 29:17.45, 2. Vivian Cheruiyot (KEN) 29:32.53, 3. Tirunesh Dibaba (ETH) 29:42.56
Verdensrekord: 29:01.03 (Letesenbet Gidey, Etiopia - Hengelo 2021)
Olympisk rekord: 29:17.45 (Almaz Ayana, Etiopia - Rio de Janeiro 2016)


Maraton:
Her blir soleklar favoritt verdensrekordholder Brigid Kosgei fra Kenya, som i Chicago i 2019 løp på utrolige 2:14:04, som er verdensrekord med ett minutt og 21 sekunders margin til neste utøver på listen (Paula Radcliffe). Er hun i noenlunde samme form her, blir det vanskelig å holde følge særlig lenge. Nest beste innmeldingstid har landskvinne Ruth Chepngetich med 2:17:08. Hun er regjerende verdensmester og kan nok gjøre en god figur her. Kenya har også den tredje beste kvalifiseringstiden ved Peres Jepchirchir på 2:17:16, og kanskje kan kenyanerne tapetsere pallen her. Det er et par kvinner som nok kommer til å gjøre alt i sin makt for å hindre det. En av dem er etiopiske Worknesh Degefa, som gjorde 2:17:41 i Dubai i 2019 pg som kan være i stand til å bryte opp den kenyanske dominansen her. Etiopia har også med to andre gode utøvere i Roza Dereje (2:18:30) og Azmera Abreha (2:18:33). I tillegg skal vi også regne med Lonah Chemtai Salpeter, som løp 2:17:45 nettopp i Tokyo i 2020, og som da har gode erfaringer fra nettopp disse løypene.

OL 2016: 1. Jemima Jelagat Sumgong (KEN) 2:24:04, 2. Eunice Jepkirui Kirwa (BRN) 2:24:13, 3. Mare Dibaba (ETH) 2:24:30
Verdensrekord: 2:14:04 (Brigid Kosgei, Kenya - Chicago 2019)
Olympisk rekord: 2:23:07 (Tiki Gelana, Etiopia - London 2012)


100 meter hekk:
Årsbeste i verden på denne øvelsen innehas av Jasmine Camacho-Quinn, som har gjort 12.32 i år, og som også har 12.38 og 12.34 på sine to siste løp. Hun virker til å være i form, og da er hun nok den aller største favoritten her. En som gradvis har kommet i form er verdensrekordholder Kendra Harrison, som satte sin verdensrekord 12.20 det året hun ikke kom med til OL i 2016. Nå har hun fått sin revansje og skal til OL, og så får vi se om hun er god nok til å ta gullet hun sannsynligvis ble snytt for i 2016 også. Hennes årsbeste er 12.47. USA har også med Christina Clemons (12.51 i år) og Gabriele Cunningham (12.53) som fort kan ta medalje. Nigerianske Tobi Amusan (12.48) skal nok også ha et ord med i laget. Jamaicas beste uttatte løper denne sesongen er Britany Anderson, som står med 12.58 denne sesongen. De har også med Megan Tapper (12.68) og Yanique Thompson (12.73), som nok må heve seg litt for å blande seg i medaljestriden. Den beste europeeren i år er Cindy Sember fra Storbritannia, som har 12.53 som sin bestetid. Andre medaljekandidater om de får det til er veteranen Tiffany Porter og Elvira Herman, som begge har 12.62.

OL 2016: 1. Brianna Rollins (USA) 12.48, 2. Nia Ali (USA) 12.59, 3. Kristi Castlin (USA) 12.61
Verdensrekord: 12.20 (Kendra Harrison, USA - London 2016)
Olympisk rekord: 12.35 (Sally Pearson, Australia - London 2012)


400 meter hekk:
På denne øvelsen har det blitt satt verdensrekord i år, og det skjedde da det amerikanske vidunderbarnet Sydney McLaughlin løp på 51.90 under det amerikanske uttaket. Det er ingen andre som riktig har vært i nærheten av den tiden heller, så om McLaughlin får klaff i Tokyo, er det sannsynlig at hun stikker av med gullet. En som kanskje kan utfordre er Nederlands svar på McLaughlin, nemlig supertalentet Femke Bol. Hun har tatt ytterligere sjumilssteg denne sesongen og har senket seg til 52.37, som er nest best i verden i år, fjerde best i verden gjennom tidene, og bare tre hundredeler fra europarekorden. USA har også ytterligere en god kandidat i regjerende olympisk mester Dalilah Muhammad. Hun har 52.42 fra det amerikanske uttaket der McLaughlin satte rekorden, og hun har pers på 52.16, så hun skal definitivt regnes med i en gullkamp. Anna Ryzhykova har også vært under 53 i år med 52.96 og kan være en outsider til medalje, men da må nok en av de tre nevnte svikte ørlite. Janieve Russell (53.68) og amerikanernes siste løper Anna Cockrell (53.70) er de to siste som har vært sub 54, og så kan man også nevne Viktoriya Tkachuk (54.02), ungjenta Emma Zapletalova (54.28) og Ronda Whyte (54.33). Så våre egne Amalie Iuel og Line Kloster har litt av en oppgave foran seg om de skal ta seg til finalen. Det er nok Iuel som har den største sjansen, men også hun kan fort tvinges til å perse seg langt ned på 54-tallet for å kunne klare en finaleplass.

OL 2016: 1. Dalilah Muhammad (USA) 53.13, 2. Sara Slott Petersen (DEN) 53.55, 3. Ashley Spencer (USA) 53.72
Verdensrekord: 51.90 (Sydney McLaughlin, USA - Eugene 2021)
Olympisk rekord: 52.64 (Melaine Walker, Jamaica - Beijing 2008)


3000 meter hinder:
Best tid i år av de som er med i Tokyo har den etiopiske ungjenta Mekides Abebe med 9:02.52, og hun er selvsagt blant favorittene. Men det er fryktelig jevnt på den årsbestelista i år, med Winfred Mutile Yavi fra Bahrain (9:02.64) og kenyanerne Hyvin Kiyeng (9:03.82) og verdensrekordholder og regjerende verdensmester Beatrice Chepkoech (9:04.94) rett bak. Finner Chepkoech verdensrekordformen til Tokyo, blir hun vanskelig å slå, men hun har ikke vist den på et par år nå, så vi får se. Se også opp for den tidligere verdensmesteren Emma Coburn fra USA, som har 9:08 som årsbeste. Hun falt i siste vanngrav sist i Monaco, da hun var i seierskampen. Også tyske Gesa Felicitas Krause (9:09.13 i år), amerikanske Courtney Frerichs (9:11.79), russiske Yekaterina Ivanova (9:13.76) og Lomi Muleta fra Etiopia (9:14.03) er navn som kan nevnes. Årsbeste i verden, kenyanske Norah Jeruto, er ikke med her.

OL 2016: 1. Ruth Jebet (BHR) 8:59.75, 2. Hyvin Jepkemoi (KEN) 9:07.12, 3. Emma Coburn (USA) 9:07.63
Verdensrekord: 8:44.32 (Beatrice Chepkoech, Kenya - Monaco 2018)
Olympisk rekord: 8:58.81 (Gulnara Galkina-Samitova, Russland - Beijing 2008)


Høyde:
En på forhånd nokså åpen affære. En liten favoritt er kanskje den unge ukraineren Yaroslava Mahuchikh, som har årsbeste i verden på 2.03 (har også 2.06 innendørs), og som har hoppet over 2 meter fire ganger denne sesongen, av fem ordinære stevner hun har deltatt i (tar ikke med kvalifiseringen til U23-EM her). Hun ble som seg hør og bør U23-europamester, men det er nok dette gullet som virkelig betyr noe for henne. Australske Nicola McDermott har vært over 2 meter ved to anledninger denne sesongen, og det høyeste kom så sent som 4. juli, da hun hoppet 2.01 i Stockholm og ble to bak Mahuchikh. Det var den siste konkurransen hennes, og hun blir interessant her. Vashti Cunningham fra USA har kun deltatt i konkurranser på hjemmebane før OL, og har det nest høyeste hoppet i år med 2.02, som hun oppnådde allerede i mai. Hun vant det amerikanske uttaket med 1.96, så formen er brukbar. Mariya Lasitskene har også vært over 2 meter denne sesongen, med 2.00 nøyaktig, men hennes form har ikke vært slik vi er vant med å se den. Imidlertid har hun forbedret seg noe i det siste, og hun hoppet 2.00 i Finland så sent som 14. juli og blir nok å regne med. En siste utøver som har vært over 2 meter i år er Nadezhda Dubovitskaya, som kun har hoppet to konkurranser i hjemlandet Kazakhstan denne sesongen. Hun hoppet 2.00 i én av dem og 1.96 i den andre, så hun blir nok trolig en å se opp for. Ellers kan vi også følge med en rekke utøvere som har hoppet 1.97 og 1.96 i år; Svetlana Radzivil, Safina Sadullayeva, Salome Lang, Marija Vukovic, Iryna Gerashchenko, Yulia Levchenko, Rachel McCoy, Karyna Demidik, Maryla Zhodzik, Maja Nilsson, Elena Vallortigara, Morgan Lake og Ella Junnila.

OL 2016: 1. Ruth Beitia (ESP) 1.97, 2. Mirela Demireva 1.97, 3. Blanka Vlasic (CRO) 1.97
Verdensrekord: 2.09 (Stefka Kostadinova, Bulgaria - Roma 1987)
Olympisk rekord: 2.06 (Yelena Slesarenko, Russland - Athen 2004)


Stav:
Kvinnenes stav er en interessant øvelse i år, kanskje fremfor alt med de tre utøvere som har vært over 4.90. Katie Nageotte fra USA er den med årsbeste i verden denne sesongen med bunnsolide 4.95, som hoppet i det amerikanske uttaket i slutten av juni. Hoppet også 4.90 i Monaco sist og viste strålende form da. Vil si hun er favoritt. En av de relativt få russerne som er så heldig at hun får delta i mesterskapet er Anzhelika Sidorova, som har hoppet nest høyest i verden i år med 4.91, et resultat hun oppnådde i DL-stevnet i Firenze. Den siste utøveren som har vært over 4.90 i år er britiske Holly Bradshaw, som står med nøyaktig 4.90. Utfordrere finnes også, som for eksempel Nageottes landskvinne Sandi Morris, som har 4.84 som best i år fra Doha tidlig i sesongen. Hun har to VM-sølv og ett OL-sølv, så vi kan jo bare gjette hva hun er sulten på nå. Vi har også med regjerende olympisk mester og tidligere verdensmester Katerina Stefanidi, som "bare" har hoppet 4.80 denne sesongen, men hun har vist stigende form. Se også opp for australske Nina Kennedy, som kun har hoppet i hjemlandet denne sesongen, men som har 4.82 som beste resultat og som stort sett har vært stabil over 4.70. Ellers er det verdt å holde et øye med folk som har vært på 4.70 og høyere i år, som Tina Sutej, Iryna Zhuk, Roberta Bruni, Maryna Kylypko, Morgann Leleux Romero og Nikoleta Kyriakopoulou, og så vet vi jo også at Angelica Bengtsson, Michaela Meijer, Yarisley Silva og Alysha Newman har høyere potensial enn de har vist i år.

OL 2016: 1. Katerina Stefanidi (GRE) 4.85, 2. Sandi Morris (USA) 4.85, 3. Eliza McCartney (NZL) 4.80
Verdensrekord: 5.06 (Yelena Isinbayeva, Russland - Zürich 2009)
Olympisk rekord: 5.05 (Yelena Isinbayeva, Russland - Beijing 2008)


Lengde:
Hele seks kvinner har vært over 7 meter denne sesongen, noe som er det høyeste antallet siden 2012, da antallet var sju (og vi er jo ikke ferdig med sesongen ennå). Aller lengst har nigerianske Ese Brume hoppet med 7.17 - men det er også hennes klart beste resultat, og den nest lengste konkurransen hennes målte ikke lenger enn 6.78. Tara Davis har det nest lengste hoppet i år med 7.14, og hun bekreftet form i det amerikanske uttaket der hun hoppet 7.04. Kanskje er den aller største favoritten likevel veteran Brittney Reese, som har vært over 7 meter tre ganger denne sesongen, senest i det amerikanske uttaket hvor hun satte sitt årsbeste 7.13. Også hun har kun konkurrert i USA, men den olympiske mesteren fra 2012 og firedoble verdensmesteren har jo vist flere ganger tidligere at hun er fullt i stand til å prestere i mesterskap. Vi har også en utøver fra De britiske Jomfruøyer i Chantel Malone, som var over 7 meter i sine fire første konkurranser denne sesongen. Hun har imidlertid ikke gjort det siden mai, og de to siste konkurransene har målt 6.65 og 6.67, så formen er kanskje bittelitt usikker. Så har man også russiske Daria Klishina, som også er en av russerne som blir å se i OL. Hun oppnådde 7 meter i to konkurranser i mars, men har kun konkurrert én gang siden, så også hun er nok noe spent på formen. Den siste kvinnen over 7 meter i år, Kendell Williams, er ikke med - hun deltar i stedet i sin hovedøvelse sjukamp. Den siste amerikaneren som er med er i stedet Quanesha Burks, som har 6.96 i år. Vi skal også se opp for tyske Malaika Mihambo, som "bare" har 6.92 som årsbeste, men som har hoppet 7.30 i sitt liv. Serbiske Ivana Spanovic (6.88) har også ofte prestert bra i mesterskap. Andre å se opp for kan være ytterligere utøvere som har hoppet over 6.90 i år, som Tyra Gittens, Lorraine Ugen og Jazmin Sawyers. Svenskene har med spennende Khaddi Sagnia, som hoppet 6.92 i fjor, men som har vært skadet i år, og også Maryna Bekh-Romanchuk og Florentina Costina Iusco har større potensial enn de har vist i år.

OL 2016: 1. Tianna Bartoletta (USA) 7.17, 2. Brittney Reese (USA) 7.15, 3. Ivana Spanovic (SRB) 7.08
Verdensrekord: 7.52 (Galina Chistyakova, Sovjet - Leningrad [St. Petersburg] 1988)
Olympisk rekord: 7.40 (Jackie Joyner-Kersee, USA - Seoul 1988)


Tresteg:
Her er det relativt liten tvil om hvem som er favoritt. Venezuelas Yulimar Rojas har hoppet 15.43 i år og er med det nest best i verden gjennom tidene, og hun har vært godt over 15 meter i samtlige av sine seks konkurranser så langt denne sesongen. En temmelig imponerende bedrift, særlig tatt i betraktning av at ingen andre har passert 15 meter i år. Hun har vunnet de to siste VM i øvelsen og er nå på jakt etter sitt første olympiske gull (tok sølv i Rio for fem år siden). Soleklar favoritt er hun, iallfall. Selv om ingen andre har klart 15 meter, er det flere som har hoppet over 14.90. En av dem er jamaicanske Shanieka Ricketts, som har perset seg til 14.98 i år. Hun tok sølv i VM for to år siden og er en stor medaljekandidat også her. Det er også cubaneren Liadagmis Povea, som har 14.93 i år, og som viste bra form i sin siste konkurranse med 14.70. Amerikanernes fremste håp i denne øvelsen er Keturah Orji, som har hoppet 14.92 denne sesongen. Regjerende olympisk mester Caterine Ibarguen fra Colombia er påmeldt, men har knapt konkurrert denne sesongen, og den eneste konkurransen hun har i tresteg var i Doha, da hun kun hoppet 13.86. Så det spørs nok om hun er i stand til å være i nærheten av å forsvare tittelen. Av andre utøvere kan vi følge med på Kimberley Williams (14.69), Nubia Soares (14.68), samt de beste europeerne, Patricia Mamona (14.66), Senni Salminen (14.63) og Ana Peleteiro (14.61).

OL 2016: 1. Caterine Ibarguen (COL) 15.17, 2. Yulimar Rojas (VEN) 14.98, 3. Olga Rypakova (KAZ) 14.74
Verdensrekord: 15.50 (Inessa Kravets, Ukraina - Göteborg 1995)
Olympisk rekord: 15.39 (Francoise Mbango Etone, Kamerun - Beijing 2008)


Kule:
Favoritt her blir nok kinesiske Lijiao Gong, som riktig nok kun har konkurrert på hjemmebane denne sesongen, men som har vært over 20.30 to ganger i år, med 20.39 som beste resultat. Gong slo jo gjennom tidlig og tok bronse allerede i OL i 2008 som 19-åring, men mangler det olympiske gullet i tillegg til de to VM-gullene hun har fra 2017 og 2019 (tok også sølv i 2012). Det kan godt komme i år. Amerikanske Jessica Ramsey er den andre som har vært over 20 meter i år - det skjedde da hun støtte 20.12 i det amerikanske uttaket i juni. USA har også med Raven Saunders, som også perset i det amerikanske uttaket da hun gjorde 19.96. Så skal vi selvfølgelig ikke glemme to ganger olympisk mester og fire ganger verdensmester Valerie Adams, som har 19.75 denne sesongen. Adams har rukket å bli 36 år gammel (blir 37 i høst) og det er en stund siden den virkelige storhetstiden hennes, men har jo vist at hun fortsatt holder høyt nivå, og det er ikke utenkelig at hun tar medalje her. Auriol Dongmo har også gjort 19.75 og Aliona Dubitskaya har 19.65 i år, og de kan også tenkes å blande seg inn om hun har en god dag. Danniel Thomas-Dodd tok sølv i VM for to år siden, men har ikke vært helt opp mot sitt beste nivå i år og har 19.26 som årsbeste. Ellers skal vi også passe på andre som har støtt over 19 meter i år, som Fanny Roos (19.34), Jiayuan Song (19.32) og USAs siste deltaker Adelaide Aquilla (19.12). Den tidligere verdensmester Christina Schwanitz er også påmeldt, men står kun med 18.63 i år.

OL 2016: 1. Michelle Carter (USA) 20.63, 2. Valerie Adams (NZE) 20.42, 3. Anita Marton (HUN) 19.87
Verdensrekord: 22.63 (Natalya Lisovskaya, Sovjet - Moskva 1987)
Olympisk rekord: 22.41 (Ilona Slupianek, Øst-Tyskland - Moskva 1980)


Diskos:
Årsbeste i verden i diskos innehas av den unge nederlenderen Jorinde van Klinken (født 2000), som har klinke(n)t til med hele 70.22, som USA-studenten gjorde i et stevne i USA. Hun har ikke vært stabil opp mot den lengden, men det viser jo at hun kan på sitt beste. Hun vant også U23-EM i år på 63.02. Vi har også hatt ytterligere en utøver over 70 meter i år med Valarie Allman, som jeg holder som en ørliten favoritt. Hun har kastet 70.01 i år og har vært stabilt over 65 meter hele veien. Regjerende verdensmester i øvelsen er cubanske Yaime Perez, som tok tittelen i Doha på 69.17. I år har hun gjort 68.99 og må vel sies å ha vært noe ustabil, men hennes beste nivå er godt nok til å kjempe helt i teten her. Diskos for kvinner har jo ofte de siste årene vært dominert av kroaten Sandra Perkovic, olympisk mester både i 2012 og sist i 2016 og også dobbelt verdensmester. Hun har ikke helt holdt det samme nivået de siste par årene, men har 68.31 som årsbeste (persen lyder på 71.41) og har vært rimelig stabil over 65 meter. Vi skal også følge med andre utøvere som har vært over 65 meter i år, som Shadae Lawrence (67.05), Kamalpreet Kaur (66.59), Lilliana Ca (66.40), Kristin Pudenz (66.31), Melina Robert-Michon (65.30) og Yang Chen (65.14). Også verdt å holde et øye med Denia Caballero, som har 69.20 fra 2019 som pers, men som ikke har holdt det nivået de siste par årene.

OL 2016: 1. Sandra Perkovic (CRO) 69.21, 2. Melina Robert-Michon (FRA) 66.73, 3. Denia Caballero (CUB) 65.39
Verdensrekord: 76.80 (Gabriele Reinsch, Øst-Tyskland - Neubrandenburg 1988)
Olympisk rekord: 72.30 (Martina Hellmann, Øst-Tyskland - Seoul 1988)


Slegge:
I denne øvelsen er det tre amerikanere blant de fire beste på årsbestestatistikken, og de blir alle å se i Tokyo (det er jo ikke noen automatikk når det gjelder det landet). Aller lengst har DeAnna Price kastet med 80.31, som hun gjorde i det amerikanske uttaket. Hun har vært stabil fra 76 meter og oppover hele sesongen og blir i utgangspunktet favoritt. Brooke Andersen har gjort 78.18 og har også mange konkurranser over 76 meter, så også hun kan fort finne på å vinne om hun prikker formen til den viktigste dagen. Gwen Berry har også hatt en solid sesong og har 76.79 som årsbeste, men hun er nok den av amerikanerne som har minst sjanse på gull. Så er det også én utøver som splitter amerikanerne på årsbestelista, og det er - nær sagt selvfølgelig - superveteranen og verdensrekordholder Anita Wlodarczyk. Wlodarczyk dominerte i en årrekke denne øvelsen fullstendig, og har to OL-gull, fire VM-gull og fire EM-gull på den eviglange merittlista. Det er en stund siden hun var på sitt aller beste nå (siste 80-meterskast var i 2017), men hun har gjort 77.93 og har da vist at jo da, polakken kan utmerket godt bli å regne med også i årets OL. Ellers er det også en rekke utøvere med årsbeste på over 74 meter som det er verdt å følge med på: Camryn Rogers, Annette Echikunwoke, Malwina Kopron, Alexandra Tavernier, Lauren Bruce, Nastassia Maslava, Zalina Petrivskaya og Tugce Sahutoglu . Hold også et øye med den finske juniorverdensrekordholderen Silja Kosonen (73.43), født 02, som er en utøver i full fremgang.

OL 2016: 1. Anita Wlodarczyk (POL) 82.29, 2. Zhang Wenxiu (CHN) 76.75, 3. Sophie Hitchon (GBR) 74.54
Verdensrekord: 82.98 (Anita Wlodarczyk, Polen - Warszawa 2016)
Olympisk rekord: 82.29 (Anita Wlodarczyk, Polen - Rio de Janeiro 2016)


Spyd:
I denne øvelsen er det polske Maria Andrejczyk som har årsbeste i verden på vanvittige 71.40 - det lengste spydkastet i verden siden 2011 og det første 70-meterskastet siden 2013. Det eneste problemet? Hun har ikke vært i nærheten av det resultatet verken før eller siden. I år er den nest lengste konkurransen hennes 63.63. Så formen hennes er høyst usikker. Christin Hussong fra Tyskland har også gjort det bra denne sesongen med en pers og årsbeste på 69.19. Hun begynte sesongen svært bra og hadde fire konkurranser på rad med 66+ meter, og selv om det har blitt litt mer ustabilt utover, er hun kanskje en ørliten favoritt. En som har vist form i det siste er amerikanske Maggie Malone, som gjorde 67.40 så sent som 17. juli og som nok da går inn i lekene med ganske så stor selvtillit. Kinesiske Huihui Lyu har 66.55 som sitt beste resultat, og hun har også et par konkurranser til over 64 meter, så hun kan bli farlig. Hviterusslands Tatsiana Khaladovich har ikke fått det til ordentlig i år, men de tre foregående sesongene hadde hun sesongbeste på 67 meter, så hun er en som kan true om hun har en god dag. Tsjekkiske Nikola Ogrodnikova har en årsbeste på 65.13 og kan utfordre om hun har en toppdag, og det samme kan Lina Müze fra Latvia (64.81), Østerrikes Victoria Hudson (64.68) og kinesiske Shiying Liu (64.56). Verdensrekordholder Barbora Spotakova holder det stadig gående i en voksen alder av 40, men har hun 63.08 i år, så hun må nok heve seg om hun skal ta medalje. Regjerende olympisk mester Sara Kolak blir også å se i Tokyo, men hennes form er ikke spesielt sikker, da hun har gjort én konkurranse i år, som var et stevne i Tsjekkia der hun gjorde så vidt over 60 meter.

OL 2016: 1. Sara Kolak (CRO) 66.18, 2. Sunette Viljoen (RSA) 64.92, 3. Barbora Spotakova (CZE) 64.80
Verdensrekord: 72.28 (Barbora Spotakova, Tsjekkia - Stuttgart 2008)
Olympisk rekord: 71.53 (Osleidys Menendez, Cuba - Athen 2004)


Sjukamp:
Her er det flere av de beste som ikke har gjort sjukamper på et par år. I 2019 ble Katarina Johnson-Thompson fra Storbritannia verdensmester med 6981 poeng, og hun blir naturlig nok en å regne med om hun er i form. Hun har dog vært skadet og konkurrert ekstremt lite i år, og det hun har gjort har ikke vært spesielt overbevisende. Så hun kjemper nok en kamp mot klokka om å komme i form. En av de aller største favorittene er den regjerende olympiske mester Nafissatou Thiam fra Belgia, som har en pers på 7013 poeng, og som heller ikke har gjort noen sjukamper denne sesongen. Hun har heller ikke prestert opp mot sitt aller, aller beste hittil i de øvelsene hun har gjort denne sesongen, men er nok nærmere toppformen enn Johnson-Thompson. I år er det tre amerikanske jenter som topper årsbestestatistikken, og det er også de tre som blir å se her. Aller best har Annie Kunz vært med 6703 poeng, foran Kendell Williams (6683) og Erica Bougard (6667), og disse tre kommer nok til å kjempe helt i toppen. Vi skal også regne med Xenia Kriszan som vant i Götzis på 6651 poeng, samt Anouk Vetter, som også gjorde en bra konkurranse i Götzis med 6536 poeng. Ellers er det også verdt å følge med Verena Mayr (tidligere Preiner), Ivona Dadic, Carolin Schäfer og Yorgelis Rodriguez, samt unge og fremadstormende europeere som årets U23-europamester Adrianna Sulek, Maria Vicente, Emma Oosterwegel og Maria Huntington.

OL 2016: 1. Nafissatou Thiam (BEL) 6810, 2. Jessica Ennis-Hill (GBR) 6775, 3. Brianne Theisen-Eaton (CAN) 6653
Verdensrekord: 7291 (Jackie Joyner-Kersee, USA - Seoul 1988)
Olympisk rekord: 7291 (Jackie Joyner-Kersee, USA - Seoul 1988)


20 km kappgang:
Her blir nok den største favoritten Jiayu Wang fra Kina, som har satt verdensrekord i år til 1:23:49, og som også ble verdensmester i 2017. Hennes fremste konkurrenter er nok også kinesere, med regjerende olympisk mester og verdensmester Hong Liu (1:24:27) og Shije Qieyang (1:24:45). Ellers kan kanskje russiske Elvira Khasanova (1:26:43 i fjor) gjøre seg bemerket, og det samme med Glenda Morejon (1:25:29 i 2019), samt noen med pers under 1:28 (Erica Rocha de Sena, Kumiko Okada, Eleonora Anna Giorgi, Antonella Palmisano, Maria Perez, Anezda Drahotova og Brigita Virbalyte).

OL 2016: 1. Hong Liu (CHN) 1:28:35, 2. Maria Guadalupe Gonzalez (MEX) 1:28:37, 3. Xiuzhi Lu (CHN) 1:28:42
Verdensrekord: 1:23:49 (Yang Jiayu, Kina - Huangshan 2021)
Olympisk rekord: 1:25:02 (Elena Lashmanova, Russland - London 2012)


4x100 meter:
Her kan nok Jamaica bli tøffe å slå - de har nemlig tre av de fire beste på årsbestelista i år med Fraser-Pryce, Thompson-Herah og Jackson, og de har også med Briana Williams som har løpt under 11.00 i år. USA er med i sølvkampen. Storbritannia (anført av Asher-Smith) er også tradisjonelt gode i stafett. Nigeria, Nederland, Tyskland og Sveits kan også være outsidere til medalje.

OL 2016: 1. USA 41.02, 2. Jamaica 41.36, 3. Storbritannia 41.77
Verdensrekord: 40.82 (USA, London 2012)
Olympisk rekord: 40.82 (USA, London 2012)


4x400 meter:
USA med Hayes, Felix, Whitney, Jonathas og Ellis bør nok være favoritter her om de har dagen. Jamaica anført av McPherson og McLeod kan også bli farlige. Storbritannia med et jevnt lag bestående av løpere høyt på 50- og på 51-tallet kan være en medaljefavoritt, men også Bahamas med Miller-Uibo i spissen kan bli farlige der. Polen er også bra med et ganske jevnt lag som er kapable til å ta medalje. Vi kan også holde et lite øye med Nederland, selv om de ville vært langt hvassere med Bol på laget.

OL 2016: 1. USA 3:19.06, 2. Jamaica 3:20.34, 3. Storbritannia 3:25.88
Verdensrekord: 3:15.17 (Sovjet, Seoul 1988)
Olympisk rekord: 3:15.17 (Sovjet, Seoul 1988)

[janesaj]

Menn:

100 meter:
Årsbestelisten så langt denne sesongen domineres av amerikanere, og det er nok mye som tyder på at amerikanerne blir sterke også i OL. Årsbeste i verden innehas av Trayvon Bromell, som vant det amerikanske uttaket på 9.77. Han får følge av Ronnie Baker (9.85) og Fred Kerley (9.86) . Men det er også et par ikke-amerikanere å se opp for. For eksempel har sør-afrikanske Akani Simbine gjort 9.84, som er nest best i verden denne sesongen, og han har også vært under 10.00 ytterligere tre ganger i lovlig vind, pluss at han har 9.82 i litt for mye medvind. I tillegg kan vi nevne at sveitsiske Alex Wilson har gjort 9.84 i et løp i USA, men det løpet kommer ikke til å bli godkjent som europarekord grunnet at det ikke fantes utstyr til å måle reaksjonstiden. Jeg vil vel si at det løpet er suspekt av flere grunner enn bare det - persen hans før denne sesongen var 10.08, og den nest beste tiden han har denne sesongen er 10.38, så det blir spennende å se om han faktisk har det nivået inne. Ellers har Tlotliso Gift Leotela løpt på 9.94, mens italienske Lamont Marcell Jacobs er nok en europeer som har løpt fort med 9.95. Det har også den gamle traveren Yohan Blake fra Jamaica, og er med det den beste løperen fra den stolte sprintnasjonen denne sesongen. Også Ryota Yamagata, Benjamin Azamati-Kwaku, Bingtian Su og Andre de Grasse har vært under 10.00 i år og kan kanskje ta medalje om de har en god dag. Holder amerikanerne som knepne favoritter, men det er mange som kan blande seg inn, også blant utøvere som ikke er nevnt.

OL 2016: 1. Usain Bolt (JAM) 9.81, 2. Justin Gatlin (USA) 9.89, 3. Andre de Grasse (CAN) 9.91
Verdensrekord: 9.58 (Usain Bolt, Jamaica - Berlin 2009)
Olympisk rekord: 9.63 (Usain Bolt, Jamaica - London 2012)


200 meter:
Om 100 meter-lista domineres av amerikanere, gjør iallfall 200-lista det - der er de fire beste løperne fra USA. Kun tre av dem får løpe i OL, og de har et veldig ungt lag med seg. Best tid av dem har Noah Lyles, regjerende verdensmester på distansen, med solide 19.74, og han er også eldst på laget med sine 24 år. Men vi skal huske på at Lyles på sitt beste har gjort 19.50, så det finnes en del å gå på om han prikker toppformen inn mot OL. En annen som har vært under 19.80 i år er 22 år gamle Kenny Bednarek med 19.78, og han har løpt mye i år og radet opp tider på 19-tallet. Stor medaljefavoritt, og kan nok også utfordre Lyles. Så har vi yngstemann på laget, og han er bare 17 år gammel. Dere som ikke har gjort det ennå, merk dere navnet Erriyon Knighton - der kan vi fort ha sprintkongen de neste 10-15 årene. Foreløpig er det på 200 meter han har bemerket seg aller mest, med juniorverdensrekord 19.84. Han er altså født i 2004, men har den tredje beste tiden i feltet og kan utmerket godt ta medalje allerede nå. Til sammenligning kan vi jo si at Bolt løp 20.13 på 200 meter da han var 17 år, og han løp aldri raskere enn 19.93 mens han var junior, noe Knighton jo er i ytterligere to år etter dette. Det finnes noen gode ikke-amerikanere også. Nigerianske Divine Odudru har gjort 19.88 i år og kan bli farlig. Det kan også sveitseren Alex Wilson, som har perset også på 200 meter til 19.89 (dog hadde han 19.98 fra før, så forbedringen her var ikke fullt så ekstrem som det suspekte løpet på den halve distansen. Men det ble satt i samme stevne, så det skal likevel tas med en klype salt). Pass også på Andre de Grasse, regjerende sølvvinner både i OL og VM på distansen, som har løpt på 19.89, også han. I tillegg har også Joseph Fahnbulleh vært under 20.00 i år med 19.91 og er en medaljekandidat. Ellers kan man også merke seg navn som Yohan Blake, Isaac Makwala, Shaun Maswanganyi, Jereem Richards og Aaron Brown.

OL 2016: 1. Usain Bolt (JAM) 19.78, 2. Andre de Grasse (CAN) 20.02, 3. Christophe Lemaitre (FRA) 20.12
Verdensrekord: 19.19 (Usain Bolt, Jamaica - Berlin 2009)
Olympisk rekord: 19.30 (Usain Bolt, Jamaica - Beijing 2008)


400 meter:
Amerikanerne dominerer også denne øvelsen fullstendig på årsbestelista. Best i år og den eneste under 44 sekunder er 20 år gamle Randolph Ross, som har gjort enorme fremskritt denne sesongen og perset seg ned hele tre sekunder (skal dog sies at han ikke gjorde noen løp i fjor). Han ble riktig nok "bare" nummer tre i det amerikanske uttaket, men blir å regne med. Den som vant det nevnte amerikanske uttaket var Michael Norman, som også gjorde det på årsbeste 44.07, og han viste da at storformen var på vei. USAs tredje løper blir Michael Cherry, som ble to i det amerikanske uttaket, der han perset til 44.35. Han har vært en brukbar løper i mange år, og var for eksempel med på stafettgullet i VM i Doha for to år siden. Til mesterskap individuelt har han aldri kommet før nå, og det blir spennende å se hvordan han takler det. Av utenlandske løpere må man alltid nevne regjerende olympiamester Wayde van Niekerk, som jo satte verdensrekord da han vant i Rio i 2016 (43.03). Han har ikke vært i nærheten av de tidene på noen år nå, og løp ikke i det hele tatt i 2018 og 2019 grunnet skade. Han er på vei tilbake igjen nå, og har 44.56 som årsbeste. Veteranen Isaac Makwala har den delt beste tiden som ikke er satt av en amerikaner denne sesongen med 44.47, og han sikter på å ta sin aller første internasjonale medalje i en alder av snart 36 år. Den som deler den beste ikke-amerikanske tiden i år med Makwala, er Steven Gardiner. Gardiner er regjerende verdensmester og må således ses på som en tøff utfordrer til amerikanerne om han finner sin beste form. I år har han 44.47, mens persen er såpass bra som 43.48. Se også opp for for eksempel tidligere olympiamester og verdensmester Kirani James, som har 44.61 i år, samt navn som Anthony José Zambrano, Deon Lendore, Dwight St. Hillaire, og beste europeer i år, nederlandske Liemarvin Bonevacia (44.80), som alle har vært sub 45 i år.

OL 2016: 1. Wayde van Niekerk (RSA) 43.03, 2. Kirani James (GRN) 43.76, 3. LaShawn Merritt (USA) 43.85
Verdensrekord: 43.03 (Wayde van Niekerk, Sør-Afrika - Rio de Janeiro 2016)
Olympisk rekord: 43.03 (Wayde van Niekerk, Sør-Afrika - Rio de Janeiro 2016)


800 meter:
Årsbeste i verden innehas av Botswanas Nijel Amos, som løp på 1:42.91 i Monaco, og så veldig sterk ut da. Amos tok OL-sølv så langt tilbake som i 2012 (da han var 18 år), men har ikke fått det helt til å stemme i mesterskap siden det. Kanskje skal det snu nå. Kenyanske Emmanuel Korir ble to i det nevnte løpet i Monaco, og han har da også nest beste tid i verden i år med 1:43.04. Korir er også en sterk 400 meter-løper og bør da ha frekvens i beina på slutten, som jo passer i mesterskap. Også Korirs landsmann Ferugson Rotich er en mann å regne med. Han vant 800 meter i Stockholm og ble fire i Monaco, og har en årsbeste på 1:43.57. Har sett ganske sterk ut i oppkjøringen. Så skal vi også se opp for amerikaneren Clayton Murphy, som riktig nok bare ble nummer sju i Monaco, men som vant det amerikanske uttaket på en såpass sterk tid som 1:43.17, og som tok bronse i 2016. Greier han å treffe toppformen for andre gang nå i OL, kan han bli farlig. En annen løper som kan bli farlig er polske Patryk Dobek, som har konvertert fra 400 meter hekk med stor suksess og løpt på 1:43.73. Absolutt spennende å se hva han kan komme opp med. Marco Arop ble tre i Monaco og viste gryende form da, og perset til 1:43.26. Så har vi også med Jesus Tonatiu Lopez, som har gjort stor fremgang i år og løpt på nasjonal rekord 1:43.44 så sent som 9. juli - han møter nok opp i form. Britene har også med sterke utøvere. En av dem er unge lovende Oliver Dustin, som fyller 21 i november og som har løpt på 1:43.82 i år. Spennende ung løper. De har også Elliot Giles, som ble tre i Stockholm og som har årsbeste på 1:44.05. Deres siste, Daniel Rowden, har også en brukbar sesongbeste på 1:44.60. Se ellers opp for Adrian Ben (1:44.18), Oussama Nabil (1:44.25), Yassine Hethat (1:44.25), raske Marcin Lewandowski (1:44.31) og Gabriel Tual (1:44.44), som alle har vært under 1:44.50 denne sesongen, samt Pierre-Ambroise Bosse, som har en svak sesongbeste, men en god spurt på sitt beste.

OL 2016: 1. David Rudisha (KEN) 1:42.15, 2. Taoufik Makhloufi (ALG) 1:42.61, 3. Clayton Murphy (USA) 1:42.85
Verdensrekord: 1:40.91 (David Rudisha, Kenya - London 2012)
Olympisk rekord: 1:40.91 (David Rudisha, Kenya - London 2012)


1500 meter:
Så har vi da kommet til en av de to virkelig store medaljehåpene for Norge, nemlig 1500 meter for menn. Jakob Ingebrigtsen er nummer tre i verden i år, og en av dem foran ham på lista (Katir) kommer ikke til start, så det er alle muligheter. Han har forbedret spurten sin denne sesongen, men han er nok likevel en av dem som vil profittere på at det går relativt raskt unna i en finale, og i så måte er det jo bra at Cheruiyot likevel kommer til start. For "make no mistake" - det er kenyanske Timothy Cheruiyot som er superfavoritt her. Med unntak av det kenyanske mesterskapet i år, der han var hemmet av skade, har han ikke tapt en eneste 1500 meter siden 2018. Han er god uansett løpsopplegg og er utrolig løpssterk. Møter han opp i 100% form, blir han veldig vanskelig å slå. Australske Stewart McSweyn har også utviklet seg til å bli en fantastisk løper, og denne sesongen har han også kommet seg under 3:30 med 3:29.51. Han er både løpssterk og en bra spurter, så han er farlig i medaljekampen. Det er også polske Marcin Lewandowski, som alltid har vært en bra spurter, men nå er han også bra med på relativt raske løp, noe han viste i Monaco da han løp på 3:30.42 - ny polsk rekord. Er han med til spurten, blir han uhyre farlig. Kenya har også med en sterk løper til som har løpt på 3:30 i år ved Charles Simotwo, som også var den som vant det kenyanske uttaket der Cheruiyot opprinnelig ble slått ut. Så han er også en bra spurter og er en solid medaljekandidat. Vi skal også se opp for den talentfulle etioperen Samuel Tefera, som løper 1500 meter foran 5000 meter i disse lekene. Tefera er den sjuende løperen som har vært under 3:31 i år med 3:30.71. Så han er også en som kan ta medalje på en optimal dag. Britene har visse forventninger til Josh Kerr, som perset til sterke 3:31.55 i USA tidligere i sommer, og som også vant det britiske mesterskapet. Han har ikke løpt mye i år og er en spennende start her. Vi skal også følge med en rekke andre utøvere, som Azeddine Habz (3:31.74), Teddese Lemi (3:31.90), Sofiane Al Bakkali (3:31.95) og vår egen Filip Ingebrigtsen (3:32.23) - Ingebrigtsen er jo nettopp tilbake fra skade, og vil nok ha en del å gå på inn mot lekene når det gjelder form. 3:32.23 var absolutt en akseptabel tid på årets første 1500 i Monaco. Så får vi se om han vil være i stand til å koble inn også det aller siste giret i Tokyo. Følg også litt med de raske amerikanerne Matt Centrowitz (regjerende olympisk mester) og Cole Hocker, som er blant dem vil tjene på et mer taktisk løp.

OL 2016: 1. Matthew Centrowitz (USA) 3:50.00, 2. Taoufik Makhloufi (ALG) 3:50.11, 3. Nick Willis (NZL) 3:50.24
Verdensrekord: 3:26.00 (Hicham El Guerrouj, Marokko - Roma 1998)
Olympisk rekord: 3:32.06 (Noah Ngeny, Kenya - Sydney 2000)


5000 meter:
Her har Jakob Ingebrigtsen årsbeste i verden med 12:48.45, og det er selvsagt fryktelig synd at vi ikke får se nordmannen på start på denne distansen. Men det er mange spennende starter uansett. En av dem er selvsagt verdensrekordholder Joshua Cheptegei fra Uganda, satte rekord til 12:35.36. Riktig like radig har det ikke gått denne sesongen, hvor han har årsbeste på 12:54.69. Men han har kun løpt ett løp på distansen, så det er liten tvil om at det er kun OL som teller i år for hans del. Og hva med landsmann Jacob Kiplimo? Den unge løperen som ikke fyller 21 inntil november hadde et voldsomt gjennombrudd i fjor, da han perset til 12:48. Heller ikke han har løpt mye i år, men han har 12:55 på 5000 og årsbeste i verden på 10000 meter, så han er absolutt en vi skal følge meget godt med på. En svært, svært farlig løper her blir spanske Mohamed Katir, som gjorde 12:50.79 i Firenze, og som imponerte voldsomt da han gjorde 3:28 på 1500 meter i Monaco. Han har forbedret seg voldsomt i år og viste der både løpsstyrke og spurtstyrke. En klar gullkandidat om han har dagen. Canada har fått opp to løpere i ypperste verdensklasse. Mohammed Ahmed tok bronse i VM i 2019, og i år har han gjort 12:50.12. Justyn Knight skal også regnes med, med sin årsbeste på 12:51.93. Også han er en god 1500 meter-løper. Og da har vi fremdeles ikke nevnt en eneste etioper. Knepent best av de som stiller her denne sesongen har vært Getnet Wale med 12:53.28 - også han en meget ung og spennende løper. Følg også med på Nibret Melak som har gjort 12:54, og en ny unggutt ved navn Tolosa Milkesha Mengesha som også har vært under 13:00 med 12:58. Daniel Ebenyo (12:55.88) og Birhanu Balew (12:57.71) kan også være outsidere, samt Nicholas Kimeli som har pers på 12:51, men har ikke vært under 13 minutter i år. Når det gjelder vår egen Narve Gilje Nordås, er han en av de svakere på papiret i feltet, og vi får være fornøyd om han kan være i nærheten av finale (uten at vi skal forvente at han kommer til finale) og/eller perse. Han er uansett mest med for å lære denne gangen.

OL 2016: 1. Mo Farah (GBR) 13:03.30, 2. Paul Kipkemoi Chelimo (USA) 13:03.90, 3. Hagos Gebrhiwet (ETH) 13:04.35
Verdensrekord: 12:35.36 (Joshua Cheptegei, Uganda - Monaco 2020)
Olympisk rekord: 12:57.82 (Kenenisa Bekele, Etiopia - Beijing 2008)


10000 meter:
Også her er Joshua Cheptegei fra Uganda verdensrekordholder med 26:11.00, og da er det også han vi må nevne først her. Cheptegei har ikke løpt mila hittil i år, og det blir interessant å se hva han går for. Han er også regjerende verdensmester på distansen. Årsbeste i verden har landsmann Jacob Kiplimo, den ekstremt spennende unggutten som aldri slutter å imponere. Klar gullkandidat. Også noen interessante etiopere som fokuserer kun på denne distansen blir å se. En av dem er VM-sølvvinner fra 2019, Yomif Kejelcha, som har løpt på 26:49.73 i år, like bak pers, så han er nok i rute. En som også har vært nær pers er den meget lovende Selemon Barega, som er like gammel som Kiplimo og Jakob Ingebrigtsen. Han har gjort 26:49.51 i år - og det betyr at to mann født på denne siden av årtusenskiftet topper årsbestestatistikken på den lengste banedistansen i år (og det er kun Kejelcha som gjør at det ikke er tre mann født på 00-tallet som er øverst). Barega også er en solid medaljekandidat. 01-modell Berihu Aregawi er altså nummer fire på årsbestestatistikken med 26:50.37 og har bevist at han blir å regne med i medaljekampen, også han. Det er de forannevnte her som har vært under 27 minutter i år, men også Rodgers Kwemoi (26:55) og Mohammed Ahmed (26:59) har vært under den grensen innenfor kvalifiseringsperioden og kan bli farlige. Også de to andre kenyanerne, Geoffrey Kamworor og Weldon Langat, samt Marc Scott, Yemaneberhan Crippa og Julien Wanders kan være verdt å følge med.

OL 2016: 1. Mo Farah (GBR) 27:05.17, 2. Paul Tanui (KEN) 27:05.64, 3. Tamirat Tola (ETH) 27:06.26
Verdensrekord: 26:11.00 (Joshua Cheptegei, Uganda - Valencia 2020)
Olympisk rekord: 27:01.17 (Kenenisa Bekele, Etiopia - Beijing 2008)


Maraton:
Den store, store profilen på denne distansen er Eliud Kipchoge fra Kenya, som er verdensrekordholder og regjerende olympisk mester. Han har også gjort diverse uoffisielle verdensrekordstunt som har lyktes, og det er ingen tvil om at han er favoritt til å ta hjem gullet her. De to kenyanerne som slår følge med ham er også de to med de to neste persene, Lawrence Cherono (2:03:04) og Amos Kipruto (2:03:30), så de er absolutt muligheter for opptil flere kenyanere på pallen. Men de blir ufordret - etioperen Sisay Lemma har pers på 2:03:36, for eksempel. Også løperne som har 2:04 og 2:05 i pers kan tenkes å blande seg inn på en god dag, som Kaan Kigen Özbilen, Hassan El Abbassi, Lelisa Desisa, Shura Kitata, Bashir Abdi, Gabriel Gerald Geay, Filex Chemongesi, Joohan Oh, Suguru Osako og Oqbe Kibrom Ruesom. Også vår egen Sondre Nordstad Moen har pers på 2:05-tallet med 2:05:48, satt tilbake i 2017. Nordstad Moen er en ganske ustabil løper som varierer veldig i dagsform, men er han i toppform, kan han nok kjempe i topp ti-regionen og kanskje også være med i kampen om å bli beste europeer (selv om vi har et par meget sterke 2:04-europeere på start her).

OL 2016: 1. Eliud Kipchoge (KEN) 2:08:44, 2. Feyisa Lilesa (ETH) 2:09:54, 3. Galen Rupp (USA) 2:10:05
Verdensrekord: 2:01:39 (Eliud Kipchoge, Kenya - Berlin 2018)
Olympisk rekord: 2:06:32 (Samuel Wanjiru, Etiopia - Beijing 2008)


110 meter hekk:
Klar årsbeste i verden her har regjerende verdensmester Grant Holloway fra USA med 12.81, en tid han oppnådde under det amerikanske uttaket, og som bare er ett hundredel unna verdensrekorden til Aries Merritt fra 2012. Holloway har vunnet samtlige løp han har gjort denne sesongen, og han har vært lavt på 13-tallet stort sett hele veien. Kan verdensrekorden ryke under OL? Jamaica har ikke med regjerende mester Omar McLeod, som har 13.01 i år og den nest beste tiden, men han tabbet seg ut under det jamaicanske mesterskapet. Likevel har de et par sterke løpere på start. Ronald Levy har 13.08 i år, mens Damion Thomas har 13.11 og Hansle Parchment 13.16, så det finnes en del medaljekandidater. Nest best årsbeste av de som dukker opp i Tokyo har hjemmeløperen Shunsuke Izumiya, en 21-åring som har gjort 13.06 på hjemmebane i år. Ellers har han stort sett vært rundt 13.30 i tidene sine, og så får vi se om han kan prestere på sitt aller beste når det gjelder. Japanerne har også Tako Kanai som har gjort 13.16 denne sesongen. De to andre amerikanerne, Devon Allen og Daniel Roberts, har hhv. 13.10 og 13.11 og kan bli farlige. Wilhem Belocian og Orlando Ortega (som har OL-sølv fra 2016 og VM-bronse fra 2019) har delt årsbeste i Europa i år med 13.15 og er interessante. Rutinerte Sergey Shubenkov, som ble verdensmester i 2015 og tok sølv i 2017 og 2019 og bronse i 2013 (i tillegg til to EM-gull), har 13.19 i år og kan helt sikkert også blande seg i en medaljekamp om han finner toppformen.

OL 2016: 1. Omar McLeod (JAM) 13.05, 2. Orlando Ortega (ESP) 13.17, 3. Dimitri Bascou (FRA) 13.24
Verdensrekord: 12.80 (Aries Merritt, USA - Brüssel 2012)
Olympisk rekord: 12.91 (Liu Xiang, Kina - Athen 2004)


400 meter hekk:
Så til den store gulløvelsen vår, da. Den vi virkelig har størst forventninger til i årets OL, kanskje ikke bare i friidrett, men også i hele lekene generelt. Vår egen Karsten Warholm trenger vel knapt noen introduksjon - men vi må jo likevel si at han som alle vel nå har fått med seg har satt verdensrekord denne sesongen (46.70 på hjemmebane på Bislett), og han har ikke tapt ett eneste løp på distansen siden september 2018. Det nærmer seg altså tre år siden siste tap - la oss håpe at den seiersrekken ikke tar slutt i OL-finalen heller. Han er to ganger verdensmester og europamester og har bare én tittel igjen før han har fullbyrdet premieskapet. Men han har en ordentlig skarp konkurrent som virkelig kan utfordre om han har dagen, og da snakker jeg selvfølgelig om erkerivalen himself, amerikanske Rai Benjamin. For la oss ikke glemme at før Warholm tok rekorden, så var ikke Benjamin så altfor langt unna å ta den først: Han løp på 46.83 under det amerikanske uttaket og var fem skarve hundredeler unna rekorden til Kevin Young. Han presset også Warholm helt til døra sist gang de møttes, i VM-finalen i 2019. Det er duket for en episk duell mellom de to, en av de absolutt mest spennende i hele OL, og det er ikke bare vi nordmenn og diverse amerikanere som synes det. Dette er en duell som hele idrettsverden ser frem til, en duell man mest sannsynlig må sette verdensrekord for å vinne. Så skal vi heller ikke glemme en brasilianer som er på full fart fremover i karrieren i Alison dos Santos, som har presset persen sin ned til 47.34 og som forbedrer seg nesten for hvert løp han gjør. Skal sub 47 komme i OL? Vi har også Kyron McMaster som har vært godt nede på 47-tallet i år med 47.50, og dessuten skal vi ikke helt glemme Abderrahman Samba, som var nede på 46-tallet i 2018, men som har fått en del spolert av skader de siste par årene. Kan han finne formen i tide? Årsbeste for ham er 48.26. Ellers har vi også Kenneth Selmon som har vært rett over 48 sekunder i år med 48.08 og som nok kan nå 47-tallet i OL, og det samme gjelder nok Jaleel Hyde (48.18) og Yasmani Copello (48.19).

OL 2016: 1. Kerron Clement (USA) 47.73, 2. Boniface Mucheru Tumuti (KEN) 47.78, 3. Yasmani Copello (TUR) 47.92
Verdensrekord: 46.70 (Karsten Warholm, Norge - Oslo 2021)
Olympisk rekord: 46.78 (Kevin Young, USA - Barcelona 1992)


3000 meter hinder:
Dette er en veldig åpen øvelse på papiret i årets OL, kanskje en av de aller mest åpne i friidrettsdelen av lekene. Det skiller snaue to sekunder mellom de fem beste på årsbestelista, og de tidene ble satt i fire forskjellige stevner. Årsbeste i verden innehas av etiopiske Lamecha Girma på 8:07.75, og ble satt i Monaco i DL-stevnet der. Den unge etioperen tok sølv allerede i VM i 2019 som 19-åring, og vant i Monaco en meget jevn duell mot kenyanske Abraham Kibiwot, som helt sikkert også har store ambisjoner i årets OL. Kibiwot har 8:07.81 som årsbeste etter den duellen. Marokkaneren Soufiane El Bakkali er nummer tre på årsbestelista med 8:08.54, og mannen som har tatt sølv og bronse de to siste VM og fjerdeplass fra OL i 2016 har nok kun én plassering i hodet han har lyst på nå. Etiopia innehar også nummer fire og fem på den jevne årsbestelista, med Bikila Tadese Takele (8:09.37) og Getnet Wale (8:09.47). Europaener på øvelsen i år er franske Djilali Bedrani, som har 8:11.17 fra det nevnte DL-stevnet i Monaco, og han er også en medaljeoutsider her. Det gjelder forsåvidt også flere med årsbeste til og med 8:15, med Mehdi Belhadj, Osama Zoghlami, Hillary Bor, Benjamin Kigen, Hichem Bouchicha og hjemmehåpet Ryuji Miura, og det finnes flere som sikkert også kan blande seg inn om de finner toppformen til riktig tid. For så jevnt og åpent er det i dette feltet.

OL 2016: 1. Conseslus Kipruto (KEN) 8:03.28, 2. Evan Jager (USA) 8:04.28, 3. Mahiedine Mekhissi-Benabbad (FRA) 8:11.52
Verdensrekord: 7:53.63 (Saif Saaeed Shaheen, Qatar - Brüssel 2004)
Olympisk rekord: 8:03.28 (Conseslus Kipruto, Kenya - Rio de Janeiro 2016)


Høyde:
I denne øvelsen får vi se en meget spesiell herremann, amerikanske JuVaughn Harrison. At han er en av favorittene i høyde er én ting, men han er også en av de store favorittene i lengde, en nokså uvanlig kombinasjon på dette nivået. Men for å ta høydekonkurransen først - her har Harrison pers og årsbeste på 2.36, som er tredje høyest i år. Han har også flere konkurranser over 2.30, så 2.36 er langt ifra noe blaff. Foran seg har han russiske Ilya Ivanyuk og hviterussiske Maksim Nedasekau, som begge har 2.37 i år. Spesielt førstnevnte har vært veldig stabil på høyder over 2.30 denne sesongen og har kanskje et lite favorittstempel. Det har vært ganske bra nivå i høyde denne sesongen og hele 25 mann har vært over 2.30 eller høyere. Vi har for eksempel sju mann på 2.33 i Loic Gasch, Darryl Sullivan, Shelby McEwen, Brandon Starc, Gianmarco Tamberi, Mikhail Akimenko og Django Lovett. Av disse sju har Sullivan, McEwen og Tamberi vært over 2.30 ytterligere en gang. Vi kan også nevne de fire karene på 2.31, Hamish Kerr, Edgar Rivera, Andrei Churyla og Sanghyeok Woo, og så er det en hel gjeng på 2.30, blant andre regjerende verdensmester Mutaz Essa Barshim, som man alltid må passe på å nevne når det kommer til mesterskap; han er som regel å finne der oppe når det virkelig gjelder.

OL 2016: 1. Derek Drouin (CAN) 2.38, 2. Mutaz Essa Barshim (QAT) 2.36, 3. Bohdan Bondarenko (UKR) 2.33
Verdensrekord: 2.45 (Javier Sotomayor, Cuba - Salamanca 1993)
Olympisk rekord: 2.39 (Charles Austin, USA - Atlanta 1996)


Stav:
I form av konkurranse om gullet er nok dette en av de aller minst spennende i dette OL - Armand "Mondo" Duplantis er rett og slett både ett og to og tre nivåer over alle andre nå om dagen, og hvert eneste stevne han stiller i er et nytt potensielt verdensrekordforsøk. I år har han "bare" hoppet 6.10, men han har 6.18 innendørs fra i fjor som er gjeldende verdensrekord, og i tillegg har han 6.15 utendørs (også satt i fjor), bare for å slenge i trynet til Bubka at han også er den "ekte" verdensrekordholderen. Duplantis' fremste konkurrent er ham selv, og det største spørsmålet er vel hvorvidt det blir ny verdensrekord. Sølvkampen blir nok litt jevnere. Tre mann står på 5.92 som er nest høyest i år, med amerikanerne Sam Kendricks og Chris Nilsen, samt den franske veteranen Renaud Lavillenie. Kendricks har vunnet de to siste VM og bruker å være hvass når det gjelder, så holder en liten knapp på ham der, og tror han har en god mulighet til å klare 6 meter. Lavillenie har vært i bra form i hele år og hans enorme rutine bør kunne være en fordel i medaljekampen. Ellers har Ernest John Obiena 5.87 denne sesongen, og den siste amerikaneren, KC Lightfoot, har 5.85, og de to kan kanskje blande seg inn i medaljestriden på en topp dag. Det samme gjelder Piotr Lisek som har hatt en relativt dårlig sesong til seg å være (5.82), men vi får se om han kan heve seg når det gjelder. Vår egen Sondre Guttormsen har satt norsk rekord til 5.81 i år, og det holder faktisk til en 10. plass på årsbestelista. Han har en OK mulighet til å komme til finale her om han har dagen i kvalifiseringen, og gjør han det, kan det meste skje. Han har hatt noe problemer med skader i år, men så grei ut i U23-EM der han nesten klarte 5.80, så vi får tro han klarer å prikke toppformen til når det virkelig gjelder og true sin egen norske rekord. Det kan også bli spennende å se hvordan han klarer seg mot sine overmenn fra U23-EM, Ethan Cormont og Emmanouil Karalis, samt Ersu Sasma som han delte bronsen med.

OL 2016: 1. Thiago Braz (BRA) 6.03, 2. Renaud Lavillenie (FRA) 5.98, 3. Sam Kendricks (USA) 5.85
Verdensrekord: 6.18 (Armand Duplantis, Sverige - Glasgow 2020)
Olympisk rekord: 6.03 (Thiago Braz, Brasil - Rio de Janeiro 2016)


Lengde:
Dette er den andre øvelsen til fenomenet JuVaughn Harrison, og her er han nummer to i verden i år med 8.47, som han satte i finalen i det amerikanske uttaket. Han har også 8.44 i år og et par konkurranser til over 8.20, så han er spennende. En av hovedkonkurrentene hans er naturlig nok Miltiadis Tentouglou, som i år har årsbeste i verden på 8.60. Hans nest lengste er 8.48 og vlle også ha holdt til årsbeste i verden, og han har vært stabil over 8.20 hele veien. Han er nok en knepen gullfavoritt. Cuba har et par spennende representanter med her. Den kanskje aller mest spennende er Juan Miguel Echevarria, som for et par år siden hoppet utrolige 8.92 i for mye medvind. Pers i lovlig vind er 8.68, mens han i år har 8.38 som årsbeste. Kan helt klart blande seg inn på en god dag. Cuba har også Maykel Masso som har hoppet én centimeter lenger enn Echevarria, altså 8.39. To veldig up and coming hoppere cubanerne har fått frem der. Amerikanerne har også med Marquis Dendy som klarte å kvalifisere seg inn hit med 8.38, mens den tredje er Steffin McCarter, som har hoppet 8.26 i år. Ellers skal vi følge med på hjemmehåpet Yuki Hashioka med årsbeste på 8.34, samt Carey McLeod og Tajay Gayle med hhv. 8.34 og 8.29. Også Thobias Montler med 8.27 og Cheswill Johnson og Murali Sreeshankar med 8.26 er interessante. Se også litt opp for Ruswahl Samaai, som bare har 8.16 i år, men kan betraktelig bedre enn det på sitt beste.

OL 2016: 1. Jeff Henderson (USA) 8.38, 2. Luvo Manyonga (RSA) 8.37, 3. Greg Rutherford (GBR) 8.29
Verdensrekord: 8.95 (Mike Powell, USA - Tokyo 1991)
Olympisk rekord: 8.90 (Bob Beamon, USA - Mexico City 1968)


Tresteg:
Dette er vel første gang på ganske lang tid hvor favorittene i tresteg ikke er amerikanske, iallfall ikke ut fra årsbesteresultatene. Årsbeste i verden innehas av portugiseren Pedro Pablo Pichardo på 17.92, men også Hugues Fabrice Zango fra Burkina Faso har hoppet langt i år med 17.82, og innendørs i januar hoppet han 18.07, så han er absolutt kapabel til å vinne. Cubanerne har med et par bra mann også i denne hoppøvelsen, kanskje fremfor alt med Andy Diaz, som har hoppet 17.63 i år. De har også unge Jordan Alejandro Diaz Fortun som har 17.34 i år. Yaming Zhu(17.39), Andrea Dallavalle (17.35) og Yasser Mohamed Triki (17.33) har også vært over 17.30. Amerikanernes beste har vært Will Claye, ikke helt overraskende, mangefaldig medaljør fra VM og OL som han er, men twisten er at han ikke har hoppet lenger enn 17.21 denne sesongen - en enorm skuffelse for mannen som har 18.14 som pers. Men så vet man jo aldri med amerikanere og OL; plutselig så sitter formen, og da er han jo kapabel til hva som helst. I tillegg har de også med Donald Scott (17.18) og Chris Benard (17.15), mens dobbelt olympiamester og fire ganger verdensmester Christian Taylor er skadet og dessverre ikke kommer til Tokyo.

OL 2016: 1. Christian Taylor (USA) 17.86, 2. Will Claye (USA) 17.76, 3. Dong Bin (CHN) 17.58
Verdensrekord: 18.29 (Jonathan Edwards, Storbritannia - Göteborg 1995)
Olympisk rekord: 18.09 (Kenny Harrison, USA - Atlanta 1996)


Kule:
Nivået i kule er vanvittig om dagen, men det er likevel ikke særlig tvil om hvem som stiller som favoritt i denne øvelsen i årets OL. Den regjerende olympiske mester Ryan Crouser fra USA satte nemlig en helt overlegen verdensrekord under det amerikanske uttaket til 23.37, en forbedring med hele 25 centimeter. Det er ganske enormt i den øvelsen der. Joe Kovacs er ganske klart på andreplass på årsbestelista i år med 22.72 og får vel regnes som sølvfavoritt. (Nummer tre på lista, Darrell Hill med 22.34, klarte ikke å kvale inn på laget). To andre i feltet har også vært over 22 meter i år, med Tomas Walsh (22.22) og Michal Haratyk (22.17). Kroatia har også et medaljehåp her med Filip Mihaljevic (21.94), men den siste amerikaneren, Payton Otterdahl, har også ambisjoner om å ta medalje, og han har 21.92 i år. Ellers er det mange med årsbeste over 21.50: Armin Sinancevic, Bob Bertemes, Leonardo Fabbri, Darlan Romani, Jacko Gill og Chukwuebuka Enekwechi. I tillegg har Konrad Bukowiecki en solid pers på 22.25, men han har vært milevis fra det nivået i år.

OL 2016: 1. Ryan Crouser (USA) 22.52, 2. Joe Kovacs (USA) 21.78, 3. Tomas Walsh (NZE) 21.36
Verdensrekord: 23.37 (Ryan Crouser, USA - Eugene 2021)
Olympisk rekord: 22.52 (Ryan Crouser, USA - Rio de Janeiro 2016)


Diskos:
Sverige har kjempefavoritten i stav, og de har ikke en veldig liten favoritt i diskos heller (bokstavelig talt). Han heter naturligvis Daniel Ståhl, og han har 71.40 som årsbeste. Ståhl er imponerende jevn og kaster stort sett bra uansett forhold, og han har enda mer potensial enn han har vist. Det blir interessant å se hva han kan gjøre i OL. Men det er potensielt ikke bare å hente gullet. Det har nemlig vært enda en utøver over 70 meter i år, og det er det slovenske kjempetalentet Kristjan Ceh, som har kastet 70.35 i år, i en konkurranse der han bare så vidt tapte for Ståhl (med 20 centimeter). Men i og med alderen er han ikke stabil rundt de lengdene ennå. Likevel kan det fort bli en bitteliten duell om gullet om Ceh viser seg fra sin beste side i finalen i Tokyo. Nummer tre i verden i år er også svensk og heter Simon Pettersson. Han har virkelig begynt å få ut potensialet sitt og har perset til bunnsolide 69.48 i år. Likevel har han litt samme problem som Ceh, med at han ikke har klart å stabilisere seg på sitt beste nivå. Men medaljekandidat er han. Imidlertid blir de flere som skal kjempe om det. For eksempel Lukas Weisshaidinger, også en 69-metersmann i år med 69.04, samt tidligere verdens- og europamester Andrius Gudzius, som også ofte har hatt det med å prestere på sitt beste når det gjelder. Han har 68.62 i år. Så har vi også en rekke utøvere som har kastet på 67-tallet i år, som Reggie Jagers III, Alex Rose, Daniel Jasinski, Clemens Prüfer, David Wrobel, Giovanni Falco og Lawrence Okoye. I tillegg skal vi passe litt på Fedrick Dacres, som "bare" har 66.01 i år, men som kan betraktelig bedre enn det. Norges representant i øvelsen er Ola Stunes Isene, som dessverre de to siste sesongene ikke helt har funnet frem til det nivået han viste i 2019, da han kastet 67.78 på det beste. I år har han 65.27, men han sliter veldig med å finne godfølelsen i ringen og har flere ganger ligget så vidt over 60 meter. Finner han sitt ypperste nivå kan han kjempe om medalje, men slik det ligger an nå skal vi være veldig glade om det blir finale (og da må han sannsynligvis heve seg ganske mye fra de siste konkurransene).

OL 2016: 1. Christoph Harting (GER) 68.37, 2. Piotr Malachowski (POL) 67.55, 3. Daniel Jasinski (GER) 67.05
Verdensrekord: 74.08 (Jürgen Schult, Øst-Tyskland - Neubrandenburg 1986)
Olympisk rekord: 69.89 (Virgilijus Alekna, Litauen - Athen 2004)


Slegge:
Årsbeste i verden innehas av polske Pawel Fajdek, som har kastet 82.98, og vinneren av de siste fire verdensmesterskapene skal nok ha sitt å si for sluttresultatet her også. Han har stort sett vært stabil over eller nær 80 meter i år. Også den andre sterke polakken, Wojciech Nowicki, har hatt en god sesong og har en årsbeste på 81.36, og har mange konkurranser over 80 meter. De kommer nok til å bli hardt utfordret av amerikanske Rudy Winkler, som kastet hele 82.71 i det amerikanske uttaket, som gjør at han har det nest lengste kastet i verden i år. Også Winkler har mange resultater godt over 80 meter i år, og det er ikke utenkelig at han stikker av med gullet. Det ukrainske supertalentet Mykhaylo Kokhan (født 2001) er den fjerde som har vært over 80 meter i år med 80.78, og han kan også ta medalje på en god dag. Ellers er det høyt nivå i slegge, og det er mange med årsbeste på 78 og 79 meter: Quentin Bigot, Daniel Haugh, Marcel Lomnicky, Valeriy Pronkin, Diego Del Real, Alex Young, Taylor Campbell, Serghei Marghiev, Bence Halasz og Nick Miller. Vi har med Eivind Henriksen, som har pers på 78.25 og årsbeste på 77.70. Første oppgave får bli å ta seg til finale, noe som ikke er noen automatikk med det nivået som er nå. Kommer han seg dit, kan hva som helst skje - også medalje med absolutt fullklaff (uten at det skal forventes, men det er så jevnt at ingenting kan utelukkes).

OL 2016: 1. Dilshod Nazarov (TJK) 78.68, 2. Ivan Tsikhan (BLR) 77.79, 3. Wojciech Nowicki (POL) 77.73
Verdensrekord: 86.74 (Yuriy Sedykh, Sovjet - Stuttgart 1986)
Olympisk rekord: 84.80 (Sergey Litvinov, Sovjet - Seoul 1988)


Spyd:
Også her har vi en av OLs absolutt største favoritter, nemlig tyske Johannes Vetter, som er den eneste som har vært over 90 meter denne sesongen. Og ikke bare det - han har kastet hele 96.29, og han har mange konkurranser over 90 meter. Han kastet også 97.76 i fjor. Alt annet enn gull til tyskeren her vil være en enorm bombe, og det blir spennende å se om han kan utfordre verdensrekorden til Zelezny. Den olympiske rekorden til vår egen Andreas Thorkildsen (90.57) fra 2008 henger nok iallfall i en tynn tråd. Nest lengst i år er polakken Marcin Krukowski med 89.55, men han har vært noe ustabil. Keshorn Walcott fra Trinidad har også kastet langt i år med 89.12, men sliter også litt med stabiliteten. Indias Neeraj Chopra har 88.07 som lengst og er spennende. Vi skal også følge med på latvieren Gatis Cakss (87.57). Andrian Mardare, Arshad Nadeem, Rocco van Rooyen, Michael Shuey, Aliaksei Katkavets, Pavel Mialeshka, Toni Kuusela og Shih-Feng Huang har også vært over 85 og kan være medaljekandidater.

OL 2016: 1. Thomas Röhler (GER) 90.30, 2. Julius Yego (KEN) 88.24, 3. Keshorn Walcott (TTO) 85.38
Verdensrekord: 98.48 (Jan Zelezny, Tsjekkia - Jena 1996)
Olympisk rekord: 90.57 (Andreas Thorkildsen, Norge - 2008)


Tikamp:
Favoritt er, som alltid når han stiller opp i tikamp, verdensrekordholder Kevin Mayer, som satte rekorden 9126 i 2018. I år har han ikke gjort noen tikamper, men det er nok trygt å si at han kommer til å bli tøff å slå. Men en som absolutt kan utfordre er canadiske Damian Warner, som i Götzis i år gjorde 8995 poeng, altså bare fem poeng fra den magiske 9000-grensen. Kommer han opp mot det nivået også i Tokyo, kan vi virkelig få en artig duell mellom de to, selv om franskmannen i utgangspunktet er favoritt. Bortsett fra disse to, er det verdt å følge med på amerikanske Garrett Scantling, som har gjort 8647 poeng i år. Også canadieren Pierce Lepage (8534) kan komme til å bli farlig i medaljekampen. Fra 8400-tallet og ned til 8200 har vi også Steven Bastien, Karel Tilga, Zachery Ziemek, Thomas van der Plaetsen, Pawel Wiesolek, Vitaliy Zhuk, Ilya Shkurenyov, Kristjan Rosenberg, stortalentet Ashley Moloney, regjerende verdensmester Niklas Kaul, som kan så mye bedre, Ayden Owens, Daniel Golubovic, Niels Pittomvils og Jorge Ureña. Vår egen Martin Roe har 8055 poeng som årsbeste fra da han vant et stevne i Italia, og han har pers og norsk rekord på 8228. Forhåpentligvis kan han utfordre den norske rekorden, og om han gjør det, kan det absolutt bli en brukbar plassering, selv om medalje nok blir veldig vanskelig.

OL 2016: 1. Ashton Eaton (USA) 8893, 2. Kevin Mayer (FRA) 8834, 3. Damian Warner (CAN) 8666
Verdensrekord: 9126 (Kevin Mayer, Frankrike - Talence 2018)
Olympisk rekord: 8893 (Roman Sebrle, Tsjekkia - Athen 2004; og Ashton Eaton, USA - Rio de Janeiro 2016)


20 km kappgang:
Mye handler om Kina på årets årsbesteliste, der Kaihua Wang topper på 1:16:54. Også Zelin Cai (1:17:39) og Jun Zhang (1:17:39) fra samme nasjon blir farlige. De kommer nok til å bli utfordret av japaneren Toshikazu Yamanishi (1:17:20), og en annen japaner i Eiki Takahashi (1:18:04) har nok også store planer. Dette er normalt ikke en stor kenyansk øvelse, men Samuel Ireri Gathimba har en såpass sterk årsbeste som 1:18:23. Salih Korkmaz, Vasiliy Mizinov, Koki Ikeda og Perseus Karlström er også medaljekandidater om de har en toppdag. Se heller ikke bort fra italienske Massimo Stano, som har en så sterk pers som 1:17:45.

OL 2016: 1. Wang Zhen (CHN) 1:19:14, 2. Cai Zelin (CHN) 1:19:26, 3. Dane Bird-Smith (AUS) 1:19:37
Verdensrekord: 1:16:36 (Yusuke Suzuki, Japan - Nomi 2015)
Olympisk rekord: 1:18:46 (Chen Ding, Kina - London 2012)


50 km kappgang:
Superveteran Yohann Diniz (nå 43 år gammel) har verdensrekorden på 3:32:33, og blir nok å regne med også i år, selv om det alltid er vanskelig å bedømme form i denne disiplinen, som ikke gås veldig ofte (naturlig nok). Også en annen veteran, regjerende olympisk mester Matej Toth, er en å se opp for med pers på 3:34:38, og så får vi se om formen er like bra nå som da han satte den i 2015. Japaneren Masatora Kawano har en litt ferskere pers, 3:36:45 fra 2019, og han er en av de store favorittene. Årsbeste i verden inenehas av en annen japaner, Satoshi Maruo, på 3:38:42, og han er også en av medaljekandidatene. Og så har vi en artig start i snart 52 år gamle Jesus Angel Garcia, spanjolen som tydeligvis har tenkt til å holde på med kappgang til sin dødsdag. Han er nok ikke i like bra slag som da han satte persen 3:39:54 tilbake i 1997(!), men han blir artig å følge. Erick Bernabe Barrondo (3:41:09) og Evan Dunfee (3:41:38) har også perser under 3:42, og så kan man alltids følge med den siste japaneren, Hayato Katsuki (3:42:34). Så blir det også veldig interessant å se norske Håvard Haukenes her, som har en såpass sterk pers som 3:42:50. På en optimal dag kan han kanskje bli å se i nærheten av medaljene, men topp en plass rundt topp seks vil også være meget godkjent. Ellers kan man også følge med Horacio Nava, Andres Chocho, Rafal Augustyn, Jonathan Hilbert, Veli-Matti Partanen, Marco de Luca, Ivan Banzeruk og Maryan Zakalnytskyy, som alle har pers under 3:45.

OL 2016: 1. Matej Toth (SVK) 3:40:58, 2. Jared Tallent (AUS) 3:41:16, 3. Hirooki Arai (JPN) 3:41:24
Verdensrekord: 3:32:33 (Yohann Diniz, Frankrike - Zürich 2014)
Olympisk rekord: 3:36:53 (Jared Tallent, Australia - London 2012)


4x100 meter:
Her blir nok USA vanskelige å slå, med navn som Bromell, Baker og Kerley på laget. Sør-Afrika er også spennende, det samme med Canada. Man skal heller aldri glemme bort Jamaica og Storbritannia i stafett. Det blir også interessant å se hva regjerende sølvvinner Japan kan stelle til på hjemmebane. Frankrike og Italia kan også regnes med.

OL 2016: 1. Jamaica 37.27, 2. Japan 37.60, 3. Canada 37.64
Verdensrekord: 36.84 (Jamaica, London 2012)
Olympisk rekord: 36.84 (Jamaica, London 2012)


4x400 meter:
Også her er USA sterke, med de tre beste på påmeldingslista på laget pluss ytterligere et par gode løpere. Trinidad og Tobago, Botswanaog Sør-Afrika har gode enkeltløpere og kan blande seg i medaljekampen. Jamaica har ikke mange som kan hevde seg helt der oppe individuelt på papiret, men pleier å være gode i stafett, og det samme kan i stor grad sies om Storbritannia. Belgia og Nederland blant de sterkere europeiske lagene.

OL 2016: 1. USA 2:57.30, 2. Jamaica 2:58.16, 3. Bahamas 2:58.49
Verdensrekord: 2:54.29 (USA, Stuttgart 1993)
Olympisk rekord: 2:55.39 (USA, Beijing 2008)


Mixed:

4x400 meter:
De sterkeste nasjonene velger å ikke toppe laget, noe som gjør stafetten uviss. Umiddelbart ser det likevel ut som USA har et brukbart lag som blir favoritter. Jamaica og Storbritanna stiller også brukbart, det samme med Belgia.

OL 2016: Ikke på programmet
Verdensrekord: 3:09.34 (USA, Doha 2019)
Olympisk rekord: Ny øvelse


Andre nyttige linker:

Discoverys sendeskjema
Tidsskjema, startlister og resultater
Arrangørens hjemmeside
Påmeldingslister (entry lists)


Ha en riktig god OL-fornøyelse!

[janesaj]

Øvelsesprogram:

Fredag 30. juli:

Morgensesjon:
02:00: 3000 meter hinder, menn (forsøksheat)
02:15: Høyde, menn (kvalifisering)
02:45: Diskos, menn (kvalifisering)
02:55: 800 meter, kvinner (forsøksheat)
03:55: 400 meter hekk, menn (forsøksheat)
04:40: 100 meter, kvinner (forsøksheat)

Kveldssesjon:
12:00: 5000 meter, kvinner (forsøksheat)
12:05: Tresteg, kvinner (kvalifisering)
12:25: Kule, kvinner (kvalifisering)
13:00: 4x400 meter, mixed (forsøksheat)
13:30: 10000 meter, menn (FINALE)

Lørdag 31. juli:

Morgensesjon:
02:00: 400 meter hekk, kvinner (forsøksheat)
02:30: Diskos, kvinner (kvalifisering)
02:40: Stav, menn (kvalifisering)
02:50: 800 meter, menn (forsøksheat)
03:45: 100 meter hekk, kvinner (forsøksheat)
04:35: 100 meter, menn (innledende heat)

Kveldssesjon:
12:10: Lengde, menn (kvalifisering)
12:15: 100 meter, kvinner (semifinaler)
12:45: 100 meter, menn (forsøksheat)
13:15: Diskos, menn (FINALE)
13:50: 800 meter, kvinner (semifinaler)
14:35: 4x400 meter, mixed (FINALE)
14:50: 100 meter, kvinner (FINALE)

Søndag 1. august:

Morgensesjon:
02:10: Slegge, kvinner (kvalifisering)
02:40: 3000 meter hinder, kvinner (forsøksheat)
02:50: Lengde, kvinner (kvalifisering)
03:35: Kule, kvinner (FINALE)
03:45: 400 meter, menn (forsøksheat)

Kveldssesjon:
12:10: Høyde, menn (FINALE)
12:15: 100 meter, menn (semifinaler)
12:45: 100 meter hekk, kvinner (semifinaler)
13:20: Tresteg, kvinner (FINALE)
13:25: 800 meter, menn (semifinaler)
14:05: 400 meter hekk, menn (semifinaler)
14:50: 100 meter, menn (FINALE)

Mandag 2. august:

Morgensesjon:
02:00: Slegge, menn (kvalifisering)
02:35: 1500 meter, kvinner (forsøksheat)
03:20: Lengde, menn (FINALE)
03:30: 200 meter, kvinner (forsøksheat)
04:50: 100 meter hekk, kvinner (FINALE)

Kveldssesjon:
12:20: Stav, kvinner (kvalifisering)
12:25: 200 meter, kvinner (semifinaler)
13:00: Diskos, kvinner (FINALE)
13:05: 400 meter, menn (semifinaler)
13:35: 400 meter hekk, kvinner (semifinaler)
14:15: 3000 meter hinder, menn (FINALE)
14:40: 5000 meter, kvinner (FINALE)

Tirsdag 3. august:

Morgensesjon:
02:00: Tresteg, menn (kvalifisering)
02:05: 1500 meter, menn (forsøksheat)
02:20: Spyd, kvinner (kvalifisering)
02:45: 400 meter, kvinner (forsøksheat)
03:50: Lengde, kvinner (FINALE)
04:05: 200 meter, menn (forsøksheat)
05:20: 400 meter hekk, menn (FINALE)

Kveldssesjon:
12:10: 110 meter hekk, menn (forsøksheat)
12:15: Kule, menn (kvalifisering)
12:20: Stav, menn (FINALE)
13:00: 5000 meter, menn (forsøksheat)
13:35: Slegge, kvinner (FINALE)
13:50: 200 meter, menn (semifinaler)
14:25: 800 meter, kvinner (FINALE)
14:50: 200 meter, kvinner (FINALE)

Onsdag 4. august:

Morgensesjon:
02:00: Tikamp, menn (100 meter)
02:05: Spyd, menn (kvalifisering)
02:35: Sjukamp, kvinner (100 meter hekk)
02:55: Tikamp, menn (lengde)
03:35: Sjukamp, kvinner (høyde)
04:00: 110 meter hekk, menn (semifinaler)
04:30: 400 meter hekk, kvinner (FINALE)
04:40: Tikamp, menn (kule)

Kveldssesjon:
11:30: Tikamp, menn (høyde)
12:00: 1500 meter, kvinner (semifinaler)
12:05: Sjukamp, kvinner (kule)
12:30: 400 meter, kvinner (semifinaler)
13:00: 3000 meter hinder, kvinner (FINALE)
13:15: Slegge, menn (FINALE)
13:30: Sjukamp, kvinner (200 meter)
14:05: 800 meter, menn (FINALE)
14:30: Tikamp, menn (400 meter)
14:55: 200 meter, menn (FINALE)

Torsdag 5. august:

Morgensesjon:
02:00: Tikamp, menn (110 meter hekk)
02:10: Høyde, kvinner (kvalifisering)
02:40: Sjukamp, kvinner (lengde)
02:50: Tikamp, menn (diskos)
03:00: 4x100 meter, kvinner (forsøksheat)
04:00: Tresteg, menn (FINALE)
04:05: Kule, menn (FINALE)
04:30: 4x100 meter, menn (forsøksheat)
04:55: 110 meter hekk, menn (FINALE)
05:30: Sjukamp, kvinner (spyd)
05:45: Tikamp, menn (stav)

Kveldssesjon:
09:30: 20 km kappgang, menn (FINALE)
12:15: Tikamp, menn (spyd)
12:20: Stav, kvinner (FINALE)
12:25: 4x400 meter, kvinner (forsøksheat)
13:00: 1500 meter, menn (semifinaler)
14:00: 400 meter, menn (FINALE)
14:20: Sjukamp, kvinner (800 meter - SISTE ØVELSE)
14:40: Tikamp, menn (1500 meter - SISTE ØVELSE)

Fredag 6. august:

Morgensesjon:
22:30: 50 km kappgang, menn (FINALE)

Kveldssesjon:
09:30: 20 km kappgang, kvinner (FINALE)
13:25: 4x400 meter, menn (forsøksheat)
13:50: Spyd, kvinner (FINALE)
14:00: 5000 meter, menn (FINALE)
14:35: 400 meter, kvinner (FINALE)
14:50: 1500 meter, kvinner (FINALE)
15:30: 4x100 meter, kvinner (FINALE)
15:50: 4x100 meter, menn (FINALE)

Lørdag 7. august:

Morgensesjon:
00:00: Maraton, kvinner (FINALE)

Kveldssesjon:
12:35: Høyde, kvinner (FINALE)
12:45: 10000 meter, kvinner (FINALE)
13:00: Spyd, menn (FINALE)
13:40: 1500 meter, menn (FINALE)
14:30: 4x400 meter, kvinner (FINALE)
14:50: 4x400 meter, menn (FINALE)

Søndag 8. august:

Morgensesjon:
00:00: Maraton, menn (FINALE)


Og her er en oversikt over når det er eller kan være norske i aksjon i løpet av lekene. I og med at redigeringsfunksjonen er en million hakk bedre enn på VGD, blir det også muligheter til å redigere på denne lista etterhvert som OL skrider frem.

Fredag 30. juli:
02:45: Diskos, menn (kvalifisering) - Ola Stunes Isene
02:55: 800 meter, kvinner (forsøksheat) - Hedda Hynne
03:55: 400 meter hekk, menn (forsøksheat) - Karsten Warholm
12:00: 5000 meter, kvinner (forsøksheat) - Karoline Bjerkeli Grøvdal

Lørdag 31. juli:
02:00: 400 meter hekk, kvinner (forsøksheat) - Amalie Iuel og Line Kloster
02:40: Stav, menn (kvalifisering) - Sondre Guttormsen
13:15: Diskos, menn (FINALE) - ev. Ola Stunes Isene
13:50: 800 meter, kvinner (semifinaler) - ev. Hedda Hynne

Søndag 1. august:
14:05: 400 meter hekk, menn (semifinaler) - ev. Karsten Warholm

Mandag 2. august:
02:00: Slegge, menn (kvalifisering) - Eivind Henriksen
12:20: Stav, kvinner (kvalifisering) - Lene Retzius
13:35: 400 meter hekk, kvinner (semifinaler) - ev. Amalie Iuel og Line Kloster
14:40: 5000 meter, kvinner (FINALE) - ev. Karoline Bjerkeli Grøvdal

Tirsdag 3. august:
02:05: 1500 meter, menn (forsøksheat) - Filip Ingebrigtsen og Jakob Ingebrigtsen
05:20: 400 meter hekk, menn (FINALE) - ev. Karsten Warholm
12:20: Stav, menn (FINALE) - ev. Sondre Guttormsen
13:00: 5000 meter, menn (forsøksheat) - Narve Gilje Nordås
14:25: 800 meter, kvinner (FINALE) - ev. Hedda Hynne

Onsdag 4. august:
02:00: Tikamp, menn (100 meter) - Martin Roe
02:55: Tikamp, menn (lengde) - Martin Roe
04:30: 400 meter hekk, kvinner (FINALE) - ev. Amalie Iuel og Line Kloster
04:40: Tikamp, menn (kule) - Martin Roe
11:30: Tikamp, menn (høyde) - Martin Roe
13:15: Slegge, menn (FINALE) - ev. Eivind Henriksen
14:30: Tikamp, menn (400 meter) - Martin Roe

Torsdag 5. august:
02:00: Tikamp, menn (110 meter hekk) - Martin Roe
02:50: Tikamp, menn (diskos) - Martin Roe
05:45: Tikamp, menn (stav) - Martin Roe
12:15: Tikamp, menn (spyd) - Martin Roe
13:00: 1500 meter, menn (semifinaler) - ev. Filip Ingebrigtsen og Jakob Ingebrigtsen
14:40: Tikamp, menn (1500 meter - SISTE ØVELSE) - Martin Roe

Fredag 6. august:
22:30: 50 km kappgang, menn (FINALE) - Håvard Haukenes
14:00: 5000 meter, menn (FINALE) - ev. Narve Gilje Nordås

Lørdag 7. august:
12:45: 10000 meter, kvinner (FINALE) - Karoline Bjerkeli Grøvdal
13:40: 1500 meter, menn (FINALE) - ev. Filip Ingebrigtsen og Jakob Ingebrigtsen

Søndag 8. august:
00:00: Maraton, menn (FINALE) - Sondre Nordstad Moen

[lok1]

Magisk tråd som vanlig. Pumper ut resten av idrettene jeg har gjort i kveld. Bare noen dager igjen nå!

[janesaj]

Ja, kribler godt nå. Dette blir spennende.

[Hudsucker]

Fantastisk trådstart, som alltid!

Mboma og Masilingi fra Namibia ble vel nektet å stille på 400 meter på grunn av for høye testosteronverdier. Med mindre avgjørelsen er blitt omgjort uten at jeg har fått det med meg. Regelverket åpner likevel for at de kan være med på 200 meter.

[janesaj]

Mboma og Masilingi fra Namibia ble vel nektet å stille på 400 meter på grunn av for høye testosteronverdier. Med mindre avgjørelsen er blitt omgjort uten at jeg har fått det med meg. Regelverket åpner likevel for at de kan være med på 200 meter.

Jaggu, det hadde jeg faktisk glemt (tror jeg har lest det tidligere, men sikkert fortrengt det). Vel, vel, fordelen med FD kontra VGD er jo at man kan redigere innlegg når som helst(?), så det er jo heldigvis ikke noe problem for åpningsinnlegget Endret nå!

[lok1]

Kort analyse av Norges tropp:

Mulig å låne litt av denne teksten til et blogginnlegg om norske utøvere= (tjener ingenting på bloggen, er bare for å samle alle norske deltakere i en tekst).

[janesaj]

Kort analyse av Norges tropp:

Mulig å låne litt av denne teksten til et blogginnlegg om norske utøvere= (tjener ingenting på bloggen, er bare for å samle alle norske deltakere i en tekst).

Bare du gir meg litt kreditt for teksten, så går det helt fint

[lok1]

Selvfølgelig!

[ms_8]

Dette blir spennande. Sjelden har vi hatt større sjanser for norsk jubel i OL i Friidrett. Med stang inn kan det bli medalje på Warholm, Jakob, Flip, Sondre Nordstad Moen og Haukenes på løp. Henriksen og Isene er også outsidere på kast øvelsene

[newsflash]

På forhånd vil jeg gjerne beklage at innleggene egentlig blir altfor lange.

Langt ja, for langt? Absolutt ikke

Dette var fantastisk lesing!

[Number4]

Imponerende arbeide dette. Tusen takk skal du ha, janesaj. Skulle gjerne gitt deg både kyss og klem, men du er sikkert glad for å slippe det.

[return_of_drakkar]

Jaggu, det hadde jeg faktisk glemt (tror jeg har lest det tidligere, men sikkert fortrengt det). Vel, vel, fordelen med FD kontra VGD er jo at man kan redigere innlegg når som helst(?), så det er jo heldigvis ikke noe problem for åpningsinnlegget Endret nå!

Innleggene blir renere her, altså bedre for øynene enn på det nevnte forumet.
Glimrende.

Én liten ting: Kanskje hatt med land, altså nasjonalitet, der det vises til verdensrekorder og olympiske rekorder?

[janesaj]

Én liten ting: Kanskje hatt med land, altså nasjonalitet, der det vises til verdensrekorder og olympiske rekorder?

Done!

[Hudsucker]

Med stang inn kan det bli medalje på Warholm, Jakob, Flip, Sondre Nordstad Moen og Haukenes på løp. Henriksen og Isene er også outsidere på kast øvelsene

Vil vel si at det skal mer til enn stang inn for alle bortsett fra Warholm og yngste Ingebrigtsen. Medalje på noen av de øvrige vil være en skrell av de sjeldne. Er nok bare Filip I. jeg vil gi en ørliten sjanse dersom formstigningen skulle fortsette.

[janesaj]

Innleggene blir renere her, altså bedre for øynene enn på det nevnte forumet.

En annen ting er jo at når du lager lange tråder, tar det likevel omtrent ingen tid før den lastes opp når du åpner den. Prøvde du det på gamle VGD, kunne det jo ta flere sekunder før man fikk opp hele tråden.

Så så langt vil jeg egentlig si at jeg liker dette designet bedre enn gamle VGD, selv om det selvsagt også kan gjøres forbedringer, men sånn er det jo alltid.

[return_of_drakkar]

Done!

Perfekt.
Det du sier om lange tråder ja... var det ikke på en av dine jeg dupliserte en kommentar på veldig mange ganger (fordi det hang og jeg trykte og trykte og trykte).

[lok1]

Hugues Fabrice Zango fra Burma.

Burkina Faso. Har lest hvert ord av innlegget ditt nå, og ganske imponerende at det ikke er flere enn denne feilen!

[janesaj]

Hugues Fabrice Zango fra Burma.

Burkina Faso. Har lest hvert ord av innlegget ditt nå, og ganske imponerende at det ikke er flere enn denne feilen!

Og der er den også fjernet. Gikk litt fort i svingene der.

[ms_8]

Ellers må eg som vanleg skryte av trådstarter for eit fint åpningsinnlegg.

[anbessa]

Dette blir spennande. Sjelden har vi hatt større sjanser for norsk jubel i OL i Friidrett. Med stang inn kan det bli medalje på Warholm, Jakob, Flip, Sondre Nordstad Moen og Haukenes på løp. Henriksen og Isene er også outsidere på kast øvelsene

Det ville vært tidenes ran av OL-medaljer i så fall.
Jeg tipper gull til Warholm og sølv til J.Ingebrigtsen. Samtidig moro om Nordstad Moen hadde fått en fin plassering, varmen kan faktisk bli en fordel. Afrikanerne er ikke særlig glad i den (sånn for å generalisere litt).

[ms_8]

Dette blir spennande. Sjelden har vi hatt større sjanser for norsk jubel i OL i Friidrett. Med stang inn kan det bli medalje på Warholm, Jakob, Flip, Sondre Nordstad Moen og Haukenes på løp. Henriksen og Isene er også outsidere på kast øvelsene

Det ville vært tidenes ran av OL-medaljer i så fall.
Jeg tipper gull til Warholm og sølv til J.Ingebrigtsen. Samtidig moro om Nordstad Moen hadde fått en fin plassering, varmen kan faktisk bli en fordel. Afrikanerne er ikke særlig glad i den (sånn for å generalisere litt).

Ja eg trur ikkje det skjer, men det hadde vært kult
Eg er godt fornøgd om Jakob tar sølv og Walholm tar gull. Sjølv Sølv til begge ville være godkjent Alt anna er ren bonus

[anbessa]

Norge må få gull, og da er vel Warholm blant de sterkeste kandidatene. Er vel noen skyttere og, men det har ikke like stor apell blant folket. Kan ikke ha fiasko-OL som for fem år siden igjen. Da blir det fort en stygg uvane.

[Hudsucker]

fiasko-OL som for fem år siden igjen.

For ikke å snakke om forrige gang det var OL i Tokyo, i 1964, da en 5. plass i bøylehest var beste norske resultat..

[Number4]

Var det Åge Storhaug i bøylehest?

[Puttemans]

Var det Åge Storhaug i bøylehest?

Harald Wigaard.

[Number4]

Var det Åge Storhaug i bøylehest?

Harald Wigaard.

Takk. Det er et navn jeg dessverre hadde glemt. Alltid tenkt på Åge Storhaug som den eneste nordmann i toppen internasjonalt. Fikk vel med seg en medalje sammen med et par andre han delte trinnet på pallen med.

[startelver]

Synd vi ikke kan gi tomler her, det åpningsinnlegget må kåres til det beste på FD så langt.

Da har vi en mal vi kan følge utover i OL

[lok1]

Blir det friidrettskonk? Er seks dager til, så rekker vel? Ser at Coach har funnet oss!