Er dette dialekt, eller en talefeil?

Svar
Knaberaps

Er dette dialekt, eller en talefeil?

Legg inn av Knaberaps »

I nyhetene og i reportasjer kan vi høre følgende i følgende ord: KommentatOrer, professOrer, rektOrer, sektOrer osv. Fra min munn og ellers heter det kommentAtorer, profEssorer, rEktorer og sEktorer. Noen som vil forklare?

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

Knaberaps skrev: man des 13, 2021 6:06 pm I nyhetene og i reportasjer kan vi høre følgende i følgende ord: KommentatOrer, professOrer, rektOrer, sektOrer osv. Fra min munn og ellers heter det kommentAtorer, profEssorer, rEktorer og sEktorer. Noen som vil forklare?
Det er vel feil på tonelag, noe som ikke er helt uvanlig i Oslo og Stor-Oslo. Et annet eksempel er jo "database" som av en eller annen merkelig grunn folk i Oslo og Stor-Oslo har insistert på å uttale "feil" fra dag én.

Knaberaps

Legg inn av Knaberaps »

GiPazzini_85 skrev: man des 13, 2021 6:15 pm Det er vel feil på tonelag, noe som ikke er helt uvanlig i Oslo og Stor-Oslo. Et annet eksempel er jo "database" som av en eller annen merkelig grunn folk i Oslo og Stor-Oslo har insistert på å uttale "feil" fra dag én.
Stemmer det. DatabAse. Helt, helt feil. Jeg skjønner ikke hvorfor slikt får gå gjennom. Dette forstyrrer meg kanskje litt mer enn hva det burde...

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

Knaberaps skrev: man des 13, 2021 6:22 pm
GiPazzini_85 skrev: man des 13, 2021 6:15 pm Det er vel feil på tonelag, noe som ikke er helt uvanlig i Oslo og Stor-Oslo. Et annet eksempel er jo "database" som av en eller annen merkelig grunn folk i Oslo og Stor-Oslo har insistert på å uttale "feil" fra dag én.
Stemmer det. DatabAse. Helt, helt feil. Jeg skjønner ikke hvorfor slikt får gå gjennom. Dette forstyrrer meg kanskje litt mer enn hva det burde...
Mange i Dagsrevyen med denne feilen. Rima Iraki er én av dem, det samme med han "nye" som har dagsendinger. Yama Wolasmal klarer, så vidt jeg kan huske, å gjøre det riktig. Men så har vel han også en solid porsjon med kulturell kapital i kofferten fra Afghanistan/ Libanon.

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

Knaberaps skrev: man des 13, 2021 6:06 pm I nyhetene og i reportasjer kan vi høre følgende i følgende ord: KommentatOrer, professOrer, rektOrer, sektOrer osv. Fra min munn og ellers heter det kommentAtorer, profEssorer, rEktorer og sEktorer. Noen som vil forklare?
Du kan lese om det her:

"Hvis vi regner med lånord (ord som kommer fra andre språk), blir det litt mer komplisert. Hovedregelen er at ordets siste tunge stavelse har trykk. En lett stavelse er en stavelse som slutter på kort vokal (for eksempel -e i hente). Alle andre stavelser er tunge."

https://toppnorsk.com/2018/12/22/trykk/

"Kommentator"- siste stavelse er en kort o, da er siste stavelse lett og trykket ligger på a i stavelsen før. "KommentAtor".

"Kommentatorer"- siste stavelse er en kort e, da er siste stavelse lett og trykket ligger på o i stavelsen før "KommentatOrer"

Knaberaps

Legg inn av Knaberaps »

Karatel skrev: man des 13, 2021 6:43 pm "Kommentator"- siste stavelse er en kort o, da er siste stavelse lett og trykket ligger på a i stavelsen før. "KommentAtor".

"Kommentatorer"- siste stavelse er en kort e, da er siste stavelse lett og trykket ligger på o i stavelsen før "KommentatOrer"
Er det virkelig jeg som har en talefeil her? Jeg hører ikke denne talemåten ellers. Heter det også traktOrer?

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

Knaberaps skrev: man des 13, 2021 7:00 pm
Karatel skrev: man des 13, 2021 6:43 pm "Kommentator"- siste stavelse er en kort o, da er siste stavelse lett og trykket ligger på a i stavelsen før. "KommentAtor".

"Kommentatorer"- siste stavelse er en kort e, da er siste stavelse lett og trykket ligger på o i stavelsen før "KommentatOrer"
Er det virkelig jeg som har en talefeil her? Jeg hører ikke denne talemåten ellers. Heter det også traktOrer?
Først og fremst: å uttale ord feil, som det å legge trykket på feil stavelse, er ikke en talefeil. En talefeil er en feil i selve taleapparet, en feil som gjør tale vanskelig og uforståelig. En talefeil behandles av logoped, eller som ved hareskår, av en kirurg.

Jeg synes "TraktOrer" lyder rart og jeg sier det ikke selv, men hva som er rett og hva som er feili dette ordet, skal jeg ikke si noe om.

Her ser du professor.

"BØYNINGen; professoren, professorer
UTTALE[profe´s:or], flertall [profeso:´rər]Uttale-veiledning "

https://naob.no/ordbok/professor

og kommentator.

BØYNINGen; kommentatoren, kommentatorer
UTTALE[kom(ə)nta:´tor], flertall [kom(ə)ntato:´rə

https://naob.no/ordbok/kommentator

Knaberaps

Legg inn av Knaberaps »

Karatel skrev: man des 13, 2021 7:16 pm Her ser du professor.

"BØYNINGen; professoren, professorer
UTTALE[profe´s:or], flertall [profeso:´rər]Uttale-veiledning "

https://naob.no/ordbok/professor

og kommentator.

BØYNINGen; kommentatoren, kommentatorer
UTTALE[kom(ə)nta:´tor], flertall [kom(ə)ntato:´rə

https://naob.no/ordbok/kommentator
Oki, takk for en oppklaring jeg ikke ble særlig fornøyd med. KommentatOrer får jeg syfilis av og jeg blir til mitt siste åndedrag uttale det kommentAtorer.

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

Knaberaps skrev: man des 13, 2021 7:34 pm
Karatel skrev: man des 13, 2021 7:16 pm Her ser du professor.

"BØYNINGen; professoren, professorer
UTTALE[profe´s:or], flertall [profeso:´rər]Uttale-veiledning "

https://naob.no/ordbok/professor

og kommentator.

BØYNINGen; kommentatoren, kommentatorer
UTTALE[kom(ə)nta:´tor], flertall [kom(ə)ntato:´rə

https://naob.no/ordbok/kommentator
Oki, takk for en oppklaring jeg ikke ble særlig fornøyd med. KommentatOrer får jeg syfilis av og jeg blir til mitt siste åndedrag uttale det kommentAtorer.
Ja fortsett med det du. Man skal snakke slik man selv føler naturlig og lett uten å knote.

Jeg knoter forresten litt selv. Det naturlige for meg ville være å si "kommentAtor-kommentAtora-kommentAtoran", men siden jeg er svært språkbevisst, sier jeg "kommentAtor-kommentatOra-kommentatOran", og nå er det blitt naturlig for meg, men "kommentatorer-kommentatorene" er det ikke tale om at jeg vil si. Da ville knotet skjære hull i mine egne ører uansett hvor jeg la trykket.

Brukeravatar
BlackEagle
Innlegg: 2638
Sted: Vågå

Legg inn av BlackEagle »

En liten kommentar (... med siste stavelse betont...) til Karatel og Knaberaps:

Jeg er ingen lingvist (SLETT ikke), bare så det er nevnt, men det er interessant å følge ordvekslinga mellom dere. Karatel synes å være inne på noe, og det jeg sier nedenunder kan utmerket godt være feil. Men etter hva jeg har hørt og sett, kan det også henge sammen med hvorvidt man bruker en gresk- eller latinfarga betoningsregler. Fortsatt etter hva jeg har hørt, har latin oftest betoninga på nest siste stavelse, og gresk oftest på siste eller tredje siste stavelse.

Jeg er for øvrig ening i at "professOrer" høres fremmed ut.

Mvh

BE

P. S. God solsnu - om noen dager!

Brukeravatar
BlackEagle
Innlegg: 2638
Sted: Vågå

Legg inn av BlackEagle »

ØØØØY! Nå har jeg besøkt

https://no.forvo.com/languages/el/

(Gresk uttaleleksikon)

og hørt på uttale av "Hippokrates" (trykk på trekanten ved siden av navnet) - og der er NEST SISTE stavelse trykktung. Så hørte jeg på uttale av "Stefanos Tsitsipas", og der er første stavelse i Stefanos betont (trykktung), og på Tsitsipas høres det ut som både første og siste stavelse er betont!

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

BlackEagle skrev: ons des 15, 2021 7:39 pm En liten kommentar (... med siste stavelse betont...) til Karatel og Knaberaps:

Jeg er ingen lingvist (SLETT ikke), bare så det er nevnt, men det er interessant å følge ordvekslinga mellom dere. Karatel synes å være inne på noe, og det jeg sier nedenunder kan utmerket godt være feil. Men etter hva jeg har hørt og sett, kan det også henge sammen med hvorvidt man bruker en gresk- eller latinfarga betoningsregler. Fortsatt etter hva jeg har hørt, har latin oftest betoninga på nest siste stavelse, og gresk oftest på siste eller tredje siste stavelse.

Jeg er for øvrig ening i at "professOrer" høres fremmed ut.

Mvh

BE

P. S. God solsnu - om noen dager!
Alt tyder på at klassisk gresk var et tonespråk der tone, ikke trykk, var saken. Det er noe av det samme som dobbelt tonelag i norsk og svensk, selv om trykksterke stavelser er det viktigste her.

På gresk var forskjellen mellom lange og korte vokaler svært viktig for betoningen.

Du kan lese om dette her.

"The Ancient Greek accent is believed to have been a melodic or pitch accent.

In Ancient Greek, one of the final three syllables of each word carries an accent. Each syllable contains a vowel with one or two vocalic morae, and one mora in a word is accented; the accented mora is pronounced at a higher pitch than other morae.

The accent cannot come more than three syllables from the end of the word. If the last syllable of a word has a long vowel, or is closed by two consonants, the accent usually cannot come on the antepenultimate syllable; but within those restrictions it is free."

Dette er ganske så inviklede og kompliserte greier som er vanskelig å huske.

"The ancient Greek grammarians indicated the word-accent with three diacritic signs: the acute (ά), the circumflex (ᾶ), and the grave (ὰ). The acute was the most commonly used of these; it could be found on any of the last three syllables of a word."

"The circumflex, which represented a falling tone, is found only on long vowels and diphthongs, and only on the last two syllables of the word:"

"The grave is found, as an alternative to an acute, only on the last syllable of a word."

"It is generally assumed that when a word was written with a grave it indicates that there was no rise in pitch, or only a small one."

I klassisk latin mener mange at det var trykk, ikke toner på stavelsene, men at romerne hermet etter grekerene i metrikken. Også her spiller lengden

https://en.wikipedia.org/wiki/Ancient_G ... ute_accent

Her viser kasusbøyningen av anthropos hvordan disse tonene flyttet seg fra stavelse til stavelse avhengig av lengden på vokalen i neste stavelse.

https://en.wiktionary.org/wiki/%E1%BC%8 ... ient_Greek

Moderne litauisk har de tre samme tonene som man antar gammelgresk hadde.

I klassisk latin mener mange at det var trykk, ikke toner på stavelsene, men at romerne hermet etter grekerene i metrikken. Også her spiller lengden på vokalene en viktig rolle.

"According to the classical Roman grammarians the Latin accent falls on the penultimate syllable if this is long and on the antepenultimate if the penultimate is short; thus it would be pronounced ducimus ['dukimus], but ducâmus [du'kamus]. The particles –que, -ne, -ve attracted the accent to themselves, i.e. to the penultimate syllable, regardless whether its vowel was short or long: multáque, omniáve, tantáne."

Men i førklassisk tid må trykket ha ligget på første stavelse.

"The way vowels developed in prehistoric Latin suggests that there was a heavy stress accent on the first syllable of each word, but in later times the accent fell on the penultimate syllable or, when this had light quantity, on the antepenultimate (much as in modern Italian). The nature of this accent is hotly disputed: contemporary Roman grammarians seem to suggest it was a musical, tonal accent and not a stress accent; thus Varro contrasts the pitch (altitudo) of a sound with its length (longitudo) (De Lingua Latina, 210, 10-16, GS). This view is traditionally uphold by the French linguists. If this were so, the acoustic effect of Latin would be quite different from later Romance. It is possible, however, that Latin grammarians were merely imitating their Greek counterparts, as all the Latin grammar was built up on the pattern of the Greek one (See The Origin of the Latin Grammar Terms). "

https://orbilat.com/Languages/Latin/Gra ... ccent.html

At trykket i førklassisk latin har ligget på første stavelse, kan vi se på det at vokalene reduseres etter et prefiks.

Facere-gjøre. factum-gjort.

Men perficere-gjøre ferdig . perfektum- gjort ferdig.

Her er a blitt til i i åpen stavelse f-i-ce-re, og til e i lukket stavelse fec-tum.

Dette viser at trykket må ha ligget på første stavelse, nemlig prefikset per- og at vokalene som følger derfor har fått svekket uttale.

Ganske innviklede og kompliserte greier dette også, men ikke så ille som i gresk.

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

BlackEagle skrev: ons des 15, 2021 7:48 pm ØØØØY! Nå har jeg besøkt

https://no.forvo.com/languages/el/

(Gresk uttaleleksikon)

og hørt på uttale av "Hippokrates" (trykk på trekanten ved siden av navnet) - og der er NEST SISTE stavelse trykktung. Så hørte jeg på uttale av "Stefanos Tsitsipas", og der er første stavelse i Stefanos betont (trykktung), og på Tsitsipas høres det ut som både første og siste stavelse er betont!
Dette er utalen av moderne gresk som har trykk, ikke toner på stavelsene.

Greske ord i norsk og andre moderne språk er lånt fra gammelgresk, men disse tre tonene er det ingen som bryr seg om nå i dag. Nå har man laget seg sine egne nye uttaleregler.

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

BlackEagle skrev: ons des 15, 2021 7:48 pm ØØØØY! Nå har jeg besøkt

https://no.forvo.com/languages/el/

(Gresk uttaleleksikon)

og hørt på uttale av "Hippokrates" (trykk på trekanten ved siden av navnet) - og der er NEST SISTE stavelse trykktung. Så hørte jeg på uttale av "Stefanos Tsitsipas", og der er første stavelse i Stefanos betont (trykktung), og på Tsitsipas høres det ut som både første og siste stavelse er betont!
Du får høre på Iliaden slik man tror den skal leses.







Og slik tror man Ciceros latin lød.


pfrog567

Legg inn av pfrog567 »

Knaberaps skrev: man des 13, 2021 7:34 pm
KommentatOrer får jeg syfilis av og jeg blir til mitt siste åndedrag uttale det kommentAtorer.

:lol: Du sier mye morsomt du, 0gg0 :)

Eivinder80

Legg inn av Eivinder80 »

Knaberaps skrev: man des 13, 2021 6:06 pm I nyhetene og i reportasjer kan vi høre følgende i følgende ord: KommentatOrer, professOrer, rektOrer, sektOrer osv. Fra min munn og ellers heter det kommentAtorer, profEssorer, rEktorer og sEktorer. Noen som vil forklare?
Jeg mener dette er fordi man er livredd for å uttale ord med trykk på første stavelse, jfr. at man for all del ikke skal si bAnan og pOtet osv., og så dukker det opp trestavelsesord og så bommer man.

Man ser ofte i språk at folk gjør feil fordi man skal strebe med skriftsspråkuttale, og så blir det plutselig helt feil. Jeg har mange ganger hørt folk på TV f.eks. være veldig påpasselig med G-uttale i "OG", dvs. ikke slarve med "Per Å Kari", men "Per OG Kari". Så fortsetter de med å passe veldig på å holde på G-uttale, og så sier de f.eks. "Nå skal du få lov til OG skrive her". (Sportskommentator Jørgen Klem bruker konsekvent "OG" som infinitivsmerke.

HarryH

Legg inn av HarryH »

Det eksisterer et språklig hierarki her.
Den perfekte uttalen, som kun et mindretall behersker, er kOmmentator.
Folk flest kan si kommentAtor og slippe unna med det.
Men kommentatOr, det blir bare for dumt.

Henningsen

Legg inn av Henningsen »

Knaberaps skrev: man des 13, 2021 6:06 pm I nyhetene og i reportasjer kan vi høre følgende i følgende ord: KommentatOrer, professOrer, rektOrer, sektOrer osv. Fra min munn og ellers heter det kommentAtorer, profEssorer, rEktorer og sEktorer. Noen som vil forklare?
Hva er det å forklare egentlig?
Du har helt rett.

Ferdig forklart.
Det var dagens konstruktive bidrag. Det tok på, så nå tillater jeg meg å legge meg nedpå litt og slumrer muligens på sofaen.

Eivinder80

Legg inn av Eivinder80 »

HarryH skrev: lør des 17, 2022 12:11 pm Det eksisterer et språklig hierarki her.
Den perfekte uttalen, som kun et mindretall behersker, er kOmmentator.
Folk flest kan si kommentAtor og slippe unna med det.
Men kommentatOr, det blir bare for dumt.
Enig i det.
tElefon: Det eneste riktige.
telEfon (som på italiensk) - Litt rart, men brukbart.
telefOn: Bare rart.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Språk»