Tippekampen og annet NRK-retro

[mikemodano]

Se på 1988. Siste kamp for 87/88 var i starten av februar. Så ingenting før i desember igjen i 88/89.

Ja, men så inneholder listene både hos NRK og på Wikipedia kun oversikt over kampene fra England. Jeg vil anta at det ble vist et antall vesttyske seriekamper både etter West Ham-Portsmouth i februar og før Coventry-Man United i desember. Totalt skal antallet bundesligatippekamper hos rikskringkasteren ha vært 25.

[mikemodano]

Så for å oppsummere ser det ut til at NRK sendte 2 kamper i 1985 (23. og 30.nov.), og 5 kamper i nov./des. i både 1986, 1988 og 1989, minus den som ble erstattet av Chelsea - Liverpool. Kommenteringen ser ut til å ha vært noenlunde jevnt fordelt mellom Scheie og Gleditsch.

I så fall blir totalen 16. Tallet jeg fikk presentert var det den ikke helt ukjente sportsnostalgikeren Steinar Bjerkmann som leverte. Han siterte "Arne" (og da antar jeg at han mente Scheie).

Ut fra det du skriver her, så ble det aldri vist tippekamper fra Vest-Tyskland på vårsiden av nyttår i noen av sesongene hvor fotball derfra sto på sendeplanen. Stemmer det, da?

[GiPazzini_85]

Se på 1988. Siste kamp for 87/88 var i starten av februar. Så ingenting før i desember igjen i 88/89.

Ja, men så inneholder listene både hos NRK og på Wikipedia kun oversikt over kampene fra England. Jeg vil anta at det ble vist et antall vesttyske seriekamper både etter West Ham-Portsmouth i februar og før Coventry-Man United i desember. Totalt skal antallet bundesligatippekamper hos rikskringkasteren ha vært 25.

Noe annet... TipsExtra sendte kamper fra Skottland. Hvorfor gjorde ikke NRK det samme?

[mikemodano]

Hadde svenskene en slags idé om å kjøre på med skotsk fotball for en periode, litt à la tanken bak det å vise vesttysk fotball, eller var det kun et og annet sporadisk besøk? Jeg kan ikke huske dette i det hele tatt. Litt rart er det strengt tatt at svenskene ikke gjorde langt mer helhjertede forsøk på å vise italiensk fotball på for eksempel andre halvdel av 80-tallet. De hadde jo etter hvert et anseelig antall profiler i Serie A, og et inntrykk som sitter igjen fra den gang er at svenskene gjerne var mer kontinentalt orienterte enn oss nordmenn. Muligens ble det også sendt én og annen match fra italiensk liga? Kan det stemme at den minneverdige Napoli-Milan 2-3, som bidro til å sikre Rossoneri tittelen i ‘88, ble vist?

[GiPazzini_85]

"Nästan alla matcher var från Englands högsta division. Någon enstaka var från en lägre division eller Skottlands högsta division. Säsongen 1986/1987 gjordes försök med sändningar från västtyska Bundesliga.[1] Under en sån sändning genomfördes en omröstning om tittarna föredrog det eller engelsk fotboll, vilket resulterade i en klar övervikt för det senare."
https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Tipsextra

[GiPazzini_85]

Hadde svenskene en slags idé om å kjøre på med skotsk fotball for en periode, litt à la tanken bak det å vise vesttysk fotball, eller var det kun et og annet sporadisk besøk? Jeg kan ikke huske dette i det hele tatt. Litt rart er det strengt tatt at svenskene ikke gjorde langt mer helhjertede forsøk på å vise italiensk fotball på for eksempel andre halvdel av 80-tallet. De hadde jo etter hvert et anseelig antall profiler i Serie A, og et inntrykk som sitter igjen fra den gang er at svenskene gjerne var mer kontinentalt orienterte enn oss nordmenn. Muligens ble det også sendt én og annen match fra italiensk liga? Kan det stemme at den minneverdige Napoli-Milan 2-3, som bidro til å sikre Rossoneri tittelen i ‘88, ble vist?

"Möjlig tidslinje för Serie A i svensk TV:

1990/91, 1991/92: TV4, sporadiska matchsändningar + sammandrag?
1992/93: SVT, sporadiska matchsändningar + sammandrag?
1993/94: TV3 stående söndagseftermiddag med match, programnamn okänt, Thomas Nordahl + italiensk matlagning i pausen; italienska stryktipset.
1994/95: TV3 "Uno Kryss Due", format som ovan, med Don Tomasso i pausen
... tilll
1998/99: dito"

https://www.flashback.org/p29653253

[malvolio]

Arne Scheie - 123 kampar
Øivind Johnsen - 77 kampar
Knut Th. Gleditsch - 76 kampar
Rolf Hovden - 35 kampar
Terje Dalby - 26 kampar
Kjell Kristian Rike - 7 kampar
Jarle Høysæter - 4 kampar
Sølve Grotmol - 2 kampar

https://www.nrk.no/sport/fotball/nrks-t ... -1.6846096

Ikke overraskende at Scheie kom på topp, ettersom han tilbrakte så mange år i NRK. Hadde kanskje trodd at Gleditsch ville kommet på andreplass, men Johnsen kommenterte nok helt fra de tidligste tippekampene og mye på syttitallet, og fikk med seg en god del på den måten.
Det vi også må huske på, er at de fleste av kommentatorene hadde andre oppgaver også på vinterstid. Scheie kommenterte hopp, Gleditsch alpint, Hovden langrenn (etter hvert erstattet av Rike, som fra før var fast på skiskyting). Det betyr at hvilken kommentator som fikk tippekampen, også var påvirket av hvilke andre idrettsbegivenheter som fant sted den helga.
Det er kanskje noe av forklaringen på at Dalby kommer såpass høyt opp som 26, ettersom han ikke var hovedkommentator for noen av de store vinteridrettene.

[jakral]

Muligens ble det også sendt én og annen match fra italiensk liga? Kan det stemme at den minneverdige Napoli-Milan 2-3, som bidro til å sikre Rossoneri tittelen i ‘88, ble vist?

Jeg kan i farta ikke huske at den seriefinalen gikk på svensk TV. Derimot gjorde en kamp tidligere i sesongen det. I januar 1988 sendte SVT Napoli-Fiorentina (4-0). Glenn Hysén spilte for Fiorentina i den kampen. Maradona scoret et lekkert frisparkmål fra skrå vinkel og hadde to assister i tillegg.

Nå som medlemmer av gravegruppa her på retro'en har pirket litt i gåten om de bortgjemte tyske tippekampene, bør vi komme til bunns med dette og poste en komplett liste med dato, lag, resultat og gjerne målscorere. Dette må vi få orden på. Hvis det er så mange som 20 kamper, er det jo helt uhørt at disse bare dysses ned i fortellingen om tippekampen. Under NRKs 50 årsfeiring for noen år siden kjørte de 24 timer med retroball, og da burde én av kampene vært fra Bundesligaen. Gjerne med noen nordmenn innblandet.

Var ikke Hans-Jörg Criens veldig bra i en tippekamp med Borussia M'gladbach?

[malvolio]

Dalby var forferdelig. Klarte ikke å se forskjell på verken spillere eller lag. Husker han kommenterte en kamp med Arsenal, hvor han fikk begge keeprene til å hete Seaman.

Da er man unektelig ute og seiler, ja.

[Kalle73]

Når man først mimrer, så må jeg si at tippekampen 13. april 1991 er min høydare.
Riktignok tapte Leeds 4-5 hjemme mot Liverpool, men gud bedre for en kamp.
Lee Chapman med hat-trick etter at Liverpool leda 4-0 allerede etter 30 minutter.

[mikemodano]

Dalby var forferdelig. Klarte ikke å se forskjell på verken spillere eller lag. Husker han kommenterte en kamp med Arsenal, hvor han fikk begge keeprene til å hete Seaman.

Terje Dalby var, beklageligvis, en aldeles forferdelig kommentator. Jeg ville ha rangert Sølve Grotmol framfor ham, uten at jeg med det mener at Grotmol var god på noen måte. Det at Dalby greide å kalle målvakt hos begge lag for Seaman, hadde antakelig å gjøre med at han satt med nesa nedi notatene for å se målvaktsnavnet, og når han da ikke greide å holde rede på hvilken oppstilling som var for hvilket lag, kunne det resultere i den type rot. Jeg skal ikke si det altfor sikkert, men jeg tror nettopp Grotmol gjorde noe liknende i den berømmelige 7-4-kampen fra Kenilworth Road.

Da sånne som @paul_dalton_11 og jeg var så heldige å utrolig nok få lov til å se et lag vi har og har hatt et godt øye til en stund, nemlig Hartlepool, som erstatningskamp på norske skjermer en vinterdag tidlig i 1993, så skjedde det med Dalby som kommentator fra studio. Han hadde fått med seg Egil Roger Olsen som sidekommentator, uten at dét nødvendigvis gjorde saken noe bedre. Dalby hengte seg veldig opp i at Pools' høyre midtbanespiller Brian Honour var kompakt bygget, noe som gjorde at han som oftest refererte til ham som "rugbyspilleren". Nå greide selv ikke Dalbys nærvær fra kommentatorplass å overskygge gleden over å få se vesle Hartlepool United på norsk fjernsyn, men jeg må være så ærlig å få si at han ikke bidro til noen økt opplevelse.

[mikemodano]

Derimot gjorde en kamp tidligere i sesongen det. I januar 1988 sendte SVT Napoli-Fiorentina (4-0).

Nydelig retrokvalitet på bildene fra San Paolo. Her vil nok SVT ha hatt et lite håp om at Viola kunne stagge ytterligere Napolis ferd mot et andre strake seriegull, etter at dagens hjemmelag hadde tapt hele 4-1 for Milan i runden i forveien. De hadde likevel et tre poeng stort forsprang på milaneserne, som samme dag vant 1-0 på Stadio Comunale mot et ustabilt Juventus. Slik gikk det altså ikke. Fiorentina hadde et par spennende unggutter i form av Nicola Berti og Roberto Baggio, men mot maskinen fra sør ble det altfor vrient. Bruno Giordano slo til med to av Neapels mål.

Nå som medlemmer av gravegruppa her på retro'en har pirket litt i gåten om de bortgjemte tyske tippekampene, bør vi komme til bunns med dette og poste en komplett liste med dato, lag, resultat og gjerne målscorere. Dette må vi få orden på.

Enig. Ei komplett liste med utfyllende kampfakta må på bordet. Jeg starter gjerne med de to kampene fra november i '85:

23.: Bayern München 3 - Werder Bremen 1
Mål Bayern: Norbert Nachtweih (11), Dieter Hoeneß (64, 66)
Mål Werder: Thomas Schaaf (42)

Die Bayern Elf:

Jean-Marie Pfaff
Norbert Eder - Klaus Augenthaler - Hansi Pflügler
Hansi Flick - Norbert Nachtweih - Søren Lerby - Lothar Matthäus - Ludwig Kögl (Dieter Hoeneß 46)
Michael Rummenigge - Frank Hartmann

Trener: Udo Lattek

Die Bremen Elf:

Dieter Burdenski
Michael Kutzop (Frank Ordenewitz 71) - Bruno Pezzey - Thomas Schaaf
Benno Möhlmann - Jasuhiko Okudera - Mirko Votava - Norbert Meier - Wolfgang Sidka
Manfred Burgsmüller - Rudi Völler (Frank Neubarth 28)

Trener: Otto Rehhagel

Jeg må erkjenne å være på syltynn is hva gjelder posisjoneringen av en rekke av spillerne. 3-5-2 var relativt utbredt i Vest-Tyskland på denne tiden, men det kan selvsagt ha vært unntak. Bayerns spillere er stort sett kjente, for meg med et lite unntak for Hartmann, som imidlertid ser ut til å ha vært angriper. Hos gjestene fra nord er det flere spillere jeg ikke tør nikke gjenkjennende til. Jeg var heller ikke klar over at japanerne hadde en kar i Vest-Tyskland på 70- og 80-tallet, og som oppnådde et solid antall bundesligakamper totalt sett for Köln, Hertha Berlin og Werder.


30.: Borussia Mönchengladbach 4 - Bayern München 2
Mål Mönchengladbach: Hans-Jörg Criens (8, 25), Uwe Rahn (58), Hans-Georg Dreßen (78)
Mål Bayern: Michael Rummenigge (71, str.), Norbert Nachtweih (76)

Die Mönchengladbach Elf:

Uli Sude
Uli Borowka - Hans-Georg Dreßen - Wilfred Hannes
Hans-Günter Bruns - Hans-Jörg Criens (Kurt Pinkall 70) - Kai Erik Herlovsen (Thomas Krisp 57)- Michael Frontzeck
Ewald Lienen - Uwe Rahn - Frank Mill

Die Bayern Elf:

Raimond Aumann
Norbert Eder - Klaus Augenthaler - Hansi Pflügler
Holger Willmer - Hansi Flick (Frank Hartmann 28) - Søren Lerby - Norbert Nachtweih - Michael Rummenigge
Reinhold Mathy (Ludwig Kögl 46) - Dieter Hoeneß

Bayern for andre lørdag på rad, og hva var oddsen for at den blonde Norbert Nachtweih skulle score i begge disse kampene? Han var ingen notorisk målgjører. Matthäus manglet på Böckelberg, der Borussia Mönchengladbach som oftest var vriene å hanskes med. Målvakta Sude vil man huske som 'keeperen Thorstvedt etter hvert utkonkurrerte, og ellers er her også flere kjenninger, ikke minst framover på bana. Det er fristende å sette dem opp i en 3-4-3, med tanke på at Lienen, Rahn og Mill alle gjerne trivdes lengst framme. Rahn kan imidlertid kanskje også ha spilt i en offensiv midtbanerolle fra tid til annen? Og østfoldingen blant dem kan godt ha vært libero?

Innspill og innvendinger er ønskelig, og korreksjoner må helt sikkert til på flere punkter hva gjelder posisjoneringen av flere av spillerne.

[mashadar]

Jeg skal ikke si det altfor sikkert, men jeg tror nettopp Grotmol gjorde noe liknende i den berømmelige 7-4-kampen fra Kenilworth Road.

Ja, du husker riktig. Da Lutons nr.9 Mick Harford scoret kampens første mål greide Grotmol å utrope Oxfords nr.9 Dean Saunders som målscorer. Det tok noen minutter før han kom med rettelsen.

Hva Terje Dalby angår så husker jeg han som en ikke altfor ille kommentator, men det kan jo ha litt med å gjøre at jeg ikke var gamle karen da han var aktiv, og nok ikke hørte etter med like kritiske ører som jeg ville gjort i dag. Han var jo også fast kommentator i kvinnelandskamper til ganske langt utpå 90-tallet, muligens helt frem til Olav Traaen dukket opp.
Grotmol var jo noe for seg selv, og jeg likte nok han dårligere pga den monotone stemmen og den tilsynelatende mangelen på den helt store innlevelsen i begivenhetene han kommenterte.

[mashadar]

Enig. Ei komplett liste med utfyllende kampfakta må på bordet.

Jeg har for så vidt laget en liste over de kampene jeg har kommet over med tilhørende resultat, men har foreløpig ikke gravet frem lagoppstillinger m.m. Så du kan gjerne fortsette med kampfakta fra de øvrige kampene som ble sendt

Kan legge til at Gleditsch og Scheie kommenterte en kamp hver i 85, og de fortsatte alterneringen i kampene som ble sendt i nov./des. 86. Scheie kommenterte også første kamp i 88 og i 89, men har ikke funnet noe mer utover dette.

[mikemodano]

Ja, du husker riktig. Da Lutons nr.9 Mick Harford scoret kampens første mål greide Grotmol å utrope Oxfords nr.9 Dean Saunders som målscorer.

Hehe, ja, det var slik det var.

Hva Terje Dalby angår så husker jeg han som en ikke altfor ille kommentator, men det kan jo ha litt med å gjøre at jeg ikke var gamle karen da han var aktiv, og nok ikke hørte etter med like kritiske ører som jeg ville gjort i dag. Han var jo fast kommentator i kvinnelandskamper til ganske langt utpå 90-tallet, muligens helt frem til Olav Traaen dukket opp.

Dalby lå flere hakk under de ordinære fotballkommentatorene. Han hadde ingen spesielt god innsikt i verken regler eller klubber/spillere, og var ikke ukjent for å trekke fram en floskel eller to (selv om han nok ikke var helt på Olav Traaen-nivå her). Jeg syntes han var forferdelig, men dette med kommentatorer er jo ofte en smakssak; det ser man også for den gjengen som serverer oss kommentarer i dag. Ellers sies det at man ikke skal snakke stygt om de som ikke lenger er blant oss. Terje Dalby var helt sikkert en aldeles forbilledlig bestefar.

Grotmol var jo noe for seg selv, og jeg likte nok han dårligere pga den monotone stemmen og den tilsynelatende mangelen på den helt store innlevelsen i begivenhetene han kommenterte.

Bevares, Grotmol var heller ingen stor kommunikator, men jeg vil mene at han greide å kamuflere manglene sine i større grad enn hva Dalby maktet. Jeg vil dessuten tørre å mene at han hadde klart mer innsikt i fotball generelt enn hva kollega Dalby hadde, selv om det i og for seg kanskje ikke behøver bety all verden.

[GiPazzini_85]

Muligens ble det også sendt én og annen match fra italiensk liga? Kan det stemme at den minneverdige Napoli-Milan 2-3, som bidro til å sikre Rossoneri tittelen i ‘88, ble vist?

Jeg kan i farta ikke huske at den seriefinalen gikk på svensk TV. Derimot gjorde en kamp tidligere i sesongen det. I januar 1988 sendte SVT Napoli-Fiorentina (4-0). Glenn Hysén spilte for Fiorentina i den kampen. Maradona scoret et lekkert frisparkmål fra skrå vinkel og hadde to assister i tillegg.

Nå som medlemmer av gravegruppa her på retro'en har pirket litt i gåten om de bortgjemte tyske tippekampene, bør vi komme til bunns med dette og poste en komplett liste med dato, lag, resultat og gjerne målscorere. Dette må vi få orden på. Hvis det er så mange som 20 kamper, er det jo helt uhørt at disse bare dysses ned i fortellingen om tippekampen. Under NRKs 50 årsfeiring for noen år siden kjørte de 24 timer med retroball, og da burde én av kampene vært fra Bundesligaen. Gjerne med noen nordmenn innblandet.

Var ikke Hans-Jörg Criens veldig bra i en tippekamp med Borussia M'gladbach?

På 80-tallet ble nok kampene kjøpt inn via Eurovisjonen fra RAI. Kampene ble nok kjøpt inn enkeltvis, slik som med Juventus- Inter på NRK i 91/92-sesongen:

[GiPazzini_85]

https://www.hallandsposten.se/sport/ur- ... -1.1609249

En bra artikkel her fra Hallandsposten om hvordan Björklund og Co fikk i gang Tipsextra/ Tippekampen. Nederst i artikkelen en oppsummering av fra hvilke land det ble sendt kamper fra. Hvor vidt dette er riktig vites ikke.

Men så en veldig "typisk" greie midt oppi dette. Björklund var selv fra Stockholm, men Tipsextra var jo virkelig en Gøteborg-greie og han flyttet jo også dit. Som man ser av artikkelen så er det mistroiske og isolerte sveer i Stockholmsklubbene som kunne ha veltet det hele, mens de vestvendte gøtene og skåningene ga sin støtte til prosjektet. Dette viser jo litt av kulturforskjellene mellom det "kalde" og isolerte øst i Sverige og det mer åpne og fremoverlendte vest.

[mikemodano]

Var ikke Hans-Jörg Criens veldig bra i en tippekamp med Borussia M'gladbach?

Det kan fort ha vært i nettopp den 4-2-seieren mot Bayern i '85. Der gjorde han to mål, begge hodestøt. Ellers bør det nok sies at Criens var angriper og ikke midtbanespiller, slik jeg hadde tegnet ham ned som i mitt forsøk på oppstilling over. Lienen var trolig høyrekant, mens Rahn nok vil ha spilt i en framskutt posisjon på midten, ja. Ergo: Mill og Criens på topp for Mönchengladbach. Dette etterlater videre Michael Frontzeck som antatt venstrebredd i en femmer på midten. Herlovsen og Dreßen som et par slags defensivt orienterte indreløpere? Jeg forsøker å se meg litt opp, siden oppgjøret ligger tilgjengelig som resymé i partisjoner via Youtube. Vi hører blant annet kommentator fortelle at Hannes bevoktet Hoeneß. Bruns er da der Blondschopf av en kaptein der, i trøye 7 (#7 var ikke helt uvanlig for en libero i vesttysk fotball på denne tiden. Jeg vil huske at Stuttgarts Karl Allgöwer tidvis bar dette nummeret), og tilsynelatende i ei ganske fri rolle defensivt? Jeg forsøker meg på ny med en grafisk orientert framstilling:

1 Sude
4 Hannes - 7 Bruns (k) - 6 Borowka
9 Lienen - 5 Herlovsen (12 Krisp) - 8 Rahn - 2 Dreßen - 3 Frontzeck
10 Mill - 11 Criens (13 Pinkall)

Den virker mer troverdig enn hva jeg forsøkte meg på sist.

Det må med at Borussia hadde knust Real Madrid 5-1 i åttendelsfinalene av UEFA-cupen tre døgn i forveien. Startelleveren er identisk med ett unntak: Dreßen var kommet inn for Thomas Krisp, slik han hadde gjort midtveis i andre omgang i midtuka. Dette oppgjøret, og beklageligvis også den ulykksalige returen i den spanske hovedstaden to uker seinere, ligger tilgjengelig i sin helhet via Youtube.

Beklageligvis hadde jeg glemt å hefte på Jupp Heynckes som trenernavn for Mönchengladbach. Den gamle stjerneangriperen hadde en rekke gode sesonger på trenerbenken på nydelige Bökelbergstadion (og ikke "Böckelberg", som jeg feilaktig skrev tidligere i tråden).

Når Herlovsen etter 57 minutter erstattes av Krisp, så hører vi kommentator omtale ham som "Fußballer des Jahres aus Norwegen". Jaha? "Årets spiller" blant norske fotballspillere? Eller var det Mönchengladbach-supporterne som hadde stemt ham fram for hva han hadde vist der nede i Nordrhein-Westfalen?

Hva Bayern angikk, så manglet jo den gamle Mönchengladbach-helten Matthäus. Han var inne i sin andre sesong hos München-klubben, og hadde allerede en retur bak seg til stadionet som hadde tjent ham som hjemmearena i fem år. Sesongen i forveien hadde Borussia Mönchengladbach slått Bayern 3-2, og Matthäus hadde deltatt på gjestenes midtfelt. Årsaken til fraværet her har jeg imidlertid ikke fått brakt på det rene. Vi så dessuten at andrekeeper Aumann var inne for en skadet Pfaff, som jo hadde spilt i seieren mot Werder helga i forveien.

Dommer var 38-åringen Wolf-Günter Wiesel. Han skulle bli historisk i form av å være den første dommer fra Vest-Tyskland som dømte en offisiell kamp i Øst-Berlin. Det skjedde i mars '90 (for øvrig samme måned som min gymnasklasse hadde skoletur til Vest-Berlin) gjennom vennskapskampen mellom DDR og USA, altså kort tid før gjenforeningen av de to tyske statene.

[jakral]

En liten oppsummering. Etter første dykket i arkivet for egen del kommer jeg fram til minst 17 tyske kamper som NRK sendte:

Dato	Kamp	Komm.
23-11-1985	Bayern München 3 – 1 Werder Bremen	Gleditsch
30-11-1985	Borussia M’gladbach 4 – 2 Bayern München	Scheie
08-11-1986	Stuttgart 4 – 0 Werder Bremen	Gleditsch
15-11-1986	Hamburg 1 – 0 Köln	Scheie
22-11-1986	Bayer Uerdingen 0 – 0 Bayern München	Gleditsch
29-11-1986	Borussia M’gladbach 3 – 1 Köln	Scheie
06-12-1986	Stuttgart 1 – 0 Bayer Leverkusen	Gleditsch
05-11-1988	Nürnberg 0 – 1 Werder Bremen	Scheie
12-11-1988	Bayern München 2 – 0 Köln	Gleditsch
19-11-1988	Bayer Uerdingen 1 – 3 Bayern München	Scheie
26-11-1988	Bayer Leverkusen 1 – 2 Hamburg	ukjent
03-12-1988	Stuttgart 3 – 3 Werder Bremen	Rike
04-11-1989	Bayern München 1 – 1 Werder Bremen	Gleditsch
18-11-1989	Werder Bremen 0 – 0 Bayer Leverkusen	Scheie
25-11-1989	Nürnberg 4 – 0 Bayern München	Gleditsch
02-12-1989	Stuttgart 3 – 1 Köln	Scheie
09-12-1989	Köln 0 – 1 Bayer Uerdingen	Scheie

[mikemodano]

| 26-11-1988 | Bayer Leverkusen 1 – 2 Hamburg | ukjent |

Kommentator: ukjent. Nå blir jeg nysgjerrig, jakral. Hvem er det som kan skjule seg bak disse seks bokstavene? Eller er det kan hende ikke mer mystisk enn at du ikke helt har rede på om det er Scheie eller Gleditsch?

[jakral]

Kommentator: ukjent. Nå blir jeg nysgjerrig, jakral. Hvem er det som kan skjule seg bak disse seks bokstavene? Eller er det kan hende ikke mer mystisk enn at du ikke helt har rede på om det er Scheie eller Gleditsch?

Jeg finner ikke informasjonen i noen TV-guide. Har riktignok ikke trålet alle lokalavisene ennå... Jeg sliter dessuten med å finne flere enn disse 17 kampene.

Noe annet som skurrer er vinteren 1986. Brevvekslingen jeg postet mellom redaksjonen i NRK og formannen i LFC supporterklubb tøtsjer litt innom dette. Jeg lurer på hva som gjorde at NRK stoppet med tippekamper allerede 18. januar, mens SVT kjørte Tipsextra som vanlig helt til våren. Det er hverken ski-VM eller vinter-OL dette året. Det eneste jeg kan komme på er at Eurovision Song Contest ble arrangert i Grieghallen, det største oppdraget NRK hadde fått i hendene til da, og at dette krevde en del ressurser som da måtte gå ut over andre poster på budsjettet. Samtidig ville fotballfolket uansett få VM i Mexico den sommeren, slik at kortere tippekampsesong muligens kunne forsvares...? Ren spekulasjon fra min side så klart.

[malvolio]

Ellers bør det nok sies at Criens var angriper og ikke midtbanespiller, slik jeg hadde tegnet ham ned som i mitt forsøk på oppstilling over. Lienen var trolig høyrekant, mens Rahn nok vil ha spilt i en framskutt posisjon på midten, ja. Ergo: Mill og Criens på topp for Mönchengladbach. Dette etterlater videre Michael Frontzeck som antatt venstrebredd i en femmer på midten. Herlovsen og Dreßen som et par slags defensivt orienterte indreløpere? Jeg forsøker å se meg litt opp, siden oppgjøret ligger tilgjengelig som resymé i partisjoner via Youtube. Vi hører blant annet kommentator fortelle at Hannes bevoktet Hoeneß. Bruns er da der Blondschopf av en kaptein der, i trøye 7 (#7 var ikke helt uvanlig for en libero i vesttysk fotball på denne tiden. Jeg vil huske at Stuttgarts Karl Allgöwer tidvis bar dette nummeret), og tilsynelatende i ei ganske fri rolle defensivt?

Det du beskriver her, stemmer ganske godt overens med hvordan jeg husker dette laget. Frontzeck var en dampveivals-type som gjorde hele venstrekanten til sitt domene, tilsvarende Briegel og Demjanenko. Om man kaller ham (offensiv) venstreback eller venstrekant kan sånn sett være en smakssak. Lienen husker jeg derimot som en vingbohem, med flagrende hår og neppe like stort defensivt bidrag. Kall ham høyrekant, kall ham høyre ving, det kommer an på hvordan man setter opp diagrammet. Er det mulig at Dreßen kan ha tatt seg av mer defensive oppgaver på høyrekanten (også med tanke på hans draktnummer)? Må innrømme dette er en spiller jeg egentlig ikke husker. Rahn var som du sier en klassisk offensiv midtbanespiller, nærmest en 10-errolle.

At Bruns spiller med nr. 7, kan nok også være en etterlevning fra hans fortid som midtbanespiller (i likhet med Allgöwer). Han var midtbanespiller i ganske mange år før han nok på dette tidspunktet hadde funnet seg fast til rette i forsvaret. Wilfred Hannes, som sjelden ble omtalt av kommentatorer uten at de fant grunn til å nevne at han var blind på det ene øyet, tenker jeg også helst på som libero (han var i VM-troppen til Tyskland i 1982, og det må vel ha vært som backup for Stielike?), men han spilte nok markeringsstopper [også]. Uli Borowka skulle jo være en solid (eller fryktet, sett fra angripernes side) markeringsspiller i en årrekke, som ikke bare spilte sammen med Herlovsen i Borussia, men deretter også med Bratseth i Werder Bremen.

[Landsem]

| 26-11-1988 | Bayer Leverkusen 1 – 2 Hamburg | ukjent |

Kommentator: ukjent. Nå blir jeg nysgjerrig, jakral. Hvem er det som kan skjule seg bak disse seks bokstavene? Eller er det kan hende ikke mer mystisk enn at du ikke helt har rede på om det er Scheie eller Gleditsch?

https://www.nb.no/items/56c168c51c7f384 ... hamburg%22

Det var GLE som kommenterte den kampen

[CrazyHorse]

Ikke direkte tippekamprelatert , men flere her inne kjenner nok sikkert til BBCs legendariske fotbalkommentator , John Motson som gikk bort i går.. Velkjent stemme fra Match Of The Day på lørdagskveldene gjennom flere tiår.

[netrebske]

Ikke direkte tippekamprelatert , men flere her inne kjenner nok sikkert til BBCs legendariske fotbalkommentator , John Motson som gikk bort i går.. Velkjent stemme fra Match Of The Day på lørdagskveldene gjennom flere tiår.

Legende.Ble godt kjent med hans stemme fra den gang jeg spilte fotballspill. Var vel de tidlige FIFA-spillene han ga sin stemme til.

[mikemodano]

Om man kaller ham (offensiv) venstreback eller venstrekant kan sånn sett være en smakssak.

Ja, ofte blir det skjønnsmessige vurderinger, så det som heter 3-5-2 ett sted kan fort gå under benevnelsen 5-3-2 et annet. Nettopp Frontzeck fikk vi jo til dels se utfolde seg i engelsk fotball etter hvert også, selv om klubben han spilte for den gang ikke var like prominent som den både er nå og har vært det siste drøye tiåret. Man savner litt den gamle backtypen som gjorde hele flanken til sitt domene basert på pur kraft à la disse to du nevner i innlegget ditt. Skjønt..."savner" er jo et relativt begrep. Det er jo ikke verre enn å sette på en film fra 'den gang da'.

Lienen husker jeg derimot som en vingbohem, med flagrende hår og neppe like stort defensivt bidrag.

Jeg husker ham ærlig talt ikke fra spesielt mye annet enn små glimt i sportssendingene, men ja, jeg vil tro du er inne på noe vedrørende hvilken posisjon han helst befant seg i. En slags vesttysk Houseman, kan hende?

Er det mulig at Dreßen kan ha tatt seg av mer defensive oppgaver på høyrekanten (også med tanke på hans draktnummer)? Må innrømme dette er en spiller jeg egentlig ikke husker.

Det er det helt sikkert gode muligheter for. Jeg er nødt til å se meg opp på midt-80-tallets Borussia Mönchengladbach for å skaffe meg bedre oversikt. De to kampene mot Real Madrid, blant annet, ligger jo ute tilgjengelig for allmuen, så her er det i grunn bare å ta for seg. Dessverre ser fullkampmaterialet for den æraens Mönchengladbach heller begrenset ut om en tar en kikk i Footballias arkiver. Hjemmekampen mot Bayern München fra 84/85-sesongen finnes, men der er ikke Dreßen med. Han deltok heller ikke i verken semifinale eller finale i 83/84-utgaven av den vesttyske cupen, der samme plattform kan skilte med møtene med henholdsvis Werder Bremen og Bayern München.

At Bruns spiller med nr. 7, kan nok også være en etterlevning fra hans fortid som midtbanespiller (i likhet med Allgöwer). Han var midtbanespiller i ganske mange år før han nok på dette tidspunktet hadde funnet seg fast til rette i forsvaret.

Ja, slik kan det gjerne være? Jeg fant det litt påfallende, i lys av tidligere observasjoner av nettopp Allgöwer som libero i sjuertrøya, at mer enn én spiller i den posisjonen bar det nummeret, og så for meg en slags trend. Det kan imidlertid fint ha vært slik du skisserer.

Wilfred Hannes, som sjelden ble omtalt av kommentatorer uten at de fant grunn til å nevne at han var blind på det ene øyet, tenker jeg også helst på som libero (han var i VM-troppen til Tyskland i 1982, og det må vel ha vært som backup for Stielike?), men han spilte nok markeringsstopper [også].

Mens navnet jo er godt kjent også for meg, så hadde jeg dessverre ikke den detaljkunnskapen du her kunne viderefordre. Det er i det hele tatt svært begrenset hva jeg har sett av sent 70-talls- og generelt 80-tallsfotball fra Vest-Tyskland. Hannes' landslagskarriere ga ham kun en total på åtte opptredner, alle i tidsrommet 1981-1982, men siden to av disse kom i kvaliken for mesterskapet i Spania i '82, så finnes det helt sikkert videoer å se seg opp via. Edit: Se der, ja. Footballia kan vise til tre av Hannes' landskamper: 4-0-gevinsten mot Bulgaria (siste VM-kvalmatch), samt treningskampene mot Brasil (mai '81 - tap 2-1) og mot Belgia (etter VM - uavgjort 0-0). Noe å ta tak i for Hannes-uinnvidde som meg, med andre ord (og se ikke bort fra at jeg gjør det).

Uli Borowka skulle jo være en solid (eller fryktet, sett fra angripernes side) markeringsspiller i en årrekke, som ikke bare spilte sammen med Herlovsen i Borussia, men deretter også med Bratseth i Werder Bremen.

Bevares, et godt kjent forsvarsnavn, 'Uli' Borowka. Klassisk vesttysk 'Manndecker' fra 80- og 90-tallsepoken, men han var heller ikke helt blottlagt for litt mer spillende egenskaper.

[malvolio]

Wilfred Hannes, som sjelden ble omtalt av kommentatorer uten at de fant grunn til å nevne at han var blind på det ene øyet, tenker jeg også helst på som libero (han var i VM-troppen til Tyskland i 1982, og det må vel ha vært som backup for Stielike?), men han spilte nok markeringsstopper [også].

Mens navnet jo er godt kjent også for meg, så hadde jeg dessverre ikke den detaljkunnskapen du her kunne viderefordre. Det er i det hele tatt svært begrenset hva jeg har sett av sent 70-talls- og generelt 80-tallsfotball fra Vest-Tyskland. Hannes' landslagskarriere ga ham kun en total på åtte opptredner, alle i tidsrommet 1981-1982, men siden to av disse kom i kvaliken for mesterskapet i Spania i '82, så finnes det helt sikkert videoer å se seg opp via. Edit: Se der, ja. Footballia kan vise til tre av Hannes' landskamper: 4-0-gevinsten mot Bulgaria (siste VM-kvalmatch), samt treningskampene mot Brasil (mai '81 - tap 2-1) og mot Belgia (etter VM - uavgjort 0-0). Noe å ta tak i for Hannes-uinnvidde som meg, med andre ord (og se ikke bort fra at jeg gjør det).

Jeg har sett litt nærmere, og ser at i tysk Wikipedias lagoppstillinger både fra UEFA-cupfinalene 1982 (begge runder) og finalen i serievinnercupen i 1983, står Hamburger SVs lag oppført med Holger Hieronymus som libero. Så da var det gjerne ham som var reserve-libero for Stielike i 1982-troppen, mens Wilfred Hannes heller fungerte som reserve for skogvokterbrødrene i markeringsstopperrollen (?). Hieronymus spilte også i europacupfinalen 1980 mot Nottingham Forest, men der står han oppført som midtbanespiller; veteranen Peter Nogly som snart skulle forlate klubben, var libero da.

[mikemodano]

Jeg har sett litt nærmere, og ser at i tysk Wikipedias lagoppstillinger både fra UEFA-cupfinalene 1982 (begge runder) og finalen i serievinnercupen i 1983, står Hamburger SVs lag oppført med Holger Hieronymus som libero.

Er det noe man gjerne forbinder tyskere med, så er det jo etterrettelighet. Jeg har ingen videre grunn til å trekke i tvil påstanden om at Holger Hieronymus fungerte som HSVs libero i finalene både i '82 og i '83, siden det er tysk Wikipedia som formidler den. På generell basis er jeg imidlertid likevel utstyrt med en porsjon skepsis til hva som presenteres hos Wikipedia av nettopp posisjonsopplysninger for hver enkelt utøver i en ellever fra et stykke tilbake i tid, så også denne påstanden tror jeg vi skal gå nærmere etter i sømmene før vi utroper den til en absolutt sannhet. Kall meg gjerne tverr.

Hamburger SporsVerein tidlig 80-tall. For en mastodont! Da de tok seg til UEFA-cupfinalene mot Blåvitt i '82 hadde de ikke allerede vunnet 1.Bundesliga, men de lå godt an til å gjøre det. Første finale, den i Göteborg, ble avviklet onsdag 5.mai, på et tidspunkt hvor det gjensto fire serierunder i Vest-Tysklands øverstedivisjon. HSV var helgen i forveien blitt holdt til 0-0 hjemme av sterkt nedrykkstruede Bayer Leverkusen. Nærmeste utfordrer 1.FC Köln benyttet anledningen til å kutte ned på forspranget gjennom å vinne 4-2 hjemme mot Werder Bremen (Kölns angrepsrekke besto av to bla' Klaus (Fischer og Allofs) og en engelskmann ved navn Tony Woodcock), slik at det på det tidspunktet hvor svenskene satte et sent 1-0-mål og sikret seg et godt utgangspunkt før returen i det nordre Vest-Tyskland to uker etter skilte to poeng mellom ener og toer i forbundsrepublikkens elitedivisjon. Vi må videre ta med i likningen at Hamburg hadde vunnet serien i 78/79 og blitt toer bak Bayern München både i 79/80 og i 80/81. Videre hadde de vært tapende finalist i serievinnercupen i '80. Det var altså langt fra noen novise IFK Göteborg sto stilt opp mot i mai 1982. HSV fra denne epoken er altså verdt å visuelt sjekke ut av flere årsaker.

Helgen etter 1-0-tapet på den svenske vestkysten greide det som kan minne om et litt formsvakt Hamburg kun 2-2 borte mot nok en dumpekandidat i Darmstadt '98. Ja, det var langt på vei et resultat som beseglet den helgens HSV-vertskaps skjebne på ypperste nivå i vesttysk seriefotball. Med to poeng for seier hadde Darmstadt seks poeng opp til Nürnberg over streken. Köln maktet imidlertid ikke mer enn 1-1 i derbyet borte mot Fortuna Düsseldorf, så status med tre runder igjen var quo.

Tredje siste serieomgang, helgen før Hamburger SVs hjemmefinale mot Kamratarna, fikk de seg en solid opptur gjennom å knuse Werder Bremen 5-0 hjemme på Volksparkstadion. Den vesttyske landslagsspissen Horst Hrubesch gjorde tre av målene. Med to serierunder igjen å spille var ledelsen stadig på to poeng, men i tillegg hadde HSV 15 mål å gå på kontra Köln, som på sin side samtidig hadde slått Karlsruhe 2-0 hjemme på Müngersdorfer Stadion. 5-0 bør dessuten ha vært en ok vitamininjeksjon før møte 2 med IFK. Likevel skulle svenskene altså til slutt stå igjen som UEFA-cuptriumfator med en overlegen totalscore på 4-0. De hadde gjort noe så uhørt som å vinne 3-0 i Hamburg onsdag 19.mai. Sett i lys av Malmö FFs deltakelse i serievinnercupfinalen i '79, så har man få problemer med å erkjenne at svenskenes status i internasjonal fotball var på et nivå vi i Norge nok aldri vil kunne oppleve maken til.

Etter 0-3-ydmykelsen i midtuken, reiste imidlertid Hamburg seg i nest siste runde og sikret praktisk talt tittelen i kraft av sin overlegne målforskjell, ne? Ikke helt. De ble holdt til 3-3 borte mot Fortuna Düsseldorf, til tross for 3-1-ledelse med rundt regnet et kvarter igjen å spille. Hrubesch, etter hattricket helgen i forveien, puttet to. Köln greide imidlertid heller ikke mer enn uavgjort, faktisk 4-4 ute mot Eintracht Braunschweig (de hadde sågar ligget under 4-2 midtveis i andre omgang). Med én omgang igjen var derfor HSV så godt som mester allerede, siden de stadig hadde disse 15 målene (og altså to poeng) å gå på i forhold til førsteutfordrerne. Hamburger SV møtte et Karlsruhe rolig plassert i et slags ingenmannsland på tabellen hjemme i Folkeparken i siste runde, mens Köln var avhengige av både bistand og tidenes rekordgevinst i sin hjemmekamp mot et Kaiserslautern som kjempet for UEFA-cupspill sesongen etter. Klaus Allofs ga Köln 1-0 etter åtte minutter, mens Hamburg etter en halvtime ledet 3-0 i sin match. Det hadde jo i praksis vært avgjort allerede, men selv den mest ihuga optimist på Kölns vegne vil ha innsett nederlaget kl 16.00 den lørdagsettermiddagen. Herr Bananenflanke og de andre hamburgerne kunne slippe jubelen løs etter klubbens andre serietittel siden opprettelsen av Bundesliga.

Jeg merker meg at Hamburg stilte med en kun 20 år ung Thomas von Heesen på midten i de to finalene. Det er jo et navn man skulle høre mer til i vesttysk fotball. Tro om svenskene laget noen mer eller mindre artige vitser om von Heesen og hans i Sverige nok noe mer kjente nesten-navnebror Tomas von Brömssen, aka 'Hebbe-Lille' ?

Så da var det gjerne ham som var reserve-libero for Stielike i 1982-troppen, mens Wilfred Hannes heller fungerte som reserve for skogvokterbrødrene i markeringsstopperrollen (?). Hieronymus spilte også i europacupfinalen 1980 mot Nottingham Forest, men der står han oppført som midtbanespiller; veteranen Peter Nogly som snart skulle forlate klubben, var libero da.

Nødvendige fotnoter å ta med seg når man skal vurdere HSV i denne epoken. Nydelig.

[GiPazzini_85]

Noe på siden, men har de siste ukene hørt på podcastserien "Generasjon Tippekamp". Nokså interessant egentlig selv om nivået ikke nødvendigvis er skyhøyt.

Dette har da også peilet meg mer over på hvordan svenskene og danskene drev sin henholdsvise "Tipsextra" og "Tipslørdag/Sportslørdag". Hva gjelder ettermæle så hadde nok Tipsextra nesten en like stor status i Sverige som Tippekampen i Norge. Men i Danmark virker det ikke til å være samme nostalgi rundt dette. Jeg finner i hvert fall ikke like mye stoff fra der som i Norge og Sverige hvor vi hadde 50-årsjubileum og svenskene hadde 40-årsjubileum.

Referansene til Danmark er nok også mindre enn til Sverige for "veteranene" her inne. Noen tanker her @jakral , @mikemodano , @lubosbuchta ?

[mikemodano]

Referansene til Danmark er nok også mindre enn til Sverige for "veteranene" her inne.

Det er ganske riktig, og jeg tenker at det til stor del skyldes det faktum at vi i Norge ikke hadde tilgang til danske fjernsynskanaler slik SVT1 og 2 var allemannseie. Med vår egen kanal, var det disse tre som fantes i sortimentet, helt til andre halvdel av 80-tallet kom og vi kunne ta inn noe så eksotisk som kanaler med engelskpratende vertskap og sågar reklame (Sky og Super). Med det siste her fulgte dessverre intet oppsving i tilgangen på levende fotballbilder, der vi stadig var prisgitt norsk og svensk monopolfjernsyns påfunn.