Løpetrening

[lok1]

Noen løpere her? Jeg tenkte å begynne å løpe. Er helt utrent på løpefronten, men har trent litt motbakker og sykling de siste månedene.
Jeg sikter mot et halvmaraton i midten av desember. Noen som har forslag til hvor jeg kan begynne? Tenkte å ha løpetrening mest på bane, da det ligger hendig mtp. jobben min. Målet med halvmaratonen er rett og slett å fullføre. Tiden er ikke så viktig, men vil gjerne ha en god opplevelse.

[Tjaaah]

Noen løpere her? Jeg tenkte å begynne å løpe. Er helt utrent på løpefronten, men har trent litt motbakker og sykling de siste månedene.
Jeg sikter mot et halvmaraton i midten av desember. Noen som har forslag til hvor jeg kan begynne? Tenkte å ha løpetrening mest på bane, da det ligger hendig mtp. jobben min. Målet med halvmaratonen er rett og slett å fullføre. Tiden er ikke så viktig, men vil gjerne ha en god opplevelse.

Ikke noen løpefantast, nei. Liker mest lengre turer, gjerne oppover.

Men et lite tips er å ikke undervurdere hvor brutalt asfalt er i forhold til grus eller vanlige løpebaner. Det er nok lurt å begynne på bane, men om du skal løpe halvmaraton, vil jeg anbefale deg å venne deg til lengre distanser på asfalt på forhånd, ellers kan det fort bli stygt.

[return_of_drakkar]

Enig med den som liker å gå turer-
Det kan bety alt fra å rusle til å legge 'alt' i det, men altså å gå.
Løping er flott, men passer heller ikke alle.
Men det er vok viktig å få balansen i det slik at man ikke skader seg eller sliter seg ut.

Kanksje kan denne være noe å se på
https://www.loplabbet.no/nybegynnerprogram

https://www.loplabbet.no/treningsprogrammer

[Lezah]

Noen løpere her? Jeg tenkte å begynne å løpe. Er helt utrent på løpefronten, men har trent litt motbakker og sykling de siste månedene.
Jeg sikter mot et halvmaraton i midten av desember. Noen som har forslag til hvor jeg kan begynne? Tenkte å ha løpetrening mest på bane, da det ligger hendig mtp. jobben min. Målet med halvmaratonen er rett og slett å fullføre. Tiden er ikke så viktig, men vil gjerne ha en god opplevelse.

Egentlig gira på å komme i gang; som deg hadde jeg en gang et mål om halvmaraton om så og så mange måneder, men det ble ikke noe av det. I våres har jeg forsøkt å bli bedre til å ta lengre gåturer, og etter at jeg gikk ut i ferie har jeg hver dag tatt turer på mellom 20 og 25 tusen skritt (totalt sett mer med alt utenom selve turen).

Først og fremst ville jeg sikret meg litt skikkelig skotøy. Løpslabbet er ikke så dumt da. De kan gi ganske solide tips også.
I første omgang ellers er jo bare å begynne for å kartlegge løpeformen, altså hvor lenge du kan løpe uten å bli kake samt hva slags tempo som passer deg. Deretter begynne å sette mål lenge/tid.

Skal bort i ferien og de lengre turene er nok ikke aktuelle da, siden jeg bør være mer familiær Burde egentlig heller komme i gang med litt jogging selv.

[palimpsest]

Jeg begynte å løpe igjen i våres. Forrige gang jeg sprang noe særlig var vel på videregående, så det har blitt noen år siden sist.

Prøver matche meg forsiktig, og heller ta litt lange pauser mellom hver økt. Kjenner jeg fort blir hoven og øm i knærne etter løping, og gidder ikke risikere noe. Merkbart bedre å løpe på grus eller i skogen, som det ble kommentert her. Løping på asfalt er helt ræv. Burde sikkert tatt meg en tur i en løpebutikk og investert i et par ordentlige sko og se om det hjelper. Kjøpe Adidas Boost nå i vår, men syns ikke de er all verden.

Det største bøygen er vel allikevel det at jeg syns det er jævlig kjedelig å løpe. Prøvde meg på mølle i vinter for ikke å begynne helt på bunn når våren kom, men det var det bare å gi opp. Er lettere å løpe utendørs, men det er fremdeles sånn at det jeg tenker mest på når jeg er ute er hvor lenge jeg skal gidde å holde på. Så tenker jeg litt på Dæhlie, Blummenfelt, Northug og andre som presser seg selv om de er dritslitne, og at jeg tross alt burde klare å springe i alle fall litt til. Så gjør jeg det, presser meg en stund til, sjekker pulsklokka og har løpt i typ 400 meter. Kjempemotiverende.

Det artigste med løpingen syns jeg egentlig er å sammenligne statistikk på Strava i etterkant. Forhåpentligvis "løsner" det etter hvert. Stort sett alle som løper skryter jo av hvor fantastisk det er, og selv om en stor del av de sikkert ljuger, så er det jo mange som oppriktig liker å løpe også.

[Tjaaah]

Jeg begynte å løpe igjen i våres. Forrige gang jeg sprang noe særlig var vel på videregående, så det har blitt noen år siden sist.

Prøver matche meg forsiktig, og heller ta litt lange pauser mellom hver økt. Kjenner jeg fort blir hoven og øm i knærne etter løping, og gidder ikke risikere noe. Merkbart bedre å løpe på grus eller i skogen, som det ble kommentert her. Løping på asfalt er helt ræv. Burde sikkert tatt meg en tur i en løpebutikk og investert i et par ordentlige sko og se om det hjelper. Kjøpe Adidas Boost nå i vår, men syns ikke de er all verden.

Det største bøygen er vel allikevel det at jeg syns det er jævlig kjedelig å løpe. Prøvde meg på mølle i vinter for ikke å begynne helt på bunn når våren kom, men det var det bare å gi opp. Er lettere å løpe utendørs, men det er fremdeles sånn at det jeg tenker mest på når jeg er ute er hvor lenge jeg skal gidde å holde på. Så tenker jeg litt på Dæhlie, Blummenfelt, Northug og andre som presser seg selv om de er dritslitne, og at jeg tross alt burde klare å springe i alle fall litt til. Så gjør jeg det, presser meg en stund til, sjekker pulsklokka og har løpt i typ 400 meter. Kjempemotiverende.

Det artigste med løpingen syns jeg egentlig er å sammenligne statistikk på Strava i etterkant. Forhåpentligvis "løsner" det etter hvert. Stort sett alle som løper skryter jo av hvor fantastisk det er, og selv om en stor del av de sikkert ljuger, så er det jo mange som oppriktig liker å løpe også.

Nå er jeg som sagt ikke noen løper selv, men er ikke mølle nesten like brutaliserende som asfalt?

Når det gjelder motivasjon, så er ting som Strava gull, få ting motiverer som håndfaste ting man kan se og skryte av etterpå. Og jeg synes ikke man skal være redd for å være stolt av seg selv når man gjør tiltak for å forbedre egen helse.

Ellers så var det sånn for meg når jeg begynte å trene vekter, at jeg ikke egentlig likte det noe særlig, det var mest for å bygge opp støttemuskler, for å forhindre en skade jeg fikk flere ganger. Men med tiden har det faktisk blitt sånn at jeg gleder meg til å være ferdig med restitusjon, sånn at jeg "får lov" til å trene igjen. Det er selvsagt ikke bare bare å få seg selv til å tenke sånn, men det kan faktisk over tid fungere å forandre sin egen innstilling, bare ved å være streng med seg selv om at man ikke skal være negativ. Men igjen, det kan faktisk gå rimelig lang tid før man kommer over kneiken her.

Selv er jeg glad i å gå lange turer, som jeg nevte. Og her i Bergen er det ikke akkurat mangel på fjell i nærheten. Jeg er rimelig glad i å bare gå i naturen, men hører en del på musikk, podcast og lydbøker også. Det finnes jo stort sett noe for alle, som kan gjøre det mindre kjedelig, selv om jeg er klar over at ikke alle liker å høre på noe når de går/løper.

Hvis du bor et sted hvor det er mulig, kan du jo prøve langrenn om vinteren? Ikke helt det samme for musklene, så klart, men veldig god trening, og utholdenheten vil bli bevart.

[palimpsest]

Jeg begynte å løpe igjen i våres. Forrige gang jeg sprang noe særlig var vel på videregående, så det har blitt noen år siden sist.

Prøver matche meg forsiktig, og heller ta litt lange pauser mellom hver økt. Kjenner jeg fort blir hoven og øm i knærne etter løping, og gidder ikke risikere noe. Merkbart bedre å løpe på grus eller i skogen, som det ble kommentert her. Løping på asfalt er helt ræv. Burde sikkert tatt meg en tur i en løpebutikk og investert i et par ordentlige sko og se om det hjelper. Kjøpe Adidas Boost nå i vår, men syns ikke de er all verden.

Det største bøygen er vel allikevel det at jeg syns det er jævlig kjedelig å løpe. Prøvde meg på mølle i vinter for ikke å begynne helt på bunn når våren kom, men det var det bare å gi opp. Er lettere å løpe utendørs, men det er fremdeles sånn at det jeg tenker mest på når jeg er ute er hvor lenge jeg skal gidde å holde på. Så tenker jeg litt på Dæhlie, Blummenfelt, Northug og andre som presser seg selv om de er dritslitne, og at jeg tross alt burde klare å springe i alle fall litt til. Så gjør jeg det, presser meg en stund til, sjekker pulsklokka og har løpt i typ 400 meter. Kjempemotiverende.

Det artigste med løpingen syns jeg egentlig er å sammenligne statistikk på Strava i etterkant. Forhåpentligvis "løsner" det etter hvert. Stort sett alle som løper skryter jo av hvor fantastisk det er, og selv om en stor del av de sikkert ljuger, så er det jo mange som oppriktig liker å løpe også.

Nå er jeg som sagt ikke noen løper selv, men er ikke mølle nesten like brutaliserende som asfalt?

Når det gjelder motivasjon, så er ting som Strava gull, få ting motiverer som håndfaste ting man kan se og skryte av etterpå. Og jeg synes ikke man skal være redd for å være stolt av seg selv når man gjør tiltak for å forbedre egen helse.

Ellers så var det sånn for meg når jeg begynte å trene vekter, at jeg ikke egentlig likte det noe særlig, det var mest for å bygge opp støttemuskler, for å forhindre en skade jeg fikk flere ganger. Men med tiden har det faktisk blitt sånn at jeg gleder meg til å være ferdig med restitusjon, sånn at jeg "får lov" til å trene igjen. Det er selvsagt ikke bare bare å få seg selv til å tenke sånn, men det kan faktisk over tid fungere å forandre sin egen innstilling, bare ved å være streng med seg selv om at man ikke skal være negativ. Men igjen, det kan faktisk gå rimelig lang tid før man kommer over kneiken her.

Selv er jeg glad i å gå lange turer, som jeg nevte. Og her i Bergen er det ikke akkurat mangel på fjell i nærheten. Jeg er rimelig glad i å bare gå i naturen, men hører en del på musikk, podcast og lydbøker også. Det finnes jo stort sett noe for alle, som kan gjøre det mindre kjedelig, selv om jeg er klar over at ikke alle liker å høre på noe når de går/løper.

Hvis du bor et sted hvor det er mulig, kan du jo prøve langrenn om vinteren? Ikke helt det samme for musklene, så klart, men veldig god trening, og utholdenheten vil bli bevart.

Kan godt hende møller er det, ja, jeg løpe aldri noe særlig på mølle, så det vet jeg ikke. For meg var monotonien i det å springe på en mølle og se i veggen det som var det verste.

Jeg er ellers veldig glad i langrenn, ja! Bor i Tromsø, hvor snøen ligger ni måneder i året, så det er ikke noe problem med tilgjengelighet. Var først i vinter at jeg kom i gang med det igjen, men i motsetning til løpingen syns jeg det gikk nesten av seg selv med en gang. Mye lettere å la tankene og kilometrene fly når jeg går på ski enn når jeg løper. Langrenn er vel også på mange måter bedre trening enn løping - og langt snillere med knærne. Gleder meg allerede til å kunne gå på ski igjen (selv om jeg gruer meg til vinteren), så den delen føler jeg går ganske av seg selv. Eeeeneste lille triste med langrenn er jo at det ikke går an å velge det som primary sport på Strava - der er det enten løping eller sykling. Tydelig at utviklerne ikke har bodd i Nord-Norge.

For å avslutte med en positiv ting om løping så gikk en av de siste turene mine før ferien veldig godt unna. Da følte jeg faktisk at jeg hadde lette ben og at det gikk litt unna. Smadret et personlig del-mål på å komme under timen på mila (53:08). Og selv om det ikke er noen supertid i den store sammenhengen er jeg godt fornøyd med å ha klart det etter å bare å ha jogget noen uker.

[Chromeback]

Noen løpere her? Jeg tenkte å begynne å løpe. Er helt utrent på løpefronten, men har trent litt motbakker og sykling de siste månedene.
Jeg sikter mot et halvmaraton i midten av desember. Noen som har forslag til hvor jeg kan begynne? Tenkte å ha løpetrening mest på bane, da det ligger hendig mtp. jobben min. Målet med halvmaratonen er rett og slett å fullføre. Tiden er ikke så viktig, men vil gjerne ha en god opplevelse.

Jeg løper en del, men blitt dårlig med det under karantenen da motivasjonen forsvant helt og akillesen røk i tillegg.

Det jeg alltid liker når jeg starter opp igjen er å variere mye mellom langøkter (lav intensitet), korte økter(høy/lav intensitet) og intervaller (høy intensitet). På løpebane så er intervaller gull, og det er mye fint å velge mellom for å variere sånn at ikke øktene blir like hver gang man løper det.

Jeg sliter også med løpekne/runners knee (https://www.lhl.no/nimi/tema/runners-knee--loperkne/) så det å tøye områdene rundt lårene anbefales sterkt.

[Chromeback]

Jeg pleier også å sette en grense for meg på at jeg skal minst løpe 20 minutter når jeg først har en løpeøkt, men dette blir veldig individuelt.

Kroppen kan føles helt forferdelig ut frem til jeg har løpt i 20 minutter, men så løsner det og fra 25-30 minutter ut i økta så slipper det helt. Slipper det ikke, så legger jeg om økta. Funker ikke kroppen den dagen, så funker ikke kroppen den dagen.

Det kan være lurt å finne sin grense for dette, for det er nok veldig individuelt hvor dette ligger hos folk.

[lok1]

Har begynt nå. Først 5 km på bane i 7-tempo for noen dager siden. I dag 7x400 meter på bane, i snitt 2.15 per runde (5.40-fart). Tenker det er greit å bygge gradvis, selv om jeg nok kunne tatt flere runder i dag.

[Tjaaah]

Kan godt hende møller er det, ja, jeg løpe aldri noe særlig på mølle, så det vet jeg ikke. For meg var monotonien i det å springe på en mølle og se i veggen det som var det verste.

Jeg er ellers veldig glad i langrenn, ja! Bor i Tromsø, hvor snøen ligger ni måneder i året, så det er ikke noe problem med tilgjengelighet. Var først i vinter at jeg kom i gang med det igjen, men i motsetning til løpingen syns jeg det gikk nesten av seg selv med en gang. Mye lettere å la tankene og kilometrene fly når jeg går på ski enn når jeg løper. Langrenn er vel også på mange måter bedre trening enn løping - og langt snillere med knærne. Gleder meg allerede til å kunne gå på ski igjen (selv om jeg gruer meg til vinteren), så den delen føler jeg går ganske av seg selv. Eeeeneste lille triste med langrenn er jo at det ikke går an å velge det som primary sport på Strava - der er det enten løping eller sykling. Tydelig at utviklerne ikke har bodd i Nord-Norge.

For å avslutte med en positiv ting om løping så gikk en av de siste turene mine før ferien veldig godt unna. Da følte jeg faktisk at jeg hadde lette ben og at det gikk litt unna. Smadret et personlig del-mål på å komme under timen på mila (53:08). Og selv om det ikke er noen supertid i den store sammenhengen er jeg godt fornøyd med å ha klart det etter å bare å ha jogget noen uker.

Langrenn er jo en mer helhetlig trening enn løping, om det er bedre kommer an på hva man er ute etter. Men du trener jo omtrent hele kroppen i en smekk. Jeg bor på vestlandet, så det blir lite av det for meg, dessverre. Jeg er, som deg, veldig glad i å gå på ski.

Når det gjelder tider og sånt, så er det jo opp til deg om det er en bra tid. Er du fornøyd, så er det kjempebra. Du satt ikke inne og sturet, du var ute og gjorde noe aktivt, som du får noe igjen for. Da er du en vinner allerede. Å også gjøre det bedre enn sine egne delmål er jo da en veldig fin bonus, som forhåpentligvis kan hjelpe med å holde motivasjonen oppe.

[Lezah]

Kroppen kan føles helt forferdelig ut frem til jeg har løpt i 20 minutter, men så løsner det og fra 25-30 minutter ut i økta så slipper det helt. Slipper det ikke, så legger jeg om økta. Funker ikke kroppen den dagen, så funker ikke kroppen den dagen.

Veldig lik erfaring her. Fra jeg starter å løpe og de neste 20 minuttene er det bare pur faenskap som gjør at jeg ikke slutter. Så blir det plutselig befriende greit, og jeg kan senere nå et punkt som jeg presser meg forbi og kanskje kjenner litt på såkalt "runner's high". Å ville gi opp, nekte, og kjenne at det faktisk går er en veldig bra følelse. Nå som det er sommer og greier et mølle uaktuelt og å løpe litt i marka er så eventyrlig mye bedre for knær og lyst enn mølle/løpebane. Så får det være hvis man kommer til bakker man ikke orker løpe opp; gå kjapt opp heller og så løp igjen.

[palimpsest]

Ble jaggu inspirert her jeg sitter. Får prøve å ta meg en tur ikveld eller imorgen!

[Chromeback]

Veldig lik erfaring her. Fra jeg starter å løpe og de neste 20 minuttene er det bare pur faenskap som gjør at jeg ikke slutter. Så blir det plutselig befriende greit, og jeg kan senere nå et punkt som jeg presser meg forbi og kanskje kjenner litt på såkalt "runner's high". Å ville gi opp, nekte, og kjenne at det faktisk går er en veldig bra følelse. Nå som det er sommer og greier et mølle uaktuelt og å løpe litt i marka er så eventyrlig mye bedre for knær og lyst enn mølle/løpebane. Så får det være hvis man kommer til bakker man ikke orker løpe opp; gå kjapt opp heller og så løp igjen.

Enig, spesielt i det den siste setningen. Ta alt i ditt eget tempo, alt er bedre enn å sitte i ro.

[SlimWhitman]

Jeg for min del foretrekker faktisk tredemølla, av den enkle grunn at det et langt lettere å holde oversikt over progresjonen. Man kan for eksempel bruke en halvtime per dag, men dersom 11 km/t blir mindre utfordrende kan man jo øke trinnvis. Det har i det minste hjulpet på motivasjonen min, å tenke på hvor jeg ligger an nå kontra 6 måneder siden.

Det sagt, så er jeg ekstremt glad i å gå lange turer utendørs. Jeg har blitt en aldri så liten psykogeograf på hobbybasis.

[palimpsest]

Jeg for min del foretrekker faktisk tredemølla, av den enkle grunn at det et langt lettere å holde oversikt over progresjonen. Man kan for eksempel bruke en halvtime per dag, men dersom 11 km/t blir mindre utfordrende kan man jo øke trinnvis. Det har i det minste hjulpet på motivasjonen min, å tenke på hvor jeg ligger an nå kontra 6 måneder siden.

Det sagt, så er jeg ekstremt glad i å gå lange turer utendørs. Jeg har blitt en aldri så liten psykogeograf på hobbybasis.

Det er jo nettopp derfor Strava er så artig! Da kan man sammenligne seg med hvordan man har gjort det tidligere, både på kortere segmenter og lengre turer. Har du en pulsklokke i tillegg kan du se hvordan du ligger an mtp hjerteslag også, løp du feks den samme runden raskere enn for noen uker siden og med lavere puls? Syns det er veldig artig å se tidene mine presentert i grafer hvor man tydelig ser en utvikling i tid.

[SlimWhitman]

Jeg for min del foretrekker faktisk tredemølla, av den enkle grunn at det et langt lettere å holde oversikt over progresjonen. Man kan for eksempel bruke en halvtime per dag, men dersom 11 km/t blir mindre utfordrende kan man jo øke trinnvis. Det har i det minste hjulpet på motivasjonen min, å tenke på hvor jeg ligger an nå kontra 6 måneder siden.

Det sagt, så er jeg ekstremt glad i å gå lange turer utendørs. Jeg har blitt en aldri så liten psykogeograf på hobbybasis.

Det er jo nettopp derfor Strava er så artig! Da kan man sammenligne seg med hvordan man har gjort det tidligere, både på kortere segmenter og lengre turer. Har du en pulsklokke i tillegg kan du se hvordan du ligger an mtp hjerteslag også, løp du feks den samme runden raskere enn for noen uker siden og med lavere puls? Syns det er veldig artig å se tidene mine presentert i grafer hvor man tydelig ser en utvikling i tid.

Aha! Sånn kan det gå når jeg bare kommenterer i tråder uten å lese skikkelig gjennom hva andre har skrevet… Takk for tipset! Aldri hørt om Strava før, men skal sjekke ut.

[Chromeback]

Aha! Sånn kan det gå når jeg bare kommenterer i tråder uten å lese skikkelig gjennom hva andre har skrevet… Takk for tipset! Aldri hørt om Strava før, men skal sjekke ut.

Kan også slenge meg på at jeg ofte foretrekker mølle, gjerne når jeg løper langturer, rett og slett fordi det er lettere å stoppe på en mølle enn midt i skogen hvis det skulle skje noe

[SlimWhitman]

Aha! Sånn kan det gå når jeg bare kommenterer i tråder uten å lese skikkelig gjennom hva andre har skrevet… Takk for tipset! Aldri hørt om Strava før, men skal sjekke ut.

Kan også slenge meg på at jeg ofte foretrekker mølle, gjerne når jeg løper langturer, rett og slett fordi det er lettere å stoppe på en mølle enn midt i skogen hvis det skulle skje noe

Riktig det. Men på den andre siden, hvis man løper ute slipper man å bekymre seg for å snuble og så bli kastet av mølla i stor fart foran mange andre og se ut som en fjott.

[Lezah]

Jeg for min del foretrekker faktisk tredemølla, av den enkle grunn at det et langt lettere å holde oversikt over progresjonen. Man kan for eksempel bruke en halvtime per dag, men dersom 11 km/t blir mindre utfordrende kan man jo øke trinnvis. Det har i det minste hjulpet på motivasjonen min, å tenke på hvor jeg ligger an nå kontra 6 måneder siden.

Kan se den, i og for seg. For min del er jeg veldig glad i naturen, og å tilbringe tid i skogen f.eks gjør at ting føles mindre som "trening" og mer som en tur, eller opplevelse. Jeg har på tredemølla, som vi inntil et år eller to siden hadde på jobb, hatt en greie som lot meg kombinere min interesse for musikk med trening; jeg hadde en live-skive av et metal-band som jeg visste hvor lang var, og jeg startet med kjapp gange som oppvarming til "build-upen", og fra første låt satte inn kunne jeg justere hastigheten etter hvert som jeg ble i bedre form. Da kunne jeg etterpå notere meg speed/lengde på hvor lang tid jeg brukte på skiva. Hele greia var delt i to cd-er, slik at cd nr 2 var 13 min kortere, og tok jeg den måtte tempo justeres deretter. uten noen form for å måle eller på annet vis katalogisere ting funker innendørs-løping jævlig dårlig for min del. Utendørs er det dog noe annet.

[AxelRudi]

Skaff dere skikkelige sko, og pass på beina deres. Det er så mange som starter på for hardt, og blir overtrent eller får problemer med muskler/sener etc fordi de vil mer enn de bør.

Du kan ikke løpe hver dag ei uke om du ikke har løpt på en stund. Til og begynne med bør du sette av 2 dager til restitusjon i mellom for beina, men det kommer også an på hvor mye søvn du får og hvor godt du sover.

Start forsiktig og øk heller hvor mange økter i uke og hvor lenge etterhvert.

[palimpsest]

Løp en liten runde i går, første turen på en del uker. Kjente det i knærne, så lar det nok gå noen dager før jeg løper igjen. Får bruke tiden i mellom til å finne meg noen ordentlige sko.

[SlimWhitman]

Jeg er temmelig kjørt i knærne og beina for øvrig, men har ikke lyst til å ta pause fra treningen. Kan jeg bruke denne (som jeg ikke vet hva heter på norsk) og få samme nytten, uten å overbelaste? Eventuelt noen andre kondisjonsøvelser?

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Elliptical_trainer

[palimpsest]

Jeg er temmelig kjørt i knærne og beina for øvrig, men har ikke lyst til å ta pause fra treningen. Kan jeg bruke denne (som jeg ikke vet hva heter på norsk) og få samme nytten, uten å overbelaste? Eventuelt noen andre kondisjonsøvelser?

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Elliptical_trainer

Hva med ro-maskin? Bruker jo bena noe, men stort sett overkropp og gir kondisjonstrening.

[SlimWhitman]

Jeg er temmelig kjørt i knærne og beina for øvrig, men har ikke lyst til å ta pause fra treningen. Kan jeg bruke denne (som jeg ikke vet hva heter på norsk) og få samme nytten, uten å overbelaste? Eventuelt noen andre kondisjonsøvelser?

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Elliptical_trainer

Hva med ro-maskin? Bruker jo bena noe, men stort sett overkropp og gir kondisjonstrening.

Jeg fulgte forslaget ditt, og kom nettopp hjem fra treningsstudio. Har aldri brukt ro-maskin før, men det var effektivt nok til at jeg sannsynligvis vil bruke den en del fremover. Var mye hardere enn jeg trodde på forhånd. Takk!

[Machine_Head]

Jeg har flørtet med jogging flere ganger tidligere i livet, men aldri kommet igang med det (det gjelder forsåvidt trening generelt også). Fra rundt nyåret og utover har det virkelig begynt å ta seg opp, og jeg har opplevd en genuin progresjon som jeg synes føles ganske fantastisk. Det konkrete eksempelet mitt er at det er en runde i skogen her jeg bor, på rundt 3,3 km. Det er jo ganske lite, men den er veldig variert i terreng og har mange segmenter med lang og slak eller kortere og mer bratt stigning.

Da jeg begynte var det nærmest en utopi for meg å komme meg rundt i minst lett jogg hele veien, mens jeg nå klarer å løpe runden uten stans eller gåing i det hele tatt. Bruker ca 25 minutter på det nå og føler jeg har greit med overskudd til å f. eks jogge den drøye kilometeren som er hjem igjen. Det er først nå at jeg virkelig kjenner på hvor god følelsen av en skikkelig løpeøkt er, og jeg kan ofte glise og le for meg selv mens kroppen min er full av naturlig produserte endorfiner etter en ferdig tur.

Det er bare skikkelig deilig, og det er veldig ålreit å kunne ta løpeøkter de dagene jeg ikke har tid til eller er for støl fra styrkeøkter på studio, og vice versa (ish). Gleder meg til fortsettelen, har gått til innkjøp av først ordentlige joggesko, så et løpebelte med plass til drikkeflasker og mobil, nå er vel pulsklokke det neste på lista.

[Tjaaah]

Jeg er temmelig kjørt i knærne og beina for øvrig, men har ikke lyst til å ta pause fra treningen. Kan jeg bruke denne (som jeg ikke vet hva heter på norsk) og få samme nytten, uten å overbelaste? Eventuelt noen andre kondisjonsøvelser?

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Elliptical_trainer

Har ikke erfaring med det selv, men tror det omtrent eliminerer belastningen på knærne, ja. Så også at du fikk tips om romaskin, som er et glimrende tips. Trener en hel haug med muskler og kondisjon, og er lite belastende.

Det er også veldig beundringsverdig å se at du ikke bruker smerter som unnskyldninger for å utsette trening, men heller oppsøker alternativer for å få trent. Da er du mentalt på helt riktig sted.

[SlimWhitman]

Jeg er temmelig kjørt i knærne og beina for øvrig, men har ikke lyst til å ta pause fra treningen. Kan jeg bruke denne (som jeg ikke vet hva heter på norsk) og få samme nytten, uten å overbelaste? Eventuelt noen andre kondisjonsøvelser?

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Elliptical_trainer

Har ikke erfaring med det selv, men tror det omtrent eliminerer belastningen på knærne, ja. Så også at du fikk tips om romaskin, som er et glimrende tips. Trener en hel haug med muskler og kondisjon, og er lite belastende.

Det er også veldig beundringsverdig å se at du ikke bruker smerter som unnskyldninger for å utsette trening, men heller oppsøker alternativer for å få trent. Da er du mentalt på helt riktig sted.

Takk for fine ord! Men jeg ser ikke på det som noe jeg kan ta noe ære for, slik sett. Det er mer stahet, at når jeg har satt meg et mål så skal jeg nå det, uansett.

For øvrig tror jeg ikke at jeg skrev ett eneste innlegg på treningsforumet på vgd over de 5-6 årene jeg var der. Gledelig å kunne prate med folk jeg vanligvis ikke har pratet så mye med om dette her.

[SlimWhitman]

Jeg har flørtet med jogging flere ganger tidligere i livet, men aldri kommet igang med det (det gjelder forsåvidt trening generelt også). Fra rundt nyåret og utover har det virkelig begynt å ta seg opp, og jeg har opplevd en genuin progresjon som jeg synes føles ganske fantastisk. Det konkrete eksempelet mitt er at det er en runde i skogen her jeg bor, på rundt 3,3 km. Det er jo ganske lite, men den er veldig variert i terreng og har mange segmenter med lang og slak eller kortere og mer bratt stigning.

Da jeg begynte var det nærmest en utopi for meg å komme meg rundt i minst lett jogg hele veien, mens jeg nå klarer å løpe runden uten stans eller gåing i det hele tatt. Bruker ca 25 minutter på det nå og føler jeg har greit med overskudd til å f. eks jogge den drøye kilometeren som er hjem igjen. Det er først nå at jeg virkelig kjenner på hvor god følelsen av en skikkelig løpeøkt er, og jeg kan ofte glise og le for meg selv mens kroppen min er full av naturlig produserte endorfiner etter en ferdig tur.

Det er bare skikkelig deilig, og det er veldig ålreit å kunne ta løpeøkter de dagene jeg ikke har tid til eller er for støl fra styrkeøkter på studio, og vice versa (ish). Gleder meg til fortsettelen, har gått til innkjøp av først ordentlige joggesko, så et løpebelte med plass til drikkeflasker og mobil, nå er vel pulsklokke det neste på lista.

Godt å høre. Det føles veldig godt med progresjon, ja!

[Chromeback]

Skaff dere skikkelige sko, og pass på beina deres.

Har for første gang investert i ordentlig sko til rehabiliteringen min fra Löplabbet, og snakk om forskjell.

Kan ikke understreke nok hvor enorm forskjellen på sko som kan virke ordentlige, til sko og modeller som noen hjelper deg til å finne de beste alternativene for dine føtter faktisk er.