Artister og band som skiftet sjanger

[Big George]

Band som Joy Division som ble New Order
Depeche Mode begynte som synth pop og ble mer depressive
Genesis som forlot symfonisk rock og ble main stream
Kool & Gang som var jazz og ble et kommersielt soulband

Det er sikkert mange flere der ute....

[TrondLFC]

Deep Purple endret seg jo veldig fra 1968 til 70.

Fra dette :



Til dette 2 år senere :

[PapaSmurf]

De mest berømte er vel The Beatles.

Fra 50-talls rock n roll til 60-talls pop via psykedelisk musikk før de endte med rock.

[TrondLFC]

De mest berømte er vel The Beatles.

Fra 50-talls rock n roll til 60-talls pop via psykedelisk musikk før de endte med rock.

Stones hadde og litt nykker her. Spesielt i 1967 med Their Satanic Majesties Recuest, paralellt med Sgt. Peppers albumet.

[Bantor]

A- ha gikk vel fra synthpop, til å bli mer pop/rock aktige?

[seriemester2013]

Når KIZZ kom med The Elder, fyttikatta, snakk om å pisse på fansen

[CrimsonKing]

David Bowie er vel kanskje den mest allsidige artisten jeg vet om:
Han var vel innom det meste i løpet av sin karriere. For en spennvidde.
Rock, pop, soul, blues, jazz og alle mulige undersjangere av disse igjen; eksperimentell, art, album, dance, prog, synth....
Fra soul inspirerte låter som Sound & Vision, til dystopiske komposisjoner som Warszawa på ett og samme album.

[fargeblind]

Bee Gees!
Queen også.

[Lezah]

Ulver gikk fra BM til electronica-greier.
Burzum var BM og ble...ja, han lager egentlig mye rart nå.
Bathory begynte som BM, var innom thrash metal, før de/han landet på Viking metal.
Kan kanskje nevne Thin Lizzy her; semi-psykedelisk folk-rock, til rock, før siste skiva vel kan kategoriseres som heavy metal.

[Frank.N.Steen]

Talk Talk og Mark Hollis bega seg vel ut på en av de mer interessante og vakre musikalske reisene, i perioden 1982-1991, og der de raskt forlot EMI sitt tidlige forsøk, da i å selge dem ut til massene, som kun enda ei blek og forglemmelig "light" utgave av andre britiske synth og new romantic artister/band som Duran Duran, Spandau Ballet og ABC.
Men bandet hadde åpenbart andre målsetninger, og gikk gradvis fullstendig bort fra den tunge bruken av synther og trommemaskiner (fra debuten), og deretter rettet fokuset mot stadig mer improviserende, variert og fyldig musikk, til å avslutte det hele, i nærmest total "stillhet", med Spirit of Eden og Laughing Stock.

Plukka ut 3 "random" spor fra 1982-1985, som jo greit oppsummerer hvilken utvikling bandet tok, særlig når original medlemmet Simon Brenner og synth/trommemaskinen "forsvant", og inn kom produsent og medmusiker Tim Freise-Green, og hjalp dem med å ta stadig nye og store steg fremover, for hver utgivelse:

Talk Talk (1982)

Renee (1984)

It's Getting Late in the Evening (1985)

[Knaberaps]

Når KIZZ kom med The Elder, fyttikatta, snakk om å pisse på fansen

En temmelig stor flopp, ja. Et konseptalbum til en film det aldri ble noe av, og de spilte aldri noen av låtene live i de kommende turneene. De rett og slett skjemtes over det. Men de skiftet da stil før denne skiva med discopregede låter som fikk masse fans til å distansere seg. Så dukket Bob Ezrin opp og de gikk i gang med The Elder.

Dét sagt, så kjøpte jeg albumet i 83 - 84 og ble fullstendig bergtatt. Og musikken holder seg fortsatt godt i dag, i motsetning til et partre andre skiver fra Kiss. Music from "The Elder" er med andre ord et knakende godt album.

[GiPazzini_85]

Paradise Lost må kunne sies å ha gjennomgått veldig mange stilskifter.

[Knaberaps]

Queen også.

Stilskifter var et av Queens varemerker, uten at de mistet fansen av den grunn. Kvalitet i alt de gjorde med andre ord.

[Daniel]

Dio drev jo med dette her en stund, før han ti år etterpå brølte om mannen på sølvfjellet.

[Knaberaps]

Dio drev jo med dette her en stund, før han ti år etterpå brølte om mannen på sølvfjellet.

Nå ble jeg mildt sagt overrasket. Ikke hørt dette før, og kunne aldri i verden ha gjettet at det var Dio.

[Daniel]

Dio drev jo med dette her en stund, før han ti år etterpå brølte om mannen på sølvfjellet.

Nå ble jeg mildt sagt overrasket. Ikke hørt dette før, og kunne aldri i verden ha gjettet at det var Dio.

Ikke sant? Min favorittartist når det gjelder akkurat disse type temaer. Hadde samme reaksjon som du da en bekjent satte på noe vintage Dio for meg i sin tid.

Han var jo en voksen kar da han ble med i Rainbow på midten av 70-tallet, så hadde allerede rukket å ha en relativt lang musikkarriere bak seg, startet i 1957 i følge Wikipedia.

[trønderen]

Pink Floyd - Litt usikker på hva man skal kalle sjangrene, men første skiva er i alle fall psykedelisk rock. Etter hvert ble det vel mer progressiv rock? Litt vanskelig å definere kanskje?

Linkin Park - Startet som et nu-metal band. Siste albumet var rett og slett mest dårlig pop. Mellom der har det vært mye forskjellig, med en blanding av elektronisk musikk, pop, metall, rock og nu-metal.

Radiohead - Deres første album, Pablo Honey, har mye grunge i seg. I dag vil vel de fleste si at Radiohead ikke er et grunge-band.

[BioDex]

Metallica

80-tallets thrash metal konger ble puddel rockere med the black album, og "nyyydelige" låter som nothing else matters og the unforgiven....

[Tormund]

Når man verken skjønner begrepet puddelrock eller kan skrive det... *facepalm*

[BioDex]

Når man verken skjønner begrepet puddelrock eller kan skrive det... *facepalm*

De fleste skjønner nok hva jeg mener. Og at det blir noen skrive leif her og dær, tror jeg ikke mange bryrer seg omm...

[Big George]

Bee Gees!
Queen også.

Abba og Bee Gees hadde mange paralleller.
Begge begynte med melodiøs visesang/pop og ble Disco.band med kolossale salgstall.
De engasjerte nye produsere som hjalp men som forble ukjente for fansen.

[Big George]

Fleetwood Mac. Peter Green var den sentrale da de var et blues-band. Han fikk LSD i altfor stor dose og forlot bandet.
Senere ble de et band midt mellom rock og country. de solgte enormt i likhet med Eagles som var i samme sjanger.

[Hedning]

PJ Harvey lager sjelden to plater innen samme sjanger. Og alt hun gjør er terningkast 6,eller deromkring.

[Skraevadottir]

Ulver gikk fra BM til electronica-greier.

Dette må være det beste eksemplet. Total og gjennomgripende forandring. Er jo helt totalt annerledes enn det de begynte med. David Bowie og Bee Gees er gode eksempler, syns jeg. Mange andre som nevnes i denne tråden endra vel egentlig stil heller enn sjanger. Syns for så vidt også at Radiohead og Talk Talk, som også er blitt nevnt, har gjennomgått stor forandring, men man kan i det minste kjenne igjen musikken. Samme kan f. eks sies om Kent, som la seg på en mye mer hardere, elektronisk linje etter hvert i stedet for det gitarbaserte de begynte med. Susanne Sundfør litt av det samme, vekk fra klassisk radiopop og over på mer artsy og progressiv synth. Ane Brun også, for å ta enda et norsk eksempel.

[Dani_e]

Pink Floyd - Litt usikker på hva man skal kalle sjangrene, men første skiva er i alle fall psykedelisk rock. Etter hvert ble det vel mer progressiv rock? Litt vanskelig å definere kanskje?

Hvis man ser på sjanger før første album også så starta Pink Floyd som et RnB cover band før dem gikk over til mer Blues-aktig. Dette var før dem kalte seg Pink Floyd da, men med Waters, Mason og Wright + andre medlemmer. Bob Klose gjorde overgangen til Blues mer synlig. Før psykedelisk med Barrett på første album.

[Nightwish]

Status Quo.

[Frank.N.Steen]

Tja, følte jo at denne kunne passet inn, ettersom grunnkjernen i tyske Scooter, var jo alltids produsent og komponist Rick J. Jordan samt vokalist H.P. Baxter. Og husker at en som ung fan i tenårene, ble noe overrasket når en først fant ut at de to hadde jo et band gående, på tampen av 80-tallet, og der virket å være sterkt inspirert av Depeche Mode og Pet Shop Boys, og gikk under navnet Celebrate the Nun.

Virka som de lå å duppa litt innom listene, men greide aldri helt å slå gjennom med musikken sin.

Et par år senere, og store forandringer hadde skjedd innad, så var de plutselig nedjustert fra et synth pop band, til kun å inneha nevnte Jordan og Baxter, samt noe senere, ankom jo også fetteren til sistnevnte, Ferris, og resultatet skulle bli en gigantisk suksess, der overgikk alt de hadde forsøkt tidligere, når singlene Hyper! Hyper! og Move Your Ass! solgt i bøtter og spann i 1994-95.

[Skraevadottir]

Status Quo.

Ikke så reint lite ironisk, i så fall.

[Nightwish]

Status Quo.

Ikke så reint lite ironisk, i så fall.

Kanskje ta med Ramones i samme slengen.

[Klodrik]

Ministry et fint eksempel. Fra new wave/synth-pop på tidlige utgivelser, til å mer eller mindre grunnlegge industrial metal som sjanger noen år senere

Første singelen, 1981


Storhetstida, 1992