Din favorittscene

[Jack]

[Saliph]

Én løgn for mye. Denzel har aldri vært bedre.

[Frank.N.Steen]

En av tidenes beste og morsomste "Good Cop-Bad Cop" avhørsscene, fra The Big Lebowski (1998):

[Frank.N.Steen]

Arnold gjør seg klar til en actionfylt kveld utpå byen:

[Shabelle]

Selvsagt denne

[Frank.N.Steen]

Stor komedie, i Revenge of the Nerds 2: Nerds in Paradise (1987). Av en eller annen grunn, har ingen maktet å laste opp den originale scenen, der enten er kuttet eller ja, forlenget. Men føler sistnevnte bidrar i å forhøye latterfaktoren, der er ikke vanskelig å tro, at en som Donald Gibb (Ogre) der drikker såpass mye øl, også vil bruke lang tid på doen, når det skal skvettes i vei.

Noe med lydeffekten og Gibbs innsats, der ja, kjenner en blir nesten litt tissetrengt av å se/høre scenen.

[Jack]

Ikke film, men True Detective sesong 1 er et kunstverk av dimensjoner.

[Frank.N.Steen]

Dette er en av mine favorittscener, den er både så hysterisk morsom og tragisk på en gang:

Ja, en av veldig mange som aldri slår feil, uansett hvor mange besøk senere, så ja, en sjelden kombinasjon av komedie og tragedie.
Opplevd noe "lignende", vel ikke akkurat det med å slenge asken til en død person, ut i sterk motvind, og deretter i ansiktet til noen bak meg.
Men glansnummer som å lade opp ei real nasty spytteklyse og deretter slenge den ut av munnviken, i motvind, og deretter ansiktet til en jente man jo, vel ikke hadde særlig draget på før, og oddsen for noe bedring, den steg nok ikke etter den fadesen.
Var jo ikke klar over at dama var der til å begynne med, men vet ikke hvem som fikk mest sjokk, meg eller henne, og etter det, passet en alltid nøye på, før man prøvde ut noe lignende.

[MadBum]

Siste scenene i Rush er et mesterverk. Tykt av frysninger hver gang.

[Frank.N.Steen]

Oj, kom nettopp på en meget fin film, og ikke minst en med mange fine små scener, dessverre ikke så lette å finne igjen, men tja, snakker da om The Accidental Tourist (1988), hvor William Hurt og kona (Kathleen Turner) har nylig mistet deres unge sønn, og ekteskapet slår snart sprekker.
Uansett, Hurts karakter Macon, flytter for en periode inn med sine noe spesielle søsken, som alle har egne problemer med å fungere i lag med andre enn dem selv, og har et meget ryddig forhold til hvordan ting skal være og ligge til rette, spesielt i eget hjem.

Når hunden til Macons sønn, biter ham ved et uhell, blir det bryskt foreslått at den må øyeblikkelig avlives. Men noe slikt skal selvsagt ikke skje, for den firbeinte er jo nettopp en emosjonell link til fortiden, og inn kommer da plutselig den smått eksentriske hundetreneren Geena Davis, og ting blir aldri helt det samme igjen.

[Saliph]

Ikke film, men True Detective sesong 1 er et kunstverk av dimensjoner.

Jeg ser den igjen med jevne mellomrom. Den beste 'serien' (miniserien er kanskje mer presist) jeg har sett.

[InsVerderben]

Kunne funnet x-antall scener fra Apocalypse Now, og nøyer meg med denne:

[Frank.N.Steen]

Conan the Barbarian (1982), for noen fantastiske actionscener, der blir lett forhøyet med all den mektige musikken til Basil Poledouris og John Milius kamerainnsats, samt fokus på ulike og meget brutale måter, en tilsynelatende underlegen motstand i antall nummer kan likevel gjøre maksimal skade på ei overlegen styrke, om en velger riktig kamparena og litt hjemmesnekra feller i forkant.

[Saliph]

Høyt niveau i tråden, det må jeg si. Veldig mange scener (og filmer) som jeg elsker.

[lok1]

Scenen der han forlater flyplassen er også bra.

[Saliph]

Obligatorisk. Al Pacino, Jack Lemmon, Kevin Spacey (jada), Ed Harris, Alan Arkin, Alec Baldwin, Jonathan Pryce. Et av tidenes beste filmensemble.

[Saliph]

Og siden jeg er en sucker for kombinasjonen fantastisk dialog (gjerne med brutal utskjelling) og geniale skuespillerprestasjoner:

[Jokkemedkniven]

[Frank.N.Steen]

Denne må jeg snart se igjen, bare vente til ei ekstra iskald og snøfull senkveld, for nå pissregner det ute og er plussgrader.
Likevel, en slik film som selv midt på lyse dagen, makter å gjøre meg uvel, og så ufattelig mange scener som kunne vært inkludert.
Men noe med scenen og oppbygningen til den hvor Bennings blir avslørt som "tingen", og setter i et umenneskelig brøl, før de vettskremte tidligere kollegene, lager et leirbål ut av beistet.
Alt er så gjennomført creepy, stemningen, musikken, ting som beveger seg under tepper og i mørket, til ja, den ekle paranoiaen som vokser, om hvem du kan stole på og ikke. Tidligere ut, blir det vel også hintet når de ankommer den norske leieren, eller restene av den, at de blir møtt av ei utbrent skapning, liggende utenfor, og mest sannsynlig har akkurat det samme skjedd over der, og særlig synet av øksa sittende fast i døra, samt liket til en av nordmennene, med oppkuttede pulsårer, vitner om det totale galskap og helvete, de må ha vært gjennom.

[Ohlaien]

Denne talen er flott. Brukte den som forlover i et bryllup for ikke lenge siden. Jeg fikk stående applaus:

[The Kwames]

Mye bra her ja
tenkte jeg skulle ta en trailer,uten att den sier så mye,en fabel fra Botswana
noe animation+real life
--
Liyana (2017)


-
og da denne

[The Kwames]

Fra Alan Parker sin 1978 film med Brad Davies før ombordstigningen
--


The Kwames

[The Kwames]

jeg ser på film på mange måter,om det er slik som dette her
min favoritt såkalte konsept LIVE konsert,muligens klipt inn fra Ahoy-Amsterdam
hærligt med Cat & Prince..
--


The Kwames

[The Kwames]

fra filmen Sign'O'The Times

The Kwames

[The Kwames]

dette er reint sagt porno åpning eller overgangs scene
fra eminente Hereditary
--


The Kwames

[BioDex]

En liten hyllest til Bill Paxton

[Frank.N.Steen]

En liten hyllest til Bill Paxton

Paxton er vel blant de ytterst få (mulig Lance Henriksen også deler den æren) som har blitt drept av de kanskje 3 mest notoriske filmmonstrene, de siste tiårene, i både The Terminator, Aliens og Predator i løpet av karrieren. Og alltids på meget uforglemmelige måter.

Foruten nevnte filmtrio, er nok hans bidrag i Near Dark (1987), A Simple Plan (1998) og ikke minst den fantastiske krim-thrilleren One False Move (1992), der Bill leverer kanskje sin beste hovedrolle. I sistnevnte briljerer han, da som ei litt for overambisiøs og naiv småbysheriff, der plutselig får 3 brutale mordere, rett i fanget, og ikke lenge etter dukker to svære FBI karer opp, som øyeblikkelig undervurderer sin unge og uerfarne kollega, men innser jo lenger ut, at det er faktisk de selv, som skal få seg en liten leksjon, da de deres måter å håndtere problemene på i Los Angeles, er ikke alltids slik en gjør ting utpå bygda.

Digger scenen der de er i ferd med å blåse huet av en sinna bondetamp, alt mens Paxton, vel klar over hvem han har med å gjøre, roer situasjonen ned, uten å måtte avfyre ei eneste kule, eller opptre truende.

Dessverre ikke mange scenene fra filmen å lete opp, men får jo litt No Country For Old Men eller kanskje mer Fargo vibber av filmen samt karakterene, og nei, glad man omsider kom seg frem til One False Move, der åpnes på brutalt vis, og ja, avsluttes også ganske så tøft.

Av scener som ligger oppe, så må jo nevnte morderiske trio på rømmen, der kjører rundt på nattetid i vidåpent omgivelser, og der den kalkulerende kjeltringen, sitter og forsøker å roe ned den alt annet enn "rolige" kjærlighetsduoen i forsetet, og vel, det må jo bare gå galt.

[Frank.N.Steen]

En annen godt benyttet karakterskuespiller, ofte i skurkeroller sådan, er jo Clancy Brown, som sikkert for mange 80-talls actionfans, huskes best som den brutale Kurgan i Highlander (1986), og ja, mange herlige scener, men skal man velge kun en, er nok denne verdt å hente frem igjen:

[InsVerderben]

Heat er en av mine store favorittfilmer og den har jo enormt mange gode scener som kan ha vært favorittscene. En av de er når de skal knerte Waingro, men han kommer seg unna.

Ja, den godeste Waingro forble en lei torn i siden på De Niros karakter, og en som kom til å koste ham og crewet, meget dyrt.
Liker også godt hans mye senere og plutselig "jeg må bare gjøre en siste ting" øyeblikk, i det han og dama er så nær ved å slippe unna.
Men det lå vel i hans natur, og det ha noe slikt uoppgjort, ville nok ha plaget han resten av livet.

En annen fin scene, er middags/restaurant med familien og kjærestene, like før det store brekket skal finne sted, og noe senere, innser Neil McCauley at gjengen hans er nå mer sårbar enn tidligere, da grunnet å ha startet eller i ferd med å etablere mer "vanlig" familieliv, alt mens han selv er fortsatt ei ensom (vel ikke helt) ulv, der alltids er på vakt etter "Heaten" rett rundt neste hjørne, og med familie, unger, hus og slikt, vil det ikke være like lett å bare gi slipp på alt, og rømme til et annet land og starte på ny.

Tror dette også ble benyttet i Thief (1981) med James Caan, som også gjør opp noen tanker på nettopp familieliv og risikoen som det kommer med, om han skulle bli tatt eller måtte stikke av i all hast.

Jepp, han faller for eget grep og en nærmest selvpålagt skjebne, gitt den han innerst inne er som person (indre drama/konflikt..!)
Hadde "alt", møtte kjærligheten og kunne ha sluppet unna, men bryter selv den regelen han serverte Hannah ca midtveis i filmen, kjente risikoen men klarte allikevel ikke å motstå å gamble...!

Han Må vinne alle de små slagene og få hevn men tapte med det det viktigste: Krigen og friheten....!

1https://m.youtube.com/watch?v=MImNGJNcvIc

Forøvrig en kanonbra film og én av M.Mann sine beste!

[John Garfield]

En liten hyllest til Bill Paxton

Paxton er vel blant de ytterst få (mulig Lance Henriksen også deler den æren) som har blitt drept av de kanskje 3 mest notoriske filmmonstrene, de siste tiårene, i både The Terminator, Aliens og Predator i løpet av karrieren. Og alltids på meget uforglemmelige måter.

Foruten nevnte filmtrio, er nok hans bidrag i Near Dark (1987), A Simple Plan (1998) og ikke minst den fantastiske krim-thrilleren One False Move (1992), der Bill leverer kanskje sin beste hovedrolle. I sistnevnte briljerer han, da som ei litt for overambisiøs og naiv småbysheriff, der plutselig får 3 brutale mordere, rett i fanget, og ikke lenge etter dukker to svære FBI karer opp, som øyeblikkelig undervurderer sin unge og uerfarne kollega, men innser jo lenger ut, at det er faktisk de selv, som skal få seg en liten leksjon, da de deres måter å håndtere problemene på i Los Angeles, er ikke alltids slik en gjør ting utpå bygda.

Digger scenen der de er i ferd med å blåse huet av en sinna bondetamp, alt mens Paxton, vel klar over hvem han har med å gjøre, roer situasjonen ned, uten å måtte avfyre ei eneste kule, eller opptre truende.

Dessverre ikke mange scenene fra filmen å lete opp, men får jo litt No Country For Old Men eller kanskje mer Fargo vibber av filmen samt karakterene, og nei, glad man omsider kom seg frem til One False Move, der åpnes på brutalt vis, og ja, avsluttes også ganske så tøft.

Av scener som ligger oppe, så må jo nevnte morderiske trio på rømmen, der kjører rundt på nattetid i vidåpent omgivelser, og der den kalkulerende kjeltringen, sitter og forsøker å roe ned den alt annet enn "rolige" kjærlighetsduoen i forsetet, og vel, det må jo bare gå galt.

Skikkelig gromgutt den godeste herr Paxton, som døde altfor tidlig. One false move er en stor favoritt hos meg også, sett mange ganger oppigjennom, men han hadde jo en annen finfin krimfilm i 1992 -trespass. Må nok ha et gjensyn med one false move og a simple plan til neste år.