Det er en kjepphest jeg har også. Det er et altfor simpelt og mye brukt grep å utsette karakterene for en eller annen tragedie for å drive historien fremover. En slags deux ex machina med negativt fortegn. Det bunner vel i en (feilaktig) tanke om at lidelse og tap er noe mer høyverdig, sier noe mer «sant» om menneskeskjebnen enn lykken.Brezjnev skrev: ↑man feb 21, 2022 8:51 pm At det er en dødsdom når en av filmens/seriens side-helter er i ferd med å få livet på stell, med store planer for sin lyse fremtid - gjerne inkludert overstrømmende lykke over nylig å ha fått beskjed om famileforøkelse. Det kan vi godt se mindre av, sånn for ordens skyld.
Som igjen vel bunner i at de fleste store tenkere har vært triste, ensomme og deprimerte. Men som trist, deprimert og ensom tenker skulle ihvertfall jeg ønske at flere utforsket lykken i større grad.