Italia '90

Svar
Kjetil-e

Re: Italia '90

Legg inn av Kjetil-e »

mikemodano skrev: tor jun 02, 2022 9:02 pm
cocos skrev: ons jun 01, 2022 8:51 pm Argentina hadde vel brukt 2 keepere før tredjekeeperen kom inn og gjorde jobben sin. Reddet straffen som gjorde at Argentina kom til VM, men Argentina hadde griseflaks i 8-dels finalen mot Brasil.
Argentina var direktekvalifisert for '90-VM i kraft av å være regjerende mester. I løpet av få uker "feirer" argentinerne 36-årsjubileum for sist de fikk lov til å løfte Jules Rimet-trofeet i været.

Undskyld at jeg pirker litt, men Argentina har ALDRI løftet Julius Ritmet trofeet. Det nærmeste de har vært var finalen i 1930. Julius Ritmet trofeet fikk Brasil til odel og eie etter sitt tredje gull i 1970. Trofeet som de kjemper om idag ble laget i 18 karat gull til VM i 1974 og bærer navnet FIFA World Cup.

Number4

Legg inn av Number4 »

Vi kan ikke ha en tråd om Italia 90 uten denne.


Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Kjetil-e skrev: lør jun 11, 2022 12:43 am Undskyld at jeg pirker litt, men Argentina har ALDRI løftet Julius Ritmet trofeet. Det nærmeste de har vært var finalen i 1930. Julius Ritmet trofeet fikk Brasil til odel og eie etter sitt tredje gull i 1970. Trofeet som de kjemper om idag ble laget i 18 karat gull til VM i 1974 og bærer navnet FIFA World Cup.
"Pirket" er helt på sin plass når jeg farer med usannheter, Kjetil. Takk skal du ha.

netrebske
Innlegg: 4258

Legg inn av netrebske »

GiPazzini_85 skrev: tor apr 14, 2022 9:50 am Nok en 90-helt død. Freddy Rincon døde på sykehuset etter hodeskadene han pådro seg etter at han hadde kollidert med en buss to dager tidligere. Scoret Colombias særs viktige mål mot Tyskland.
Uffda, det har jeg ikke fått med meg før nå :(
Husker han var strålende da Colombia knuste Argentina 5-0 (scoret vel 3 mål der) i VM-kvaliken kort tid etter argentinerne hadde tatt sin andre strake Copatittel i 1993. Etter dette seilte colombianerne opp som en av de store favorittene og noen satte så store penger på dette at de måtte ha en syndebukk da det ikke gikk veien :cry:

netrebske
Innlegg: 4258

Legg inn av netrebske »

1990-kvaliken ble jo den siste kvaliken til det Øst tyske landslaget, men kunne dem fortsatt ha eksistert som landslag etter dette? Mange østtyskere ønsket jo det. Det som var så uheldig var at øst og vest Tyskland var trukket i samme kvalifiseringsgruppe, og det ville jo kunne skapt problemer, akkurat som at første og andrelaget ikke kan spille i samme divisjon på klubbnivå.
Øst Tysklands lag ble trukket rett før kvaliken startet og åpningskampen mot Belgia ble omgjort til privatlandskamp i siste liten og den reelle sammenslåingen fant sted noen måneder etter dette.
Husker det øst og vest tyske kvinnelandskagene i håndball møttes til bronsefinale i VM senere det året. Tsjekkia og Slovakia haddr felles landslag i 1993 og ville hatt det i 1994 om de hadde kvalet, men røk da akkurat på målstreken, sammen med Wales.
En annen til som er litt rart å tenke på i dag er at da Sovjet ble oppløst kort tid etter VM-trekningen i 1994 var funnet sted, så var det Russland som fikk være med i kvaliken, bortsett fra de baltiske som var gått ut tidligere. Dette førte til at de fleste av deukrainske stjernene da valgte å spille for Russland.. paradoksalt nok så droppet flere av disse å spille i VM, siden de hadde en konflikt med treneren. Disse spillerne var låst til Russland og måtte fortsette der ut karrieren. Da Kosovo ble egen stat ble jo dette løst på en annen måte, slik at kosovitter kunne spille for Kosovo, selv om de i utgangspunktet var låst til andre nasjoner, som f.eks. Valon Berisha.
Hadde de tyske lagene blitt trukket i forskjellige grupper, så kunne vel kanskje DDR fortsatt som lag i alle fall en kvalik til?

netrebske
Innlegg: 4258

Legg inn av netrebske »

Nok en spiller fra VM 1990 har fallt fra. Denne gangen er det den skotske keeperen Andy Goram som har gitt tapt for kreften. Goram spilte ikke et eneste minutt i VM, da Jim Leighton ble førstevalget både i 1986, 1990, og da han etter å vært førstekeeper i EM 1992 og 1996, ble vraket til fordel for Leighton til VM 1998, valgte han å gi seg på landslaget og ble da ikke med til VM. Stoppet på 43 kamper. Som klubbspiller vant han uttallige seriegull med Rangers og nådde semifinalen i CL 92-93 og kåret til tidenes Rangerskeeper av supporterne.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

netrebske skrev: søn jul 03, 2022 4:32 pm Nok en spiller fra VM 1990 har fallt fra. Denne gangen er det den skotske keeperen Andy Goram som har gitt tapt for kreften. Goram spilte ikke et eneste minutt i VM, da Jim Leighton ble førstevalget både i 1986, 1990, og da han etter å vært førstekeeper i EM 1992 og 1996, ble vraket til fordel for Leighton til VM 1998, valgte han å gi seg på landslaget og ble da ikke med til VM. Stoppet på 43 kamper. Som klubbspiller vant han uttallige seriegull med Rangers og nådde semifinalen i CL 92-93 og kåret til tidenes Rangerskeeper av supporterne.
Dette med Goram er bare drittrist. Han har jaggu meg hatt nok plunder om han ikke dette også skulle bli hans endelikt. Noen folk er jo rett og slett forfulgte av uflaks. En kanonmålvakt på et de mest legendariske Rangers-lagene.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

netrebske skrev: tor jun 16, 2022 7:27 pm Det som var så uheldig var at øst og vest Tyskland var trukket i samme kvalifiseringsgruppe, og det ville jo kunne skapt problemer, akkurat som at første og andrelaget ikke kan spille i samme divisjon på klubbnivå.
Øst Tysklands lag ble trukket rett før kvaliken startet og åpningskampen mot Belgia ble omgjort til privatlandskamp i siste liten og den reelle sammenslåingen fant sted noen måneder etter dette.
Jeg var faktisk ikke klar over at Øst- og Vest-Tyskland opprinnelig var blitt trukket ut til samme kvalikpulje for '92-sluttspillet i Sverige, men det ser jeg jo at du har helt rett i. Belgia-DDR 0-2 fra september '90 er jo velkjent som østtyskernes siste landskamp noensinne, men jeg var slett ikke klar over at den skulle ha inngått i kvaliken, for så å bli omgjort til vennskapskamp da Øst-Tyskland ble strøket. Interessant!
netrebske skrev: tor jun 16, 2022 7:27 pm Dette førte til at de fleste av deukrainske stjernene da valgte å spille for Russland.. paradoksalt nok så droppet flere av disse å spille i VM, siden de hadde en konflikt med treneren. Disse spillerne var låst til Russland og måtte fortsette der ut karrieren.
Hvilke ukrainere var det som valgte å spille for Russland? Andrej Kantsjelskis var åpenbart én, og Jurij Nikiforov en annen. Men utover disse to? Sergej Juran og Viktor Onopko, kan hende?

netrebske
Innlegg: 4258

Legg inn av netrebske »

mikemodano skrev: tir jul 05, 2022 9:47 am
netrebske skrev: tor jun 16, 2022 7:27 pm Dette førte til at de fleste av deukrainske stjernene da valgte å spille for Russland.. paradoksalt nok så droppet flere av disse å spille i VM, siden de hadde en konflikt med treneren. Disse spillerne var låst til Russland og måtte fortsette der ut karrieren.
Hvilke ukrainere var det som valgte å spille for Russland? Andrej Kantsjelskis var åpenbart én, og Jurij Nikiforov en annen. Men utover disse to? Sergej Juran og Viktor Onopko, kan hende?
Ja og for utenom disse, så har man jo spillere som Ilja Tsymbalar(RIP) og Oleg Salenko som spilte hhv 3 og 1 kamp for Ulraina i 1992. Så har vi Akhrik Tveiba som spilte 1 kamp for Ulraina i 1992, så ingen flere kamper før i 1997 da han spilte for Russland. Hadde nok også Igor Dobrovolskij i tankene siden han er født i Ukraina, men han splte aldri i ukrainske klubber. Så kan kanskje ta med Vladislav Ternavskij.
I bladet fotballs VM-nummer i 1994 har dem et intervju med Kanchelskis som prater om denne konflikten med landslagstreneren hvor han nevner 6 spillere som nekter å spille under Pavel Sadyrine; Kiriakov, Kulkov, Dobrovolski, Kolyvanov, Mostovoj og Shalimov som var lederen for opprørererne. Mostovoj ble med til VM, mens Kanchelskis og de 5 andre ble hjemme. Treneren ble sparket etter VM og da vendte boikoterene tilbake.
Helt til slutt i intervjuet sier han" Jeg kan ikke spille for Ukraina. Fotballen der er veldig dårlig, ikke noe ordentlig forbund eller landslag. Kanskje det er bra om 10 år, men da er jeg for gammel, og er jeg ikke det, så hjelper det ikke likevel. Reglene er klare en gang Russland - alltid Russland".
Ikke noe skikkelig forbund og landslag i Ukraina i 1992-93 er nok mye av forklaringen på at det ble som det ble. Andre ukrainske stjerner som Oleg Kuzntesov og Olexey Mykhailysjenko spilte jo også kun sporadisk for det nye landet.
Sist redigert av netrebske den tir jul 05, 2022 8:50 pm, redigert 1 gang totalt.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

netrebske skrev: tir jul 05, 2022 8:37 pm
mikemodano skrev: tir jul 05, 2022 9:47 am
netrebske skrev: tor jun 16, 2022 7:27 pm Dette førte til at de fleste av deukrainske stjernene da valgte å spille for Russland.. paradoksalt nok så droppet flere av disse å spille i VM, siden de hadde en konflikt med treneren. Disse spillerne var låst til Russland og måtte fortsette der ut karrieren.
Hvilke ukrainere var det som valgte å spille for Russland? Andrej Kantsjelskis var åpenbart én, og Jurij Nikiforov en annen. Men utover disse to? Sergej Juran og Viktor Onopko, kan hende?
Ja og for utenom disse, så har man jo spillere som Ilja Tsymbalar(RIP) og Oleg Salenko som spilte hhv 3 og 1 kamp for Ulraina i 1992. Så har vi Akhrik Tveiba som spilte 1 kamp for Ulraina i 1992, så ingen flere kamper før i 1997 da han spilte for Russland. Hadde nok også Igor Dobrovolskij i tankene siden han er født i Ukraina, men han splte aldri i ukrainske klubber. Så kan kanskje ta med Vladislav Ternavskij.
I bladet fotballs VM-nummer i 1994 har dem et intervju med Kanchelskis som prater om denne konflikten med landslagstreneren hvor han nevner 6 spillere som nekter å spille under Pavel Sadyrine; Kiriakov, Kulkov, Dobrovolski, Kolyvanov, Mostovoj og Shalimov som var lederen for opprørererne. Mostovoj ble med til VM, mens Kanchelskis og de 5 andre ble hjemme. Treneren ble sparket etter VM og da vendte boikoterene tilbake.
Helt til slutt i intervjuet sier han" Jeg kan ikke spille for Ukraina. Fotballen der er veldig dårlig, ikke noe ordentlig forbund eller landslag. Kanskje det er bra om 10 år, men da er jeg for gammel, og er jeg ikke det, så hjelper det ikke likevel. Reglene er klare en gang Russland - alltid Russland".
Ikke noe skikkelig forbund og landslag i Ukraina i 1992-93 er nok mye av forklaringen på at det ble som det ble. Andre ukrainske stjerner som Oleg Kuzntesov og Olexey Mikhalisjenko spilte jo også kun sporadisk for det nye landet.
Temmelig kaotisk i ukrainsk fotball etter 1991, ja. Alt var nedslitt og fotballen var, som Kantsjelskis nevner, temmelig amatørmessig organisert og dårlig. Men ting bedret seg på slutten av 90-tallet med mer stødige eiere og investeringer.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

netrebske skrev: tir jul 05, 2022 8:37 pm et intervju med Kanchelskis som prater om denne konflikten med landslagstreneren hvor han nevner 6 spillere som nekter å spille under Pavel Sadyrine; Kiriakov, Kulkov, Dobrovolski, Kolyvanov, Mostovoj og Shalimov som var lederen for opprørererne.
Det var en del rot og ugreie både inn mot og under russernes første turnering etter unionsoppløsningen, ja, og det kan vel stemme godt at det var Sadyrin som ble sett på som den store, stygge ulven. Men hva var egentlig bakgrunnen for at han var mislikt blant enkelte av spillerne, og faktisk så sterkt at de valgte å avstå fra landslagsspill under ham? Visst angrer jeg på at jeg valgte å pælme de Спорт-Экспресс-utgavene jeg daglig handlet inn under St. Petersburg-oppholdet den sommeren, for det var ei ryddig avis med både dybde- og kampreportasjer fra mer enn bare russernes leir, i tillegg til at de naturligvis kjørte børs for hver enkelt kamp. Her hadde det vært mye interessant å finne tak i den dag i dag, selv om svaret på spørsmålet jeg stiller over neppe var å finne i noen av utgavene som kom mens mesterskapet pågikk. På det tidspunktet var jo disse demonstrantenes fravær for lengst registrert og redegjort for.

1994 var jo Russlands første etter at Sovjetunionen og deretter dette Samveldet av uavhengige stater, det krampaktige forsøket på å holde fast på unionen, ble oppløst. I 1990 hadde en del av de gamle heltene fra 80-tallet begynt å bli ordentlig voksne, og man hadde sett allerede under kvalifiseringen til det VM-et at det langt fra sprudlet like mye i beina til de store løpsessene hos Dynamo Kyiv lenger. I 1992 er det mulig å tenke seg at troppen ikke var helt samstemt i alt den foretok seg under europamesterskapet i Sverige. SUS stilte primært med russere og ukrainere, i tillegg til et par georgiere, noe som hadde vært helt vanlig å se også i sovjetiske mesterskapstropper på 70- og 80-tallet. I '92 hadde Anatolij Bysjovets hatt treneransvaret, og som man sikkert vil huske, var han mannen som styrte olympialandslaget til OL-triumf i Sør-Korea i '88, der Brasil ble slått 2-1 i finalen.

Når det gjelder Andrej Kantsjelskis, så røper jo navnet at han har litauisk blod i årene. Det var pappa som var litauer, mens mor var ukrainer. De baltiske statene var blant de ivrigste etter å løsrive seg fra Sovjetunionen, og hadde åpenbart derfor intet å gjøre med Samveldet av uavhengige stater. Ikke at de hadde så fryktelig mye å gjøre med sovjetiske landslagstropper på fotballfronten før 1990 heller, men det litauiske SSR bidro i det minste med enkeltvise spillere, og de hadde da også Žalgiris Vilnius som et flaggskip i årevis til tross for at vi først og fremst tenker på dem som basketnasjon etter unionsbruddet.
netrebske skrev: tir jul 05, 2022 8:37 pm Ilja Tsymbalar(RIP)
Er det noen som husker finanskommentator Olav Gran-Olssons fiffige rapport fra Rosenborgs kamp i Odesa høsten '90? Han var helt tydelig lite vant med å sette stemme til levende fotballbilder, noe som ga seg utslag i en del kuriøse vendinger. Han skal imidlertid ha for at han tegnet et fint bilde av den store, lille Ilja Tsymbalar' (hvil i fred) underveis. RBK, på vei mot sitt andre seriemesterskap her hjemme på tre sesonger tidlig i Eggen-æraen, tapte 3-1 nede ved Svartehavet mot Tsjernomorets ('Черное море' - 'Tsjernoe more' - er Svartehavet på russisk (og temmelig likt også i ukrainsk språk)), og mye av det ukrainerne foretok seg i den matchen var iscenesatt av Tsymbalar'. Fyren har utvilsomt noe av et mytisk slør over seg, men det bør neppe bestrides at han var en gudebenådet playmaker. Et slags ukrainsk tilsvar på russernes Fëdor Tsjerenkov, kan hende? Om ikke en helt identisk spillertype, så er i alle fall en del av mystikken rundt dem begge ikke helt ulik.

Ellers kan en bare slutte seg til det både du og GiPazzini skriver vedrørende Ukraina og deres fotballandslags epoke tidlig på 90-tallet: Her hersket en del rot. De var ikke en gang påmeldte til VM-kvalifiseringen før USA '94 (var de ikke blitt anerkjent av FIFA, muligens?). Første kamp av betydning som ny fotballnasjon kom derfor ikke før seinsommer'n '94, da de tapte 2-0 hjemme for Litauen i første match i EM-kvalifiseringen for '96. 12 poeng på den som greier å dra anekdoter om den startende ukrainske elleveren i det oppgjøret (hint: Kun Oleh Protasov av de gamle 80-tallsheltene deltok, i det som faktisk var hans første landskamp for det nyblivne Ukraina). Til neste kvalikmatch, Slovenia hjemme måneden etter, stilte både Oleh Kuznetsov og Oleksej Mykhajlytsjenko, men ingen Protasov, og det ble 0-0. Også Oleh Luzjnyj bidro. Første kvalikgevinst kom i tredje kamp, da Estland fikk bank med 3-0. Til det oppgjøret hadde ukrainerne sågar fått børstet støv av Hennadyj Lytovtsjenko, som overtok kapteinsbindet fra Luzjnyj. Noen mesterskapsdeltakelse i '96 kom imidlertid aldri på tale, siden både Italia og Kroatia var for sterke. Ja, selv Litauen endte foran Ukraina på kvaliktabellen, selv om man i det minste fikk revansje for det kjipe hjemmetapet gjennom å vinne 3-1 i Vilnius i september '95.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

mikemodano skrev: ons jul 06, 2022 10:41 am
netrebske skrev: tir jul 05, 2022 8:37 pm et intervju med Kanchelskis som prater om denne konflikten med landslagstreneren hvor han nevner 6 spillere som nekter å spille under Pavel Sadyrine; Kiriakov, Kulkov, Dobrovolski, Kolyvanov, Mostovoj og Shalimov som var lederen for opprørererne.
Det var en del rot og ugreie både inn mot og under russernes første turnering etter unionsoppløsningen, ja, og det kan vel stemme godt at det var Sadyrin som ble sett på som den store, stygge ulven. Men hva var egentlig bakgrunnen for at han var mislikt blant enkelte av spillerne, og faktisk så sterkt at de valgte å avstå fra landslagsspill under ham? Visst angrer jeg på at jeg valgte å pælme de Спорт-Экспресс-utgavene jeg daglig handlet inn under St. Petersburg-oppholdet den sommeren, for det var ei ryddig avis med både dybde- og kampreportasjer fra mer enn bare russernes leir, i tillegg til at de naturligvis kjørte børs for hver enkelt kamp. Her hadde det vært mye interessant å finne tak i den dag i dag, selv om svaret på spørsmålet jeg stiller over neppe var å finne i noen av utgavene som kom mens mesterskapet pågikk. På det tidspunktet var jo disse demonstrantenes fravær for lengst registrert og redegjort for.

1994 var jo Russlands første etter at Sovjetunionen og deretter dette Samveldet av uavhengige stater, det krampaktige forsøket på å holde fast på unionen, ble oppløst. I 1990 hadde en del av de gamle heltene fra 80-tallet begynt å bli ordentlig voksne, og man hadde sett allerede under kvalifiseringen til det VM-et at det langt fra sprudlet like mye i beina til de store løpsessene hos Dynamo Kyiv lenger. I 1992 er det mulig å tenke seg at troppen ikke var helt samstemt i alt den foretok seg under europamesterskapet i Sverige. SUS stilte primært med russere og ukrainere, i tillegg til et par georgiere, noe som hadde vært helt vanlig å se også i sovjetiske mesterskapstropper på 70- og 80-tallet. I '92 hadde Anatolij Bysjovets hatt treneransvaret, og som man sikkert vil huske, var han mannen som styrte olympialandslaget til OL-triumf i Sør-Korea i '88, der Brasil ble slått 2-1 i finalen.

Når det gjelder Andrej Kantsjelskis, så røper jo navnet at han har litauisk blod i årene. Det var pappa som var litauer, mens mor var ukrainer. De baltiske statene var blant de ivrigste etter å løsrive seg fra Sovjetunionen, og hadde åpenbart derfor intet å gjøre med Samveldet av uavhengige stater. Ikke at de hadde så fryktelig mye å gjøre med sovjetiske landslagstropper på fotballfronten før 1990 heller, men det litauiske SSR bidro i det minste med enkeltvise spillere, og de hadde da også Žalgiris Vilnius som et flaggskip i årevis til tross for at vi først og fremst tenker på dem som basketnasjon etter unionsbruddet.
netrebske skrev: tir jul 05, 2022 8:37 pm Ilja Tsymbalar(RIP)
Er det noen som husker finanskommentator Olav Gran-Olssons fiffige rapport fra Rosenborgs kamp i Odesa høsten '90? Han var helt tydelig lite vant med å sette stemme til levende fotballbilder, noe som ga seg utslag i en del kuriøse vendinger. Han skal imidlertid ha for at han tegnet et fint bilde av den store, lille Ilja Tsymbalar' (hvil i fred) underveis. RBK, på vei mot sitt andre seriemesterskap her hjemme på tre sesonger tidlig i Eggen-æraen, tapte 3-1 nede ved Svartehavet mot Tsjernomorets ('Черное море' - 'Tsjernoe more' - er Svartehavet på russisk (og temmelig likt også i ukrainsk språk)), og mye av det ukrainerne foretok seg i den matchen var iscenesatt av Tsymbalar'. Fyren har utvilsomt noe av et mytisk slør over seg, men det bør neppe bestrides at han var en gudebenådet playmaker. Et slags ukrainsk tilsvar på russernes Fëdor Tsjerenkov, kan hende? Om ikke en helt identisk spillertype, så er i alle fall en del av mystikken rundt dem begge ikke helt ulik.

Ellers kan en bare slutte seg til det både du og GiPazzini skriver vedrørende Ukraina og deres fotballandslags epoke tidlig på 90-tallet: Her hersket en del rot. De var ikke en gang påmeldte til VM-kvalifiseringen før USA '94 (var de ikke blitt anerkjent av FIFA, muligens?). Første kamp av betydning som ny fotballnasjon kom derfor ikke før seinsommer'n '94, da de tapte 2-0 hjemme for Litauen i første match i EM-kvalifiseringen for '96. 12 poeng på den som greier å dra anekdoter om den startende ukrainske elleveren i det oppgjøret (hint: Kun Oleh Protasov av de gamle 80-tallsheltene deltok, i det som faktisk var hans første landskamp for det nyblivne Ukraina). Til neste kvalikmatch, Slovenia hjemme måneden etter, stilte både Oleh Kuznetsov og Oleksej Mykhajlytsjenko, men ingen Protasov, og det ble 0-0. Også Oleh Luzjnyj bidro. Første kvalikgevinst kom i tredje kamp, da Estland fikk bank med 3-0. Til det oppgjøret hadde ukrainerne sågar fått børstet støv av Hennadyj Lytovtsjenko, som overtok kapteinsbindet fra Luzjnyj. Noen mesterskapsdeltakelse i '96 kom imidlertid aldri på tale, siden både Italia og Kroatia var for sterke. Ja, selv Litauen endte foran Ukraina på kvaliktabellen, selv om man i det minste fikk revansje for det kjipe hjemmetapet gjennom å vinne 3-1 i Vilnius i september '95.
Litt diverse linker som sier litt om konflikten med Sadyrin her:
http://soccernostalgia.blogspot.com/201 ... ssian.html
https://www.latimes.com/archives/la-xpm ... story.html
https://www.washingtonpost.com/archive/ ... 8483167e7/

Mange forskjellige ting som gjorde at det oppstod en konflikt med Sadyrin. Han hadde ingen tillit hos Spartak-spillerne, som sikkert heller hadde sett at Romantsev tok over landslaget, Sadyrin hadde kommet på kant med flere utenlandsproffer og på toppen av dette har man også sponsoravtaler for spillere som ble et problem.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

@GiPazzini_85 Takk for linker. Jeg har lest igjennom Shahans artikkel. Han er jo en temmelig møysommelig fyr som byr på både små anekdoter og lengre fortellinger, og her havner jo det han skriver om Sadyrin og de russiske spillerne i sistnevnte kategori. Jeg har såpass tiltro til Shahan at jeg tar det meste av det han sier for god fisk.

Man ser at Sadyrin, utvilsomt forbundets mann heller enn spillernes, virket å ha begrenset tillit i troppen, og at han ble ansett for "en habil klubbtrener" å være, uten at flere av dem hadde særlig tro på ham som en kompetent trener på landslagsnivå. Du nevner Romantsev, som også nevnes i Shahans gjennomgang, som en kar i hvert fall Spartak-spillerne nok kunne ha tenkt seg i stedet, og i tillegg virker den forrige treneren, Bysjovets, å ha høy status blant enkelte, kanskje særlig hos utenlandsproffene, som han jo håndterte i egenskap av å være trener for SUS.

Kjetil-e

Legg inn av Kjetil-e »

mikemodano skrev: lør jul 24, 2021 9:11 pm Det er med ikke så rent lite ærefrykt jeg klyver ut på scenen og ber om ordet. For en som alltid har foretrukket å kore framfor å gripe mikrofonen som solist, så føles det litt stressende å skulle framføre åpningsnummeret alene. Jeg håper imidlertid at flere kommer til etter hvert, og at vi til slutt blir en fin, solid gjeng her oppe på podiet.

Når jeg har benyttet dagen i dag til å se meg litt rundt i disse nye lokalene, så er det ikke til å unngå å merke seg at de fleste ansiktene nok er velkjente. På mange måter er det betryggende, samtidig som det betyr at vi skal fortsette å slite med hverandre. Nå har ikke mikemodanonicket på noe vis vært spesielt framtredende på VGD de siste sesongene, og i hvert fall ikke utenfor et par-tre bestemte tråder inne på internasjonalen. Når anledningen så bød seg til å kanskje kunne starte et helt nytt avlukke med flunkende nye fargestifter til, så får jeg først og fremst takke forumets gründer for velviljen. Jeg utelukker ikke en gang at gamle VGD-stjerner som jakral og hans like kan komme til å innfinne seg med tid og stunder, om han (de) ikke allerede så har gjort.

Men ok, nå som vi har fått unna pomp, prakt og høflighetsfraser, så er det kanskje på tide å begynne å dreie mot trådens tittel? "Italia '90". Det er et emne som både forarger, gleder og medfører skuldertrekk. "Tidenes kjedeligste VM!" låter det gjerne når fan av målkalas og "offensiv fotball" uttaler seg. "Sluttspillet som tok med seg den gamle æraen i graven - turneringa for hipstere!" vil kanskje andre hevde. Selv er jeg verken hipster eller spesielt scoringskåt. For meg er fotball litt mer enn kun det som skjer ute på selve matta. Det føles litt intetsigende å rigge seg til for å se en match uten at en har gjort et minimum av research. Slik var også Italia '90. I romslig tid før internettets opprinnelse, kunne man enda oppleve en bråte ukjente spillere i fri utfoldelse på skjermen. Da var det din misjon å forsøke å skaffe til veie litt info om hvert enkelt lag og deres respektive aktører. Vi som levde i denne epoken vet at dét ikke alltid var enkelt. Vi var derfor ofte prisgitt informasjon fra fjernsynskommentatorer, vel å merke dersom vi ikke hadde slumpet til å komme over eksotisk lesestoff som bakgrunnen for De forente arabiske emiraters aller første VM-deltakelse. Eller eksempelvis Sør-Koreas vei til Italia '90. Så heldig var aldri jeg. Og litt derfor har jeg de siste årene forsøkt å ta mitt monn igjen. Som den ene av to forfattere bak et verk som forsøker å ta rede på de 24 deltakernasjonenes ferd mot støvellandet, så tør jeg si at mitt liv i stor grad har vært viet Italia '90-turneringen i sju-åtte år allerede. For å korrigere meg selv: Kvalifiseringen til 'De magiske nettene'. Lenger har nemlig ikke prosjektets omfang ennå nådd. Ikke fordi man har stått i stampe, men fordi dimensjonene er så enorme. Samtidig gir researchen en voldsom personlig tilfredsstillelse. Man kommer i kontakt med individer på sin ferd som enten selv deltok under kvaliken, som utgjorde del av et støtteapparat, eller som trofast støttet opp om sin nasjons bestrebelser og forsøk på å ta seg til Italia '90. Ja, direkte kjekt er det, om jeg får være så frimodig.

Nok om meg og mitt. For en med sceneskrekk, så har denne åpningsseansen på podiet vart atskillig lenger enn jeg hadde planlagt.

Hva med dere, godtfolk? Hva er deres egne erfaringer med Italia '90? Sovnet du under åpningskampen, bare for å våkne til da Völler gikk over ende i det argentinske straffefeltet under selve finalen, fem minutter før slutt? Syntes du de taktiske godbitene underveis var så mange og intrikate at du aldri kunne få nok? Eller var turneringen for deg kun én i rekka?
Men hvilken teknisk nyvinning så dagens lys under VM i 1990?

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »


GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

OBS! Hva skjer her? https://www.channel4.com/programmes/ita ... ed-forever

Noen som har sett eller hørt om dette? Starter i kveld på Channel 4.

jakral

Legg inn av jakral »

GiPazzini_85 skrev: man okt 31, 2022 7:32 pm OBS! Hva skjer her? https://www.channel4.com/programmes/ita ... ed-forever

Noen som har sett eller hørt om dette? Starter i kveld på Channel 4.
Åpenbart en ny dokumentarserie. Så første episode nå. Den handlet mest om hooliganisme og tribunekultur i England i årene forut for Italia '90, og den reelle frykten for opptøyer som fantes før VM. Intervjuer med gamle hardhauser fra tribunene, men også spillere som bl.a. Stuart Pearce, Peter Shilton og Paul Parker. Det virker som de skal gå gjennom hele VM med England og supporterne som hovedfokus, men rakk bare åpningskampen mot Irland i første episode.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

jakral skrev: tir nov 01, 2022 12:27 am
GiPazzini_85 skrev: man okt 31, 2022 7:32 pm OBS! Hva skjer her? https://www.channel4.com/programmes/ita ... ed-forever

Noen som har sett eller hørt om dette? Starter i kveld på Channel 4.
Åpenbart en ny dokumentarserie. Så første episode nå. Den handlet mest om hooliganisme og tribunekultur i England i årene forut for Italia '90, og den reelle frykten for opptøyer som fantes før VM. Intervjuer med gamle hardhauser fra tribunene, men også spillere som bl.a. Stuart Pearce, Peter Shilton og Paul Parker. Det virker som de skal gå gjennom hele VM med England og supporterne som hovedfokus, men rakk bare åpningskampen mot Irland i første episode.
Hvor så du?

jakral

Legg inn av jakral »

GiPazzini_85 skrev: tir nov 01, 2022 12:34 am Hvor så du?
Channel 4, men den dukker nok snart opp på YT eller Vimeo også.

jakral

Legg inn av jakral »

GiPazzini_85 skrev: tir nov 01, 2022 12:34 am Hvor så du?
Ligger ute her nå

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Man får et lite innblikk i den ekstreme utbredelsen hooliganismen hadde på 80-tallet, og ikke minst fornemme hvor ødeleggende den var for fotball i England. Supporterukulturen hadde over tid utviklet seg til å bli et enormt samfunnsproblem, og heldigvis forente politiske makthavere seg for å få bukt med utøyet. Som voldsinsidenter på fotballkamper kan jeg helt klart styre min begeistring for hooliganisme, men fra et samfunnsobservant perspektiv har den elementer i sin vederstyggelighet som gjør den fascinerende, om enn på et morbid vis. Jeg vil understreke at det overhode ikke er noe som helst ved denne ukulturen jeg på noe tidspunkt vil ønske velkommen tilbake, og selv om britene jevnt over er et mer utagerende folkeferd enn oss, har jeg heller ingen tro på at man vil oppleve en spiral som tar oss tilbake til de verste tilstandene.

Paul Gascoigne er ikke lenger et spesielt elegant skue, kan vi nok også enes om.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Jeg kjente faktisk ikke til denne Gary Waddock-historien, altså måten han ble skjøvet ut i kulda på og satt til side til fordel for Alan McLoughlin (eller, som Charlton er inne på, reelt sett for Frank Stapleton). Han viste iallfall karakter da han tok imot McLoughlin med ei utstrakt hånd før han reiste hjem.

jakral

Legg inn av jakral »


Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Det er med sorg vi i dag leser budskapet om Gerhard Rodax' død. Man vil huske ham som toppscorer i den østerrikske bundesligaen i 89/90 (for Admira/Wacker) og de forventningene han (og for så vidt også Østerrike) ankom Italia '90 med. Rodax/Polster skulle gjøre vei i vellinga.

Slik gikk det jo ikke helt. Rodax scoret ett av målene i 2-1-gevinsten mot USA, som gjorde at østerrikerne i alle fall ikke endte sist i gruppa. Han fikk også oppleve spill i Atlético Madrid etter VM, og snittet akseptable ett mål pr fjerde kamp han spilte i den drøye sesongen han fikk før han gjorde vendereis hjem til spill i Rapid Wien.

Etter lengre tids depresjon skal han ha valgt å avslutte livet i går morges, 57 år gammel. Hvil i fred, Gerhard. Slik husker vi ham gjerne:

Bilde

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: lør nov 19, 2022 2:02 pm Torsdag, 1. februar 1990 ble Europas VM-dommere plukket ut.
Vet du når resten av VM-dommerne for Italia '90 ble bekreftet? Jeg sitter og studerer Costa Rica-Uruguay fra 'Marlboro Cup' tidlig i februar '90, og der er amerikaneren Vincent Mauro mannen som loser de to spillergrupperingene gjennom de 90 minuttene på Orange Bowl Stadium. Vi skal jo få oppleve å se ham dømme i selve VM-sluttspillet også, men det er intet fra kommentatorhold som tyder på at han allerede er plukket ut for deltakelse nå 4.februar.

La meg føye til at det er et sterkt redusert Uruguay-mannskap man ser i aksjon her, hvor kun tre spillere hadde vært faste gjennom den fire kamper lange VM-kvalifiseringen deres: kaptein og stopper Hugo de León, venstreback Alfonso Domínguez, samt den lange midtbanespilleren Santiago Ostolaza. Ingen av disse tre hadde deltatt i det for Uruguay skandaløse '86-mesterskapet, men der hadde man til gjengjeld funnet målvakta Fernando Álvez, som hadde stått samtlige av deres kamper der i Mexico. Álvez hadde vært ute med skade i løpet av 1989, da kvalifiseringen for Italia '90 fant sted, så han hadde ikke deltatt der. Álvez sto i Miami. Målvaktssituasjonen i Uruguay på dette tidspunktet var generelt ganske interessant. Det er vel grunn til å tro at nettopp Álvez var et slags førstevalg under Tabárez på dette tidspunktet, men samtidig fantes flere målvakter i sjiktet rett bak ham. 35-åringen Eduardo Pereira hadde stått i VM-kvaliken, mens skikkelser som Javier Zeoli (reserve under VM-kvalifiseringen), Jorge Seré og den unge Óscar Ferro alle lurte i kulissene. Ferro satt på benken der i Miami.

Heller ikke Costa Rica stilte med det som siden skulle bli "VM-laget", eller iallfall ikke på samtlige plasser. Faktisk var det kun fire av de som åpnet i Miami som skulle stille til start i første VM-kamp mot Skottland. Disse fire var forsvarerne Mauricio Montero og Héctor Marchena, i tillegg til midtbanespillerne Germán Chavarría og Juan Cayasso. Med andre ord manglet enkelte markante skikkelser fra det vi siden skulle bli kjent med som VM-laget deres, og da ikke minst målvakta Luis Gabelo Conejo, som jo sto et aldeles praktfullt gruppespill i Italia, bare for å bli skadet slik at han mistet åttendelsfinaletapet mot Tsjekkoslovakia, i tillegg til forsvarsklippen Róger Flores, som var kaptein under hele VM-sluttspillet for costaricanernes del. Her kom Flores innpå på stillingen 2-0 til Uruguay i det 24.minutt. Kommentator (som er John Helm via Screensports sending) prater helt i starten av oppgjøret om en "Flores, som var med og spilte under Zicos farvelmatch for Flamengo to dager tidligere" (altså 2.februar). Det har seg slik at det er to bla' Flores som i løpet av matchen kommer innpå for Costa Rica: I tillegg til Róger, så vil også angriperen Leónidas Flores gjøre entré underveis. Jeg tar for gitt at det var den anerkjente Róger Flores som i så fall deltok i denne avskjedskampen i Brasil, siden jeg ikke kan påstå å ha kjennskap til den andre Flores, som heller ikke skulle delta i VM noen måneder senere. Er det noen som har noen formening i så måte?

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Jeg ser det må være snakk om 6.februar (altså to dager etter Costa Rica-Uruguay i Miami) at Zicos avskjedsmatch i Flamengo fant sted. Da sømmer det seg å ramse opp hvilke spillere som var blitt invitert til "verdenslaget":

I første omgang:
Taffarel, Gentile, Edinho, Krol, Breitner; Falcão, Causio, Mario Kempes; Valdano (Hansi Muller), Roberto Dinamite, Rummenigge

andre omgang:
Taffarel, Gerets, Camacho, Edinho, Tarantini; Madjer, Hansi Muller, Mário Kempes; Messey, Claudio Adão, Bebeto

2-2. Alle scoringer etter pause: 1-0 Fernando, 1-1 Cláudio Adão, 1-2 Tarantini, 2-2 Leonardo

Ingen Flores (verken Róger eller Leónidas), så hva kommentator Helm snakket om vedrørende hans deltakelse aner jeg ikke. Det virker ikke spesielt sannsynlig at en costaricaner skal ha vært i troppen som ubenyttet reserve heller når en ser hvilke spillere som ellers deltok.

Bilde

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Det er ikke alle nasjoner i forkant av Italia '90 som er like interessante å studere, men Uruguay rangerer jeg helt der oppe. De leverte en solid, ikke spektakulær, men solid, VM-kvalik, og med denne 2-0-gevinsten mot den sentralamerikanske VM-representanten Costa Rica, virker de også å være ok i rute før selve sluttspillet tar til. Ok, så gjenstår enda fire måneder og vel så det før uruguyanerne åpner ballet for egen del, når de skal opp mot Spania i Udine 13.juni, og her i Miami stilte de tross alt til start ganske redusert (i begge de to kampene de spilte), så nytteverdien av å studere et slikt oppgjør er langt fra optimalt. Likevel: Det var nok slik sett ut fra et samtidsperspektiv at de fleste av disse som deltok hadde forhåpninger om i det minste å spille seg inn i 22-mannstroppen. Med fasit i hånd, så vet vi at enkelte også skulle lykkes.

Óscar Washington Tabárez og assistent Gregorio Pérez var veldig tydelige på hvilket system de ønsket å se Uruguay utfolde seg i: De sto i 4-3-3, med dyp forward sentralt. I førsteoppstillingen var det talismanen Enzo Francescoli som skulle ha den dype angrepsrollen, men han var naturligvis opptatt med ligafotball i Frankrike, og således svært lite aktuell for denne samlingen. Her deltok kun spillere fra hjemlig serie, i tillegg til krumtappen der bak, de León, fra River Plate i Buenos Aires. Formasjonen var like fullt den samme 4-3-3 som "alltid", og de spillerne som hadde kommet inn for å erstatte førstevalgene falt naturlig inn i forgjengernes roller:

Fernando Álvez
José Pintos Saldanha - Jorge Gonçalves - Hugo de León - Alfonso Domínguez
Rubén Pereira - Santiago Ostolaza - Pedro Pedrucci
Sergio Martínez - Daniel Fonseca - William Castro

De to scoringene kom allerede i løpet av kampens første 13 minutter, og ei uhyre klønete inngripen av den ellers så stødige Costa Rica-stopperen Mauricio Montero mot Pedrucci ga Castro sjansen til å dælje hjem ei straffe med venstra etter åtte minutter, før Martínez mente å ha gjort 2-0, bare for å se det offisielt bli gitt nok en uheldig costaricansk stopper som selvmål, nemlig Héctor Marchena. Martínez hadde vært ubenyttet reserve i én av fire VM-kvalkamper, og var således et interessant bekjentskap. Han skulle da til slutt også få plass i VM-troppen. Han spilte i Antonio Alzamendis posisjon ute på høyreplassen i angrep, og var et konstant uromoment. Nå er jeg litt usikker på om han i hele eller i kun deler av den andre omgangen spilt inne sentralt, ettersom Fonseca gikk ut ved pause og ble erstattet av tenåringen Gabriel Cedrés (dette skal jeg selvsagt studere nærmere), men han viste i alle fall at han er aktuell som reserve på minst to av posisjonene helt fremst. Allsidighet er et pluss for en utfordrer, men det naturlige vil nok være å holde fast på veteranen Alzamendi, som fortsatt har godt med tempo i klyvene sine. Fonseca, 20, debuterte i semifinalen i denne turneringen, der Colombia var blitt satt til veggs med 2-0, og han gjorde det helt ok i løpet av de 45 minuttene han fikk mot Costa Rica. Allerede skal en avtale være på trappene i forhold til en overgang til Serie A etter VM, men det er i det uvisse hvilken klubb som slår kloa i ham. Tredjemann i løperrekka var den høyreiste Castro, som helt klart er en annen spillertype enn storstjerna Rubén Sosa. Sistnevnte flyter på et lavt tyngdepunkt og god teknikk, mens Castro nok søkte andre løsninger enn Lazio-angriperen. Han besatt utvilsomt et fint venstrebein, og straffescoringen gjorde ham samtidig til turneringens toppscorer, i og med at han også hadde tegnet seg for nettkjenning mot colombianerne.

Bakerst var altså Álvez på plass, uten at han ble utfordret i nevneverdig grad her. Han hadde ei redning på en Marchena-heading i første omgang som han slo i tverrliggeren, og han viste også autoritet gjennom å komme ut i feltet og samle greit ved et par anledninger, og så lenge han makter å holde seg skadefri er det nok sannsynlig at trenerduoen anså ham som et førstevalg også for VM. De fire i backlinja så to utfordrere i spann med to etablerte. All den tid motstanden ikke var av det kvikkeste slaget, så sto både høyreback Saldanha (med et klart portugisiskklingende navn) og den unge, ranke stopperen Gonçalves begge trygt. De León vil forbli nestoren i dette leddet, og det skal mye til om ikke Spania-baserte José Herrera (høyreback) og Serie A-stopperen Nélson Gutiérrez returnerer når alvoret tar til.

På midten vil José Perdomo, også han i Italia, være et førstevalg på den dype posten, mens han her var erstattet av Santiago Ostolaza. Sistnevnte er et fast innslag også i en toppet ellever, men da på indreløperplass. Med fysikken sin gjør han seg imidlertid ikke vekk som dregg. Han er imidlertid ikke like bevegelig som Perdomo, som kanskje også trumfer ham i posisjonering. Indreløpere i dette oppgjøret var den teknisk skolerte Rubén Pereira (vil bli med til VM) og løsbeinte Pedrucci. Sistnevnte debuterte, i likhet med Fonseca, mot Colombia, og viste fram et ok offensivt repertoar, der sameksistensen med Castro nok var beholdningen. Litt lett for det alvoret som venter i Europa, kanskje? Som Rubén Paz-erstatter her gjorde han et tilforlatelig inntrykk.

Tre innbyttere fikk slippe til i løpet av matchen: Den unge angriperen Cedrés, ei lettbeint ving ved navn Jhony Miqueiro (som ikke rakk å vise all verden i løpet av det kvarteret han fikk, og som heller ikke skulle nå igjennom nåløyet til den endelige troppen), samt den etter hvert etablerte Gabriel Correa, en løpssterk fyr som trolig er førstereserve for de to indreløperposisjonene, selv om Pereira gjorde det så skapelig her at han nok har spilt seg inn i en slik diskusjon.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

DAZN-dokumentaren "The Green Lions" om Kamerun tilgjengelig på VIaplay nå.

Intervju med mange av spillerne, Nepomaniatsji, besøk av Massings gravsted m.m. En del om den elendigheten flere av heltene kom hjem til.

jakral

Legg inn av jakral »

Italia 90 - Four weeks that changed the world

Denne helt nye dokumentaren har jeg ikke sett. Skal være på tre timeslange avsnitt. Der "When football changed forever" fokuserte på England og supporterne, skal denne fokusere på hele mesterskapet.

Bilde

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

jakral skrev: man nov 28, 2022 10:24 am Italia 90 - Four weeks that changed the world

Denne helt nye dokumentaren har jeg ikke sett. Skal være på tre timeslange avsnitt. Der "When football changed forever" fokuserte på England og supporterne, skal denne fokusere på hele mesterskapet.

Bilde
Får satse på at Salvatore Schillaci har fått teipa fast den greia som er på toppen av hodet hans.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Fotball - Retro»