Hat vs. medfølelse

[fargeblind]

Det er fort gjort i disse dager å hengi seg til hat.
Samtidig skal vi vise medfølelse.
Hva tenker forums tenketank om dette?
Det er lett å hate, men formørker det sinnet å kanalisere kreftene til å hate?
Det er en balansegang å ha fokus på å hate og være medfølende og empatisk samtidig...

[fargeblind]

Det var kanskje litt dype tanker.
De som har tid, kan lytte litt til noen synspunkter her :
(ganske lang seanse, bare for den som tar seg tid)

[Frode57]

Det er viktig å kunne hate når man har mistet noe, men ikke la seg rive med av provokasjoner og propaganda som det er så mye av idag. Livet er bedre når en kan legge hatet bak seg. Komme videre i livet . Gjøre det beste ut av det. Å meditere kan være farlig for de av oss som har levd et liv. Det er så intetsigende . Meningsløst å bare sitte der. Like tullete som å gå i marka sommer som vinter . Kunne like godt gått på kafeteria eller bar. Vi mennesker er sosiale dyr.
Folk må møtes. Akseptere hverandre.

[Henningsen]

Å meditere kan være farlig for de av oss som har levd et liv. Det er så intetsigende . Meningsløst å bare sitte der. Like tullete som å gå i marka sommer som vinter . Kunne like godt gått på kafeteria eller bar. Vi mennesker er sosiale dyr.
Folk må møtes. .

Noe sier meg at disse uttalelsene er basert på egne følelser og ikke fakta og kunnskap...
--------------

Har er en del av menneskers følesesarsenal og må forstås og håndteres som de meste annet.

[Frode57]

Det er greit å roe seg ned, men ikke ut i idiotiet. Så en gjeng som skulle meditere på samfunnshuset på Sagene. Folk la seg til å sove,lysene ble dempet, mens jeg gikk i et annet rom og danset rocken roll. Alt til sin tid. Det er like naturlig å ta igjen, ja en nødvendig ting for helsen for å unngå fornedrelse.

[Zpiff]

Det er fort gjort i disse dager å hengi seg til hat.
Samtidig skal vi vise medfølelse.
Hva tenker forums tenketank om dette?
Det er lett å hate, men formørker det sinnet å kanalisere kreftene til å hate?
Det er en balansegang å ha fokus på å hate og være medfølende og empatisk samtidig...

Nå oppfatter jeg verken hat eller medfølelse (eller andre betegnelser på følelser..) som absolutter, så henvisningene dit, vil alltids bli "gradert i følelsesregisteret mitt".
Så om man generelt hater te med sitron, boller med sukat.., eller om man hater krig, nød.., eller om man elsker eller har medfølelse for det samme, eller helt enkelt gir f.. så blir det jo alltids graderinger der også.
Så tja, skal man bare si "alt med måte" -kanskje(?).

Men bare - "i disse dager"(?).
Alt i alt, så har jeg synes at menneskeheten - de siste 30'ish årene av mitt (tanke)liv, egentlig bare kan skylde seg selv mht. de ønskene som blir presentert av -nettopp menneskeheten vha. media, litteratur, eg. alle de kommunikasjonsmuligheter mennesket har for å kunne kommunisere sine ønsker (eller hat, elsk, sinne, medfølelse..).
Klart, dette blir selvsagt begrenset etter min egen evne til å kunne ta til meg informasjon angående andre menneskers ønsker, hvilket også kan graderes mht. både kvalitet og kvantitet.
Bare så det var nevnt, i all min rett til å helt enkelt å bare være (gradert)ignorant