Serievinnercupen 1985/86

Svar
Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Serievinnercupen 1985/86

Legg inn av mikemodano »

I grunn uten særlig konkurranse, så falt valget til slutt ned på å følge 1985/86-utgaven av serievinnercupen, den første turneringa etter utestengelsen av de engelske klubbene i kjølvannet av den skrekkelige tragedien i Brussel 29.mai. Det betydde at Everton, som regjerende engelsk ligamester (og også tittelholder i cupvinnercupen etter den briljante triumfen mot Rapid Wien i Rotterdam), ikke fikk delta, en skjebne de delte med Manchester United (skulle ha representert landet i cupvinnercupen etter å ha slått nettopp Evertons seiersmaskin i FA-cupen på vårparten i '85 - hvem husker vel ikke Norman Whitesides eminente avslutning i bortre burgavl bak en, for anledningen, utilstrekkelig Neville Southall?), samt Liverpool, Tottenham og Southampton, som alle skulle ha stilt i UEFA-cupen.

Det var Italia som hadde regjerende serievinnercupmester, siden Juventus jo hadde slått Liverpool 1-0 i den famøse Heysel-matchen (vinnerscoring av mesterskallen Michel Platini fra straffemerket etter cirka timen, Liverpool-innbytter Gillespie hadde felt den polske storstjerna Zbigniew Boniek utenfor 16-meteren).

31 nasjonale seriemestere var kvalifisert for 85/86-turneringen, i tillegg til tittelholder, og selv Everton fikk delta i førsterundetrekningen, til tross for at utestengelsen allerede var et faktum. Dette gjaldt også Manchester United i cupvinnercupen, og årsaken var å skaffe trekningene balanse. De klubbene som ble trukket mot Everton i serievinnercupen og Manchester United i cupvinnercupen ville deretter motta gratisbillett inn i andre runde. Skjebnens lunefulle ironi ville det slik at Everton ble stilt mot Anderlecht, og Brussel-klubben fikk dermed walkover til runde 2 (Man Utd ville ha stilt mot Benfica i cupvinnercupen dersom det ikke var for utestengelsen).

Her var det altså ingen kvalifisering, men i stedet rett på sak. Førsterundekampene ble spilt henholdsvis 18.september og 2.oktober. Slik artet runden seg, med et høyst naturlig utgangspunkt i første kamp først:

Bordeaux (FRA) - Fenerbahçe (TUR)
Dynamo Berlin (GDR) - Rapid Wien (AUT)
Górnik Zabrze (POL) - Bayern München (FRG)
IFK Göteborg (SWE) - Botev Plovdiv (BUL)
Hellas Verona (ITA) - PAOK Thessaloniki (GRE)
Honvéd (HUN) - Shamrock Rovers (IRE)
Íþróttabandalag Akraness (ICE) - Aberdeen (SCO)
Jeunesse Esch (LUX) - Juventus (ITA)
Kuusysi Lahti (FIN) - FK Sarajevo (YUG)
Linfield (NIR) - Servette (SUI)
Porto (POR) - Ajax (NED)
Rabat Ajax (MAL) - Omonia Nicosia (CYP)
Sparta Praha (CZE) - Barcelona (ESP)
Vejle (DEN) - Steaua București (ROM)
Zenit Leningrad (SOV) - Vålerenga (NOR)

Siden det var Hellas Verona som vant Serie A i 84/85, så stilte Italia som eneste nasjon med to representanter i denne versjonen av serievinnercupen, i kraft av Juventus' allerede nevnte status som tittelholder.

Dette er åpenbart ment som en føljetong der det overhode ikke eksisterer noe tidsperspektiv. Det vil være nødvendig med varierende grader av research for de enkeltvise partiene, og så gjenstår det å se hva som også faktisk er tilgjengelig av levende bilder fra disse. Tilgangen vil nok øke i omfang jo lenger framover turneringen skrider. Kommentarfeltet er vidåpent for bidrag.

Hvilken dyst er det som umiddelbart fanger oppmerksomheten her, da? For meg er det nok flere, men kan hende er FC Dynamos møte med de østerrikske mesterne det største? Ikke at Porto mot Ajax er å kimse av, men nå skal en huske at portugiserne, til tross for hjemlig dominans, jo forsvant ut av cupvinnercupen mot de walisiske mesterne Wrexham, fra fjerde nivå i engelsk ligafotball, forrige sesong. Det gir ingen umiddelbar tillit i dette selskapet. Ajax virker å ha et spennende mannskap på gang, med folk som Ronald Koeman, Frank Rijkaard, Aron Winter, Gerald Vanenburg og Marco van Basten i sine rekker, og er antakelig favoritt over to kamper her.

Hva tror vi om vårt eget innslag, da? Vålerenga virker ikke like solide under den svenske treneren Olle Nordin, som foran 1985-terminen avløste landsmannen Gunder Bengtsson i pølsebua på Valle, som de gjorde de to foregående sesongene under forgjengeren. Har de noen reell mulighet over to kamper mot regjerende sovjetisk mester? I likhet med her hjemme avvikles også den sovjetiske øversteserien etter kalenderåret, og VIFs mulighet ligger kanskje deri at Leningrad-klubben nok heller ikke virker like skarp nå i '85 som de gjorde da de ble mestere to poeng foran Spartak Moskva i '84.

jakral

Legg inn av jakral »

Nydelig trådstart. Selveste Coupe des Clubs Champions Européens 1985-86. Da pokal og turnering stod i stil med navnet. Dette blir interessant å følge. Som selvutnevnt side-kick eller underordnet medspiller i dette prosjektet, tar jeg meg friheten til å teste ut litt grafikk i begynnelsen. Denne tråden kan ellers fort bli en enorm vegg av tekst som kan virke avskrekkende på halvinteresserte.


-Trekning, Geneve-4.juli 1985-
BildeGórnik Zabrze-Bayern MünchenBilde
BildeBerliner FC Dynamo-Austria WienBilde
BildeRabat Ajax-Omonia NicosiaBilde
BildeHonved-Shamrock RoversBilde
BildeVejle-Steaua BucureștiBilde
BildeZenit Leningrad-VålerengaBilde
BildeKuusysi Lahti-FK SarajevoBilde
BildeLinfield-ServetteBilde
BildeÍþróttabandalag Akraness-AberdeenBilde
BildeIFK Göteborg-Botev PlovdivBilde
BildeBordeaux-FenerbahçeBilde
BildeSparta Praha-BarcelonaBilde
BildePorto-AjaxBilde
BildeHellas Verona-PAOKBilde
BildeJeunesse Esch-JuventusBilde
BildeAnderlecht-EvertonBilde
Italienske medier er selvsagt fornøyd med at Juventus trakk en motstander fra Luxembourg, mens Verona ventes å få en tøff oppgave mot PAOK etter en dårlig start i Serie A høsten ’85. 50/50 for å gå videre, spår flere kilder.

Hva blir neste her nå? Om det ikke er noen motforestillinger, kan jeg tilby meg å skrive kort om ståa i de ulike klubbene før turneringen begynner.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Vi har hatt forslaget oppe til høring i den lokale velforeningen, og det var unison enighet om at viseordstyrer jakral kommenterer ståa i de respektive klubbene opp mot turneringsstart. Heretter vil det ikke lenger være behov for rundspørring blant beboerne i forhold til hva slags informasjon som skal klistres opp på veggen. Enhver husstand må selv få vurdere hvorvidt det vedkommende bringer til torgs er matnyttig eller ei, og basert på viseordstyrerens historikk er det overhode ingen grunn til å betvile vedkommendes etterrettelighet. Klubba har falt.

jakral

Legg inn av jakral »

Takker for tilliten, Mike. Da kommer en kort gjennomgang av de 31 klubbene i alfabetisk rekkefølge uten å ta hensyn til trekningen eller spekulere i eventuelle favorittskap i disse oppgjørene.


Bilde ABERDEEN
Alex Ferguson hadde etter sju sesonger i sjefsstolen løftet klubben opp i et høyt europeisk sjikt og overtatt hegemoniet i skotsk fotball. I 1984-85 vant Aberdeen serien for andre sesongen på rad. Rødtrøyene vant CVC ’83 (beseiret Real Madrid i finalen) og gikk til semifinale sesongen etter også. Forrige sesong ble det derimot exit i 1. runde i SVC mot Dynamo Berlin på straffer. Ferguson kan mønstre en tropp fri for utenlandske innslag, men han har mistet en del toppspillere sørover til England etter hvert (f.eks Gordon Strachan). Nøkkelspillere nå er Jim Leighton i mål, stopperkjempene Willie Miller og Alex McLeish og Frank McDougall på topp.

Bilde AJAX
Ajax vant Eredivisie 1984/85 seks poeng foran PSV i trener Aad de Mos siste sesong. Sommeren 1985 blir Johan Cruyff ansatt som trener for å gjøre klubben sterkere i Europa. Tidlig exit flere sesonger på rad rettferdiggjør inntrykket av at klubben har underprestert i e-cupspill i forhold til spillermateriale de siste årene, men noe er på gang nå. Cruyff rår over unge diamanter som Marco van Basten, Ronald Koeman, Frank Rijkaard, Gerald Vanenburg og John Bosman. Kanskje kunne man trengt litt flere spillere med hår på brøstet også, og at dette var grunnen til at veteranen Arnold Mühren ble hentet fra Manchester United denne sommeren. Ajax er utvilsomt kapable på papiret til å kjempe om tittelen i turneringen denne sesongen om alt stemmer, men klarer de å knekke e-cupkoden?

Bilde ANDERLECHT
De lilla og hvite fra Brüssel er en ’dark horse’ til å gå hele veien i turneringen. Klubben trenes av den gamle storspilleren Paul Van Himst og har bygget på seg en tung CV i Europa over det siste tiåret. Anderlecht tapte bare én kamp i 1984/85 og scoret 100 mål på veien til deres første seriemesterskap på fire år. Belgisk klubbfotball står sterkt for tiden, så seriemesterskap er ingen automatikk. Anderlecht deltok sist i SVC i ’82 og tapte mot vordende mester Aston Villa i semifinalen. De vant siden UEFA Cupen ’83 og var tapende finalist ’84. De har landslagsspillere stort sett over hele linja. Danske liberoen Morten Olsen og hans mer offensive landsmenn Per Frimann og Frank Arnesen er profiler sammen med kantspilleren Frank Vercauteren, wonderboyen Enzo Scifo og spissen Erwin Vandenbergh.

Bilde AUSTRIA WIEN
Dette er en klubb som har markert seg en del de siste årene i e-cupspillet. Semifinale i CVC ’83 (ut mot Real Madrid), kvartfinale i UEFA cupen ’84 (ut mot Spurs) og kvartfinale i SVC ’85 (ut mot Liverpool). Våren ’85 sikret klubben seg sitt andre strake seriegull i Østerrike. Hermann Stessl er ny trener denne sommeren. Han hadde suksess med klubben på slutten 70-tallet og er klar for en ny periode som arvtager til Thomas Parits. Austria Wiens spillergruppe består av noen kjenninger som midtbanesjefen Herbert Prohaska og hans ungarske - noe mer offensive - makker på midten; Tibor Nyilasi. Målmaskinen Toni Polster regnes som en av Europas ’rising stars’. AW er et lag som åpenbart har mye slagkraft fremover, men mer usikkert når det gjelder den defensive styrken.

Bilde BARCELONA
Engelskmannen Terry Venables ledet Barcelona i 1984/85 til klubbens første seriemesterskap på elleve år. Kun to tap og ti poeng ned til Atletico Madrid på tabellen. Han brøt det fire år lange baskiske hegemoniet i sin første sesong i jobben der Real Sociedad og Athletic Bilbao har byttet på å vinne. For bare fjerde gang skal Barcelona gjøre et forsøk på å vinne den gjeveste pokalen klubben mangler og har siklet etter i alle år. De tre tidligere forsøkene har endt med to tap i semi- og et tap i finale (mot Benfica ’61). Det har vel vært mer stjerneglans i Barca-tropper både før og etter 1985, men den landslagsnektende tyskeren Bernd Schuster er en stor attraksjon når han er i humør. Kantspilleren Lobo Carrasco likeså. Skotten Steve Archibald er en stabil målscorer og lett gjenkjennelig med sin lyse manke. Stopperne Migueli og Alexanco, backen Julio Alberto og midtbanemannen Victor Muñoz kan også kategoriseres som navngjetne. Klubbens forrige e-cuptriumf var i CVC ’82 da man beseiret Standard Liege i finalen. I 84/85 ble det uttog allerede i første runde mot Metz i samme turnering. Det er et sultent og presset Barcelona som tar fatt på SVC-sesongen 1985/86.

Bilde BAYERN MÜNCHEN
Ringreven Udo Lattek ledet Bayern til deres første Bundesliga-tittel på fire år i 1984/85 – en evighets ventetid etter klubbens egne standarder. Bayerns nyere e-cuphistorie er også uten titler. De var finalister i SVC ’82 (tapte mot Aston Villa) og røk i semifinalen mot Everton i CVC ’85. Glansdagene fra 70-tallet er borte for lengst, men tegn tyder på at Lattek kan ha noe på gang igjen. Sommeren 1985 er ganske beskjeden på overgangsfronten, men Bayern har en sterk erketysk stamme fra før og bare to utlendinger i stallen. Belgieren Jean-Marie Pfaff er en solid keeper, Klaus Augenthaler er general i forsvaret og en sterk midtbane med Lothar Matthäus og dansken Søren Lerby. Lillebror Michael Rummenigge, tanksenteren Dieter Hoeness og Roland Wohlfarth er bra alternativer i angrepet. En unggutt ved navn Hansi Flick blir tatt opp i A-stallen for første gang. Bayern kan bite fra seg i år.

Bilde BERLINER FC DYNAMO
Denne klubben kapret sitt syvende strake seriegull i Øst-Tyskland i 1984/85, og har da naturlig nok bygget seg opp en hel del erfaring med spill i den gjeveste Europacupen. Som regel har det blitt stopp i de første rundene, men i 83/84 kom de til kvartfinale og tapte mot Roma. Forrige sesong ble Austria Wien for sterke i andre runde. Jürgen Bogs er mannen som har ledet Dynamo til alle disse titlene siden han tiltrådte stillingen som trener i 1977. Den unge angriperen Andreas Thom er vel den spilleren som stikker ut mest i troppen sammen med spissen Rainer Ernst. Thom fikk senere en fin karriere i vest. Ellers består troppen av mange landslagsspillere fra DDR selvfølgelig.

Bilde BORDEAUX
Aime Jacquet har sittet i sjefsstolen i klubben siden 1980 og har under disse årene bygget opp det sterkeste franske laget siden storhetstiden til Saint-Etienne. Våren ’85 sikret Bordeaux seg sitt andre strake seriemesterskap under Jacquet. Samtidig bukket man under knepent for Juventus i semifinalen i SVC. Frankrike jakter fortsatt sin første triumf i turneringen og denne sesongen er det tenkt at Bordeaux skal ta steget til finalen. Optimismen er velbegrunnet. Her finnes kvalitetsspillere i fleng med landslagsmeritter. Størst av alle (og kortest i høyde); Alain Giresse, playmakeren og kapteinen. Men også forsvareren Patrick Battiston, løpsmakinen Jean Tigana, spissene Bernard Lacombe og Uwe Reinders er navn som klinger.

Bilde BOTEV PLOVDIV
Dette er en klubb som etter en sammenslåing byttet navn til Trakia Plovdiv under et par tiår frem t.o.m. 1989, men som siden byttet tilbake til sitt opprinnelige navn, Botev. Kanskje skal vi bruke samtidens mest korrekte Trakia tross alt. Klubbens gullalder var under 80-tallet, men hadde ingen lange eventyr i noen e-cupturnering. I 84/85 ble klubben slått ut av Bayern München i UEFA-cupens andre runde. Trakia kom faktisk inn bakdøra til SVC 85/86. De ble bare nummer tre i serien, men CSKA og Levski Sofia ble begge suspenderte av det bulgarske fotballforbundet i én e-cupsesong etter skandalescener under 1985 års cupfinale. Trakias mest velrenommerte spillere er nok vingen Kostadin Kostadinov og spissen Atanas Pashev. Ivan Gluhchev er trener.

Bilde FENERBAHÇE
Det måtte målforskjell til for å kåre seriemester i Tyrkia 1984/85, og der gikk Fenerbahçe seirende ut i duell med Beşiktaş. Treneren Todor Veselinovic ga seg etter sesongen og ble erstattet av ungareren Kalman Meszöly. Han får jobben med å gjøre klubben mer fremgangsrik i Europa, hvor det stort sett er slutt etter første runde år etter år. I UEFA-cupen forrige sesong tapte de 3-0 sammenlagt mot Fiorentina. En spiller å holde et øye med kan være den offensive midtbanemannen Dušan Pešić, en jugoslav.

Bilde GÓRNIK ZABRZE
Etter å ha vært den dominante polske klubben på 60-tallet og tidlig 70-tall, kunne Górnik for første gang på tretten år feire et nytt seriemesterskap våren ’85, kun ett poeng foran Legia Warszawa. Det er syv år siden de sist spilte i en e-cupturnering av noe slag, og dagens mannskap er dermed ganske uprøvd på internasjonalt klubbnivå. Hubert Kostka er treneren som har brakt de gode tidene tilbake. Den rene polske troppen har bl.a. landslagsfolk som rødtoppen Waldemar Matysik og Andrzej Palasz på midtbanen. Det er en sterk lagdel. Den nysignerte spissen Andrzej Iwan holder høy klasse, men er skadeforfulgt. Unge Jan Urban snakkes det mye fint om også.

Bilde HELLAS VERONA
Sesongen 1984/85 ble et usannsynlig eventyr for den mangeårige treneren Osvaldo Bagnoli og hans lag som utkonkurrerte alle storklubbene, stappfulle med superstjerner i verdens mest pengestinne liga. Få om noen hadde tippet Verona som mester i Serie A med kun to tap. Klubben har minimalt med e-cuperfaring og er selvfølgelig førstereisgutter i SVC. Men spillertroppen har likevel noen garvede typer som vært oppe i en og annen heksegryte tidligere i andre sammenhenger. Roberto Tricella i forsvar, Antonio Di Gennaro og tyskeren Hans-Peter Briegel på midten, Giuseppe Galderisi og ikke minst den danske kruttønna Preben Elkjær på topp, som er blitt et navn på alles lepper i Europa. Men kan Verona levere i den vanskelige oppfølgingssesongen etter suksess?

Bilde HONVED
Ledet av Imre Komora vant Honved sitt andre strake seriemesterskap i Ungarn 1984/85, og sikret like godt ’the double’ forrige sesong med en cuptittel også. Klubben har på 80-tallet likevel slitt med å gå langt i Europa. Som regel er det blitt exit i de første par rundene. Forrige sesong ble det stopp ved første hinder mot sveitsiske Grasshoppers i SVC. Blant flere landslagsspillere i en homogen ungarsk spillergruppe, er den offensive midtbanemannen Lajos Detari klubbens store juvel. Han er kanskje moden for større oppgaver og vestlige klubber er interesserte, men Honved tviholder på ham.

Bilde ÍA
Klubbens fulle navn er Íþróttabandalag Akraness, men det er forkortelsen som benyttes mest. Småbyen ligger ca. fem mil nord for Reykjavik. ÍA vant sitt andre strake islandske seriemesterskap i 1984, og var dermed også med i forrige sesongs utgave av SVC. Der ble belgiske Beveren for sterke i første runde med 7-2 sammenlagt. Det er Hörður Helgason som trener laget på tredje året.

Bilde IFK GÖTEBORG
Den svenske mønsterklubben fra Kamratgården slutter aldri å forbause etter at Sven Göran Eriksson la grunnlaget til en storhetstid som startet med den sensasjonelle UEFA-cuptriumfen i 1982. Änglarna har ofte 40-50 000 tilskuere på sine største e-cupkamper. IFK gikk inn i SVC 85/86 i kjølvannet av sitt seriemesterskap i 1984, da Sverige hadde det utskjelte systemet med grunnserie og play-off. Torbjörn Nilsson på topp er i sine beste stunder en av Europas beste klubbspillere. Han ble delt toppscorer med Michel Platini i SVC 84/85 på syv mål. IFK røk ut mot Panathinaikos i kvartfinalen etter noen merkelige dommeravgjørelser den sesongen. Gunder Bengtsson er trener for en etter hvert rutinert tropp som også inkluderer noen hjemvendte proffer. Glenn Hysén er krumtapp bak. Brødrene Holmgren (midtbanesliteren Tord og driblefanten Tommy) er andre profiler sammen med unge hurtigtoget (Kallebäcks-expressen!) Johnny Ekström. IFK kan gå langt igjen.

Bilde JEUNESSE ESCH
Klubben vant sitt nittende seriemesterskap i 1984/85 og trenes av den 32 år gamle franskmannen Alex Pecqueur, som regjerer over en spillertropp uten større navn. Jeunesse Esch var sist med i SVC 83/84 og ble slått ut 6-1 sammenlagt i første runde av Berliner FC Dynamo.

Bilde JUVENTUS
Giovanni Trapattoni leder Juventus i sin tiende sesong ved roret. Han har bl.a. vunnet fem seriemesterskap og alle de tre ulike e-cuptitlene. Nå skal han også jage den interkontinentale cupen i desember. Juventus tapte bare fem kamper i Serie A 1984/85, men ble likevel bare nummer seks på tabellen. De zebrakledde er med i SVC som regjerende mester etter den famøse finaleseieren på Heysel. Juventus må spille sine to første hjemmekamper uten publikum etter sine herjinger i egen supportersving der. Trapattoni har en ekstremt merittert, men muligens noe svekket spillerstall. Zibi Boniek, Marco Tardelli og Paolo Rossi forsvant før sesongstart. Dansken Michael Laudrup står for det lille som finnes av ungdommelighet. Antonio Cabrini, Gaetano Scirea og selvfølgelig Michel Platini holder høyeste internasjonale klasse. Kanskje kan noen litt mindre prominente spillere løfte seg med flere av veteranene borte. Juve har vært i e-cupfinaler i hver eneste sesong siden 1982/83 og kan aldri avskrives når det er flomlyskamper på onsdagskvelder.

Bilde KUUSYSI LAHTI
Finland hadde som Sverige grunnspill og play-off for å avgjøre seriemesterskapet 1984. Kuusysi ble bare nummer tre innledningsvis, men slo rivalene i omspillet som fulgte og kunne kalle seg finsk mester for andre gang i historien. Klubben har deltatt i e-cupturneringene de tre seneste sesongene og blitt utslått i første runde hver gang, men ikke med stygge sifre. Keijo Voutilainen har ledet klubben i fem år. Nøkkelspillere er toppscoreren Ismo Lius og anvendelige Keijo Kousa, som kan spille både stopper og spiss.

Bilde LINFIELD
Dette er jo en av få klubber norske lag har kunnet hamle opp med under disse årene. Linfield innkasserte sitt fjerde seriemesterskap på rad våren ’85 under manager Roy Coyle. Samme sesong tok de seg videre til andre runde i SVC på bortemålsregelen i nabodysten mot Shamrock Rovers og bød god motstand mot Panathinaikos i neste runde før det ble tap. Kremen av nordirske spillere befinner seg nok heller i det engelske ligasystemet, men ingen klubber får noe gratis på Windsor Park.

Bilde OMONIA NICOSIA
Tittelen Omonia vant våren ’85 var den femte strake i kypriotisk serie. De gikk dessuten ubeseiret gjennom sesongen. I Europa har det blitt tidlig farvel, men flere gode hjemmekamper de siste sesongene og seire mot CSKA Sofia og Dinamo Bucuresti borger for optimisme likevel. Bulgareren Yanko Dinkov er ny trener for sesongen.

Bilde PAOK THESSALONIKI
De tradisjonelle storklubbene i Athen fikk sesongen 1984/85 se seg beseiret av PAOK, som vant sitt andre seriemesterskap og det første på ni år. Østerrikeren Walter Skocik ledet dette laget med bravur. I mangel på erfaring i den gjeveste e-cupturneringen, har klubben prøvd seg i de andre med varierende hell. Som best tapte man på straffer mot Bayern i andre runde i UEFA-cupen 83/84. Storscoreren Christos Dimopoulos forsvant dessverre til Panathinaikos etter seriegullet og blir ikke å se i SVC 85/86. Det blir nok Georgios Kostikos som må sørge for målene i stedet eller jugoslaven Rade Paprica på kanten.

Bilde PORTO
Med 26-3-1 som imponerende tabellfasit vant Porto et overlegent seriemesterskap i 1984/85, for øvrig deres første på seks år. Fernando Gomes scoret hele 39 mål (halvparten av klubbens 78 scoringer!) og sikret seg den europeiske gullstøvelen for andre gang. Portos beste prestasjon i de europeiske turneringene er finaletapet i CVC’ 84 mot Juventus. Forrige sesong røk de overraskende mot Wrexham allerede i første runde i samme cup. Nå i 85/86 forventes det selvsagt mer i SVC. Artur Jorge er klubbens trener og har mange landslagsspillere til rådighet. Ved siden av nevnte Gomes, er det 19 år gamle stjerneskuddet Paulo Futre en mann å følge med på, en artist i sine beste stunder.

Bilde RABAT AJAX
Den maltesiske klubben vant sitt første seriemesterskap i 1984/85 og er således debutant i SVC. Rabat har de siste par sesongene prøvd seg i UEFA-cupen og snublet i første hinder med klare sifre mot henholdsvis Inter Bratislava og Partizan Beograd. Mye tyder vel på at trener Joseph Cilia og hans Rabat får det tøft uansett motstander i årets turnering. En klar prügelknabe.

Bilde FK SARAJEVO
Den lokale legenden Boško Antic ledet Sarajevo til sitt første jugoslaviske seriegull på atten år i 1985. Forrige gang klubben tok gull var Antic selv spiller. Sarajevo har lite erfaring med spill i Europa. Den eneste sesongen i nyere tid var 82/83 i UEFA-cupen da kommende mester Anderlecht ble for sterke i tredje runde. Antic sitt lag er nok sterkere defensivt enn offensivt. 51 scoringer på 34 runder er relativt få mål for et seriemesterlag. Antic kan disponere en ganske sterk tropp og flere kjente navn. Noen av de beste har dessverre forlatt klubben sommeren ’85. Bautaen Faruk Hadžibegić dro til Real Betis og storscoreren Husref Musemić til Røde Stjerne, men Davor Jozić og Slaviša Vukičević i sentrallinjen er fortsatt med og blir viktige.

Bilde SERVETTE
Klubben vant sitt 15. sveitsiske seriemesterskap våren ’85 og det første på seks år. Guy Mathez takket for seg på topp og overlot treneransvaret til den franske etterfølgeren Jean-Marc Guillou. Servette har bare korte eventyr bak seg i tidligere Europa-innsatser og håper på å endre på dette i 85/86. I troppen finnes bl.a. forsvarstyper som Alain Geiger og belgieren Michel Renquin pluss svenske nysigneringen Mats Magnusson på topp som det ventes mye av.

Bilde SHAMROCK ROVERS
Med Jim McLaughlin ved roret vant Shamrock sitt andre irske seriemesterskap på rad i 84/85, og klubben skulle nå ut i SVC igjen. Forrige sesong ble det stopp mot Linfield i åpningsrunden. Utover dette har ikke klubben hatt e-cupkamper på terminlista på mange år. Midtbanemannen Pat Byrne kan fremheves her. Han ble årets spiller i ligaen og er irsk landslagsspiller.

Bilde SPARTA PRAHA
Dette er absolutt en klubb som kan skape problemer for de fleste. Jan Zachar er ny trener for dette laget som snappet seriemesterskapet på målforskjell foran byrival Bohemians i mai ’85. En rekke tsjekkoslovakiske landslagsspillere befinner seg i klubben. Ivo Knoflíček ble toppscorer i serien og blir den største trusselen fremover for Sparta sammen med Stanislav Griga. Jan Stejskal er en bra keeper. Jaroslav Němec på midtbanen er et annet navn å merke seg. Klubben har levert bra i Europa de par siste sesongene og slått ut klubber som Real Madrid og Watford på veien. Ut i kvartfinale to år på rad er det blitt. Først mot Hajduk Split i UEFA cupen og så mot Juventus i SVC forrige sesong. En semifinale er ikke utenkelig for Sparta i 1985/86 om alle biter faller på plass.

Bilde STEAUA BUCUREȘTI
Etter sju år uten seriemesterskap klarte Emerich Jenei endelig å lede Steaua tilbake på tronen i Romania i 1985 og avslutte den årelange dominansen til naboklubben Dinamo. Jenei leder et spennende lag med sterk sentrallinje. Kvalitetsspillere som unge og elegante Miodrag Belodedici i midtforsvaret, Laszlo Bölöni på midtbanen, den bevegelige Marius Lăcătuș og den giftige spissen Victor Pițurcă på topp. Steaua har ikke mye erfaring med Europa-spill på senere år, og har flere ganger vært utenfor den rumenske e-cupkvota. Forrige sesong ble det et kort eventyr og exit 0-1 sammenlagt mot Roma i første runde i CVC. På seks tidligere forsøk i den gjeveste e-cupturneringen, har Steaua aldri avansert forbi første runde. Noe å strekke seg etter i 85/86 kanskje?

Bilde VEJLE
Den tidligere Ballon d’Or vinneren Allan Simonsen returnerte til Vejle etter mange år i utlandet, og er snart skadefri etter smellen han pådro seg i EM ’84. Han er til stor inspirasjon for et Vejle som vant sitt femte seriemesterskap i 1984 og det første på seks år, og det uten Simonsen på banen. Poul Erik Bech er trener for dette laget. Få land har flere utenlandsproffer enn Danmark på denne tiden, så Vejle er ganske ribbet for landslagsspillere og toppspillere generelt. Backen John Sivebæk er en av få som er hjemme. Toppscoreren i mestersesongen, Steen Thychosen, forsvant til Lausanne. Det er vanskelig å vite hvor Vejle står ved inngangen til 85/86-sesongen.

Bilde VÅLERENGA
Vi er midt inne i Vålerengas gullalder i norsk fotball. Høsten 1984 vant Oslo-klubben den øverste divisjonen for tredje gang på fire sesonger, denne gangen i suveren stil, som la grunnlaget for deltakelse i SVC 85/86. De styrket troppen i 1985 med signeringen av Jørn Andersen på topp og erstattet Gunder Bengtsson på trenerbenken med en annen svenske; Olle Nordin. Vidar Davidsen på midtbanen og kantspilleren Egil ”Snapper’n” Johansen er nøkkelspillere. Andre kjente navn som Jan Erik Aalbu og Bengt Eriksen figurerer også i lagoppstillingen. Enga har blitt slått ut i første runde mot øst-europeisk motstand i deres to seneste deltakelser i SVC: (3-4 mot Dinamo Bucuresti 82/83 og 3-5 mot Sparta Praha 84/85).

Bilde ZENIT LENINGRAD
Pavel Sadyrin ledet Zenit til sitt historisk første sovjetiske seriemesterskap i 1984, to poeng foran Spartak Moskva. En ganske overraskende tittel. Det er mange om beinet i sovjetisk fotball og denne gangen vippet marginene til Zenits fordel, men med vintersesong kan mye forandres på alle månedene som går fram til turneringsstart høsten ’85. Sovjetunionen har sendt mer navngjetne tropper til e-cupspill enn denne (ikke minst Dynamo Kyiv i CVC samme sesong), men Juri Zheludkov er nok lagets beste spiller, en playmaker som scoret 17 mål på vei til seriegullet. Dmitri Barannik (senere Strømsgodset) er også en startmann i dette laget.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Det er en praktfull introduksjon av beste jakral-merke vi er vitne til i forrige post, så mange takk skal du ha for at vi nå har blitt litt bedre kjent med startfeltet. Litt leit er det jo for de av oss som nå i '85 holder den engelske ligaen høyest, samtidig som vi også ser hvilket nivå det leveres på andre steder. Det er et attraktivt felt, og en deilig miks av ringrever og de mer uerfarne. Å skulle peke ut én forhåndsfavoritt lar seg ikke gjøre, og takk og lov for det. Her blir det kamp til døra. Selv håper jeg jo klubber som Honvéd, Sparta Praha og ikke minst BFC kan nå et godt stykke, men samtidig er jeg såpass av en realist at det å nå helt fram for en østblokklubb nok enda ligger noen år fram i tid.

Hva kan de nordiske lagene være i stand til her, da? Vejle låter spennende, der de sitter på et mannskap som for de fleste utenforstående nok fortoner seg noe traust. Blåvitt vet vi jo hva står for i Europa, og det skorter stadig ikke på profiler. Utvilsomt den sterkeste nordiske deltakeren. Vi kan jo håpe at Vålerenga greier å stelle i stand problemer for Leningrad-klubben, men samtidig vet vi jo at våre lag alltid sliter med østeuropeisk motstand. Kuusysis trekning med Sarajevo som motstander ser heller ikke ut til å invitere til overraskelse.

Kanskje holder man Bordeaux som den mest spennende outsideren, ja? Revansje i en tenkt reprise av fjorårets semifinale mot Den gamle damen? Ikke meg imot.

Når det gjelder videomateriale og komplette 90-minuttere fra første runde, så er utvalget, som ventet, begrenset. Vi ser at Footballia kan skilte med Barcelonas tur til Praha for å møte Sparta på Letná (spansk kommentator), i tillegg til Marcantonio Bentegodi-dysten mellom Hellas Verona og PAOK via Rai. Dette er faktisk alt fra denne runden; ingen av returkampene finnes i deres arkiver. Dersom man går med på å spytte i en slant for levende bilder, så har imidlertid den franske samleren Pierre (hvis blogg midlertidig er stengt) dette:

Górnik-Bayern (55 minutter første oppgjør)
Linfield-Servette (33 minutter første oppgjør)
Jeunesse Esch-Juventus (35 minutter første oppgjør)
Dynamo Berlin-Austria Wien (så å si hele oppgjøret - 49'+38')

Fra returbolken har han kun denne:

Austria Wien-Dynamo Berlin (70 minutter)

Ergo blir det å se korte sammendrag via Youtube i langt de fleste tilfellene, samtidig som en kan håpe å grave fram noe kampinfo hist og her.

jakral

Legg inn av jakral »

mikemodano skrev: søn mar 27, 2022 11:19 am Når det gjelder videomateriale og komplette 90-minuttere fra første runde, så er utvalget, som ventet, begrenset. Vi ser at Footballia kan skilte med Barcelonas tur til Praha for å møte Sparta på Letná (spansk kommentator), i tillegg til Marcantonio Bentegodi-dysten mellom Hellas Verona og PAOK via Rai. Dette er faktisk alt fra denne runden; ingen av returkampene finnes i deres arkiver.
Jeg tror det blir en nærmest umulig oppgave å finne fulle 90 minuttere av alle kampene i første runde i Serievinnercupen fra 85/86-sesongen. TV-selskapene i de store fotballnasjonene fulgte sikkert klubbene sine, men hvis kamper ble sendt direkte tidlig på høsten var det som regel landskamper hos de fleste andre mindre nasjonene. Kanskje ble det gjort et unntak dersom en veldig attraktiv klubb var motstander i e-cupen.

Ta returkampen Vålerenga - Zenit 02.10.85 på Bislett som eksempel. Sjekker avisarkivet og finner null og niks på NRK i TV-guiden. Men det var sikkert et kort innslag på sportshjørnet som gikk på torsdager. Tviler på om seerne i Sovjet fikk live-feeden fra Bislett (hvis det i hele tatt var noen..). Heller ikke Trakia Plovdiv - IFK Göteborg samme kveld fikk dekning på noen av SVT's to kanaler, men muligens kun et innslag på sportnytt. Kanskje har bulgarsk TV sendt oppgjøret i sin helhet.

Ajax-Porto må da kunne finnes et sted, men det er nok først på vårparten når kvartfinalene begynner at det bør være mulig å finne alt.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

mikemodano skrev: søn mar 27, 2022 11:19 am Det er en praktfull introduksjon av beste jakral-merke vi er vitne til i forrige post, så mange takk skal du ha for at vi nå har blitt litt bedre kjent med startfeltet. Litt leit er det jo for de av oss som nå i '85 holder den engelske ligaen høyest, samtidig som vi også ser hvilket nivå det leveres på andre steder. Det er et attraktivt felt, og en deilig miks av ringrever og de mer uerfarne. Å skulle peke ut én forhåndsfavoritt lar seg ikke gjøre, og takk og lov for det. Her blir det kamp til døra. Selv håper jeg jo klubber som Honvéd, Sparta Praha og ikke minst BFC kan nå et godt stykke, men samtidig er jeg såpass av en realist at det å nå helt fram for en østblokklubb nok enda ligger noen år fram i tid.

Hva kan de nordiske lagene være i stand til her, da? Vejle låter spennende, der de sitter på et mannskap som for de fleste utenforstående nok fortoner seg noe traust. Blåvitt vet vi jo hva står for i Europa, og det skorter stadig ikke på profiler. Utvilsomt den sterkeste nordiske deltakeren. Vi kan jo håpe at Vålerenga greier å stelle i stand problemer for Leningrad-klubben, men samtidig vet vi jo at våre lag alltid sliter med østeuropeisk motstand. Kuusysis trekning med Sarajevo som motstander ser heller ikke ut til å invitere til overraskelse.

Kanskje holder man Bordeaux som den mest spennende outsideren, ja? Revansje i en tenkt reprise av fjorårets semifinale mot Den gamle damen? Ikke meg imot.

Når det gjelder videomateriale og komplette 90-minuttere fra første runde, så er utvalget, som ventet, begrenset. Vi ser at Footballia kan skilte med Barcelonas tur til Praha for å møte Sparta på Letná (spansk kommentator), i tillegg til Marcantonio Bentegodi-dysten mellom Hellas Verona og PAOK via Rai. Dette er faktisk alt fra denne runden; ingen av returkampene finnes i deres arkiver. Dersom man går med på å spytte i en slant for levende bilder, så har imidlertid den franske samleren Pierre (hvis blogg midlertidig er stengt) dette:

Górnik-Bayern (55 minutter første oppgjør)
Linfield-Servette (33 minutter første oppgjør)
Jeunesse Esch-Juventus (35 minutter første oppgjør)
Dynamo Berlin-Austria Wien (så å si hele oppgjøret - 49'+38')

Fra returbolken har han kun denne:

Austria Wien-Dynamo Berlin (70 minutter)

Ergo blir det å se korte sammendrag via Youtube i langt de fleste tilfellene, samtidig som en kan håpe å grave fram noe kampinfo hist og her.
Det burde da vært EBU-arkiv for dette? Alle kamper som ble vist ble vel vist hos en almenkringkaster via EBU-samarbeidet?

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: søn mar 27, 2022 1:29 pm Ajax-Porto må da kunne finnes et sted, men det er nok først på vårparten når kvartfinalene begynner at det bør være mulig å finne alt.
Ja, jeg overså den da jeg førte opp hvilke partier Pierre satt på. Ajax-Porto (returmøtet) finnes i det jeg antar er sin helhet (det står ikke spesifisert antall minutter).

Det finnes jo flere DVD-samlere der ute som har lagt ut sine porteføljer i det offentlige rom, men Pierre er utvilsomt den med den mest interessante databasen. Fyren er avgjort fin å gjøre forretninger med, og tilbyr sine produkter både på disc og elektronisk.

Når det gjelder kvartfinalene, så vil jeg tro det lar seg gjøre å skaffe til veie alle de åtte oppgjørene. Jeg ser at Footballia sitter på to av de fire første og tre av de fire returmøtene, altså totalt fem, mens franskmannen også har de tre som mangler hos gratiskollektivet Footballia: første møte mellom Steaua București/Kuusysi Lahti, samt begge trefningene mellom Aberdeen og IFK Göteborg. Nå har jeg ikke sjekket andre gratistjenester (som eksempelvis Youtube), men det skal nok godt gjøres å finne noen av disse tre der.
GiPazzini_85 skrev: søn mar 27, 2022 3:05 pm Det burde da vært EBU-arkiv for dette? Alle kamper som ble vist ble vel vist hos en almenkringkaster via EBU-samarbeidet?
Det kan nok være at du vil finne noe i et EBU-arkiv, men jeg kan aldri tenke meg at det selv der vil være mulig å dekke alt. Og i hvilken grad er arkivene deres tilgjengelige for menigmann?

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

mikemodano skrev: søn mar 27, 2022 3:47 pm
jakral skrev: søn mar 27, 2022 1:29 pm Ajax-Porto må da kunne finnes et sted, men det er nok først på vårparten når kvartfinalene begynner at det bør være mulig å finne alt.
Ja, jeg overså den da jeg førte opp hvilke partier Pierre satt på. Ajax-Porto (returmøtet) finnes i det jeg antar er sin helhet (det står ikke spesifisert antall minutter).

Det finnes jo flere DVD-samlere der ute som har lagt ut sine porteføljer i det offentlige rom, men Pierre er utvilsomt den med den mest interessante databasen. Fyren er avgjort fin å gjøre forretninger med, og tilbyr sine produkter både på disc og elektronisk.

Når det gjelder kvartfinalene, så vil jeg tro det lar seg gjøre å skaffe til veie alle de åtte oppgjørene. Jeg ser at Footballia sitter på to av de fire første og tre av de fire returmøtene, altså totalt fem, mens franskmannen også har de tre som mangler hos gratiskollektivet Footballia: første møte mellom Steaua București/Kuusysi Lahti, samt begge trefningene mellom Aberdeen og IFK Göteborg. Nå har jeg ikke sjekket andre gratistjenester (som eksempelvis Youtube), men det skal nok godt gjøres å finne noen av disse tre der.
GiPazzini_85 skrev: søn mar 27, 2022 3:05 pm Det burde da vært EBU-arkiv for dette? Alle kamper som ble vist ble vel vist hos en almenkringkaster via EBU-samarbeidet?
Det kan nok være at du vil finne noe i et EBU-arkiv, men jeg kan aldri tenke meg at det selv der vil være mulig å dekke alt. Og i hvilken grad er arkivene deres tilgjengelige for menigmann?
Nei, det var det da. Men det virker nå å være nokså opp til hver enkelt nasjonal kringkaster hva de vil sende. Under koronaen opprettet Rai en slags Rai Sport Classic hvor de sendte EBU-innhold en mass hva gjaldt gamle Serie A- og e-cupkamper, sykling, motorsport etc, mens NRK gjorde så å si ingenting.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: lør mar 26, 2022 8:40 pm En klar prügelknabe.
Ble det altså sagt om de maltesiske mesterne. Malta var heller ikke kjent for noen større furore når det gjaldt landslagsfotball, men dersom vi husker tilbake til førjulsstria i '83, så greide de jo kunststykket å tape med akkurat de nødvendige elleve målene (12-1) for Spania i EM-kvalik i Sevilla. Nå, mindre enn to år etter, virker det kanskje ikke som om nasjonen har tatt de store byksene rent fotballmessig, men kunne kanskje ikke trekningen virke relativt gunstig sett fra deres ståsted når de nå skulle opp mot de kypriotiske mesterne? Heller ikke den andre middelhavsøystaten hadde særlig med meritter å vise til i verken landslags- eller klubbfotball, men som jakral har fortalt allerede, så hadde Omonia i det minste vist antydninger til å være kinkige å slå hjemme. Hvordan vil styrkeforholdet disse to klubbene imellom ha tegnet seg på forhånd? Med bakgrunn nettopp i disse hjemmekampene til kypriotene, der de senest i fjor vant 2-1 over selveste Dinamo București, mens de hadde klinket til med hele 4-1 (!) mot CSKA Sofia under 83/84-turneringen. Den gang hadde de forsvunnet ut via bortemålsregelen, året etter at de hadde tapt for Benfica både hjemme (0-1) og borte (0-3). Så ja, jakral har så avgjort sine ord i behold om at Omonia fra Nicosia virker å være et habilt vertslag. I kraft av den bakgrunnen bør de vel også ekspedere malteserne ut av turneringen?

Første møte fant sted i Ta' Qali, et område i den sentralmaltesiske byen Attard, som jo huser statens nasjonalarena. Såpass bør være velkjent selv for den med ikke altfor stor kjennskap til fotball på Malta. Nå er jo ikke dette store øya, så avstanden ut til hovedstaden, kystbeliggende Valletta, er likevel ikke avskrekkende: om lag ti kilometer. Har vi sågar noen blant oss som 1) har vært på Malta og/eller 2) har sett fotball på nasjonalstadionet der? Uten at jeg har tatt meg bryet med å sjekke kilder, vet vi vel at språket har sterke arabiske røtter, gjerne ispedd en del (?) italienske innslag, i tillegg til at de fleste virker å beherske engelsk godt. Bare en slik miks alene gjør en stakkar nysgjerrig på hvordan det maltesiske sproget klinger. Under arbeidet med Italia '90-kvaliken, kom jeg i kontakt med en sportsjournalist som slett ikke var helt på bærtur når det gjaldt landslagets prestasjoner internasjonalt, så jeg tør gå god for at det finnes fotballkyndige mennesker her, og videre vet vi jo at de "alle" heter enten Azzopardi, Camilleri, Vella eller Micallef. Det er oppsiktsvekkende mange etternavn som går igjen i generasjon etter generasjon, uten at jeg har noe belegg for å påstå at graden av innavl er spesielt mye høyere her enn andre steder på den europeiske kontinentalsokkelen.

Jeg har heller ikke lest meg opp på maltesiske fotballstadia, men jeg innbiller meg at rubbel og bit av kamper, i hvert fall oppgjør der enten klubb eller nasjon har internasjonal motstand, avvikles på Ta' Qali-stadionet, og at det har vært slik i "alle" år. Denne Ajax-klubben sokner til øyas vestlige områder, og byen er altså Rabat. Den skal ha vært stiftet så tidlig som i 1930, flere tiår før Malta begynte å spille landskamper, og ble da ifølge Wikipedia kalt Rabat Rovers. Ajax-navnet kommer til når Rabat Rovers i 1980 slår seg sammen med Rabat Ajax (...), og sammen danner disse to, oppfinnsomt nok, Rabat Ajax FC. Eksakt hvilken opprinnelse Ajax-navnet har forteller artikkelen intet om, men det er neppe helt urimelig å anta at fascinasjon for Amsterdam-klubben også på et tidspunkt nådde Malta. Vi har allerede hørt at dette er deres tredje strake e-cupdeltakelse, men som jakral fortalte, så ble det exit med god margin i første runde ved begge de to foregående anledningene. Første forsøk var riktignok langt mer katastrofalt siffermessig enn det sammenlagte 0-4 mot Partizan Beograd under forrige sesong. Selv hjemme ble det 10-0-tap for Inter Bratislava.

Ikke overraskende er det intet å oppdrive rent visuelt fra de to møtene mellom disse klubbene, så da får en i stedet nøye seg med rene fakta som lagoppstillinger og målscorere. Dommer i Attard var rumeneren Mircea Neșu, en 44-åring uten annen historikk internasjonalt enn at han hadde dømt én kamp under fjorårssesongens første UEFA-cuprunde, der han var kampleder under den andre Nicosia-klubbens, APOEL, hjemmemøte med en annen deltaker i årets serievinnercupfelt, nemlig sveitsisk mester Servette (0-3). Dette inntraff 19.september i '84, altså én dag unna et tidspunkt for årsmarkering (vi skriver jo 18.september her).

Det er knappest noen hemmelighet lenger at Omonia Nicosia la alle håp om en maltesisk klubbskrell i grus allerede etter første møte. Gjestene vant hele 5-0, etter å ha ledet 1-0 til pause. Det er kanskje ikke å undres over når en ser på lagoppstillingene, for det finnes flere i denne Omonia-elleveren som i hvert fall skulle aksle nasjonstrøya internasjonalt, om de ikke allerede hadde gjort det. Samtlige tre målgjørere, for eksempel, er navn jeg lekende lett drar kjensel på fra Italia '90-kvalifiseringen: angrepsstjerna Giorgios Savvidis (som på det tidspunktet hadde blitt proff i Hellas, et ikke helt unaturlig siktepunkt for en gresk-kypriot), samt makker Andreas Kantilos og midtbanespilleren Evagoras Khristofi, var de som tegnet seg for scoringene (Savvidis og Kantilos med to hver):

0-1 Savvidis (10)
0-2 Kantilos (68)
0-3 Savvidis (71)
0-4 Kantilos (82)
0-5 Khristofi (86)

Avspark: 16.45
Tilskuere: 3000

Rabat Ajax: 1 Jeff Wood - 2 David Busuttil, 6 Emanuel Cortis, 3 Raymond Zahra (Silvio Vella 69), 4 Emanuel Azzopardi, 7 Frank Graham, 5 Ronald Scerri, 8 Kevin Axiak (Mario Zahra 46), 9 Edmond Caruana, 11 Mark Miller, 10 Carmel Busuttil

Omonia Nicosia: 1 Andreas Kharitou - 9 Takis Mavris, 5 Boyko Dimitrov, 3 Klitos Erotokritou, 2 Nikos Patikkis, 4 Evagoras Khristofi, 6 Sotiris Tsikkos, 11 Theofanis Theofanous, 10 Spas Dzjevizov (Takis Filippou 76), 7 Andreas Kantilos, 8 Giorgios Savvidis (Giannis Kalotheu 81)

Hos malteserne er det omtrent kun den vesle angriperen og klassiske målgjøreren Carmel Busuttil jeg drar kjensel på, ja, for så vidt også innhopper Vella, mens kypriotene har landslagsfolk som målvakt Kharitou og de tre nevnte målgjørerne. Hvilket nivå det var på disse to bulgarerne tør jeg ikke ha sagt noe om, men det er lov å anta at de har fulgt med trener Janko Dinkov sydover. Tro ellers om stopperen (?) Klitos Erotokritou var lagets store sjarmør og kvinnebedårer?

Det ble fortalt at stadionportene ble åpnet 14.15, og busstransport fra hovedstaden og ut til stadion hadde avreise 14.45. Billettprisene varierte fra 1 LM (maltesisk lire) til 5 LM, avhengig av hvor man ønsket tilhold. Ubekreftede kilder skal også ha det til at den ene av de to rumenske linjedommerne bar navnet Dan Petrescu. Hadde den senere landslagsmannen altså en navnebror i dommermiljøet der i hjemlandet?

To uker etter, til returmøtet på Kypros, skal det ha vært hele 7,798 betalende til stede. Omonia kopierte de 5-0 fra hjemmemøtet, slik at sammenlagttriumfen altså ble på hele 10-0. Prügelknabe var rett beskrivelse, jakral. Byen Nicosia ligger ellers i det kypriotiske innlandet, ikke altfor mange kilometerne unna den grensa som markerer skillet mellom den greske og den tyrkiske delen av øya. Det europeiske fotballforbundet hadde valgt å sette opp et bulgarsk dommerteam for returmatchen, kan hende til ære for Omonia-treneren og hans to spillende undersåtter. Navnet var Dimitar Tsjarlatsjki, som aldri skulle etterlate seg det store dommeravtrykket internasjonalt. Så vidt jeg kan se ble det med kampen i Nicosia i tillegg til én opptreden til i en førsterundekamp i serievinnercupen i 87/88-sesongen (MTK fra Ungarn slo Steaua București 2-0 i et returmøte, men da hadde rumenerne allerede vunnet 4-0 i første kamp).

1-0 Tsikkos (4)
2-0 Khristofi (12)
3-0 Theofanous (45)
4-0 Theofanous (65)
5-0 Kantilos (69)

3-0 allerede til pause, og etter hvilen plusset vertskapet på med ytterligere to scoringer. Ingen annen klubb skulle kopiere denne seiersmarginen over to møter i løpet av 1985/86-utgaven av serievinnercupen. La oss for ordens skyld også ta med de to elleverne i kampen på GSP-stadionet:

Omonia Nicosia: Andreas Kharitou (Khristos Khristou 79) - Nikos Pattikis, Klitos Erotokritou, Boyko Dimitrov, Takis Mavris, Evagoras Khristofi (Giannis Khaloteu 68), Sotiris Tsikkos, Theofanis Theofanous, Andreas Kharalampous, Spas Dzjevizov, Andreas Kantilos

Rabat Ajax: Jeff Wood - Charles Bugeja, David Busuttil (Kevin Axiak 85), Emanuel Cortis, Silvio Vella, Emanuel Azzopardi, Ronald Scerri, Edmond Caruana (Frank Graham 83), Mark Miller, Mario Zahra, Carmel Busuttil

Edit: En liten fugl hvisket meg nettopp i øret at Busuttil-gutta faktisk er brødre. Grei info å ta med seg videre.

Jeg vet ikke hvor mye mer vettugt det finnes å vri ut av akkurat denne svampen (noe er det helt sikkert), så med det tør jeg erklære første runde for åpnet. De kypriotiske mesterne fikk det altså hur lett som helst mot sine maltesiske tilsvarigheter.

jakral

Legg inn av jakral »

mikemodano skrev: man mar 28, 2022 11:47 am Jeg vet ikke hvor mye mer vettugt det finnes å vri ut av akkurat denne svampen (noe er det helt sikkert), så med det tør jeg erklære første runde for åpnet. De kypriotiske mesterne fikk det altså hur lett som helst mot sine maltesiske tilsvarigheter.
Knallsterk start. Godt å se at vi er i gang. Jeg har litt luftige ambisjoner om å føre statistikk over målpoeng i denne turneringen (som aldri er blitt gjort offisielt), men er selvfølgelig avhengig av kampbilder for å få de målgivende pasningene bekreftet. Med mindre scoringene finnes godt beskrevet i kampreferat på Malta eller Kypros i digitaliserte avisarkiv, kan det bli vrient å få noe ut av de ti målene i dette dobbeltoppgjøret.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Det er voksne ambisjoner du bærer på, men det skal man naturligvis ha når det gjelder et prosjekt som dette. Den Malta-kontakten jeg forhørte meg med i går ble brått taus da jeg sjekket opp rundt muligheten for å oppsøke digitale arkiver i anledning dette dobbeltoppgjøret. Det kan være viljen er større på Kypros, men enn så lenge har det ikke lyktes meg å oppnå kontakt med noen fotballhistoriker der. Likevel skal vi ikke være for nedslåtte. Dette er antakelig et av de møtene i nettopp denne turneringen der det er vanskeligst å utvinne informasjon. Men samtidig ser jeg at det vil by på utfordringer å finne assistmakere i flere av de andre førsterundeoppgjørene (som er de jeg foreløpig har tatt for meg i en ydderst uhøytidelig og ikke komplett utforskende leteaksjon via Youtube) også. Jeg vet ikke hvor etterrettelig du foreløpig har søkt?

jakral

Legg inn av jakral »

mikemodano skrev: tir mar 29, 2022 9:46 am Jeg vet ikke hvor etterrettelig du foreløpig har søkt?
Jeg har ikke tatt noe skikkelig skippertak og sjekket alle kampene i hele runden ennå, men tenkte å ta det metodisk kamp for kamp mens turneringen skrider frem her i tråden. Hvilken kamp er den neste du jobber med nå?

Vi kan vel ellers nevne når det gjelder trekningen at den albanske mesteren 17 Nëntori (i dag bedre kjent som KF Tirana) glimret med sitt fravær da kulene skulle opp av bolla i Geneve. Etter hva jeg forstår skal klubben ha trukket seg fra turneringen på grunn av politiske uroligheter i landet. I tillegg skal Juventus, som egentlig ble tildelt friplass til neste runde i kraft av å være regjerende mester, ha ytret ønske om å få starte i første runde likevel. Dette av økonomiske årsaker. UEFA godtok dette. Juventus måtte selge unna flere i lønnsadelen (Tardelli, Boniek, Rossi) for å redde seg, og fikk som tidligere nevnt en straff fra UEFA etter Heysel-tragedien på to hjemmekamper uten publikum. Med friplass ville klubben risikere en 1/8-delsfinale og kvartfinale uten publikum. Juve mente det var bedre å gamble på at en 1/16 dels- og 1/8-delsfinale spilles foran tomme tribuner i stedet, og overtok dermed plassen til den albanske klubben i trekningen i første runde.

Kjetil-e

Legg inn av Kjetil-e »

jakral skrev: lør mar 26, 2022 8:40 pm Takker for tilliten, Mike. Da kommer en kort gjennomgang av de 31 klubbene i alfabetisk rekkefølge uten å ta hensyn til trekningen eller spekulere i eventuelle favorittskap i disse oppgjørene.



Bilde STEAUA BUCUREȘTI
Etter sju år uten seriemesterskap klarte Emerich Jenei endelig å lede Steaua tilbake på tronen i Romania i 1985 og avslutte den årelange dominansen til naboklubben Dinamo. Jenei leder et spennende lag med sterk sentrallinje. Kvalitetsspillere som unge og elegante Miodrag Belodedici i midtforsvaret, Laszlo Bölöni på midtbanen, den bevegelige Marius Lăcătuș og den giftige spissen Victor Pițurcă på topp. Steaua har ikke mye erfaring med Europa-spill på senere år, og har flere ganger vært utenfor den rumenske e-cupkvota. Forrige sesong ble det et kort eventyr og exit 0-1 sammenlagt mot Roma i første runde i CVC. På seks tidligere forsøk i den gjeveste e-cupturneringen, har Steaua aldri avansert forbi første runde. Noe å strekke seg etter i 85/86 kanskje?

Serievinnercupen 85/86 vil jo for all fremtid huskes for det som vel må være tidenes keeperprestasjon i en straffespark-konkuranse. Da Steua Bucarestis keeper i finalen sørget for at Barcelona ikke scoret et eneste mål. Dette har vel aldri skjedd hverken før eller siden.

mashadar

Legg inn av mashadar »

mikemodano skrev: tor mar 24, 2022 11:42 am Liverpool-innbytter Gillespie hadde felt den polske storstjerna Zbigniew Boniek utenfor 16-meteren).
En funfact i denne forbindelse er at nevnte Boniek kun 24 timer etter den famøse e-cupfinalen på Heysel spilte VM-kvalik for Polen mot Albania i Tirana, der han ble matchvinner.

Det var en digresjon. Ser frem til å følge denne tråden videre :-)

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

jakral skrev: tir mar 29, 2022 4:16 pm
mikemodano skrev: tir mar 29, 2022 9:46 am Jeg vet ikke hvor etterrettelig du foreløpig har søkt?


Vi kan vel ellers nevne når det gjelder trekningen at den albanske mesteren 17 Nëntori (i dag bedre kjent som KF Tirana) glimret med sitt fravær da kulene skulle opp av bolla i Geneve. Etter hva jeg forstår skal klubben ha trukket seg fra turneringen på grunn av politiske uroligheter i landet.
Enver Hoxha døde jo den våren og sommeren og høsten som fulgte var veldig ustabil. Etterfølgeren Ramiz Alia skulle finne sin variant av perestrojka og glasnost og det gikk ikke akkurat knirkefritt.

Når det skal være sagt, så ser en jo at 17 Nëntori har trukket seg fra e-cupen flere ganger, av forskjellige årsaker: https://beyondthelastman.com/2016/02/16 ... in-europe/

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Kjetil-e skrev: tir mar 29, 2022 4:26 pm Serievinnercupen 85/86 vil jo for all fremtid huskes for det som vel må være tidenes keeperprestasjon i en straffespark-konkuranse.
Ingen tvil. Vi vil møysommelig arbeide oss fram til den fantastiske maikvelden i Sevilla, der Helmut Duckadam så ettertrykkelig skulle levere sin signatur for historiebøkene.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

Kjetil-e skrev: tir mar 29, 2022 4:26 pm
jakral skrev: lør mar 26, 2022 8:40 pm Takker for tilliten, Mike. Da kommer en kort gjennomgang av de 31 klubbene i alfabetisk rekkefølge uten å ta hensyn til trekningen eller spekulere i eventuelle favorittskap i disse oppgjørene.



Bilde STEAUA BUCUREȘTI
Etter sju år uten seriemesterskap klarte Emerich Jenei endelig å lede Steaua tilbake på tronen i Romania i 1985 og avslutte den årelange dominansen til naboklubben Dinamo. Jenei leder et spennende lag med sterk sentrallinje. Kvalitetsspillere som unge og elegante Miodrag Belodedici i midtforsvaret, Laszlo Bölöni på midtbanen, den bevegelige Marius Lăcătuș og den giftige spissen Victor Pițurcă på topp. Steaua har ikke mye erfaring med Europa-spill på senere år, og har flere ganger vært utenfor den rumenske e-cupkvota. Forrige sesong ble det et kort eventyr og exit 0-1 sammenlagt mot Roma i første runde i CVC. På seks tidligere forsøk i den gjeveste e-cupturneringen, har Steaua aldri avansert forbi første runde. Noe å strekke seg etter i 85/86 kanskje?

Serievinnercupen 85/86 vil jo for all fremtid huskes for det som vel må være tidenes keeperprestasjon i en straffespark-konkuranse. Da Steua Bucarestis keeper i finalen sørget for at Barcelona ikke scoret et eneste mål. Dette har vel aldri skjedd hverken før eller siden.
Det der ble også trekt fram i Erik Nivas podcast her for noen uker siden da de hadde om Andrij Sjevtsjenko (han var i involvert i noen straffekonker i CL). Der ble blant annet finalen i 86 nevnt og hvordan dette hvor mange flere straffer som går inn i dag enn tidligere. I går kveld brente Senegal og Egypt de fire første straffene. Kan ikke huske sist jeg har sett at begge lag var så håpløse fra straffemerket.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

mashadar skrev: tir mar 29, 2022 5:09 pm En funfact i denne forbindelse er at nevnte Boniek kun 24 timer etter den famøse e-cupfinalen på Heysel spilte VM-kvalik for Polen mot Albania i Tirana, der han ble matchvinner.

Det var en digresjon.
Takk. Digresjoner er med på å drive tråden framover. Påfyll som dette er praktfullt. Det var et faktum i hvert fall jeg ikke var klar over, og selv om det låter utenkelig målt opp mot dagens sirkus, skal vi huske at det ikke var helt uvanlig med kamper på to påfølgende datoer på 80-tallet (og sikkert også tidligere). Dersom en synes engelsk fotballs jule- og nyttårsprogram er heftig i dag, så var nok aktiviteten enda litt spissere den gang, der det gjerne var kamper både 1. og 2.januar.

jakral har tidligere nevnt at Juventus så seg nødt til å selge unna stjerner som Marco Tardelli, Paolo Rossi og nettopp Boniek foran 1985/86-sesongen. Mens de to førstnevnte vel aldri ble noen schlägere dit de dro (henholdsvis Internazionale og AC Milan), fortsatte Boniek storspillet også etter ankomsten til Den evige stad, der barten hans skulle være en av byens store attraksjoner i AS Romas vakre kostyme i tre sesonger til ende.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

GiPazzini_85 skrev: tir mar 29, 2022 6:41 pm Enver Hoxha døde jo den våren og sommeren og høsten som fulgte var veldig ustabil. Etterfølgeren Ramiz Alia skulle finne sin variant av perestrojka og glasnost og det gikk ikke akkurat knirkefritt.
En viktig påminnelse, Pazzini. Jeg ser det var 11.april i '85 (datoen burde strengt tatt ha sittet, så her må jeg ta selvkritikk) Hoxha døde og det oppsto en del tumulter under det maktvakuumet som fulgte. Albania gikk jo under hans regjeringstid for å være Europas mest lukkede land, og selv godt etter Hoxhas død fortsatte Albania å være kjent som "sosialismens siste fyrtårn" i Europa. Slik sett er det ikke lenger et land som bærer på noe i nærheten av den samme mystikken som de gjorde den gang. Da Albania møtte Sverige hjemme under kvaliken for Italia '90 (senhøstes '88), var den svenske livesendingen hjem til nasjonen den første vestlige i sitt slag fra Albania overhode.
GiPazzini_85 skrev: tir mar 29, 2022 6:41 pm Når det skal være sagt, så ser en jo at 17 Nëntori har trukket seg fra e-cupen flere ganger, av forskjellige årsaker: https://beyondthelastman.com/2016/02/16 ... in-europe/
Dette er også fint å ha med seg som ballast. Som en aaaldri så liten fotnote, vil jeg også få opplyse om at selve navnet, altså Nëntori, betyr november. Så da ble vel 17 Nëntori stiftet 17.november et år? Neida. 20.august 1920. 17.november-navnet kom til rett etter andre verdenskrig, da kommunistpartiet kom til makta og sørget for å endre SK Tirana-navnet.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: tir mar 29, 2022 4:16 pm Hvilken kamp er den neste du jobber med nå?
På sett og vis frister det å gjøre seg ferdig med de mer perifere dystene først, så jeg har i grunn peilet meg inn på Honvéd mot Shamrock Rovers. Nå skal for all del ikke jeg sette meg på bakbeina her, dersom det skulle være andre som måtte ha lyst til å fordype seg i nettopp det oppgjøret, men om det ikke oppstår rabalder, så setter jeg meg nok på det virtuelle flyet til Budapest, den hovedstaden blant de gamle østblokklandene som har imponert meg minst av dem jeg har selverfart (men så var jo Ungarn i kraft av sin geografiske beliggenhet heller aldri like mystisk som en del av deres Warszawapakt-allierte).

Andre oppgjør jeg ser for meg vi fint kan behandle på et tidlig stadium: Zenit Leningrad-Vålerenga, ÍA-Aberdeen, Kuusysi Lahti-Sarajevo og kanskje også Linfield mot Servette?

Har du sett deg ut noen du selv ønsker å formidle fra?

jakral

Legg inn av jakral »

mikemodano skrev: ons mar 30, 2022 9:10 am Har du sett deg ut noen du selv ønsker å formidle fra?
Da gyver jeg løs på Zenit-Vålerenga. Skal se om jeg får postet noe i løpet av kvelden.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Jeg har i løpet av dagen gjort meg i alle fall noe klokere vedrørende de to møtene mellom ungarere og irer. Vi vet jo at det første av disse fant sted i den ungarske hovedstaden, på det som ifølge de fleste rapporter jeg har sett skal ha vært Honvéds eget Bozsik József Stadion (ungarerne plasserer som kjent etternavn før fornavn, uten at jeg vet hvorvidt det er en regel som gjelder alltid eller om den stort sett kun er benyttet i formelle omstendigheter. József Bozsik er garantert et kjent navn som tidligere storspiller for både Honvéd og landslaget). Men: The Irish Times' reporter forteller at oppgjøret visstnok fant sted på det som den gang het Vasas Stadion, banen til Vasas SC. Her var det etter rapportene å dømme kun om lag 1500 tilskuere til stede (kapasiteten skal ha vært rundt 3000), og ifølge en nåværende irsk TV-reporter ved navn Con Murphy, som etter eget utsagn var til stede ved begge oppgjørene (så da får vi tro ham på det), så var det plassert ut en rekke militære på stadionet for å "skape stemning". Ergo vekket ikke kampen noe større begjær hos Honvéd-patriotene, som knapt gjorde seg brydd ved å møte opp i det hele tatt. Ikke uventet var det Lajos Détári som var den store stjerna og inspiratoren i dette mannskapet, og mens han gjorde det andre målet i 2-0-seieren hjemme, så puttet han to ganger i returmøtet i Irland (3-1-gevinst for magyarene). Irene hadde enkelte glødende fans med seg til Budapest, og noen hadde sågar kommet kjørende den ikke ubetydelige strekningen.

Fra kampen på Bozsik József-stadionet hadde vi disse mannskapene i aksjon:

Honvéd: 1 József Andrusch - 2 Sándor Sallai, 3 Kálmán Kovács, 4 András Cseh (12 István László 63), 5 József Fitos, 6 Antal Nagy (k), 7 Béla Bodonyi, 8 Imre Garaba, 9 László Dajka, 10 Lajos Détári, 11 László Gyimesi

Det er en rekke spillere vi drar kjensel på her også fra ungarske landslagsoppdrag. De var allerede VM-klare (men Mexico '86 skulle komme til å fare hardt med dem). Ellers er jeg svært usikker på danderingen av de utvalgte elleve, for Kovács var angriper (som nummer 3). Mulig var Cseh venstreback, Fitos og Nagy stoppere, mens Garaba antakelig holdt et slags defensivt fort sentralt på midten. At Sallai var høyreback tror jeg vi kan ta for gitt, mens jeg er litt mer i det uvisse når det gjelder Bodonyi og Gyimesi. Kan disse ha holdt til på hver sin kant? Détári var i alle fall offensiv sentralmidt, mens Dajka var angriper, da temmelig sannsynlig i spann med Kovács. Jeg er imidlertid svært åpen for tolkninger.

Shamrock Rovers: 1 Jody ('Jodi' ifølge den avisartikkelen jeg har tilgang til) Byrne - 2 Harry Kenny, 3 Kevin Brady, 4 Dermot Keely (k), 5 Peter Eccles, 6 John Coady, 7 Neville Steedman, 8 Noel Larkin, 9 Fran Hitchcock, 10 Paul Doolin, 11 Liam O'Brien

Litt verre å antyde spillerplasseringer her, for det er ytterst få navn det i alle fall for meg er mulig å dra kjensel på. Jeg leser imidlertid av rapporten at "Fran Hitchcock was fighting a lone battle up top", så da er det vel å anta at de stilte i 4-5-1. Nummer 11 vil nok en del Man Utd-kjennere huske: Venstrefotede Liam O'Brien skulle melde overgang til den engelske storklubben mot slutten av '86. I Rovers' mannskap får vi tro at han var blant de større attraksjonene.

Jeg leser at det teknisk svært begavede Honvéd-laget, med minst seks landslagsspillere, skal ha vært i føringen spillemessig store deler av oppgjøret. Likevel sa Shamrock-manager Jim McLoughlin seg mer enn fornøyd: "Dette er det beste laget jeg har vært med på å møte i løpet av min tid som manager for Dundalk og Shamrock. Jeg er strålende fornøyd med hvordan vi hevet oss for anledningen, til tross for både skader og suspensjoner, og selv om vi vet det blir mer enn tøft i returen, for dette er et lag vi i Dublin ikke vil se maken til på flere år, så finnes det fortsatt en liten mulighet." Til tross for "heroics" over hele linja, og ikke minst en svært inspirert Byrne mellom stolpene, så var klasseforskjellen åpenbar. Effektiviteten til ungarerne var imidlertid ikke på topp, selv om de fikk et tidlig gjennombruddsmål ved Dajka, som skallet hjem en corner fra høyresiden servert av Détári etter åtte minutter. 2-0-scoringen ble kredittert den store playmakeren, selv om frisparket hans fra 30 meter gikk via en uheldig Doolin før den fant veien inn i nettmaskene bak en Byrne som ikke greide å tyngdeforflytte seg i tide. Foranledningen for frisparket skal ha vært en forseelse fra Larkin mot innbytter László. Ti minutter før full tid så Dublin-klubben ut til å få ei noe ufortjent redusering, men til tross for at Hitchcock greide å runde målvakt Andrusch, så var han så treg på avtrekkeren at Sallai fikk avklart.

Returdysten fant sted på Milltown i det søndre strøket av den irske hovedstaden de obligatoriske to ukene etter, og selv om de fleste tok et ungarsk avansement for gitt, hadde neppe irene gitt helt opp, til tross for at de var gjort til statister i Budapest. 4500 hadde betalt seg inn, noe som ga drøyt £13,000 i det jeg antar var ei relativt slunken klubbkasse, og på ei strøken gressmatte var ungarerne først og fremst interessert i å forsvare tomålsledelsen fra første møte. Irene fikk et mål av Larkin annullert for offside etter 20 minutter, mens John Coady trekkes fram som en av de mer skapende i løpet av første omgang, der han serverte en mulighet for O'Brien (heading utenfor) og ellers også plaget gjesteforsvaret. Videre testet både Doolin og Brady skuddfoten, selv om ingen av dem traff mål.

Slik stilte for øvrig lagene i Irland:

Shamrock Rovers: Jodi/Jody Byrne - Harry Kenny, Kevin Brady, Dermot Keely, Peter Eccles, John Coady, Pat Byrne, Noel Larkin, Fran Hitchcock (Mick Byrne 57), Paul Doolin (Neville Steedman 84), Liam O'Brien

Kun én endring på de elleve som startet i forhold til møtet i Budapest, nemlig at Steedman var blitt erstattet av Byrne. Dermed manglet det nok enkelte viktige brikker også her i returen.

Honvéd: József Andrusch - Sándor Sallai, András Cseh, Antal Nagy, József Fitos, Imre Garaba, Béla Bodonyi, Gábor Sikesdi (Attila Dózsa 78), László Dajka, Lajos Détári, Kálmán Kovács (László Gyimesi 81)

Her var det også én nytilvekst fra sist, nemlig i form av Sikesdi, og den som hadde veket var Gyimesi. Dessverre har jeg ingen opplysninger om hvilke to som var kapteiner, men helt urimelig å anta at det var de to samme som sist, altså Keely og Nagy, er det nok ikke.

Irene sto godt imot, men etter 70 minutter var det brått slutt. De hadde selv greid å teste Andrusch ved kun én anledning (gjennom den foretaksomme Coady), men så sendte Dajka Détári igjennom, og vips så sto det 0-1 (som Halvor Lea garantert ville ha formulert det). Få minutter etter satte den samme stjerna nådestøtet i den irske motstanderen, men dessverre har jeg ingen opplysninger om hvem som eventuelt assisterte ham ved 2-0-målet. Coady fikk æren av å gjøre Shamrocks første (og, skulle det vise seg, eneste) mål i årets e-cup da han banket hjem et innlegg fra Doolin seks minutter før slutt, men for å vri kniven om i det irske såret satte Honvéd inn 3-1 ved Cseh bare minutter etter, spilt fram av Dajka, som ga Détári god fight om 'banens beste'-prisen.

Ergo virket det ikke som om de ungarske favorittene hadde de altfor store vanskene med å ekspedere Shamrock Rovers ut av turneringen. "Oppskriftsmessig", vil nok langt de fleste ha tenkt om sammenlagtutfallet 5-1.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: ons mar 30, 2022 4:04 pm Da gyver jeg løs på Zenit-Vålerenga.
Spennende å se hva slags funn du kan gjøre her. Sovjetisk mot norsk mester låter i utgangspunktet som plankekjøring for cowboyene fra Leningrad, men samtidig vet vi jo at de neppe selv helt hadde gjort regning med å titulere seg som seriemestere i hjemlandet. Utover den solide sidebacken Nikolaj Larionov, som vel gjerne også kan benyttes i flere posisjoner på midtbanen, vet jeg sannelig ikke mye om dette mannskapet.

Med Omonia-Rabat Ajax og Honvéd-Shamrock Rovers unnagjort, lurer jeg på om jeg skal ta turen nordvestover til Sagaøya. ÍA mot det skotske flaggskipet Aberdeen låter litt overmaktaktig i favør av gjestene, men islendingene står for en støyt og vel så det fysisk, så akkurat dét fortrinnet nyter ikke nødvendigvis skottene all verden av her. Likevel bør og skal de være minst nummeret for stort, og at den spennende manageren Alex Ferguson har noe virkelig stort i emning med dette mannskapet er hevet over tvil, til tross for at de mistet inspirasjonskilden Gordon Strachan i løpet av sommeren.

På mer generell basis: Det bør også poengteres at alle de tre e-cupturneringene ble avviklet på samme midtukedag (onsdag). Dette var fast kutyme.

jakral

Legg inn av jakral »

Zenit Leningrad 2 – 0 Vålerenga
54 min: 1-0 Sergej Dmitriev (Vladimir Klementiev)
75 min: 2-0 Juri Zheludkov (str.)

ZENIT: Mikhail Birjukov (k) – Anatoli Davydov, Aleksej Stepanov, Dimitri Barannik, Sergej Vedenejev, Nikolaj Larionov, Vladimir Dolgopolov, Juri Zheludkov, Juri Gerasimov (Vladimir Klementiev 46), Vjatsjeslav Melnikov, Sergej Dmitriev.

VIF: Geir Mediås – Jan Erik Aalbu, Jo Bergsvand, Lasse Eriksen, Per Edmund Mordt, Vidar Davidsen (k), Bengt Eriksen, Egil Johansen, Knut Arild Løberg, Jørn Andersen, Pål Fredheim.

Tilskuere: ca. 51 000
Dommer: Sinasi Berisha (Jugoslavia)

Ny reise til Øst-Europa for Vålerenga. I tur og orden har Oslo-klubben røket ut mot Legia Warszawa, Dinamo Bucuresti og Sparta Praha ved første hinder i e-cupspillet på 80-tallet, men Zenit er en klubb som oppleves som mulig å beseire likevel. Den norske troppen kom med et charterfly til Leningrad som også inkluderte seks journalister og 70 supportere. I norske aviser skrytes keeperen Birjukov opp i skyene før oppgjøret. Han er etter sigende så god at han til og med kan utfordre Rinat Dasajev om landslagsplassen mellom stengene. Ellers er det få navn som skremmer det norske pressekorpset.

Rundt Jørn Andersen svirret ryktene om proffspill og østfoldingen var den spilleren som ble mest omsvermet av sovjetiske journalister før kampen og tøffest markert av Zenit under kampen. Vålerengas assistenttrener Dag Vestlund fryktet tempoet til de russiske spillerne etter å ha sett en seriekamp fra tribunen på spionjobb (og det med rette etter utviklingen etter pause her). Med null videomateriale tilgjengelig, gjorde Vålerenga etter rapportene å dømme en bra førsteomgang. Spesielt kaptein Vidar Davidsen på midtbanen høstet ros for å holde nivået som kreves internasjonalt. Jørn Andersen hadde en vanskelig kveld på jobb mot midtstopperen Aleksej Stepanov. Lysluggen ble overfalt gang på gang, men den jugoslaviske dommeren Berisha beholdt kortene i lomma. Jørn fikk en ball i nettet tidlig i kampen, men ble avvinket for offside. Vålerengas beste sjanse kom like før pause. Bengt Eriksen slo en fin crossball til Egil Johansen, som skjøt like utenfor på halvvolley. ”Snapper’n” skal ha imponert med sin ballbehandling kampen igjennom.

Scoringene kom i andre omgang, men da for Zenit. Vålerengas defensive struktur begynte å rakne litt. Innbytteren Klementiev spilte fram Sergej Dmitriev ni minutter ut i omgangen, som avsluttet i det lengste hjørnet, og Juri Zheludkov omsatte et straffespark i mål et kvarter før slutt. Det var keeper Mediås som felte Dmitriev i forkant. Dmitriev hadde også et hardt skudd i tverrliggeren fem minutter før slutt. Norsk presse var likevel optimistiske etter kampen og trodde dette kunne hentes inn på Bislett i returen. VIF-trener Olle Nordin ergrer seg over straffesparket og sier det er himmelvid forskjell på 0-1 og 0-2, men har ikke gitt opp. Svensken fremhevet Davidsen, Mordt og Snapper’n som lagets beste denne kvelden.

To uker senere, 2. oktober 1985, var det duket for returkamp:

Vålerenga 0 – 2 Zenit Leningrad
78 min: 0-1 Sergej Dmitriev (Dmitri Barannik)
83 min: 0-2 Sergej Vedeneev

VIF: Espen Muggebye – Jan Erik Aalbu, Jo Bergsvand, Lasse Eriksen (Knut Arild Løberg, 46), Per Edmund Mordt, Tore Nilsen, Bengt Eriksen, Vidar Davidsen (k), Egil Johansen, Jørn Andersen, Pål Fredheim.

ZENIT: Mikhail Birjukov (k) – Anatoli Davydov, Aleksej Stepanov, Sergej Kuznetsov, Sergej Vedenejev, Dmitri Barannik, Vjatsjeslav Melnikov, Vladimir Dolgopolov, Juri Zheludkov, Boris Tsjukhlov (Vladimir Klementiev 60), Sergej Dmitriev (Igor Komarov 81).

Tilskuere: 2482
Dommer: Osmo Orakangas (Finland)


På et glissent Bislett fikk supporterne se et svakt hjemmelag ute av stand til å produsere brukbare målsjanser mot et sovjetisk lag som ikke ble testet skikkelig på en elendig og tung gressmatte. Det ble pumpet lange baller inn i feltet, men til ingen nytte. Birjukov bare bokset unna alt. Det var Zenit som var nærmest scoring tidlig i kampen da Boris Tsjukhlov traff tverrliggeren etter et kreativt frisparktrekk. Sovjetisk media hadde fått med seg at Norge beseiret Italia i Lecce en uke tidligere, og der var Vidar Davidsen den store spilleren med mål og assist i 2-1 seieren. Davidsen fikk ekstra oppmerksomhet av Zenit på Bislett og VIF-kapteinen ble tatt helt ut av kampen.

Etter 50 minutter ble Vålerenga riktignok tildelt straffespark og en billett inn i dobbeltoppgjøret igjen da Jørn Andersen ble felt av Vladimir Dolgopolov, men Vidar Davidsen skjøt dessverre utenfor mål fra krittmerket. Derfra og ut ble oppgjøret en parademarsj for Zenit. Russerne kunne sette inn to sene scoringer også. Den første var en kontring der Zheludkov var involvert først, og siden Barannik som slo et langt gjennomspill til Dmitriev som rundet keeper og scoret. Det andre var et utagbart og hardt skudd fra Sergej Vedenejev.

Vålerenga (og andre norske klubber) fikk gjennomgå av mediene. Morten Pedersen i Arbeiderbladet: ”Norske klubber fyker ut av E-cupenes første runde som om de skulle ha betalt for det. Like norsk som kjøttkaker og stua kål var det vel at Vidar Davidsen ikke tok vare på muligheten.”

Det er vanskelig å gjette seg til lagenes formasjoner uten å ha sett et sekund av kampene, men at Olle Nordin kjørte 4-4-2 med Vålerenga er vel ingen vågal påstand. I Leningrad-kampen kan jeg gjette på noe á la dette: En bakre firer med Bergsvand og L.Eriksen som stoppere, Aalbu som høyreback og Mordt på venstre. Davidsen sentral midtbane sammen med B.Eriksen, Egil Johansen på ene kanten, Løberg på andre siden og Fredheim og Andersen på topp. En russisk kilde melder om 3-4-3 formasjon for Zenit uten at jeg våger meg på et forslag der. Vi får jo muligheten til å studere dem nærmere i neste runde.

Nu vel, vi får se om denne teksten kan få en oppdatering på et senere tidspunkt hvis kampbilder dukker opp. Zenit videre til neste runde 4-0 sammenlagt.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Dette er solid håndverk, min gode mann.

Jeg skal ikke påstå å være noen kjenner av nettopp denne Vålerenga-årgangen, men jeg tror jeg ville ha landet på eksakt samme antakelse som deg hva gjelder posisjoneringen av de enkelte. At de stilte i noe annet enn 4-4-2 under Nordin, og etter to år med en annen klassisk 4-4-2-mann i Gunder Bengtsson før der igjen, anser jeg videre som svært lite sannsynlig.

Nå er jeg litt usikker på om det var i '85 eller i '86 mitt eget lilleputt- eller småguttelag befant seg på samme treningsleirlokasjon som Vålerengas A-lag (Antwerpen), og da var antakelig dette på vårparten, og således flere måneder før oslolaget reiste inn bak Jernteppet, men Pål Fredheim husker jeg som en imøtekommende type for oss småtasser som syntes det var stort å se et norsk førstedivisjonslag trene på samme flotte anlegg rett ved den norske sjømannskirken i byen.

Det er vel ellers intet i de tekstene du har befattet deg med som forteller noe om Nikolaj Larionovs posisjon på banen under de to oppgjørene?

For å hoppe videre til min neste oppgave, den på Island, så er det dessverre heller ikke her stort å hente av billedmateriale, med unntak av en stutt snutt om så vidt viser Július Ingólfssons straffescoring i den første omgangen, som faktisk også betydde at Akranes-klubben smatt inn i garderoben til pause med ledelse mot skottene. Foruten rene kampfakta og respektive lagoppstillinger har jeg foreløpig ikke greid å gjøre funn rundt disse to dystene. Graveferden går imidlertid videre.

Lezah

Legg inn av Lezah »

I 85 var jeg 3 år og ga faen i fotball og det meste ellers. Jeg visste faktisk ikke at VIF var med her den gang, snedig.

jakral

Legg inn av jakral »

mikemodano skrev: tor mar 31, 2022 8:19 pm Det er vel ellers intet i de tekstene du har befattet deg med som forteller noe om Nikolaj Larionovs posisjon på banen under de to oppgjørene?
Det er fint lite så langt, men håper å bli bedre kjent med både denne spilleren og resten av Zenit i neste runde.

Sånn ellers.. Det er verdt å notere seg angående det dårlige tilskuertallet på Bislett mot Zenit (drøyt 2400), at Vålerenga første helgen etter hjemkomst fra første kampen i Leningrad spilte semifinale i NM-cupen mot Faaberg på samme stadion, og da møtte det opp 17 000. Det sier vel mye om cupens status her i landet på den tiden, men like mye om hvor desillusjonert det norske publikummet var i e-cupsammenheng. En turnering blottet for gode opplevelser for tilskuerne. Supporterne gir opp på forhånd og i Norge fantes det vel ingen etablert oppmøtekultur på midtukekvelder, som egentlig først bedret seg med det sportslige oppsvinget i norsk fotball på 90-tallet.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: fre apr 01, 2022 12:02 pm håper å bli bedre kjent med både denne spilleren og resten av Zenit i neste runde.
Det må vi forvente at det er gode muligheter for. Larionov hadde jo høyrebackplassen under VM i Mexico for Sovjetunionen, så det kan tyde på at han hadde et par skapelige sesonger fra rundt '84 til '86. Bevares, selv om det var Lobanovskij som var sovjetsjefen den VM-sommeren, som altså enda ligger et svangerskap fram i tid, så skal en ikke bastant utelukke muligheten for at Larionov inngikk i en form for kvotering (selv om det likevel er en teori jeg har vont for å svelge). Det var nok ikke over alt, i alle forbindskorridorer, det var like populært at så å si hele SSSR besto av ukrainere. Det er et syn vi ikke har spesielt vanskelig for å ta innover oss når vi opplever det som skjer i det østlige Europa i dag.
Lezah skrev: tor mar 31, 2022 10:38 pm I 85 var jeg 3 år og ga faen i fotball og det meste ellers. Jeg visste faktisk ikke at VIF var med her den gang, snedig.
Født det året Spania ga oss et mesterskap for evigheten, med andre ord.
Som jakral nevnte, så var jo 'Enga en liten gjenganger i e-cupsammenhenger på første halvdel av 80-tallet, selv om deltakelsen sjelden førte mye sportslig godt med seg (det gjaldt jo norske lag generelt). Hjemme i den berømmelige 'lekegrinda' (Bislett) så skikket man seg stort sett ok, og av fire hjemmekamper på 80-tallet, kom det ene tapet først mot den sovjetiske seriemesteren som beskrevet over. Uavgjorte mot både Legia Warszawa og Sparta Praha (merk at både Jozef Chovanec og František Straka scoret for tsjekkoslovakene i løpet av disse to møtene) var habilt nok, men 2-1-gevinsten mot Dinamo București i serievinnercupen i 82/83 (i det som var kvalifiserende runde) var utvilsomt den største enkeltprestasjonen. Borte ble det to- og tremålstap i akkurat denne perioden, omtrent på linje med hva man forventet av norske lag utenfor landegrensene den gang.

Lezah

Legg inn av Lezah »

Siden dette gjelder det herrens år 1986 også, så tenkte jeg å knytte noen bånd til nåtiden:


Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Fotball - Retro»