Finalen – min rangering
- Vurderingsgrunnlag: Lydsporene slik de foreligger på Spotify.
- På grunn av latskap, har jeg kopiert omtalene (med noen justeringer) fra mine rangeringslister foran semifinalene. Kun omtalene av Big Five er nyskrevne.
- I tillegg har jeg denne gangen lagt til poeng på hver låt.
(25.) BELGIA – «Miss you» – Jérémie Makiese
(Jérémie Makiese/Manon Romiti/Mike BGRZ/Silvio Lisbonne)
De tre nederste plasseringene på denne lista tilhører «boys-do-cry-me-a-river»-subsjangeren. Irriterende syting og grining over en lav sko. Altså, jeg er ikke kategorisk imot låter hvor menn synes ustoppelig synd på seg selv, men det må da gå an å gjøre det på mer kreative og varierende måter enn lyden av strykere og plimpring på piano i det samme tempoet. Man kan kanskje si at det begynte med vår egen Carl Espen i 2015 («Silent storm»), men den var grei nok fordi subsjangeren var fersk i ESC-sammenheng, og jeg hadde dermed ikke rukket å bli lei av den ennå. Så kom «Arcade» i 2019 og utløste en tsunami som dessverre ennå har store skadevirkninger. [2/10]
(24.) ASERBAJDSJAN – «Fade to black» – Nadir Rustamli
(Anderz Wrethov/Andreas Stone/Sebastian Schub/Thomas Stengaard)
Se Belgia.
(23.) AUSTRALIA – «Not the same» – Sheldon Riley
(Sheldon Riley Hernandez/Cam Nacson)
Se Belgia.
(22.) NORGE – «Give that wolf a banana» – Subwoolfer
(Jim/Keith/DJ Astronaut)
Jeg kan forestille meg at denne høres bra ut gjennom en subwoofer for jeg liker den dunkende bassen. Men noe særlig mer enn det, er det ikke å like ved denne tamme sangen hvor alle forsøk på være morsom faller på steingrunn hos meg. Uten kule kostymer og koreografi, så spørs det om Norge hadde kommet til finalen. [4/10]
(21.) SPANIA – «Slomo» – Chanel
(Ibere Fortes/Leroy Sanchéz/Maggie Szabo/Arjen Thonen/Keith Harris)
Ganske fete latinorytmer, men rotete komposisjon og tidvis masete vokal (i de partiene hun synger høyest). [4/10]
(20.) FINLAND – «Jezebel» – The Rasmus
(Lauri Ylönen/Desmond Child)
Jeg vil så gjerne like denne, men den klarer aldri å løfte seg fra det ultraordinære. Dessuten ligner melodien i versene såpass mye på Alice Coopers «Poison» at jeg lar meg småirritere. I refrenget, godt begravd i lydmassen, ligger det riktignok en liten sårhet som kunne vært utnyttet bedre. [5/10]
(19.) SVEITS – «Boys do cry» – Marius Bear
(Marius Bear/Martin Gallop)
Kunne vært en ren «boys-do-cry-me-a-river»-låt, men her går det i minste an å nyte et småjazzy og delikat arrangement. Hadde sangen blitt sunget på et språk jeg ikke kan forstå, ville den ha klatret tre-fire hakk oppover rankinglista mi. [5/10]
(18.) LITAUEN – «Sentimentai» – Monika Liu
(Monika Liu)
Etter to år med kvalitetslåter fra The Roop, er heller ikke denne noe å skjemmes over for litauerne som jaggu har forsynt Eurovision med mye søppel oppgjennom årene, men som har skjerpet seg nå. Jeg blir ikke henrykt av dette, men en decent effort. [6/10]
(17.) STORBRITANNIA – «Spaceman» – Sam Ryder
(Sam Ryder/Amy Wadge/Max Wolfgang)
Adekvat vers. Seigt refreng. [6/10]
(16.) ITALIA – «Brividi» – Mahmood & Blanco
(Alessandrro Mahmoud/Riccardo Fabbriconi/Michele Zocca)
Brividi betyr visstnok
frysinger, og jeg skjønner hva de prøver på. Men dette blir for kalkulerende for meg. Tidvis ganske fint, men mest slitsomt. [6/10]
(15.) TYSKLAND – «Rockstars» – Malik Harris
(Malik Harris/Marianne Kobylka/Robin Karow)
Han prøver litt for hardt i snakkepartiene, både med tanke på rimforsøk og stemmeintensitet. Refrenget er derimot bekvemt. [6/10]
(14.) POLEN – «River» – Ochman
(Krystian Ochman/Ashley Hicklin/Adam Wiśniewski/Mikołaj Trybulec)
Denne kunne jeg ha plassert sammen med de tre andre «Arcade»/«boys-do-cry-me-a-river»-låtene nederst på rankingen min, hadde det ikke vært for den fornøyelige melodien i partiet (refrenget?) som innledes med «Bury all of my things». Alt utenfor dette partiet er stort sett plagsom jamring. [6/10]
(13.) ARMENIA – «Snap» – Rosa Linn
(Roza Kostandyan/Allie Crystal/Courtney Harrell/Larzz Principato/Tamar Mardirossian Kaprelian/Jeremy Dusolet)
Hyggelig leirbålpop. [7/10]
(12.) PORTUGAL – «Saudade, saudade» – Maro
(Mariana Brito da Cruz Forjaz Secca/John Blanda)
En låt bygd rundt et gjentakende melankolsk og dyssende gitarriff. Behagelig. [7/10]
(11.) ROMANIA – «Llámame» – Wrs
(Andrei Ursu/Cezar Gună/Alexandru Turcu/Costel Dominteanu)
Nokså fet synthbass og et fengende gitarriff (eller er det synth det også?) [7/10]
-----
(10.) NEDERLAND – «De diepte» – S10
(Stien den Hollander/Arno Krabman)
Vakkert vers. OK refreng. Dette kjennes ektefølt og dypt.
[7/10]
(9.) MOLDOVA – «Trenulețul» – Zdob şi Zdub & Advahov Brothers
(Mihail Gincu/Roman Iagupov/Vasile Advahov/Vitalie Advahov)
Oppløftende og vital folkepop. Blir i godt humør av denne. Skulle ønske komposisjonen var litt mer variert. Den går litt i samme spor hele veien.
[7/10]
(8.) SERBIA – «In corpore sano» – Konstrakta
(Ana Đurić/Milovan Bošković)
Tidvist catchy, men aller mest: originalt og spennende. Ja, nesten litt avantgardistisk. Mange fascinerende og overraskende ting som skjer i lydbildet.
[7/10]
(7.) TSJEKKIA – «Lights off» – We Are Domi
(Benjamin Rekstad/Dominika Hašková/Abigail Frances Jones/Casper Hatlestad/Einar Eriksen Kvaløy)
Svevende og deilig EDM. Eller er teksten såpass sofistikert at vi kan kalle det IDM? Jeg mener, dette må da være første gangen ordet «peripheral» brukes i en Eurovision-låt?
[7/10]
(6.) UKRAINA – «Stefania» - Kalush Orchestra
(Ihor Didentsjuk/Tymofij Muzytsjuk/Vitalij Duzjyk/Ivan Klimenko/Oleh Psiuk)
Jeg kan dempe min begeistring for rappingen og refrenget, men jeg digger instrumentalpartiene med fløyte og synth-perkusjon (som høres ut som oljetønner) – som vi får servert i rikelige mengder, f.eks. de siste 40 sekundene.
[7/10]
(5.) SVERIGE – «Hold me closer» – Cornelia Jakobs
(Anna Cornelia Jakobsdotter Samuelsson/David Zandén/Isa Molin)
Sårt, trist og vakkert. Absolutt ingenting galt med Cornelias stemme, men karaoke-versjonen av låta er det enda større klasse over!
[8/10] (Karaoke-versjonen: [9/10])
(4.) ESTLAND – «Hope» – Stefan
(Stefan Airapetjan/Karl-Ander Reismann).
Mektig, storslagent og nesten gåsehudfremkallende.
[8/10]
(3.) HELLAS – «Die together» – Amanda Tenfjord
(Amanda Georgiadis Tenfjord/Bjørn Helge Gammelsæter)
Balladen står litt i stampe i mellomspillet/bridgen («Take my heart and rip it out…» x 5), men bortsett fra det er den elskverdig. Forsiktig og flott oppstart og nydelig klimaks.
[8/10]
(2.) ISLAND – «Með hækkandi sól» – Systur
(Lovísa Elísabet Sigrúnardóttir)
En særs behagelig og innbydende voggevise med fortryllende vokal fra Sigríður (40), Elísabet (35) og Elín Eyþórsdóttir (31).
[9/10]
(1.) FRANKRIKE – «Fulenn» – Alvan & Ahez
(Alexis Morvan Rossius/Marine Lavigne)
I en klasse for seg. Mørkt, vilt, heftig og begeistrende rave! Eller
savage som en engelskmann ville ha sagt. Den minner meg litt om Bulgaria 2007, Ukraina 2021 pluss den ikke-ESC-relaterte komposisjonen "Zion" fra
Matrix Reloaded. Jeg fryder meg spesielt over bruken av strengeinstrumenter et par steder (f.eks. ved 1:12 og 2:02, ref. Spotify-versjonen). Det er litt trist at årets ESC er den første i historien uten franskspråklige låter på startstrek, men å høre bretonsk igjen etter 26 års fravær i konkurrransen, er en hyggelig trøst. Og så gleder jeg meg til de gir ut en
extended mix av dette praktverket. Jeg vil ha mer!
[10/10]