Guds rike = Guds kongstanke?

Svar
Brukeravatar
Arne Magnus Aasen
Innlegg: 1033
Sted: Bergen

Guds rike = Guds kongstanke?

Legg inn av Arne Magnus Aasen »

Jeg tror bestemt at Jesus gjerning på denne jord ene og alene bestod av å innvie menneskeheten i Guds kongstanke; at du skal elske din neste høyere enn deg selv. Alt det andre, som står skrevet om ham i evangeliene, er bisetninger til denne nye tanken. Dette budet overstiger alle tidligere bud gitt til mennesket før Jesu tid, og hvis det får fotfeste i menneskets tro og fullt og helt blir forstått, da begynner kanskje en ny tid i menneskehetens religiøse og filosofiske historie. I vår tid foregår en overgang fra én astrologisk tidsalder (Fiskene) til en annen (Vannmannen), noe som, i følge astrologene, vil kunne medføre et paradigmeskifte innen religion og vitenskap og innlede en omfattende ny åndelighet, hvor man søker innover i seg selv, og handler etter intuisjonen, heller enn etter ytre regler.
Etter å ha vandret i en førti års lang ørken av religiøs/filosofisk grubling over livet og dødens mysterium, det ondes problem og spørsmålet om Guds allmektighet eller avmektighet, er det sannsynligvis en femti/femti prosent sjanse for at jeg havner enten i en gal eller i en riktig konklusjon.
I det følgende vil jeg redegjøre for min konklusjon og jeg overlater til leseren å komme med sin.
I Bergprekenen, hos Lukas, lanserer Jesus, for tilhørerne, denne nye tanken, og han forklarer den med at de skal elske sine fiender, gjør vel imot dem som hater dem og velsigne dem som forbanner dem m.m. Så sender han ut tolv disipler for at de skal forkynne tanken for folket i Israel under slagordet: ”Guds kongstanke er kommet nær.”
Er begrepet, Guds rike, synonymt med, Guds kongstanke? Forskere tror at Jesus i sitt språk, arameisk, brukte en benevnelse på begrepet som på gresk skrives; basileia, og som inneholder betydningen ”kongerike”. Derfor er det nærliggende å tro at Jesus har ment Guds kongstanke.
Men forkynnelseskampanjen slår feil, for ingen er i stand til å ta imot, eller leve opp til en slik perfekt tanke. Fariseerne får rede på det og spør ham ut om det som for dem lyder som et bud. De spør: ”Mester, hvilket bud er det største i loven?” De vil sette ham fast, for hvis han setter dette budet over det første og største, da ville de med god grunn kunne steine ham for blasfemi. Så Jesus svarer slik han føler seg tvunget til å svare; ”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene.» For dette er nemlig hva samtiden (inkludert disiplene) trodde på, selve tidsånden i den moralske og etiske oppfatningen av budene, at disse to budene var størst av alle bud.
Ett år senere prøver han seg igjen med enda en forkynnelseskampanje og da sender han ut et større antall, sytti apostler. På hans anmodning skal disse også forkynne at Guds kongstanke er kommet nær, og bevisst bruker han tidsaspektet, kommet nær; fordi han vet at denne tanken vil ta over førsteplassen og er kommet med ham for å bli.
Hvorfor er Jesus så sikker på at Guds kongstanke ”er kommet nær.” Er det kanskje fordi han har i tankene at jødene, etter Jahves anmodning, har praktisert ofring i alle slags varianter i tusen år, at offertanken nå har ”gått i blodet” på folket og at de nå er rede til å ta imot Jahves intensjon; å gi rom for kongstanken (offertanken) at du skal elske din neste høyere enn deg selv? Og er det derfor Jesus sier at: ”Guds kongstanke er å sammenlikne med en surdeig (ofring) som en kvinne som tok å la inn i tre mål mel (folket), så det hele (folket) til slutt var gjennomsyret (av offertanken).” Endetidstolkningen til fariseerne, om at Guds rike ikke vil komme gradvis, men straks skal bryte inn, står derfor i motsetning til Jesus sin tolkning hvor Jesus sier at Guds rike vil være av usynlig karakter (fordi det er en tanke?). Og hvorfor hevder Jesus, på spørsmål fra fariseerne om når Guds rike skulle komme at: ”Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Heller ikke skal en si: Se her eller der er det. For, se, Guds kongstanke er inne i dere.” Noe fariseerne likte dårlig (i likhet med ”fariseerne” av i dag?), for etter deres syn er Guds rike noe synlig og ikke usynlig, slik Jesus hevder. Altså at Guds rike ikke finnes i den ytre verden, men i menneskets hjerte.
Men heller ikke denne gangen blir forkynnelseskampanjen noen suksess. Jesus innser omsider at tanken blir sett på som en utopi av folket. Dessuten er det et skremmende bud siden det hevdes å overstige til og med det første og det største, noe som medfører dødsstraff for blasfemi. Han bestemmer seg derfor å ofre seg selv og derved sette teorien ut i praksis.
Under det siste påskemåltidet med sine disipler innvier han brødsbrytelsen (”dette er mitt legeme og dette er mitt blod”), en liturgi som skal sikre hans overlevelse i minnet hos kommende menighetsmedlemmer. Dernest forkynner han for disiplene at han gir dem det nye bud, men ettersom han har erfart at ingen i samtiden, inkludert disiplene, kan forstå et slikt banebrytende bud, så forklarer han dem det ved at de skal elske hverandre slik han har elsket dem, og at den har størst kjærlighet som gir sitt liv for sine venner. Så går han til korset for å vise vei i praksis til det nye bud, Guds kongstanke, en handling han er overbevist om vil føye seg inn i liturgien i etterfølgernes menigheter.
Etter den skjellsettende opplevelsen av å ha sett sin mester dø på korset, måtte disiplene ta stilling til hva han hadde ment med at et nytt bud var i anmarsj. Der de oppsplittet gjemte seg på forskjellige skjulesteder i Jerusalem, livredde for sine liv, bunn fortvilet over at slaget var tapt fordi deres Messias var død og i villrede for hva som nå skulle skje, søkte de etter et svar. Da husket de at Jesus hadde sagt at han ikke skulle forlate dem farløse, og i hans sted skulle han sende dem Den hellige ånd. Han hadde også formant dem å samles femti dager etter korsfestelsen, under pinsefeiringen, som allerede var en etablert feiring hos jødene da Jahves overlevering av de ti bud til Moses på Sinaifjellet skulle minnes.

Jeg ser det slik at det var vel overveid fra Jesus sin side at disiplene skulle oppdage, i pinsen; at det nye bud oversteg alle foregående bud, også det første og det største, for ettersom det under pinsefeiringen var tradisjon i å diskutere de ti bud for å minnes Jahves overlevering av budene til Moses på Sinaifjellet, og ellers diskutere andre bud som at du skal elske din neste som deg selv, eller at du skal elske din neste og hate din fiende m.m., så var det en større sjanse til å oppdage betydningen av det nye budet enn det ellers ville ha vært i dagliglivets religiøse diskusjoner.
Jeg tenker at hans håp var at hans fremtidige menighet ville skjønne at det første og det største, at du skal elske din Gud av hele ditt hjerte, av all din sjel og av all din makt og det andre, som er likeså stort, at du skal elske din neste som deg selv, er to uperfekte bud. Det nye bud, som sier, at du skal elske din neste høyere enn deg selv, er det perfekte og det endelige i rekken av moralske og etiske bud på denne jord.

Under pinsefeiringen skulle de vente på Den hellige ånds ankomst og det skjedde da det, som det står skrevet: … det viste seg for dem tunger liksom av ild, som delte seg og satte seg på hver av dem. Da ble de alle fylt med Den hellige ånd.

Jeg velger å tro at … tunger av ild som delte seg og satte seg på hver av dem … er forfatterens måte å fortelle i bilder disiplenes beretning om hva som skjedde da de var samlet til pinsefeiringen og mottok Den hellige ånd. Der de satt, i stor forventning og diskuterte seg i mellom hva Jesus hadde ment med at de samlet skulle motta Den hellige ånd, da gikk det et lys opp for dem, som tunger av ild, et eureka, at det nye budet oversteg alle de foregående og at de ikke lenger skulle skremmes ved å miste sitt liv når de forkynte budet for jødene, for han hadde vist dem at de ikke skulle frykte døden ettersom han i førti dager etter sin egen død på korset hadde vist seg for dem og lært dem om Guds kongstanke. Men det var først ti dager etter himmelfarten, i pinsen, at de forstod den fulle meningen med kongstanken.

Men slik gikk det ikke, for ettertidens kirke ville ikke vite av det nye bud. Det nye bud levde kun i de to første århundrene etter Jesu død. Det levde strengt først hos disiplene som i den første menigheten innførte loven om at ingen skulle eie mer enn de andre i menigheten. Menighetsmedlemmene måtte selge alt de eide og gi det til fellesskapet i menigheten. I tillegg begynte misjoneringen, hvor først disiplene gikk frivillig i døden for evangeliets skyld og siden martyrene. Den eksplosive kraften i de første troendes martyrium viste seg straks i en voldsom økning av medlemmer til de første menighetene, men så dabbet det av da kirken ble en statskirke, en kirke hvor martyriet ble erstattet med lønninger, det stikk motsatte av å selge alt en hadde og gi det til menigheten. Det gikk fra en hundrededel til en tiendedel, slik vi ser det i dag.

return_of_drakkar
Innlegg: 4967

Legg inn av return_of_drakkar »

Arne Magnus Aasen skrev: ons mar 30, 2022 10:27 am Er begrepet, Guds rike, synonymt med, Guds kongstanke? Forskere tror at Jesus i sitt språk, arameisk, brukte en benevnelse på begrepet som på gresk skrives; basileia, og som inneholder betydningen ”kongerike”. Derfor er det nærliggende å tro at Jesus har ment Guds kongstanke.
I fadervær lærer man å be: komme ditt rike / let your kingdom come.
Ja, det betyr kongsdømme, kongelig makt, suverenitet.

Et konge dømme har en konge, og bibelen sier at det er Jesus Kristus, som jo kalles kongenes konge og herrenes herre.
Så dette kongeriket er da faktisk et styre, og det må ha undersåtter (beboere) for at det skal være noen mening i det.

Man kan si at dette kongeriket var 'guds kongstanke'

Daniel 2:44
Åpenbaringen 17:14 og 19:16

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Filosofi, religion og livssyn»