Det nye bud, GUDS KONGSTANKE, i den nye pakt.

[Arne Magnus Aasen]

Den gamle pakt.
I Sinai ørkenen, etter utfrielsen av sitt utvalgte folk fra slaveriet i Egypt, opprettet Gud, Herren, den første pakten med dem gjennom de ti bud og førte dem så til Kanaan, landet som skulle få navnet; Israel. Gjennom paktens ti bud og gjennom stadige offer til Herren i utallige ofringer, gikk offertanken i blodet til folket, men folket falt likevel fra pakten i all slags ugudelig fremferd som, å danse rundt gullkalven, å ta til seg fremmede guder og å omsette budene til gjerningstro i et utall av regler, påbud og forbud. Herren straffet dem for det da babylonerne kom med sin hær, ødela Jerusalem og templet og bortførte folket. På den tiden profeterte Herren gjennom Jeremias, at: "Dager kommer, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus. Den skal ikke være som den pakt jeg opprettet med deres fedre. Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerter. I de siste dager skal dere forstå det. Han som spredte Israel, skal samle dem. Jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende. Som en stor skare skal de komme tilbake hit. Da vil jeg opprette en ny pakt med Israels hus.”
Etter hjemkomsten fra slaveriet hos babylonerne, i godt over tusen år etter at den første pakt ble opprettet, bygget jødene opp Jerusalem og templet igjen, men fortsatte med all slags ugudelighet i hundrevis av år og straffen fra Herren ble at templet og Jerusalem nok engang ble ødelagt, denne gang av romerne, som spredde jødene for alle vinder og i nok en landflyktighet, denne gang en verdensomspennende.
Den nye pakt i støpeskjeen.
Men før det skjedde rakk Jesus å plante frøet til den nye pakt under brødsbrytelsen i hans siste påskemåltid med disiplene, da han tok et beger og sa: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange.” Det var første akt i en toakters forestilling den natten. I den andre akten, i avskjedstalen, avslørte han hva den nye pakten skulle bestå av i det han sa til dem: ”Et nytt bud gir jeg dere. Dere skal elske hverandre. Slik jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.”
Men hva er nytt i å elske hverandre, for har ikke mennesket gjort det siden tidenes morgen? Nei, det nye budet ligger i ordene: ”Slik jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.” Underforstått; at de skulle elske sin neste høyere enn seg selv, noe de burde ha forstått da han neste dag gikk frivillig til korset for vise dem veien til budet, et bud han i tillegg hadde forklart for dem i Bergprekenen ved å si at de skulle elske sine fiender, gjøre vel imot dem som hatet dem og velsigne dem som forbannet dem.
Men budet ble i første omgang ikke forstått av disiplene. Da Jesus så at budet hadde dårlige levekår, mistet han etter hvert troen på at han skulle klare å få frøet til og spire, men han ville likevel prøve å få det i god jord. Derfor ba han disiplene om å samles i pinsen etter sin død hvor han lovet dem Den hellige ånd som skulle overbevise dem om budets kraft. Og det skjedde da også på pinsedagen at betydningen av budet gikk opp som et lys for dem, nemlig at budet virkelig oversteg alle tidligere bud, noe som skapte stor begeistring. Men bortsett fra i begynnelsen av kristendommen levde budet i dårlige kår og tilslutt gikk det tapt. Men det var allerede profetert av Herren gjennom Jeremia at den nye pakten først skulle opprettes ved tidenes ende. Og det gikk nesten to tusen år etter brødsbrytelsen før det skjedde.
Jesus hadde to grunner til å innføre nattverden som en liturgi i hans kommende kirke. For det første så ville han at brødsbrytelsen og vindrikkingen skulle holde i hevd minnet om ham, og for det andre skulle frøet til den nye pakten plantes, det som skulle spire og vokse for siden å oppfylle Herrens profeti om at det i fremtiden skulle opprettes en ny pakt med menneskene. Og den nye pakten, loven, som Herren hadde sagt skulle skrives inn i menneskenes sinn og hjerter, var et nytt bud. Budet, som ikke bare er essensen av de ti bud og kjærlighetsbudet, men som samtidig fornyet dem ved å overstige dem i ett omfavnende og samlende bud, Guds kongstanke, at du skal elske din neste høyere enn deg selv. "Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for og oppfylle."
Men det nye bud i den nye pakten levde kun i de to første hundreårene etter Jesu død, da ble budet holdt i hevd, først av disiplene og den første menigheten og siden av martyrene, noe som førte til en vekkelse av enorme dimensjoner med tilføyelser av nye medlemmer til kirken. En kirke hvor ingen eide noe annet enn hva fellesskapet eide, der hvert medlem gav en hundredel av sin eiendom til kirken. Siden gikk det nye bud i glemmeboken da kirken ble innlemmet i staten og etterlevelsen av budet ble erstattet med lønninger fra staten hvor det i beste fall ble det gitt en tiendedel til kirken. Og hadde jødenes frafall vært stort, så ble ikke de kristnes frafall noe mindre, da de paradoksalt nok tok avstand fra jødenes gjerningstro ved å erstatte den med troen alene, og nåden alene, noe som førte til at troen på Jesu død på korset og oppstandelse var kirkens fødsel fordi hans offer var en evigvarende soning for alles synd er. Troen på at Jesus gjenoppstod udødelig to dager etter sin død, er selve utgangspunktet for den kristne religionen. Ikke ved gjerninger, men ved tro alene, ble det nye slagordet hos de kristne, noe som etter min mening førte til en katastrofal ”hvile” fra nestekjærligheten. Noe som igjen førte til kirkens dans rundt gullkalven, der det ble oppført kirker så store og prektige at de nesten nådde til himmels, til fordel for hjemmets kirke hvor hvert hus til de troende av Jesu nye bud var en kirke.
Vi lever i den nye pakt, hevdes det med myndighet fra de kristne, og det er Herrens nåde som er det nye i pakten, for den gamle pakten var bygget på lov. Men når ble nåde noe nytt, har ikke nåde i tillegg til å elske hverandre vært tilstede siden tidenes morgen? Videre hevdes det at Jesu Kristi blod er gitt til soning for hele verdens synder. Dette utsagnet bygger på fortellingen i DGT om israelittene som sendte en bukk ut i ørkenen for å dø, og dette ritualet ble gjort for at bukken skulle sone for deres synder. Men tok ritualet bort folkets synder av den grunn? Neppe.
Fordi det nye bud, den nye pakt, sluttet å virke da kirken ble innlemmet i staten ca. to hundre år etter at den ble opprettet, så har teologene i ettertid tolket det dit hen at den som tror, umiddelbart slutter å synde. Hvor feil er ikke det? I likhet med jødenes frafall fra de ti bud, så skulle også kirken falle fra det nye bud i noe så merkverdig som troen på at pakten er så omgripende at alle Gud inngår den med umiddelbart slutter å synde, at alle holder Guds lover fordi det faller naturlig for dem, at den er et tilbud om forsoning med Gud uten bud, forskrifter og lydighet, at den er en guddommelig tilgivelse og til en evigvarende soning for menneskehetens synder, at man kan komme til Herren uten å ha gjort seg fortjent til det og at det finnes en evig nåde fra Gud bare ved å tro på Gud?
Den nye pakt i vår tid.
I likhet med Herres straff av jødenes frafall fra den gamle pakt, så tror jeg Herren vil straffe de kristne for deres frafall fra Jesu nye bud ved å gi budet som den nye pakt til jødene i Israels hus, framfor til de kristne. Et bud så grensesprengende og vakkert at få eller ingen av de kristne kan tro at det er mulig å leve opp til, men som kan få gjenklang i et hardt prøvet folkeferd som jødene er.
Hvis så er, vil vi få kunne oppleve i våre dager, at det nye bud vil se dagens lys i loven som Herren profeterte i lovnaden til sitt utvalgte folk gjennom Jeremias: "Dager kommer, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus. Den skal ikke være som den pakt jeg opprettet med deres fedre. Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerter. I de siste dager skal dere forstå det. Han som spredte Israel, skal samle dem. Jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende. Som en stor skare skal de komme tilbake hit.”
Beviset av oppfyllelsen ser vi i det faktum at jødene har vendt tilbake, fra alle verdenshjørner, til et nyopprettet Israel, og dette kan bety at det nye bud i den nye pakt vil bli betrodd Israels befolkning av i dag.

[return_of_drakkar]

Beviset av oppfyllelsen ser vi i det faktum at jødene har vendt tilbake, fra alle verdenshjørner, til et nyopprettet Israel, og dette kan bety at det nye bud i den nye pakt vil bli betrodd Israels befolkning av i dag.

Nå sier jo NT, Romerne 2:28-29 at i den nye pakt er en jøde den som er omskåret på hjertet og ikke på kjødet.
"28 Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud."

Så?

[Arne Magnus Aasen]

Beviset av oppfyllelsen ser vi i det faktum at jødene har vendt tilbake, fra alle verdenshjørner, til et nyopprettet Israel, og dette kan bety at det nye bud i den nye pakt vil bli betrodd Israels befolkning av i dag.

Nå sier jo NT, Romerne 2:28-29 at i den nye pakt er en jøde den som er omskåret på hjertet og ikke på kjødet.
"28 Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud."

Så?

Så hva, return. En jøde av i dag er ikke en jøde av to tusen år gammelt arvegods. Etter Holocaust er jøden renset i sitt indre og klar til å ta i mot det nye budet i den nye pakten, den pakten som Herren har lovet dem i sin profeti gjennom Jeremias.

[return_of_drakkar]

Beviset av oppfyllelsen ser vi i det faktum at jødene har vendt tilbake, fra alle verdenshjørner, til et nyopprettet Israel, og dette kan bety at det nye bud i den nye pakt vil bli betrodd Israels befolkning av i dag.

Nå sier jo NT, Romerne 2:28-29 at i den nye pakt er en jøde den som er omskåret på hjertet og ikke på kjødet.
"28 Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud."

Så?

Så hva, return. En jøde av i dag er ikke en jøde av to tusen år gammelt arvegods. Etter Holocaust er jøden renset i sitt indre og klar til å ta i mot det nye budet i den nye pakten, den pakten som Herren har lovet dem i sin profeti gjennom Jeremias.

Renset etter Holocaust?
Det Jeremias sier er det samme som det Paulus sier i Romerne - hjertet og ikke kjødet.
Enhver jøde stiller likt med enhver greker, swom det står skrevet.
Guds Israel betår av de som skal være konger og prester med Jesus.