Everywhere we go

Svar
WatchMaker

Everywhere we go

Legg inn av WatchMaker »

Første UK-tur på 26 måneder ble gjennomført denne påsken. Og for en tur det ble! 13 kamper på 12 dager. 11 nye baner besøkt. Alle i non league. Eneste ligabane var en revisit til Newport County's Rodney Parade i mangel på andre dugende alternativer den dagen. Det var også her jeg betalte den dyreste billetten av alle på turen, £10 (!) :) (rimeligste var gratis inngang). To turer opp til Glasgow ble det også tid til med kamper hos Auchinleck Talbot og Arthurlie i West of Scotland League. 56 puber ble besøkt på turen, Tusenvis av kilometer tilbakelagt på tog og buss. Av høydepunkter på turen var besøkene hos Esh Winning (Northern League), Binfield FC (Isthmian League) og Railway Athletic (Boston & District Saturday Football League). I tillegg var det kjekt å få besøke Humber Doucy Lane og Ipswich Wanderers igjen, der jeg har hatt sesongkort denne sesongen. Mål på overtid betød seier 1-0 (23. strake i ligaen), seriemesterskap og opprykk til Eastern Counties League Premier. Benyttet også sjansen til å fornye sesongkortet til en meget gunstig early bird pris. Blir for omfattende å gå i detalj på hele denne turen, høydepunktene og opplevelsene var mange. I stedet skal jeg skrive et lite sammendrag av turen jeg gjorde forrige helg.

Returnerte fra UK søndag 24. april etter nesten to uker på reisefot. Men, jeg var ikke helt ferdig riktig enda. Wested Meadow, hjemmebanen til Crockenhill FC (Kent County League Premier og non league step 7 (eller 11 totalt om man vil)) har lenge stått høyt på listen min over ønskede destinasjoner på balløyen. Har sett bilder derfra, et anlegg som blir beskrevet som «wonderfully ramshackled» og bestemte meg for at dit skal jeg før eller senere. Helst før. Var i kontakt med klubben i forkant av min påsketur ettersom Kent County League kun offentliggjør fixture list for en måned om gangen. De kunne fortelle at de skulle spille 4 kamper i løpet av april og at 3 av disse var hjemmekamper. Så de hadde godt håp om å få hjemmekamp i løpet av påskehøytiden. Men, sånn gikk det ikke. Hjemmekamp lørdag 9/4 (min avreise var mandag 11/4) og neste ikke før lørdag 30/4... Ble først litt småirritert, men så tok jeg likegodt grep og booket fly, hotell og togbilletter for en svipptur (lørdag til søndag) over dammen den helgen.

Etter å ha lagt inn en arbeidsuke på jobb som ble avsluttet fredag kveld var det opp i otta lørdag morgen for å rekke 0710-avgangen til Norwegian retning Gatwick og London. Sovnet i sete 26C omtrent før vi hadde tatt av og våknet først noen minutter før landing i London da en av kabinpersonalet hadde fått det for seg at seteryggen ikke var skikkelig oppe, noe den dog var. Passkontrollen ble forsert på rekordtid og jeg hadde nå plenty med tid etter å ha fått hentet ut togbillettene mine på den selvbetjente automaten på togstasjonen. Dette var helt bevisst. Hadde nemlig satt av tid til å kunne innta en bedre frokost på Wetherspoons puben i andre etasje i ankomsthallen. Denne var imidlertid stengt, og så ut til å ha vært det en stund også. Dermed ble det i stedet smørbrød og juice innkjøpt på en av de mange sjappene på terminal South som fikk gjøre nytten som frokost. Entret et nokså overfylt tog som skulle frakte meg de ca 15 min inn til East Croydon der jeg skulle foreta et av dagens to togbytter på vei til Swanley (Crockenhill har ingen egen togstasjon, nærmeste er Swanley ca. 20 min til fots og korte minutter med bil unna). Var såpass fullt at jeg endte opp med å måtte stå på den relativt korte togturen. Og mens jeg sto der , og lot tankene fare, kom jeg plutselig til å tenke på at jeg trolig hadde glemt å legge en ladekabel ned i sekken før jeg dro hjemmefra. Hadde husket både adapter og powerbank, men altså ingen ladekabel. Litt høy puls et lite øyeblikk. Man har jo blitt helt avhengig av mobiltelefonen på tur, der alt av billetter og informasjon hentes fra. Etter å ha fått summet meg litt bestemte jeg meg for å la første forbindelse videre fra East Croydon gå mens jeg spaserte ut i nærområdet for å prøve å få tak i en ladekabel. Og ved hjelp av Google Maps lokaliserte jeg en sjappe rundt 5 min unna stasjonen der £5 skiftet eier og jeg var i besittelse av ladekabel.

En sjekk av ruten min videre fortalte at raskeste vei for meg ikke var tog, men i stedet trikken fra utsiden av stasjonen i East Croydon til Beckenham Junction. Var ganske sikker på at togbilletten min ikke var gyldig på den ruten der, selv om destinasjonen til slutt var den samme.Men, jeg tenkte som så at blir det kontroll får jeg dra fram det norske passet og stotre litt på engelsk...Har fungert før, og vil trolig fungere igjen. Trikketuren forløp begivenhetsløs og etter en kort togtur til Bromley South med togbytte kunne jeg rundt 11.15 stige av toget i Swanley i det vestlige Kent. Ikke veldig mange puber i Swanley sentrum, men jeg hadde voldsomme forventninger til micropuben The Cotton Mill, men visste at den ikke åpnet før kl 14.00 denne dagen. Da ble The Lullingstone Castle løsningen og etter å ventet en liten stund utenfor, åpnet de dørene noen minutter før klokken slo 12 og turens første pint kunne inntas. Prisnivået avslører at man ikke befinner voldsomt langt i fra London-regionen. I forhold til norske (blod)priser er ikke £4.30 allverden for en pint, men det er uansett markant opp i forhold til prisnivået før pandemien. Gjelder ikke bare pubene, hotellnæringen skal også ha kompensert og overnattingsprisene er også skrudd noen knepp opp. Det ble med en pint før jeg bestemte meg for å spasere i retning Wested Meadow i finværet. Google Maps estimerte en spasertur på 37 min, men jeg registrerte at etter ca. 20 min ville jeg passerer puben The Chequers i Crockenhill, en passende stopp for en vanningspause. Hadde ikke allverdens forhåpninger til puben, men så feil kan man ta noen ganger. En skikkelig positiv overraskelse var det. Med mye god real ale på pumpene og en fantastisk bakhage der en pint fort ble til flere..

Etterhvert ble det tid for å sette kursen mot dagens kamparena en 15 minutters spasertur unna puben. Vertskapet advarte mot at siste halvdelen av turen ville foregå på et smalt veistykke uten fortau og med trafikk i begge retninger. Det var ikke ubegrunnet. Herre hatt! Glad jeg gikk der i fullt dagslys, i mørket må det være bortimot selvmord... Bilene kom tett. I begge retninger. Men, endelig kunne jeg ta av inn til venstre og der foran meg lå Wested Meadow. Betalte meg inn med £3 før også £1skiftet eier for et eksemplar av dagens kampprogram. Et meget bra sådan. Og for et anlegg! Dere som er vant med PL-arenaer vil kanskje rynke på nesen, for dette var virkelig slitent og «wonderfully ramshackled». Men for en karakter! Ord kan ikke beskrive det hele. Anbefaler folk å søke opp bilder av Wested Meadow som det trolig florerer av på nettet. Jeg har fått et nytt favoritt-stadion i England. Etter en foto-runde rundt banen oppsøkte jeg klubbens flotte bar for forfriskninger i plastglass til å ta med ut for avspark. Før kampen lå Crockenhill dønn sist på tabellen med 0-3-25 15-117 og nedrykk var forlengst klart. Gjestene Fleetdown United fra Dartford-området en mil unna lå midt på tabellen, så jeg forventet at de skulle ta tre nokså enkle poeng. Sånn skulle det ikke gå. Dette ble jevnt og tett og etter en målløs første omgang scoret lagene hver sin gang i andre, slik at det endte 1-1 foran det jeg talte til 24 tilskuere, de aller fleste supporter av Fleetdown United. Ingenting å si på det resultatet. Kom i snakk med en lokal postmann under kampen og han tilbød meg skyss tilbake til Swanley etter kampen. Men, i finværet takket jeg høflig nei til tilbudet og valgte å bli igjen for en pint og samtaler med representanter for hjemmelaget.

Etterhvert ble det tid for å takke for seg og sette kursen tilbake mot Swanley. Forserte de farlige veistykket rolig og forsiktig og etter en drøy halvtime kunne jeg entre micropuben The Cotton Mill. Og den skuffet ikke. En pint ble fort til fler i finværet på uteserveringen. Og det var til slutt en bergenser med begynnende summetone som satte kursen mot Swanley stasjon for å returnere til East Croydon der overnatting var booket på stedets Travelodge. Valgte raskeste rute tilbake, også. Togbytte på Bromley South før trikken fra Beckenham Junction til East Croydon. Etter innsjekk ble det tid til en sen middag på The George før kvelden ble avsluttet på favorittpuben i East Croydon, The Green Dragon. Søndag formiddag gikk turen hjem til Republikken med Norwegians flyvemaskin fra Gatwick. Det gledes allerede til neste utflukt.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Det er alltid stas å lese skildringer fra reiseopplevelser, så takk skal du ha for rapporten. Det kunne absolutt være fristende å spørre om du kunne tenke deg å driste deg utpå med i det minste et resymé av hva påskeuka di inneholdt, siden du først har sagt 'A'. Uten å forsøke å skryte på meg for mye, så må jeg si at gjenkjennelsesfaktoren i det du skriver er høy; jeg har noen liknende åsted på samvittigheten selv. Nå har jeg imidlertid ikke vært ute på tokt i engelsk fotball-øyemed på årevis, med et lite unntak for månedsskiftet januar/februar 2020, da jeg fikk med meg Barnet-Hartlepool i forbindelse med en familieutflukt til London (og The Hive kan uansett aldri på noe som helst vis måle seg med underbare Underhill, der jeg heldigvis rakk oppleve kamp før den ble offer for bulldosere og gravemaskiner). Nonligascenen er uslåelig hva gjelder opplevelser og inntrykk, og siden jeg som oftest har hatt en klar dragning mot nordøst, så ville jeg svært gjerne høre om dine Esh Winning-inntrykk spesielt. Der har jeg for øvrig ikke vært selv, men jeg tør driste meg til å si at jeg kjenner til området. Det er ikke eviglangt til verken Spennymoor (som nærmest må ses på som storby i denne settingen) eller Tow Law, og å se kamp i heiene i nordøst etterlater alltid en særegen print.

Crockenhill har jeg aldri en gang hørt om; såpass ærlig må jeg være. Når jeg ser på tilgjengelig billedmateriale fra stadionet deres, så ser en ei lita hovedtribune med tak kledd i bølgeblikk, og den slags er naturligvis alltid et fascinerende skue. Men nå som bølgeblikkæraen er forbi, så er det forsvinnende få igjen av dem, være seg i Football League- eller nonligasammenhenger. Chesterfields enestående Saltergate-stadion var jo unik i så måte, og jeg tør nok si at den er det aller største stadionsavnet jeg har. Uten på noe vis å være CFC-tilhenger, så fikk jeg med meg tre besøk, hvilket jeg til evig tid vil være takknemlig for.

Lezah

Legg inn av Lezah »

Akk, kjenner jeg fikk litt trang til å reise nå, er liksom ikke helt det samme med en jobbtur til Oslo...

WatchMaker

Legg inn av WatchMaker »

mikemodano skrev: søn mai 08, 2022 9:22 am Det kunne absolutt være fristende å spørre om du kunne tenke deg å driste deg utpå med i det minste et resymé av hva påskeuka di inneholdt, siden du først har sagt 'A'.
Gi meg litt tid denne uken, så skal jeg nok klare å få skriblet ned noe med substans

WatchMaker

Legg inn av WatchMaker »

Bytte av jobb kombinert med hektisk banehoppervirksomhet/supporter-oppdrag (hjemme og borte) gjør at flere turrapporter fra påsketuren har blitt skjøvet på og utsatt... Skal prøve å få levert noen fremover. Here we go:

Mandag 11. april og Norwegians kveldsfly frakter meg over dammen til Gatwick. Nesten to uker med fotball og banehopping venter. Mobilt togpass aktivert på telefonen. Helt genialt konsept som gir en fleksibilitet ettersom det er gyldig på absolutt alt av togavganger i Storbritannia. Og med bagasje for to uker på slep valgte jeg å kjøpe togpass på 1. klasse. og det angrer jeg ikke på. 1800 i prisforskjell for et 15. dagers pass kontra standard klasse. 120 kr ekstra pr. dag. Og så mye mer komfortabelt. En no-brainer. Og på LNER's ruter opp og ned østkysten var mat og forfriskninger (øl , vin og mineralvann) inkludert i billetten på 1. klasse. Nydelig. Denne kvelden skulle jeg bare den korte turen fra Gatwick til East Croydon, som igjen var valgt som base ettersom prisnivået er under halvparten av det som kreves inne i sentrale London. Denne gang på stedets Premier Inn hotell et steinkast unna togstasjonen. Kvelden ble avsluttet med en liten pubrunde i nærområdet. Neste morgen ventet en lengre togtur opp til Newcastle.

Premier Inn's frokost buffèt leverte til mer enn godkjent, ikke minst ettersom det var black pudding på menyen. God og mett sjekket jeg ut og spaserte de få minuttene bort til togstasjonen der jeg hadde blinket meg ut et av Thameslink-togene som krysser tvers gjennom London på sin ferd fra Brighton til Bedford. Jeg skulle ikke være med så langt, så etter en halvtime kunne jeg stige av på St. Pancras International og krysse veien over til Kings Cross Station. Her hadde jeg avtalt å møte en kompis fra Bergen som skulle med samme tog nordover sålangt som til York der han skulle ha base. Drikkevarer ble kjøpt inn til togturen før vi installerte oss på første klasse der vi umiddelbart ble tilbudt rødvin som akkompagnement til vår medbragte mjød. Kompisen hoppet av toget i York, men vi hadde allerede avtalt å møtes senere på ettermiddagen i Durham ettersom vi begge skulle overvære Durham City v Chester-le-Street Town ( @ Willington AFC ). En felles bekjent Hartlepool-supporter hadde tilbudt seg å være sjåfør, plukke oss opp i Durham og kjøre oss til og fra Willington. Men først måtte jeg komme meg til Newcastle og få sjekket inn på Premier Inn Quayside. Ankom Geordie-byen noen minutter før klokken slo 14, så da hadde jeg litt tid å slå ihjel før innsjekk kl 15. Den ble benyttet på herlige Bridge Hotel som har blitt et obligatorisk stopp når jeg besøker Newcastle. Etter et påfyll i baren var det blitt tid for å få sjekket inn.

Jeg var imidlertid snart på farten igjen med kurs for togstasjonen. 9 minutter tok togturen ned til Durham og her hadde jeg nå noen vannhull som skulle utforskes. Øverst på listen sto micropuben The Station House i bunnen av bakken ned fra stasjonen. Og den skuffet ikke. Snart dukket kompisen opp også og ikke lenge etter kom også vår lokale venn og sjåfør for kvelden. Vi forflyttet oss etterhvert til Wetherspoons puben The Water House for å innta middag før kursen ble satt mot Willington på Durham County-iske veier. Etter et kvarters tid på farten kunne vi parkere og betalte våre £5 for å entre Hall Lane der Durham City banedeler. Imidlertid ingen kampprogram. Likte meg uansett på Hall Lane der Willington's hovedtribune trakk opp intrykket. Kampen ble en nokså ensidig affære der gjestene fra Chester-le-Street tilslutt vant 9-0 foran det jeg talte til 62 tilskuere. Etter kamp bar det tilbake til Durham der våre veier skiltes. Jeg rakk en siste runde på The Station House før toget opp til Newcastle. Tilbake på hotellet var det lights out omtrent umiddelbart. Neste dag skulle turen gå nord og vestover til Glasgow.

WatchMaker

Legg inn av WatchMaker »

Via et togbytte i Edinburgh ankom jeg Glasgow Queen Street i 1230-tiden. Og der ble jeg, som ventet, møtt av en banehopper-kompis fra Fredrikstad. Fortsatt en stund til innsjekk kl 15, så etter å ha fått parkert kofferten på hotellet foreslo han en spasertur til Glasgow Necropolis. For uinnvidde, som også jeg var, er dette et område med minnesmerker, mausolèer o.l. Som kan dateres tilbake til tidlig 1800-tall. Og for et mektig skue! Det må være mer enn 1000 i tallet på den høyden, og i alle størrelser. Anbefaler et besøk dit om man befinner seg i Glasgow. Men nå var det fotballen vi var kommet for. Så etter å ha fått sjekket inn ble det den obligatoriske pubrunden, og det mangler ikke på gode alternativ i Glasgow. Vi rakk vel innom 4 stk før våre veier skiltes. Husker ikke hvilken kamp kompisen skulle på, men min destinasjon var Auchinleck rett sør for Kilmarnock og oppgjøret Auchinleck Talbot v Ruthgerglen Glencairn i West Of Scotland League. Togbytte i Kilmarnock der jeg rakk å besøke et par vannhull og innta et måltid før jeg hoppet på toget til Auchinleck. Ikke veldig mye å skryte av nær det kommer til puber i Auchinleck, men det visste jeg jo. Ble likevel tid til en pitstop på The Boswell Arms før jeg spaserte de få minuttene bort til Beechwood Park og betalte meg inn med £7. Selve kampen ble ikke veldig spennende, til det var hjemmelaget for overlegne foran det jeg talte til rett i overkant av 400 tilskuere. Da dommeren blåste av kampen sto det 6-0 på resultattavlen. Jeg hastet tilbake til togstasjonen for å rekke direktetoget tilbake til Glasgow Central. Og på puben The Horseshoe Bar møtte jeg igjen kompisen fra Fredrikstad, som nå var i selskap med en engelsk banehopper og over noen pinter avsluttet vi kvelden etter nok en nydelig dag med banehopping. Dagen etter skulle jeg returnere til Newcastle.

Skjærtorsdag opprant, og etter frokost, morgenstell og utsjekk spaserte jeg til Glasgow Queen Street og satte meg på toget for første etappe til Edinburgh Waverly hvor jeg etter et togbytte ankom Newcastle noen minutter etter at klokken slo 13. Planen var å bare droppe bagasjen fra meg på hotellet, men damen i resepsjonen svarte smilende at rommet allerede var klart og at jeg kunne sjekke inn. Dette var en dag jeg hadde sett fram til og jeg sløste ikke med tiden. Snart var jeg på farten og destinasjonen var en pub jeg virkelig hadde sett fram til å besøke, micropuben The Split Chimp som ligger bare noen minutters gange fra togstasjonen. Denne var stengt da jeg to dager tidligere besøkte byen. Tilbragte noen timer der før jeg gikk for å ta toget til Durham. Dagens destinasjon var Esh Winning og oppgjøret Esh Winning v Horden CW i Northern League Division Two. Jeg satt snart på bussen vestover i Durham County. Fulgte med på kartet på telefonen og etter ca 20 minutter nærmet vi oss stoppet Google hadde anbefalt meg å stige av på. Fikk bekreftet dette av damene på setet foran meg i bussen, og trykket på stoppknappen. Takket sjåføren for turen og steg av ved skolen i Esh Winning der bussen gjorde en 90 graders sving til høyre i T-krysset, mens jeg skulle fortsette rett fram på den øde landeveien. Etter drøye 10 minutter dukket innkjørselen til West Terrace opp foran meg. Det var fortsatt et stykke å gå inn til selve stadion, og jeg var tidlig ute. Men, jeg ville prøve å få tatt noen bilder i skikkelig dagslys, så jeg orienterte meg fram til inngangspartiet som allerede var bemannet. Den hyggelige karen i luken sa at, ja, det var bare å ta en runde rundt banen. I det jeg entret anlegget fikk jeg selskap av en kar som viste seg å være hjemmelagets manager. Vi ble stående å prate sammen en liten stund. Fortalte at han nylig hadde tatt over og at det var mye å ta tak i på det sportslige planet. Han ønsket meg velkommen til West Terrace og jeg ønsket lykke til med kveldens kamp før jeg startet på runden min rundt banen og han gikk for å forberede seg til kampen.

Hadde som sagt god tid og bestemte meg for å oppsøke puben The Black Horse som så ut til å være den eneste puben i området. Takket mannen i billettluken for kikken, lovet å komme tilbake før kampstart og la i vei mot puben. Det var en del lenger å gå enn jeg hadde sett for meg, men snart dukket puben opp på min høyre hånd. Hadde ikke allverdens forventninger til utvalget på kranene, men der ble jeg positivt overrasket. Absolutt tommelen opp! Etter å ha tømt pinten var det tid for å sette kursen tilbake. Spurte noen lokale helter på uteserveringen om det var en raskere vei til stadion enn den jeg hadde kommet, og det var det selvsagt! På baksiden av puben gikk det en liten grusvei/tursti som tok meg rett tilbake på halve tiden jeg hadde brukt motsatt vei. Betalte meg inn med £5 før jeg oppsøkte klubbhusets bar og gikk til innkjøp av pai med erterstuing og brun saus akkompagnert av en pint. Himmelsk! Det dro seg etterhvert mot avspark og jeg fikk med en ny pint (i plastglass) og tok oppstilling på bortre langside for å følge kampen. Mens jeg drev og tok noen actionbilder ble jeg tilsnakket av sidemannen som lurte på om jeg var banehopper, noe jeg bekreftet. Det viste seg at han også var banehopper. Nå er jeg ikke kar om å huske hvor i England han kom fra, men han ble uansett min samtalepartner under store deler av kampen. På ene kortsiden var det en svær gressbank der det var satt ut noen benker, og dit forflyttet vi oss etter at pausepinten var inntatt på stillingen 0-2. (Dvs jeg inntok pinten, engelskmannen skulle kjøre bil etter kampen). Og for en nydelig plass å sitte og se fotball på. Med utsikt langt utover selve stadion. Denne kvelden var nok den aller beste på denne turen. Kampen endte 1-3 foran det jeg talte til 76 tilskuere. Sa ha det til mitt nye engelske bekjentskap etter at vi hadde utvekslet kontaktinfo og spaserte for å ta bussen tilbake til Durham. Der rakk jeg en kjapp pint på The Station House før toget tilbake til Newcastle. Langfredag skulle turen gå sydover for en dobbel i Reading-området

WatchMaker

Legg inn av WatchMaker »

Våknet i Newcastle Langfredag med skikkelig god tid på meg. Lite visste jeg da om at mesteparten av den tiden ville bli spist opp pga trøbbel på undergrunnen i London med alarmer og stengte stasjoner. Da jeg endelig kom meg til Reading hadde jeg nå ikke mer enn tid og vei for å rekke til og fra hotellet 15+ min gange hver vei og komme meg på toget den korte turen syd-østover til Maidenhead. Alt som het pubbesøk før kamp måtte skrotes og i sommervarmen orienterte jeg meg lett fram til York Road drøye 5 min gange fra stasjonen. Maidenheads hjemmebane er den det har blitt spilt lengst sammenhengende klubbfotball på av samme klubb. (siden 1871). Stadion har lenge stått på listen min over ønskede destinasjoner, og spesielt nå som klubben har offentliggjort at de har planer om å flytte fra York Road. Det var «Families Day» denne fredagen og dermed slapp jeg unna med £5 for adgang til kampen mellom Maidenhead United og Weymouth i National League. Var en «beer garden» inne på anlegget, men køene var enorme i den trykkende varmen, så jeg nøyde meg med et par kalde bokser Pepsi fra et av kioskutsalgene før jeg fant meg en plass på ståtribunen idet det nærmet seg avspark. Selve kampen er det ikke veldig mye å skrive om. Hjemmelaget forsvarte et nokså solid favorittstempel og triumferte med 2-0 foran det som ble oppgitt til å være 2052 tilskuere. Da kampleder blåste av hastet jeg tilbake til Maidenhead stasjon for å rekke toget tilbake til Reading, jeg hadde jo en kamp til på programmet denne kvelden.

7-8 minutter tok turen tilbake til Reading stasjon der jeg installerte meg på puben The Three Guineas rett ved siden av stasjonens hovedinngang. Her ble dagens første pint inntatt. Og DEN smakte! Herre hatt! Opprinnelig var planen å se Royal Wootton Bassett Town v Shrivenham (Hellenic League) i utkanten av Swindon. Men, pga arbeid på jernbanelinjen gikk det ingen tog vestover fra London denne dagen. Heldigvis dukket det opp en kamp i Isthmian League South Central Division denne kvelden, oppgjøret mellom Binfield FC og Marlow FC. Og til Bracknell var det satt opp buss for tog på strekningen fra Reading, en tur på ca. 20 minutter. Jeg var fortsatt ikke helt framme enda og hoppet inn i en taxi utenfor Bracknell stasjon. Etter en tur på knappe 15 minutter langs mørke landeveier kunne jeg endelig stige av utenfor Binfields hjemmebane Hill Farm Lane. Fikk med visitkortet til drosje-kusken da jeg trolig ville ha behov for taxi tilbake til Bracknell etter kampen, også. Klubbens program-redaktør, Paul White, hadde snappet opp på SoMe at jeg skulle på kampen og sendte meg melding om at jeg skulle oppgi navnet mitt ved inngangen. Det gjorde jeg og fikk overrakt en konvolutt med kveldens kampprogram og beskjed om at inngangen var «på huset» v/Paul. (ellers £8). I tillegg var mitt besøk viet en halv side i kampprogrammet. Fin gest. Lokaliserte Paul da jeg tok meg innenfor og fikk takket ham personlig, samtidig som vi diskuterte kveldens kamp. Detaljene fra denne kvelden begynner å bli litt uklare ettersom det har gått litt tid ,men jeg kom i snakk med mange av de 294 tilskuerne jeg talte meg fram til. Og storkoste meg på Hill Farm Lane der oppgjøret endte med pongdeling, 1-1. I pausen hadde jeg ringt opp drosje-kusken min, og til avtalt tid plukket han meg opp utenfor etter kampslutt og fraktet meg tilbake til Bracknell stasjon. Og etter ankomst Reading med buss for tog satte jeg kursen sporenstreks mot puben The Alehouse der kvelden ble avsluttet med noen runder med kvalitets-mjød i glasset. En dag som ikke hadde startet spesielt bra, endte imidlertid på best mulig måte. Og besøket hos Binfield FC ble stående som et av høydepunktene på turen. Lørdag skulle turen gå til meget kjente trakter i East Anglia. Nærmere bestemt Ipswich, Suffolk.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Fotball - Britisk Øvrig»