Hvilken film så du sist?
Re: Hvilken film så du sist?
Trenger noen filmtips, gjerne som ligger på netflix, viaplay eller HBO.
Helst noe krim/thriller/(drama). Fyr løs!
Helst noe krim/thriller/(drama). Fyr løs!
Helt ærlig mener jeg at film på lineær tv avbrutt av reklame er verre tortur enn waterboarding. Det må være det.Chromeback skrev: ↑man jul 19, 2021 1:14 am Hyttetur med svigers, endte opp med å se Brokeback Mountain på FEM. Fortsatt en fantastisk film, men
Herregud så mye reklame
Amen.PapaSmurf skrev: ↑ons jul 21, 2021 8:33 pmJeg har alltid hatt sansen for Nolans evne til å utfordre seeren. Men her gikk han for langt. Jeg likte ikke denne i det hele tatt. Filmen blir for smart for sitt eget beste.TWU skrev: ↑søn jul 18, 2021 9:59 am Tenet (2020) på HBO
Mitt problem med actionfilmer er at de som regel følger den samme tråden fra start til slutt. Denne filmen skiller seg såpass ut at den ihvertfall bringer noe nytt. Vanskelig å si så mye om handlingen uten at det røper for mye, men for de som liker eksempelvis Inception og Matrix tror jeg denne vil passe greit.
Objektiv vurdering: 7/10 (pluss for å faktisk kreve litt konsentrasjon fra seeren, minus for at jeg tror de kunne klart å komprimere den noe mer)
Noe (denne anmeldelsen inkludert) sier meg at jeg styrer unna denne filmen. Men kan du utdype dette med handicap?Chromeback skrev: ↑lør jul 24, 2021 10:45 am Gunpowder Milkshake
Netflix sin nye Girl Power-film, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte her. Kan jo starte med at tittelen er fantastisk, hovedgrunnen til at jeg så filmen.
Filmen låner veldig mye fra andre filmer. Da spesielt John Wick, og til tider Tarantino, blant annet. Men veldig John Wick. Både i historiefortellingen og måten filmen er filmet på.
Castingen er også strålende. Karen Gillian er jeg svak for, gjør en helt ok jobb her, men er ikke direkte heldig med alle actionscenene her.
Men, filmen har ett kjempestort problem, og det er ett problem hele Hollywood har, så det blir ikke ren kritikk av filmen eller filmskaperen (men allikevel). Jeg sitter alltid igjen med ett kjempestort spørsmål etter denne typen filmer, spesielt når det er en kvinnelig hovedrolle:
Hvorfor klarer de ikke å skrive gode, kvinnlige karakterer når det kommer til denne typen filmer?
Det gjentar seg gang etter gang, og jeg er litt lei av å rope Mary Sue. Men, Marye Sue. Det gjentar seg gang etter gang. De kvinnelige karakterene finnes ikke interessante fordi de aldri gis handicap. Det virker som om at det er så mye Girl Power at det bikker over til det uinteressante. I Gunpowder Milkshake, så prøver de seg på en humoristisk vri ved handicap´et, men selv dette føles ikke ut som et handicap når det ikke får noen konsekvenser eller at det fører til karakterutvikling den korte perioden det varer.
Det er rett og slett et dårlig håndverk når det kommer til manuset og historiefortellingen, og det er så synd, fordi jeg har så lyst til å like filmen enda bedre enn det jeg gjorde.
Tror jeg lander på 6/10 her. 5.9 på IMDb føler jeg treffer bedre enn 3/5 hos Letterboxd. Helt greit å bruke en kveld på. Blir vel ikke overrasket hvis det dukker opp en oppfølger her heller.
Ja, det også.
Teksting er ofte en fordel. Jeg takler tre av de nordiske språkene. Men det er mye mumling også. Franske filmer har jeg forholdsvis lite utbytte av når de ikke er tekstet.
Av og til er det nødvendig, ja.
Som de få gangene jeg våger meg på norsk film...de kan jo f*** ikke prate så folk hører og/eller forstår.
Ikke sett den. Takk for tips!Chromeback skrev: ↑fre aug 13, 2021 4:33 pmHvis du har 40kr til overs så anbefaler jeg sterkt å leie Detroit (Viaplay) hvis du ikke har sett den enda.
Men jeg glemte å skrive hvilken film. Og nå er jeg ikkekar om å huske navnet.
Pianist, svart, på turne med en italiensk-amerikansk sjåfør. Feelgood og til ettertanke.
Pianist, svart, på turne med en italiensk-amerikansk sjåfør. Feelgood og til ettertanke.
Venter i spenning, men De kan godt kvitte Dem med hundebæsjposen før De hamrer på tastaturetChromeback skrev: ↑fre aug 13, 2021 5:24 pmHaha, kom akkurat hjem på tur med hunden, akkurat satt meg ned for å begynne å svare
Ja, selvfølgelig! Dette er en av mine store kjepphester når det kommer til film, så ble nesten litt for glad for dette spørsmålet
Det jeg mener med handicap er ikke nødvendigvis at man gir karakterene en arm mindre, eller ett kromosom for mye (for å sette det på spissen), men at man skaperne av karakteren og de som skriver den gir den noe som gjør at man som seer heier på dem, eller får sympati med karakteren(e). Det betyr heller ikke at karakteren må være "broken" for å få en redemption, men det kan være den enkleste veien, som feks i The Wrestler. Jeg kommer til å legge ved en video til slutt som egentlig oppsummerer det ganske godt som jeg så for noen år siden, men har lyst til å skrive litt om det også.
Hvis folk tror jeg hater kvinnlige karakterer ut ifra de neste avsnittene, så kan jeg avkrefte dette med en gang, det er skaperne som er mitt store problem. Det finnes en hel flokk med kvinnelige karakterer der ute som jeg elsker, men dette har irritert meg ekstremt mye de siste årene.
Jeg er som sagt ikke sånn veldig fan av begrepet Mary Sue (eller Gary Stu), men det er helt åpenbart at Hollywood har ett kjempestort problem med kvinnelige (spesielt) actionkarakterer, særlig når de skal bære filmen alene. Utenom denne så har man filmer som Charlie´s Angels (2019), Oceans 8, Tomb Raider (2018), Captain Marvel som jeg kommer på kjapt.
Og så har man kanskje den største av dem alle de siste ti årene;
Rey er en karakter som splitter voldsomt, og det som er så irriterende er at de hadde alle verktøyene liggende foran seg for å unngå dette ved å gi henne empati gjennom handikapp. Foreldreløs? Jepp. Kvinne? Jepp (dette gir mer mening hvis man ser filmen jeg legger ved til slutt). Har hun trent nærkamp? Ja, men aldri med et sverd. Hvorfor ikke bruke dette? De som har skrevet karakterene og filmene har så vanvittig mange baller å spille på, allikevel så dropper dem alt for å gå en helt annen rute som er mitt store problem;
Disse typen filmer virker som om at man ønsker at det skal være female empowerment, men i stedet for å spille på styrkene til det kvinnelige kjønnet, så prøver man å likestille dem med mannlige karakterer på alle fronter. Det er det jeg sikter mest til med handikap i Gunpowder Milkshake, at det faktisk er greit at de kvinnelige karakterene ikke er like sterke fysisk som 80 trente leiemordere. Allikevel så skal dem absolutt gå den veien.
Jeg hadde heiet mye mer på karakterene hvis de faktisk måtte brukt andre egenskaper enn fysikken sin. Jeg kunne gjerne sett at dem gikk mer "MacGyver" veien for å si det litt flåsete.
Av alle filmer de siste årene som jeg føler har løst dette ekstremt bra er Into The Spider-Verse, av alle ting, og det er nok derfor jeg er så ekstremt glad i den filmen.
Men ja, denne videoen oppsummerer det best føler jeg, og det er vel egentlig den som har fått meg til å tenke så mye på det de siste fem årene;
Chromeback skrev: ↑fre aug 13, 2021 6:02 pmJa, selvfølgelig! Dette er en av mine store kjepphester når det kommer til film, så ble nesten litt for glad for dette spørsmålet
Det jeg mener med handicap er ikke nødvendigvis at man gir karakterene en arm mindre, eller ett kromosom for mye (for å sette det på spissen), men at man skaperne av karakteren og de som skriver den gir den noe som gjør at man som seer heier på dem, eller får sympati med karakteren(e). Det betyr heller ikke at karakteren må være "broken" for å få en redemption, men det kan være den enkleste veien, som feks i The Wrestler. Jeg kommer til å legge ved en video til slutt som egentlig oppsummerer det ganske godt som jeg så for noen år siden, men har lyst til å skrive litt om det også.
Hvis folk tror jeg hater kvinnlige karakterer ut ifra de neste avsnittene, så kan jeg avkrefte dette med en gang, det er skaperne som er mitt store problem. Det finnes en hel flokk med kvinnelige karakterer der ute som jeg elsker, men dette har irritert meg ekstremt mye de siste årene.
Jeg er som sagt ikke sånn veldig fan av begrepet Mary Sue (eller Gary Stu), men det er helt åpenbart at Hollywood har ett kjempestort problem med kvinnelige (spesielt) actionkarakterer, særlig når de skal bære filmen alene. Utenom denne så har man filmer som Charlie´s Angels (2019), Oceans 8, Tomb Raider (2018), Captain Marvel som jeg kommer på kjapt.
Og så har man kanskje den største av dem alle de siste ti årene;
Rey er en karakter som splitter voldsomt, og det som er så irriterende er at de hadde alle verktøyene liggende foran seg for å unngå dette ved å gi henne empati gjennom handikapp. Foreldreløs? Jepp. Kvinne? Jepp (dette gir mer mening hvis man ser filmen jeg legger ved til slutt). Har hun trent nærkamp? Ja, men aldri med et sverd. Hvorfor ikke bruke dette? De som har skrevet karakterene og filmene har så vanvittig mange baller å spille på, allikevel så dropper dem alt for å gå en helt annen rute som er mitt store problem;
Disse typen filmer virker som om at man ønsker at det skal være female empowerment, men i stedet for å spille på styrkene til det kvinnelige kjønnet, så prøver man å likestille dem med mannlige karakterer på alle fronter. Det er det jeg sikter mest til med handikap i Gunpowder Milkshake, at det faktisk er greit at de kvinnelige karakterene ikke er like sterke fysisk som 80 trente leiemordere. Allikevel så skal dem absolutt gå den veien.
Jeg hadde heiet mye mer på karakterene hvis de faktisk måtte brukt andre egenskaper enn fysikken sin. Jeg kunne gjerne sett at dem gikk mer "MacGyver" veien for å si det litt flåsete.
Av alle filmer de siste årene som jeg føler har løst dette ekstremt bra er Into The Spider-Verse, av alle ting, og det er nok derfor jeg er så ekstremt glad i den filmen.
Men ja, denne videoen oppsummerer det best føler jeg, og det er vel egentlig den som har fått meg til å tenke så mye på det de siste fem årene;
Takk for utfyllende svar, mister. Interessant aspekt som jeg ikke har tenkt så mye over. Frem til nå.
Ja, nå kommer jeg til å overanalysere alle filmer/serier jeg ser fremover, thanks Neida. Joda.Chromeback skrev: ↑fre aug 13, 2021 6:12 pmBare hyggelig, det er en interessant vei å gå når man først sitter med det i bakhodet
Synes forøvrig jeg traff godt med B99 referansen i serietråden just nu, don't ya think?
Haha, ja, jo, men det gjør jo også gode filmopplevelser enda bedre når man har det i bakhodet!
Ja, humret godt av den
Sant det. Ligger i kortene at det blir en film eller to i løpet av kveldenChromeback skrev: ↑fre aug 13, 2021 6:21 pmHaha, ja, jo, men det gjør jo også gode filmopplevelser enda bedre når man har det i bakhodet!
Tipper den har lassevis av empati, ihvertfallChromeback skrev: ↑fre aug 13, 2021 6:32 pmMå bli noen filmer her ila helgen også. Denne har stått på listen alt for lenge nå, så får se den mens den fortsatt ligger tilgjengelig på Viaplay:
Hahaha, touché!SirOwen skrev: ↑fre aug 13, 2021 6:35 pmTipper den har lassevis av empati, ihvertfallChromeback skrev: ↑fre aug 13, 2021 6:32 pmMå bli noen filmer her ila helgen også. Denne har stått på listen alt for lenge nå, så får se den mens den fortsatt ligger tilgjengelig på Viaplay:
Men ja, det er nok ikke uten grunn til at denne type filmer ofte er blant mine favoritter!
- Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
3 skuffende og svake skrekkfilmer ble sett unna i går kveld:
Watchers Reborn (1998) av John Carl Buechler
Den fjerde filmen i Watchers filmserien, basert på Dean Koontz bok om ei superintelligent bikkje, der i hop med sin ikke fullt så søte og hårete "venn", var tiltenkt å erstatte amerikanske soldater i krig, men ja, den ideen gikk rett vest, i det monstret ble sjalu og vendte raseriet mot sin firbeinte partner og alle som står i deres vei for en "gjenforening".
Film nr. 4 byr i grunn ikke på så mye nytt, er jo i grunn samme story, all over again. En sliten og lei politietterforsker (Mark Hamill) teamer opp med ei vakker doktor (Lisa Wilcox) for å komme til bunns i en rekke grufulle mord i L.A. by, og ja, inn kommer den smarte hunden, den bjeffer 1 gang for ja, og 2 ganger for nei, skriver sitt eget navn med kyllingsaus på en avis, og det hårete beistet (vi får se langt mer av det i denne, enn de andre filmene) får faktisk litt mer å spille på, det også.
Typisk trashy videofilm release, med Roger Cormans New Concorde selskap i ryggen, så er det en viss sjarm her, men utover blir det for tamt, og mangler en nasty skurk, ala Michael Ironside (fra originalen) til å løfte opp spenningen et hakk.
Sett før, men evigheter siden, og fikk lyst til å bare gi den ei ny runde, og tja, ikke mye å juble over, i likhet med de fleste av filmene.
4/10
Sorority House Massacre (1986) av Carol Frank
En av utallige Slumber Party Massacre rip-offs, og som igjen var vel ei forsøk i melke Halloween (1978), men der det tok litt vel av utover i filmserien. Sorority House Massacre II og III Hard To Die var man innom i fjor, og må si jeg likte faktisk de mer enn originalen. De var komiske og fartsfylte, førstefilmen fremstår mer langdrøy, som er "imponerende" da den varer knapt i 1 time og 12 minutter, men dæven, tiden står stille når man har det så "moro".
Uansett, kåte bimboer, jocks og nerder samles i hop, inne i et hus, klar for å bli partert, en etter en, av en forglemmelig Michael Myers/Jason klone, der rømmer en sikkerhetsanstalt (random hopper over et gjerde, og første han gjør, er å stikke innom nærmeste jernvarehandler, rappe en machete eller gedigen kniv, og myrde den ansatte, og så er man klar for business as usual).
Intet nytt her altså.
Ingen interessante eller særlig likandes karakterer å spore, og nei, en meget tam og skuffende film, tross den "kult"film ry, men virker å bli slengt ut, til alt og intet i disse tider.
3/10
Freddy vs. Jason (2003) av Ronny Yu
Ikke sett på en stund, men av typen som går stadig feil vei, med tanke på hva man får igjen, for hver visitt. Før Predator vs. Aliens, forsøktes det å melke på to av de mest ikoniske og populære slasher-skurkene fra 80-tallet. Men i det 90-tallet sto på dør, hadde genren og filmene for lengst mista draget på publikum, selv om de klarte med variabel suksess å bli holdt liv i, til et godt stykke ut i 90-tallet.
Ideen kunne jo ha vært tøff, om det ble servert på tampen av 80 eller tidlig 90-tallet, men joa, moro i mindre doser, å se Freddy og Jason gå hode til hode i kamp, selv om også her blir det raskt små irriterende, der de kaster og slenger hverandre veggimellom (type Superman vs Batman, Godzilla vs King Kong) men liker man den slags, er det nok midt i blinken.
Hovedkarakterene er jo allerede nevnt, mens tenåringene, er det vanlige "sympatiske", vulgære og nasty galleriet bestående av bimboer, drittsekker, douchebags, jomfruer, nerder, han feite fyren, dophuet, den munnrappe og gatesmarte svarte "you go girl" venninna, og de alltids "hjelpsomme" politifolka og voksne ja, klassiske og godt benytta slasher klisjeer.
En oppfølger var vel tiltenkt men slik gikk det ikke. Kanskje like greit. Tredje runden, siden 2003, og det holder nå. Burde vel heller dratt frem en av favorittene fra Friday the 13th serien, med tanke på datoen i går, fremfor denne irriterende og svake filmen.
4/10
Watchers Reborn (1998) av John Carl Buechler
Den fjerde filmen i Watchers filmserien, basert på Dean Koontz bok om ei superintelligent bikkje, der i hop med sin ikke fullt så søte og hårete "venn", var tiltenkt å erstatte amerikanske soldater i krig, men ja, den ideen gikk rett vest, i det monstret ble sjalu og vendte raseriet mot sin firbeinte partner og alle som står i deres vei for en "gjenforening".
Film nr. 4 byr i grunn ikke på så mye nytt, er jo i grunn samme story, all over again. En sliten og lei politietterforsker (Mark Hamill) teamer opp med ei vakker doktor (Lisa Wilcox) for å komme til bunns i en rekke grufulle mord i L.A. by, og ja, inn kommer den smarte hunden, den bjeffer 1 gang for ja, og 2 ganger for nei, skriver sitt eget navn med kyllingsaus på en avis, og det hårete beistet (vi får se langt mer av det i denne, enn de andre filmene) får faktisk litt mer å spille på, det også.
Typisk trashy videofilm release, med Roger Cormans New Concorde selskap i ryggen, så er det en viss sjarm her, men utover blir det for tamt, og mangler en nasty skurk, ala Michael Ironside (fra originalen) til å løfte opp spenningen et hakk.
Sett før, men evigheter siden, og fikk lyst til å bare gi den ei ny runde, og tja, ikke mye å juble over, i likhet med de fleste av filmene.
4/10
Sorority House Massacre (1986) av Carol Frank
En av utallige Slumber Party Massacre rip-offs, og som igjen var vel ei forsøk i melke Halloween (1978), men der det tok litt vel av utover i filmserien. Sorority House Massacre II og III Hard To Die var man innom i fjor, og må si jeg likte faktisk de mer enn originalen. De var komiske og fartsfylte, førstefilmen fremstår mer langdrøy, som er "imponerende" da den varer knapt i 1 time og 12 minutter, men dæven, tiden står stille når man har det så "moro".
Uansett, kåte bimboer, jocks og nerder samles i hop, inne i et hus, klar for å bli partert, en etter en, av en forglemmelig Michael Myers/Jason klone, der rømmer en sikkerhetsanstalt (random hopper over et gjerde, og første han gjør, er å stikke innom nærmeste jernvarehandler, rappe en machete eller gedigen kniv, og myrde den ansatte, og så er man klar for business as usual).
Intet nytt her altså.
Ingen interessante eller særlig likandes karakterer å spore, og nei, en meget tam og skuffende film, tross den "kult"film ry, men virker å bli slengt ut, til alt og intet i disse tider.
3/10
Freddy vs. Jason (2003) av Ronny Yu
Ikke sett på en stund, men av typen som går stadig feil vei, med tanke på hva man får igjen, for hver visitt. Før Predator vs. Aliens, forsøktes det å melke på to av de mest ikoniske og populære slasher-skurkene fra 80-tallet. Men i det 90-tallet sto på dør, hadde genren og filmene for lengst mista draget på publikum, selv om de klarte med variabel suksess å bli holdt liv i, til et godt stykke ut i 90-tallet.
Ideen kunne jo ha vært tøff, om det ble servert på tampen av 80 eller tidlig 90-tallet, men joa, moro i mindre doser, å se Freddy og Jason gå hode til hode i kamp, selv om også her blir det raskt små irriterende, der de kaster og slenger hverandre veggimellom (type Superman vs Batman, Godzilla vs King Kong) men liker man den slags, er det nok midt i blinken.
Hovedkarakterene er jo allerede nevnt, mens tenåringene, er det vanlige "sympatiske", vulgære og nasty galleriet bestående av bimboer, drittsekker, douchebags, jomfruer, nerder, han feite fyren, dophuet, den munnrappe og gatesmarte svarte "you go girl" venninna, og de alltids "hjelpsomme" politifolka og voksne ja, klassiske og godt benytta slasher klisjeer.
En oppfølger var vel tiltenkt men slik gikk det ikke. Kanskje like greit. Tredje runden, siden 2003, og det holder nå. Burde vel heller dratt frem en av favorittene fra Friday the 13th serien, med tanke på datoen i går, fremfor denne irriterende og svake filmen.
4/10
Jeg så Cruella i går og Those Who Want me Dead i dag. Begge var overraskende bra. Dama var fornøyd også, noe som alltid er en utfordring.
Danske "Enforcement" eller Shorta
Meget mye Walter Hill/John Carpenter i denne,temmelig digg må jeg si
7/10
--
https://www.imdb.com/title/tt11081050/? ... _sr_srsg_0
The Kwames
Meget mye Walter Hill/John Carpenter i denne,temmelig digg må jeg si
7/10
--
https://www.imdb.com/title/tt11081050/? ... _sr_srsg_0
The Kwames
The Hitman's Bodyguard (2017)
Synes denne var overraskende underholdende. Litt John Wick vibes fra skytescenene, men la gå. Er i godhjørnet, så
8/10
Synes denne var overraskende underholdende. Litt John Wick vibes fra skytescenene, men la gå. Er i godhjørnet, så
8/10
Bra denne, cirka enig karakter
Sett Nobody? Som John Wick, helt herlig. Med han duden fra Better Call Saul, en halv karakter høyere
Create an account or sign in to join the discussion
You need to be a member in order to post a reply
Create an account
Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute