Hvilken film så du sist?

[greyserpent]

Bruce Willis har jo og en del av disse, i The last boy scout kommer one linerne på rekke og rad, så har du jo kongen av dem alle, Andrew Dice Clay i Ford Fairlane.

Shane Black var jo helt sjef på den tid, Predator, Last Boy Scout, Last Action Hero, Long Kiss Goodnight og Lethal Weapon filmene, men ja, Ford Fairlane var vel også den med noen solide mengder av legendariske one liners:
"So Many Assholes, So Few Bullets!"

Og så har man jo selvsagt Falling Down (1993) med Michael Douglas i toppform:

► Show Spoiler

I'm the famous comedian Arnold Braunschweiger.

[Elgen]

Alltid hyggelig når noen nevner Falling Down

[Frank.N.Steen]

Vel, jeg tenker på semi intellektuelle one-liners. Ikke cringe-liners.

Smak og behag.
For meg er kleine one-liners noe som en dessverre ofte forbinder med nettopp flere av Guy Ritchies filmer (tenker ikke å debuten eller Snatch) og lignende, der de prøver så altfor hardt å være tøffe, hippe og kule, men blir alt annet.

[Frank.N.Steen]

Mulig det har allerede vært ei tråd om siterbare filmer, men Norge har vel også sine øyeblikk:
Lasse og Geir (1976)

► Show Spoiler

Døden på Oslo S (1990)

► Show Spoiler

Elling (2001)

► Show Spoiler

[Frank.N.Steen]

I'm the famous comedian Arnold Braunschweiger.

Å se Last Action Hero med tysk tale, kan også vise seg å bli en ganske så interessant opplevelse:

► Show Spoiler

Minner meg om tiden når RTL viste A-Team på tysk, og lo så jeg nesten falt ut av sofaen, hver gang B.A. satte i gang tiradene mot Murdock.

En annen scene/sitat som alltids får meg til å le, er når Danny får innblikk i den "glamorøse" siden av sin filmhelts hjemlige tilværelse:
"There's Always A Guy In There!"

► Show Spoiler

[Winnowill]

Lovelace (Prime) - 6/10.
Hørt endel om Linda Lovelace og DeepThroat, men var ikke klar over at det stod så gale til på privaten med mishandling og kontroll. Filmen ga meg lyst til å lese boken hun har gitt ut.

[Frank.N.Steen]

Alltid hyggelig når noen nevner Falling Down

Ikke at dama i avataren din er direkte "fæl" å se på, men lillesøster Pfeiffer, Deedee, noe med det sjarmfulle og søte ansiktet/smilet hennes, som alltids smitter så lett over.

Andre meget siterbare filmer, så tja, This is Spinal Tap (1984) burde vel ikke være helt ukjent:

[John Garfield]

Whitnail og jeg..som er den norske tittelen har jo masser av gullkorn.

November er krim måneden (noir) så idag filmen pushover fra 1954 som er Kim Novak's første krediterte rolle.Hun er en av få gjenlevende av de vakre 50 talls damene. Hun fyller 90 om noen få måneder.

[The Kwames]

Remember - 2015
Regi: Atom Egoyan

m/ Christopher Plummer,Bruno Ganz,Jurgen Prochnow og Martin Landau
mange gamle kjente fjes i dette nedtonede nazidrama

7/10..kunne nærmest seg 7.5/10...litt i meg som finner alltid noe småting
God film

The Kwames

[Frank.N.Steen]

Alltid hyggelig når noen nevner Falling Down

Hyggelig å se godjenta (Deedee) tilbake igjen i avataren din.
Hvem var det du hadde tidligere? Minnet litt om Mila Kunis.

[LondoMollari]

Captain Marvel
Jeg vet det er noen som syns dette er en av de svakeste Marvel-filmene. Dette er andre gangen jeg så denne, og jeg syns den var bra. Den er nok på nederste halvdelen når MCU filmene skal rangeres, men jeg syns egentlig ingen av filmene i serien er dårlige. Jeg har ikke sett de nyeste, så den nye storyen kan jeg ikke bedømme.

[PapaSmurf]

Elvis 7/10 (HBO Max)

Synes Austin Butler spiller en bra Elvis, Tom Hanks er som vanlig i godt slag og det er god underholdning. Men det er alt det er også, underholdning. Dette er ikke en dybdefilm om Elvis, men en slags oppsummering/hyllest av hans karriere. Absolutt verdt å se, men tror ikke jeg kommer til å se denne igjen mange ganger i nærmeste fremtid.

Filmen er vel egentlig mer en kritikk mot måten Elvis ble behandlet som et sirkusdyr fremfor en hyllest av Elvis. Det er jo en ærlig film som viser en talentfull naiv ung gutt som mister kontroll på eget liv og karriere.

Selv syns jeg filmen var slitsom. Det er jo meningen fra regissøren at det skal være hastige klipp og heseblesende stil, men jeg er litt mer tradisjonell og kunne ønsket meg en litt mer traust og klassisk biografi.

[PapaSmurf]

The Big Lebowski er vel ikke langt unna, da med tanke på å levere noen herlige og uforglemmelige siterbare og latterlige karakterer/scener:

► Show Spoiler

Nobody fucks with the Jesus!

[Elgen]

Alltid hyggelig når noen nevner Falling Down

Ikke at dama i avataren din er direkte "fæl" å se på, men lillesøster Pfeiffer, Deedee, noe med det sjarmfulle og søte ansiktet/smilet hennes, som alltids smitter så lett over.

How can I help you?

[Elgen]

Alltid hyggelig når noen nevner Falling Down

Hyggelig å se godjenta (Deedee) tilbake igjen i avataren din.
Hvem var det du hadde tidligere? Minnet litt om Mila Kunis.

Jules Breach, fotballjournalist i UK

► Show Spoiler

[Frank.N.Steen]

Jules Breach, fotballjournalist i UK

► Show Spoiler

Tydelig at man ikke er for oppdatert på fotballjournalister/programleder om dagen, da alt en ender oftest opp med, er å se igjen de samme grinete trynene til tidligere eks-spillere, som har konstant munndiare.

[Frank.N.Steen]

Strip Search (1997) av Rod Hewitt

Rimelig døll John Woo wannabe krim-action, hvor Michael Pare og Pam Grier spiller i hop, selv om sistnevnte knapt nok er med, og dukker opp litt her og der. Nevnte Woo og hans suksess over i Hollywood, sørget for en haug med fæle og elendige forsøke i å reprodusere lignende slow-motion action scenario, men uten samme talenter og budsjett, ble det noe flaut og bare tafatt over de elendige skyte scenene, der gamle trebord er skuddsikre, og helten trenger ikke en gang å gjøre et forsøk i å komme seg unna kulehaglet, men lite å se av hvite duer og fjær.

Sovna selvsagt, og våknet midt under slutt teksten, endte så med å spole tilbake dit man var og prøve seg på ny, og nesten så man falt i søvne gang nummer 2, så denne var mer kjedelig enn elendig.

4/10

[thewaterfall]

Elvis 7/10 (HBO Max)

Synes Austin Butler spiller en bra Elvis, Tom Hanks er som vanlig i godt slag og det er god underholdning. Men det er alt det er også, underholdning. Dette er ikke en dybdefilm om Elvis, men en slags oppsummering/hyllest av hans karriere. Absolutt verdt å se, men tror ikke jeg kommer til å se denne igjen mange ganger i nærmeste fremtid.

Filmen er vel egentlig mer en kritikk mot måten Elvis ble behandlet som et sirkusdyr fremfor en hyllest av Elvis. Det er jo en ærlig film som viser en talentfull naiv ung gutt som mister kontroll på eget liv og karriere.

Selv syns jeg filmen var slitsom. Det er jo meningen fra regissøren at det skal være hastige klipp og heseblesende stil, men jeg er litt mer tradisjonell og kunne ønsket meg en litt mer traust og klassisk biografi.

Jeg er enig i mye av det du skriver her, men jeg mener filmen viser lite kritikk av Elvis. Joda, det kommer frem at han ikke var særlig tilstede i ekteskapet og familieliv. Den kritiserer folka rundt Elvis (med rette), men jeg føler den aldri går i særlig i dybden og dermed blir litt overfladisk. Derav så blir filmen en oppsummering av Elvis sin karriere, men den hyller også hvor stor den karrieren var synes jeg. Dette fordi Elvis i stor grad ikke blir stilt i særlig negativt lys og de gangene han gjør "feil" har det sammenheng med hva andre har gjort mot han.

Det er en hektisk film, og det sier seg selv at det går fort unna når de skal oppsummere store deler av karrieren på såpass kort tid som en spillefilm er, i stedet for å ha noen hovedfokus på enkelte punkt eller stadier. Jeg synes det var en grei film, men kommer nok ikke til å se den igjen med det første.

[Frank.N.Steen]

Giftige Løgner (1992) av Martin Asphaug

"Er det hit du transporterer dritten din?"

Pelle og Proffen forlater storbylivet, til fordel for sørlandsk "idyll", og ikke minst ei gjenforening med Lena, som har bodd de siste 16 månedene i den lille byen Steinsund, da i håp om å bli rusfri. Dessverre er det ikke mangel på fristelser eller fare, og der en gruppe miljøvernere snart oppdager at et større firma, dumper giftig avfall i havet, og forsøker å dekke over svineriet.
Alt ligger altså til rette for ei ny runde med mysterier og problematisk romantikk i vente på Oslo gutta, der også får dratt med seg fattern på slep.

Ingen forbedring siden tidligere besøk, ei skuffende og ganske forglemmelig oppfølger, med for mye drama og romantisk kliss, og selv om serien og karakterene sikkert hadde godt av en pause fra Oslo, så virker denne ganske så forhasta, med unødig forsøk i humor og ofte som preller kjapt av, eller går ingen steder.

Pelle sliter med forholdet til Lena, og veldig av og på, syting, klaging og sutring, mens Proffen derimot havner plutselig i hop med ei jenteversjon av seg selv, og fattern da, har med seg noe goddrikke men mangler humøret, selv om en gammel flamme er å finne i byen.
Skurkene er ikke mye å juble over, og nei, et par latterlige one-liners får man nå likevel:

"Kan man ikke gå forbi, uten å få spruten rett i trynet?"

"Jeg trodde havneludder var vant til en sprut."

"At det er nødvendig å stresse så mye, for et par dager i syden."

"Vi kjøper ikke noe fra Narvesen!"

"Jævla til smelling da!"

"KA I SVARTE HÆLEVETE GJØR DERE HER?"

5/10

[Winnowill]

Tears of the sun (Netflix) - 6/10.
Sett nok en fæl film om gerilijagruppe i Afrika et sted som begår grusomheter mot landsbyboere.
Ikke en sann film, men grusomhetene vet vi jo blir begått uansett.

[greyserpent]

Elvis 7/10 (HBO Max)

Synes Austin Butler spiller en bra Elvis, Tom Hanks er som vanlig i godt slag og det er god underholdning. Men det er alt det er også, underholdning. Dette er ikke en dybdefilm om Elvis, men en slags oppsummering/hyllest av hans karriere. Absolutt verdt å se, men tror ikke jeg kommer til å se denne igjen mange ganger i nærmeste fremtid.

Filmen er vel egentlig mer en kritikk mot måten Elvis ble behandlet som et sirkusdyr fremfor en hyllest av Elvis. Det er jo en ærlig film som viser en talentfull naiv ung gutt som mister kontroll på eget liv og karriere.

Selv syns jeg filmen var slitsom. Det er jo meningen fra regissøren at det skal være hastige klipp og heseblesende stil, men jeg er litt mer tradisjonell og kunne ønsket meg en litt mer traust og klassisk biografi.

Jeg er enig i mye av det du skriver her, men jeg mener filmen viser lite kritikk av Elvis. Joda, det kommer frem at han ikke var særlig tilstede i ekteskapet og familieliv. Den kritiserer folka rundt Elvis (med rette), men jeg føler den aldri går i særlig i dybden og dermed blir litt overfladisk. Derav så blir filmen en oppsummering av Elvis sin karriere, men den hyller også hvor stor den karrieren var synes jeg. Dette fordi Elvis i stor grad ikke blir stilt i særlig negativt lys og de gangene han gjør "feil" har det sammenheng med hva andre har gjort mot han.

Det er en hektisk film, og det sier seg selv at det går fort unna når de skal oppsummere store deler av karrieren på såpass kort tid som en spillefilm er, i stedet for å ha noen hovedfokus på enkelte punkt eller stadier. Jeg synes det var en grei film, men kommer nok ikke til å se den igjen med det første.

Noe spesielt du tenker på?

[thewaterfall]

Filmen er vel egentlig mer en kritikk mot måten Elvis ble behandlet som et sirkusdyr fremfor en hyllest av Elvis. Det er jo en ærlig film som viser en talentfull naiv ung gutt som mister kontroll på eget liv og karriere.

Selv syns jeg filmen var slitsom. Det er jo meningen fra regissøren at det skal være hastige klipp og heseblesende stil, men jeg er litt mer tradisjonell og kunne ønsket meg en litt mer traust og klassisk biografi.

Jeg er enig i mye av det du skriver her, men jeg mener filmen viser lite kritikk av Elvis. Joda, det kommer frem at han ikke var særlig tilstede i ekteskapet og familieliv. Den kritiserer folka rundt Elvis (med rette), men jeg føler den aldri går i særlig i dybden og dermed blir litt overfladisk. Derav så blir filmen en oppsummering av Elvis sin karriere, men den hyller også hvor stor den karrieren var synes jeg. Dette fordi Elvis i stor grad ikke blir stilt i særlig negativt lys og de gangene han gjør "feil" har det sammenheng med hva andre har gjort mot han.

Det er en hektisk film, og det sier seg selv at det går fort unna når de skal oppsummere store deler av karrieren på såpass kort tid som en spillefilm er, i stedet for å ha noen hovedfokus på enkelte punkt eller stadier. Jeg synes det var en grei film, men kommer nok ikke til å se den igjen med det første.

Noe spesielt du tenker på?

Kanskje mest på det personlige plan? Filmen handler om karrieren og har generelt lite fokus på hans private liv dog. Et ekteskap som skrantet og hvor han hadde sine affærer til tross for kone og barn blant annet. Det er først og fremst et helhetsinntrykk da.

[Frank.N.Steen]

De Blå Ulvene (1993) av Morten Kolstad

"Jeg tror vi må begynne med begynnelsen."

Det går unna i fatterns jævla feite trestokkbusiness. Ettersom hans indianerkunst, virker å ha slått seg opp stort blant fiffen på vest.
Men lykken varer ikke lenge, særlig når en gruppe miljøvernaktivtister under navnet De Blå Ulvene, herjer rundt i gatene, og der ender med å skade moren til Proffen under en vill bilflukt. Bedre blir det ikke, når også Pelles foreldre havner i en større krangel, og hvorpå fattern plutselig flykter til København i hop med ei mørk og ung skjønnhet.

Det siste kapitlet om Pelle og Proffen på film, og ingen tvil om at denne var en langt mer underholdende opplevelse, enn den middelmådige forgjengeren. Både gutta og tonen virker langt mer voksen, enn tidligere vel, kanskje Lena er den som har vokst mest, selv om hun knapt nok er med denne gang, men kanskje like greit, for liker at fattern får litt mer tid.

Heller ikke så mange komiske og uforglemmelige one-liners å spore, utenom tidlig ut, der en av de kunstinteresserte, uttrykker stor "entusiasme" over fatterns overprisa indianerstokker:

"Største dritten jeg har sett i hele mitt liv!"

Proffen er fortsatt på sitrondropssuget, og knasker dem som aldri før, alt mens Pelle er bekymret over at foreldrene komme til å måtte skilles.
Likte godt nattpraten de to hadde under veis til Køben, der Proffen sa noe om at foreldrene hans er begynt å bli gamle, og han pleier å stå opp midt på nattetid, kun for å sjekke at de fortsatt puster. En fin liten scene, og litt synd at man ikke fikk mer tid når de først var over i Danmark, men alt i alt den nest beste av filmene om de unge detektivene, og en verdig avslutning på filmserien.

6/10

[Cabal]

Så Black Panther wakanda forever. Hadde egentlig bestemt meg for ikke å se mer Marvel på kino da det har blitt bare møl. Gikk likevel på denne og ble bittelitt overrasket. Var ikke bare dårlig. 6,4/10

[Winnowill]

Crash (HBO) - rating 5/10
Sær, sær og veldig typisk 90 tallsfilm med Spader.

[en som vet]

Kriminal 3/6 , bad guy i skjelett-trikot som stjeler smykker bl.a , filmet i Istanbul

il marchio di Kriminal 4/6 , i denne er han ute etter 2 verdifulle malerier (kartet ligger i 4 buddhastatuer) og reiser til Libanon

Danger : Diabolik 4/6 , Adolfo Celo (Largo i 007) spiller skurken og Diabolik er samme type karakter som Kriminal (hans skimaske minner meg om GI Joe)

[Frank.N.Steen]

Danger : Diabolik 4/6 , Adolfo Celo (Largo i 007) spiller skurken og Diabolik er samme type karakter som Kriminal (hans skimaske minner meg om GI Joe)

Kul film og karakter. Så den for mange år siden, og visste ikke helt hva man skulle forvente uti fra DVD coveret, men ei sjarmerende, fartsfylt og underholdende film, det var den så absolutt.

Undrer på om ikke David Carradines Frankenstein i Death Race 2000 (1975) var litt inspirert av Danger Diaboliks klesstil.

[Frank.N.Steen]

Alien Raiders (2008) av Ben Rock

En av utallige impulskjøp fra i sommer, og en skrekk/sci-fi film, der åpenbart er sterkt inspirert av The Thing (1982), hvor et knippe uskyldige mennesker inne på et handlesenter, blir tatt til fange av ei gruppe væpna folk, der åpenbart ikke er ute etter å rane stedet, men langt mer viktige oppgaver på agendaen.

Åpner lovende, og alltids likt skrekkfilmer der tar sted i kjøpesentre, butikker og lokaler, så lenge man har ei interessant gruppe med mennesker, og riktig stemning. Dessverre faller filmen litt av, i det man nærmer seg slutten, men tja, kunne gått langt verre, og ender opp i en helt okei:

5,5/10

Superman/Batman: Public Enemies (2009) av Sam Liu

Med den triste nyheten om Kevin Conroys bortgang, burde en kanskje ha dratt frem noen episoder av Batman: The Animated series, eller en av de tidligere Warner Animated filmene fra 90 og tidlig 00-tallet. Men tja, aldri sett 2009 filmen, og vel, skjønte jo at det ble bomtur, da animasjonen er milevis unna mesterverk som Return of the Joker eller Mask of Phantasm, og selv om denne kanskje regnes mer som ei Supermann film, så er jo Batman med som hans likestilte "sidekick", så og si hele veien.

Men tross av ei spilletid på knappe 70 minutter, ble en rimelig lei av de gjentagende og dørgende kjedelige superfightene, og hvor er spenning og intensitet? Ja, Supermann blir slått i ansiktet 40 ganger på rad, hva så? Alle vet jo hva som skjer neste, han blir bare enda sintere og booom slår bad guyen pokker i vold, og så gjentas det igjen og igjen, med litt kompis-buddy cop opplegg mellom Supermann og Batman, før ny runde med generisk slossing, og nei, denne kunne man fint vært foruten.

Pluss for Clancy Brown som Lex Luthor, men kun for die hard fansen.

4/10

[en som vet]

Filmen Elvis får Parker til å fremstå som en drittsekk men Parker tvang ikke E til å ta medisiner , sløse med penger og det var E som ville at Parker skulle line opp konserter for han. Når det er sagt kunne E trengt en ny manager rundt 1965 da Parker ikke følgte med i tida.....E kunne hatt konsert i Egypt i '75 men Parker sa nei til 10 mill US (!!!)

Det var flere som ble utnytta av manager , feks Beatles......Lo Lieh ble utnytta av Shaw Bros mht slavekontrakt men sånn var det for de fleste skuespillerne i HK på den tida

Larry Hagman brukte si at det var pga han at skuespillerne i Friends kunne slå i bordet og forlange skikkelig betalt , han var en av de første TV stjerner som fikk masse betalt , ikke overraskende gjorde Joan Collins det samme

[ElGuaje]

Athena (2022) Netflix
Hours after the tragic death of their youngest brother in unexplained circumstances, three siblings have their lives thrown into chaos.


Oh lordy lordy, dette er den mest intense filmene jeg har sett på lang tid. Man går i 100 km/t fra første sekund og slipper sjeldent av gassen etter det. For en person som meg, som ønsker mest mulig praktiske effekter og minst mulig unødvendig CGI, så var dette er tidlig julegave. Alt er praktiske effekter, og det er utrolig hva de har klart å få til her, rent teknisk. Kinematografien bygges rundt laaange one takes, og det er en nytelse å se på. Åpningsseksvensen er en av de beste åpningseksvensene jeg har sett for å sette stemingen rundt en film, og mange av verdens beste regissører hadde vært meget fornøyd med å få til noe lignende.

Absolutt en film som man burde sett på kino med størst mulig skjerm og best mulig lyd, så hvis man noen gang får mulighet til å se filmen slik, så burde man gripe muligheten. Ellers så får man bare takke med å se den på Netflix, og nyte dette her så godt man kan.

Manuset kunne man kanskje jobbet på litt til for å finpusse enkelte ting for selve historien, men det er actionsekvensene man sitter igjen med her. Bare wow. Endte opp med å se en 40 minutters BTS på Youtube etter filmen, bare for å skjønne hvordan de har klart å gjennomføre enkelte scener.

Hjelper også å ha et episk soundtrack som dette her, for å sette stemingen.