Hvilken film så du sist?

[PapaSmurf]

Jeg håper på en skikkelig god gammeldags påkostet katastrofefilm-trend igjen.

Det er noe med de filmene jeg elsker.

Denne virker å være en komedie, men jeg liker bedre de filmene som fokuserer mer på action og katastrofealvoret ispedd humoristiske oneliners. Armageddon er et godt eksempel på en film som lykkes godt med det.

[trønderen]

Armageddon er det lenge siden jeg har sett. Den tror jeg jammen meg at jeg skal sette på i morgen!

[Frank.N.Steen]

Mindwarp (1992) av Steve Barnett

Et godt stykke inn i en mulig fremtid, er store deler av befolkingen fullstendig avhengig av å være online i et virtuelt "paradis". Men ikke alle er like tilfreds med å bare drømme livene sine bort, og vil så gjerne ut i det ukjente, å kjenne på hva virkeligheten har å by på.

En film man lenge har hatt lyst til å se, mye grunnet kult-figurer som Bruce Campbell og Angus Scrimm, men også filmens flotte poster, og nei, innså vel tidlig ut, at det kom aldri til å bli helt slik man hadde forestilt seg, denne gang heller. Joda, det åpnes lovende, litt Total Recall aktig, men så virker det å bære rett ned i en billig (sikkert også meningen, for budsjettet var nok lettere å håndtere i horror delen, enn sci-fi biten) og meget nasty underjordisk verden, hvor hovedkarakteren får kjenne på hva livet utenfor det virtuelle har å by på, og blod og kroppsdeler flyter i litervis, og nei. For fans av gørr og blod, er det nok sikkert moro, men ja, ble skuffa over hvordan det så raskt falt nedenom og hjem, tross noen solide prestasjoner av hovedrolleinnehaverne.

Ikke noe jeg gidder å samle videre på. Kjipt, for den nyutgitte Blu-rayen til Eureka! bød på flott bilde og lyd, masse bonus snacks og en informativ booklet, der gir et tidlig bilde av en Bruce Campbell som hinter om at rollen som Ash i Evil Dead serien, ikke nødvendigvis var kun positivt, ettersom de fleste filmrollene han ble tilbudt, ofte var innen b-film og skrekk genren, og han ønsket å fjerne seg litt fra den slags, hvert fall for en stund. Her spiller han jo langt mer "seriøst" enn de mer over-the-top figurene man så godt kjenner ham gjennom, men tja, filmen blir aldri det helt store.

Gørr og blod biten, er grufullt levert, kostymer og make-up også godt utført, men historien og karakterene blir altfor tafatte og av typen man har sett i utallige filmer tidligere og etter.

5,5/10

[Winnowill]

Sameblod (HBO nordic) = 6/10.
Grei nok film om en samejente på svensk kostskole som utsettes for rasisme og dårlig behandling, og hvordan hun ønsker å være noe annet enn same.

Before the devil knows your dead (HBO nordic) = 5/10.
Tja, helt greit. Noe kjedelig, og litt vel rotete POVs til tider.

[BioDex]

Jeg håper på en skikkelig god gammeldags påkostet katastrofefilm-trend igjen.

Det er noe med de filmene jeg elsker.

Denne virker å være en komedie, men jeg liker bedre de filmene som fokuserer mer på action og katastrofealvoret ispedd humoristiske oneliners. Armageddon er et godt eksempel på en film som lykkes godt med det.

Roland Emmerich kommer med en ny katastrofe film i februar;

[Mia]

Captain Marvel

7/10

[Hitherto]

Malignant

Jeg har hatt store problemer med James Wan siden Saw ble overhypet og Conjuring-filmene hans viste seg å minne om Pureflix produksjoner.

Malignant ble derfor en usedvanlig positiv overraskelse, for dette er det overlegent beste jeg har sett av mannen.

Har man erfaring med giallo fra 70-åra og slasherfilm med litt vel kreative morderkonsepter fra 80+90-tallet vil man kjenne seg igjen her. Kvinne med samlivsproblemer sliter med søvnparalyse og en mental link til en psykotisk morder som herjer i byen. Hvem er morderen og hva er historien bak denne linken? Åpningen er særs marerittaktig og hinter til rent overnaturlige krefter i sving. Jeg satt etterhvert med visse teorier om hva som skjedde, og noen av dem ble oppfylt til min store glede. Har alltid ment Wan har vært mykere enn han burde, men denne her fortjente R-ratingen så det holdt. Blod overalt!

Siste tredjedel er et rent fyrverkeri. Mest takket være antagonisten som er… noe for seg selv! Konseptet er imidlertid ikke helt unikt. Fikk blant annet flashbacks til de fjollete Basket Case filmene og ikke minst Stephen King’s The Dark Half som jeg tipper Wan har kjennskap til.

Som vanlig er det alt for mye dramatisk musikk og generelt melodrama, men det var mye enklere å akseptere her siden den kvinnelige hovedpersonen faktisk har god grunn til å være nedenfor.

Filmens klimaks inneholder noe av det heftigste jeg har sett fra en politistasjon siden det som skjedde i Los Angeles i 1984.

8/10

[Frank.N.Steen]

Malignant

Jeg har hatt store problemer med James Wan siden Saw ble overhypet og Conjuring-filmene hans viste seg å minne om Pureflix produksjoner.

Malignant ble derfor en usedvanlig positiv overraskelse, for dette er det overlegent beste jeg har sett av mannen.

Har man erfaring med giallo fra 70-åra og slasherfilm med litt vel kreative morderkonsepter fra 80+90-tallet vil man kjenne seg igjen her. Kvinne med samlivsproblemer sliter med søvnparalyse og en mental link til en psykotisk morder som herjer i byen. Hvem er morderen og hva er historien bak denne linken? Åpningen er særs marerittaktig og hinter til rent overnaturlige krefter i sving. Jeg satt etterhvert med visse teorier om hva som skjedde, og noen av dem ble oppfylt til min store glede. Har alltid ment Wan har vært mykere enn han burde, men denne her fortjente R-ratingen så det holdt. Blod overalt!

Siste tredjedel er et rent fyrverkeri. Mest takket være antagonisten som er… noe for seg selv! Konseptet er imidlertid ikke helt unikt. Fikk blant annet flashbacks til de fjollete Basket Case filmene og ikke minst Stephen King’s The Dark Half som jeg tipper Wan har kjennskap til.

Som vanlig er det alt for mye dramatisk musikk og generelt melodrama, men det var mye enklere å akseptere her siden den kvinnelige hovedpersonen faktisk har god grunn til å være nedenfor.

Filmens klimaks inneholder noe av det heftigste jeg har sett fra en politistasjon siden det som skjedde i Los Angeles i 1984.

8/10

Hyggelig å se at du har ankommet Hitherto.
Har ikke sett filmen, enda. Men anmeldelsen din over, med referanser til 70-talls Giallo, 80-talls slashere og Basket Case attpåtil, ja, slikt gjør jo at en kjenner at kanskje dette kan være noe å se frem til i Oktober måned og 31 skrekkfilmer på 31 dager utfordringen.

Utrolig stilig poster også. Hadde nesten vært av typen man ville hatt hengende på veggen. Vel, om det da ikke var for det irriterende "From the maker of eks antall filmer man ikke liker noe særlig".

[PapaSmurf]

Jeg håper på en skikkelig god gammeldags påkostet katastrofefilm-trend igjen.

Det er noe med de filmene jeg elsker.

Denne virker å være en komedie, men jeg liker bedre de filmene som fokuserer mer på action og katastrofealvoret ispedd humoristiske oneliners. Armageddon er et godt eksempel på en film som lykkes godt med det.

Roland Emmerich kommer med en ny katastrofe film i februar;

I like it!

[Knaberaps]

Ser så mye serier at filmer er nærmest blitt en sjeldenhet her i huset. Plukket dog opp en gammel slager for litt siden. Må har sett den 8 - 10 ganger, men lenge siden sist. Michael Gambon er helt suveren her.

Greenways bruk av farger og musikk er omtrent uslåelig. Oppdaget først denne gangen at fargene på kjolene til Helen Mirren forandret seg, alt etter hvilket rom hun befant seg i.

10/10

T.jpg

[Ka9nen]

Jeg ser "A Hidden life" nå, historien osv er interessant. Er flere kjente skuespillere jeg liker godt med. Synes dog måten de klipper på er slitsom og litt forvirrende. De kunne med fordel heller ha kuttet ut en del av småscenene helt og latt noen av de andre scenene vare litt lenger. Så det flyter bedre

[ElGuaje]

Jeg ser "A Hidden life" nå, historien osv er interessant. Er flere kjente skuespillere jeg liker godt med. Synes dog måten de klipper på er slitsom og litt forvirrende. De kunne med fordel heller ha kuttet ut en del av småscenene helt og latt noen av de andre scenene vare litt lenger. Så det flyter bedre

Har ikke sett filmen, men er jo Terrence Malick som har regi, er vel litt av stilen hans?

[Taarnfyrsten]

Malignant

Jeg har hatt store problemer med James Wan siden Saw ble overhypet og Conjuring-filmene hans viste seg å minne om Pureflix produksjoner.

Malignant ble derfor en usedvanlig positiv overraskelse, for dette er det overlegent beste jeg har sett av mannen.

Har man erfaring med giallo fra 70-åra og slasherfilm med litt vel kreative morderkonsepter fra 80+90-tallet vil man kjenne seg igjen her. Kvinne med samlivsproblemer sliter med søvnparalyse og en mental link til en psykotisk morder som herjer i byen. Hvem er morderen og hva er historien bak denne linken? Åpningen er særs marerittaktig og hinter til rent overnaturlige krefter i sving. Jeg satt etterhvert med visse teorier om hva som skjedde, og noen av dem ble oppfylt til min store glede. Har alltid ment Wan har vært mykere enn han burde, men denne her fortjente R-ratingen så det holdt. Blod overalt!

Siste tredjedel er et rent fyrverkeri. Mest takket være antagonisten som er… noe for seg selv! Konseptet er imidlertid ikke helt unikt. Fikk blant annet flashbacks til de fjollete Basket Case filmene og ikke minst Stephen King’s The Dark Half som jeg tipper Wan har kjennskap til.

Som vanlig er det alt for mye dramatisk musikk og generelt melodrama, men det var mye enklere å akseptere her siden den kvinnelige hovedpersonen faktisk har god grunn til å være nedenfor.

Filmens klimaks inneholder noe av det heftigste jeg har sett fra en politistasjon siden det som skjedde i Los Angeles i 1984.

8/10

Malignant var bare helt herlig. Jeg synes den var et friskt pust blant horrorfilmer. Overraskende at James Wan laget denne, for den er ikke av samme type horror som The Conjuring. Hadde skikkelig adrenalin i kroppen etter filmen. For de som skal se denne er det best om man har lest minst mulig om filmen i forkant.

[Ka9nen]

Har ikke sett filmen, men er jo Terrence Malick som har regi, er vel litt av stilen hans?

Ok, mulig det Jeg må dog si at jeg synes det fungerte langt bedre utover i filmen enn i starten av filmen. Kanskje er det bare uvant for meg med den stilen. Filmen var uansett interessant den

[Knaberaps]

Malignant var bare helt herlig. Jeg synes den var et friskt pust blant horrorfilmer. Overraskende at James Wan laget denne, for den er ikke av samme type horror som The Conjuring.

Det er bra, for det er lite horror i The Conjuring. Makan til pissfilm-serie finnes antakelig ikke. Er glad i god skrekk, men disse filmene blir for teit. Utrolig at jeg faktisk har sett alle.

Det verste av alt er at dette liksom skal være en sann historie, samt at den virkelige Lorraine Warren til sitt siste, hardnakket påsto at det vi ser på filmene virkelig skjedde.

Da var nok Juressic Park også en sann historie...

[Big George]

Så Suicide squad 2 på torsdag. Det er ikke min greie, men sikkert bra for Marvel og DC fans

[Taarnfyrsten]

Malignant var bare helt herlig. Jeg synes den var et friskt pust blant horrorfilmer. Overraskende at James Wan laget denne, for den er ikke av samme type horror som The Conjuring.

Det er bra, for det er lite horror i The Conjuring. Makan til pissfilm-serie finnes antakelig ikke. Er glad i god skrekk, men disse filmene blir for teit. Utrolig at jeg faktisk har sett alle.

Det verste av alt er at dette liksom skal være en sann historie, samt at den virkelige Lorraine Warren til sitt siste, hardnakket påsto at det vi ser på filmene virkelig skjedde.

Da var nok Juressic Park også en sann historie...

Hvis ikke the Conjuring-filmene er horror vet jeg ikke hvor man skal sette dem. Synes de to første hovedfilmene er gode, men at de spinoff-filmene er mindre bra.
Malignant er nok for mer spesielt interesserte enn The Conjuring-filmene, da den vel havner nærmere slashergata. Vil ikke si det er mye humor i denne, men den er mer over-the-top og følte det lignet på noe som kunne ha kommet på 80-tallet.

[Winnowill]

Just Mercy (HBO Nordic) = 8/10
IMDB-rating 7.6.
Sterk film og provoserende som pokker om afro-amerikanere som sitter på dødscellene i Alabama, feilaktig tiltalt og kommer ingen i vei det korrupte rettsapparatet pga rasehat og fordommer. Sann historie om Walter McMillian som satt flere år i fengsel i påvente av dødsstraff basert på "beviser" som ikke holdt vann noen steder. Med bl.a Jaime Foxx. Anbefales.

[Frank.N.Steen]

Backdraft (1991) av Ron Howard

"Look at him... That's my brother goddammit!"

For de modige og hardtarbeidende brannmennene lokalisert ved stasjon 17, i Chicago by. Er det å gå opp mot tilsynelatende uovervinnelige odds, bare enda ei vanlig dag på jobb. Og det blir ikke desto enklere, når nykommeren Brian McCaffrey (William Baldwin), den yngre broren til stasjonens temperamentsfulle lederskikkelse, løytnant Stephen "Bull" McCaffrey (Kurt Russell), blir plassert midt opp i kaoset.
Brødrene har mye usagt seg i mellom, der de til stadighet forsøker å leve opp til deres fars legendariske ry innen brannyrket. Men de må bare finne seg i å måtte forsøke å finne ei midlertidig løsning, ettersom byen plutselig blir utsatt for en rekke dødelige "ulykker", som skal koste flere brannmenn livet. Mistankene blir raskt rettet mot den sinnssvake gjerningen til en pyroman. Men det skal snart vise seg at langt mektigere krefter er i sving.

En av disse nostalgiske filmene, som jeg elsker som guttunge, og må ha sett den minst ei 5-10 ganger på første halvdel av 90-tallet.
Også en sjelden gang, hvor den norske tittelen (Flammehav) er overlegen den originale.
Uansett, etter det hyggelige gjensynet med en annen nostalgisk brann relatert film (Roxanne med Steve Martin), følte jeg at man like greit kunne fortsette trenden, litt til over helgen.

Her får man et vanvittig stjernegalleri bestående av kjente og kjære navn, samt et par (hvert fall den gang) fremadstormende yngre navn, og der Kurt Russell, William Baldwin, Scott Glenn, Jennifer Jason Leigh, Rebecca De Mornay, Robert De Niro, Donald Sutherland, Clint Howard og J.T. Walsh. er blant de mange som dukker opp.

Det er ikke til å komme unna med, at filmen er klassisk Hollywood slår på stor tromma, med tanke på fokus i retning spesial effekter og spenningsbiten, for tja, det er vel ikke akkurat blitt lagd for mange filmer med brannmenn og deres hverdag i fokus, og ja, husker jo godt at pappa (som tidligere brannmann og røykdykker) humret godt av flere av scenene, og selv skjønte jeg jo ikke hvorfor, som guttunge da, men ser jo helt klart jo eldre man blir, at jepp, dem sparte ikke på kruttet, og noen scener er mer komiske enn dramatiske. Men ja, skulle de første klemme til med en enormt påkosta film om brannmenn, så var vel virkelighetens hendelser, noe som ble kjapt skvisa ut av manus, og ting skulle se kult og tøft ut.

Ellers er det ikke til å komme unna, at Donald Sutherland sin pyroman-seriemorder figur, er nok sterkt inspirert av Silence of the Lambs og Dr. Hannibal Lecter, der han bistår i å "hjelpe" etterforskerne i å finne ut av hvem som står bakom de mange dødelige og meget innviklede dødsfellene, som inntreffer uheldige mennesker, fra tid og annen.
Men ja, nevnte krim-thriller, hadde vel blitt utgitt en tid i forkant, og satte en standard for det meste av kommende thrillere, og likte faktisk den delen med Sutherland, og fremstår som en creepy, men også litt "barnslig" utgave av nevnte Dr. Lecter.

Spesial effektene er fortsatt imponerende, og åpenbart ikke noe var spart på i det området. Musikken til Hans Zimmer er også et høydepunkt, hvor en kan lett høre biter fra kommende filmer, ala Lion King og The Rock, men for min del, så er den beste musikalske stunden, hvor bruken av Bruce Hornsby & The Range, og deres The Show Goes On, blir brukt for fullt, et stykke ut i filmen.

Skulle ønske filmen fokuserte litt mer på teamet til stasjon 17, etterforskningen rundt de mulig påsatte brannfellene, og kanskje ikke så mye på brødrenes stadige feider, selv om da både Kurt Russell og William Baldwin leverte til godkjent, og vel så det. Robert De Niro leverer også en fin rolle her, mindre enn de to nevnte herrer, men absolutt en liten høydare. Scott Glenn (igjen en link til Silence of the Lamb) får noen fine scener og, samt den alltids dyktige J.T. Walsh, som slesk og tvilsom politiker.
Flotte Jennifer Jason Leigh og deilige Rebecca DeMornay, får dessverre ikke all verden å stille med, men klart, i ren Hollywood stil, så spices det jo opp med noen erke typiske sexscener.

Clint Howard har også en artig liten scene her, lo godt av den, men skjønner godt at Baldwins karakter følte seg utilpass.
Klarer man å se bort i fra alle klisjeene, så har man en 2 timer (pluss litt ekstra) men heftig blanding av katastrofe, action og thriller film i vente.
For min del, spiller nok nostalgi og at man er såpass glad i de fleste som bidrar her, at det gjør nok at den totale raten stiger opp litt ekstra:

7,5/10

[Frank.N.Steen]

Kvinden i Buret (2013) av Mikkel Nørgaard

Dansk krim-thriller, der er en del av ei filmserie (minst 4-5 filmer tror jeg det har blitt, med en ny utgivelse fra i år) med navn Avdeling Q.
Handlet inn en fin og hyggelig priset DVD boks av de 4 første filmene tidligere i sommer, og var faktisk ikke klar over at det var en filmserie, trodde kun det dreide seg om en enkelt utgivelse. Så tja, følte at nå som høsten har ankommet, er det på høy tid å gå i gang med litt nordisk krim på de senere mørke kvelder.

To utstøtte politietterforskere må jobbe i hop, og der de havner nedi et støvete kjellerlokale, der går under navn Avdeling Q, som er ment å ta for seg foreldete saker, med håp om å kanskje løse et par stykker, i ny og ne. Men det er spesielt en sak, der fanger oppmerksomheten til etterforskerne, og det er en der dreier seg om en 5 år gammel etterforskning, om ei kvinne som forsvant fra en ferje, og der eneste vitne, er hennes lillebror, som er ute av stand i å kommunisere med omverdenen.

Joda, slettes ingen dårlig start, selv om krim-klisjeene kommer på løpende bånd. Den utstøtte og livstrøtte etterforskeren, som er stort sett et eneste "vandrende smil", hans nyansatte og meget ulike i personlighet og stil, makker, og hvor det skal fylleringes til eks-damer, drikkes enda mer, og selvsagt den "sjarmerende" stesønnen, sinte sjefen osv. Men intet nytt i den sjangeren.
Det jeg derimot kunne godt ha vært foruten, var de tortur-horror aktige scenene, som tatt ut av SAW filmene, og fremstår litt "billig". Og for min del, liker jeg best når hovedfokus er på etterforskning, detaljer og hva en ikke ser, men ja, la fantasien spille deg et puss osv, men her vises det litt for mye, og skulle ønske at det ble holdt igjen litt mer av den slags.

Men alt i alt, en lovende begynnelse, og vil nok forsøke å se resten av boksen utover uka.

6,5/10

[Winnowill]

Fish Tank (HBO)=5/10.
IMDB-rating 7.3.
Meh, syntes filmen var utrolig forutsigbar så helt grei å se på. Tidvis seig og lang, den varer jo i over 2 timer, virkelig ikke nødvendig.
Ja, hun som spiller den 15årige jenten, spiller bra. Men historien har man sett mange ganger før.

[Frank.N.Steen]

Fasandræberne (2014) av Mikkel Nørgaard

Runde 2, av Avdeling Qs utstøtte etterforskere, der opplever liten støtte fra sine kolleger, ettersom det har gått en stund fra forrige triumf, og har altså endt opp som stasjonens spøk. Men ting "lysner" nå litt opp, da gutta får selskap av ei ung kvinne og en katt på kontoret deres.
Saken som blir bragt opp fra fortiden, er 20 år gammel, og dreier seg om et grusomt dobbeltdrap, og sender etterforskerne i retning av en kostskole samt en av landets mest suksessfulle drittsekker.

Tja, ingen stor bedring siden førstefilm. Masse klisjeer, intet sjokk, røykes, drikkes, sutres, men som grei underholdning i de sene høstkvelder, absolutt godkjent. Små humret likevel, av disse typiske Hollywood øyeblikkene, der en kan bare knipse på et vindu, så går det i stykker, eller så vidt dulte bort i en låst dør, og ja, så er man inne. Små pirking, og klart, ting skal jo gå unna.
I likhet med førstefilm, vises det litt for mye, og litt vel ofte. Og skulle så gjerne vært holdt igjen på det området, men er vel bare å innse at det er slik filmene vil også være fremover.

6/10

[PUNQ]

Jeg har en tendens til å se litt film. Jobber meg igjennom klassiske år, og går for full gass for å prøve bli ferdig med alt jeg har fra 1940-tallet før året er omme. Hadde en god dag i går da jeg fikk med meg disse filmene (som også inkluderer nye filmer familien ville se):

1. Key Largo (1948, John Huston) - 9/10
2. The Naked City (1948, Jules Dassin) - 7/10
3. Vice Versa (1948, Peter Ustinov) - 7/10
4. Julia Misbehaves (1948, Jack Conway) - 6/10
5. The Bride Goes Wild (1948, Norman Taurog) - 5/10
6. Straight Outta Nowhere: Scooby-Doo! Meets Courage the Cowardly Dog (2021, Cecilia Aranovich) - 5/10
7. Nightbooks (2021, David Yarovesky) - 5/10
8. The Quiet One (1948, Sidney Meyers) - 5/10
9. Shed No Tears (1948, Jean Yarbrough) - 5/10


Key Largo, en fantastisk samling stjerner i en spennende og klaustrofobisk triller. En favoritt som jeg har sett før. Resten var nye for meg, og Vice Versa var en undervurdert britisk komedie regissert av en ung Peter Ustinov og The Naked City var en (den gang) sjelden gang Hollywood dro til New York for å filme, noe som ga denne crime filmen litt ekstra nyanse og spenning i etterforskningen sin. Ellers greie filmer denne dagen, og en sjelden gang det ikke var noen "stinkers".

[Astonstian]

Jeg har en tendens til å se litt film. Jobber meg igjennom klassiske år, og går for full gass for å prøve bli ferdig med alt jeg har fra 1940-tallet før året er omme. Hadde en god dag i går da jeg fikk med meg disse filmene (som også inkluderer nye filmer familien ville se):

1. Key Largo (1948, John Huston) - 9/10
2. The Naked City (1948, Jules Dassin) - 7/10
3. Vice Versa (1948, Peter Ustinov) - 7/10
4. Julia Misbehaves (1948, Jack Conway) - 6/10
5. The Bride Goes Wild (1948, Norman Taurog) - 5/10
6. Straight Outta Nowhere: Scooby-Doo! Meets Courage the Cowardly Dog (2021, Cecilia Aranovich) - 5/10
7. Nightbooks (2021, David Yarovesky) - 5/10
8. The Quiet One (1948, Sidney Meyers) - 5/10
9. Shed No Tears (1948, Jean Yarbrough) - 5/10


Key Largo, en fantastisk samling stjerner i en spennende og klaustrofobisk triller. En favoritt som jeg har sett før. Resten var nye for meg, og Vice Versa var en undervurdert britisk komedie regissert av en ung Peter Ustinov og The Naked City var en (den gang) sjelden gang Hollywood dro til New York for å filme, noe som ga denne crime filmen litt ekstra nyanse og spenning i etterforskningen sin. Ellers greie filmer denne dagen, og en sjelden gang det ikke var noen "stinkers".

Du så altså 9 filmer fra 40-tallet…. på en dag?

[PUNQ]

Nei bare 7 filmer fra 40-tallet. Ville hatt tid til mer, men jeg måtte se 2 sånne fæle nye filmer med familien.

[ElGuaje]

Nei bare 7 filmer fra 40-tallet. Ville hatt tid til mer, men jeg måtte se 2 sånne fæle nye filmer med familien.

Så 9 filmer på en dag?

[PUNQ]

Ikke uvanlig det... eller er det det? Jeg kaller det en god film dag

Blir vel kanskje noe sånt i dag også.

[ElGuaje]

Det er imponerende i hvert fall. Personlig har jeg ikke tid til å se så mange, vet ikke om jeg har motivasjonen/konsentrasjonen til det heller.

Har sett 3-4 på en dag, men da er jeg jo ikke halvveis engang til 9.

[Frank.N.Steen]

Det er imponerende i hvert fall. Personlig har jeg ikke tid til å se så mange, vet ikke om jeg har motivasjonen/konsentrasjonen til det heller.

Har sett 3-4 på en dag, men da er jeg jo ikke halvveis engang til 9.

Usikker på hva rekorden min er, men vet at man fint kunne "sluke" unna 4-5 filmer om dagene, for en del år tilbake. Men klart, tid og lyst må helst være tilstede, og når en kaster bort for mye, på eventuelle middelmådigheter og ræl, så drepes raskt viljen til å fortsette ferden videre.
Ble liksom å se film, kun for å se film, og da er det vanskelig å holde seg like "dedikert" i hva en får i retur, noe som fort kan gå utover potensielle usette godbiter.
Men har en først tråla seg gjennom for mye skit filmer tidligere på dagen, så blir det jo ikke så lett å henge med videre, særlig om en får plutselig litt "tyngre" underholdning rett i fleisen, og hvor man er helt i kjelleren, med tanke på humør og stemning.

Forsøker derimot å legge frem ei bunke med potensielle filmer hver fredag. Litt som en gjorde når en var i tenårene og leide film med kompiser. 3-5 VHS titler (i ulike genrer og underholdning) og deretter tråle seg gjennom dem utover helgen.

Så har jo spilletid mye å si. En skal være en hardfør "jævel", om en greier mer enn en pluss 3 timers film om dagen.
Men ligger gjennomsnittet på 85-90 minutter, så går det jo fort mye glattere.

[PUNQ]

Og der er det lettere med gamle filmer, for da var det mange filmer som bare varte en time og litt til. På 1930-tallet var en lang film 80 minutter, ettersom det vanligvis ble vist 2 filmer på en kino aften. Nå som jeg har kommet til 1948 (jeg ser kronologisk år for år) så har standarden blitt lenger, ganske lik lengden vi har på filmer i dag, men det er fortsatt en god del time lange filmer for "double feature" epoken var fortsatt ikke over.

For tiden finner jeg det lettere å ta dagens høydepunkt tidlig på dagen, helst først, for så å krydre tiden med mindre filmer ut over så lenge jeg orker. De store filmene gjør flere inntrykk og det er lettere å få en utbrenning av det enn de mange B-filmene jeg ser som er straight underholdning.