Hvilken film så du sist?

[Frank.N.Steen]

Min far Toni Erdmann (2016)

Fikk omsider sett denne, og hadde valget mellom DVD og Blu-ray versjonen. Det som skilte dem var vel mest spilletid, der sistnevnte var oppom 2 timer og 42 minutter, mens DVDen lå på 2 timer og 35.
Uansett, hørt en del bra, noe fantastisk men også dårlig om filmen, så tja, havna vel sånn midt mellom alt.
Åpnet lovende, og flere artige og sjarmerende stunder, men kunne fint vært foruten et par scener, samt at siste timen føltes ut som om tiden nærmest sto stille i perioder. Falt kjapt fra en sterk femmer til ei veldig snill firer, og tvilsomt noe jeg vil se igjen.

6/10

[Frank.N.Steen]

Reptilicus (1961) av Poul Bang

"Han vant første kampen, men ikke krigen."

Under en tilsynelatende helt ordinær prøveboring, er det ikke olje som spruter opp av dypet men blod.
Spørsmålet som kjapt stilles er "fra hvem eller hva?".
Joda, det viser seg at en kjempeøgle i nedfrossen tilstand har blitt ved et uhell oppdaget, og det er ikke spesielt overbegeistret over å få sin skjønnhetssøvn ødelagt av en gjeng med nysgjerrige forskere og skyteglade militære.

En småkomisk dansk-amerikansk monsterfilm, fullt mulig en av utallige rip-offs av Godzilla serien, men Reptilicus bød på mer underholdning enn hva dens ry vil ha det til.

Klart, det tar litt tid før selve hovedstjerna ankommer, mye tørrpjatt og unødig komiske innfall, attpåtil med barnesang dedikert til de nyoppdagede monsteret. Heldigvis skuffer ikke filmen når ting virkelig tar seg opp, og fikk jo da valget mellom den originale danske versjonen, eller den dubba amerikanske. Mulig sistnevnte kan være noe en får ha til vurdering, da dubbede monsterfilmer kan jo bli ekstra komedie.

Høydepunktet for min del, kom i det beistet prøvde å tørrjukke et høyreist kirketårn, for deretter å få deler av bygningen rett i huet.

5,5/10

[Elgen]

Son in Law (1993)


I rollene: Pauly Shore, Carla Gugino og Lane Smith bl.a Regi: Steve Rash

Litt skeptisk til denne pga Pauly Shore som kan være en vanvittig irriterende figur. Ble positivt overrasket og dette må være den beste (mest normale) filmen med Pauly Shore.
Lane Smith passer perfekt for rollen som far og bonde og som en motsats til Crawl (Pauly Shore)
En veldig grei og passelig lang film som jeg gir 6/10

[Frank.N.Steen]

Son in Law (1993)

I rollene: Pauly Shore, Carla Gugino og Lane Smith bl.a Regi: Steve Rash

Litt skeptisk til denne pga Pauly Shore som kan være en vanvittig irriterende figur. Ble positivt overrasket og dette må være den beste (mest normale) filmen med Pauly Shore.
Lane Smith passer perfekt for rollen som far og bonde og som en motsats til Crawl (Pauly Shore)
En veldig grei og passelig lang film som jeg gir 6/10

Ja, han stakk seg ut som en meget irriterende fyr i b-film slasheren Phantom of the Mall (1989), tross av heller liten tid på skjermen så bød hans "komiske" bidrag til at en satt igjen med mye sinne og frustrasjon.

Klart, en har jo Encino Man (1992) med Sam Austin og Brendan Fraser, pluss Shore og den er jo ganske artig.
Virket å være et navn som var uhyre populær eller bare "overalt" på tidlig 90-tallet, men når han forsøkte seg på egen hånd (litt som Dana Carvey) virket det som at suksessen gikk rett i bakken med et stort smell.

[Knaberaps]

Siden dette er blitt tråden for gamle piss-filmer, så må det vel være plass til en ny piss-film? The Mother på Netflix.

[SirJames]

Siden dette er blitt tråden for gamle piss-filmer, så må det vel være plass til en ny piss-film? The Mother på Netflix.

Så J-Lo innfrir ikke?

[Knaberaps]

Så J-Lo innfrir ikke?

Nei, og det burde vi ha forstått før vi satte i gang, og iallfall ved første scene.

[SirJames]

Så J-Lo innfrir ikke?

Nei, og det burde vi ha forstått før vi satte i gang, og iallfall ved første scene.

Notert.

Ser den har 5.5 på IMDb, så hadde uansett ikke havnet på min watchliste.

[Frank.N.Steen]

Return to Lonesome Dove (1993)

Så var en ferdig med denne miniserien også, og for ei fantastisk fortsettelse fra første western eventyr.
I mellomtiden så man jo også den ikke fullt så gode Dead Mans Walk (1996), der åpenbart led av å introdusere oss for mye yngre utgaver av Augustus McCrae (David Arquette) og Woodrow Call (Jonny Lee Miller), men ble reddet av et såpass solid gjestegalleri med klasseskuespillere at en etter hvert greide å overse den tidvis frustrerende Arquette som forsøkte den umulige oppgaven med å overta etter Robert Duvall.

Endte opp med en snill 7/10 til nevnte miniserie, men Return to Lonesome Dove var også en man tidlig ut i første episode var litt usikker ville makte å følge originalen. Jon Voight som Captain Woodrow Call fremsto litt "anonym" men heldigvis vokste han seg meget godt utover, såpass at en helt glemte Tommy Lee Jones i perioder.

Legger en på navn som William Petersen, Louis, Gossett Jr., Chris Cooper, Dennis Haysbert, Barbara Hershey, Nia Peebles, C.C.H Pounder, Reese Witherspoon, Tim Scott, Ricky Schroder og Oliver Reed, så har man mange timer med storslagen western underholdning.

I likhet med Lonesome Dove (1989), var første episode den "svakeste" mens episode 2 og 3 var soleklart de beste.
Den er kanskje ikke like episk og stemningsfull som sistnevnte, men dens mørkere og truende stil i hop med noen hjerteskjærende scener og mange rørende, bidrar i at denne er nok favoritten av Lonesome Dove utgavene til nå.

Hjelper også på at noen av ens favorittkarakterer fra originalen, og som en følte fortjente ei bedre skjebne etter så mye ugang og elendighet, får nå ei ny mulighet.

Der Dead Mans Walk og nylig innkjøpte Soul Media Blu-rayen var veldig "blafrende" i bildekvaliteten, selv om den tok seg opp utover, så er det lite å klage på med Return to Lonesome Dove og samme Blu-ray ugave, den er meget god.

Alt i alt, får vurdere å finne ei bedre utgave av originalserien og gi den ei ny runde når en får lyst til på et nytt besøk, og selv om den er nok hakket vassere i kvalitet, så er oppfølgeren min favoritt for øyeblikket.

9/10

[Chromeback]

Har J-Lo noen sinne levert på filmskjermen?

[Frank.N.Steen]

Har J-Lo noen sinne levert på filmskjermen?

Anaconda (1997) og Money Train (1995) er to stykk jeg synes hun leverte til toppkarakter i.

[Frank.N.Steen]

Extraction (2015)

Impulsivt valg av en "nyere" Bruce Willis film, og snakk om bomtur da denne var så ufattelig ræva at det skal jo ikke gå an.
Alt er generisk og livløst, fra det elendige forsøket i å gjøre "artige" vulgære one-liners til de gyselige fargene som går igjen, noen ganger grønt så gulaktig og som om noen kasta opp på kameralinsa og glemte å vaske det bort, til hvem kan lage den mest "kunne ikke gitt mer faen" ansiktsuttrykket av skuespillerne.

Legger en på et latterlig dårlig plot hvor klisjeene kommer på rekke og rad, alle like fæle, til to stykk utrolig usympatiske rasshøl i hovedrollene (nei, ikke Brucern selvsagt) og et tempo som er drepende allerede et par minutter ut, så har man oppskriften på sikkert 99 prosent av Willis altfor mange DTV titler siste 10-15 årene.

Den aldrende actionlegenden er med i maks 5-10 minutter i total, og det blir "godt" spredt utover, undrer også på om han flere steder ut er blitt dubba, da stemmen hans høres ikke helt vanlig ut. Og eneste grunn til at denne ikke får totalslakt er jo at man er glad i Bruce, og så deprimerende å se mannen i slike trashy produksjoner, men får håpe lønna var god.

Likevel, noe komikk er det jo her, der ord som går igjen en milliard ganger er: FUCK, CONDOR, FUCK, FUCK, FUCK, FUCK, FUCK, CONDOR, FUCK, CONDOR, CONDOR, og mer FUCK, FUCK FUCK!

2/10

[JauKaninen]

Money Train (1995)

Enda en film jeg likte veldig godt som fikk gjennomgå så det holder i mediene Og mediocre 5.7/10 på imdb

[Frank.N.Steen]

Enda en film jeg likte veldig godt som fikk gjennomgå så det holder i mediene Og mediocre 5.7/10 på imdb

Kanskje ingen klassiker innenfor action fra 90-tallet, men Woody og Wesley var ei fin duo og skulle ønske de slo seg sammen og gjorde ei ny actionfilm i hop. Mulig den var sterkt inspirert av Runaway Train (1985) og Speed (1994), men hjalp jo på med flotte Jennifer Lopez inn i alt kaoset.
Tror jeg landa på ei 6,5/10 rating, ikke helt der opp med White Men Cant Jump (som visstnok skal gjennom remake samlebåndet i disse tider), men fartsfylt og nostalgisk action moro var det så absolutt.

[Frank.N.Steen]

Acts of Violence (2018)

Ny DTV Bruce Willis film, blir nok siste på en god stund men på langt nær like fæl som forrige man var innom.
Mye skyldes innsatsen til Cole Hauser og ei viss småsleazy stil der litt om de eldre Bronson Cannon filmene fra 80-tallet.

4,5/10

[Winnowill]

To filmer som er tilgjengelig på Netflix i USA, men enda ikke i Norge:

Where the crawdads sing - rating 7/10.



The Woman king - rating 7/10.

[SirJames]

To filmer som er tilgjengelig på Netflix i USA, men enda ikke i Norge:

Where the crawdads sing - rating 7/10.



The Woman king - rating 7/10.

Så den første i Thailand i fjor.

Ganske bra film

[greyserpent]

Har J-Lo noen sinne levert på filmskjermen?

Jeg likte Out of Sight og U-Turn. Og til en viss grad The Cell.

[FjodorDVD]

Enda en film jeg likte veldig godt som fikk gjennomgå så det holder i mediene Og mediocre 5.7/10 på imdb

Kanskje ingen klassiker innenfor action fra 90-tallet, men Woody og Wesley var ei fin duo og skulle ønske de slo seg sammen og gjorde ei ny actionfilm i hop. Mulig den var sterkt inspirert av Runaway Train (1985) og Speed (1994), men hjalp jo på med flotte Jennifer Lopez inn i alt kaoset.
Tror jeg landa på ei 6,5/10 rating, ikke helt der opp med White Men Cant Jump (som visstnok skal gjennom remake samlebåndet i disse tider), men fartsfylt og nostalgisk action moro var det så absolutt.

Runaway Train, en av disse filmene jeg bare hadde glemt eksisterte. Men jeg husker Eric Roberts og John Voight. Får lyst til å se den igjen. Den var tøff.

[trønderen]

Sniper - Ultimate Kill
Jeg har sett "Shooter" med Mark Wahlberg et par ganger, og da jeg så at det var et par "Sniper" filmer liggende på Netflix, tenkte jeg at var i samme serie. Men et raskt Google-søk viser at "Sniper" er en hel serie med filmer som startet i 1993.
Uansett, jeg satte på Sniper - Ultimate Kill for å få hjernedød, men underholdende action. Og jeg ble ikke skuffet.
Tror nesten jeg skal se hele serien. Fint å ha hvis man bare vil ha noe enkelt å se på.

6/10

[Frank.N.Steen]

Runaway Train, en av disse filmene jeg bare hadde glemt eksisterte. Men jeg husker Eric Roberts og John Voight. Får lyst til å se den igjen. Den var tøff.

Anbefales å gi den et gjensyn ja, for byr opp til en helsikes spennende og uforglemmelig togreise
Roberts og Voight fikk vel begge Oscar nominasjoner, men synes Rebecca De Mornay og John P. Ryan også må nevnes her.

Så ufattelige mange tøffe og minneverdige scener og sitater å velge blant, men disse to virker å ofte bli litt glemt bort:

Og "Worse, human!"

[Frank.N.Steen]

Wilder aka Slow Burn (2000) av Rodney Gibbons

Huff, ei meget skuffende nattfilm der to likandes favoritter i Pam Grier og Rutger Hauer teamer opp for å fakke en seriemorder, og hvor alt virker å lede mot et større og kynisk selskap.

Wilder fremstår som en potensiell pilot episode for et tv-show og ikke en spillefilm. Men mulig produsentene trodde at kjentfolk som Grier og Hauer var nok til å overbevise folk om at her var det noe av interesse.
Dessverre er resultatet ei nærmest ufrivillig komisk røre av klisjeer, med kleine replikker og søvndyssende "innsats" fra hovedrolleinnehaverne, mens folka på klippe og redigeringsrommet har virkelig lagt sjela si ned i alt.

For utrolig mye rare kameravinkler og nærbilder, før helt random scener blir fryst for komisk effekt, som i grunn er alt annet enn komisk til å begynne med, og så over i latterlig irriterende flashbacks, men av scener en allerede har sett tidligere.

Får litt samme følelsen av flere av Seagals bedritne DTV made in Romania redigering og kamerastil ut av alt, men nei, virker i perioder som en drita full Peter Parker har gått amok med kameralinsa, og nei, ødelegger så utrolig mye av filmens stemning.

Vel, det er noen småartige referanser til Griers bakgrunn i hennes yngre kultfilm dager som Blaxploitation heltinne, spesielt innafor musikken men nei, denne ble plutselig tilgjengelig gratis på Youtube for ikke mange dagene siden, og alltids ønsket å se den grunnet de involverte, men glad en aldri kasta bort penger på det.

4/10

[Knaberaps]

Har J-Lo noen sinne levert på filmskjermen?

The Mother er den eneste jeg har sett henne i. Og det blir nok den siste.

[John Garfield]

Har J-Lo noen sinne levert på filmskjermen?

Jeg likte Out of Sight og U-Turn. Og til en viss grad The Cell.

Enig med du, men vil legge til filmen Selena som passet som hånd i hanske for den godeste Jennifer. Musikalsk biografi om den mexicanske superstjernen som fikk en tragisk endelikt.

Så har man filmen blood and wine som ikke er sett siden 90 tallet og dessverre gått i glemmeboka, men det var Bob Rafelson og Jack Nicholson, så burde jo være kvalitet der..men vet ikke hvor stor rolle Jennifer hadde der. Når det gjelder de to nevnte herremenn så må de ha vært veldig gode venner for de laget en håndfull filmer sammen hvor den mest kjente og beste er deres første film five easy pieces. De laget også nyinnspillingen av postmannen ringer alltid to ganger.

1940 talls orginalen gjorde et sterkt inntrykk på meg når jeg så den første gang for drøyt 30 år siden og er grunnen til at jeg har det nicket jeg har.

[John Garfield]

Enda en film jeg likte veldig godt som fikk gjennomgå så det holder i mediene Og mediocre 5.7/10 på imdb

Kanskje ingen klassiker innenfor action fra 90-tallet, men Woody og Wesley var ei fin duo og skulle ønske de slo seg sammen og gjorde ei ny actionfilm i hop. Mulig den var sterkt inspirert av Runaway Train (1985) og Speed (1994), men hjalp jo på med flotte Jennifer Lopez inn i alt kaoset.
Tror jeg landa på ei 6,5/10 rating, ikke helt der opp med White Men Cant Jump (som visstnok skal gjennom remake samlebåndet i disse tider), men fartsfylt og nostalgisk action moro var det så absolutt.

Runaway Train, en av disse filmene jeg bare hadde glemt eksisterte. Men jeg husker Eric Roberts og John Voight. Får lyst til å se den igjen. Den var tøff.

Tøffere enn toget

[Frank.N.Steen]

Die Screaming Marianne (1971)

En drepende kjedelig britisk skrekk-thriller, der 1 time og 40 føles ut som 5 lange år.
Eneste grunn til at en ikke rater den svakere, skyldes smellvakre Susan George, som viser seg godt frem her.
Men ellers enda ei skuffende impulskjøp, der kom med nevnte dame og ei kul tittel, og ikke så mye mer å juble over denne gang heller.

4/10

[The Kwames]

Nu fikk jeg lyst og se Susan George igjen..Tantorini var ikke det og en film med Susan George? ellers til Eric Roberts,må vel være hans beste rolle i Runaway Train,mulig ved siden av The Pope Of Greenwich Village med Mickey Rourke
når det gjelder Jennifer Lopez,jeg likte godt Hustler da

The Kwames

[Frank.N.Steen]

Nu fikk jeg lyst og se Susan George igjen..Tantorini var ikke det og en film med Susan George? ellers til Eric Roberts,må vel være hans beste rolle i Runaway Train,mulig ved siden av The Pope Of Greenwich Village med Mickey Rourke
når det gjelder Jennifer Lopez,jeg likte godt Hustler da

The Kwames

Angående Susan, så ble jeg litt overrasket over at hun ikke var mer enn 19 år i filmen. Så langt mer moden ut, og ville lett tippa 28-29 år, men ja, ei meget flott dame og som sagt ene og alene grunn til at en "overlevde" den søvndyssende 70-talls thrilleren man kasta bort tid på i natt.

Sprøtt at dama ikke endte opp i ei James Bond film, ettersom åpningssekvensen hadde ei tøff Bond aktig preg over seg, minus musikken.

80-tallet blir ofte fremstilt som "tidenes verste" tiår med tanke på klestrender og hårfrisyrer, men fyttirakkern så mye fælt 70-tallet også hadde å by opp til.
Gyselige hentesveiser, nasty sideskjegg og andre komiske frisyrer går igjen og igjen. Klart, ei viss sjarm er det vel, men synes ikke hockeysveisen er noe mer fælt enn mye av det man så i nattens film.

[Visa]

Air handler om Nike, som var en liten pjokk innen basketball, som prøver å skaffe seg nye stjerner slik at Nike ikke legger ned basketball divisjonen. Bla bla bla, de finner Michael Jordan og filmen viser hvordan man gikk frem for å få tak i han. Jeg tenkte egentlig å gi denne en 5'er siden jeg ikke helt greide å finne ut av hva som var the cherry on the top. Det var inntil jeg kom på at de brukte Money for Nothing på en fantastisk strålende måte i introen at det blir terningkast 6!

[Frank.N.Steen]

The Little Girl Who Lives Down the Lane (1976) av Nicolas Gessner

"How old do you have to be before people start treating you like a person?"

I et eldre hus like ved utkanten av en mindre småby, holder den handlekraftige og skarpe unge jenta Rynn Jacobs (Jodie Foster) seg for det meste helt på egenhånd.
Men i det lille samfunnet så skaper slike ting ei viss interesse, særlig hos noen av de litt mer pågående og heller tvilsomme naboene.

En meget vellagd og ikke minst velspilt thriller, der byr på ei "Hjemme alene møter Psycho", eller føles nå slik i enkelte scener.
Kanskje ei film som ble litt overskygget av en annen som Foster spilte i det samme året, med Taxi Driver, men rollen som Rynn Jacobs er lett noe av det beste en har sett fra henne på film.

Martin Sheen gjør seg heller ikke bort som den gjennomført ekle og meget nærgående "bekymrende" nabosønnen Frank, der lusker rundt og har skumle hensikter. Men det han ikke vet, er at han er ikke alene om å pønske på den slags.

Masser av god høststemning er det jo også, og definitivt en man vil se igjen i forbindelse med sene og regntunge høstkvelder, og nei, glad man plukka den opp på Blu-ray, for jaggu meg på tide å se den.

8,5/10