Hvilken film så du sist?

[Chromeback]

Jeg er ikke verdens beste på juletradisjoner når det kommer til filmer og serier, så når ble Flåklypa Grand Prix en julefilm?

Og hva er det som eventuelt gir en julefølelse i denne filmen?

Samme lurer jeg på.

Jul i Flåklypa er derimot en fin julefilm!

Da er det ikke bare jeg som er rar når jeg ser at Grand Prix er med i VG sin store julefilm-kåring og virkelig ikke forstår hvorfor . Så fint at både du og Papa hjalp meg her

Skulle gjerne sett en begrunnelse for hvorfor den er med i den kåringen. Den kjører jo over hver eneste konkurrent også, som faktisk er julefilmer.

Mener at den slo ut Klaus i første runde, noe som er helt hoderystende.

[The Kwames]

for meg er julefilmen
Beat Street-1984
Bare elsker den...dog er jeg opp i alderen da

The Kwames

[Frank.N.Steen]

Sting of the Black Scorpion (2002) av Stanley Yung og Gwyneth Gibby

Mer 3 ulike episoder miksa i hop til å bli forsøkt utgitt som en helaftens film. Tross tøffe karer som Martin Kove og Frank Gorshin, samt den svenske modell baben Victoria Silvstedt, blir dette kun små interessant, og savnet av Joan Severence er vanskelig å erstatte. Klart, budsjettet er åpenbart langt smalere enn de to forrige filmene, men ja, av typen sett, kun for å stryke ut og vil nok forsøke å kun plukke med meg en billig utgave av førstefilmen, som jeg så igjen i fjor, og likte meget godt.

4,5/10


Company Business (1991) av Nicholas Meyer

Typisk kald spionthriller, spekket med ihjelbrukte klisjeer og hvor visstnok Gene Hackman var nærmest utbrent, etter å ha gjort unna muligens litt for mange av lignende type film, på kort tid. Likevel, mannen skuffer sjeldent, og det er så absolutt en fin kjemi mellom han og Mikhail Baryshnikov, men dessverre blir det kun sånn halvveis og husker at filmen var inkludert i hop med 3-4 andre VHS kassetter, når pappa kjøpte ny videospiller på midten av 90-tallet.

Ikke sett siden høst 2003, og tja, ikke rart mesteparten (minus t-bane og undergrunns scenene) var gått fullstendig i glemmeboka, for dette var rimelig middelmådige saker. I perioder føles det ut som en litt billig tv-versjon av den langt bedre Gene Hackman filmen The Package (1987).

Ellers hjalp det ikke på humøret, at den brukte DVD utgaven man nylig handlet inn, bestemte seg for å "kortslutte", og ikke sjokkert. Ettersom nærmere inspeksjon, og tydelig skader/brudd i selve plata, og utrolig at den greide å spille av oppunder 1 time, før det sa takk for seg. Måtte se resten via en overraskende godkjent video fra nettet, gratis. Men nei, kan vel telle på en hånd hvor mange ganger en har opplevd noe lignende med brukte filmer kjøpt på nettet, og aldri moro når slikt først skjer, men kanskje like greit, at det rammer en middelmådig film, og ikke en god film.

5/10

[Frank.N.Steen]

for meg er julefilmen

A Christmas Story (1983) og Christmas Vacation (1989) er muligens de jeg setter høyest for tiden, men alltids kjekt med litt mørkere julefilmer, og hvor Black Christmas (1974) og Christmas Evil (1980) har også blitt to gjengangere, der egner seg utmerket, om en blir lei av de litt for oversukra og mer typiske feel-good filmene som sendes i hopetalls utover de kommende ukene.

[Frank.N.Steen]

Men det er noe spesielt med Alene hjemme-filmene. Jeg syns kanskje 2ern er best, men det er kanskje fordi jeg elsker New York (og har vært der 14 ganger)

Ja, de to første er definitive juleklassikere, og holder nok førstefilmen som den beste, men oppfølgeren så en såpass mye og ofte som guttunge, det og at en jo alltid ønsket å dra til New York, men det "nærmeste" en kom, var jo stadige besøk med en opptakskassett av Alone in New York, inkludert TV3s reklamer innimellom.

Så film nummer 5 i fjor, og må si den var slettes ikke så horribel som film nummer 4, men disse regnes vel mer som rett på video utgivelser.

[Astonstian]

Skulle gjerne sett en begrunnelse for hvorfor den er med i den kåringen. Den kjører jo over hver eneste konkurrent også, som faktisk er julefilmer.

Den ble vel (og fortsatt blir?) sendt hver eneste julaften på TV den gang man satt fast med lineær TV. Mener på at det var rundt den tiden mellom mat og pakker også.

Har i alle fall fine juleminner fra filmen sammen med familie.

Men det er ikke slik at jeg setter den på i juletider selv nå.

[kibby]

Men det er noe spesielt med Alene hjemme-filmene. Jeg syns kanskje 2ern er best, men det er kanskje fordi jeg elsker New York (og har vært der 14 ganger)

Ja, de to første er definitive juleklassikere, og holder nok førstefilmen som den beste, men oppfølgeren så en såpass mye og ofte som guttunge, det og at en jo alltid ønsket å dra til New York, men det "nærmeste" en kom, var jo stadige besøk med en opptakskassett av Alone in New York, inkludert TV3s reklamer innimellom.

Så film nummer 5 i fjor, og må si den var slettes ikke så horribel som film nummer 4, men disse regnes vel mer som rett på video utgivelser.

Uff. 4ern var grusom ja, har ikke sett 5ern. Men jeg likte faktisk 3ern med Alex. Nei, det er noe særegent med 1ern og 2ern med Macaulay Culkin som Kevin.

[Frank.N.Steen]

Uff. 4ern var grusom ja, har ikke sett 5ern. Men jeg likte faktisk 3ern med Alex. Nei, det er noe særegent med 1ern og 2ern med Macaulay Culkin som Kevin.

Ikke sett film nummer 3 (hvert fall slik en husker det) på veldig lenge, men skal litt til for å "toppe" firern i "kvalitet" og "underholdning".
Ikke bare det at Culkin var på topp som barnestjerne, men den klassiske og kanskje den aller siste godbiten av John Hughes feel-good magi, samt de mange herlige galleriet av minneverdige biroller, i alle slags størrelser, som gjorde jo også sitt i at de lykkes så bra.
Så har man jo også all den fine og stemningsfulle musikken til John Williams, som varmer godt på sene vinterkvelder.

[kibby]

Uff. 4ern var grusom ja, har ikke sett 5ern. Men jeg likte faktisk 3ern med Alex. Nei, det er noe særegent med 1ern og 2ern med Macaulay Culkin som Kevin.

Ikke sett film nummer 3 (hvert fall slik en husker det) på veldig lenge, men skal litt til for å "toppe" firern i "kvalitet" og "underholdning".
Ikke bare det at Culkin var på topp som barnestjerne, men den klassiske og kanskje den aller siste godbiten av John Hughes feel-good magi, samt de mange herlige galleriet av minneverdige biroller, i alle slags størrelser, som gjorde jo også sitt i at de lykkes så bra.
Så har man jo også all den fine og stemningsfulle musikken til John Williams, som varmer godt på sene vinterkvelder.

Enig. Hughes/Williams har også stor betydning!

[Frank.N.Steen]

Guyver: Dark Hero (1994) av Steve Wang

Et år etter hendelsene i Los Angeles, der den unge Sean Barkers tilfeldige "funn" av the Guyver, skulle bli opptakten til at det mektige Kronos selskapet gikk under. Men noen lykkelig slutt ble det ei, ettersom Barker stadig sliter med tilbakevennende mareritt, samt at the Guyver drakten har fått en voldsom appetitt på å drepe, og i et forsøk i å finne sannheten bakom alt, velger Sean å ta en liten pause fra storbyens kaotiske hverdag, og setter turen mot en arkeologisk gravplass, hvor mystiske hulemalerier har avslørt en skremmende likhet med hans egne drømmer og mareritt.

Ville så gjerne like disse filmene, mye mer. Men nei, over 2 timer ble rett og slett altfor lenge, og slet virkelig med å holde interessen i gang, der hammy skuespill og gørr kjedelige scener, aldri tok slutt, og spilletiden kunne fint ha vært nedjustert med minst en 30-40 minutter.

Positive var jo at filmen er noe mer givende enn forgjengeren, og mye skyldes fantastisk tøffe og langt mer hardtslående fight scener (men til originalens "forsvar", så er jeg sikker på at Arrow Video utgaven en kjøpte inn, var tungt kutta) og der blod, gørr og annet nasty går igjen. Igjen ser draktene og monster kostymene meget bra ut, spesielt til å være en b-film fra midten av 90-tallet.

Likte også at filmen valgte å bytte om fra storbyens omgivelser til mer "rolige" i villmarken.

Ellers må det jo nevnes at hovedrolleinnehaveren David Hayter gjør helt klart en langt bedre innsats, enn forgjengeren, men humret litt over likheten mellom han og Eric Freeman (kult-legenden fra den latterlige Silent Night, Deadly Night 2) og tenker særlig på scener hvor Hayter rynker på nesa og ser meget grinete ut:


Alt i alt, bedre enn forrige Guyver film, men trekkes ned grunnet altfor lang spilletid, og holdt på å ende opp med en videoutgave som sa oppunder 1 time og 36 minutter, og så fant en da den man så, som varte oppunder 2 timer pluss, og ja, den første må jo ha blitt nedjustert med veldig mye. Høydepunktene var fightene og monstrene, men det meste innimellom, var langt fra like underholdende.

5,5/10


Mr. Baseball (1992) av Fred Schepisi

En fallen amerikansk baseballstjerne (Tom Selleck) søker lykken over i Japan, når karrieren henger i en tynn tråd i hjemlandet, og der overgangen og den store kulturforskjellen skal vise seg å by på en rekke nye utfordringer.

Joda, typisk lett og klisjespekka amerikansk sportskomedie, der løftes frem grunnet likandes karer som Selleck, Ken Takakura og Dennis Haysbert, men det hjalp visstnok ikke mye for Sellecks tid som leading man, og endte opp som nok ei nedtur, i rekken av kinoflopper for sistnevnte, og det kom jo flere lignende filmer fra samme tid, der A League of their Own (1992) ble en større suksess.

Synd at det ikke funka for Selleck som leading man på 90-tallet, men hadde nå hvert fall en god periode på 80-tallet, og der Runaway (1984), Three Men and a Baby (1987) og An Innocent Man (1989) står igjen som noen av de beste filmene hans, men etter det ble det mulig litt "fritt fall" i kvalitet og manus som havna i postkassa hans. Men Selleck fant seg jo godt til rette i tv-formatet og virket å trives best der.

Alt i alt, Mr. Baseball funka som ei godkjent feel-good søndagsfilm, men tvilsomt noe en vil beholde videre i samlingen.

6/10

[Frank.N.Steen]

Enig. Hughes/Williams har også stor betydning!

Skal litt til, om en ikke blir litt ekstra nostalgisk og varm i kroppen av å se/høre igjen denne:

Du nevnte at du hadde vært i New York 14 ganger, og bare lurte på om under noen av de turene, stoppet du innom eller forsøkte å se etter filmlokaler/steder der ble godt benyttet i Home Alone 2?
Er det et sted jeg ville oppsøkt, eller likt da, må det jo være den enorme og flotte leketøysbutikken til Duncan.
Kanskje ikke like "trivelig", hvert fall på nattetid, men New York parken har alltid virket som en spennende og unik plass å besøke, men kanskje best i lag med noen andre, og ikke traske rundt på egenhånd, hvert fall om en ikke er godt kjent der. For kan absolutt tenke meg at det fullt mulig å gå seg vill, eller verre.

[Ka9nen]

Force 10 from Navarone (1978)



Det beste med filmen er Harrison Ford, minner mye om gode gamle "Han Solo" i den filmen her. Mange kjente ansikt med.

[PapaSmurf]

Enig. Hughes/Williams har også stor betydning!

Skal litt til, om en ikke blir litt ekstra nostalgisk og varm i kroppen av å se/høre igjen denne:

Du nevnte at du hadde vært i New York 14 ganger, og bare lurte på om under noen av de turene, stoppet du innom eller forsøkte å se etter filmlokaler/steder der ble godt benyttet i Home Alone 2?
Er det et sted jeg ville oppsøkt, eller likt da, må det jo være den enorme og flotte leketøysbutikken til Duncan.
Kanskje ikke like "trivelig", hvert fall på nattetid, men New York parken har alltid virket som en spennende og unik plass å besøke, men kanskje best i lag med noen andre, og ikke traske rundt på egenhånd, hvert fall om en ikke er godt kjent der. For kan absolutt tenke meg at det fullt mulig å gå seg vill, eller verre.

Duncans toy chest eksisterer ikke. Men de baserte seg på lekebutikken der Tom Hanks jobbet i BIG. Ble derimot ikke filmet i en ekte lekebutikk, men et studio. Eksteriøret ble faktisk filmet i Chicago.

Jeg så en dokumentar om filmene i fjor. Var interessant.

Jeg hadde bestemt meg for å droppe Home Alone i år, men kommer sikkert til å se minst en av de to.

[SirJames]

Kan legge til at det er temmelig vanskelig å gå seg vill i Central Park. Eller i sentrale New York, for den saks skyld.

[Winnowill]

Magic Mike 1 og 2 (HBO og Netflix) - 5/10.
Altså, en rimelig sexy Channing Tatum i disse filmene, men noe kvalitetsverk er filmene intet.
Grei nok underholdning.

Azali (Netflix) - 5/10.
Hva er det med endel afrikanske filmer som har så veldig fokus på utnyttelse og prostitusjon blandt egne? Har sett flere afrikanske filmer i det siste, og de er seige altså..mye dveling med ansikter uten dialog, mye panering av omgivelser uten at så mye skjer, det som skjer av dialog er rimelig bryskt osv. Skal man ta noe vekk fra disse filmene hvis de virkelig viser noenlunde kulturen der så er det ikke mye empati for andre mennesker å spore. Skal ha en del tålmodighet for å sitte igjennom en film, men syntes de er fascinerende på sitt vis og man får jo sett litt av omgivelser/levemåte/kultur/hvordan folk omgås hverandre i disse filmene.

[Frank.N.Steen]

Duncans toy chest eksisterer ikke. Men de baserte seg på lekebutikken der Tom Hanks jobbet i BIG. Ble derimot ikke filmet i en ekte lekebutikk, men et studio. Eksteriøret ble faktisk filmet i Chicago.

Jeg så en dokumentar om filmene i fjor. Var interessant.

Jeg hadde bestemt meg for å droppe Home Alone i år, men kommer sikkert til å se minst en av de to.

Ja, det lå jo i kortene at Duncans store var oppdiktet, men likevel moro å få greie på at butikklokalene er ei ekte leketøysbutikk, som visstnok enda er i drift, mulig da under nye eiere/navn, men sikkert et populært sted å stoppe innom, for mang en fan av Home Alone 2.
Blir nok til at man ser et par av Hjemme Alene filmene fra og med kommende helg og utover neste uke. De sendes sikkert på flere tv-kanaler, men har jo alle filmene i samlingen.

Gikk gjennom filmsamlingen min og juleutgivelsene, og kom på at Home Alone var blant de aller første man kjøpte inn på DVD (kom tregt i gang, og sverget til VHS formatet til rundt 2002-03), med prislapp og dato inkludert. Var faktisk ikke så dyr som en først trodde. Kun 99 kroner, og ja, er vel faktisk nesten samme pris i dag, som for over 20 år tilbake. Men på den annen side, opererte jo enkelte (Akers Mic blant annet) med priser oppunder 450-500 per DVD film, men klart, Platekompen har jo stadig langt høyere priser på nyutgitte importfilmer, så nei, de som spådde DVDens raske død (i det Blu-rayen ankom) for 10-15 år siden, de tok rimelig feil.

[Frank.N.Steen]

Silent Night, Deadly Night III: Better Watch Out! (1989) av Monte Hellman

På utrolig vis, har en tvilsom doktor greid å holde julenisseseriemorderen Ricky Caldwell i kunstig live, og hvor det benyttes forsøk med å oppnå kontakt ved hjelp av pasienter med spesielle talenter. Dessverre for en av disse pasientene, ender det opp med full "klaff" mellom henne og Ricky, og som medfører til at Caldwell rømmer for å tilbringe julen med sin nye "utkårede".

Joda, her stoppet det visst fullstendig, hver fall med tanke på underholdningsbiten. For dette var meget kjedelige og dølle saker, og de som trodde at forgjengeren er en av "tidenes verste" filmer, tja, I dare ya til å holde ut 90 søvnige og laaaange minutter med så og si ingen ting, i film nummer 3.

Ålreit, den er ikke så grusom, men kjedelig, ja absolutt. En ting som kommer tydelig og klart ut, tidlig, er jo hvor billig filmen ser og føles ut. Den får jo 2ern til å se ut som en big budget Hollywood utgivelse, og klart, sistnevnte nøt godt av å fylle rikelig opp med scener fra originalen, men det stoppet ikke 3ern i å gjøre mye av det samme, for også denne gang får man gjentatte besøk til enern, og nei, selv ikke noen Twin Peaks kjenninger i Eric Da Re og Richard Beymer, samt kult-skrekk skuespiller Bill Moseley i rollen som Frankenstein møter bondetamp aktige Ricky Caldwell, kan gjøre ting særlig mer livlig, for nei, denne har man jo sett en gang tidligere, men ingen bedring siden sist og lite av julestemning å finne igjen her.

Den campy og latterlige stilen og skuespillet fra Silent Night, Deadly Night 2, er byttet ut med en film som faktisk (tross av alt det tåpelige) forsøker å være langt mer seriøs, og virker å henge seg på overnaturlig drømme-slashere trenden fra sen 80-tallet, men som nevnt, det er så ufattelig trege og lange scener, og nei, denne kom ut i 2009 via ei Lionsgate 3-disc DVD utgave, og husker man ble lurt til å tro at denne inkluderte alle filmene, og ble vel handlet på rein impuls, ettersom man raska den med seg i siste liten, uten å ta en nærmere kikk. Og det ble jo en sviende oppdagelse, når en skjønte hvor det bar, for dette var jo de 3 siste filmene, utrolig nok greide dem å få utgitt hele 3 filmer til, så må jo ha vært en del tilhengere av videoutleie formatet, for har liten tro på at noen av dem noen gang nådde ei kinosal.

Nei, mer kjedelig enn dårlig. For sistnevnte kan jeg takle (så og si greit), hvert fall når de er dårlige men likevel så komiske at de blir underholdende. Men bare kjedelig, nei, da blir tålmodigheten raskt satt på test og vel så det.

Har likevel på følelsen av det er langt verre ting i vente, men såpass lenge siden en var innom de to siste, så ville jo vært hyggelig med en positivt overraskelse.

3/10

[Mjordan23]

For meg er Alene Hjemme 1 den optimale julefilmen. Når han skumle snøskuffefyren får besøk av sønnen som han ikke har hatt kontakt med på årevis da er det jul for meg.

Veldig enig. Men jeg er torn mellom Alene hjemme 1 og 2, Love Actually og The Holiday.

Men det er noe spesielt med Alene hjemme-filmene. Jeg syns kanskje 2ern er best, men det er kanskje fordi jeg elsker New York (og har vært der 14 ganger)

Alene Hjemme 1 og 2 = jul + Die Hard da, klassiker. The Holiday står vel på listen i år, har ikke sett den enda.

Love Actually dog, skjønner ikke hva folk liker med den. Brutalt dårlig film, usammenhengende scener og dialog som er direkte pinlig. Kona og jeg måtte skru av etter ca 30 minutter.

[ElGuaje]

Warrior

Hadde ikke sett den på et par år, så da den dukket opp på Sumo var det et lett valg for kveldens film.

Strålende gjensyn med en strålende film. Synes den bare har blitt bedre og bedre for hver gang jeg har sett den. Joel Edgerton, Tom Hardy og Nick Nolte er alle fantastiske i filmen, men spesielt Hardy og Nolte er i egen klasse. Filmen som gjorde at jeg oppdaget Tom Hardy tilbake i 2012.

Overgangen til About Today med The National tar alltid knekken på meg. Føles nesten ut som en pavlosk effekt nå. Jeg vet at det bare er å godta det som kommer.

[SirJames]

Venom: Let There Be Carnage (2021)

Dialogen mellom Venom og Eddie må ha blitt skrevet av ungdomsskoleelever utplassert i Operasjon Dagsverk.

6/10

[MatsEn89]

The Last Duel, 6 av 10

Alt for lang og repititiv, synd, hadde stort potensial...

A Private War, 6,5 av 10

[Titaanzink]

Et par kinoturer siste to ukene:

Dune 8/10. Jeg er ikke verdens største Villeneuve fan men filmen var jo bra den. Som vanlig syns jeg han er bra på det visuelle men dårlig på karakterene. Man kommer liksom ikke under huden på noen av dem (eneste filmen hvor jeg syns han lykkes med det er Prisoners). Mange hakk opp fra Lynchs versjon og absolutt verdt å se på kino. Bring on part 2.

Last Night in Soho 9/10. Derimot er jeg stor fan av Edgar Wright! Nå er kanskje ikke denne hans beste film men uansett stilsikker og bra gjennomført. Jeg storkoste meg. Visuelt glimrende og både Mackenzie og Taylor Joy gjorde solide roller.

[ElGuaje]

The Last Duel, 6 av 10

Alt for lang og repititiv, synd, hadde stort potensial...

At den er repetetiv er jo selve premisset med filmen, at man skal se én historie over tre perspektiver. Men hvis man ikke liker det, så er det jo forståelig at den kanskje ikke faller helt i smak.

[lok1]

Klarer ikke helt filmer som er lagt til land der de ikke snakker engelsk, men der alle rollene snakker engelsk! Skjønte ikke før litt ut i filmen at de oppholdt seg i Argentina for eksempel. Kingsley spiller bra, men resten er middels. Eneste som egentlig redder filmen er at det er en veldig interessant historie.

[Tormund]

Venom: Let There Be Carnage (2021)

Dialogen mellom Venom og Eddie må ha blitt skrevet av ungdomsskoleelever utplassert i Operasjon Dagsverk.

6/10

Sterk anmeldelse, Mister.

[SirJames]

Venom: Let There Be Carnage (2021)

Dialogen mellom Venom og Eddie må ha blitt skrevet av ungdomsskoleelever utplassert i Operasjon Dagsverk.

6/10

Sterk anmeldelse, Mister.

Godt fornøyd med å ha oppsummert filmen i en eneste setning, ja

[Frank.N.Steen]

Silent Night, Deadly Night 5: The Toy Maker (1991) av Martin Kitrosser

Jau, hva skal man si om denna? Femte filmen (utrolig nok) av Silent Night, Deadly Night serien, og med tanke på hvor grusom forgjengeren var, fryktet enn vel at ting ville bare fortsette rett nedover. Men film nummer 5 endte opp som en liten overraskelse, hvert fall i underholdningsbiten, og ja, den er nok også den med mest "julestemning" over seg, kontra de fleste av oppfølgerne, selv om dagscenene ser ut som typisk midt på sommertid, og slikt gir meg null og niks julegodfølelse. Klart, innspilt i Los Angeles, og der er det jo ikke mye snø, men nei, julefilmer uten snø, er sjeldent suksess.

I denne møter vi på en ung gutt som ender med å bli traumatisert til nærmest stumhet, i det han bevitner sin far bli drept av en morderisk julegave, og som ikke det er nok, lusker ikke bare en, men to creepy typer rundt i nabolaget og huset, til all verdens tid, og man er litt usikker på hvem er de ute etter å komme mer nær på, den flotte moren, eller sønnen hennes? Så har vi en mildt sagt tvilsom leketøysprodusent spilt av Mickey Rooney og hans enda mer tvilsomme "sønn" midt opp i alt sammen. Nei, sleng på noen random og tidvis bisarre sexscener og en haug med morderiske leketøy, så har man en film som er alt annet enn kjedelig. Men særlig bra? Nei. Filmen forsøker faktisk å være, eller fremstå som mer seriøs (igjen) og hadde den kjørt på med langt mer camp ala film nummer 2, så tror jeg denne fint kunne ha blitt en liten favoritt.

Alt i alt, den "beste" av de 3 siste kapitlene i serien, men den helt store "konkurransen" var aldri tilstede.

Flere av skuespillerne og filmskaperne fra forgjengeren er tilbake, heldigvis i mindre roller, særlig den irriterende megga fra forrige film, men kjipt at Clint Howard fikk så lite tid, men tja, Mickey Rooney leverte nå varene og nei, ender med en veldig snill:

4,5/10

Blue Steel (1990) av Kathryn Bigelow

En nylig rekruttert politikvinne (Jamie Lee Curtis), har så vidt entret New Yorks gater, før hun havner midt opp i en kaotisk situasjon, hvor hun blir nødt til å handle på impuls, og hvor det så leder til at hun skyter og dreper en raner på kloss hold, og dette medfører så at en av øyevitnene ender opp som en trofast fan, og ja, det vil få følger på begge parter, samt noen uheldige borgere på sene nattetider.

En tidvis velspilt thriller, men der etter hvert faller over i å gå litt for mye by the books, med tanke på karakterer og hvordan ting vinkles i hop mot slutten. Litt synd, for Lee Curtis, Ron Silver og Clancy Brown leverer gode prestasjoner, men et eller annet gikk litt ut av filmens tidligere potensiale for en noe bedre film, og endte med en ganske så random avslutning, nesten litt tv-film aktig, og nei, typisk sett, og dett var dett nattfilm.

6/10

[MatsEn89]

The Last Duel, 6 av 10

Alt for lang og repititiv, synd, hadde stort potensial...

At den er repetetiv er jo selve premisset med filmen, at man skal se én historie over tre perspektiver. Men hvis man ikke liker det, så er det jo forståelig at den kanskje ikke faller helt i smak.

Ja, har du noen flere eksempler på sånne filmer? Pleier å like konsept-filmer, men denne falt altså ikke helt i smak.

Tror dog jeg har pleid å like filmer med samme konsept før. Memento som går baklengs er vel den ultimate konsept-filmen som leker med tid og rom.

[Frank.N.Steen]

Q & A (1990) av Sidney Lumet

"You fuck with me, better you piss a kidney stone through your hard-on."

En ung statsadvokat (Timothy Hutton) blir bragt inn sammen med et hardbarka team med erfarne politietterforskere, da i et forsøk på å avdekke det som tyder på en meget gjennomført korrupt avdeling, hvor maktmisbruk og brutale metoder for å tie eller fjerne problemer, blir flittig benyttet, og alt leder an i retning den notoriske bråkmakeren og hardhausen Kaptein Brennan (Nick Nolte).

Vel, da fikk man nok ei liten filmperle i retur, som jo alltid er meget hyggelig. Gikk ikke inn med all verdens forventninger, ettersom en ikke har vært for heldig med filmkjøpene siste tiden, men denne spennende, sleazy, uberegnelige og meget velspilte og intense krim-thrilleren, var definitivt helgens (mest sannsynlig) høydare.

Timothy Hutton spiller godt, som en ung og noe naiv og blåøyd advokat, som havner mellom to meget harde motparter, der Nick Nolte er fantastisk som den gjennomkorrupte og meget utrivelige Michael Brennan, en fyr som dreper i kaldt blod, alle som måtte krysse hans veier, og tar i bruke en rekke mildt sagt kreative måter på å forsøke å feie møkka si, under det blodige og meget skitne stueteppet sitt.

I andre enden, finner man Armand Assante, som en langvarig kriminell, som har gradvis bestått gradene med glans, men ønsker å gjøre en helomvending, å komme seg ut av underverden, og slik går selvsagt ikke helt uproblematisk for seg, verken blant hans hans kolleger, eller bitre fiender.

I andre roller, finner en herlige typer som Luis Guzman, Charles Dutton og Domonic Chianese, som alle tilfører en litt mer komisk bidrag, og sørger for at man får ei fin blanding av action, spenning og humoristiske innslag.

Ellers mange fine små øyeblikk også, litt dytta inn her og der, og medfører alltids at det blir en fin balanse mellom de to kamphanene men også gir godt spillerom for de "mindre" aktørene her.

Alt i alt. Satt og følte meg frem med en svak femmer, sånn ca: halvveis ut. Og hvor mye skyldes nok at både Nolte og Assante "forsvant" litt utover i første halvdel, men heldigvis slo de sterkt tilbake i andre og siste del, og sørget for å løfte den opp til en solid og fortjent:

8,5/10

Blir nok til at den må sees igjen, og selvsagt beholdes, kanskje også oppgradere, ettersom DVDen (til knappe 30 kroner) hadde absolutt godkjent bilde og lyd (samt norsk tekst), men føler denne kan fint stige litt oppover ved senere besøk, og kanskje lete opp ei Blu-ray med tiden. Uansett, alltid moro med slike usette/ukjente kupp, og begynner å bli en stund siden det har skjedd, og nei, definitivt en keeper ja.

Nei, dette er nok blant de rolleprestasjonene jeg har likt aller mest av Nolte, og hvor han så og si eier hver bidige scene, og tross av sine kaotiske og tidvis "primitive" måter i å håndtere uromomenter på, så utviser Brennan likevel en slags "ro" over de mange nasty og ikke så hyggelige scenene han medvirker i, og ja, en fyr man definitivt ikke ønsker å komme for nær innpå:

► Show Spoiler

[kibby]

Enig. Hughes/Williams har også stor betydning!

Skal litt til, om en ikke blir litt ekstra nostalgisk og varm i kroppen av å se/høre igjen denne:

Du nevnte at du hadde vært i New York 14 ganger, og bare lurte på om under noen av de turene, stoppet du innom eller forsøkte å se etter filmlokaler/steder der ble godt benyttet i Home Alone 2?
Er det et sted jeg ville oppsøkt, eller likt da, må det jo være den enorme og flotte leketøysbutikken til Duncan.
Kanskje ikke like "trivelig", hvert fall på nattetid, men New York parken har alltid virket som en spennende og unik plass å besøke, men kanskje best i lag med noen andre, og ikke traske rundt på egenhånd, hvert fall om en ikke er godt kjent der. For kan absolutt tenke meg at det fullt mulig å gå seg vill, eller verre.

Nja, ikke utenom hotellet og Central Park. Elsker dog Central Park. Når jeg er der på sommeren pleier jeg som regel å kjøpe med meg en cream cheese bagel og noe godt å drikke fra Starbucks, og sitte på min faste plass på gresset ved fontenen og bare se på folk

En gang jeg var der i romjulen gikk jeg gjennom Central Park gjennom mange blocks i masse snø for å se huset (mansion) fra The Nanny (utsiden). Det året var det snøstorm, og det var nesten så jeg ikke fikk fløyet videre til Atlanta, hvor jeg skulle feire nyttårsaften med en god venninne fra studietiden. Magisk for øvrig å se det store juletreet foran Rockefeller Center hvor Kevin og moren møtes på slutten av film nr.2

Så forresten det har kommet en 6er, på Disney +. Har du sett den?