Hvilken film så du sist?

[SirJames]

Scream VI (2023)

Når de legger ned såpass mye tid og penger på å lage en film, så kan de vel også ta seg tid til å luke vekk alle de dumme valgene og/eller logiske brister som åpenbarer seg i manuset. Lett å gjette hvem som sto bak var det også. Får en slapp

6/10

[Frank.N.Steen]

Soultaker (1990) av Michael Rissi

En gruppe festglade tenåringer havner i ei alvorlig klemme når bilen deres kræsjer, og som et resultat havner dem i "venterommet" før døden inntreffer. Dette gir følget ei siste mulighet til å redde sjela fra onde krefter som lurer i mørket.

Tross sitt fæle ry, synes jeg denne overnaturlige skrekkfilmen var slettes ikke så ræv, og tar man den for hva den er, så har man oppunder 90 minutter med cheesy b-film underholdning.

Det er mulig ørliten innflytelse fra Carnival of Souls møter Nightmare On Elm Street, eller kanskje Hellraiser minus særlig til budsjett, men ja, når en har herlige typer som Joe Estevez og Robert Z'Dar kledd opp som grovalvorlige svartkledte sjelsugende skurker, men som ser mest ut som de forsøker å selge lysende kondomer i mørket, da er det vanskelig å ikke bli i noe godt humør av alt sammen.

Også ei slik film en kan undre på hvordan ble til, men hintes kanskje tidlig ut om hva som ble dytta inn i kroppen før og under manuset ble ferdiggjort, og vips så var ei ny "klassiker" klar for de bakerste videohyllene i lokale filmutleie sjappa.


4,5/10

[SirJames]

Scream VI (2023)

Når de legger ned såpass mye tid og penger på å lage en film, så kan de vel også ta seg tid til å luke vekk alle de dumme valgene og/eller logiske brister som åpenbarer seg i manuset. Lett å gjette hvem som sto bak var det også. Får en slapp

6/10

Jeg syns du har vært i overkant gavmild med karakteren. Dumme valgene blir komiske, følte nesten jeg så på en Scary Movie film fremfor Scream.

Er faktisk enig, og nedjusterer til 5/10.

[Frank.N.Steen]

Chairman of the Board (1998) av Alex Zamm

Enda et makkverk av en film der blir forsøkt solgt som ei "komedie", og hvor ei eksentrisk surfer-dude (Gulrothue) og hans douchy-venner sliter med å betale husleia (hos moren til George Costanza), men gulrothue treffer på en døende riking utpå veien, fikser bilen hans og imponerer med sine vittige oppfinnelser. Gamlingen dør, gulrothue får mesteparten av arven, inkludert ei svær business, noe som gjør at Larry Miller (enda en Seinfeld gjenganger) blir utsatt for noe enda verre en å være den lydige tispa til en kjempekåt hamster (i den drittfilmen til Eddie Murphy), men han blir konstant pissa på og utsatt for fysisk og psykisk tortur av gulrothue, der enkelte scener er så inni granskauen ekle og nasty, at å se en såpass artig fyr som Miller få gjennomgå, uten mulighet til en skikkelig dose med hevn, det gjorde meg rasende. Den rødhåra kødden skulle blitt torturert til tidenes morgen enda mer.

Vel, det er som nevnt flust med Seinfeld folk her, mora til George, Larry Miller, han gamle gubben som satt godt planta oppå ei "dyrbar" platesamling og truer med å gjøre i buksa når Jerry og co ankommer, til flere jeg ikke husker navnet på.
Legger en ved flotte Courtney Thorne-Smith, så tja, jeg greier ikke gi den helslakt, men dette var i perioder ulidelig "festlig", og fikk enkelte av Adam Sandlers lignende ræv-møkk komedier til å fremstå, ikke fullt så fæle.

2/10

Er det en oppfinnelse som kanskje kunne hatt noe for seg, må det være "øyevaskeren", for ei sånn gjennomført jævlig film hvor øya kunne trengt en skikkelig polering:

[anbessa]

"Skolen ved verdens ende".
Fin liten sak fra Bhutan. Historien er enkel, men du verden for en flott lokasjon. Trivelig film, som gir et innblikk i et land man kan lite om.
7/10.

[Elgen]

"Skolen ved verdens ende".
Fin liten sak fra Bhutan. Historien er enkel, men du verden for en flott lokasjon. Trivelig film, som gir et innblikk i et land man kan lite om.
7/10.

Jeg så denne gikk på kino her i Bergen men tok ikke sjansen på en såpass smal film

[John Garfield]

"Skolen ved verdens ende".
Fin liten sak fra Bhutan. Historien er enkel, men du verden for en flott lokasjon. Trivelig film, som gir et innblikk i et land man kan lite om.
7/10.

Jeg så denne gikk på kino her i Bergen men tok ikke sjansen på en såpass smal film

Dumt av deg..en liten perle av en film.

[Chromeback]

Syk pike

Endelig fant vi Verdens verste menneske.

Vet ikke helt hva jeg synes her, men 10/10 cameo av Danielsen Lie.

[Frank.N.Steen]

Coming Home (1978)

Orker ikke skrive noe særlig omtale, men ei liten nedtur av en film man håpet skulle være langt mer givende.
Joda, sterke roller fra særlig Jon Voight og Bruce Dern, men en ung Robert Carradine må heller ikke glemmes. Fonda derimot, er ei jeg aldri helt "smelter" for, og så har man all den irriterende overspilte 50-60-talls juke-box musikken da, knapt et sekund uten at noe står på i flere minutter av gangen, skulle tror det var Scorsese som var DJ her. Vel, en slapp nå hvert fall de fryktelige slitsomme fortellerstemmene fra 2-3 ulike skuespillere oppå alle de ihjelspilte låtene.

Hadde det bare vært ei alternativ utgave, uten ørten Stones og Beatles låter dytta inn i annen hver scene, da hadde kanskje ratingen bikka opp noe i riktig retning.

Nei, denne havner på ei kjip:

6/10

[John Garfield]

Coming Home (1978)

Orker ikke skrive noe særlig omtale, men ei liten nedtur av en film man håpet skulle være langt mer givende.
Joda, sterke roller fra særlig Jon Voight og Bruce Dern, men en ung Robert Carradine må heller ikke glemmes. Fonda derimot, er ei jeg aldri helt "smelter" for, og så har man all den irriterende overspilte 50-60-talls juke-box musikken da, knapt et sekund uten at noe står på i flere minutter av gangen, skulle tror det var Scorsese som var DJ her. Vel, en slapp nå hvert fall de fryktelige slitsomme fortellerstemmene fra 2-3 ulike skuespillere oppå alle de ihjelspilte låtene.

Hadde det bare vært ei alternativ utgave, uten ørten Stones og Beatles låter dytta inn i annen hver scene, da hadde kanskje ratingen bikka opp noe i riktig retning.

Nei, denne havner på ei kjip:

6/10

Fantastisk film med et viktig budskap. Jon Voigt og Bruce Dern er begge meget gode. Jeg så den filmen forrige helg selv, da jeg var småsyk. Gir den 8/10. Elsker scenen under, Once I Was av Tim Buckley er en nydelig låt og passende til tematikken. En film jeg gjerne vil ha i blu-ray-samlingen.

Jeg vil være så frekk og påstå at regissør Hal Ashby var en av de beste regissørene på 70 tallet. Coming home er min favoritt av alle hans store filmer i nevnte tiår. Harold and Maude, Shampoo, the last detail og being there er andre storartede filmer fra han. (har sikkert glemt en eller annen..)

[Frank.N.Steen]

Fantastisk film med et viktig budskap. Jon Voigt og Bruce Dern er begge meget gode. Jeg så den filmen forrige helg selv, da jeg var småsyk. Gir den 8/10. Elsker scenen under, Once I Was av Tim Buckley er en nydelig låt og passende til tematikken. En film jeg gjerne vil ha i blu-ray-samlingen.

Joda, budskap og innsatsen fra nevnte herrer var det fint lite å si på, men gikk nok inn med litt for store forventninger, ettersom mange virker å trekke den frem sammen med Apocalypse Now og Hjortejegeren av lignende krigs-dramaer, og tja, det ble bare ikke helt slik en håpet på.
Scenen jeg synes hang mest igjen, er når Derns karakterer fortvilt sier noe som at amerikansk tv viser hvordan krigen er, men ikke hvordan den føles for alle de som kjemper for sitt land, og som returnerer fullstnedig ødelagt, både fysisk og psykisk.

[Frank.N.Steen]

Cop and ½ (1993) av Henry Winkler

I kjølvannet av mang ei suksessfull 80 og tidlig 90-talls buddy-cop film, samt Arnold Schwarzeneggers overraskende karriere vending i retning roller via mer familievennlige actionkomedier, lå det i kortet at mange ville forsøke å gjenta samme bragd. Og selv om Arnie hadde lykkes, betydde det ikke nødvendigvis at alle ville gjøre det samme. Stallone prøvde, og feilet big time med "perler" som Oscar (1991) og Stop Or My Mom Will Shot! (1992).

Men noen kom altså på ideen om at hvorfor ikke forsøke å blande Kindergarten Cop (1990), Beverly Hills Cop (1984) og Problem Child (1990) i ei stor gryte, og se hva man får igjen. Legger en til at man har ei 8 år gammel munnrapp og gatesmart "Eddie Murphy" i hop med ei grinete Burt Reynolds, vel, filmen var ikke så fæl som en trodde. Faktisk var første halvtimen nesten "sjokkerende" godkjent, lå an til ei terningkast 4. Men så falt alt sammen, og siste akt var bare noe en kom seg så vidt igjennom og nei, Reynolds og ungen hadde jo en fin kjemi, men det blir for barnslig og skurkene for dumme og irriterende.

Kanskje ikke blant de verste eksemplene av feilaktige buddy-cop forsøk, har jo fortsatt A Gnome Named Gnorm friskt i minne, men gikk jo litt inn med et ørlite håp om ei liten positiv opplevelse.

Lander da på ei snill:

4,5/10

[toyfoll]

"Skolen ved verdens ende".
Fin liten sak fra Bhutan. Historien er enkel, men du verden for en flott lokasjon. Trivelig film, som gir et innblikk i et land man kan lite om.
7/10.

Jeg møtte på film teamet når jeg gikk fjelltur i Bhutan. Vi gikk sammen i 2 dager. Ekstremt hyggelig gjeng, jeg har fortsatt kontakt ned Pawo han som er resigør og produsent.

[John Garfield]

"Skolen ved verdens ende".
Fin liten sak fra Bhutan. Historien er enkel, men du verden for en flott lokasjon. Trivelig film, som gir et innblikk i et land man kan lite om.
7/10.

Jeg møtte på film teamet når jeg gikk fjelltur i Bhutan. Vi gikk sammen i 2 dager. Ekstremt hyggelig gjeng, jeg har fortsatt kontakt ned Pawo han som er resigør og produsent.
[

Seriøst? Utrolig sammentreff isåfall!

[John Garfield]

Fantastisk film med et viktig budskap. Jon Voigt og Bruce Dern er begge meget gode. Jeg så den filmen forrige helg selv, da jeg var småsyk. Gir den 8/10. Elsker scenen under, Once I Was av Tim Buckley er en nydelig låt og passende til tematikken. En film jeg gjerne vil ha i blu-ray-samlingen.

Jeg vil være så frekk og påstå at regissør Hal Ashby var en av de beste regissørene på 70 tallet. Coming home er min favoritt av alle hans store filmer i nevnte tiår. Harold and Maude, Shampoo, the last detail og being there er andre storartede filmer fra han. (har sikkert glemt en eller annen..)

Spot on.

Glemte å nevne bound for glory. Enda en glimrende 70 talls film fra Ashby. Film om Woody Guthrie's liv og levnet. Så faktisk filmen om hans sønn Arlo Guthrie for noen uker siden, men husker ikke navnet på den akkurat nå.

[The Kwames]

merkelig att ingen nevner ihjelklippete Spill Med Døden eller 8 million ways to die med Jeff Bridges og Andy Garcia

The Kwames

[John Garfield]

merkelig att ingen nevner ihjelklippete Spill Med Døden eller 8 million ways to die med Jeff Bridges og Andy Garcia

The Kwames

Kanskje fordi man pratet om Ashby sine 70 talls filmer?

[SirJames]

I Onde Dager (2021)

Sjelden jeg knasker på norske filmer, men gjorde et unntak for denne i aften.

Tidvis over the top...kan vel si de tok den helt ut i manus her

► Show Spoiler

Filmens høydepunkt var da faren kom med sine rants over den bilen han fikk tak i, både første gangen han så den, og ikke minst underveis da han måtte "fylle" tanken.. Ord som homsemobil og treknullere testet lattermusklene mine

6.5/10

[Frank.N.Steen]

Ble et slettes ikke gærent gjensyn med The Punisher (2004) i kveld.
Ei film man har sett to ganger før og endte opp med små skuffende 5/10 begge gangene, men i nå falt bitene litt mer på plass.
Synes fortsatt første halvdel var litt i overkant lang og småkjedelig, men dæven når den endelig bikka opp i skikkelig hevnerfilm modus, da ble det ikke spart på kruttet.
Høydepunktet kom akkurat midtveis, der The Russian, en morderisk Waldo på steroider forsøker å drepe Frank Castle i en mindre evighet, alt mens naboene har det jævlig festlig i naborommet. En herlig blanding av god gammel brutal action og bra tima slapstick komedie.
Ikke langt unna hadde man også ei annen type eksentrisk skurk, som så mer ut som han kom rett fra ei Robert Rodriguez action-western.

Dessverre er selve sjefsbadguyen (Travolta) en heller forglemmelig karakter, med nok en latterlig parykk og skulle likt en som Will Patton i den rollen.
Thomas Jane gjør ei god jobb, selv om en fortsatt foretrekker Dolphern (i 1989 filmen) og så kom det jo en minst like hardtslående rett på video utgave et par år senere, men når så ser igjen 2004 versjonen, og særlig siste timen, er det synd det ikke ble en film til med Jane som Punisher.

6/10

[Big George]

En av de få nordmenn jeg beundrer er Inger Merete Hobbelstad som er kultur-kommentator i NRK.
Hun brukte store deler av corona-tiden på å se film-klassikere.

Det anbefales ! Selv er det dessverre endel år siden jeg så mange av dem

[Frank.N.Steen]

The Ex (1996) av Mark L. Lester

"There is no law for fucking crazy!"

Ei små artig men etter hvert altfor klisjespekka erotisk thriller, hvor ei hevngjerrig bitch (Yancy Butler) plutselig helt uten videre, støter på eks gubben (Nick Mancuso) som nå er lykkelig gift med kona til James Cameron (Suzy Amis) og har en vilter 5 åring i hop.
Dette blir kjapt opptakten til et gjentagende mareritt for gubben, ettersom det kommer frem at de to tidligere kjærestene hadde et ganske så intenst og voldelig forhold. Uansett, eks dama tar i bruk slu metoder for å komme innpå gubben og hans nærmeste, og ting begynner å gå litt vel over bord.

Typisk b-film kabel-tv underholdning, Yancy Butler gjør ei artig jobb som sinnssvak skurk, og Nick Mancuso røyker som en skorstein gjennom nesten hele filmen. Knapt ei scene uten at det damper rundt huet hans, og legger man på de vanlige psycho-hevnfull kjerring type filmer og en naiv og suksessfull ektemann, der blir innhentet av fortiden, så har man ei oppunder 85-90 minutter med sleazy underholdning.

Yancy minnet litt om Carrie Snodgrass i Charles Bronson filmen Murphys Law (1986), der ei treningsgal seriemorder tar på seg en rekke ulike personligheter og legger utspekulerte feller for sine fiender.

4,5/10

[ElGuaje]

Beau is Afraid

Ari Aster sin nyeste film etter hans to første fulltreffere i Hereditary og Midsommar.

Jeg gikk helt blind inn i denne filmen her og forventet en horrorfilm som de to nevnte, men her tok jeg feil. Dette er en mørk, absurd drama/komedie med litt horrorelementer i seg. Herregud så morsom Ari Aster er, det hadde jeg aldri trodd. Det er noen scener og sekvenser som er ekstremt morsomme, i sin egen absurde måte.

Filmen er tre timer, så er jo lenge i en sal, men synes tiden gikk nokså greit unna. Filmens første to timer var strålende i mine øyne, mens de siste 45-60 minuttene trenger man litt lenger tid på å fordøye. Men filmen vokser allerede mer og mer på meg etter at jeg kom ut fra salen i går kveld.

Joaquin Phoenix er klasse som vanlig, og en tidlig utfordrer til det som er av kåringer neste år.

Filmen har fått veldig polariserende anmeldelser, og det forstår jeg godt. Skjønner hvis folk ikke liker denne filmen her og er absolutt ikke for alle.

Liker også at A24 som selskap har gitt Ari Aster de økonomiske midlene han har ønsket, og gitt han fritt spillerom til å lage akkurat den filmen han ønsket å lage. Dette er A24 sin klart dyreste film til nå og får se om de tjener inn pengene igjen, men digger at regissører for muligheten til å fortelle sine historier på sin særegne måte uten at produsenter/produksjonshus og lignende skal ødelegge en film med for mange meninger.

[Frank.N.Steen]

Punisher: War Zone (2008) av Lexi Alexander

"Here you go, for the next time someone is standing in your light."

I over 5 år har den mystiske hevneren Frank Castle (Ray Stevenson) kjørt sin morderiske vendetta mot byens kriminelle, både de store og små.
Men under et blodig oppgjør med den ledende mafiafamilien samt den uberegnelige Billy Rusotti (Dominic West), makter Frank ved et uhell å drepe en undercover Agent. Dette resulterer i at han gjør langt mer skade, enn å være til nytte, ettersom det koster livet til en familiemann, samt bidrar i å skrape opp igjen gamle og vonde minner fra fortiden. Bedre blir det ikke av at Billy ved et under overlever, og returner enda mer blodtørstig og ustabil, men nå som Jigsaw.

En stund siden forrige besøk, og nok ei hyggelig påminnelse om at det kan være verdt å gi disse Punisher filmene ei ny runde.
Denne er nok definitivt ei langt mer underholdende actionfilm enn sin forgjenger. Og husker at en foretrakk den fremfor 2004 utgaven også når man plukka den først opp på DVD i påsken 2009, uten egentlig å vite for mye om hva en ville få i retur.

Filmen fremstår som i stemning, action og karakterer, som om Frank Millers Sin City (2005) møter Joel Schumachers Batman univers, og det er faktisk en jævlig god kombinasjon, cheesy og over the top som bare pokker, men også vanvittig brutalt og blodig.
Ray Stevenson makter også å fremheve det beste fra både Thomas Jane og Dolph Lundgrens tidligere roller, der han er både menneskelig og vel, nærmest umenneskelig på en og samme gang.

En annen grunn til at denne er et stort hakk opp på ratingen kontra den forrige, skyldes ikke bare Stevenson men et imponerende galleri med artige og minneverdige karakterer, spesielt Dominic West som hovedskurk, der sammen med sin enda mer sprø lillebror sørger for at det aldri blir et kjedelig øyeblikk. Legger en ved Newman (Wayne Knight) som sidekick, må det jo bli interessant.

Action og sloss scenene kan vel fint oppsummeres som ei nærmest massakre, og sistnevnte får man ikke langt inn i filmen, der Castle gjør sin inntreden ved å slakte ei hel mafioso familie i mørket.

Utover kan jo voldsbruken miste litt av sjokkeffekten, og tidvis bli nesten litt vel i overkant, der knyttnever blir most gjennom ansikter og hoder blir blåst av fra nært hold, men alt dette er kanskje mest småpirking fra min side.

Alt i alt, ei utmerket fredagsfilm og fullt mulig den mest givende Marvel filmen fra 00-tallet, da i hop med X-Men 1 og 2.

7,5/10

[Frank.N.Steen]

Why Me ? (1990)

Ei skuffende og forglemmelig krimkomedie der byr på Christopher Lambert, Christopher Lloyd, J.T. Walsh og flotte Kim Griest, men likevel fremstår som livløs og tam.

4/10

Nightmare (1981)

En bedriten skrekkfilm der svenske VHSen er mer opptatt av å fremheve at Tom Savini står bakom spesial effektene, enn særlig info om filmens plot, som består av en random gærning, der ser på noen nakne damerumper og slakter noen mennesker med øks og andre redskaper, the end.

2/10

[Frank.N.Steen]

Volcano (1997)

Gjensyn med nok ei katastrofefilm fra sommern 97 og hvor en lumsk kjempevulkan plutselig slår seg vrang og spruter vilt og uhemmet løs i midten av Los Angeles by. Var jo innom den andre av disse vulkan-katastrofene fra samme tid, med Dantes Peak i fjor høst, og ingen tvil om hvem av de to som har holdt seg best i etterkant. Volcano har alt en kan ønske seg av klisjespekka katastrofefilm, men for all CGI bruken og de erke typiske karakterene i denne type film, er det mest ei påkosta b-film, der lider av å ha en grinete Tommy Lee Jones, forsøkt solgt som ei sjarmerende hverdagshelt satt opp mot en usjarmerende og altfor pågående (nærmest verpesyk) Anne Heche, og det er null kjemi å spore opp her.

Likevel, man får noen uforglemmelig komiske stunder, der det zoomes godt inn på ansiktene til Tommy og Anne for ekstra dose med dramatisk overskuespill, til en av hovedkarakterene som nærmest senker seg selv i lava, mens han gir "tommelen opp" (ser egentlig mer ut som han gir sine medmennesker en veldig lang finger i stedet) nesten som Arnie i T2, til han lille ungen som på slutten smeller til med den tårevåte (når alle er dynka i aske) "De ser jo alle helt like ut" til Keith David.

4,5/10

[Big George]

Så Haisommer igjen hos en bekjent.
En av Spielbergs beste filmer og en all time great spør du meg
Visste du at han Haijegeren (Robert Shaw) i Haisommer var gift
med hun blondina (Mary Ure) i krigsfilmen Ørneredet. De var begge døde få år etter.

[Frank.N.Steen]

Sorority Babes in the Slimeball Bowl-O-Rama 2 (2022)

Nok ei "klassisk" Full Moon Features forsøk i å melke fortidens glansdager, og dessverre fortsetter den leie trenden fra tidligere sette remakes av kult-klassikerne Re-Animator og From Beyond over i denne tidvis grusomme oppdateringen av Sorority Babes in the Slimeball Bowl-O-Rama (1988).
Der nevnte original innehar masser av sleaze, cheese og b-film sjarm, samt noen grisedeilige babes og en latterlig skurk, er 2022 utgaven redusert i nok ei generisk og livløs suppe med usympatiske douchebags en ønsker alt vondt, og der lyssettingen, musikken, "skuespillet", tempoet og ja, så og si alt er gjennomført vulgært, billig og nasty.

Tiden står nærmest stille, og en har knapt kommet seg 5-10 minutter inn, vel vitende om at denne varte i rundt 1 time, men ja, hver bidige gang en sjekka hvor lenge det var igjen, virket det som noen stanset timeren og forlenget torturen enda mer.

Likevel, originalens theme musikk, Brinke Stevens og Michelle Bauer returnerer, mens Kelly Maroney tar over rollen som sjefs bitch.

Dessverre er nostalgidelen ofte mer deprimerende enn oppløftende, og kun Impen redder denne fra total bunnkarakter.

2/10

[Frank.N.Steen]

Red (2008)

Nok ei hevnerfilm med en ensom og tilbakelent eldre gubbe som er på fisketur med bestekompisen. Plutselig ankommer en trio med douchy ungdommer på utkikk etter raske penger, samt få ut litt "macho" innestengt raseri ut av verden, der ender med at hunden til gubben blir skutt og drept. Dette medfører jo til at tidligere eier ønsker at rettferdigheten skal seire. Men lettere sagt enn gjort, da enda mer "sympatiske" foreldre og tafatte mennesker i småbyen står i veien for at noe slikt skal kunne skje.

Alltids hatt sansen for Brian Cox, men sjeldent å se ham i en hovedrolle, så gjensynet med Red i går kveld håpet en jo at ting ville bikke noe oppover i underholdningsbiten. Dessverre ingen forskjell siden sist besøk, og skyldes nok at tenåringene og resten av bygda blir litt for karikerte.
Cox har derimot leverer en god innsats, særlig talen hans midtveis ut er solid, men får liten hjelp av kollegaene.

Kom jo en del lignende filmer fra slutten av 00-tallet, med eldre herrer som kommer på kant med langt yngre mennesker og et likegyldig samfunn og dets lover, så like greit å dra frem hagla og blåse dem vekk, en gang for alle. Her var nok Gran Torino og Harry Brown langt mer vellykkede, men selvsagt tilfredsstillende å se de arrogante svina få betale på slutten.

6/10

[Frank.N.Steen]

Shenandoah (1965) av Andrew V. McLaglen

"Mr. Anderson, if you can sit in the middle of this war and not get touched, I congratulate you."

Mens det rår full borgerkrig dypt inn i sørstatene, går livet sin vante gang hos familien Anderson og deres gård.
Selv ikke når nordstatstroppene er mer enn knappe kilometerne unna, velger familiens overhode (James Stewart) å ikke involvere seg i kaoset, ettersom det ikke angår dem. Men det blir lettere sagt enn gjort, særlig når yngstesønnen blir ved en feiltagelse arrestert mistenkt for å være sørstatssoldat. Da er det plutselig slutt på å være nøytral, og i stedet bli det nå ei meget personlig kamp mot klokka.

Ei liten western perle det her. Gikk inn med kanskje ikke for store forventninger, ettersom de to andre nordiske western classic titlene med James Stewart en plukka opp i fjor var vel ikke all verdens til underholdning. Men Shenandoah treffer overlegent bedre på å blande drama, spenning og komedie, men uten at det bikker for mye over i sistnevnte. Faktisk en av de råere westernfilmene med Stewart, og nei, spent på Man from Laramie om den vil være i samme stil, for James kunne det å bli litt for snill i disse type filmer, men her fremsto han som en real værbitt men kjærlig far som kun vil det beste for barna sine, vel vitende om at han kan ikke alltids beskytte dem fra alt det fæle som er der ute, men han vil nå likevel gjøre sitt beste i å prøve.

8/10

[Chromeback]

Har man 10 minutter til overs så vil jeg anbefale denne kortfilmen: