Hvilken film så du sist?

[MatsEn89]

Worth - 6,5 av 10. Filmen ville lissom ikke noe sted, men fin opptakt

https://m.imdb.com/title/tt8009744/

[ElGuaje]

King Richard

Alltid glad i en god sportsfilm. Det hjelper også på at den er basert på en sann historie. Hva som er 100% sant og hva som eventuelt har blitt utelatt får man ta med en klype salt.

Synes Will Smith er bra som King Richard. Det blir vel et push for oscarnominasjon og alt det der. Godt mulig det skjer, men da stopper det nok ved en nominasjon.

Er også nok en film hvor Jon Bernthal dukker opp i en rolle. Føler det er mange filmer hvor han bare plutselig dukker opp. Alltid like festlig det, og han er jo en god skuespiller og, så det hjelper jo på.

Filmen føles tidvis litt lang ut, og vet ikke om den trenger å være på rundt 2t30, men alt i alt en god film imo.

En sterk 7er i min bok. Absolutt verdt en titt. Ligger på HBO Max.

[MatsEn89]

White Boy Rick - 7 av 10

Sterk historie, bare litt rotete fortalt

[Guttorm123]

Titanic..., tror det var i 1997.

[SirJames]

Titanic..., tror det var i 1997.

Feil, det var i 1912.

[Guttorm123]

Titanic..., tror det var i 1997.

Feil, det var i 1912.

Må si de holdt seg bra da...

[SirJames]

Titanic..., tror det var i 1997.

Feil, det var i 1912.

Må si de holdt seg bra da...

Sminke og CGI takler det meste

[Glycinello]

The Last Duel.
True crime inspirert middelalder-action. 7,5/10.

[Guttorm123]

Feil, det var i 1912.

Må si de holdt seg bra da...

Sminke og CGI takler det meste

Nå tenkte jeg på isfjellene.-)

[Frank.N.Steen]

Hot Tub Time Machine (2010) av Steve Pink

"Excuse me Miss, what color is Michael Jackson?"

I et ørlite håp om å gjenskape noe av magien fra ei svunnen storhetstid, ender 3 tidligere kompiser (i hop med 1 stykk meget nærliggende og langt yngre familiemedlem) opp i et falleferdig skihotell, der har holdt seg like i like "god" form som sine middelaldrende gjester. I et forsøk på å drikke bort all smerten over tapte muligheter, samt en hverdag full av skuffelser, ender følget opp i et tvilsomt boblebad, som på magisk vis, skal vise seg å bli en vanvittig tidsmaskin, der fører de festglade gutta tilbake til 1986, og deres langt yngre og mer håpefulle utgaver av dem selv.

Joda, på høy tid med et gjensyn av denne artige og meget underholdende rølpe-komedien, der selvsagt den forlengende og ukutta versjonen ble sett igjen (ikke at man har sett noen annen versjon enn den tidligere), og her pøses det på med komiske scener og one-liners, tøft soundtrack, herlige cameos (digget Crispin Glovers bidrag, som den enarmede pikkoloen) og en mindre tonn av 80-talls popreferanser, bidrar i at Hot Tub Time Machine var så absolutt en verdig film å innvie helgen med.

Synd at oppfølgeren, som kom et par år senere, var så gjennomført ræv, men nei, den fortjener ikke å få mer oppmerksomhet. Originalen derimot, var en av de mer hyggelige tilbakeblikkene på 80-talls teen-sex komedier, satt til mer snødekte omgivelser, og mulig også en liten referanse til John Cusack og hans kult-film Better Off Dead (1985).

7,5/10

Black Friday (2021) av Casey Tebo

En av disse nyere skrekk-komediene, som virket lovende, men forsvant litt bort fra radaren ei kort stund. Ble på ny, minnet om den her forleden, og bestemte meg for å lete den opp, og tja, slettes ikke så fæl som enkelte skal ha det til, men tross et lovende plot og herlige typer som Bruce Campbell og Michael Jai White, så tok det liksom aldri helt av, men de to sistnevnte gikk nå hvert fall ut, med stil.

Ellers hyggelig å se igjen Devon Sawa, en fyr man husket fra tampen av 90 og tidlig 00-tallet, og var vel best kjent innen skrekk genren. Kjente han knapt igjen, men ja, over 20 år eldre, og leverte absolutt en godkjent innsats han med. Dessverre en del av de andre og langt mindre interessante karakterene, som henger for lenge igjen, mens de en godt kunne ha sett langt mer av, forsvinner altfor tidlig.

En sånn midt på treet (glemt dagen deretter) zombie-skrekk komedie, som tja, var vel i det rette humøret, men selv da, føles ratingen kanskje noe vel snill, men ja, greier ikke bli for streng med tanke på Campbell og Jai White, og gir så en:

5/10

[Chromeback]

Feil, det var i 1912.

Må si de holdt seg bra da...

Sminke og CGI takler det meste

[Chromeback]

Kommer for øvrig aldri til å tilgi Disney for at de bevist bombet Treasure Planet.

Jim og Morph <3

[lok1]

Sully (2016)
Film som viser hvor viktig "enkle" historier trenger god regi og manus for å løfte seg. Man har flere filmer om samme tema som blir rett frem-historier, men denne klarer å holde på spenningen hele tiden (skjønt, man vet jo hvordan det gikk fra før).
Uansett. Clintern er konge her.

7/10

[kibby]

The Hustle (Netflix)

To svindlere møtes head to head da de plutselig befinner seg på samme sted. ELSKER Rebel Wilson og liker Anne Hathaway, som spiller hovedrollene. Tidvis morsom, selv om det blir litt enkelt. Helt grei underholdning. Artig at den berømte TikTok-quoten var fra denne filmen!

6/10

[Frank.N.Steen]

Above Suspicion (1995) av Steven Schachter

En tv-film, man har i lengre tid ønsket å få sett, men kom liksom aldri helt frem, før i natt. Antar at en grunn, skyldes jo at en nå vet hva som hendte hovedrolleinnehaveren, ikke lenge etter, og hvor da Christopher Reeve ble involvert i en tragisk rideulykke, og endte opp med at han, i likhet med filmens karakter, ender opp bundet til en rullestol, for resten av livet.

Vel, handlingen er typisk små sleazy erotisk thriller nattfilm underholdning, hvor de stereotypiske og alt annet enn "lojale" nærmeste, mer eller mindre knaller i vei, så fort anledningen byr seg, bakom ryggen på Reeves rollefigur. Men utover, snus det om til en mer psykologisk thriller, der innsatsen til Reeve og Joe Mantegna helt klart, overskygger de mer små komiske og over-the-top klisjeene, spilt av Kim Cattrall og Edward Kerr.
Alt i alt, filmen tross en del cheesy scener, innehar også noen mørke og vonde stunder, særlig grunnet da skjebnen til Reeve, men det blir liksom aldri noen stor film ut av det. Føler han lykkes bedre, i en litt lignende psykologisk thriller, der jo var den første han spilte inn, etter ulykken og ei nyversjon av klassikeren Rear Window, som ble utgitt igjen i 1998.

5/10

[MatsEn89]

The Man Who Crossed Hitler- 7/10
https://m.imdb.com/title/tt1949551/

Den Største forbrytelsen- 6,5/10

Førstnevnte på HBO. Man blir vel aldri ferdig med 2. Verdenskrig.

[Knaberaps]

Munich: The Edge of War. Netflix

https://www.imdb.com/title/tt7475578/

Stilren flinkisfilm uten den store spenningen.

Blumhouse's Fantasy Island. HBO

https://www.imdb.com/title/tt0983946/?r ... flmg_act_5

Elendige greier. Elendig skuespill, elendig humor, og bare piss og Hjørdis. Basert på de første 25 minuttene.

Reminiscence. HBO

https://www.imdb.com/title/tt3272066/?r ... flmg_act_6

Så en time før vi slo av. Ren skjær møkk på alle måter.

Det var mitt forsøk på å se film igjen. Gikk ikke så bra. Holder oss til serier en stund til.

[Frank.N.Steen]

Nightmare in the Daylight (1992) av Lou Antonio

Nok ei lagd for tv-thriller, hvor Christopher Reeve tydeligvis forsøkte å fjerne seg mer og mer, fra sitt langt mer famøse og heroiske image, fra Supermann eraen, og over i mer mørke og ubehagelige typer. Denne gang, spiller han en tvilsom advokat, som blir fullstendig besatt, når han ser igjen en kvinne (Jaclyn Smith), han forveksler med sin avdøde kone, og ender opp med å forfølge og terrorisere en uskyldig familie på ferie i San Francisco by.

Ville gjerne like denne, men tidlig ut, skjønte en hvor det bar hen, og plottet og karakterene er syltynne, og spekket med ihjelbrukte klisjeer, og nei, i det minste så leverte Reeve en godkjent psyko-rolle, men får altfor lite å jobbe ut ifra her. Men filmen forsøker å hente seg litt inn, helt på tampen, med en liten tvist, dessverre too little, far too late, og blir så med en skuffende rating av:

4,5/10

[Frank.N.Steen]

Ikke vært all verdens å juble over, av nylig sett film. Stort sett lettglemte titler, som har ligget på vent i boden, og der kunne de jommen meg blitt værende, en god stund til. Andre, vel, de ligger oppe, gratis for alle, men også typen som en får heller trøste seg over, at man aldri betalte ei krone for å se.

We Dive at Dawn (1943)

Britisk ubåtkrigsfilm, der i følge DVD coveret er "tidenes beste" Ubåtfilm, sammen med Das Boot (1981).
Aldri vært for overbegeistra over ubåtfilmer, mye "PLING!", "PLING!" og laaaaange scener. Det må hvert fall være et helsikes godt galleri med skuespillere, om en skal holde seg våken (om en først setter på en slik langt ut i de sene nattetimene), men tja, We Dive var jo ikke helt ubrukelig, bare litt for tam og saktegående i det lengste, og sikkert en perle for fans av gamle krigsfilmer, men denne blir aldri noen keeper i min minimalt smale ubåtsamling.

5/10

Morning Glory (1993)

Nok en tv-film (vil jeg tippe), med den alltids likandes Christopher Reeve, som dessverre kaster bort talentet, i nok en kjedelig tv-produksjon.
Plotet er syltynt, og klisjeene kommer på samlebånd. Ei gravid enke, med to barn, etterlyser en ny ektemann i et avisutklipp, og vips så dukker "Supermann" opp, men ikke helt uten bagasje, ettersom han visstnok skal ha drept ei prostituert og tilbragt 5 år i et fengsel. Dette gjør at han blir the talk of the town, og sleske J.T. Walsh, som drittsekk-bondetamp Sheriff, stiller selvsagt opp, for å "hjelpe" til. Legger man på ei litt vel pågående lokal "dame", der senere blir drept, så ender det igjen opp med at Reeves karakter må i retten, for et mulig drap igjen.

Nei, ikke mye å juble over, Reeve er likandes, og Walsh en skikkelig drittsekk, men dæven så kjedelig det raskt ble, og sovna vel litt her og der, på sofaen i mørket.

4/10

The Aviator (1985)

Ny runde med Christopher Reeve, denne gang som flypostmann, der har med seg mer enn kun brev, denne gang medfølger (mot hans vilje), ei bortskjemt ung dame (Rosanna Arquette), og det tar selvsagt ikke lange tiden før de to "turtelduene" begynner å kjefte og smelle, og før de aner ordet av det. Har flyet krasja ned i den store villmarka, hvor sultne ulver og skyteglade bondetamper (vel, en stykk bondetamp da), ligger på vent.

Reeve og Arquette har god kjemi, men det virker litt småklønete, der Reeve konstant omtaler Rosanna som "Kid!", og deretter blir det hinta om en romanse helt på tampen, selv om da hun visstnok er bare 16-17 og Reeve i 30årene. Men de var nok langt nærmere samme aldersgruppe, i virkeligheten.

Noen flotte naturscener blir det også, men den helt store spenningen inntreffer aldri. Synd, for potensialet for en noe bedre film, lå absolutt til rette, men, ja sett og dett var dett.

5/10

The Misfit Brigade (1987)

Også kjent som Wheels of Terror, men tja, DVDen (samt boka) til pappa, har den samme og sikkert langt mer kjente tittelen: Døden På Larveføtter.
Aldri sett før, men et meget fargerikt galleri av karakterskuespillere, samt veteraner ala David Carradine og Oliver Reed.
Mer eller mindre en slags tysk (selv om alle prater utmerket engelsk) versjon av The Dirty Dozen, med et knippe brautende og eksentriske soldater, der blir belønnet med å sendes langt inn i Russlands grenser under andre verdenskrig, på et selvmordstokt.

DVDen lovet "ei voldsom og realistisk" begivenhet, og vet ikke helt hva anmelderen har sett, men kan ikke ha vært samme film.
Voldsom er vel en "smule" overdrevent, og realistisk? Tja, likte fight scenen mellom den lille David P. Kelly og den langt større Jay O. Sanders, overraskende brutal, og langtrukken, men det var jo helt i starten. Deretter blir det nesten mer Repmånad møter Stripes, bare uten samme type kvalitet og underholdning.

Mest komiske, er jo hvordan DVDen misbruker Reed, med enormt bilde av han på frontcoveret, mens han i realiteten kun er med i knapt et par minutter (og kanskje ikke det en gang), helt på tampen.

Alt i alt, en forglemmelig og middelmådig krigsfilm, men løftes likevel noe frem, grunnet en godkjent gjeng med tøffinger.
Mest positive, er jo at en kunne godt tenkt å se igjen The Inglorious Bastards (ikke Tarantino filmen) og fra 70-tallet, den likte jeg godt. Mens beste med Basterds, var vel at en fikk nyss om originalen, som man fikk langt mer utbytte av.

5/10

[Frank.N.Steen]

Body Shot (1994) av Dimitri Logothetis

Fikk lyst til å prøve meg på en ny runde med 90-talls videofilm og hvor Robert Patrick har hovedrollen. Her fortsetter han, forsøket i å komme seg litt vekk i fra den sikkert litt vel ihjelbrukte T-1000 "cameoen", som han virket å gjøre i alt fra film, tv og musikkvideoer, og klart, det var jo tross alt hans kanskje mest kjente rollefigur, men ble nok etter en stund litt lei, og heller ønske å vise at han kunne mer, enn kun å spille slem robot.

I Body Shot, fortsetter han litt i samme gate, som den tidligere The Cool Surface (1993), altså sleazy og erketypisk erotisk-thriller, med random saksofon, masse dampende sex scener og klisjeer på rekke og rad, før det blir ny runde med heftig senge-action.
Joda, filmen er slettes ikke fæl, var vel også deilige Michelle Johnson, som lokket meg inn, ikke grunnet hennes skuespillferdigheter, men dama har jo et hyggelig talent, i å ofte miste alle klærne, men skuffende nok, gjorde hun ikke det, denne gangen. Mulig hun ikke fikk godt nok betalt, eller hadde blitt litt "prippen" på sine "eldre" dager, men joda, fortsatt ei flott dame, og her spiller hun jo attpåtil to roller på samme tid.

Handlingen er typisk, alle lurer alle, eller alle knaller alle, og slikt blir det alltids problemer ut av. Patrick gjør en livlig innsats, som en slesk paparazzi, der lusker rundt i dampfylte smug, og roter rundt i andres søppel, og private affærer, som jo er hans jobb. Men denne gang havner han på dypt vann, i det han blir ansatt for noen private fotosessions, i hop med ei kjent popstjerne. Men kjipt, når hun senere blir funnet drept, og sporene leder i hans retning.

Ray Wise dukker opp, og gjør vel kanskje ikke all verden av seg, men alltids en fyr som er vanskelig å glemme.

Alt i alt, en helt okei b-film, der går i balanse, ene og alene grunnet innsatsen til Robert Patrick, samt flotte Michelle Johnson. Men ikke noe man husker særlig lenge i ettertid.

Å ja, glemte å nevne. Latterlig feilaktig promotering av filmen, der samtlige VHS og filmpostere, har Patrick i sin kjente T-1000 utseende, eller svære eksplosjoner og antydninger om en actionfilm i vente, men ja, det er så absolutt ikke korrekt. Patrick har bleka håret, og ser faktisk ganske så annerledes ut, enn sånn ellers fra det tiåret, men skjønner jo at produsenter osv, ønsket å melke mest mulig ut at T2 suksessen, men på det nivået, er definitivt ikke Body Shot å regne.

5/10

[qbah]

Nowhere special

For en som har en pjokk på denne alderen så var dette veldig sterkt. Trist film men verdt å se. Imponerende skuespill og samspill på guttungen.

7/10

[MatsEn89]

Citizen K - 8/10 (Amazon Prime)

Dokumentar...

[Visa]

Jackass forever - 7/10. Ikke den beste, men utrolig morsom. En ekte Jackass film. Advarsel: mye kuk.

[MatsEn89]

Jackass forever - 7/10. Ikke den beste, men utrolig morsom. En ekte Jackass film. Advarsel: mye kuk.

Hvor finner du jackass?

[Visa]

Jackass forever - 7/10. Ikke den beste, men utrolig morsom. En ekte Jackass film. Advarsel: mye kuk.

Hvor finner du jackass?

Kino

[Elgen]

Jackass forever - 7/10. Ikke den beste, men utrolig morsom. En ekte Jackass film. Advarsel: mye kuk.

Hvor finner du jackass?

Kino

Utrolig!
Må komme meg på kino jeg også snart
Siste filmen jeg så på kino var Ford vs Ferrari

[Frank.N.Steen]

Må komme meg på kino jeg også snart
Siste filmen jeg så på kino var Ford vs Ferrari

Har ikke vært på kino, siden sen sommer 2003 (Terminator 3: Rise of the Machines).

Burde jo selvsagt fått gjort noe med det. Da en likte å gå på kino som barn og ungdom, men hadde en kjipe opplevelser på slutten, med ekstremt høyt volumnivå, og såpass at det var smertefullt, (men godt mulig en bare er ekstra sensitiv) for virket som de rundt meg, ensa ikke en eneste ting om lydnivået.
Satt vel med henda over øra, i oppunder 3 timer (når en så Ringenes Herre: To Tårn) for andre eller tredje gang, i vinter 2003. Kjipt, for de to første besøkene, var det ingen problem med lyden. Men på Coloseum gikk det til Spinal Tap (11 av 11) når det gjaldt støynivået.

[Frank.N.Steen]

Ble en skuffende filmkveld i går. Sovna på sofaen, uti film nummer 3, men åpenbart at den var heller ikke det helt store. Vet ikke om jeg gidder å kaste bort mer tid på å se den ferdig heller.

Krull (1983), middels sci-fi/eventyr, der mikser inn litt Star Wars møter Ringenes Herre, men hvor 2 timer med veldig av og på handling, og ikke all verdens til spennende karakterer, så nei, det som hvert fall løfta den noenlunde på ratingstigen, var jo de stilige spesial effektene og mye av det visuelle, som absolutt holdt seg på samme nivå, som de beste av denne type filmunderholdning.

Men ingen match for filmer som Conan the Barbarian eller Excalibur, som også ble til på samme tid.

6/10

Joe Dirt (2001) har jeg aldri sett før, men en god grunn, da jeg utstår til vanlig ikke David Spade. Finner ikke den mannen morsom i det hele tatt.
Men i likhet en annen umorsom komiker, Adam Sandler, så har han skjønt at dersom han ikke lykkes å dra folk til å se filmene hans, så hyrer han inn flotte babes (Britany Daniel, Jaime Pressly og Rosanna Arquette) samt kule karer som (Christopher Walken, Fred Ward og Brian Thompson).
Vel, Spade var ikke helt forferdelig. Men en film jeg har glemt på mandag. Utrolig nok, så fikk den ei oppfølger, en del år senere. Den gidder jeg hvert fall ikke å lete opp og se.

5/10

[MatsEn89]

Må komme meg på kino jeg også snart
Siste filmen jeg så på kino var Ford vs Ferrari

Har ikke vært på kino, siden sen sommer 2003 (Terminator 3: Rise of the Machines).

Burde jo selvsagt fått gjort noe med det. Da en likte å gå på kino som barn og ungdom, men hadde en kjipe opplevelser på slutten, med ekstremt høyt volumnivå, og såpass at det var smertefullt, (men godt mulig en bare er ekstra sensitiv) for virket som de rundt meg, ensa ikke en eneste ting om lydnivået.
Satt vel med henda over øra, i oppunder 3 timer (når en så Ringenes Herre: To Tårn) for andre eller tredje gang, i vinter 2003. Kjipt, for de to første besøkene, var det ingen problem med lyden. Men på Coloseum gikk det til Spinal Tap (11 av 11) når det gjaldt støynivået.

Såpass ja.

Hvordan rater du Sound Of Metal, der hovedpersonen opplever smerter ifmb. hørselen, uten sammenligning for øvrig.

For meg var det årets film i 2020. Klink 9 av 10.

[Frank.N.Steen]

Såpass ja.

Hvordan rater du Sound Of Metal, der hovedpersonen opplever smerter ifmb. hørselen, uten sammenligning for øvrig.

For meg var det årets film i 2020. Klink 9 av 10.

Sound of Metal, har dessverre til gode å få se. Får snart ta veien til Europris, der så jeg den på DVD (eller Blu-ray) til 19 kroner. Men hadde allerede ørten overfylte poser og varer, i verste julestria. Men sikkert lettere å se den via nettet.

Det med sensitiv hørsel osv, tror det alltid har vært der. Husker ikke det selv, men som guttunge, pleide pappa å fortelle at når vi var på sirkus, så ville jeg alltid sitte med henda over øra, særlig når klovnene ankom. Det smalt som skarpe pistolskudd, hver gang dem dælja løs på hverandre, og musikken var jo grusom.

Fikk et eller annet fancy navn på hørsel problemet (fra en Audiolog), eller problem blir kanskje feil, da i følge han, scora jeg visstnok full pott i samtlige av hørsel testene. Men tydelig at det med oversensitivitet, var noe han mente en bare måtte leve med.
Cochlear (et eller annet) og ja, kunne sikkert vært langt verre. Men kjipt angående plutselig høye lyder (hvert fall slik en selv oppfatter det). Og kanskje derfor en ikke er noen særlig stor konsertgjenger, eller er spesielt glad i store menneskemengder.