Hvilken film så du sist?

[Big George]

Så Pulp Fiction borte hos en med 65 tommer skjerm. Hadde ikke sett filmen på mange år selv om jeg har den på dvd. Så mye kul prat som erstattet vold og skyting, Så mye griseri en skyteepisode skaper ser du aldri i en main stream action film. I det hele tatt en herlig film-opplevelse.
Husker jeg diskuterte med en kollega for 20 år siden om jeg ville like filmen like bra om et antall år.
Kollegaen mente ikke filmen var bra. Det syntes jeg da og det gjør jeg i dag.

[eppaen]

Sitter i limbo på en flyplass og venter på avgang i morgen, og hva er da bedre enn å se en av mine all time favorittfilmer igjen, i en stille krok.

Jeg er en sucker for Denzel Washington, den absolutt beste på lerretet de siste par tiårene. Fantastiske filmer som The Equalizer x2, Flight, Safe House, John Q, The Hurricane, Deja Vu, The Bone Collector, Taking Of Pelham 123, og Unstoppable, alle helt der oppe for meg. Men her skal jeg til 2004, nærmere bestemt:

Man On Fire (2004).

Det er noe med kjemien mellom Denzel og en svært ung Dakota Fanning, som gjør denne filmen til et mesterverk. Og Christopher Walken leverer også, i en meget god rolle.

Filmingen, regisseringen, musikken, og plottet, er en innertier for meg. Filmingen gir Mexico City et helt spesielt preg, som man bare finner i byer som dette. Og det bygges opp mot et klimaks på slutten som overgår det meste av hva jeg har sett av filmer, og der er Denzel i sitt ess.

Denzel blir hyret som bodyguard for lille Pita, for å gjøre kidnapping av henne mot løsepenger så vanskelig som mulig, i en lovløs by som Mexico City. På dette tidspunktet er Denzel plaget med hva han har gjort og opplevd som leiesoldat i krigssammenheng, og alkoholen sitter løst. Men vennskapet som bygges med Pita, og hva som skjer i det Pita blir kidnappet, og deretter, er et lite stykke kunst. Fremragende regissert.

En film av det spesielle slaget, som jeg gjerne ser igjen og igjen. Men siden det skal være nærmest umulig å gi 10/10, så ender jeg på følgende (aner ikke hva jeg trekker for..):

9.5/10

Vi kunne vært bestevenner. Tror jeg. Enig i absolutt alt.

[Frank.N.Steen]

End of the Line (2007)

Ei lavbudsjetts skrekkfilm hvor et knippe mennesker blir fanget nedi de mørke og klaustrofobiske t-bane tunnelene, alt mens det totale helvete virker å ta sted ovenpå.

Sett tidligere, og huskes for det tøffe DVD coveret, som fikk meg til å håpe på ei C.H.U.D. (1984) møter Demons (1985), men i stedet får man ei irriterende religiøs sekt og en litt i overkant kåt drittsekk som ser ut som Randy Quaids og Matthew Lilards kjærlighetsbarn i retur, mens hovedkarakterene er stort sett kun i veien.

Alt i alt, tiden går kjapt av sted, men skulle ønske de fokuserte mer på stemning og oppbygning, fremfor billige jump-scare klisjeer.

Ingen forandring siden sist, og blir så med ei:

5/10

[greyserpent]

Mission Impossible har blitt nedgradert til Mission A Walk In The Park om man sammenligner med de idiotiske Fast and Furious driten.

[SirJames]

Sitter i limbo på en flyplass og venter på avgang i morgen, og hva er da bedre enn å se en av mine all time favorittfilmer igjen, i en stille krok.

Jeg er en sucker for Denzel Washington, den absolutt beste på lerretet de siste par tiårene. Fantastiske filmer som The Equalizer x2, Flight, Safe House, John Q, The Hurricane, Deja Vu, The Bone Collector, Taking Of Pelham 123, og Unstoppable, alle helt der oppe for meg. Men her skal jeg til 2004, nærmere bestemt:

Man On Fire (2004).

Det er noe med kjemien mellom Denzel og en svært ung Dakota Fanning, som gjør denne filmen til et mesterverk. Og Christopher Walken leverer også, i en meget god rolle.

Filmingen, regisseringen, musikken, og plottet, er en innertier for meg. Filmingen gir Mexico City et helt spesielt preg, som man bare finner i byer som dette. Og det bygges opp mot et klimaks på slutten som overgår det meste av hva jeg har sett av filmer, og der er Denzel i sitt ess.

Denzel blir hyret som bodyguard for lille Pita, for å gjøre kidnapping av henne mot løsepenger så vanskelig som mulig, i en lovløs by som Mexico City. På dette tidspunktet er Denzel plaget med hva han har gjort og opplevd som leiesoldat i krigssammenheng, og alkoholen sitter løst. Men vennskapet som bygges med Pita, og hva som skjer i det Pita blir kidnappet, og deretter, er et lite stykke kunst. Fremragende regissert.

En film av det spesielle slaget, som jeg gjerne ser igjen og igjen. Men siden det skal være nærmest umulig å gi 10/10, så ender jeg på følgende (aner ikke hva jeg trekker for..):

9.5/10

Enig, "Man On Fire" er en kongefilm. Fra A til Å.

Nå skal Denzel og Dakota igjen utøve flott skuespillerkunst i den kommende Equalizer 3

[Frank.N.Steen]

Killer Condom (1996) av Martin Walz

"What can a man do in New York if he's lonely and hasn't got a dick?"

Etter at ei rekke brutale og blodige overfall mot mannlige kunders private eiendeler, skjer på det sleazy bordellet Hotell Quickie. Hyres den eksentriske detektiven Luigi Macaroni inn for å komme til bunns i mysteriet. Og hvor alt virker å lede mot en invasjon av morderiske drapskondomer, og hvor spørsmålet blir så hvem står bakom galskapen, og hvorfor har ikke myndighetene gjort noe som helst for å forhindre beboerne mot den gummiaktige trusselen fra nedunder.

Sett for evigheter siden via ei nedlastet utgave på Emule i sommer 2006, men da med engelsk tale og mye kortere spilletid.
Den man så i natt var originalutgaven, med tysk tale og dessverre lenger spilletid, som kanskje gjorde at en ikke kunne gå høyere på ratingen, da nesten 2 timer ble litt i overkant mye.

Likevel, Killer Condom eller Kondom des Grauens er visstnok basert på ei tegneserie, og følger den homofile detektiven Luigi Macaroni og hans 32 cm lange "våpen", i kampen mot morderiske og veldig penissultne drapskondomer som stiger opp fra kloakken på nattetid.
Dette er dårlig nytt for alle menn, spesielt de mannlig prostituerte på hotell Quickie, som mister sitt livsbrød og mer til, dersom de benytter feil kondommerke.

Men ting begynner først å skje oppover i samfunnets, når også den kåte presidenten (mulig ei parodi på Bill Clinton), dytter snurrebassen borti ei kondom som rir på en badeand, og vips så blir president Dick McGouvern om til Dick Dickless, og slikt er meget dårlig nytt midt oppi en hektisk valgkamp. For hvem vil vel stemme på en president som ikke kan harve over minst et dusin kvinnfolk på si, og likevel fremstå som en sjarmerende og likandes kar.

Mannen bakom det legendariske filmmonsteret Alien, H.R. Giger er visstnok også involvert i disse morderkondomene, mulig han ble spart til slutten og de litt mer utvikla variantene.

Stemningen og de mange komiske scenene, karakterene og replikkene er det fint lite å si på, men som nevnt, spilletiden trekker noe fra, og kunne fint ha vært avsluttet rundt 85-90 minutter, frem for nesten en halvtime til.

6,5/10

[Frank.N.Steen]

når det gjelder Extraction II
så er jeg helt enig med Frank.N.Steen,jeg digger det ikke i det hele tatt
nei skal jeg se en god film i den sjangeren holder jeg The Equalizer laaaaangt foran,spent på 3'eren da
John Wick holder heller ikke klasse mot Denzel

The Kwames

Har aldri helt fått det store og nære forholdet til de mange actioneventyrene med Denzel, trekker en fra den fantastiske Training Day (2001), så har samtlige gått i terningkast 4 eller 6/10, som er jo godkjent, men ikke mer enn at det er et besøk nå og da, og så er man ferdig. førstnevnte derimot, den går jeg aldri lei.

Man on Fire er det minst et tiår siden man så sist, og nesten litt småfrista til å se igjen, men kom på at Tony Scott var vel bakom, og det medførte ofte i mye frustrasjon grunnet den hyperaktive redigeringen, spesielt innafor actiongenren.

Har også 80-talls versjonen av samme film med Scott Glenn på vent, så den lå oppe i sin helhet på Youtube for en tid tilbake, så mulig en ser den først, og så 2004 versjonen.

Tror ikke jeg kom lenger enn til Equalizer 1, grei underholdning men forglemmelig skurker og mulig at 2ern (som lillebror skryter fælt av) har gjort noe med det.

Angående Denzel Washington, så holder jeg nok Devil in a Blue Dress (1995) som en av hans aller beste, men dette er jo mer ei krim-noir thriller og ikke ren action.

[SirJames]

Piggy (2022)

Spesiell og temmelig psyk, det må sies. 4:3 format er vel ikke spesielt kult.

5.5/10

[PapaSmurf]

Piggy (2022)

Spesiell og temmelig psyk, det må sies. 4:3 format er vel ikke spesielt kult.

5.5/10

Si ikke det. TV’en vi hadde på firmahytta frem til i fjor hadde kost seg med det formatet.

[SirJames]

Piggy (2022)

Spesiell og temmelig psyk, det må sies. 4:3 format er vel ikke spesielt kult.

5.5/10

Si ikke det. TV’en vi hadde på firmahytta frem til i fjor hadde kost seg med det formatet.

Står sikkert fortsatt endel bilderørs-tv'er på ymse hytter rundt omkring, ja. Dog synes jeg de skal gi f... i å lage filmer i nevnte format når kalenderen viser 2022

[Frank.N.Steen]

Night and the City (1992) av Irwin Winkler

"Harry, you ever hear of Murphy's Law? Anything that can go wrong WILL go wrong. That law was dedicated to guys like you."

Etter nok et "vellykket" forsøk i å melke på andres misære, innser den alltids overentusiastiske advokat og småkjeltringen Harry Fabian (Rober De Niro), at det er innafor boksingen hvor de raske pengene ligger. Dermed slår han seg opp som selvutnevnt promotør og ved hjelp av en tidligere eksbokser (Jack Warden) gjøres det klart for en større idrettsbegivenhet. Men for å komme seg dit, må Harry først låne en større sum med penger fra noen meget tvilsomme typer, samt holde sin nye og hjertesyke partner unna trøbbel, for hvis noe skulle skje, så er han en død mann.

Vel, noen ganger vinner man, andre ganger bommer man, og denne ga man ei noe bedre omtale for en 10-11 år tilbake, og fikk litt lyst til å se den igjen, men dessverre en der man tidlig ut skjønte at ikke var helt der man håpet det skulle gå.
Mulig ei av de litt glemte De Niro filmene, som er forståelig, da budsjettet og kvaliteten hinter om mer b-film enn storfilm, men er man glad i hovedrolleinnehaveren, er det ikke så dumt å gi den en sjanse, ettersom han byr opp til en meget god innsats.

Kjemien med Jessica Lange er også fin, mens veteranen Jack Warden skuffer ikke som den tøffe og grinete eks-bokseren Al, som har trøbbel med både helsa og det å holde temperamentet i sjakk utpå byen.

Enda ikke sett originalen, så usikker på hvor tett denne nyversjonen er på det området, men må nesten trekke fra 1 hakk siden forrige besøk, der sluttscenen kanskje blir litt vel, tja, utrolig og bruken av den fæle Freddy Mercury coveren av The Great Pretender trengte virkelig ikke å bli spilt mer enn 1 gang, og ender så med en likevel godkjent:

6,5/10

[GatlingGun]

Midnight Express (1978)

Fin underholdning. Så rått og ærlig som man kan gjøre en fengselsfilm på 70-tallet.

Enig med imdb her og lander på 7.5/10.

[Frank.N.Steen]

Subspecies V: Blood Rise (2023) av Ted Nicolaou

"Death is never painless."

Det har gått hele 25 år siden forrige Subspecies kapittel, og husker det var noe rykter om ei ny film i serien for et par år tilbake, men at grunnet pandemien så ble de planene skrinlagt. Legger en til at de senere tids Full Moon Features utgivelser, spesielt de som har forsøkt seg på å melke selskapets tidligere kult-filmer, har ikke akkurat gjort at man forventet all verden når traileren til den femte Subspecies filmen ankom tidligere i år.

Da er det jo hyggelig at under nattens besøk med Blood Rise og hvor historien bakom Radu kanskje er den beste oppfølgeren i filmserien, og en som fremstår nesten som ei kunstfilm kontra de grufulle, vulgære og trashy makkverkene Full Moon har spydd ut siste årene.

Mye av grunnen er jo selvsagt Anders Hove, som Radu. En god del år eldre siden sist, men stemmen og tilstedeværelsen er stadig i takt med den monstrøse skikkelsen. Savner virkelig mer av denne type vampyrer, som er milevis unna å være noen tenåringsidol eller fløtepuser, men fremstår som blodtørstige monstre, både på innsiden og utsiden. Hove viser likevel tidlig ut, en langt mer menneskelig side av seg selv, før han gradvis blir fortært av sin skjebne.

Vakre Denice Duff, ser knapt en dag eldre ut enn der man slapp opp for et par tiår siden, og så har man Kevin Spirtas i rollen som den godt maskerte Vladislav, der nevnte mann tidligere spilte en helt annen karakter i filmserien.

Knapt kommet i gang, og kjente en fikk litt småfrysninger av å høre igjen theme musikken, logoen, Full Moon Features også, med lyden av flaggermusene, fullmånen og deretter se navnene til Charles Band og Ted Nicolau.

Som med samtlige av filmene, er det ei blanding av såpe-opera, skrekk, romantikk og tragedie, legger en til ei effektiv gotisk stemning, så har man oppunder en 80 minutter med godkjent vampyrunderholdning i vente.

5,5/10

[izzet2015]

Alle hater Johan, bare fantastisk bra. Godt å høre trøndersk igjen . Pål Sverre Hagen er virkelig god.

[John Garfield]

Alle hater Johan, bare fantastisk bra. Godt å høre trøndersk igjen . Pål Sverre Hagen er virkelig god.

Foretrekker oppfølgeren- alle elsker Johan.

[Jonasar]

Remake av Jay and Silent bob, lo såpass mye at jeg var redd for og vekke familien(og blokka)

[izzet2015]

Den beste filmen jeg har sett er: Deer Hunter! Bare fantastisk bra!

[Frank.N.Steen]

Den beste filmen jeg har sett er: Deer Hunter! Bare fantastisk bra!

Fin den ja, litt usikker på hva man har usett fra regissør Michel Cimino, men liker veldig godt nevnte krigsklassiker og Year of the Dragon (1985) med Mickey Rourke. Dessverre var den senere Rourke/Cimino filmen i Desperate Hours (1990) ei solid nedtur, mens Christopher Lamberts The Sicilian (1987) var så som så, men kunne godt tenkt å sett Heaven's Gate med tiden.

[Frank.N.Steen]

Find the Lady (1976)

En klassisk sett før, men fullstendig gått i glemmeboka. Må ha vært gjennom et impulsivt Youtube valg, eller kanskje mest fordi John Candy har en av hovedrollene, og en forsøkte å se det meste man kunne finne av tidligere usette komedie "klassikere".
Vel, greide glansnummeret å plukke opp ei norsk VHS kassett, og dessverre fint lite bedring siden forrige besøk.
Posteren over, forsøker å selge filmen som ei typisk Candy komedie fra 80-tallet, og VHSen tar seg ikke bryet med å nevne årstall.

Man får ei veldig ung John Candy, men også veldig mye umorsomme vitser og karakterer, der Mickey Rooney er en pizzaelskende gangster, som er løs på avtrekkeren og deretter og ut blir det mest rør og en rekke irriterende klovnerier, med menn utkledd som kvinner (sjeldent morsomt) og føles ut som noe der er ei dårlig blanding av Rosa Panter filmene, de senere Naked Gun filmene, samt Dragnet med Aykroyd og Hanks.

Ville nok ha vært langt strengere i ratingen, om man var blodfan av Candy og forventet mer av 80 og tidlig 90-talls filmene hans, og endte i stedet opp med denne svisken.

Positive er nå før og etter filmen trailerne, der nostalgien er tung, og første som skjer i traileren for Up the Creek, er ei heit og barmfager blondine som røsker av seg klærne og blotter frontpartiet sitt, og denne har jeg faktisk på Watchlista mi, men aldri funnet på DVD eller Blu-ray, men mulig utgitt på norsk VHS for evigheter tilbake.

Alt i alt, hovedfilmen er jeg ferdig med, mulig noen av de "kommende" filmene er noe en får vurdere til senere tid.

3,5/10

[John Garfield]

Den beste filmen jeg har sett er: Deer Hunter! Bare fantastisk bra!

Fin den ja, litt usikker på hva man har usett fra regissør Michel Cimino, men liker veldig godt nevnte krigsklassiker og Year of the Dragon (1985) med Mickey Rourke. Dessverre var den senere Rourke/Cimino filmen i Desperate Hours (1990) ei solid nedtur, mens Christopher Lamberts The Sicilian (1987) var så som så, men kunne godt tenkt å sett Heaven's Gate med tiden.

Har du sett den gamle desperate hours med Humphrey Bogart? Adskillig bedre enn Rourke filmen mener jeg. Heaven's gate har jeg på western filmlista mi med en rating på 3.5/5. Kan jo i samme slengen si at jeg har night and the city (1950) på 4/5.

[John Garfield]

Alle hater Johan, bare fantastisk bra. Godt å høre trøndersk igjen . Pål Sverre Hagen er virkelig god.

Har faktisk sett denne filmen og ratet den 3/5. Måtte bare si det siden jeg tullet litt med deg.

[Frank.N.Steen]

Har du sett den gamle desperate hours med Humphrey Bogart? Adskillig bedre enn Rourke filmen mener jeg. Heaven's gate har jeg på western filmlista mi med en rating på 3.5/5. Kan jo i samme slengen si at jeg har night and the city (1950) på 4/5.

Nei, aldri sett originalen. Usikker på om en vil gjøre det med det første, da Bogart har jeg aldri vært noen fan av, prøver og prøver men litt som med John Wayne, finner hele fyren stort sett meget usympatisk og ønsker at dem skal få solid med deng, som selvsagt sjeldent eller aldri skjer.
Mulig jeg får legge den til watchlista, men originalen av Night and the City virker interessant, så den blir nok å forsøke se etter om det skulle bli noen kommende filmsalg fra ulike hold.

[Frank.N.Steen]

Bad Channels (1992) av Ted Nicolaou

Nytt Full Moon Features forsøk i natt, og en man lenge har hatt på vent men grunnet det positive besøket med regissør Ted Nicolaous siste Subspecies film, tenkte en jo at man kunne sjekke ut en av hans eldre "klassikere".
Bad Channels åpner lovende, ei radio DJ og hans stasjon får uventet besøk fra utenomjordiske gjester, men som snart bestemmer seg for å ta over kanalen og krympe heite damer ned til mikroskopiske størrelser og plassere dem i glassmonter.

Sånt kan det jo ikke gå, så da må DJen og ei kvinnelig tv-programleder forsøke å sette en stopper for alt.

Vel, filmen faller kjapt nedenom, ikke helt hjem, men skuffende saker, tross av at legender som Blue Öyster Cult sto for større deler av musikken, men så har man også flere unødvendige innhopp fra generiske metal og grunge band, som tvilsomt gikk inn i historien som noe annet enn ei dråpe i havet av lignende wannabe Nirvana, Pearl Jam og Alice in Chains kloner.

4,5/10

[Frank.N.Steen]

Street Knight (1993) av Albert Magnoli

Etter å ha fått ei viss mini-hit med The Perfect Weapon (1991), ble det satset tungt på at Jeff Speakman ville forsøke å følge i de samme kampsport-actionhelt sporene som Chuck Norris, Van Damme og Steven Seagal hadde gjort tidligere, men i stedet virket Speakman å være et one-hit wonder ala Brian Bosworth og hans Stone Cold (1991), og hvor begge gikk kjapt ut av kinosalene og i retning nærmeste videohylle.

Der Norris hadde karate, Van Damme sin "ballet-kickboxing" og Seagal Aikido, var det Kenpo som skulle være Jeff Speakmans spesial, og selv om det ikke blir like hardtslående og brutalt som Seagal, eller fartsfylt og cheesy som Van Damme, så funker fightene nokså bra, Speakman tar også i mot mye juling, så han blir ikke fullstendig supermenneske ala Steven Seagal.

Handlingen dreier seg om to rivaliserende gategjenger, og hvor en kynisk gruppe med leiesoldater utnytter gjengenes hat mot hverandre til egen vinning, og Speakman må da forsøke å være freds megler og tidligere politimann, samt håndtere egne spøkelser som stadig hjemsøker ham.

Alt i alt, en ganske forglemmelig affære, en del små kule sloss og action biter, men ikke noe man ikke har sett i utallige lignende action-kampsport titler.

Regien er av samme mann som sto for Prince filmen Purple Rain (1984), og tja, produsert av Cannon Films, som var over og ut ikke lenger etter.

5/10

[Elgen]

The Wild One (1953)



Endelig så jeg denne filmen som er omtalt som "klassiker" og "ikonisk"
Som film alene er det veldig langt fra sannheten, men som et symbol på ungdomsopprør er den ikonisk i så måte. Skinnklær, jazzmusikk og motorsykkel var ikke noe de voksne satte stor pris på i 1953. Marlon Brando skinner i en rolle med lite dialog men han viser likevel mange sider ved sin karakter. Ellers er det ganske tamme saker, resten av motorsykkelgjengen virker som en amatørteatertropp og er like ufarlige.

Det eneste jeg tar meg med fra denne filmen er stilen som senere ble identisk med opprør. Men kan i hvert fall krysse av enda en film på min watchlist, jeg gir denne en 5/10

[Frank.N.Steen]

The Wild One (1953)

► Show Spoiler

Endelig så jeg denne filmen som er omtalt som "klassiker" og "ikonisk"
Som film alene er det veldig langt fra sannheten, men som et symbol på ungdomsopprør er den ikonisk i så måte. Skinnklær, jazzmusikk og motorsykkel var ikke noe de voksne satte stor pris på i 1953. Marlon Brando skinner i en rolle med lite dialog men han viser likevel mange sider ved sin karakter. Ellers er det ganske tamme saker, resten av motorsykkelgjengen virker som en amatørteatertropp og er like ufarlige.

Det eneste jeg tar meg med fra denne filmen er stilen som senere ble identisk med opprør. Men kan i hvert fall krysse av enda en film på min watchlist, jeg gir denne en 5/10

Har denne på vent i filmboden, i likhet med Rebel Without a Cause med James Dean, begge virker å være som du nevner ikoniske symbol i sin tid på rebelske og tøffe tenåringsidoler, men virket jo som disse ville få litt røffere og mer livlige kloner utover 60 og 70-tallet, da med Roger Cormans mange biker-filmer.

Biker-stilen er vel i dag noe mange forbinder kanskje mer med blodharry rånere og ræggere, på vei til Strømstad med rumpa hengende ut av bilvinduet, enn rebelske og beintøffe gjengmedlemmer.

[Frank.N.Steen]

Scum (1979) av Alan Clarke

"You know, when I was out, I always reminded myself you can take something good from every experience. Well, the only thing I'll take from Borstal is evil."

Etter å ha vært involvert i en fysisk "uenighet" med to politimenn, havner den unge Carlin (Ray Winstone) bakom lås og slå via en notorisk ungdomssanstalt, hvor det forventes at de ny ankommende vil øyeblikkelig finne seg til rette og sone sin straff i ro og fred. Som jo er lettere sagt enn gjort, ettersom det som venter dem der har fint lite med forbedring å gjøre.

Gjensyn med denne rimelig bleke og dystre britiske skildringen av hvordan unge mennesker ble behandlet i ulike "forbedringsanstalter" på 70-tallet, og det ble visst lagd ei tv-film 2 år tidligere (som er inkludert på DVD utgaven en eier) men hvor mye av den samme besetningen gikk sammen på ny og gjorde ei kinoversjon, som på ingen måte holder noe tilbake.

Scum er ei hard og tidvis brutal fengselsfilm, der Ray Winstone er i topp som en nyinnsatt og kommer i hop med to andre unge skjebner, men hvor det blir tydelig at trioen tar ulike veier innad de nye omgivelsene, og hvor det rår den sterkeste rett.
Men selv om du skulle komme vinnende ut av ei fight eller ti med dine medfanger, så er det alltids noen ovenfor som er sterkere eller mer brutale, og selv om det sikkert er fengselsfilmer som er langt mer rystende, innehar Scum en total hjelpeløshet mot et system som åpenbart ikke fungerer.

Enkelte scener minner veldig om den senere amerikanske Bad Boys (1983), og ikke umulig sistnevnte har hentet en del inspirasjon fra den britiske filmen.

Flust med sjokkerende hendelser, selvmord, overfall, overgrep og kanskje den mest urovekkende er jo hvordan fangevokterne og bestyrerne så til de grader gir faen, nevnte overgrep kunne man fint vært foruten, da den føles ut som en mindre evighet, men som alltids med fengselsfilm virker det som disse bare må slenges inn for sjokkeffekt.

Men det er hva som følger offeret etterpå som er kanskje mer grufullt,

► Show Spoiler

der en ung gutt forsøker i desperasjon å nå ut til en av de voksne ansatte, kun for å bli avfeid, deretter ser han ingen annen utvei en å snitte over pulsårene og håpe på en rask utvei. I stedet innser han hva han har gjort, og angrer seg, prøver så igjen å få kontakt og hjelp, men blir nå fullstendig ignorert.

Alt i alt, mulig en vurderer tv-versjonen en annen gang, men vil nok slite litt med å se Poirot fremover, særlig den likandes Sjefsinspektør Japp (Phillip Jackson).

Tross alt det fæle, så er det et innslag av humor og sjarm gjennom den intellektuelle "vegetarianeren" Archer spilt av Mick Ford, og kanskje greit, for hadde det ikke vært for hans bidrag ville det nok ha blitt litt vel mye av alt, og fin kjemi mellom Winstone og Ford fra tidlig ut av.

8,5/10

[Big George]

The Wild One (1953)

Marlon Brando mente selv at filmen ikke hadde tålt tidens tann. "It did not age well" eller noe sånt.

[Frank.N.Steen]

Deadly Outbreak (1996) av Rick Avery

Måtte nesten ha ei dose med litt mer Speakmaaaaan b-film action før leggetid, og Deadly Outbreak holdt fint lite igjen av eksplosiv og latterlig actionklisjeer i oppunder 90 minutter pluss.
Her lesses det på med Die Hard, Lethal Weapon, Arnold, Sly, Brucern osv, selvsagt milevis unna i lignende kvalitet, men Ron Silver forsøker så godt han kan å etterligne Alan Rickman og ender opp med å kuppe ei futurisk bygning over i Israel sammen med sin morderiske gjeng med skyteglade drapsmenn, alt for å få henda i et livsfarlig nytt virus. Samtidig true han med å sprenge halve Washington i lufta, om han ikke får viljen og pengene sine.

Inn dukker altså Jeff Speakman opp, ikke ulikt Brucern så blir en helt vanlig dag på jobb ruinert av et knippe terrorister, og da sitter de vanvittig cheesy one-linerne meget løst:

"I got the babe and the magic juice!", "Toys“R”Us are up all night!", "Honey I am hoooome!" eller favoritten, i det to rapey bad guys er i ferd med å forsyne seg av den smekre doktor-baben på et toalett:

"Hey, that's not practicing safe sex."

og Speakern redder selvsagt dagen, vel så lenge du ikke er et gissel da, for disse plaffes ned i et sett.

Foruten alle de gjennomført ihjelbrukte replikkene, får man også ei endeløs rekke med ballespark, balleslag, balleskudd og nei, en drink for hver gang noen får familiejuvelene utsatt for en skospiss, man er nesten i koma før filmen har kommet skikkelig i gang.
Ellers kunne jeg sverge på at man hadde for et kort øyeblikk dobbeltgjengerne til Mel Gibson og Danny Glover, men ved nærmere betraktning var det nok mer lavbudsjetts stunt-dobbelt utgavene, og imponerende hvordan noen i 1996 kunne ha ei så røff hockeysveis gående.

Helten dreper ikke bare baddies, han tar seg rikelig med tid i å flørte med den smellheite doktoren, som ser mer ut som ei supermodell som noen bare har slengt på en hvit frakk og et par briller, så da må hun øyeblikkelig være doktor og rakettforsker.

Alt i alt, en gjennomført komisk og fartsfylt b-film, og er man svak for 80 og 90-talls action, så kunne man trådd langt verre.

5,5/10

[Elgen]

Aftersun : 8.5

Dette er en sterk film. Handler om far og datter som drar på en sydentur hvor far sliter med sine demoner. En film som viser mer enn den sier, den lar deg selv gjøre opp din mening og det klarer den virkelig. Jeg tror denne kommer til å sitte en stund. Sist jeg så en så depressiv film var Manchester By The Sea, men denne her tror jeg fler vil kjenne seg igjen i. Anbefales.

Jeg så den kino og visste ingenting om den så ble litt forvirret
Her er anmeldelsen min: https://www.fridiskusjon.no/viewtopic.p ... n#p1293821

Men nå vil jeg kanskje gitt den nærmere din karakter