Retrofotballens uhøytidelige bildetråd

[jakral]

Jeg tenkte vi kunne ha en bildetråd i dette forumet hvor vi kan poste retrorelaterte og fotballkulturelle kuriositeter. Det kan f.eks. være gamle og ærverdige stadionanlegg, suvenirer, lagbilder, komisk, alvorlig eller vakkert.

Jeg kan jo starte med et spredt lite utvalg.

Ståtribuner med betongtrinn og rekkverk kan vi aldri få nok av, så jeg begynner med begge de vakre svingene på Bökelbergstadion, hjemmebanen til Borussia Mönchengladbach frem til 2004. Her kokte det på 70-tallet da Günter Netzer, Jupp Heynckes og Allan Simonsen herjet. I dag er dette et boligstrøk.






Stadionanlegg med spesiell beliggenhet. Nære naboer. Dundee og Dundee United.




Carlos Bilardo på jobb. Man er jo nysgjerrig på hva som står på merkelappene på de VHS-kassettene.



I anledning Eintracht Frankfurts triumf i Europaligaen her om dagen må vi finne en link bakover i tid. De hadde to japanske spillere på banen i finalen mot Rangers og var tidlig ute med importer fra Asia, som da klubben vant UEFA-cupen i 1980. Sør-koreaneren Cha Bum-kun var en stjerne den gangen.

[jakral]

Felix Magath klarte å holde Hertha Berlin i Bundesliga etter kveldens bittersøte kvalikseier mot Hamburg, og sa opp jobben på pressekonferansen etter kampen. HSV må surre rundt i Zweite minst ett år til. Neste år er det 40 år siden klubbens største triumf, Serievinnercuptittelen i Athen mot Juventus der Magath ble matchvinner i finalen. Endelig opprykk da?

[PapaSmurf]

1984 - Ahlsen. Legendarisk.

[Everenga]

Stadionanlegg med spesiell beliggenhet. Nære naboer. Dundee og Dundee United.




Jeg er vanligvis ikke en fan av klubbsammenslåinger men akkurat i Dundee gjør jeg et unntak. De er jo også i dag tilhørende på de samme stadionene som på bildet.

[mikemodano]

Jeg ville lett ha valgt Dens Park over Tannadice dersom jeg kun hadde muligheten til å oppleve match på det ene av dem.

Slik ser det ut fra tårnfuglens perspektiv i Nottingham, der kun Trent skiller Forest og County ad:

[GiPazzini_85]

Har omkampen på VHS, med deler av en Magnus Uggla-konsert på første del av båndet. Vet ikke helt hvordan jeg har kommet i besittelse av dette, men det er bare å sende kulturprisen i posten.

[MatsEn89]

Se på årstallene som ruller forbi til høyre, må da gå under retro
NB for lyd.

[mikemodano]

Det var absolutt ingen intensjon fra min side om å forbigå Ahlsen-treffet i stillhet, for blant alle de scoringer jeg noensinne har sett, så rangerer blinkskuddet i topp 3. Ikke at jeg har noen konkret liste i så måte, men frisparket er så perfekt utført og så vanvittig estetisk i sin ferd at det godt skal gjøres å toppe noe slikt. Spesielt når en også tar med i betraktningen avstanden fra mål, rammen rundt, og det faktum at det skjedde mot ei landslagsmålvakt. Thorstvedt var kun 21 (ble 22 på dagen for cupfinalereturen), men hadde allerede deltatt i De olympiske leker ('84-sluttspillet i Los Angeles) og etablert seg som førstevalg på landslaget. Onsdagen forut for matchen om kongepokalen hadde han stått da Norge slo Irland 1-0 i kvaliken til 1986-VM, noe som hadde vært hans 20. med flagget på brystet (siden vi i Norge, i motsetning til de fleste andre nasjoner, alltid har talt OL-kamper som offisielle i slike statistikker). Som om det affiserte Ahlsen. Stillbildet du har linket til er et av de mest klassiske studiene i hvor hjelpeløs selv en finfin 'keeper kan være bare skuddets plassering er god nok.

[Landsem]

Brasil 1982

[jakral]

Ayresome Park, Middlesbrough. VM-arena i 1966 der Italia tapte sensasjonelt mot Nord-Korea. Dette anlegget ble jevnet med jorden og gjort til boligstrøk i 1997. Den klarte ikke de moderne kravene som ble satt i Taylor-rapporten etter Hillsborough-tragedien der "all seater" ble standard for alle klubber i de øverste divisjonene. Riverside stadium ble bygget i stedet på annen plass i byen, elvelangs selvfølgelig.

Ayresome Park virket litt spesiell med disse ståplasshjørnene under åpen himmel, og resten av plassene under de særegne takene med knekk. Den får ekstra pluss i boka hos meg for høye lysmaster i hvert hjørne. Ellers lar jeg meg sjarmere av de endeløse rekkehusene som ligger tett på stadion. I så måte kan AP minne litt om Roker Park i Sunderland som led samme skjebne rundt den tiden.

[GiPazzini_85]

Ayresome Park, Middlesbrough. VM-arena i 1966 der Italia tapte sensasjonelt mot Nord-Korea. Dette anlegget ble jevnet med jorden og gjort til boligstrøk i 1997. Den klarte ikke de moderne kravene som ble satt i Taylor-rapporten etter Hillsborough-tragedien der "all seater" ble standard for alle klubber i de øverste divisjonene. Riverside stadium ble bygget i stedet på annen plass i byen, elvelangs selvfølgelig.

Ayresome Park virket litt spesiell med disse ståplasshjørnene under åpen himmel, og resten av plassene under de særegne takene med knekk. Den får ekstra pluss i boka hos meg for høye lysmaster i hvert hjørne. Ellers lar jeg meg sjarmere av de endeløse rekkehusene som ligger tett på stadion. I så måte kan AP minne litt om Roker Park i Sunderland som led samme skjebne rundt den tiden.

Det er så helligbrøde å ødelegge slikt. Godt og vel 100 år med Football League-historie ble bare revet ned der. Samme med Roker Park, som du nevner.

[mikemodano]

Ayresome Park, Middlesbrough.

Det var utvilsomt noe særegent ved Ayresome Park, noe et dølt nystadium, slik som Riverside, aldri kan gjenskape. Eldre stadia ga en klubb dens identitet. Ser man på disse konstruksjonene som har vokst fram de siste par-tre tiåra, så er det vrient å skille én fra den neste. De ser bortimot kliss like ut, alle sammen. Kan hende er komforten en helt annen, og en skal jo tross alt tenke på disse som flokker dit til hver hjemmekamp, snarere enn turister og skuelystne som kanskje kun innfinner seg én gang i løpet av en sesong. Men likevel: Engelsk fotball, i hvert fall den i proffsirkuset (for engelsk fotball er så mye mer enn de store klubbene), har langt på vei mistet seg sjæl. Der tannlause, bleike og rødhårede irer og skotter var en like naturlig bestanddel i et topplag som en engelskmann, så er det i dag latinere og andre lykkejegere som for lengst har overtatt. Spillerne er ingen menigmannen kan identifisere seg med; avstanden til mannen i gata er enorm. Det er ikke å undres over at nonligascenen i England (og for så vidt også i Skottland) har fått en renessanse de siste 20 åra eller så.

Jeg skulle gjerne ha opplevd kamp på Ayresome Park. Der den ligger innhyllet i rekke på rekke av klassiske britiske semi-detacheds, så la den samtidig enkelte premisser for bortefans som tok turen. Nå er kanskje ikke bøllefrøa i Middlesbroughs supportergruppering blant de aller mest beryktede i landet, men det ble sagt at det var en prøvelse for tilreisende å komme fram til Ayresome Park, der farer i form av hooligans på jakt etter bortetilhengere kunne lure rundt et hvert hushjørne. Jeg rakk å avlegge henne et besøk før hun ble bulldoserføde, selv om det dessverre ikke var på kampdag, og det var mulig å fornemme hvordan de trange gatene rundt stadionet myldret av liv forut for kampstart.

Siden vi befinner oss i nordøst, en del av England jeg ofte har reist til, mye grunnet at jeg for snart 35 år siden ble kjent med Hartlepool United og siden har hatt en viss lidenskap for den klubben, så er det naturlig å også snakke litt om Feethams. Det var Darlingtons hjemmebane i et utall år, før en storkar med kriminell løpebane, George Reynolds, ble klubbformann og fikk reist et nytt stadion med rom for 25 000 mennesker utenfor sentrumskjernen. I gamle dager ble et stadion alltid bygget i sentrale strøk, og Feethams lå også slik til at den helst lot seg ankomme til fots. Darlington holdt til i de to nederste Football League-divisjonene i stort sett hele sin levetid, aller helst på fjerdenivået, før man til slutt ble likvidert av kreditorene som følge av Reynolds' svulstige drømmer og gjelden det nye stadionet påførte dem. Man var nødt til å starte en tilværelse på ny nede på niende nivå. Fortsatt har ikke Darlington greid å returnere til nasjonalt nivå, og selv om man i det minste er tilbake i hjembyen etter flere års utlendighet etter oppstarten som 'ny' klubb, så virker det ikke å være noen kvikkfiks i sikte for de gamle, hederskronte kvekerne. At disse er 'min' klubb Hartlepools førsterivaler betyr i grunn minimalt for mitt vedkommende, siden de nå fortsetter å kjempe på forskjellige nivåer. Det hadde vært stas å få dem begge på plass igjen i fjerdedivisjon, slik at de to store derbyoppgjørene atter kunne finne sted hver sesong. Jeg hadde gleden av å overvære et på Victoria Park i Hartlepool, og det var vel i 2007 jeg så 0-0-matchen mot Darlo. Ubeskrivelig ramme, naturligvis.

Roker Park har vært nevnt. Den ble dessverre også ofret på den såkalte progrejonens alter, men den var vel så mye av et hjem for Sunderland AFC som hva Ayresome Park var for 'Boro. Da jeg ble tatt med på rundtur i nordøst i '91, under samme utflukt som visitten til Ayresome Park, fikk jeg også slippe inn på Roker Park, der jeg iført fransk (!) landslagstrøye fikk lov til å ta et imaginært straffespark foran Fulwell End av klubbfunksjonærer som antakelig følte et visst medynk med den langveisfarende. Stor stas, naturligvis, og særlig for ettertiden.

Her var planen å lime inn bilder av henholdsvis Roker Park og Feethams, men åpenbart håndterte jeg billedinnlimingsfunksjonen heller dårlig, så da får det bli linker i stedet:



https://www.wsc.co.uk/stories/13304-pho ... darlington

[jakral]

Det var vel den gamle Artemio Franchi-pokalen som ble børstet støv av og som Messi og Argentina ble tildelt etter seieren mot Italia i kveld? Det er mildt sagt en ganske anonym énkampscup som ikke spilles særlig regelmessig, bare to ganger tidligere faktisk, men det er ikke hvem som helst som har fått æren å motta pokalen som kaptein disse to gangene.

1985: Frankrike 2 - 0 Uruguay
Michel Platini




1993: Argentina 1 - 1 (5-4 str.) Danmark
Diego Maradona

[jakral]

I går var det 32 år siden avspark Italia '90. Vertsnasjonens VM-tropp hilset verden velkommen i deltakernasjonenes drakter.

[jakral]

I dag er det 40 år siden dette ikoniske bildet ble tatt. Fra åpningskampen i Spania-VM på Camp Nou.

[GiPazzini_85]

I dag er det 40 år siden dette ikoniske bildet ble tatt. Fra åpningskampen i Spania-VM på Camp Nou.

Greit nok at det er mot Maradona og at Belgia tross alt vant denne kampen, men kan ikke unnlate å tenke på hva Belgia kunne utrettet med litt mer drevne taktiske landslagssjefer enn Thys, Wilmots og Martinez når man ser på den måten de belgiske spillerne stiller seg opp på der.

[jakral]

Greit nok at det er mot Maradona og at Belgia tross alt vant denne kampen, men kan ikke unnlate å tenke på hva Belgia kunne utrettet med litt mer drevne taktiske landslagssjefer enn Thys, Wilmots og Martinez når man ser på den måten de belgiske spillerne stiller seg opp på der.

Akkurat når dette bildet knipses må det vel ha vært en dødballsituasjon like i forkant. En mur ser ut til å være i oppløsning etter at en kort frisparkvariant blir spilt til Maradona. Tviler på om Belgia er så pakket sentralt i banen under spillets gang ellers.

[mikemodano]

Jeg mener å ha lest at bildet, som absolutt er spektakulært, er fotoshoppet. Nå har jeg aldri tidligere sett det fra vinkel nr 2, så det toner muligens ned antydningene om forfalskning.

[Amitamin]

Dette bildet av Terry Butcher i 1989 må med i tråden. Ser ut som en figur hentet rett fra Resident Evil. God smell i hodet, men etter litt sying og bandasje, spilte han resten av kampen. Vm-kvalikk mellom England og Sverige i '89. Han kunne nok skremt de minste etter kampen.

[mikemodano]

Smått utrolig at det er 14 år siden 2008-EM. For min del er det omtrent det eneste internasjonale mesterskapet på denne siden av tusenårsskiftet jeg har særlig med minner fra. Hovedsaklig har det å gjøre med den enorme kvartfinalen mellom Nederland og Russland. Helt tilfeldig er det heller ikke at jeg trekker fram den akkurat i dag, siden den ble spilt på denne dato, med St. Jakob-Park i Basel som åsted.



Disse gutta drar vi både på inn- og utpust: Sergej Semak. Igor Semsjov. Oleg Sajenko. Sergej Ignasjevitsj. Og kanskje den største av dem alle: Konstantin Zyrjanov.

[bønna1/2]

Det var absolutt ingen intensjon fra min side om å forbigå Ahlsen-treffet i stillhet, for blant alle de scoringer jeg noensinne har sett, så rangerer blinkskuddet i topp 3. Ikke at jeg har noen konkret liste i så måte, men frisparket er så perfekt utført og så vanvittig estetisk i sin ferd at det godt skal gjøres å toppe noe slikt. Spesielt når en også tar med i betraktningen avstanden fra mål, rammen rundt, og det faktum at det skjedde mot ei landslagsmålvakt. Thorstvedt var kun 21 (ble 22 på dagen for cupfinalereturen), men hadde allerede deltatt i De olympiske leker ('84-sluttspillet i Los Angeles) og etablert seg som førstevalg på landslaget. Onsdagen forut for matchen om kongepokalen hadde han stått da Norge slo Irland 1-0 i kvaliken til 1986-VM, noe som hadde vært hans 20. med flagget på brystet (siden vi i Norge, i motsetning til de fleste andre nasjoner, alltid har talt OL-kamper som offisielle i slike statistikker). Som om det affiserte Ahlsen. Stillbildet du har linket til er et av de mest klassiske studiene i hvor hjelpeløs selv en finfin 'keeper kan være bare skuddets plassering er god nok.

Hvis jeg ikke husker helt feil, så har Thorstvedt i etterkant sagt at det var Ahlsens mål han var nærmest på å ta/burde tatt i den kampen.

[Lezah]

Smått utrolig at det er 14 år siden 2008-EM. For min del er det omtrent det eneste internasjonale mesterskapet på denne siden av tusenårsskiftet jeg har særlig med minner fra. Hovedsaklig har det å gjøre med den enorme kvartfinalen mellom Nederland og Russland. Helt tilfeldig er det heller ikke at jeg trekker fram den akkurat i dag, siden den ble spilt på denne dato, med St. Jakob-Park i Basel som åsted.



Disse gutta drar vi både på inn- og utpust: Sergej Semak. Igor Semsjov. Oleg Sajenko. Sergej Ignasjevitsj. Og kanskje den største av dem alle: Konstantin Zyrjanov.

Apropos veldig lite av det du skriver her, så fikk jeg denne i feeden min og det var slettes ikke feil.

[mikemodano]

@Lezah Det er nok bare på grunn av scoring fra den tsjekkiske Morten Galåsen. Eller kanskje ikke bare. Nederland-Tsjekkia fra nettopp '04 står høyt i kurs hos mange med årgangsball på den daglige og ukentlige menyen. Slett ikke verst å snu et tidlig 2-0-underlege til gevinst, men så hadde da også tsjekkerne et skapelig lag under den turneringen. Det jeg imidlertid føler meg overbevist om at neppe på noe tidspunkt vil komme til å matches, er grekernes 3-0 i score fra de siste tre kampene i sluttspillet. Enestående.

[Lezah]

Enestående.

Den dag i dag sliter jeg med at jeg ikke fikk satt 100 kr på Hellas som EM-vinnere. Var et idiotisk innfall hvor jeg skulle "tøffe meg" for en halvt gresk jente...Husker ikke helt nå, men det var noe med at beten ikke lot seg kjøre gjennom og så ga jeg faen. Oddsen var såpass at det faktisk er verdt å surmule over den dag i dag.

[Amitamin]

Jeg hadde, og har ennå, stor sans for Hellas under Otto Rehagel. Herlig fotball og herlig lag. Defensiv fotball er tingen for oss som kan like et litt bedagelig tempo uten så mye dribbling og fiksfakserier.

[netrebske]

Jeg hadde, og har ennå, stor sans for Hellas under Otto Rehagel. Herlig fotball og herlig lag. Defensiv fotball er tingen for oss som kan like et litt bedagelig tempo uten så mye dribbling og fiksfakserier.

Ja fint at det er flere måter å vinne på. Alt snakket om seier og tap for fotballen avhengig av hvem som vinner mesterskap er bare tull, da det nok har minimal invirkning på hvordan resten av fotballens utvikling. Var vel ingenting som endret seg hverken i klubb eller landslagsfotballen da Hellas vant EM.

[k9b]

Fantastisk å se 2 av mine favorittkamper gjennom tidene er nevnt i tråden. Ingen overraskelse at det er nettopp Tsjekka - Nederland fra 2004 som tårner på topp, da Milan Baros, Jan Koller, Nedved, Ujfalusi, Poborsky, og ikke minst Marek Heinz var enorme. Løp over det som kunne løpes over og mesterskapene 04, 06, og ikke minst 08 må kunne sies å være mesterskap i langskuddenes ånd.

Ikke det vakreste naturligvis, men Heinz' frisparkperle mot Kahn i en betydningsløs kamp for Tsjekkia har en plass i mitt hjerte. Slått akkurat så bra at Kahn var sjanseløs, men likevel så overkommelig at han slang seg.


Det var naturligvis umulig å ikke bli forelska i Hiddinks Russland i 08 også med Kolodins vanvittige høyreslegge som hamret løs fra midtbanen omtrent for å variere litt mellom angrepene. Slenger inn høydepunktene fra den også her, selvom det er en bildetråd.

Jeg husker jeg fortvilte før mesterskapet når Zenits Pogrebnyak ble skadet og gikk glipp av mesterskapet, det ga naturligvis rom for Pavluychenko som overhodet ikke gjorde seg bort, men i mitt ungdommelig sinn så kunne jeg ikke la være å undres om ikke Rusland kunne gjort det enda et hakk skarpere med Pogrebnyak som jeg anså som den skarpeste av de to.

[mikemodano]

https://images.app.goo.gl/cwxyiTapJb3bAw3a6 Et stadion man kanskje ikke tenker så ofte over lenger, med mindre man er verftsarbeider øst i London, kanskje, er Millwalls for lengst forlatte Cold Blow Lane. Ingen yndet utebane å besøke for persilleblader der ute, vil jeg anta.

[jakral]

https://images.app.goo.gl/cwxyiTapJb3bAw3a6 Et stadion man kanskje ikke tenker så ofte over lenger, med mindre man er verftsarbeider øst i London, kanskje, er Millwalls for lengst forlatte Cold Blow Lane. Ingen yndet utebane å besøke for persilleblader der ute, vil jeg anta.

Nydelig bilde. Stort pluss for høye gjerder med piggtrådrull(?) på toppen og blandet takkonstruksjon med ulik høyde, som er midt i blinken for de av oss som hater symmetri. Den lille familietribunen i bakgrunnen var neppe godt besatt på den tiden. Det er vel en grunn til at den var liten.

[mikemodano]

for de av oss som hater symmetri.

Tribunesymmetri er en vederstyggelighet.
Nå som en gammel stadionepoke for lengst er et tilbakelagt stadium, med alle de nydelige kamparenaene som for lengst er utradert, så står det nesten kun tristesse igjen. Nå er jo denne tristessen kommet til de senere år, slik at kampopplevelsen visstnok skal være forbedret. Jeg tillater meg å tvile, men de såkalte framskrittene er vel gjort i HMS-forskriftenes navn. Man går da ikke på fotballkamp for å sitte.

À propos et totalt fravær av symmetri, så var jo Oxford Uniteds gamle Manor Ground blant de aller stiligste i klassen. Den framsto som et lappeteppe av forskjellige seksjoner, der ingen virket å være oppført samtidig eller av samme byggherre. Folk med tvangslidelser må antakelig til innleggelse når de blar gjennom gamle bilder derfra. Det er mer enn 20 år siden den ble forlatt, og om det er ett stadion fra fordums tid jeg gjerne skulle ha reist tilbake i tid for å oppleve, så ville det vært denne.

Av egenopplevde, nå for lengst fraflyttede og gruslagte, stadia i England som sorterer som favoritter, så må jeg trekke fram Saltergate i Chesterfield, Belle Vue i Doncaster og Feethams i Darlington som noen av de mest praktfulle. Ved sistnevnte fikk jeg dessverre aldri sett kamp, men jeg rakk i hvert fall en visitt i god tid før den ble lagt brakk. Når det gjelder nonligafotball (herunder sorterer for så vidt både Chesterfield og Darlington i dag, men ikke da de begge var hjemmehørende på sine klassiske stadia), så har jeg vondt for å komme på et mer pittoresk eksempel enn Seel Park i Mossley. Den er rett og slett uhyggelig vakker i all sin asymmetri, selv om jeg til min store skuffelse ser at det skal ha vært foretatt enkelte "moderniseringsgrep" her den senere tiden. Den figurerer sågar på denne lista fra FourFourTwo.

Nå har jeg aldri valfartet andre steder enn til England for å fordype meg i fotball, og jeg er fullt klar over at det finnes 'hidden gems' også i en rekke andre land. Spe gjerne på med informasjon om forskjellige slike, den som måtte føle for det.