Fridiskusjon

Watt er effekten, men hva skjer om det går 1 ampere i en elektrisk krets med 230 V-kapasitet vs. 120? Blir det samme antall watt?

P = U * I mener jeg å huske fra skolen. Altså watt = volt gange ampere

Hilsen EL-kongen

Egentlig ikke så interessert i matten, men mer hva som faktisk skjer.

1 Ampere er vel egentlig 1 Coloumb/s. Dvs. at det går 1 Coloumb antall elektroner gjennom et punkt langs en leder på ett sekund. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det gir mer watt om ledningsnettet har større spenningskapasitet (volt) hvis antall ampere forblir det samme. Er det ikke like mange elektroner som passerer gjennom lyspæra, TVen, kaffetrakteren uansett? Burde ikke det gi samme mengde energi?

Nordlys skrev: ↑tor jul 07, 2022 12:15 pm Egentlig ikke så interessert i matten, men mer hva som faktisk skjer.

1 Ampere er vel egentlig 1 Coloumb/s. Dvs. at det går 1 Coloumb antall elektroner gjennom et punkt langs en leder på ett sekund. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det gir mer watt om ledningsnettet har større spenningskapasitet (volt) hvis antall ampere forblir det samme. Er det ikke like mange elektroner som passerer gjennom lyspæra, TVen, kaffetrakteren uansett? Burde ikke det gi samme mengde energi?

Du glemmer en viktig faktor - motstanden i det du sender strømmen gjennom. Husk at spenning = strøm * motstand, slik at hvis du har 1A i både et 230V og et 120V anlegg, må lastmotstanden i 230V anlegget være større.

Nordlys skrev: ↑tor jul 07, 2022 12:15 pm Egentlig ikke så interessert i matten, men mer hva som faktisk skjer.

1 Ampere er vel egentlig 1 Coloumb/s. Dvs. at det går 1 Coloumb antall elektroner gjennom et punkt langs en leder på ett sekund. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det gir mer watt om ledningsnettet har større spenningskapasitet (volt) hvis antall ampere forblir det samme. Er det ikke like mange elektroner som passerer gjennom lyspæra, TVen, kaffetrakteren uansett? Burde ikke det gi samme mengde energi?

Jo tyngre det er for elektronene å passere punktet, jo mer Volt må til.
Volt = strøm * motstand. Hvis det ikke er noen motstand når strømmen passerer vil det heller ikke oppstå energi. Da er Watt = 0;

Jo mer motstand/friksjon (kall det gjerne kollisjoner) jo mer potensiell energi (i form av varme/lys). Og jo mer motstand, jo mer spenning må til for opprettholde farten til strømmen av elektroner.

Tenk på det som om du må dytte noe igjennom et rør. Jo mer friksjon det er i røret, jo hardere må du dytte for at det du dytter skal passere i samme fart i gjennom røret.

oddvar_kjempebra skrev: ↑tor jul 07, 2022 1:48 pm Og jo mer motstand, jo mer spenning må til for opprettholde farten til strømmen av elektroner.

Så når sikringa går i heimen så er det fordi det er for mye motstand i kretsen (komfyr, kaffetrakter osv.) og for å holde alt gående trengs spenning som er så kraftig at ledningsnettet risikerer å gå varmt? Noe sånt?

Nordlys skrev: ↑tor jul 07, 2022 4:08 pm

oddvar_kjempebra skrev: ↑tor jul 07, 2022 1:48 pm Og jo mer motstand, jo mer spenning må til for opprettholde farten til strømmen av elektroner.

Så når sikringa går i heimen så er det fordi det er for mye motstand i kretsen (komfyr, kaffetrakter osv.) og for å holde alt gående trengs spenning som er så kraftig at ledningsnettet risikerer å gå varmt? Noe sånt?

Det trengs mer strøm, altså flere ampere, for å holde alt gående, og det er strømmen som gjør at ledninger og kontakter blir varme.
Spenningen er jo (nesten) den samme uansett hvor mye du kobler på en krets.
Det vil si spenningen faller litt jo mer du kobler på men det er ikke snakk om mange volt.

Nordlys skrev: ↑tor jul 07, 2022 9:51 am Watt er effekten, men hva skjer om det går 1 ampere i en elektrisk krets med 230 V-kapasitet vs. 120? Blir det samme antall watt?

Nei.

Det blir 230W vs 120W.

Strømmen eller spenningen må økes eller senke for å få samme effekten.

Nordlys skrev: ↑tor jul 07, 2022 4:08 pm

oddvar_kjempebra skrev: ↑tor jul 07, 2022 1:48 pm Og jo mer motstand, jo mer spenning må til for opprettholde farten til strømmen av elektroner.

Så når sikringa går i heimen så er det fordi det er for mye motstand i kretsen (komfyr, kaffetrakter osv.) og for å holde alt gående trengs spenning som er så kraftig at ledningsnettet risikerer å gå varmt? Noe sånt?

Nei. Når sikringen går er det fordi tinga trekker for mye strøm til sammen.

Nordlys skrev: ↑tor jul 07, 2022 4:08 pm

oddvar_kjempebra skrev: ↑tor jul 07, 2022 1:48 pm Og jo mer motstand, jo mer spenning må til for opprettholde farten til strømmen av elektroner.

Så når sikringa går i heimen så er det fordi det er for mye motstand i kretsen (komfyr, kaffetrakter osv.) og for å holde alt gående trengs spenning som er så kraftig at ledningsnettet risikerer å gå varmt? Noe sånt?

Sånn rent praksis når sikringen "går" så har du for mye enheter som trenger en bestemt effekt for å fungere. F.eks en varmeovn på 1200W trenger å trekke 1200W for å fungere som planlagt, dersom du i tillegg slår på en TV som trenger 100W så går det da 1300W gjennom den kursen (forutsetter at du har begge på samme kurs). I ett hus så er ledningene dimensjonert etter hvor mye en forventer at de skal trekke. Og de fleste kursene er derfor på 16A. Når du da trekker 16A gjennom den ledningen så vil sikringen "gå", dette er bare en sikkerhet for å passe på at ledningene ikke går varme, siden all bevegelse av energi gjennom ledningen fører til varmedannelse. Dersom du ikke har sikringen, så kan du egentlig bare henge på flere og flere enheter som trenger en effekt, men til slutt så vil ledningene dine smelte. Spenningen er fast bestemt. I Norske hjem så skal spenningen være på ca. 230 volt. Det betyr at alle enheter du kobler til må ta det som utgangspunkt, hvis ikke så må du selv inn med transformatorer for å justere spenningen til ditt behov.

oddvar_kjempebra skrev: ↑tor jul 07, 2022 1:48 pm Og jo mer motstand, jo mer spenning må til for opprettholde farten til strømmen av elektroner.

It's not the fart that kills, it's the smell
Från spök till ostbågar..
Farten (bokstavelig talt), er neppe særlig relevant her, da fart gjerne er definert som gjennomsnittshastighet til et objekt (her gjerne (eksiterte vandre)elektroner).., i en gitt distanse/avstand (eg. er 'fart' en form for "reisetid").

Mengden og konsentratet (spredning/samling) av elektroner (elektronvolt) i et materiale (og mht. volum/overflate) - kan derimot være av relevans i sammenhengen.

Sånn for å roe ned petimeteret mitt litt (sikkert de som er verre enn meg her ), så kunne du nok i stedet skrevet:
"Og jo mer motstand(r), jo høyere spenning(v) må til for opprettholde overføringen av tilsvarende mengde elektroner (over motstanden (r))".

Mht. åpningsinnlegget til TS, så kan kanskje denne fortelle noe:
https://ohmslawcalculator.com/ohms-law-calculator

Som en fotnote, så "vakler" kalkulatoren i lenken over, når en kommer til superledere (og superledende (inkl. kinetiske) effektkretser), og/eller om en begynner å blande inn "eksterne" termiske og felt/bølge-mekaniske variabler.
Dvs, ohms lov er mest presis for å (forhånds)beregne en ideell("statisk") krets, eventuelt måle/beregne en krets "live" (selvsagt vha. diverse metere, instrumenter, verktøy..).

For all del, det er godt mulig jeg burde formulere meg annerledes og bedre også

Nordlys skrev: ↑tor jul 07, 2022 4:08 pm Så når sikringa går i heimen så er det fordi det er for mye motstand i kretsen (komfyr, kaffetrakter osv.) og for å holde alt gående trengs spenning som er så kraftig at ledningsnettet risikerer å gå varmt? Noe sånt?

Sett fra sikringsboksen er det for lite motstand, jo lavere motstand, jo høyere strøm, og sikringen er designet til å bryte kretsen når strømmen overstiger en gitt verdi.
Apparatene dine er koblet parallelt, noe som gjør at den samlede motstanden blir mindre jo flere apparater du kobler til.

Zpiff skrev: ↑tor jul 07, 2022 9:13 pm

oddvar_kjempebra skrev: ↑tor jul 07, 2022 1:48 pm Og jo mer motstand, jo mer spenning må til for opprettholde farten til strømmen av elektroner.

It's not the fart that kills, it's the smell
Från spök till ostbågar..
Farten (bokstavelig talt), er neppe særlig relevant her, da fart gjerne er definert som gjennomsnittshastighet til et objekt (her gjerne (eksiterte vandre)elektroner).., i en gitt distanse/avstand (eg. er 'fart' en form for "reisetid").

Mengden og konsentratet (spredning/samling) av elektroner (elektronvolt) i et materiale (og mht. volum/overflate) - kan derimot være av relevans i sammenhengen.

Sånn for å roe ned petimeteret mitt litt (sikkert de som er verre enn meg her ), så kunne du nok i stedet skrevet:
"Og jo mer motstand(r), jo høyere spenning(v) må til for opprettholde overføringen av tilsvarende mengde elektroner (over motstanden (r))".

Mht. åpningsinnlegget til TS, så kan kanskje denne fortelle noe:
https://ohmslawcalculator.com/ohms-law-calculator

Jeg prøvde å forklare det i laymans terms, siden spørsmålsstiller la det frem på den måten. Man må kjenne sitt publikum. Da holder det å bruke det mer generelle utrykket «fart». Watt er jo energi pr tidsenhet, altså hastigheten på energiomformingen.

oddvar_kjempebra skrev: ↑tor jul 07, 2022 9:43 pm Man må kjenne sitt publikum.

Lykke til med det.
(Særs på forumet for "Filosofi, religion og livssyn")