VM i friidrett 2022

[janesaj]

Vi er fortsatt relativt tidlig i juli, men allerede nå kan vi ønske velkommen til det som for mange er et av årets definitive idrettshøydepunkter - VM i friidrett! I år holdes mesterskapet i amerikanske Eugene i Oregon i tidsrommet 15.-24. juli. Eugene, som har beliggenhet relativt langt nord på vestkysten i USA, ligger ni timer bak Norge, så her blir det en hel del våkenetter og tidlige morgener for friidrettsinteresserte som har lyst til å få med seg alt.

Mesterskapet holdes normalt annethvert år i oddetallsår, men pandemien har gjort at mesterskapene har forskjøvet seg litt, og i 2021 (som normalt ville vært et VM-år) ble det som vi husker arrangert OL i Tokyo, hvilket gjorde at VM måtte finne seg i å utsettes til 2022. (Det blir også VM i 2023, som for øvrig blir arrangert i Budapest i tidsrommet 19.-27. august.) Dette blir første gang USA arrangerer VM, og tross at det amerikanske laget alltid er å regne med i toppen av medaljestatistikken, er det nok mange hjemmeutøvere som har forberedt seg ekstra godt for anledningen. I alt er det 18. gang at VM arrangeres siden starten i 1983.

Når det gjelder Norge og vår innsats i VM-historien, så har vi aldri tatt mer enn to medaljer i ett og samme friidretts-VM siden det første mesterskapet ble arrangert i 1983 i Helsingfors. På 17 VM har Norge tatt til sammen 16 medaljer - 9 gull, 4 sølv og 3 bronse. To ganger har vi tatt to gull i ett mesterskap; i 1997 og 2009 (i sistnevnte mesterskap fikk Trond Nymark gullet på 50 km kappgang i etterkant, etter at gullvinner Sergey Kirdyapkin ble tatt for doping). Bortsett fra disse har vi også ytterligere ett mesterskap hvor man endte opp med to medaljer, nemlig i siste VM i London i 2017.

Her er alle medaljevinnere Norge har hatt i friidretts-VM gjennom tidene:

Gull:

År	Sted	Utøver	Øvelse	Medalje
1983	Helsingfors	Grete Waitz	Maraton
1987	Roma	Ingrid Kristiansen	10000 meter
1991	Tokyo	Lars Arvid Nilsen	Kule
1993	Stuttgart	Trine Hattestad	Spyd
1995	Göteborg	Vebjørn Rodal	800 meter
1997	Athen	Hanne Haugland	Høyde
1997	Athen	Trine Hattestad	Spyd
1999	Sevilla	Trine Hattestad	spyd
2005	Helsingfors	Andreas Thorkildsen	Spyd
2007	Osaka	Andreas Thorkildsen	Spyd
2009	Berlin	Andreas Thorkildsen	Spyd
2009	Berlin	Trond Nymark	50 km kappgang
2011	Daegu	Andreas Thorkildsen	Spyd
2017	London	Karsten Warholm	400 meter hekk
2017	London	Filip Ingebrigtsen	1500 meter
2019	Doha	Karsten Warholm	400 meter hekk

I Doha i 2019 fikk vi altså med oss én medalje, og da var det passende nok at det var et gull. Karsten Warholm klarte å forsvare gullet på 400 meter hekk. I 2017 var det en overraskelse at han vant; det kan vi ikke si i 2019, da han gjennomgående var den beste utøveren og ikke tapte et eneste løp (og det har han til dags dato fortsatt ikke gjort siden på langhekken). Vi fikk altså ikke med oss noen andre medaljer det året. Jakob Ingebrigtsen ble nummer fire på 1500 meter og fem på 5000, da han fremdeles var junior. Ellers ble Eivind Henriksen nummer seks i slegge, og også Ola Stunes Isene (diskos) og Amalie Iuel (400 meter hekk) oppnådde topp ti-plasseringer. Så er det bare å håpe på at vi får med oss flere medaljer fra dette mesterskapet - det er mulig, men nivået er jo selvfølgelig alltid skyhøyt i et VM, så vi skal ikke ta det for gitt. Noen medaljekandidater har vi imidlertid absolutt, og vi husker jo fjorårets fantastiske OL hvor vi fikk med oss to gull og ett sølv - alle helt fantastiske prestasjoner som vi ikke kommer til å glemme med det første.

Men uansett norsk suksess eller ikke: Vi kommer til å få servert fantastisk idrett og underholdning på aller øverste nivå i en drøy uke i Eugene, og det gleder vi oss voldsomt til. Bare å sette seg tilbake i godstolen og nyte, folkens - dette blir show.


Program:

Fredag 15. juli:
18:05/19:30: Slegge menn, kvalifisering
19:10: Høyde menn, kvalifisering
20:45: 4x400 meter mixed, forsøk
21:05/22:30: Slegge kvinner, kvalifisering
21:30: 100 meter menn, preliminære heat
22:10: 20 km kappgang kvinner, FINALE
00:10: 20 km kappgang menn, FINALE

02:05: Kule kvinner, kvalifisering
02:15: 3000 meter hinder menn, forsøk
02:20: Stav kvinner, kvalifisering
03:00: Lengde menn, kvalifisering
03:10: 1500 meter kvinner, forsøk
03:50: 100 meter menn, forsøk
03:55: Kule menn, kvalifisering
04:50: 4x400 meter mixed, FINALE

Lørdag 16. juni:
19:30: Tresteg kvinner, kvalifisering
19:35: 3000 meter hinder kvinner, forsøk
20:10: Høyde kvinner, kvalifisering
20:25: 110 meter hekk menn, forsøk
21:00: Slegge menn, FINALE
21:20: 10000 meter kvinner, FINALE
22:20: 400 meter hekk menn, forsøk

02:10: 100 meter kvinner, forsøk
03:00: 100 meter menn, semifinaler
03:20: Lengde menn, FINALE
03:25: Kule kvinner, FINALE
03:30: 1500 meter menn, forsøk
04:05: 1500 meter kvinner, semifinaler
04:50: 100 meter menn, FINALE

Søndag 17. juni:
15:15: Maraton menn, FINALE
19:35: Sjukamp kvinner, 100 meter hekk
20:05: 400 meter menn, forsøk
20:35: Sjukamp kvinner, høyde
20:35: Slegge kvinner, FINALE
21:00: 400 meter kvinner, forsøk
22:00: 10000 meter menn, FINALE
22:45: Sjukamp kvinner, kule

02:05: 110 meter hekk menn, semifinaler
02:05/03:30: Diskos menn, kvalifisering
02:25: Stav kvinner, FINALE
02:33: 100 meter kvinner, semifinaler
03:03: 400 meter hekk menn, semifinaler
03:27: Kule menn, FINALE
03:38: Sjukamp kvinner, 200 meter
04:00: 1500 meter menn, semifinaler
04:30: 110 meter hekk menn, FINALE
04:50: 100 meter kvinner, FINALE

Mandag 18. juli:
15:15: Maraton kvinner, FINALE
18:35: Sjukamp kvinner, lengde
19:55/21:05: Sjukamp kvinner, spyd

02:05: 200 meter menn, forsøk
02:10/03:35: Diskos kvinner, kvalifisering
02:45: Høyde menn, FINALE
03:00: 200 meter kvinner, forsøk
03:20: Tresteg kvinner, FINALE
03:55: Sjukamp kvinner, 800 METER
04:20: 3000 meter hinder menn, FINALE
04:50: 1500 meter kvinner, FINALE

Tirsdag 19. juli:
02:15: 400 meter hekk kvinner, forsøk
02:40: Høyde kvinner, FINALE
03:05: 200 meter kvinner, semifinaler
03:33: Diskos menn, FINALE
03:50: 200 meter menn, semifinaler
04:30: 1500 meter menn, FINALE
04:50: 400 meter hekk menn, FINALE

Onsdag 20. juli:
00:20/01:50: Spyd kvinner, kvalifisering
01:25: 5000 meter kvinner, forsøk
02:20: 800 meter menn, forsøk
03:15: 400 meter hekk kvinner, semifinaler
03:30: Diskos kvinner, FINALE
03:45: 400 meter kvinner, semifinaler
04:15: 400 meter menn, semifinaler
04:45: 3000 meter hinder kvinner, FINALE

Torsdag 21. juli:
02:05/03:35: Spyd menn, kvalifisering
02:10: 800 meter kvinner, forsøk
03:10: 5000 meter menn, forsøk
03:20: Tresteg menn, kvalifisering
04:00: 800 meter menn, semifinaler
04:35: 200 meter kvinner, FINALE
04:50: 200 meter menn, FINALE

Fredag 22. juli:
15:15: 35 km kappgang kvinner, FINALE
02:05: Stav menn, kvalifisering
02:40: 4x100 meter kvinner, forsøk
03:05: 4x100 meter menn, forsøk
03:20: Spyd kvinner, FINALE
03:35: 800 meter kvinner, semifinaler
04:15: 400 meter kvinner, FINALE
04:35: 400 meter menn, FINALE
04:50: 400 meter hekk kvinner, FINALE

Lørdag 23. juli:
18:50: Tikamp menn, 100 meter
19:40: Tikamp menn, lengde
20:20: 100 meter hekk kvinner, forsøk
21:00: Lengde kvinner, kvalifisering
21:10: Tikamp menn, kule

01:10: Tikamp menn, høyde
02:10: 4x400 meter kvinner, forsøk
02:40: 4x400 meter menn, forsøk
03:00: Tresteg menn, FINALE
03:10: 800 meter menn, FINALE
03:25: 5000 meter kvinner, FINALE
03:35: Spyd menn, FINALE
03:55: Tikamp menn, 400 meter
04:30: 4x100 meter kvinner, FINALE
04:50: 4x100 meter menn, FINALE

Søndag 24. juli:
15:15: 35 km kappgang menn, FINALE
18:35: Tikamp menn, 110 meter hekk
19:30/20.40: Tikamp menn, diskos
21:15/22:15: Tikamp menn, stav

02:05: 100 meter hekk kvinner, semifinaler
02:05/03:10: Tikamp menn, spyd
02:25: Stav menn, FINALE
02:50: Lengde kvinner, FINALE
03:05: 5000 meter menn, FINALE
03:35: 800 meter kvinner, FINALE
04:00: 100 meter hekk kvinner, FINALE
04:20: Tikamp menn, 1500 METER
04:35: 4x400 meter menn, FINALE
04:50: 4x400 meter kvinner, FINALE


Norges tropp:

Kvinner:

Navn	Klubb	F.dato	Øvelse(r)
Lakeri Ertzgaard	IK Tjalve	28.03.02	4x400 meter
Karoline Bjerkeli Grøvdal	IK Tjalve	14.06.90	5000 meter
Hedda Hynne	IK Tjalve	13.03.90	800 meter
Amalie Iuel	IK Tjalve	17.04.94	400 meter hekk, 4x400 meter
Beatrice Nedberge Llano	Laksevåg TIL	14.12.97	Slegge
Linn Oppegaard	Moss IL	23.12.98	4x400 meter
Elisabeth Slettum	IL Skjalg	31.08.86	200 meter, 4x400 meter

Menn:

Navn	Klubb	F.dato	Øvelse(r)
Jacob Boutera	Ullensaker/Kisa IL	29.04.96	3000 meter hinder
Ferdinand Kvan Edman	IK Tjalve	12.02.93	1500 meter
Simen Guttormsen	SK Vidar	19.01.01	Stav
Sondre Guttormsen	SK Vidar	01.06.99	Stav
Eivind Henriksen	IK Tjalve	14.09.90	Slegge
Jakob Ingebrigtsen	Sandnes IL	19.09.00	1500 meter, 5000 meter
Tom Erling Kårbø	Stord IL	04.02.89	3000 meter hinder
Pål Haugen Lillefosse	Fana IL	04.06.01	Stav
Thomas Mardal	Gloppen FIL	16.04.97	Slegge
Narve Gilje Nordås	Sandnes IL	30.09.98	5000 meter
Sander Aae Skotheim	IK Tjalve	31.05.02	Tikamp
Marcus Thomsen	IL Norna-Salhus	07.01.98	Kule
Karsten Warholm	Dimna IL	28.02.96	400 meter hekk

Vi har dermed med 20 deltakere i årets VM, som er fem flere enn vi hadde i OL i fjor, og det til tross for flere forfall. Opprinnelig var også Line Kloster (400 meter hekk) og Filip Ingebrigtsen (1500 meter) uttatt, men Kloster har trukket seg grunnet tidssonebekymringer og ønsker å stille topp forberedt til EM, der hun nå har medaljesjanser. Ingebrigtsen sliter med en skade som har gjort at han fortsatt ikke har konkurrert denne sesongen, og det spøker også for EM for hans del.

I tillegg klarte Lene Retzius (stav) kravet, men trakk seg før uttaket grunnet USAs covidpolitikk - den første vaksinedosen gjorde henne dårlig, og hun tør ikke ta sjansen på å ta en andre i frykt for at også EM ryker. Trakk seg før uttaket gjorde også Ola Stunes Isene (diskos) og Martin Roe (tikamp), som begge var inne på ranking. Isene har nettopp kommet tilbake etter en alvorlig skade og føler ikke at han har noe i mesterskapet å gjøre, mens Roe åpenbart også sliter med skade og har fremdeles ikke sesongdebutert i noen øvelser. I tillegg hadde Markus Rooth (tikamp) vært førstereserve da rankingen ble endelig, men han hadde for lengst signalisert at EM er det store målet i år og trakk seg i god tid. Dessuten er det jo som kjent i skrivende stund fortsatt usikkert om Karsten Warholm kommer til start grunnet hamstringskaden han pådro seg i sin sesongdebut i Rabat.


Liten analyse av Norges tropp:

Kvinner:

Karoline Bjerkeli Grøvdal (32 år, IK Tjalve) - 5000 meter
Grøvdal er blitt en veteran og er nå sine beste år som langdistanseløper, og det har hun markert gjennom å være bedre enn hun noen gang har vært. Hun satte norsk rekord på 5000 meter med 14:31.07, og greide dermed endelig et av karrieremålene: Å slå en av Ingrid Kristiansens norske rekorder, som hun satte på 80-tallet. Grøvdal har også gjort en 1500 meter i år, der hun riktig nok ikke perset, men hun så meget sprek ut underveis, noe som styrker følelsen av at hun er bedre enn hun noen gang har vært. Hun var syk med covid i vår, men ser virkelig ut til å ha ristet av seg det i tide til utendørssesongen. Nå blir det meget spennende å se hva hun kan varte opp med på 5000 meter, som er distansen hun har valgt å løpe i dette mesterskapet. Det blir nok vrient med medalje, men hun er nummer fem på verdensstatistikken for 2022 bak fire etiopere, så mye kan skje her. Det vil iallfall være en stor skuffelse om hun ikke går til finalen, slik hun har løpt i år.

Hedda Hynne (32 år, IK Tjalve) - 800 meter
Dessverre har ikke Hedda Hynne helt greid å følge opp den meget gode 2020-sesongen, da hun tok store steg og forbedret sin egen norske rekord til 1:58.10. For å sette den tiden litt i perspektiv - hadde hun gjort den tiden i år, ville hun vært nummer sju i verden. Så det er ingen tvil om at Hynne på sitt beste er god for en VM-finale her - problemet er bare at 2020-formen ikke har vært der siden, vel, 2020, og i år har hun ikke greid å komme seg under 2 minutter (har 2:00.90 som årsbeste). Vi får håpe hun klarer å grave frem noe av sitt beste til VM, for da kan hun i det minste ta seg videre til en semifinale. Hadde virkelig vært fortjent om det løsnet litt igjen nå.

Amalie Iuel (28 år, IK Tjalve - 400 meter hekk
Iuel drar kanskje til dette VM med en litt rar følelse - hun er ikke lenger norsk rekordholder på 400 meter hekk, noe hun ellers hadde vært siden 2017. Den ble nemlig knust av Line Kloster i et stevne i Sveits forleden, da Kloster løp på fantastiske 53.91. Men Kloster er ikke med i VM, og vi må dermed fortsatt sette vår lit til Iuel på langhekken i dette mesterskapet. Hun har vist fin stigning i sesongen, og gjorde 54.91 på Bislett og så egentlig relativt sett enda mer imponerende 55.03 i NM, som hun gjorde helt upresset. Formen er altså stigende, så trolig har hun kapasitet til å gå godt under persen 54.72. Så spørs det om hun har 53-tallet og norsk rekord inne, for det er ikke utenkelig at det er det som kommer til å kreves for å gå til finale her.

Beatrice Nedberge Llano (24 år, Laksevåg TIL) - Slegge
Tidligere U20-verdensmester Beatrice Nedberge Llano har ventet lenge på at det skal løsne helt også i seniorklassen, men i år har hun iallfall forbedret den norske rekorden til 72.10, som riktig nok var 40 centimeter under kravet, men hun klarte til slutt å ta seg inn til mesterskapet via ranking. Et greit mål for Llano her bør være å utfordre den norske rekorden og forhåpentligvis forbedre den ytterligere, og gjør hun det, kan nok finale være realistisk. Men hun har neppe råd til å prestere særlig mye dårligere enn det, for med 72.10 er hun nummer 25 i verden i år, så selv om det er jevnt oppover på lista, er det mange om beinet.

Elisabeth Slettum (35 år, IL Skjalg) - 200 meter
Så skal vi til det som i en alder av 35 år (og blir i tillegg 36 senere i år) er en mesterskapsdebutant, nemlig Elisabeth Slettum. Slettum var et bra talent i yngre år og løp på 23.73 på 200 som junior, og hun fortsatte utviklingen helt til hun løp på 23.48 som andreårssenior i 2007. Så stagnerte hun i flere år, og til tross for at hun løp godt ned på 23-tallet mange av årene, klarte hun ikke å forbedre persen sin før i 2021, da hun gjorde 23.39. I år har hun greid å forbedre seg ytterligere litt til 23.32, oppnådd under Bislett Games, og nå har hun altså endelig nådd frem til et seniormesterskap. Om ikke dette er et kroneksempel på at det meget ofte lønner seg å ikke gi opp, vet jeg ikke hva som er det. Alderen virker definitivt ikke å være noe hinder, iallfall. Hun har også perset stort på 400 hekk i år til 55.77, under EM-kravet. Vi skal nok ikke ha de største forventningene til Slettum her, men om hun makter å utfordre persen skal vi være godt fornøyd med superveteranens mesterskapsdebut.

Stafettlag - 4x400 meter
Her er Iuel og Slettum også uttatt, i tillegg til Lakeri Ertzgaard og Linn Oppegaard. Her mistet vi med Klosters forfall en meget viktig brikke, men de fire som antakelig kommer til å løpe er også solide. Iuel har jo den norske rekorden på 400 individuelt på 51.64, både Ertzgaard og Oppegaard er løpere på 52-tallet på sitt beste, og sannsynligvis har også Slettum potensial til noe i den trakten, tross at hun ikke løper den distansen så ofte og "kun" har 53.94 som pers. Norge kvalifiserte seg som 15.- og nest siste lag med sin nye nasjonale rekord 3:28.58, som man satte på Bislett, da med Kloster på laget i tillegg til Iuel, Slettum og Ertzgaard. Sannsynligvis må man kanskje ned til 3:24-3:26 for å kunne ta seg til finale, og så får vi se om man er kapable til det med den oppstillingen man har.

Menn:

Jacob Boutera (26 år, Ullensaker/Kisa IL) - 3000 meter hinder
Begynte for alvor å satse hinder i 2019, og det får man si har vært et vellykket eksperiment, for i år ar han satt en fin pers til 8:21.69, som er så vidt under VM-kravet. Det holder likevel ikke til mer enn 42. plass på årets verdensstatistikk, men det er mange foran der som ikke er med, så det blir spennende å se om han kan utfordre om en finaleplass (da må han muligens perse - aldri godt å si med disse forsøksheatene). Boutera har nok likevel langt større ambisjoner i et EM, for han er topp ti i Europa i år og kan virkelig utfordre om gode plasseringer der med klaff. Men først er det VM som er fokuset.

Ferdinand Kvan Edman (29 år, IK Tjalve) - 1500 meter
Det ble litt oppmerksomhet rundt Edman da det kom frem at han og klubben hans Tjalve hadde tilbudt konkurrenter penger for å være hare for ham i NM-finalen, slik at han hadde større sjanser til å komme med på ranking. Det tilbudet ble avslått, men det holdt likevel, og nå er Edman klar for sitt første VM (er dog ikke mesterskapsdebutant, for han har tidligere vært med i EM). Det blir nok tøft å avansere veldig langt her, men kanskje kan han på en god dag ta seg videre fra forsøksheatet. Årsbeste utendørs er 3:38.69, men han gjorde 3:37.39 innendørs i år, hvilket i teorien skulle tilsi at han har potensial til å løpe en del raskere også utendørs. Det kan jo bli en fin test på det her om det skulle gå raskt i forsøksheatene.

Simen Guttormsen (21 år, SK Vidar) - Stav
Mesterskapsdebutant. Lillebror Guttormsen har alltid vært stilt litt i skyggen av storebror Sondre og den jevngamle wonderboyen Lillefosse, men han er sakte, men sikkert litt i ferd med å steppe ut av den skyggen nå. I år har han perset til 5.72, absolutt et meget, meget habilt resultat for alderen. Han er nest beste U23-utøver i verden i år (som altså er født 00-02), bak nettopp Lillefosse. Kanskje har han enda noen centimeter i seg på en optimal dag, og det føles ikke utenkelig at han kan klare en VM-finale om alt klaffer. Han er iallfall en stabil hopper som sjeldent gjør dårlige konkurranser, og det kan komme godt med her.

Sondre Guttormsen (23 år, SK Vidar) - Stav
Storebror Guttormsen har nok også visse ambisjoner i dette mesterskapet. Medalje kan fort bli tøft, men han har gjort 5.82 innendørs (hvilket var norsk rekord i en veldig kort periode) og 5.81 utendørs, og er nummer ti i verden i år. Med andre ord er en VM-finale absolutt innen rekkevidde, og vi husker at Guttormsen har prestert i flere mesterskap tidligere (blant annet i EM i 2018, da han satte norsk rekord som junior, og han har også et par medaljer fra juniormesterskap). Han er blitt passert av Lillefosse, men også han har nok høyder lenger opp på 5.80-tallet inne, så det blir spennende å se hva han kan få til.

Eivind Henriksen (31 år, IK Tjalve) - Slegge
Fjorårets OL-sølvvinner er medaljekandidat også i år. Sølvet i OL i fjor var overraskende, men meget gledelig. I år vil det ikke være like overraskende med medalje, for det første fordi han allerede har en internasjonal medalje fra tidligere, og for det andre fordi han er helt i toppen av årsbestelistene i år (hvilket han ikke var i fjor, da han var en av mange små outsidere som kunne slå til på en optimal dag, hvilket han også gjorde). I år har han 80.17 som årsbeste (satt i NM), bittelitt bak persen på 81.58, men det føles som han har hatt jevn stigning hele året, og det kan utmerket godt komme 80-meterskast også i VM. Han er nummer seks i verden i år, men dog nummer fem av de som deltar i VM. Så får vi se hvordan han takler å faktisk være en av de større medaljekandidatene på forhånd, for det har han aldri vært tidligere.

Jakob Ingebrigtsen (21 år, Sandnes IL) - 1500 meter og 5000 meter
Slik sesongen har utviklet seg må vi nok si at Jakob Ingebrigtsen nå er vårt "sikreste" gull- og medaljekort i dette mesterskapet. Han har vært totalt overlegen i de stevnene han har testet seg i mot verdenseliten (fremfor alt to mileløp - en ren 1500 har han ikke løpt denne sesongen, men satte jo innendørsverdensrekord på 3:30.60 i vinter), og han føles som den klart største favoritten på 1500 (og det trenger man neppe være nordmann for å mene). På 5000 er det nok flere utfordrere, men Jakob bør absolutt ha muligheter der også. Han løp 13:02.03 tidligere i år for å kvale til VM, og det løpet var omtrent som en "lett treningsøkt" for hans del. Det blir enormt spennende å se hva han kan klare i årets VM - med maksimal uttelling er det selvsagt ikke utenkelig at det blir to medaljer, og kanskje også to gull.

Tom Erling Kårbø (33 år, Stord IL) - 3000 meter hinder
Kvalifiserte seg til VM på ranking og har pers et stykke unna VM-kravet, så Kårbø har nok ikke de største ambisjonene her. Er han i nærheten av å ta seg til finale vil det være bra. Hadde en fin sesongdebut i NM (gull på 8:31), der avslutningen hans på løpet tyder på at han kanskje kan ha pers inne på en god dag. Den er per nå 8:27.01. Men en bra plassering i EM er nok et større mål, i likhet med slik det er for hinderkollega Boutera.

Pål Haugen Lillefosse (21 år, Fana IL) - Stav
Før 2022 hadde man jo sett for seg litt fremgang, men den fremgangen som Pål Haugen Lillefosse faktisk har hatt har vært større enn noen kunne drømme om. Han har jo alltid vært et supertalent og et naturtalent for stav, med hele tre aldersbestemte EM-gull i øvelsen (EYOF, U18 og U20) og i de første aldersklassene utfordret han vel Duplantis på diverse aldersrekorder, men de siste årene har han vært skadeplaget og ikke hatt den største fremgangen, så man begynte jo å bli litt bekymret for om han var i ferd med å stagnere. I år har han motbevist det, og allerede innendørs i vinter satte han norsk rekord til 5.83 (var dessuten en hårsbredd fra å klare 5.90). Utendørs har han hevet den ytterligere til 5.86, som er sjette høyest i verden i år. Trolig har han høyder på 5.90-tallet inne på en optimal dag, og klarer han det, er medalje absolutt en mulighet. Og det føles jo litt surrealistisk å si når man vet hvor mye han slet for bare noen måneder siden.

Thomas Mardal (25 år, Gloppen FIL) - Slegge
Sleggekaster som inntil i fjor var USA-student og som utviklet seg veldig mye i løpet av årene sine der. Var litt i OL-diskusjonen allerede i fjor, men da strakk han akkurat ikke til. Han kom seg imidlertid med til årets VM på ranking, og det betyr at vi nok ikke skal ha for store forventninger. Men vi skal huske på at Mardal har en pers som er så god som 76.74, satt under finalen av NCAA (det amerikanske collegemesterskapet) i fjor. Det er en type lengde som absolutt kan holde til finaleplass med flyt. Han har "bare" 74.81 i år, men har nok lengre resultater inne på en meget god dag.

Narve Gilje Nordås (23 år, Sandnes IL) - 5000 meter
Også han kom med på ranking, og tross en uttalelse etter OL i fjor at han ikke kom til å delta her om han ikke klarte kravet i år, blir han å finne på 5000-start i Eugene. Nordås har ikke hatt helt den fremgangen han og mange andre kanskje hadde håpet på, men han har likevel perset i år (13:15.82 i Bislett Games). Han hadde nok likevel ikke en helt optimal dag den gangen, selv om han i vanlig "Nordås-ånd" klarte å ta seg sammen på slutten og komme inn til en fin tid rett bak VM-kravet. Man skulle likevel tro at han har tider under 13:10 inne, og det får vi tro at vi får et svar på i løpet av mesterskapet. Ikke utenkelig at han kan ta seg til en VM-finale, kanskje særlig dersom det blir et lureløp i forsøksheatet, for han er en habil avslutter. Men formen må selvsagt være der.

Sander Aae Skotheim (20 år, IK Tjalve) - Tikamp
En av de mest spennende norske startene i årets VM er også troppens aller yngste, nemlig tikjemper Sander Aae Skotheim. Vi som følger aller mest med ble fremfor alt kjent med Skotheim allerede i 2019, da han vant EYOF i tikamp og viste allerede da at han hadde utviklet seg til å bli en tikjemper uten store svakheter for alderen. I U20-klassen klarte han aldri å sette den helt store poengsummen (selv om 8015 poeng absolutt er habilt i den alderen, men potensialet var så mye, mye større), for han klarte aldri helt å sette sammen en tikamp uten at han "feilet" (ut fra eget nivå) i minst én øvelse. Men i sitt første år i seniorklassen har han definitivt klart det, for han smalt til med hele 8298 poeng i Multistars, og var bare ni poeng bak Markus Rooth (som da satte norsk rekord, men ikke er med her). Det er en glimrende poengsum for alderen, og så får vi se om han har enda mer inne om formen er på topp. Hans beste øvelser er nok høyde og lengde (pers på hhv. 2.16 og 7.74), og han har ingen ordentlig dårlige øvelser (selv om han kanskje kunne vært litt raskere på de korteste sprintøvelsene), så dette er en meget, meget spennende mann for fremtiden. Medalje er nok for mye å forlange allerede i år, men hadde vært artig om han kunne tatt den norske rekorden og kanskje kommet opp mot 8400 poeng. Potensialet finnes allerede.

Marcus Thomsen (24 år, IL Norna-Salhus) - Kule
Nok en norsk utøver som ikke har klart krav, men som har vært jevn og god og kommet med på ranking. Thomsen har hatt en helt OK sesong, med fem konkurranser over 20.50, og med 20.89 som årsbeste, altså 21 centimeter fra kravet. Hadde også 20.87 innendørs. Imidlertid har ikke fulltreffet kommet så langt. Alt tyder på at han har støt godt over 21 meter i seg, og når han får det ut, kommer nok den norske rekorden på 21.22 til å ligge svært tynt an. Det kan nok komme når som helst, og VM hadde jo slett ikke et dårlig tidspunkt å eventuelt få det ut på. Thomsen kommer nok neppe til å blande seg inn i toppen i år, men hadde absolutt vært gøy om han fikk klaff og fikk ut litt av potensialet sitt som vi vet er der.

Karsten Warholm (26 år, Dimna IL) - 400 meter hekk
Og så til årets store spørsmålstegn i Norges tropp. Kommer han til start eller må han kaste inn håndkleet? I skrivende stund er det fortsatt ikke klart om Norges store gullgrossist Karsten Warholm, med OL-gull, to VM-gull og ett EM-gull på samvittigheten, kommer til start i årets største mesterskap etter at han pådro seg en hamstringskade i sesongdebuten i Rabat. Det som nok iallfall er klart er at om han stiller, så tror han nok at han er i stand til å vinne; ellers hadde det neppe vært noen vits for hans del. Så her får vi bare krysse fingrene for den fantastiske verdensrekordholderen.


Norsk programoversikt:

Fredag 15. juli:
18:05/19:30: Slegge menn, kvalifisering (Eivind Henriksen, Thomas Mardal)
21:05/22:30: Slegge kvinner, kvalifisering (Beatrice Nedberge Llano)
02:15: 3000 meter hinder menn, forsøk (Jacob Boutera, Tom Erling Kårbø)
03:55: Kule menn, kvalifisering (Marcus Thomsen)

Lørdag 16. juni:
21:00: Slegge menn, FINALE (ev. Eivind Henriksen, Thomas Mardal)
22:20: 400 meter hekk menn, forsøk (ev. Karsten Warholm)
03:30: 1500 meter menn, forsøk (Ferdinand Kvan Edman, Jakob Ingebrigtsen)

Søndag 17. juni:
20:35: Slegge kvinner, FINALE (ev. Beatrice Nedberge Llano)
03:03: 400 meter hekk menn, semifinaler (ev. Karsten Warholm)
03:27: Kule menn, FINALE (ev. Marcus Thomsen)
04:00: 1500 meter menn, semifinaler (ev. Ferdinand Kvan Edman, Jakob Ingebrigtsen)

Mandag 18. juli:
03:00: 200 meter kvinner, forsøk (Elisabeth Slettum)
04:20: 3000 meter hinder menn, FINALE (ev. Jacob Boutera, Tom Erling Kårbø)

Tirsdag 19. juli:
02:15: 400 meter hekk kvinner, forsøk (Amalie Iuel)
03:05: 200 meter kvinner, semifinaler (ev. Elisabeth Slettum)
04:30: 1500 meter menn, FINALE (ev. Ferdinand Kvan Edman, Jakob Ingebrigtsen)
04:50: 400 meter hekk menn, FINALE (ev. Karsten Warholm)

Onsdag 20. juli:
01:25: 5000 meter kvinner, forsøk (Karoline Bjerkeli Grøvdal)
03:15: 400 meter hekk kvinner, semifinaler (ev. Amalie Iuel)

Torsdag 21. juli:
02:10: 800 meter kvinner, forsøk (Hedda Hynne)
03:10: 5000 meter menn, forsøk (Jakob Ingebrigtsen, Narve Gilje Nordås)
04:35: 200 meter kvinner, FINALE (ev. Elisabeth Slettum)

Fredag 22. juli:
02:05: Stav menn, kvalifisering (Simen Guttormsen, Sondre Guttormsen, Pål Haugen Lillefosse)
03:35: 800 meter kvinner, semifinaler (ev. Hedda Hynne)
04:50: 400 meter hekk kvinner, FINALE (ev. Amalie Iuel)

Lørdag 23. juli:
18:50: Tikamp menn, 100 meter (Sander Aae Skotheim)
19:40: Tikamp menn, lengde (Sander Aae Skotheim)
21:10: Tikamp menn, kule (Sander Aae Skotheim)
01:10: Tikamp menn, høyde (Sander Aae Skotheim)
02:10: 4x400 meter kvinner, forsøk (Norge)
03:25: 5000 meter kvinner, FINALE (ev. Karoline Bjerkeli Grøvdal)
03:55: Tikamp menn, 400 meter (Sander Aae Skotheim)

Søndag 24. juli:
18:35: Tikamp menn, 110 meter hekk (Sander Aae Skotheim)
19:30/20.40: Tikamp menn, diskos (Sander Aae Skotheim)
21:15/22:15: Tikamp menn, stav (Sander Aae Skotheim)
02:05/03:10: Tikamp menn, spyd (Sander Aae Skotheim)
02:25: Stav menn, FINALE (ev. Simen Guttormsen, Sondre Guttormsen, Pål Haugen Lillefosse)
03:05: 5000 meter menn, FINALE (ev. Jakob Ingebrigtsen, Narve Gilje Nordås)
03:35: 800 meter kvinner, FINALE (ev. Hedda Hynne)
04:20: Tikamp menn, 1500 METER (Sander Aae Skotheim)
04:50: 4x400 meter kvinner, FINALE (ev. Norge)


NRKs sendeskjema:

Reprise hver morgen like etter klokken 09:00 og tre timer fremover.

Fredag 15. juli:
18:00-19:00
19:40-21:45
02:00-05:00

Lørdag 16. juli:
19:35-22:30
02:00-05:00

Søndag 17. juli:
15:00-17:30 (maraton menn)
20:30-22:40
02:00-05:00

Mandag 18. juli:
15:00-17:50 (maraton kvinner)
02:00-05:00

Tirsdag 19. juli:
21:15-21:45 (siste nytt)
02:00-05:00

Onsdag 20. juli:
21:15-21:45 (siste nytt)
02:00-05:00

Torsdag 21. juli:
02:00-05:00

Fredag 22. juli:
02:00-05:00

Lørdag 23. juli: (?)
18:45-19:30 (NRK2)
19:30-22:00
01:00-05:00

Søndag 24. juli: (?)
19:30-23:00
02:00-05:00


Andre nyttige linker:

Tidsskjema, startlister og resultater
Arrangørens hjemmeside
Påmeldingslister (entry lists) etter nasjon og årsbeste

[janesaj]

Kort forhåndsomtale av de enkelte øvelsene:

Kvinner:

100 meter:
Relativt klart raskest i år har regjerende verdensmester Shelly-Ann Fraser-Pryce fra Jamaica vært med flotte 10.67, en tid hun har oppnådd to ganger, senest ved DL i Paris for noen uker siden. Hun blir 36 år senere i år, men alderen ser definitivt ikke ut til å bite på superveteranen. Jamaica har et knallag på plass, og regjerende olympisk mester Elaine Thompson-Herah vil nok ganske sikkert også ha et ord med i laget. Hun har løpt på 10.79 i år, tredje raskest i verden, men vi husker at hun gjorde 10.54 i fjor, og 10.61 da hun vant OL i fjor. Hun har ikke vært like solid i år som i fjor, men er en stor medaljekandidat. Siste kvinne på det jamaicanske laget er Shericka Jackson, bronsevinneren fra OL i fjor på denne distansen. Hun har gjort 10.77 i år, bare hundredelet svakere enn hun gjorde da hun satte pers i OL-finalen i fjor. Jamaicanerne har også med en fjerde god sprinter, siden Fraser-Pryce har friplass, i Kemba Nelson som har vært nede på 10.88 i år. USA kommer også som vanlig med et bra lag, og Melissa Jefferson vant det amerikanske uttaket på sterke 10.69 (dog i for sterk medvind +2.9). I lovlig vind har hun 10.82, altså ikke langt bak jamaicanerne. Synes du navnet er ukjent, er kanskje ikke det så rart - hun har kun konkurrert nasjonalt, og har forbedret persen med fire tideler i år. Beste amerikanske tid i år er 10.81, gjort av Aleia Hobbs, som ble to i det amerikanske mesterskapet (10.74, altså i for mye medvind). Siste på laget er Twanisha Terry, med 10.87 som pers og årsbeste. Ellers er det spennende med Julien Alfred, som har 10.81 i år. Den unge sprinteren er fra den ørlille nasjonen Saint Lucia, en øystat i det karibiske hav med rundt 185 000 innbyggere (hun studerer dog til vanlig i USA). Det ville jo vært artig om hun kunne utfordret om medalje. Sveitsiske Mujinga Kambundji har årsbeste i Europa med 10.89 og kan være en liten dark horse i medaljestriden, det samme med Dina Asher-Smith fra Storbritannia som har pers på 10.83 (riktig nok årsbeste på "kun" 10.98). Andre som kan utmerke seg er rutinerte sprintere som Murielle Ahouré, Michelle-Lee Ahye og Marie-Josée Ta Lou, samt Favour Ofili, Nzubechi Grace Nwokocha, Rosemary Chukwuma, Daryll Neita, Gina Lückenkemper og Anthonique Strachan som alle har vært under 11.00 i år.

VM 2019: 1. Shelly-Ann Fraser-Pryce JAM 10.71, 2. Dina Asher-Smith GBR 10.83, 3. Marie-Josee Ta Lou CIV 10.90
OL 2021: 1. Elaine Thompson-Herah JAM 10.61, 2. Shelly-Ann Fraser-Pryce JAM 10.74, 3. Shericka Jackson JAM 10.76
Verdensrekord: 10.49 (Florence Griffith Joyner USA, Indianapolis 1988)
Mesterskapsrekord: 10.70 (Marion Jones USA, Sevilla 1999)


200 meter:
Klart bestetid i verden på denne distansen i år har Shericka Jackson, som har løpt på bunnsolide 21.55, to hundredeler bak vinnertiden i fjorårets OL-finale. Den tiden oppnådde hun i det jamaicanske mesterskapet like før VM, så hun bør være i bra form. Fjorårets olympiske mester Elaine Thompson-Herah er med på denne distansen i år igjen, men det har ikke stemt like bra på 200 i år. Hun er "bare" nummer ni i verden og har faktisk ikke vært under 22 sekunder i år (22.05 som best, også det i det jamaicanske mesterskapet). Så får vi se om hun får formen på plass akkurat i tide til årets største stevne. Shelly-Ann Fraser-Pryce kompletterer det jamaicanske laget, men også hun har slitt på 200 i år, med 22.14 som årsbeste (ja da, i det jamaicanske mesterskapet). Hun har vært i storform på den halve distansen, så det kan jo være det løsner også her etter hvert. En stor trussel for jamaicansk gull kommer fra USA, som har med Abby Steiner som vant det amerikanske mesterskapet på sterke 21.77. Med det er hun også nest best i verden i år. Steiner har vært relativt talentfull i flere år, men det er først i år hun har tatt det siste løftet og perset seg ned åtte tideler. USA har også med Tamara Clark som har vært under 22 sekunder i år med 21.92, samt Jenna Prandini som gjorde 22.01 i det amerikanske mesterskapet og kvalifiserte seg med det. Spennende påmeldinger har vi også i Shaunae Miller-Uibo, den fantastiske 400-løperen som også har sterke 21.74 som pers på 200, og Dina Asher-Smith som er regjerende verdensmester. I år har hun 22.27, og så får vi se om hun har mer inne. I tillegg skal vi se litt opp for 2019-bronsemedaljøren Mujinga Kambundji fra Sveits samt Aminatou Seyni, Beatrice Masilingi og Marie-Josée Ta Lou. Så får vi se hva Elisabeth Slettum kan få til - med 23.32 har hun blant de aller svakeste persene og årsbesteresultatene i feltet, men hun er i form, og har hun en bra dag i forsøket kan hun kanskje utfordre persen sin.

VM 2019: 1. Dina Asher-Smith GBR 21.88, 2. Brittany Brown USA 22.22, 3. Mujinga Kambundji SUI 22.51
OL 2021: 1. Elaine Thompson-Herah JAM 21.53, 2. Christine Mboma NAM 21.81, 3. Gabrielle Thomas USA 21.87
Verdensrekord: 21.34 (Florence Griffith Joyner USA, Seoul 1988)
Mesterskapsrekord: 21.63 (Dafne Schippers NED, Beijing 2015)


400 meter:
Årsbeste i verden har Marileidy Paulino fra den Dominikanske Republikk, som har løpt på 49.49, snaue tre tideler bak det hun tok sølv på i Tokyo i fjor. Hun vant DL-stevnene både i Doha og Rabat, men det var i det iberoamerikanske mesterskapet i La Nucia i mai hun satte årsbesteresultatet sitt. Vi skal selvfølgelig ikke regne bort fjorårets olympiske mester Shaunae Miller-Uibo, som ikke har vært all verdens til sesong til henne å være i år, men hun er nummer tre på årsstatistikken med 49.91 og skal være med i gullkampen. Vi vet at hun har veldig mye mer inne - persen 48.36 ble satt i OL-finalen i Tokyo i fjor. Nummer to på årsbestelista er den unge jamaicaneren Charokee Young, som har løpt på 49.87. Enda en løper har vært under 50 i år, og det er amerikanske Talitha Diggs på 49.99. Hun vant også det amerikanske uttaket. Hun får selskap av Kendall Ellis (50.35) og Lynna Irby (50.67), som begge satte årsbesteresultatene sine i det amerikanske uttaket. Irby har pers på 49.80, så kommer hun opp mot sitt beste kan hun bli farlig. Av europeere er det nok særlig et par polakker vi skal se opp for, i Natalia Kaczmarek (50.16) og Anna Kielbasinska (50.28), og de har også med brukbare Justyna Swiety-Ersetic. Jamaicanerne Stephenie Ann McPherson og Candice McLeod skal følges med på, samme med Paulinos landskvinne Fiordaliza Cofil. Også cubanske Roxana Gomez har pers godt under 50 sekunder, selv om hun "bare" har 50.93 i år.

VM 2019: 1. Salwa Eid Naser BRN 48.14, 2. Shaunae Miller-Uibo BAH 48.37, 3. Shericka Jackson JAM 49.47
OL 2021: 1. Shaunae Miller-Uibo BAH 48.36, 2. Marileidy Paulino DOM 49.20, 3. Allyson Felix USA 49.46
Verdensrekord: 47.60 (Marita Koch (Øst-Tyskland) 47.60, Canberra 1985)
Mesterskapsrekord: 47.99 (Jarmila Kratochvilova (Tsjekkoslovakia), Helsingfors 1983)


800 meter:
I fjor var det en ren "juniorduell" om OL-gullet; i år har begge blitt seniorer, men det kan fort bli de som gjør opp om det igjen. Athing Mu fra USA imponerte voldsomt i hele fjor, som ble toppet med OL-gullet, og har fortsatt å gjøre det bra også i år, med årsbeste i verden på 1:57.01 (riktig nok et par sekunder bak pers). Så har vi også Keely Hodgkinson som det andre omtalte vidunderbarnet med her. Hun tok altså sølv i OL i fjor, og har vunnet tre DL-stevner i år, med 1:57.71 som bestetid. Hodgkinson var også med i et fjerde DL-stevne, men der ble hun slått av kenyanske Mary Moraa, som naturlig nok også er med her. Hun er også veldig ung, født i 2000, og har perset seg til 1:57.45 i år. Vi skal også passe på de to siste amerikanerne her, med Ajee Wilson (1:57.23) og Raevyn Rogers (1:57.96). Rogers har medalje fra de to siste internasjonale mesterskapene, og også Wilson har to medaljer fra tidligere (VM-bronse både i 2017 og 2019), så disse to vet hva det går i. Se også opp for Jemma Reekie, også hun en relativt ung brite med høyt potensial, samt rutinerte folk som Renelle Lamote, Rose Mary Almanza og Natoya Goule. Vi skal heller ikke se bort fra regjerende verdensmester Halimah Nakaayi fra Uganda, eller den unge etioperen Diribe Welteji. Det er i det hele tatt et ganske jevnt felt med mange på 1:57 og 1:58. Her skal Hedda Hynne virkelig kjempe på for å komme seg noe særlig videre. Hynne har jo en veldig solid pers på 1:58.10, men har ikke vært i nærheten av den formen siden 2020, og det haster med å finne den om hun har tenkt til å gjøre det bra i VM.

VM 2019: 1. Halimah Nakaayi UGA 1:58.04, 2. Raevyn Rogers USA 1:58.18, 3. Ajee Wilson USA 1:58.84
OL 2021: 1. Athing Mu USA 1:55.21, 2. Keely Hodgkinson GBR 1:55.88, 3. Raevyn Rogers USA 1:56.81
Verdensrekord: 1:53.28 (Jarmila Kratochilova (Tsjekkoslovakia), München 1983)
Mesterskapsrekord: 1:54.68 (Jarmila Kratochilova (Tsjekkoslovakia), Helsingfors 1983)


1500 meter:
Favoritt må nok sies å være Faith Kipyegon fra Kenya, som har 3:52.59 som årsbeste (som også er best i verden i år), bare halvannet sekund bak pers. Den regjerende olympiske mesteren har også bare det ene løpet på 1500 i år, men blir nok likevel vanskelig å slå. Etiopiske Gudaf Tsegay har nest beste tid i år med 3:54.21, oppnådd nettopp i Eugene i DL der tidligere i år (hvilket også var der Kipyegon hadde sitt løp). Etiopia har også to andre sterke løpere med i Hirut Meshesha (3:57.30) og Freweyni Hailu (3:58.18), to unge og lovende løpere som begge altså har vært under 4 minutter. Nederlandske Sifan Hassan er også påmeldt - hun fikk visstnok en voldsom utladning etter OL-suksessen i fjor og har derfor ikke kommet igang med sesongen ennå, men skal være klar til VM. Så får vi se hvordan formen er. Hun tok bronse i Tokyo i fjor. OL-sølvvinner fra i fjor, britiske Laura Muir, har ikke hatt en spesielt bra sesong til seg å være, og hun har ikke vært under 4 minutter i år (har 4:02.81 som årsbeste). Er hun i form er hun jo imidlertid en svært spurtsterk løper, så hun skal absolutt regnes med. USA har også et par sterke kort som har vært under 4 minutter i år i Sinclaire Johnson (3:58.85) og Elle St. Pierre (3:59.68), i tillegg til Cory McGee som har vært rett over den grensa (4:00.34) og som ble nummer to i det amerikanske mesterskapet. Jessica Hull (3:59.31) fra Australia kan være en medaljeoutsider, og det samme kan Georgia Griffith, Winnie Nanyondo og Linden Hall.

VM 2019: 1. Sifan Hassan NED 3:51.95, 2. Faith Kipyegon KEN 3:54.22, 3. Gudaf Tsegay ETH 3:54.38
OL 2021: 1. Faith Kipyegon KEN 3:53.11, 2. Laura Muir GBR 3:54.50, 3. Sifan Hassan NED 3:55.86
Verdensrekord: 3:50.07 (Genzebe Dibaba ETH, Monaco 2015)
Mesterskapsrekord: 3:51.95 (Sifan Hassan NED, Doha 2019)


5000 meter:
Etiopia har nok en gang et meget sterkt lag på plass, blant andre med Ejgayehu Taye, som har den soleklart beste tiden i år med 14:12.98. De har også med verdensrekordholder Letesenbet Gidey, som ikke har vært i nærheten av rekordtiden sin i år, men som likevel er nest best i feltet med 14:24.89. Tredjeløperen deres har også gode sjanser på medalje, for Dawit Seyaum har 14:25.84 i år og er tredje best i feltet. Etioperne lyktes ikke å ta gullet verken sist VM eller i OL, så de stiller nok revansjelystne her. Sterke Gudaf Tsegay er for øvrig også påmeldt, men stiller ikke og satser tydeligvis på 1500 i stedet. Bak etioperne er det faktisk Karoline Bjerkeli Grøvdal som har det beste årsbesteresultatet, med 14:31.07. Grøvdal har endelig tatt det steget vi har ventet på i mange år, og det blir spennende å se om hun kan blande seg helt oppe i tetstriden. Sannsynligvis er avslutningen hennes hakket for dårlig til å ta medalje, men hun så rimelig kvikk ut på 1500 i Roma, for eksempel, så vi skal aldri si aldri. Men det er flere sterke kort som ikke har registrert resultater i år, men som likevel er påmeldt. Blant dem er Sifan Hassan, den regjerende olympiske mesteren på distansen som ikke bare har den fysiske kapasiteten i orden, men som også er en strålende avslutter. Stiller hun og i tillegg er i god form, kan hun bli vanskelig å slå igjen. Se også opp for britiske Eilish McColgan, som har perset til 30:19.02 på 10000 i år og har løpt mye bra på gate. Så selv om hun står uten 5000-oppføringer i år, er hun å regne med. En annen som ikke har resultater i år på 5000 er Francine Niyonsaba, som har en pers på 14:25 og er en å se opp for. Regjerende mester Hellen Obiri fra Kenya står ikke på påmeldingslista og bruker dermed ikke friplassen sin (stiller heller på 10000), men landskvinne Margaret Chelimo Kipkemboi tok sølv for tre år siden og er med i år igjen, og så spørs det om hun kommer seg i godt nok slag til å kjempe om medaljene i år. Bronsevinner fra tre år tilbake, tyske Konstanze Klosterhalfen, er også en som kan blande seg høyt opp i år med en fin årsbeste på 14:37.94. Se også opp for Eritreas Rahel Daniel (14:36.66 i år), og vi kan også merke oss navn som Karissa Schweizer, Caroline Chepkoech Kipkirui og Beatrice Chebet. I tillegg er den omdiskuterte Caster Semenya påmeldt, men hun må nok senke persen en god del om hun skal være med i teten.

VM 2019: 1. Hellen Obiri KEN 14:26.72, 2. Margaret Chelimo Kipkemboi KEN 14:27.49, 3. Konstanze Klosterhalfen GER 14:28.43
OL 2021: 1. Sifan Hassan NED 14:36.79, 2. Hellen Obiri KEN 14:38.36, 3. Gudaf Tsegay ETH 14:38.87
Verdensrekord: 14:06.62 (Letesenbet Gidey ETH, Valencia 2020)
Mesterskapsrekord: 14:26.72 (Hellen Obiri KEN, Doha 2019)


10000 meter:
Olympisk mester Sifan Hassan er påmeldt også her, og om hun er i nærheten av like sterk som hun var i fjor, kan hun bli meget vanskelig å tukte. En som kanskje kan klare det om hun er i form er verdensrekordholder Letesenbet Gidey, som "bare" tok bronse i Tokyo i fjor, mens det ble sølv for tre år siden, så det er nok en viss medalje hun er ganske lysten på i år. Årsbeste i feltet har imidlertid Eilish McColgan, som har perset seg ned til 30:19.02 i år og har vært i form i hele år. Regjerende mester på 5000 meter, Hellen Obiri fra Kenya, velger heller å stille her, men det er litt spørsmålstegn rundt formen hennes. Ellers skal man også her naturlig nok følge med Ejgayehu Taye fra Etiopia, og det samme med landskvinne Bosena Mulatie samt Margaret Chelimo Kipkemboi, Sheila Chepkirui Kiprotich, Francine Niyonsaba, Karissa Schweizer, Alicia Monson, Rahel Daniel og Konstanze Klosterhalfen. Litt synd at ikke Karoline Bjerkeli Grøvdal stiller også her - med den formen hun har vist, er det ikke umulig at hun potensielt hadde kunnet kjempe om svært fremskutte plasseringer også på denne distansen.

VM 2019: 1. Sifan Hassan NED 30:17.62, 2. Letesenbet Gidey ETH 30:21.23, 3. Agnes Tirop KEN 30:25.20
OL 2021: 1. Sifan Hassan NED 29:55.32, 2. Kalkidan Gezahegne BRN 29:59.18, 3. Letesenbet Gidey ETH 30:01.72
Verdensrekord: 29:01.03 (Letesenbet Gidey ETH, Hengelo 2021)
Mesterskapsrekord: 30:04.18 (Berhane Adere ETH, Paris 2003)


Maraton:
Her er det flere kenyanere som kan gjøre det bra, og både den regjerende verdensmesteren og olympiske mesteren er på start. Peres Jepchirchir var den som trakk det lengste strået i OL i fjor, og hun er blant favorittene også i år. Det må også Ruth Chepngetich, som vant VM i 2019, finne seg i å være. Hun har løpt maraton i år, i motsetning til Jepchirchir, og har årsbeste i verden med 2:17:18, bare ti sekunder fra persen. Kenya har ytterligere et par bra løpere på plass i Angela Tanui og Judith Korir. Etioperne kommer dog ikke til å gi seg uten kamp, og Ashele Bekere har vært den raskeste etioperen i år med 2:17:58, mens Gotytom Gebreslase har 20 sekunder svakere. De har også Ababel Yeshaneh, som har vært på 2:20:51 på sitt beste. Ellers har man Lonah Chemtai Salpeter fra Israel som kan finne på noe, hun har 2:18:45 i år, og også en sterk pers som er minuttet bedre. Eunice Chebichii Chumba fra Bahrain og japanske Mizuki Matsuda har vært på 2:20-tallet i år og kan være outsidere. Sara Hall, Mao Ichiyama, Nazret Weldu og Jess Piasecki kan også være verdt å følge med på.

VM 2019: 1. Ruth Chepngetich KEN 2:32.43, 2. Rose Chelimo BRN 2:33:46, 3. Helalia Johannes NAM 2:34:15
OL 2021: 1. Peres Jepchirchir KEN 2:27:20, 2. Brigid Kosgei KEN 2:27:36, 3. Molly Seidel USA 2:27:46
Verdensrekord: 2:14:04 (Brigid Kosgei KEN, Chicago 2019)
Mesterskapsrekord: 2:20:57 (Paula Radcliffe GBR, Helsingfors 2005)


100 meter hekk:
Kan bli en artig øvelse å følge. Regjerende olympisk mester er Jasmine Camacho-Quinn fra Puerto Rico, som har hatt nok en flott sesong med tre DL-seire og årsbeste på 12.37, så hun blir jo naturlig nok en av favorittene. Imidlertid løp to amerikanere under hennes årsbeste i sitt nasjonale mesterskap. Den første var Kendra Harrison, sølvmedaljevinner fra både sist VM og OL. Hun har 12.34 i år, og tross at hun er verdensrekordholder, har hun fremdeles ikke vunnet mesterskapsgull utendørs. Det er hun nok svært lysten på å gjøre noe med nå. Også Alaysha Johnson imponerte i mesterskapet med 12.35. Hun har hatt stor fremgang i år og er en av de store medaljefavorittene her. En som også kan utfordre om medalje er nigerianske Tobi Amusan, som har perset seg ned til 12.41 i år, som hun gjorde under DL i Paris. Kommer hun opp mot det nivået er ingenting umulig. Jamaica har også med tre sterke utøvere. Unge Britany Anderson har den beste tiden av dem i år med 12.45, og så får vi også bronsemedaljevinnerne fra de to siste globale mesterskapene her, med Danielle Williams (12.59 i år) og Megan Tapper (12.60 i år). Begge har vist tidligere at de har mer inne på en god dag, særlig Williams som har pers på 12.32. I tillegg har USA med den sterke og rutinerte Nia Ali, som er regjerende verdensmester og har årsbeste på 12.49, og er en medaljekandidat også i år om det klaffer. USAs siste utøver, Alia Armstrong, er også en å regne med med en pers og årsbeste på 12.47. Av europeiske utøvere skal vi kanskje særlig følge med på britiske Cindy Sember og nederlandske Nadine Visser, som begge har perser langt ned på 12.50-tallet, samt polske Pia Skrzyszowska, en ungjente som har årsbeste i Europa med 12.62 og er en utøver i full fremgang. Det samme kan sies om førsteårssenior Ditaji Kambundji fra Sveits, som har 12.77 i år, samt franske Cyrena Samba-Mayela (12.73). Mange unge som gjør det bra for tiden.

VM 2019: 1. Nia Ali USA 12.34, 2. Kendra Harrison USA 12.46, 3. Danielle Williams JAM 12.47
OL 2021: 1. Jasmine Camacho-Quinn PUR 12.37, 2. Kendra Harrison USA 12.52, 3. Megan Tapper JAM 12.55
Verdensrekord: 12.20 (Kendra Harrison USA, London 2016)
Mesterskapsrekord: 12.28 (Sally Pearson AUS, Daegu 2011)


400 meter hekk:
I år er det null tvil om hvem som er favoritt. Sydney McLaughlin satte verdensrekord da hun vant OL i Tokyo i fjor, men i år har hun faktisk forbedret den med enda fem hundredeler til 51.41. McLaughlin har alltid vært et vidunderbarn, og det er ingen tvil om at hun har innfridd på alle mulige måter. Nå kan hun også ta VM-gullet hun mangler, siden hun tapte knepent for landskvinne Muhammad i Doha sist. Den største utfordreren kan fort bli nederlandsk, for Femke Bol er et annet vidunderbarn som løper fort. Hun har 52.27 i år, et snaut kvartsekund bak persen hun satte da hun tok bronse i Tokyo. Hun har nok mer inne på en perfekt dag - kanskje kan det bli den første sub 52-tiden for henne her. Så blir det spennende å se hvilken form regjerende mester Dalilah Muhammad dukker opp i. Hun valgte å ikke stille i det amerikanske mesterskapet og har bare en årsbeste på 53.88 (skal dog sies at det er tre hundredeler bedre enn Klosters nye norske rekord, så det sier jo litt om nivået hennes når vi kan omtale det slik). Hvor mye mer har hun inne? Hun var jo ikke langt bak McLaughlin i OL i fjor, da hun perset til 51.58 i finalen. USA har også med Britton Wilson, som perset til 53.08 i det amerikanske mesterskapet, samt rutinerte Shamier Little, som også klarte å rive til seg en plass med seks hundredelers margin. Hun har 53.92 i år. Jamaica kommer med tre jevne løpere som har løpt på 53-tallet i år, i Janieve Russell (53.63), Shiann Salmon (53.82) og Rushell Clayton (53.90). Ellers skal vi også holde et øye med Anna Ryzhykova fra Ukraina, som perset seg helt ned til 52.96 i OL-finalen i fjor, og som har 54.33 i år. I tillegg har man britiske Jessie Knight som har satt pers til 54.09 i år, samt Ryzhykovas ukrainske venninne Viktoriya Tkachuk, som har pers på 53-tallet. Det blir også spennende å se hva vi får fra Amalie Iuel her. Hun har vært litt varierende i mesterskap tidligere, hvor det noen ganger har gått bra, mens det andre ganger ikke har gått etter planen, som for eksempel i OL i fjor. Så får vi se hvor mye Klosters nye norske rekord trigger henne; det bør jo være inspirasjon for videre satsing at Kloster gjør såpass mye fremgang i høy alder. Hun bør ha en pers inne om hun har en god dag i gode forhold, og så spørs det som sagt om hun har kapasitet til å gå helt ned på 53-tallet.

VM 2019: 1. Daliliah Muhammad USA 52.16, 2. Sydney McLaughlin USA 52.23, 3. Rushell Clayton JAM 53.74
OL 2021: 1. Sydney McLaughlin USA 51.46, 2. Dalilah Muhammad USA 51.58, 3. Femke Bol NED 52.03
Verdensrekord: 51.41 (Sydney McLaughlin USA, Eugene 2022)
Mesterskapsrekord: 52.16 (Dalilah Muhammad USA, Doha 2019)


3000 meter hinder:
Raskeste tid i år har Winfred Mutile Yavi fra Bahrain, som har gjort sterke 8:56.55 da hun vant DL i Paris, som også er hennes siste løp på distansen før VM, så hun kommer nok til Eugene med mye selvtillit. Ytterligere én løper har vært under 9 minutter i år, og det er den nybakte kazakhstaneren Norah Jeruto, som grunnet at hun har ventet på statsborgerskapet gjør sin mesterskapsdebut her. Hun har gjort 8:57.97 i år, og hun slo Yavi i Eugene da det var DL-stevne der, så det kan potensielt bli en jevn duell. Vi har også med regjerende verdensmester og verdensrekordholder Beatrice Chepkoech fra Kenya, men hun har kun gjort ett hinderløp i år, som var ganske langt unna sine beste tider (løp på 9:28), så formen er bittelitt usikker. Hun vant dog løpet, så det kan nok være hun har en del mer inne. Regjerende olympisk mester Peruth Chemutai har gjort 9:05.54 i år, fire sekunder bak persen hun satte da hun vant i Tokyo, og skal langt ifra regnes bort, hun heller. Etiopia har noen bra løpere som kan kjempe om medalje, med Mekides Abebe (9:03.26), Werkuha Getachew (9:07.81) og Sembo Amayew (9:09.19). Tidligere verdensmester Emma Coburn fra USA er en dark horse - hun vant det amerikanske mesterskapet på sesongbeste 9:10 og kan ha mer inne enn det. Også regjerende olympisk sølvmedaljevinner Courtney Frerichs kommer til start, men hun ble slått ganske grundig av Coburn i det amerikanske mesterskapet, så formen er litt usikker. Courtney Wayment er en siste amerikansk utøver på plass, med pers 9:12.10 som hun satte da hun ble to i det amerikanske mesterskapet. Ellers har man Jackline Chepkoech, Celliphine Chespol og Purity Kirui fra Kenya som kan finne på noe, samt albanske Luiza Gega, Daisy Jepkemei fra Kazakhstan (som tydelig har fått dilla på importer) og slovenske Maruta Mismas Zrimsek.

VM 2019: 1. Beatrice Chepkoech KEN 8:57.84, 2. Emma Coburn USA 9:02.35, 3. Gesa Felicitas Krause GER 9:03.30
OL 2021: 1. Peruth Chemutai UGA 9:01.45, 2. Courtney Frerichs USA 9:04.79, 3. Hyvin Kiyeng KEN 9:05.39
Verdensrekord: 8:44.32 (Beatrice Chepkoech KEN, Monaco 2018)
Mesterskapsrekord: 8:57.84 (Beatrice Chepkoech KEN, Doha 2019)



Høyde:
Hun som har dominert høyde de siste årene, Mariya Lasitskene, er nå ute av temmelig åpenbare grunner, så nå ligger veien åpen for en ny mester. Kanskje blir det det ukrainske vidunderbarnet Yaroslava Mahuchikh, som tok sølv allerede for tre år siden, da hun var 18 år gammel. Hun tok også bronse i OL i fjor. Hun har, tross omstendighetene i hjemlandet, hatt en bra sportslig sesong og har årsbeste i verden på 2.03. Får hun ut sitt beste, er hun favoritt. Hun jakter for øvrig sin første utendørstittel på seniornivå. Også Mahuchikhs landskvinne Iryna Gerashchenko har hoppet bra i år med 1.98, og det er nest høyest utendørs sammen med italienske Elena Vallortigara, og så har jamaicanske Lamara Distin 1.97. Så skal det sies at Eleanor Patterson fra Australia har 2.00 innendørs fra da hun tok sølv bak Mahuchikh i innendørs-VM (hun har 1.96 utendørs). Nadezhda Dubovitskaya har 1.98 innendørs, også hun. Fjorårets OL-sølvvinner Nicola McDermott har nå blitt Nicola Olyslagers, men hun har fortsatt potensial til å hoppe høyt. Hun har 1.96 som årsbeste, og dersom det stemmer like godt her som i fjorårets OL-finale, kan hun absolutt ta medalje. Vi har også hatt bronsemedaljevinner fra tre år tilbake, amerikanske Vashti Cunningham, oppe på brukbare høyder i år med 1.96, og det samme med Kristina Ovchinnikova fra Kazakhstan og Tyra Gittens fra Trinidad og Tobago. I tillegg har vi med ukrainske Yulia Levchenko, som på sitt beste har hoppet 2.02, men som "bare" har 1.95 i år. Vi har ingen norske med i denne øvelsen, men et par nordiske håp med 1.96 som pers finnes i finske Ella Junnila og svenske Maja Nilsson. I tillegg har veteranen Marie-Laurence Jungfleisch 2.00 som pers, men hun har bare hoppet 1.84 i år, så vi får se hvor bra det går. Morgan Lake og Marija Vukovic har dessuten brukbare perser på 1.97. Så er mange som potensielt kan blande seg i en medaljekamp.

VM 2019: 1. Mariya Lasitskene 🏳 ANA 2.04, 2. Yaroslava Mahuchikh UKR 2.04, 3. Vashti Cunningham USA 2.00
OL 2021: 1. Mariya Lasitskene 🏳 ANA 2.04, 2. Nicola McDermott AUS 2.02, 3. Yaroslava Mahuchikh UKR 2.00
Verdensrekord: 2.09 (Stefka Kostadinova BUL, Roma 1987)
Mesterskapsrekord: 2.09 (Stefka Kostadinova BUL, Roma 1987)


Stav:
Her har det vært ganske svakt nivå i år. Sandi Morris har årsbeste i verden på 4.82, og det vil ikke overraske om hun kjemper om gullet. Regjerende olympisk mester Katie Nageotte har 4.80 i år, men det er satt innendørs - utendørs har hun faktisk ikke bedre enn 4.65. Hun har selvsagt mer inne, men det må jo gi en liten usikkerhet inn mot mesterskapet, det. Nest høyest utendørs i år har også vært en amerikaner ved Emily Grove, som har vært oppe på 5.75. Tina Sutej har 4.80 innendørs, akkurat som Nageotte, men har også vært litt høyere utendørs med 4.72. Italienske Roberta Bruni har perset til 4.71. I tillegg har Nina Kennedy fra Australia, canadiske Alysha Newman og franske Margot Chevrier hoppet 4.70. Så skulle vi jo så gjerne hatt med Lene Retzius her, som jo også har hoppet 4.70 i år, men vi får heller se frem mot EM neste måned, der hun fort kan kjempe om medalje. Vi skal heller ikke se bort fra greske Katerina Stefanidi, som har pers på 4.91, men kun årsbeste på 4.65, samt Holly Bradshaw, med pers på 4.90 og årsbeste på 4.60, i tillegg satt innendørs. Nikoleta Kyriakopoulou har pers på 4.83, mens Ling Li som har hoppet 4.72 i sitt liv ikke har noen årsbeste registrert. I Retzius' fravær kan det jo være artig å følge litt med de unge nordiske utøverne Lisa Gunnarsson (4.65 i år) og Wilma Murto (4.60, men 4.72 som pers).

VM 2019: 1. Anzhelika Sidorova 🏳 ANA 4.95, 2. Sandi Morris USA 4.90, 3. Katerina Stefanidi GRE 4.85
OL 2021: 1. Katie Nageotte USA 4.90, 2. Anzhelika Sidorova 🏳 ANA 4.85, 3. Holly Bradshaw GBR 4.85
Verdensrekord: 5.06 (Yelena Isinbayeva RUS, Zürich 2009)
Mesterskapsrekord: 5.01 (Yelena Isinbayeva RUS, Helsingfors 2005)


Lengde:
Tyske Malaika Mihambo er regjerende mester både i OL- og VM-sammenheng, og det er også hun som har hoppet lengst i år med 7.09, hvilket gjør at hun faktisk er den eneste utøveren i år som har hoppet over 7 meter. Så det er utvilsomt meget naturlig å utnevne henne til favoritt på flere forskjellige grunnlag. Den rutinerte serberen Ivana Vuleta (tidligere Spanovic) har dog hoppet 7.06 innendørs, så hun har det i seg fortsatt, selv om sesongbeste utendørs er så svak som 6.66. USA har jo sitt vanlige uttak i det amerikanske mesterskapet, og i år førte det til at hun som har hoppet lengst av dem i lovlig vind (Monae Nichols med 6.97) må stå over VM, siden hun bare ble nummer fire. I stedet stiller de med Quanesha Burks, som hoppet 7.06 i mesterskapet med for mye medvind (+2.7). Hun har kun hoppet 6.77 med lovlig vind, men hun har pers på 6.96, så hun kan jo i det minste utfordre om hun har klaff. De har også med Jasmine Moore (6.82) og Tiffany Flynn (6.78). En farlig kandidat i medaljekampen er Ese Brume fra Nigeria, som har en såpass sterk pers som 7.17 og som tok bronse både i siste VM og OL. I år har hun 6.92. Sverige har også en sterk kandidat her i Khaddi Sagnia, som har perset seg til sterke 6.95 i år. Hun har ikke helt klart å komme seg opp mot det senere, men det viser jo potensial. Ellers har man jo Maryna Bekh-Romanchuk, ukraineren som har 6.86 i år og som tok sølv i VM 2019, samt britiske Lorraine Ugen som har 7.05 som pers og 6.82 i år. Milica Gardasevic fra Serbia og canadiske Christabel Nettey har også vært over 6.80 i år, og så skal man kanskje ikke helt glemme australske Brooke Buschkuehl som har 7.05 som pers eller det unge supertalentet Larisa Iapichino med 6.91 tidligere, men ingen av dem har kommet nær det i år. Tyra Gittens, som også skal være med i høyde, kan også være en joker om hun får det til med pers på 6.96.

VM 2019: 1. Malaika Mihambo GER 7.30, 2. Maryna Bekh-Romanchuk UKR 6.92, 3. Ese Brume NGR 6.91
OL 2021: 1. Malaika Miambo GER 7.00, 2. Brittney Reese USA 6.97, 3. Ese Brume NGR 6.97
Verdensrekord: 7.52 (Galina Chistyakova (Sovjet), Leningrad 1988)
Mesterskapsrekord: 7.36 (Jackie Joyner-Kersee USA, Roma 1987)


Tresteg:
Favoritt her er selvfølgelig Venezuelas Yulimar Rojas. Ikke bare er hun den eneste som har vært over 15 meter i år, men hun har også satt ny verdensrekord til 15.74 da hun vant innendørs-VM i vinter. Men hun har kun hoppet én konkurranse utendørs i år, og da hoppet hun til seg å være ordinære 14.83. Det er fortsatt årsbeste i verden (og det sier jo litt om det normale nivået hennes at det kan beskrives som "ordinært"), men hun har jo mye mer enn som så inne. Hun skulle for øvrig også vært med i lengde, men fikk ikke kvalifiseringsresultatet sitt 6.93 godkjent fordi hun hadde på seg trestegsko i stedet for lengdesko (trestegskoene har bittelitt tykkere såle). Så får vi se om hun blir utfordret her, da hun visstnok også skal ha slitt litt med en skade inn mot mesterskapet. USAs Keturah Orji har 14.79 i år, som er fire centimeter kortere enn Rojas' utendørsnotering, og som hun oppnådde i det amerikanske mesterskapet. Nummer tre på årsbestelisten utendørs er Tori Franklin, også USA, som har 14.59 i år (14.84 som pers), og også Leyanis Perez Hernandez fra Cuba (14.58), Thea Lafond fra Dominica (14.53) og jamaicanske Shanieka Ricketts (14.52) har vært over 14.50 utendørs. Tar man med innendørsresultater har man også Maryna Bekh-Romanchuk (14.74), Kimberly Williams (14.62) og Jasmine Moore (14.57) med i miksen. I tillegg har Patricia Mamona fra Portugal pers over 15 meter med 15.01, men bare 14.42 i år (14.35 utendørs), mens cubanske Liadagmis Povea har 14.93 som best i karrieren.

VM 2019: 1. Yulimar Rojas VEN 15.37, 2. Shanieka Ricketts JAM 14.92, 3. Caterine Ibarguen COL 14.73
OL 2021: 1. Yulimar Rojas VEN 15.67, 2. Patricia Mamona POR 15.01, 3. Ana Peteleiro ESP 14.87
Verdensrekord: 15.74 (Yulimar Rojas VEN, Beograd 2022)
Mesterskapsrekord: 15.50 (Inessa Kravets UKR, Göteborg 1995)


Kule:
Chase Ealy har støtt lengst i år med 20.51, hvilket hun gjorde i det amerikanske mesterskapet, og hun blir definitivt en av favorittene her. Ellers har også Jiayuan Song fra Kina med 20.38 og Sarah Mitton fra Canada med 20.33 vært godt over 20 meter i år, og det har også portugisiske Auriol Dongmo med 20.43, riktig nok innendørs (utendørs er 19.68) det beste for henne. Ytterligere to utøvere har vært over 20 meter i karrieren i Jessica Ramsey (20.12, i år 19.38) og ikke minst regjerende VM- og OL-vinner Lijiao Gong fra Kina, som har 20.58 som pers, men som i år ikke har vært lenger enn 18.40. Så der trengs det virkelig en formbedring for å hevde seg. I tillegg skal vi passe på Maggie Ewen (19.79 innendørs, men 19.32 utendørs), Jessica Schilder (19.72 innendørs, 19.68 utendørs), Adelaide Aquilla (19.64) og Danniel Thomas-Dodd (19.53), som alle har vært over 19.50 i år.

VM 2019: 1. Lijiao Gong CHN 19.55, 2. Danniel Thomas-Dodd JAM 19.47, 3. Christina Schwanitz GER 19.17
OL 2021: 1. Lijiao Gong CHN 20.58, 2. Raven Saunders USA 19.79, 3. Valerie Adams NZL 19.62
Verdensrekord: 22.63 (Natalya Lisovskaya (Sovjet), Moskva 1987)
Mesterskapsrekord: 21.24 (Natalya Lisovskaya (Sovjet), Roma 1987 og Valerie Adams NZL Daegu 2011)


Diskos:
Amerikanske Valarie Allman er regjerende olympisk mester, og har også årsbeste i verden med solide 71.46 - med fullklaff kan hun kanskje utfordre mesterskapsrekorden på 71.62 som ble satt så langt tilbake som i 1987. Allman har også vunnet tre av fire DL-stevner og vært stabil i hele år. En som kanskje kan utfordre er den tidligere diskosdronningen Sandra Perkovic fra Kroatia, som var den som slo Allman i det DL-stevnet hun ikke vant, som for øvrig var på Bislett. Hun har 68.19 som årsbeste, og kommer hun opp mot eller litt over det, kan hun absolutt kjempe om det gullet. Tredje lengst i år har tyske Kristin Pudenz, som tok sølv i OL i fjor, vært med 67.10, som også er pers. Den lengden satte hun i det tyske mesterskapet i Berlin for et par uker tilbake, så hun drar til VM med en god følelse. Kina har også en kaster som kan være med helt der oppe i Bin Feng, som har vært oppe i 66.00 i år, også det pers. Også amerikanske Rachel Dincoff (65.46) og tyske Shanice Craft (65.10) har vært over 65 meter i år, og så er det jo litt spennende med litt yngre krefter i 00-modellen Jorinde van Klinken (64.75) og 99-modellen Marija Tolj (64.71) som på en god dag kan utfordre. Det er ganske jevnt nedover derfra også, med Marike Steinacker, Laulauga Tausaga, regjerende verdensmester Yaime Perez og Claudine Vita som alle har vært over 64 meter.

VM 2019: 1. Yaime Perez CUB 69.17, 2. Denia Caballero CUB 68.44, 3. Sandra Perkovic CRO 66.72
OL 2021: 1. Valarie Allman USA 68.98, 2. Kristin Pudenz GER 66.86, 3. Yaime Perez CUB 65.72
Verdensrekord: 76.80 (Gabriele Reinsch (Øst-Tyskland), Neubrandenburg 1988)
Mesterskapsrekord: 71.62 (Martina Hellmann (Øst-Tyskland), Roma 1987)


Slegge:
Ingen har vært over 80 meter i år, men Brooke Andersen fra USA har iallfall vært ganske nær med sine 79.02, og hun blir naturlig nok en av favorittene. USA har også andreplassen blant de årsbeste med Janee Kassanavoid som har vært oppe i 78.00. Regjerende verdensmester DeAnna Price har ikke helt greid å være opp mot sine beste lengder i år og har 73.07 som årsbeste, også bak amerikanernes fjerde utøver, Annette Echikunwoke (73.76). Ellers har canadiske Camryn Rogers kastet såpass bra som 77.67 og kan være en utfordrer, det samme med italienske Sara Fantini som har perset seg til 75.77 i år, samt polske Malwina Kopron som tok OL-bronse i fjor og som i år har 75.08 som årsbeste. I tillegg skal man se opp for flere kastere som har vært på 73-74 i år i forhold til en mulig medaljekamp, som Na Luo, finske Krista Tervo, Katrine Koch Jacobsen fra Danmark, Lauren Bruce, Hanna Skydan, Bianca Florentina Ghelber og Jillian Weir. Og rett bak dette sjiktet her har vi jo vår egen tidligere U20-verdensmester Beatrice Nedberge Llano, som altså har forbedret sin norske rekord til 72.10 i år og tok seg til mesterskapet på ranking. Medalje er nok mye å håpe på, da må hun nok forbedre seg enda noen meter, men finaleplass kan være oppnåelig. Men det er mange om beinet - hun har 21. beste årsbesteresultat, men er bare en meter bak hun som ligger som nummer 12 der. Så mye kan skje.

VM 2019: 1. DeAnna Price USA 77.54, 2. Joanna Fiodorow POL 76.35, 3. Wang Zheng CHN 74.76
OL 2021: 1. Anita Wlodarczyk POL 78.48, 2. Wang Zheng CHN 77.03, 3. Malwina Kopron POL 75.49
Verdensrekord: 82.98 (Anita Wlodarczyk POL, Warszawa 2016)
Mesterskapsrekord: 80.85 (Anita Wlodarczyk POL, Beijing 2015)


Spyd:
Kan bli en ganske jevn affære - veldig mange har vært over 60 meter, men ingen lenger enn 65.73. Det resultatet er det amerikanske Maggie Malone som har oppnådd, og får hun et slikt treff her er hun blant favorittene. Bak der har vi det greske supertalentet Elina Tzengko, som er født 02 og har perset seg til solide 65.40 denne sesongen. Christin Hussong har en meget solid pers på 69.19 og blir en stor utfordrer om hun treffer (har "bare" 64.87 i år, hvilket likevel er tredje lengst i feltet), mens Kara Winger som vant det amerikanske mesterskapet har 64.26. Deretter har man masse kastere på 62 og 63 meter, som Haruka Kitaguchi, Annu Rani, Elizabeth Gleadle, Mackenzie Little, Lina Müze, Nikola Ogrodnikova, Ariana Ince, 2016-olympiamester Sara Kolak, Tori Peeters, Coralys Ortiz og Liveta Jasiunaite. Fjorårets olympiske mester Shiying Liu har ikke noen resultater oppført i år, men er påmeldt og skal da regnes med. Mange 62/63-gruppa har bedre perser enn de har fått ut i år. Regjerende verdensmester Kelsey-Lee Barber har 61.40 som årsbeste og ligger i denne gruppen, det samme gjør Eda Tugsuz, Huihui Lyu og Kathryn Mitchell, for å nevne noen. Polske Maria Andrejczyk, som i fjor fikk opp det vanvittige kastet på 71.40, har kun 57.53 som årsbeste, og finner hun ikke en bedre form her heller skal det nok bli vanskelig å ta seg til finale for fjorårets OL-sølvvinner. Men det vi kan si er at dette er fryktelig åpent. Flere kastere enn bare de som kommer seg til finalen har faktisk mulighet på papiret til å vinne dette om vi ser på kapasitet.

VM 2019: 1. Kelsey-Lee Barber AUS 66.56, 2. Shiying Liu CHN 65.88, 3. Huihui Lu CHN 65.49
OL 2021: 1. Shiying Liu CHN 66.34, 2. Maria Andrejczyk POL 64.61, 3. Kelsey-Lee Barber AUS 64.56
Verdensrekord: 72.28 (Barbora Spotakova CZE, Stuttgart 2008)
Mesterskapsrekord: 71.70 (Osleidys Menendez CUB, Helsingfors 2005)


Sjukamp:
Faktisk bare 19 kvinner påmeldt her (WAs mål var 24, så litt rart at man ligger såpass langt bak det). Årsbeste i verden har uansett fjorårets OL-sølvvinner Anouk Vetter fra Nederland, som har perset seg til 6693 poeng og er med det over 200 poeng foran neste kvinne i år. Men da skal vi huske på at regjerende olympisk mester Nafissatou Thiam fra Belgia ikke har gjort noen sjukamper i år, og hun har en såpass sterk pers som 7013 poeng. Normalt sett er hun favoritt, men vi får se hvordan formen er når vi kommer igang. En annen kvinne med en sterk pers er britiske Katarina Johnson-Thompson, som har slitt med skader de siste årene, og i år har hun oppnådd 6174 poeng, svært beskjedent for en så merittert utøver som henne (persen er 6981). Formen må nok heves betraktelig i forhold til det om hun skal ta medalje, men vi vet hva den regjerende verdensmesteren er kapabel til. Nest beste poengsum i år har amerikanske Anna Hall på 6458 poeng, og ikke langt bak det har vi unge fremadstormende europeere som Adrianna Sulek fra Polen (6429) og sveitseren Annik Kälin (6398). Tyske Sophie Weissenberg har vært rett bak persen sin i år med 6273 poeng, mens fjorårets OL-bronsevinner Emma Oosterwegel fra Nederland har gjort 6265 poeng, over 300 poeng bak det hun gjorde da hun tok OL-bronse, så også hun er kapabel til mye mer enn hun har vist i år. Også Chari Hawkins fra USA (6243) og polske Paulina Ligarska (6241) har vært over 6200 i år. Så skal vi også ta med flere som har perser over 6500 poeng som ikke har gjort sjukamper i år, som Kendell Williams (pers 6683), Xenia Krizsan (6651), Noor Vidts (6571) og Ivona Dadic (6552), samt at cubanske Yorgelis Rodriguez har pers på 6742 poeng.

VM 2019: 1. Katarina Johnson-Thompson GBR 6981, 2. Nafissatou Thiam BEL 6677, 3. Verena Preiner AUT 6560
OL 2021: 1. Nafissatou Thiam BEL 6791, 2. Anouk Vetter NED 6689, 3. Emma Oosterwegel NED 6590
Verdensrekord: 7291 (Jackie Joyner-Kersee USA, Seoul 1988)
Mesterskapsrekord: 7128 (Jackie Joyner-Kersee USA, Seoul 1988)


20 km kappgang:
Kappgang har undertegnede litt begrenset peiling på, men vi kan jo registrere at regjerende verdensmester og fjorårets OL-bronsevinner Hong Liu fra Kina er påmeldt, og tross at hun ikke har konkurrert i år, har hun den klart beste persen på 1:24:27. Årsbeste i verden innehas av australske Jemma Montag, som har gjort 1:27:27. Ikke langt bak der har vi spanske Maria Perez (1:27:40) og kineserne Shijie Qieyang (1:27:50) og Zhenxia Ma (1:28:03), og vi kan også nevne Kimberly Garcia Leon fra Peru med 1:28:38. Av andre som ikke har konkurrert i år har vi ukrainske Lyudmila Olyanovska med 1:27:09 som pers og Meryem Bekmez (1:28:48) som kan nevnes.

VM 2019: 1. Hong Liu CHN 1:32:53, 2. Shenjie Qieyang CHN 1:33:10, 3. Liujing Yang CHN 1:33:17
OL 2021: 1. Antonella Palmisano ITA 1:29:12, 2. Sandra Arenas COL 1:29:37, 3. Hong Liu CHN 1:29:57
Verdensrekord: 1:23:49 (Yang Jiayu CHN, Huangshan 2021)
Mesterskapsrekord: 1:25:41 (Olimipiada Ivanova RUS, Helsingfors 2005)


35 km kappgang:
Dette er jo en helt ny øvelse i mesterskapssammenheng og vanskeligere å bedømme. To utøvere skiller seg iallfall ut fra de andre i år, det er kinesiske Shijie Qieyang (2:43:06) og Perus Kimberly Garcia Leon (2:43:19). Disse to er også påmeldt 20 km, så det kan man jo notere seg, at det er flere dobbeltpåmeldinger når distansen er kraftig nedkuttet. Fjorårets sølvvinner på 50 km, Maocuo Li fra Kina, er også med her og har pers og årsbeste på 2:45:46. Kanskje finnes det mer der på en optimal dag. I tillegg har Serena Sonoda fra Japan pers og årsbeste på 2:45:48, og så kan man nevne flere med sub 2:50-tider som Antigoni Ntrismpioti, Laura Garcia-Caro, Paola Perez, Glenda Morejon, Magaly Bonilla, Viviane Lyra og Katarzyna Zdzieblo. I tillegg skal vi følge med på portugisiske Ines Henriques som har pers på 2:45:51 og kanskje Raquel Gonzalez med 2:48:40.

VM 2019 (50 km): 1. Rui Liang CHN 4:23:26, 2. Maocuo Li CHN 4:26:40, 3. Eleonora Giorgi ITA 4:29:13
OL 2021: Ikke på programmet (heller ikke som 50 km)
Verdensrekord: 2:38:24 (Klavdiya Afanasyeva RUS, Sochi 2019)
Mesterskapsrekord: Ny øvelse


4x100 meter:
Soleklare favoritter her må jo sies å være regjerende verdens- og olympiamester Jamaica, som har supersprintere som Fraser-Pryce, Thompson-Herah og Jackson i rekkene, i tillegg til flere andre som kan steppe inn og gjøre en nesten like god jobb. Dette stjernegalleriet blir veldig vanskelig å slå. USA har nok som vanlig gode medaljesjanser, med mange sub 11-løpere på laget, selv om de kanskje ikke når helt opp til Jamaica i år heller. Nigeria har et veldig spennende lag, med tre sub 11-løpere i år pluss den gode hekkeløperen Amusan, for eksempel. Tror de blir bronsefavoritter. Storbritannia skal aldri regnes bort i stafettsammenheng, men de ville vært farligere med en Asher-Smith i toppform, og de har dessuten litt få løpere nær 11-grensen i år. Sveits og Nederland kan også bite greit fra seg.

VM 2019: 1. Jamaica JAM 41.44, 2. Storbritannia GBR 41.85, 3. USA USA 42.10
OL 2021: 1. Jamaica JAM 41.02, 2. USA USA 41.45, 3. Storbritannia GBR 41.88
Verdensrekord: 40.82 (USA USA, London 2012)
Mesterskapsrekord: 41.07 (Jamaica JAM, Beijing 2015)


4x400 meter:
Her har både Jamaica og USA ganske jevnt besatte lag, og begge lag har minst fire løpere som har vært minst på 50-tallet (og et par stykker under også). Kanskje skal de andre prise seg lykkelige over at det ser ut som USA ikke har Sydney McLaughlin påmeldt her - hun kunne nok blitt en tunge på vektskålen. Men så skal vi absolutt også følge med på Polen, som faktisk tok sølv bak USA både i VM 2019 og OL 2021, og som har tre løpere på 50-tallet pluss én som ligger relativt lavt på 51, så de kan nok utfordre også i år. Ellers får jo Nederland med seg Femke Bol fra hekk her, hun er også glimrende på flatt, og de har også Klaver og Saalberg på et veldig bra nivå, så de skal nok kunne henge OK med, de også, selv om de gjerne skulle hatt en siste løper på 51 lav-nivå i tillegg. Storbritannia har flere meget jevne løpere på 51-tallet og kan kanskje også være i nærheten av medalje om alle har en god dag. Og så er vi selvsagt meget spente på hva Norge kan få til når vi endelig er med på en stafett i VM. Som sagt er det et slag for finalesjansene at Kloster er borte fra laget, men det er ikke fullstendig utenkelig at man kan komme seg dit likevel. Men da må alle ha en bra dag og kanskje i tillegg ha litt flyt med hvordan heatet går.

VM 2019: 1. USA USA 3:18.92, 2. Polen POL 3:21.89, 3. Jamaica JAM 3:22.37
OL 2021: 1. USA USA 3:16.85, 2. Polen POL 3:20.53, 3. Jamaica JAM 3:21.24
Verdensrekord: 3:15.17 (Sovjet, Seoul 1988)
Mesterskapsrekord: 3:16.71 (USA USA 3:16.71, Stuttgart 1993)

[janesaj]

Menn:


100 meter:
Bestetid i verden i år har Fred Kerley, som gjorde 9.76 i semifinalen i det amerikanske mesterskapet. I finalen gjorde han 9.77 og vant naturlig nok, og han viste da at formen er der før årets største mål. Han vant også DL-stevnet i Roma og ble to i Eugene, så han har vært bra ellers i sesongen også. USA kommer med et knallsterkt lag ellers også, for eksempel med Trayvon Bromell, som også var sterk i det amerikanske mesterskapet og gjorde 9.81 der (også han i semifinalen). I finalen var det Marvin Bracy-Williams som ble to på 9.85, som er pers for hans del. I tillegg til disse tre stiller regjerende verdensmester Christian Coleman, som er tilbake fra utestengelse etter brudd på dopingreglene, en utestengelse som holdt ham borte fra OL. Han har 9.87 i år, men stilte ikke i finalen i det amerikanske mesterskapet, så han vil vel holde noen kort tett til brystet. Coleman tok for øvrig sølv i innendørs-VM i vinter på 60 meter. Bortsett fra amerikanerne har Ferdinand Omanyala fra Kenya den beste tiden med sterke 9.85, åtte hundredeler bak persen han satte sent i fjor. Absolutt en sterk utfordrer til medaljene om det stemmer. Jamaica stiller med veteranen Yohan Blake, som har gjort 9.85 i år - hans første sub 9.90-tid siden 2012(!). De har også med talentet Oblique Seville som har 9.86 i år, samt et annet stortalent i Ackeem Blake som har 9.93, så de blir nok å regne med i år også. Ellers skal vi absolutt følge litt med på ghaneserne Benjamin Azamati og Joseph Paul Amoah som har hhv. 9.90 og 9.94, samt Reece Prescod fra Storbritannia som er beste europeer så langt i år på 9.93. Også Letsile Tebogo, Yupun Abeykoon, Emmanuel Matadi og Favour Oghene Tejiri Ashe har gjort tider under 10.00, så det er mange om beinet i kampen om finaleplasser. I tillegg er regjerende mester Marcell Jacobs påmeldt, han har bare 10.04 som årsbeste, og så får vi se hvilken form han er i når det gjelder. Av andre løpere med gode perser, men som ikke har greid å være opp mot sitt beste i år, kan vi også nevne Andre De Grasse, Akani Simbine og Bingtian Su.

VM 2019: 1. Christian Coleman USA 9.76, 2. Justin Gatlin USA 9.89, 3. Andre De Grasse CAN 9.90
OL 2021: 1. Marcell Jacobs ITA 9.80, 2. Fred Kerley USA 9.84, 3. Andre De Grasse CAN 9-89
Verdensrekord: 9.58 (Usain Bolt JAM, Berlin 2009)
Mesterskapsrekord: 9.58 (Usain Bolt JAM, Berlin 2009)


200 meter:
Her er det amerikanerne som dominerer årsbestelista. Nummer én er megatalentet Erriyon Knighton, som fortsatt er junior ikke bare dette året, men også neste år, og som likevel har formidable 19.49 som pers og årsbeste. Han ble riktig nok slått så vidt det var i det amerikanske mesterskapet, men han viste meget fin form også der og er en av de store, store favorittene. Den som slo ham i den finalen var regjerende verdensmester Noah Lyles, som også har prestert store tider i år, med 19.61 som den aller beste. I det amerikanske mesterskapet løp han på 19.67 og viste at den som skal slå ham, må løpe veldig, veldig fort i VM. USA har også enda to meget sterke kandidater, blant andre gjennom 100-favoritt Fred Kerley, som definitivt også skal regnes med på den doble distansen. Han har 19.80 som årsbeste, så vidt bak persen. Kanskje kan han også ha enda mer inne med fullklaff. En som har vist at han har mye inne er fjorårets OL-sølvvinner Kenny Bednarek, som da løp på 19.68. I år har han "bare" 19.87, men det var nok til å ta seg videre fra det amerikanske mesterskapet og til VM. Om Tokyo-formen melder seg kan det bli spennende for hans del også. Av ikke-amerikanere har Luxolo Adams fra Sør-Afrika (19.82), Liberias Joseph Fahnbulleh (19.83) og Jereem Richards fra Trinidad og Tobago (19.83) løpt veldig fort og er de andre som har vært under 20.00, og det med god margin. Definitivt store medaljekandidater, også de. Jamaicas Yohan Blake har gjort det bedre enn på mange år på 100 meter - så får vi også se om han greier å overføre det til 200, der han har relativt svak årsbeste, men en råsterk pers på 19.26. En annen som ikke har vist seg frem på sitt beste ennå i år er Andre De Grasse, den regjerende olympiamesteren som da løp på 19.62. I år har han ikke bedre enn 20.38. Skal han være med i teten, kreves det en voldsom formøkning. Ellers kan ma også se litt opp for gode løpere som Aaron Brown, Alexander Ogando, Jerome Blake, Nethaneel Mitchell-Blake, Udodi Chudi Onwuzruike, Zhenye Xie, Adam Gemili og Filippo Tortu, som alle har vært mellom 20.00 og 20.15 i år, og andre med sterke perser inkluderer Akeem Bloomfield, Clarence Munyai og veteran Isaac Makwala.

VM 2019: 1. Noah Lyles USA 19.83, 2. Andre De Grasse CAN 19.95, 3. Alex Quiñonez ECU 19.98
OL 2021: 1. Andre De Grasse CAN 19.62, 2. Kenny Bednarek USA 19.68, 3. Noah Lyles USA 19.74
Verdensrekord: 19.19 (Usain Bolt JAM, Berlin 2009)
Mesterskapsrekord: 19.19 (Usain Bolt JAM, Berlin 2009)


400 meter:
Meget interessant øvelse, og mye amerikansk i toppen også her, men flere kan utfordre. Michael Norman har bestetid i år med 43.56, bare et drøyt tidel bak pers, og det presterte han i det amerikanske mesterskapet i slutten av juni. Norman har vært i toppen i noen år nå, men har til gode å lykkes ordentlig i et mesterskap, noe han ganske sikkert er sulten på å gjøre noe med nå. Den andre som har vært sub 44 i år er også amerikansk og heter Champion Allison, et relativt ukjent navn før i år. Han har løpt på 43.70, og han har da forbedret pers med rimelig solide 1,7 sekunder i år. Han ble to i det amerikanske mesterskapet, og det blir veldig interessant å se om han kan gjøre noe av det samme når det gjelder som mest i VM. Randolph Ross har også greid å kvalifisere seg, akkurat som til Tokyo-OL i fjor. Det endte dessverre for hans del med fullstendig fiasko da han røk i forsøksheatet, og det skal vel ikke så mye til å gjøre det bedre her for en løper av hans egentlige kaliber. Kirani James har løpt på 44.02 og har dessuten vunnet to DL-stevner, som var de to siste han stilte i (Roma og Bislett). James har faktisk ennå ikke fylt 30 år (det gjør han i september), men han har vært med utrolig lenge og ble seniorverdensmester som junior allerede i 2011 og deretter olympisk mester i 2012. Deretter har han ikke vunnet noen globale titler (tok dog OL-sølv i 2016 og OL-bronse i fjor, samt VM-bronse i 2015) - skal det skje i år? En som potensielt kan stå i veien for det er Steven Gardiner fra Bahamas, som både er regjerende verdensmester og olympisk mester. I år har han 44.21 som årsbeste, men vi har sett at han har hatt for vane å prestere på sitt beste når det gjelder som mest. Kanskje kan det være tilfelle også i år. Det vil iallfall ikke være noen overraskelse om han nok en gang står med en medalje til slutt, kanskje også gull. Det store europeiske navnet her er Matthew Hudson-Smith, briten som i år har senket persen til 44.35, som bare er usle to hundredeler bak europarekorden til Thomas Schönlebe som har stått siden 1987 og har vært seiglivet. Kanskje er den endelig historie etter dette VM? Hudson-Smith leverte iallfall persen da han vant DL i nettopp Eugene. Er han i samme eller til og med enda bedre form nå, blir det veldig interessant. Ellers har vi også Jonathan Jones fra Barbados som har vært under 44.50 med finfine 44.43. Så skal vi naturligvis også se veldig opp for verdensrekordholder Wayde van Niekerk fra Sør-Afrika. Han har slitt voldsomt etter 2017, hvor han slet med en alvorlig kneskade han pådro seg i en rugbykamp, og i 2018 og 2019 kom han ikke til start overhodet, men har i det minste kommet seg ned til 44-tallet igjen både i fjor og i år. Hadde vært artig om han hadde enda mer inne og kunne slått seg inn helt i toppen her. Andre navn som kanskje kan bemerke seg er veteran Isaac Makwala, Lidio Andres Feliz, Jevaughn Powell, Zakhiti Nene og Nathon Allen.

VM 2019: 1. Steven Gardiner BAH 43.48, 2. Anthony Zambrano COL 44.15, 3. Fred Kerley USA 44.17
OL 2021: 1. Steven Gardiner BAH 43.85, 2. Anthony Zambrano COL 44.08, 3. Kirani James GRN 44.19
Verdensrekord: 43.03 (Wayde van Niekerk RSA, Rio de Janeiro 2016)
Mesterskapsrekord: 43.18 (Michael Johnson USA, Sevilla 1999)


800 meter:
En veldig jevn øvelse der ingen riktig har maktet å stikke av tidsmessig i år. Årsbeste i verden innehas av det britiske supertalentet Max Burgin, som i likhet med landskvinne Hodgkinson som løper samme distanse på kvinnesiden er født 2002, og også han er virkelig i ferd med å etablere seg helt i toppen. Han har 1:43.52. Like bak følger kenyanske Wyclife Kinyamal Kisasy på 1:43.54, en god løper som har gjort det bra i DL i flere år allerede, men her skal han gjøre sin mesterskapsdebut, og det blir jo interessant. En virkelig utfordrer er den sterke canadieren Marco Arop, som vant DL i Birmingham. Han har 1:43.61 i år, og dersom han fikser den taktiske biten som han tidvis har slitt med, blir han veldig farlig. Så har vi også marokkaneren Moad Zahafi som har løpt seg ned til 1:43.69 i år, og samme tid har Djamel Sedjati fra Algerie, en spennende løper som er 23 år, men som hadde sine første resultater registrert på World Athletics' sider i 2021, og som har perset med over ett sekund i år. På 1:43.75 har vi også en løper som har gått kraftig ned i tid i år i franske Benjamin Robert, som oppnådde den tiden da han vant DL i Paris. Han ble også to både i Birmingham og Stockholm, så her er absolutt en svært farlig mann. Ellers stiller Kenya med et par meget bra utøvere i tillegg til Kinyamal, med både regjerende olympisk mester Emmanuel Korir (som riktig nok ikke har gjort bedre enn 1:45.85 i år), samt Emmanuel Wanyonyi, som har gjort 1:44.01 i år. Når det gjelder USA var det Bryce Hoppel som vant det nasjonale mesterskapet rett foran Jonah Koech. Hoppel gjorde da sesongbeste 1:44.60, mens Koech perset til 1:44.74. De har selvsagt også med regjerende verdensmester Donovan Brazier, som i år ikke har bedre tid enn 1:46.49 og er veldig usikker på formen, samt Brandon Miller med 1:45.09 i år. Ellers er det også flere løpere å se opp for, som Peter Bol fra New Zealand som ble to i Doha, og Algeries Slimane Moula som vant i Stockholm. Tony van Diepen fra Nederland og franske Gabriel Tual har også gjort bra DL-innsatser og skal regnes med. Flere gode løpere kan nevnes, som fjorårets OL-bronsevinner Patryk Dobek fra Polen, tidligere verdensmester Pierre-Ambroise Bosse fra Frankrike, Nijel Amos fra Botswana som har en fantastisk pers på 1:41.73 og som tok OL-sølv som 18-åring i 2012, men som deretter ikke har fått det riktig til i mesterskap (og som i år ikke har løpt spesielt raskt heller), Yassine Hethat (enda en sterk løper fra Algerie) og svenske Andreas Kramer, og da er det fremdeles mange som ikke er nevnt som kan hevde seg, for det er virkelig jevnt tidsmessig i år.

VM 2019: 1. Donovan Brazier USA 1:42.34, 2. Amel Tuka BIH 1:43.47, 3. Ferguson Rotich KEN 1:43.82
OL 2021: 1. Emmanuel Korir KEN 1:45.06, 2. Ferguson Rotich KEN 1:45.23, 3. Patryk Dobek POL 1:45.39
Verdensrekord: 1:40.91 (David Rudisha KEN, London 2012)
Mesterskapsrekord: 1:42.34 (Donovan Brazier USA, Doha 2019)


1500 meter:
Så til den første ordentlige norske gullsjansen, iallfall om man tenker rekkefølge på øvelsene som forhåndsomtales. Jakob Ingebrigtsen har riktig nok "bare" den sjuende beste årsbestetiden i feltet, men det kommer fremfor alt av at han ikke har løpt distansen som "ren" 1500 meter i år (har hun to mileløp, som han naturligvis vant). I tillegg kan det sies at den fantastiske innendørsverdensrekorden han satte i vinter på 3:30.60 hadde holdt til førsteplass også utendørs i år, hvilket sier en hel del. Ingebrigtsen har vært helt fantastisk sterk, og han må faktisk regnes som hovedfavoritt. Et par av hovedutfordrerne blir kenyanske. Regjerende verdensmester og OL-sølvmedaljør Timothy Cheruiyot har ikke vært helt på sitt beste så langt i år, men han er med på laget, og sesongbeste 3:34.59 satte han da han ble nummer to i det kenyanske uttaket, så det kan tyde på at formen er litt på vei. Den som vant det nevnte kenyanske uttaket, dog med veldig knapp margin, er årets tidsmessige verdensener på distansen, nemlig Abel Kipsang. Han har prestert bunnsolide 3:31.01, som er årsbeste i verden utendørs med halvannet sekund. Han har ingen medaljer fra globale utendørsmesterskap (ble fire i OL), men det kan utmerket godt forandre seg i år om han beholder formen inn mot mesterskapet. Kenya har også med Charles Simotwo som har en såpass sterk pers som 3:30.30, samt Kumari Taki med 3:34.73 i år. Ellers stiller Storbritannia med et veldig sterkt lag, og den beste av dem i år har vært Jake Wightman, som vant DL i Rabat, det eneste 1500-løpet han har gjort internasjonalt (vant også det britiske mesterskapet). Det gjorde han på knallsterke 3:32.62. Så han er absolutt en medaljeutfordrer. Det kan man også si om fjorårets OL-bronsemedaljevinner Josh Kerr, som ikke har sett riktig like bra ut så langt i år. Han har riktig nok i likhet med Wightman kun gjort én 1500 utenom det britiske mesterskapet, og det var da han ble fem i Birmingham. Men Kerr viste seg som best da det gjaldt i fjor - kanskje gjelder det også i år. Den som kompletterer det britiske laget er Neil Gourley, som sikret seg plassen gjennom det britiske mesterskapet, og som har pers og årsbeste på 3:34.85. Det betyr at Jake Heyward, som har en såpass sterk årsbeste som 3:33.54 som er tredje best i verden, i utgangspunktet er satt ut av laget (men han er fortsatt påmeldt som fjerde løper og dermed reserve). Spania har med Mohamed Katir som løp så flott i fjor på 3:28.76, i år har han seks sekunder svakere, men han skal absolutt følges med på. Ellers har man også marokkanske Abdellatif Sadiki (3:33.93) og canadiske William Paulson (3:33.97) som begge har vært under 3:34. Luxembourgs Charles Grethen lurer i sivet med 3:34.33 som årsbeste, men persen er et par sekunder bedre, og unge Samuel Tanner fra New Zealand er også veldig spennende. Australske Oliver Hoare er en outsider, samme med Ugandas Ronald Musagala og Hoares landsmann Stewart McSweyn, som det kan bli spennende å se om får opp god nok form til å hevde seg. Etiopiske Samuel Zeleke og belgieren Ismael Debjani kan potensielt være interessante. USA har med Cooper Teare og John Gregorek, som nok er deres beste håp i år. I tillegg stiller Norge med Ferdinand Kvan Edman, som aldri riktig har lyktes å få opp den tiden han antakelig er god for (kanskje rundt 3:35-3:36), muligens litt på grunn av at han har vært uheldig med feltene han har havnet i. Edman har tidligere vist at han har en brukbar spurt, og så spørs det om det holder i verdens tøffeste 1500-selskap.

VM 2019: 1. Timothy Cheruiyot KEN 3:29.26, 2. Taoufik Makhloufi ALG 3:31.38, 3. Marcin Lewandowski POL 3:31.46
OL 2021: 1. Jakob Ingebrigtsen NOR 3:28.32, 2. Timothy Cheruiyot KEN 3:29.01, 3. Josh Kerr GBR 3:29.05
Verdensrekord: 3:26.00 (Hicham El Guerrouj MAR, Roma 1998)
Mesterskapsrekord: 3:27.65 (Hicham El Guerrouj MAR, Sevilla 1999)


5000 meter:
Med bedre opplegg for å stille både på 1500 og 5000 enn det var i fjorårets OL, har Jakob Ingebrigtsen også bestemt seg for å satse på denne distansen i år, og det er utrolig spennende. Han har stilt på én 5000 i år, og da gjorde han det kun for å ta VM-kravet. Likevel gjorde han 13:02.03, helt identisk med hans gamle norgesrekord. Han har mye mer inne - og så får vi se akkurat hvor mye det er. Henger han med skal iallfall konkurrentene få sitt å stri med i spurten, slik vår mann har sett ut så langt i år. De som topper årsbestelista er imidlertid et par kenyanere i Nicholas Kipkorir og Jacob Krop, som herjet i DL i Roma da de gjorde 12:46.33 og 12:46.79. Krop er til og med året yngre enn Ingebrigtsen og et virkelig rått talent. Kipkorir ikke gamle karen han heller, med sine 23 år. Apropos unggutter - Etiopia kommer med et par, de også. Beriju Aregawi, samme årgang som Krop, gjorde 12:50.05 da han vant DL i Eugene og imponerte voldsomt da. Så har de også fjorårets olympiske mester på 10000 meter, Selemon Barega, som jo er samme årgang som Ingebrigtsen. Han tok også sølv på 5000 i VM for tre år siden, altså da han fortsatt var junior, og ble dessuten verdensmester innendørs på 3000 meter i vinter. Så dette er definitivt ingen kar å ta lett på, og han har også en brukbar årsbeste på 12:54.87. Etiopia stiller også med den litt eldre Yomif Kejelcha som tok sølv på 10000 meter i VM i 2019, og som har 12:52.10 i år, og ikke minst regjerende mester Muktar Edris som dermed har wild card, og han har også en grei årsbeste på 12:58.63, ikke mange hundredelene unna den nøyaktige tiden han vant VM på for tre år siden. Vi kan selvsagt heller ikke glemme regjerende olympisk mester Joshua Cheptegei, som jo også har verdensrekorden på 12:35.36, satt for to år siden. I år har han 12:57.99, men det er jo glassklart at han har potensial til mye, mye mer om han har dagen. I tillegg har Canada med en farlig mann i Mohammed Ahmed, sølvvinner fra OL i fjor og bronsevinner fra VM for tre år tilbake. Han har 12:55.84 i år. Vi kan også ta med Daniel Simiu Ebenyo fra Kenya med pers på 12:55, Grant Fisher som vant det amerikanske mesterskapet på en overbevisende måte og som har en strålende tid på den doble distansen, samt den tyske unggutten Mohamed Mohumed. Så har vi jo også med Narve Gilje Nordås, som vi nok skal tøyle forventningene litt til, iallfall i forhold til hva vi forventer av vår andre deltaker. Nordås har perset til 13:15.82, men hadde håpet på mer, og det har han nok også inne på en veldig god dag. Forhåpentligvis kan han vise seg fra sin beste side i VM, og kanskje kjempe om en finaleplass, selv om det nok blir vanskelig. Men han har en brukbar avslutning, så man skal aldri si aldri.

VM 2019: 1. Muktar Edris ETH 12:58.85, 2. Selemon Barega ETH 12:59.70, 3. Mohammed Ahmed CAN 13:01.11
OL 2021: 1. Joshua Cheptegei UGA 12:58.15, 2. Mohammed Ahmed CAN 12:58.61, 3. Paul Chelimo USA 12:59.05
Verdensrekord: 12:35.36 (Joshua Cheptegei UGA Monaco 2020)
Mesterskapsrekord: 12:52.79 (Eliud Kipchoge KEN Paris 2003)


10000 meter:
Et par ugandere kan fort komme til å prege denne øvelsen. Verdensrekordholder Joshua Cheptegei ble slått i OL i fjor, men har naturligvis muligheten til å revansjere det i år. Han har ikke løpt distansen i år, og så får vi se hvordan formen er, men i utgangspunktet er han en av favorittene. Det samme gjelder Jacob Kiplimo, som tok bronse i OL i fjor, men som har en flott pers på 26:33.93, drøyt 20 sekunder bak verdensrekorden til Cheptegei. Årsbeste i verden har imidlertid amerikanske Grant Fisher, som har forbedret seg til strålende 26:33.84, og det er kun Cheptegei i feltet som har bedre pers enn det. Så han er absolutt spennende. Regjerende olympisk mester Selemon Barega skal naturlig nok også regnes med, og han har fine 26:44.73 som pers og årsbeste. Han viste i OL i fjor at avslutningen er bra når han er i posisjon. Barega får med seg Tadese Worku (26:45.91) og Berihu Aregawi (26:46.13) på det etiopiske laget, så de kommer med tre fantastiske utøvere som alle har medaljekapasitet om det stemmer. Se også stort opp for Mohammed Ahmed, som i likhet med Fisher har satt en enorm pers i år til 26:34.14, og som har medaljer fra mesterskap tidligere (riktig nok på 5000). Dette er nok hovedfavorittene, men er verdt å nevne australske Jack Rayner og Birhanu Balew fra Bahrain også. Så får vi se hvem som blir beste europeer - britiske Patrick Dever kommer til mesterskapet med det beste årsbesteresultatet på 27:23.88, like foran franske Jimmy Gressier som har 27:24.51. Best pers har imidlertid belgieren Isaac Kimeli, som også er påmeldt, på 27:22.70. Likevel tvilsomt om noen av dem kan blande seg helt inn i medaljestriden.

VM 2019: 1. Joshua Cheptegei UGA 26:48.36, 2. Yomif Kejelcha ETH 26:49.34, 3. Rhonex Kipruto KEN 26:50.32
OL 2021: 1. Selemon Barega ETH 27:43.22, 2. Joshua Cheptegei UGA 27:43.63, 3. Jacob Kiplimo UGA 27:43.88
Verdensrekord: 26:11.00 (Joshua Cheptegei UGA, Valencia 2020)
Mesterskapsrekord: 26:46.31 (Kenenisa Bekele ETH, Berlin 2009)


Maraton:
Mange etiopere er som vanlig på favorittlisten. Årsbeste i feltet har Tamirat Tola på 2:04:14, og han har også pers på 2:03:39, så han er solid på sitt beste. Det samme kan sies om Mosinet Geremew som har 2:04:43 og pers på 2:02:55 - sistnevnte er best i feltet. De har også med Deso Gelmisa (2:05:07 i år) samt regjerende verdensmester Lelisa Debisa, som ikke har løpt distansen i år, men som har pers på 2:04:45. De får dog noen utfordrere. En sterk kenyaner på start er Lawrence Cherono med en pers på 2:03:04, de har også Barnabas Kiptum (pers 2:04:17) og Geoffrey Kamworor (pers 2:05:23) på start. Ellers skal vi se opp for et par "europeere" som tok medalje i fjorårets OL i Abdi Nageeye fra Nederland og belgiske Bashir Abdi, som begge er å finne på startlisten og har hhv. 2:04:56 og 2:05:23 som årsbeste. Brasilianske Daniel do Nascimento har perset til 2:04:51, og Eritreas Hiskel Tewelde med pers på 2:04:35 skal følges med på. Men det er flere som kan gjøre det bra her, som Kengo Suzuki, Gabriel Gerald Feay, Goitom Kifle, Galen Rupp, Fred Musobo, Mohamed Reda El Aaraby og Maru Teferi.

VM 2019: 1. Lelisa Desisa ETH 2:10:40, 2. Mosinet Geremew ETH 2:10:44, 3. Amos Kipruto KEN 2:10:51
OL 2021: 1. Eliud Kipchoge KEN 2:08:38, 2. Abdi Nageeye NED 2:09:58. 3. Bashir Abdi BEL 2:10:00
Verdensrekord: 2:01:39 (Eliud Kipchoge KEN, Berlin 2018)
Mesterskapsrekord: 2:06:54 (Abel Kirui KEN, Berlin 2009)


110 meter hekk:
Årsbeste i verden har amerikanske Devon Allen, som fra høsten går over til å spille profesjonelt i NFL, med fantastiske 12.84. Han har dog vært noe ustabil, og i det amerikanske mesterskapet ble han nummer tre og var usle tre tusendeler unna å ryke ut av VM. Men han er fortsatt en av favorittene om han får til teknikken. Han er den eneste som har vært under 13.00 i år. En som akkurat har prikket 13.00 er Trey Cunningham, også han fra USA, som ble nummer to i det amerikanske mesterskapet og en aktuell medaljeløper. Det er også i høyeste grad regjerende verdensmester Grant Holloway, som var storfavoritt foran OL i fjor og folk snakket om verdensrekord. Sånn ble det ikke, men han fikk likevel med seg et sølv. I år har han 13.03 som årsbeste, satt i semifinalen i det amerikanske mesterskapet (der han ikke stilte i finalen), og så får vi se om han har stilt inn toppformen til når det virkelig gjelder. Den som vant det amerikanske mesterskapet og dermed også får plass her er Daniel Roberts, som da også løp på 13.03. Med samme form her skal også han absolutt regnes med helt i toppen. Og hva så med regjerende olympisk mester Hansle Parchment? Han har den beste ikke-amerikanske tiden i år med 13.09 og er langt ifra borte fra tetkampen på papiret, han heller. Han er også en av få som har pers på 12-tallet med 12.94. Så er det også all grunn til å være meget spent på et europeisk supertalent. Franske Sasha Zhoya satte nemlig en fantastisk juniorverdensrekord i fjor på 12.72, og førsteårssenioren har hatt en flott overgang til seniorhekkene i år med 13.17. Spørsmålet er om han kan ha enda mer inne på en optimal dag og kanskje kjempe om medalje allerede nå. Zhoya var for øvrig også en talentfull stavhopper som gjorde 5.56 som 17-åring, men det ser han ut til å ha valgt helt bort nå. Nå er det hekk som gjelder. Ellers har også Rafael Pereira fra Brasil gjort 13.17 i år, og Joshua Zeller fra Storbritannia har 13.19. Rasheed Broadbell, Shunsuke Izumiya, Gabriel Constantino, Damian Czykier og Jason Joseph har også gjort 13.25 og under i år.

VM 2019: 1. Grant Holloway USA 13.10, 2. Sergey Shubenkov 🏳 ANA 13.15, 3. Pascal Martinot-Lagarde FRA 13.18 og Orlando Ortega ESP 13.30
OL 2021: 1. Hansle Parchment JAM 13.04, 2. Grant Holloway USA 13.09, 3. Ronald Levy JAM 13.10
Verdensrekord: 12.80 (Aries Merritt USA, Brüssel 2012)
Mesterskapsrekord: 12.91 (Colin Jackson GBR, Stuttgart 1993)


400 meter hekk:
Så til vår gullgren de siste årene, men vi får se om det forblir det i år. For Karsten Warholm måtte som vel de fleste friidrettsinteresserte nå har fått med seg avbryte sin sesongdebut i Rabat med hamstringskade, og nå kjemper han en hard kamp mot klokka på en helt annen måte enn tidligere for å rekke mesterskapet i det hele tatt. Om han stiller, er det nok fordi vår fantastiske verdensrekordholder med 45.94 tror han kan kjøre for fullt. Og da skal alle passe seg. Årsbeste i verden i år har Alison dos Santos fra Brasil, en av de tre fantastiske løperne som har løpt seg langt under 47 sekunder. I fjor gjorde han 46.72 da han tok bronse i OL-finalen og var da under den gamle verdensrekorden til Kevin Young som før fjoråret hadde stått siden 1992, og i år har han 46.80, gjort i Stockholm like før VM. Så han er i form, og selv en Warholm i toppslag skal virkelig stå på for å slå denne talentfulle brasilianeren. Så har man jo også en Rai Benjamin som også lurer i sivet. Han har ennå ikke vært under 47 sekunder i år, men amerikaneren har vært nede på 47.04, hvilket han gjorde i det amerikanske mesterskapet. Han har hatt covid og i tillegg også han en liten hamstringskade, så han vil nok stille i enda bedre form i selve VM. Skal han endelig nå toppen av pallen etter to sølv på rad bak Warholm? Det er nok disse tre det i første hånd kommer til å handle om, men om Warholm ikke kommer til start, finnes det jo noen som kan gripe sjansen til å ta det som sannsyligvis i så fall blir en brons. Blant dem finnes amerikanerne Trevor Bassitt og Khallifah Rosser, som begge har perset i år til hhv. 47.47 og 47.65, og så skal vi også følge med estiske Rasmus Mägi som plutselig har fått et løft og perset seg ned til 47.82 i år. Stiller gjør også Kyron McMaster, som riktig nok ikke har bedre årsbeste enn 48.58, men som har en såpass bra pers som 47.08, og kommer han ned mot den, kan han jo potensielt utfordre om medalje, særlig om Warholm blir tvunget til å stå over. Også Yasmani Copello (47.81) og Thomas Barr (47.97) har pers på 47-tallet. Av disse er det først og fremst Copello som har gjort seg gjeldende i år med 48.27 som årsbeste. Jamaicas Jaheel Hyde som var et stort talent tidlig har 48.51 i år, og Ezekiel Nathaniel fra Nigeria har perset seg til 48.42. I tillegg kan det bli interessant å følge Sveriges Carl Bengtström som var så enormt sterkt innendørs i vinter på 400 meter, og da så det absolutt ut til at han kunne ha 47-tider inne på langhekken når man kom utendørs. Dessverre for hans del har det ikke blitt helt slik foreløpig, med 48.52 som pers, men mer finnes inne om han får fullklaff.

VM 2019: 1. Karsten Warholm NOR 47.42, 2. Rai Benjamin USA 47.66, 3. Abderrahman Samba QAT 48.03
OL 2021: 1. Karsten Warholm NOR 45.94, 2. Rai Benjamin USA 46.17, 3. Alison dos Santos BRA 46.72
Verdensrekord: 45.94 (Karsten Warholm NOR, Tokyo 2021)
Mesterskapsrekord: 47.18 (Kevin Young USA, Stuttgart 1993)


3000 meter hinder:
Regjerende olympisk mester Soufiane El Bakkali fra Marokko har også årsbeste i verden med 7:58.28, og han har vunnet de to eneste løpene han har stilt opp i denne sesongen (DL i Doha og på hjemmebane i Rabat). Så han er definitivt i rute til å følge opp fjorårets OL-gull med en VM-tittel her. En som kan utfordre er den eneste andre løperen som har vært under 8 minutter denne sesongen, den unge etioperen Lamecha Girma, som har 7:58.68. Han tok sølv både i OL i fjor og i VM 2019, og det er nok én plassering han drømmer om her. Men da må han altså slå for eksempel El Bakkali som har vært så sterk i år så langt. Etiopia kommer også med ytterligere to meget sterke løpere i Hailemariyam Amare som har den tredje beste tiden i verden i år med 8:06.29, samt Getnet Wale, som er samme årgang som Girma og også et stortalent, og som har 8:06.74 i år. Også Kenya har sterke løpere på plass. Regjerende verdensmester Conseslus Kipruto har 8:08.76 som årsbeste og skal prøve å forsvare tittelen sin her, som kanskje kan bli vrient, men man skal aldri si aldri. Dessuten har de også Abraham Kibiwot som har den beste tiden av dem med 8:06.73, samt Leonard Kipkemoi Bett (8:12.34 i år, pers 8:08.61) og Benjamin Kigen (bare 8:17.32 i år, men pers 8:05.12). Beste europeer kan kanskje bli italienske Ahmed Abdelwahed som har perset seg ned til 8:10.29 i år og kan kanskje være med i medaljekampen på en svært god dag. Ellers har man også amerikanske Hillary Bor (8:12.34), inderen Avinash Mukund Sable (8:12.48), spanske Daniel Arce (8:14.31) og Ryuji Miura fra Japan (8:14.47) som har vært under 8:15 i år. Så har også Evan Jager (pers 8:00.45) mye mer inne enn det han har vist så langt i år og kan blande seg inn om han finner formen. Norge stiller altså med to utøvere, uten at vi skal forvente altfor mye. Men Jacob Boutera, som altså er vår beste på distansen, er en løper i fremgang og har perset til 8:21.69 i år. Det kan jo bli spennende å se om han har enda mer inne og kan henge bra med i kampen om finaleplass, som nok er det han kan håpe på. Veteran Tom Erling Kårbø har rett og slett svakest pers i hele feltet, og for ham er det å komme i nærheten av pers og helst også å perse som gjelder. Felles for dem begge er at EM om en måned nok er et mye større mål.

VM 2019: 1. Conseslus Kipruto KEN 8:01.35, 2. Lamecha Girma ETH 8:01.36, 3. Soufiane El Bakkali MAR 8:03.76
OL 2021: 1. Soufiane El Bakkali MAR 8:08.90, 2. Lamecha Girma ETH 8:10.38, 3. Benjamin Kigen KEN 8:11.45
Verdensrekord: 7:53.63 (Said Saaeed Shaheen QAT, Brüssel 2004)
Mesterskapsrekord: 8:00.43 (Ezekiel Kemboi KEN, Berlin 2009)


Høyde:
I denne øvelsen fikk vi jo en av OLs mest spesielle situasjoner i fjor, da Barshim og Tamberi bestemte seg for å dele gullet. I år får vi vel en enslig vinner, som vanlig. Årsbeste i verden har faktisk koreanske Sanghyeok Woo, som har hoppet 2.36, riktig nok innendørs. Men han har også hoppet høyest utendørs av de som er med (russiske Ivanyuk som har 2.34 er jo ikke her, av naturlige grunner), da han har 2.33. Det resultatet deler han med amerikanske Shelby McEwen, som hoppet det da han vant det amerikanske mesterskapet, og han seiler opp som en av favorittene, også han. Vi har også med de to som delte OL-gullet i fjor her. Italienske Gianmarco Tamberi har hoppet 2.31 innendørs, mens utendørs har han 2.30, så han har ikke helt kommet opp mot høyden han hadde da han vant OL (2.37). Det samme gjelder Mutaz Essa Barshim fra Qatar, som har 2.30 som årsbeste, men han har jo vist gang på gang at han kommer når det er mesterskap, og så får vi se om det gjelder også i år. Han har også vunnet VM de to siste gangene i tillegg til siste OL, så det begynner å bli en stund siden en annen utøver enn Barshim vant et globalt mesterskap i høyde for herrer. En annen spennende utøver som er med er amerikaneren JuVaughn Harrison, som jo også var med i OL i lengde i fjor. I år kvalifiserte han seg ikke i lengde, men i høyde er han med, og han har 2.30 som årsbeste, mens persen er oppe på 2.36. Siste amerikaner på start er Darius Carbin, som også har 2.30. Det har også Hamish Kerr fra New Zealand (som også har 2.31 innendørs), israelske Yonathan Kapitolnik, japaneren Tomohiro Shinno og tyskerne Mateusz Przybylko og Tobias Potye, i tillegg til at ukrainske Andriy Protsenko og Cubas Luis Enrique Zayas har 2.30 innendørs, så det er mange om beinet.

VM 2019: 1. Mutaz Essa Barshim QAT 2.37, 2. Mikhail Akimenko 🏳 ANA 2.35, 3. Ilya Ivanyuk 🏳 ANA 2.35
OL 2021: 1. Gianmarco Tamberi ITA og Mutaz Essa Barshim QAT 2.37, 3. Maksim Nedasekau BLR 2.37
Verdensrekord: 2.45 (Javier Sotomayor CUB, Salamanca 1993)
Mesterskapsrekord: 2.41 (Bohdan Bondarenko UKR, Moskva 2013)


Stav:
I denne grenen har vi en av mesterskapets aller, aller største favoritter, og da snakker man selvfølgelig om Sveriges store yndling Armand "Mondo" Duplantis. Duplantis satte verdensrekord innendørs i vinter med 6.20, og senere har han også satt utendørsrekord med 6.16 på hjemmebane i Stockholm. Har han en normal dag er det rett og slett ingen som kan utfordre med mindre de overgår seg selv fullstendig - så god er han. Mange av de beste amerikanerne på årsstatistikken, som Clayton Fritsch, Jacob Wooten og Zach McWhorter, røk ut i det amerikanske mesterskapet, og Sam Kendricks har bestemt seg for å stå over mesterskapet. Men de har fremdeles med sin aller største medaljekandidat, nemlig Chris Nilsen, som i tillegg til Duplantis er den eneste som har vært over 6 meter i år og som er sølvfavoritt. Vi får si det sånn, selv om svensken naturligvis også kan ha en dårlig dag. Bak der har det vært ytterligere tre mann over 5.90, med olympisk mester fra 2016 Thiago Braz fra Brasil (5.93), Filippinenes Ernest John Obiena (5.92) og Bo Kanda Lita Bähre fra Tyskland (5.90). Av disse er tyskeren den mest overraskende, da han hadde 5.81 som best før denne sesongen. Men bak der igjen har vi Pål Haugen Lillefosse, som har forbedret den norske rekorden til fine 5.86 i år, og som viste at han har 5.90 inne allerede innendørs i vinter da han var en hårsbredd unna å klare den høyden. Det føles faktisk som at han på en optimal dag har en realistisk sjanse på medalje, men det er hard kamp, så vi skal selvsagt ikke forvente det allerede nå. Men det er jo fantastisk bare å kunne snakke om en mulig realistisk stavmedalje - det har vi aldri vært i nærheten av tidligere. Det er flere som også har vært over 5.80 i år, og blant dem er Sondre Guttormsen som har vært svært stabil i år og hoppet 5.82 som best innendørs og 5.81 utendørs. Han har mange konkurranser rett under de høydene også. Klarer han å få ut enda litt mer, kan han kanskje være i nærheten av medalje, men vi skal være godt fornøyd om han tar seg til finale. I tillegg har Ben Broeders (5.85), brødrene Valentin Lavillenie (5.85 innendørs) og Renaud Lavillenie (5.83), Thibaut Collet (5.82), Oleg Zernikel (5.81 innendørs), Emmanouil Karalis (5.81 innendørs), Piotr Lisek (5.80) og Ersu Sasma (5.80 innendørs) også vært over 5.80 eller høyere, så det er mange som flyr høyt i år. I tillegg til disse har vi også med Simen Guttormsen, også en utøver i full fremgang som nærmer seg 5.80. Han har 5.72 som pers, og han drømmer nok om en VM-finale dersom det klaffer optimalt. Det betyr at han iallfall må prestere helt opp mot sitt beste, kanskje til og med perse, men det er jo slett ikke umulig. Så her har vi en meget interessant øvelse, både med norske og internasjonale øyne.

VM 2019: 1. Sam Kendricks USA 5.97, 2. Mondo Duplantis SWE 5.97, 3. Piotr Lisek POL 5.87
OL 2021: 1. Mondo Duplantis SWE 6.02, 2. Chris Nilsen USA 5.97, 3. Thiago Braz BRA 5.87
Verdensrekord: 6.20 (Armand Duplantis SWE, Beograd 2022)
Mesterskapsrekord: 6.05 (Dmitri Markov AUS, Edmonton 2001)


Lengde:
Lengst i verden utendørs i år har vært sveitseren Simon Ehammer med 8.45. Det som er ekstra spesielt med det, er jo at Ehammer egentlig er tikjemper, og han klarte også VM-kravet i tikamp. Men her legger han fra seg mangekampen og satser alt på å få en topplassering i lengde, hvilket kan være innen rekkevidde. Han får dog hard kamp fra greske Miltiadis Tentoglou, som er regjerende olympisk mester og som har 8.55 innendørs i år. Utendørs har han 8.36. India har også en stor medaljekandidat i Murali Sreeshankar, kjent som M. Sreeshankar, som har 8.36 som pers og årsbeste, og som er tredje og siste utøver over 8.30 utendørs i år. Enda en utøver har imidlertid klart det innendørs, og det er svenske Thobias Montler, som oppnådde 8.38 da han tok sølv i innendørs-VM i vinter, og som også har finfine 8.27 utendørs, som er femte lengst der. Så en svensk lengdemedalje kan absolutt være innenfor rekkevidde her. Men det lurer jo noen bak som også potensielt kan slå seg inn. Emiliano Lasa fra Uruguay har 8.28, og så har man japanske Yuki Hashioka på 8.27 og en ny inder i Jeswin Aldrin Johnson med 8.26, i tillegg til amerikanske Marquis Dendy som har 8.27 innendørs. Også LaQuan Nairn fra Bahamas (8.22) og Christopher Mitrevski fra Australia (8.21) har over 8.20 i år, og så har man i bakhånd fjorårets OL-bronsevinner Maykel Masso fra Cuba og regjerende verdensmester Tajay Gayle fra Jamaica, samt folk med gode perser som Ruswahl Samaai, Jianan Wang, Henry Frayne, Eusebio Caceres og Radek Juska.

VM 2019: 1. Tajay Gayle JAM 8.69, 2. Jeff Henderson USA 8.39, 3. Juan Miguel Echevarria CUB 8.34
OL 2021: 1. Miltiadis Tentoglou GRE 8.41, 2. Juan Miguel Echevarria CUB 8.41, 3. Maykel Masso CUB 8.21
Verdensrekord: 8.95 (Mike Powell USA, Tokyo 1991)
Mesterskapsrekord: 8.95 (Mike Powell USA, Tokyo 1991)


Tresteg:
Årsbeste i verden her har Jordan Alejandro Diaz Fortun med 17.87, men han kommer ikke til start i årets VM fordi han skifter nasjon fra Cuba til Spania, og dermed får karantenetid fra mesterskap. Heller ikke Andy Diaz Hernandez, som er nummer to på lista, er påmeldt, men Cuba har fortsatt det beste påmeldingsresultatet. Det har nemlig Lazaro Martinez, som oppnådde 17.64 da han vant innendørs-VM i vinter. Utendørs har han litt svakere 17.30, men det er fremdeles nest best av de påmeldte. Best utendørs har vært regjerende olympisk mester Pedro Pichardo, som har 17.49 i år, men som naturligvis har langt bedre resultater inne enn som så dersom han treffer; persen lyder jo på 18.08. Vi skal også følge med på bronsevinner fra de to siste globale mesterskapene Hugues Fabrice Zango fra Burkina Faso, som i fjor bemerket seg da han hoppet 18.07 innendørs og 17.81 utendørs. I år har han ikke bedre enn 17.25, men vi vet hva som finnes der på en optimal dag. Bittelitt foran ham har vi italienske Andrea Dallavalle (17.28) og Chengetayi Mapaya fra Zimbabwe (17.26) som er medaljekandidater, og også Yaming Zhu (17.22) har vært over 17.20. USA tok dobbeltseier i VM for tre år siden, men det spørs vel kanskje om det kan skje i år. Donald Scott vant det amerikanske mesterskapet på relativt svake 17.07, og regjerende VM-sølvvinner Will Claye (16.93) og regjerende verdensmester Christian Taylor (16.54) var begge en drøy evighet bak persene sine. Begge er påmeldt her, men det haster å få opp form om de skal hevde seg i teten (Claye har dog 17.19 fra innendørssesongen, så han er iallfall inne på noe). USA har også med Chris Benard. Et par jevngode indere i Abdulla Narangolintevida (17.19) og Praveen Chithravel (17.18) kan også nevnes.

VM 2019: 1. Christian Taylor USA 17.92, 2. Will Claye USA 17.74, 3. Hugues Fabrice Zango BUR 17.66
OL 2021: 1. Pedro Pichardo POR 17.98, 2. Yaming Zhu CHN 17.57, 3. Hugues Fabrice Zango BUR 17.47
Verdensrekord: 18.29 (Jonathan Edwards GBR, Göteborg 1995)
Mesterskapsrekord: 18.29 (Jonathan Edwards GBR, Göteborg 1995)


Kule:
Det var en helt ellevill kulefinale for tre år siden, da det skilte én enslig centimeter mellom de tre beste. Fullt så jevnt var det ikke i OL i fjor, da Ryan Crouser knuste all motstand, og det er selvfølgelig verdensrekordholder Crouser som er favoritt også her, årsbeste i verden på 23.12 som han har. Kanskje kan han bli litt presset av regjerende verdensmester, landsmann Joe Kovacs, som "bare" var en kvartmeter bak i det amerikanske mesterskapet med 22.87. Er Crouser opp mot sitt beste er nok han hakket for god, men Kovacs er likevel en som potensielt kan utfordre. Tom Walsh, newzealanderen som tok bronse i begge de to foregående mesterskapene, har også det tredje lengste støtet utendørs i år med 22.31. Han har enda mer inne på en optimal dag, og så får vi se hvor nær han kan være amerikanerne. De tre er de tre eneste over 22 meter i år, men brasilianeren Darlan Romani har 22.53 fra da han vant innendørs-VM i vinter og viste da store takter. Utendørs har han "bare" 21.77, men det viser jo hvilket potensial han har. Ellers har italienske Zane Weir vært så nær 22-metersstreken som han kan komme med 21.99, og også landsmann Nick Ponzio har støtt langt med 21.83. Konrad Bukowiecki fra Polen har 21.91 innendørs og 21.66 utendørs, mens amerikanerne også stiller med Josh Awotunde (21.63) og Adrian Piperi (21.54). New Zealands Jacko Gill (21.58) kan nevnes, det samme med polske Michal Haratyk som har en såpass bra pers som 22.32. Norge har med Marcus Thomsen, som ganske sikkert har som sitt fremste mål å komme over 21 meter og helst opp mot den norske rekorden på 21.22 i kvalifiseringen. Så får vi se hvor langt det i så fall holder.

VM 2019: 1. Joe Kovacs USA 22.91, 2. Ryan Crouser USA 22.90, 3. Tom Walsh NZL 22.90
OL 2021: 1. Ryan Crouser USA 23.30, 2. Joe Kovacs USA 22.65, 3. Tom Walsh NZL 22.47
Verdensrekord: 23.37 (Ryan Crouser USA, Eugene 2021)
Mesterskapsrekord: 22.91 (Joe Kovacs USA, Doha 2019)


Diskos:
Daniel Ståhl har vært de siste sesongenes dominerende diskoskaster, og det er også han som har årsbeste i verden med solide 71.47. Men i år må svensken regne med å bli utfordret om tittelen, ikke minst av den yngre garde. Slovenske Kristjan Ceh yppet seg tidvis allerede i fjor, men da lyktes han ikke helt når det gjaldt som mest i OL. I år har han forbedret seg enda en meter til 71.27, og enda viktigere er det at han har sett hakket mer stabil ut. Kan utmerket godt stikke av med gullet. Men det kan også førsteårssenioren, den ellevilt talentfulle litaueren Mykolas Alekna, sønn av tidligere diskoskonge Virgilijus Alekna. Han har ennå ikke fylt 20 år, men har allerede for alderen sinnssyke 69.81 som pers, og den satte han i DL i Stockholm like før VM, så USA-studenten er virkelig i form. Aleknas landsmann Andrius Gudzius skal også regnes med. Han er tidligere både verdens- og europamester og har vist flere ganger tidligere at han takler mesterskap bra. I år har han 69.39 som årsbeste, som ikke er langt bak persen hans. Se også opp for østerrikeren Lukas Weisshaidinger, som har tatt bronse i begge de to siste globale mesterskapene. Han har en solid pers og årsbeste på 69.11 og er en stor medaljekandidat, også han. Også amerikanske Sam Mattis har forbedret seg i år til 68.69. Mildt sagt høyt nivå på topp seks her. Også så vidt over 67 meter har Matthew Denny fra Australia (67.07) og chilenske Claudio Romero (67.02) vært. Sølvvinnerne fra de to siste mesterskapene, jamaicaneren Fedrick Dacres og svenske Simon Pettersson, har fulgt hverandre bra i årsbeste også med hhv. 65.98 og 65.94. Også på 65 og 66 meter i år har vi Andrew Evans, Alex Rose, Traves Smikle, Henrik Janssen, Torben Brandt, Brian Williams, Martin Wierig, Apostolos Parellis, Lawrence Okoye, Mario Diaz og Nick Percy. Ja, det er høyt nivå også generelt.

VM 2019: 1. Daniel Ståhl SWE 67.59, 2. Fedrick Dacres JAM 66.94, 3. Lukas Weisshaidinger AUT 66.82
OL 2021: 1. Daniel Ståhl SWE 68.90, 2. Simon Pettersson SWE 67.39, 3. Lukas Weisshaidinger AUT 67.07
Verdensrekord: 74.08 (Jürgen Schult (Øst-Tyskland), Neubrandenburg 1986)
Mesterskapsrekord: 70.17 (Virgilijus Alekna LTU, Helsingfors 2005)


Slegge:
Den siste øvelsen hvor vi har en nordmann blant de største medaljekandidatene. Imidlertid er det to polakker som (skal vi si som vanlig) har vært lengst i år ved Wojciech Nowicki som har prikket Henriksens norske rekord 81.58, samt Pawel Fajdek med 80.56. Disse to er alltid å finne oppi der, og det vil neppe endre seg i VM. De har byttet på å vinne de siste mesterskapene, hvor Nowicki vant OL i 2021 og EM 2019, mens Fajdek har vunnet de siste fire verdensmesterskapene pluss EM 2016. Så får vi se hvem av dem som er best i år, og om noen kan utfordre. Ytterligere tre kastere i feltet har vært over 80 meter. En av dem er franske Quentin Bigot, som tok sølv i VM 2019, og som har 80.55 i år, som også er pers. USA har også en mann over 80 meter i Daniel Haugh, som har kastet pers 80.18 i år, og det gjorde han som seg hør og bør i det amerikanske mesterskapet. Og sistemann er jo da vår mann, Eivind Henriksen, som jo tok et så fortjent, så fortjent OL-sølv i fjor etter mange års slit. Da fikk han endelig ut potensialet som vi har visst har ligget der i alle år, og også i år har han klart å følge opp med 80-meterskast med 80.17, som han presterte i NM. Kanskje må man også over 80 meter for å ta medalje, slik som i OL i fjor, selv om man ikke måtte det i VM 2019. Vi skal også passe på flere som ikke har nådd 80 meter i år. En av dem er ungarske Bence Halasz, som har kastet 79.86 i år, to centimeter bak pers, og også amerikaneren Rudy Winkler som satte en strålende pers på 82.71 i fjor, men som ikke nådde helt opp i OL. I år har han 79.11, men han skal regnes med. Mexicos Diego Del Real (78.26) og stortalentene Christos Frantzeskakis fra Hellas (78.15) og Mykhailo Kokhan (78.09) har vært over 78 meter i år. Kokhan kjempet jo i det lengste om OL-medalje i fjor og har pers på 80.78. Deretter har man en rekke utøvere som ligger på 77 meter, som Serghey Marghiev, Gabriel Kehr, Adam Keenan, Sean Donnelly, Yann Chaussinand, Michail Anastasakis, Alex Young, Marcin Wrotynski og svenskenes stortalent Ragnar Carlsson. Husk at Henriksen også lå på 77-tallet på sitt beste før han slo til i OL i fjor, så man skal aldri si aldri. I tillegg har vi med Thomas Mardal, mesterskapsdebutanten som vi vel må si er med mest for å lære i år. Det vil være enormt bra av ham om han tar seg til finale, men om han er helt opp mot det han kan, er det ingen umulighet.

VM 2019: 1. Pawel Fajdek POL 80.50, 2. Quentin Bigot FRA 78.19, 3. Bence Halasz HUN 78.18 og Wojciech Nowicki POL 77.69
OL 2021: 1. Wojchiech Nowicki POL 82.52, 2. Eivind Henriksen NOR 81.58, 3. Pawel Fajdek POL 81.53
Verdensrekord: 86.74 (Jurij Sedykh (Sovjet), Stuttgart 1986)
Mesterskapsrekord: 83.63 (Ivan Tsikhan BLR, Osaka 2007)


Spyd:
En gren med fint nivå i år, som har sju kastere i feltet over 87 meter. Aller lengst har regjerende verdensmester Anderson Peters fra Grenada vært med 93.07, som han gjorde under DL i Doha. Han har også vært over 90 meter ved et par andre anledninger, så han går nok inn som favoritt. Ytterligere en utøver har vært over 90 meter i fjorårets OL-sølvvinner Jakub Vadlejch fra Tsjekkia som har 90.88, også det fra Doha. I siste DL-stevne i Stockholm gjorde han også 88.59 og viste form. Og så blir det jo også spennende å se hva regjerende olympisk mester Neeraj Chopra fra India kan finne på, med en pers og årsbeste på 89.94 fra Stockholm. Kan han endelig komme over 90 meter i VM? Også finske Oliver Helander har satt en fin pers i år til 89.83, som han gjorde på hjemmebane i Turku. Fikk også opp over 85 meter i Stockholm og er en outsider. Tyskernes beste i år har vært Julian Weber, som har vært over 89 meter to ganger, og lengst er 89.54. Også Andreas Hofmann er påmeldt, og han har vært oppe på 87.32. I tillegg skal vi passe på fjorårets bronsevinner i OL, den tsjekkiske veteranen Vitezslav Vesely, som har rukket å bli 39 år gammel, men som har en brukbar årsbeste på 85.97. Vi har også med en mann fra Kenya som har vært over 90 meter tidligere i Julius Yego, men han har ikke fått det til i år og har kun 80.62.

VM 2019: 1. Anderson Peters GRN 86.89, 2. Magnus Kirt EST 86.21, 3. Johannes Vetter GER 85.37
OL 2021: 1. Neeraj Chopra IND 87.58, 2. Jakub Vadlejch CZE 86.67, 3. Vitezslav Vesely CZE 85.44
Verdensrekord: 98.48 (Jan Zelezny CZE, Jena 1996)
Mesterskapsrekord: 92.80 (Jan Zelezny CZE, Edmonton 2001)


Tikamp:
En svært, svært interessant øvelse, og i år har vi også en meget spennende nordmann med, selv om han ikke er blant favorittene. Fjorårets OL-vinner Damian Warner har også årsbeste i feltet med 8797 poeng, som han satte i Götzis, så han virker mildt sagt å være i rute også i år. Nærmest som vanlig har Kevin Mayer ikke gjort noen tikamper i forkant av et mesterskap, men verdensrekordholderen er selvsagt alltid å regne med, selv om det er noen mesterskap siden han vant nå. I fjor tok han sølv i OL bak suverene Warner. Bronse i fjor ble tatt av det australske supertalentet Ashley Moloney, som da gjorde 8649 poeng. Men i år har vi en jevngammel amerikaner som har gjort en enda bedre poengsum i Kyle Garland, som fikk opp 8720 poeng i et stevne i Fayetteville i mai. Spennende å se om han er i noenlunde samme form her. Ellers er verdenseneren i tikamp i år, Garrett Scantling (8867), ikke med i den amerikanske troppen. Det er imidlertid Zachery Ziemek, som har gjort 8573 poeng og kan være en medaljeoutsider, og det kan også sies om Ayden Owens-Delerme fra Puerto Rico, som også er av den gylne 00-årgangen i tikamp som gjør det bra. Han har 8528 poeng som pers. Beste europeiske poengsum i år har estiske Janek Öiglane med 8405. Estland har også med Maicel Uibo, som verken i fjor eller i år har kommet helt opp mot 2019-nivå da han tok VM-sølv med 8604 poeng, men med klaff kan han nok være med et stykke opp. Tyske Niklas Kaul ble jo verdensmester i 2019, heller ikke han var helt opp mot det i tikampen han har gjort i år, der han fikk 8303 poeng. Så får vi se hva han er kapabel til her. Tyskland har også med unge lovende Leo Neugebauer, også 00-modell, som har 8362 poeng i år, mens australske Cedric Dubler har forbedret seg til 8393. Av utøvere (andre enn nevnte Mayer og Moloney) som ikke har fått opp noen poengsum i år har vi canadiske Pierce Lepage, tyske Kai Kazmirek og Grenadas Lindon Victor som har vært over 8500 poeng. Og så er vi jo naturligvis meget spente på hva vårt eget supertalent Sander Aae Skotheim kan finne på. Han oppnådde jo meget solide 8298 poeng i Multistars i Grosseto tidligere i år, da han var ni poeng bak Markus Rooth som satte norsk rekord (og ikke er med her), og bare tre uker senere fikk han opp en ny bra poengsum på over 8100 poeng som sikret ham VM-plass på ranking. Jeg tror personlig at Skotheim har enda mer inne allerede nå på to helt optimale dager, og at poengsummer høyt på 8300-tallet og kanskje opp mot 8400 ikke er utenkelig, og det vil være fantastisk bra for alderen. Men alt på 8000-tallet får egentlig karakteriseres godkjent - man kan ikke forvente at alt stemmer i det første mesterskapet. Imidlertid er det lov til å drømme om høye poengsummer.

VM 2019: 1. Niklas Kaul GER 8691, 2. Maicel Uibo EST 8604, 3. Damian Warner CAN 8529
OL 2021: 1. Damian Warner CAN 9018, 2. Kevin Mayer FRA 8726, 3. Ashley Moloney AUS 8649
Verdensrekord: 9126 (Kevin Mayer FRA, Talence 2018)
Mesterskapsrekord: 9045 (Ashton Eaton USA, Beijing 2015)


20 km kappgang:
Årsbeste i feltet har Koki Ikeda på 1:18:53, men han har også cirka halvannet minutt bedre pers, så om han trenger det, kan han kanskje legge inn et ekstra gir. Landsmannen Eiki Takanashi er litt i samme lende, med 1:19:04 i år, men også mye bedre pers. Japan har også en tredje bra kappgjenger påmeldt i Toshikazu Yamanishi, den regjerende verdensmester og bronsevinner fra OL i fjor som har en av de beste persene i feltet på 1:17:15, men har fem minutter svakere årsbeste (men det kan det jo være flere grunner til, som for eksempel værforhold). Kinesiske Kaihua Wang har den aller beste persen i feltet på 1:16:54, og så får vi se om han har lignende tider inne nå. Jun Zhang har også en solid pers på 1:17:39, og Lihong Cui har 1:17:52, så også flere kinsere lukter på gode plasseringer på papiret. Ellers har vi med brasilianske Caio Bonfim som har den nest beste tiden i feltet i år med 1:18:54, og Sveriges håp er Perseus Karlström som tok bronse i VM for tre år siden. I år har han den fjerde beste påmeldingstiden med 1:19:42. Også David Kenny, Brian Daniel Pintado, Alvaro Martin og Alberto Amezcua har vært under 1:20 i år, og unevnte utøvere med gode perser inkluderer Diego Garcia Carrera, Christopher Linke, Eider Arevalo, Samuel Kireri Gathimba og Salih Korkmaz.

VM 2019: 1. Toshikazu Yamanishi JPN 1:26:34, 2. Vasiliy Mizinov 🏳 ANA 1:26:34, 3. Perseus Karlström SWE 1:26:49
OL 2021: 1. Massimo Stano ITA 1:21:05, 2. Koki Ikeda JPN 1:21:14, 3. Toshikazu Yamanishi JPN 1:21:28
Verdensrekord: 1:16:36 (Yusuke Suzuki JPN, Nomi 2015)
Mesterskapsrekord: 1:17:21 (Jefferson Perez ECU, Paris 2003)


35 km kappgang:
Altså en ny øvelse i mesterskapssammenheng, noe som gjør at man blir ekstra usikker på hva som kommer til å skje resultatmessig. Årsbeste har Masatora Kawano fra Japan med 2:26:40, og landsmennene hans Daisuke Matsunaga og Tomohiro Noda følger begge under 40 sekunder bak, så det akn meget fort bli japansk jubel her. Miguel Angel Lopez kan utfordre, han har 2:27:53 og er den som er klart nærmest japanerne. Men vi skal også se opp for mange andre utøvere, som for eksempel fjorårets olympiske mester på 50 km Dawid Tomala fra Polen, Massimo Stano, José Luis Doctor, Xianghong He, Hao Xu, Yangben Zhaxi, Christopher Linke, Joao Vieira, Evan Dunfee, Perseus Karlström, Caio Bonfim, Ricardo Ortiz, Aurelien Quinion, José Montana, Carl Dohmann og Veli-Matti Partanen, og sikkert flere med.

VM 2019 (50 km): 1. Yusuke Suzuki JPN 4:04:24, 2. Joao Vieira POR 4:04:59, 3. Evan Dunfee CAN 4:05:02
OL 2021 (50 km): 1. Dawid Tomala POL 3:50:08, 2. Jonathan Hilbert GER 3:50:44, 3. Evan Dunfee CAN 3:50:59
Verdensrekord: 2:24:53 (Vladimir Kanaykin RUS, Sochi 2018)
Mesterskapsrekord: Ny øvelse


4x100 meter:
USA som vanlig favoritter med Kerley i spissen, og Jamaica har også mange sprintere med bra nivå. Storbritannia skal alltid regnes med. Og så blir det spennende å se hva fjorårets sensasjon Italia kan stille opp med. Jacobs må nok være helt opp mot sin råeste form om de skal gjenskape det. Kina tok bronse i fjor og skal nok ikke regnes bort i år heller. Akkurat som Italia er avhengige av Jacobs' form kan det samme sies om fjorårets OL-sølvvinner Canadas avhengighet av en De Grasse i hakket bedre form enn han har vært tidligere i år. Japan som tok bronse for tre år siden er en outsider, og Frankrike kan også være sterke.

VM 2019: 1. USA USA 37.10, 2. Storbritannia GBR 37.36, 3. Japan JPN 37.43
OL 2021: 1. Italia ITA 37.50, 2. Canada CAN 37.70, 3. Kina CHN 37.79
Verdensrekord: 36.84 (Jamaica JAM, London 2012)
Mesterskapsrekord: 37.04 (Jamaica JAM, Daegu 2011)


4x400 meter:
Her er det nok iallfall ingen tvil - USA har med fem av årets topp ni løpere på 400 meter, og da må de nok tabbe seg ut om det skal bli noen spenning om gullet her. Jamaica og Botswana har begge minst fire ganske jevne løpere og kan nok dra nytte av det, den Dominikanske Republikk har et par 44-løpere og er et lag med potensiell medaljekvalitet, og så får vi se hva fjorårets sølvmedaljør Nederland kan klare. Individuelt har de svakere løpere, men kommer jo an på dagsform også. Belgia kan kanskje også blande seg inn der. Polen er nok ikke like gode som på damesiden, men man skal aldri si aldri, og Tsjekkia har et par meget rutinerte løpere som fremdeles holder koken. Men iallfall liten tvil om hvem som er storfavoritter.

VM 2019: 1. USA USA 2:56.69, 2. Jamaica JAM 2:57.90, 3. Belgia BEL 2:58.78
OL 2021: 1. USA USA 2:55.70, 2. Nederland NED 2:57.18, 3. Botswana BOT 2:57.27
Verdensrekord: 2:54.29 (USA USA, Stuttgart 1993)
Mesterskapsrekord: 2:54.29 (USA USA, Stuttgart 1993)


Mixed:


4x400 meter:
Den Dominikanske Republikk ser ut til å ha toppet laget (Paulino som er en av favorittene individuelt på damesiden er for eksempel med på laget), og dersom lagene står seg slik, vil det være en enorm overraskelse om ikke de vinner. Polen har også et veldig sterkt lag, særlig på damesiden, og står sterkt i medaljekampen. Men selv om USA langt ifra topper laget, har de fremdeles et godt nok lag til å kjempe helt der oppe, blant andre med legenden Allyson Felix på laget. Også Jamaica har et ganske sterkt lag som kan kjempe høyt oppe, og så får vi se om Irland også kan det. Storbritannia har et jevnt besatt lag, mens Belgia kanskje har bittelitt sterkere herrer enn damer. Tror fremfor alt det er disse som kommer til å gjøre opp.

VM 2019: 1. USA USA 3:09.34, 2. Jamaica JAM 3:11.78, 3. Bahrain BHR 3:11.82
OL 2021: 1. Polen POL 3:09.87, 2. Dominikanske Republikk DOM 3:10.21, 3. USA USA 3:10.22
Verdensrekord: 3:09.34 (USA USA, Doha 2019)
Mesterskapsrekord: 3:09.34 (USA USA, Doha 2019)


Ha en riktig god VM-fornøyelse!

[malvolio]

Med slike strålende åpningsinnlegg blir man nesten skamfull over å stille et kort lite spørsmål: hadde det ikke vært lurt av Norge å også melde på Hynne i troppen på 4x400 m, så vi ikke må trekke laget dersom en av de fire som ellers er satt opp, blir syk eller skadet?

[janesaj]

Med slike strålende åpningsinnlegg blir man nesten skamfull over å stille et kort lite spørsmål: hadde det ikke vært lurt av Norge å også melde på Hynne i troppen på 4x400 m, så vi ikke må trekke laget dersom en av de fire som ellers er satt opp, blir syk eller skadet?

Hynne er meldt på 4x400, som man kan se av påmeldingslistene. Det er også Josefine Tomine Eriksen, selv om hun ikke er offisielt innlemmet i troppen på NFIFs hjemmesider.

[Mysterio19]

Det er så høyt nivå på disse åpningsinnleggene at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Perfekt lektyre på solstranden. Krimbøkene får ligge.

[toetoe]

Suverent, som vanlig, janesaj!

[ms_8]

Fantastisk tråd som alltid Janesaj. Dine tråder får mine tråder til å framstå tynne og kjedelege. Så mykje kunnskap og gode vurderinger her

[janesaj]

Fantastisk tråd som alltid Janesaj. Dine tråder får mine tråder til å framstå tynne og kjedelege. Så mykje kunnskap og gode vurderinger her

De er definitivt ikke tynne og kjedelige. Er bare jeg som er i overkant glad i å skrive, og særlig om idrett

[ms_8]

Fantastisk tråd som alltid Janesaj. Dine tråder får mine tråder til å framstå tynne og kjedelege. Så mykje kunnskap og gode vurderinger her

De er definitivt ikke tynne og kjedelige. Er bare jeg som er i overkant glad i å skrive, og særlig om idrett

Mine er kanskje terningkast 4, men dine er terningkast 6. Ein fryd å lese

[Hudsucker]

Fantastisk opptakt til sommerhalvårets store høydepunkt, Janesaj!

Ser ut som om temperaturen i Eugene vil holde seg på et godt (sør)norsk sommernivå, 24-28 grader, i hvert fall så langt som Yr strekker sine spådommer, lov å håpe at det ikke blir altfor mye for f.eks. Grøvdal. Litt typisk at hun satte rekorden sin i 18 grader og striregn (jeg kjenner meg igjen, blir overopphetet og manetaktig i blikket så snart temperaturen bikker 20 på joggeturen. 12 grader og superundertøy, da kommer godfølelsen).

Når det gjelder 1500 m, synes jeg Ollie Hoare fortjener bedre enn så vidt å bli nevnt som en outsider - han har åpenbart gjort et skikkelig klyv siden i fjor. Smadret den australske mile-rekorden da han ble nr. 2 på Bislett-mila, langt foran en såpass god løper som Wightman, og på Bowerman-milen slo han både Kipsang og Cheruyiot da han også der kom nærmest Jakob. Vil si at det per dags dato er disse tre som fremstår som de fremste utfordrerne til den norske favoritten. (Med en liten frykt i bakhodet for at den noe suspekte Katir skal dukke opp og plutselig løpe fem sekunder fortere enn før i år.)

[janesaj]

Andre nordiske lands tropper:

Sverige (23):

► Show Spoiler

Kim Amb - spyd
Carl Bengtström - 400 meter hekk
Ragnar Carlsson - slegge
Mondo Duplantis - stav
Vidar Johansson - 3000 meter hinder
Perseus Karlström - 20 km kappgang, 35 km kappgang
Andreas Kramer - 800 meter
Thobias Montler - lengde
David Nilsson - maraton
Marcus Nilsson - tikamp
Simon Pettersson - diskos
Daniel Ståhl - diskos

Grete Ahlberg - slegge
Hanna Hermansson - 1500 meter
Lisa Gunnarsson - stav
Axelina Johansson - kule
Sarah Lahti - 5000 meter
Hanna Lindholm - maraton
Yolanda Ngarambe - 1500 meter
Maja Nilsson - høyde
Fanny Roos - kule
Khaddi Sagnia - lengde
Carolina Wikström - maraton

Finland (37):

► Show Spoiler

Lassi Etelätalo - spyd
Oliver Helander - spyd
Tommi Holttinen - stav
Aaron Kangas - slegge
Toni Keränen - spyd
Toni Kuusela - spyd
Elmo Lakka - 110 meter hekk
Aleksi Ojala - 20 km kappgang, 35 km kappgang
Mikko Paavola - stav
Veli-Matti Partanen - 35 km kappgang
Kristian Pulli - lengde
Topi Raitanen - 3000 meter hinder
Tuomas Seppänen - slegge

Saga Andersson - stav
Nathalie Blomqvist - 1500 meter
Sanne Erkkola - spyd
Kristiina Halonen - 400 meter hekk
Reetta Hurske - 100 meter hekk
Ella Junnila - høyde
Anniina Kortetmaa - 200 meter
Suvi Koskinen - slegge
Silja Kosonen - slegge
Tiia Kuikka - 35 km kappgang
Elina Lampela - stav
Viivi Lehikoinen - 400 meter hekk
Sini Lällä - høyde
Wilma Murto - stav
Eveliina Määttänen - 800 meter
Kristiina Mäkelä - tresteg
Elisa Neuvonen - 35 km kappgang
Enni Nurmi - 20 km kappgang
Camilla Richardsson - 5000 meter
Senni Salminen - tresteg
Salla Sipponen - diskos
Krista Tervo - slegge
Heta Tuuri - høyde
Alisa Vainio - maraton

Danmark (16):

► Show Spoiler

Simon Hansen - 200 meter, 4x100 meter
Thijs Nijhuis - maraton
Benjamin Lobo Vedel - 400 meter
Tazana Kamanga-Dyrbak, Emil Kjær, Tobias Larsen, Kojo Musah, Frederik Schou-Nielsen - 4x100 meter

Mette Graversgaard - 100 meter hekk, 4x100 meter
Katrine Koch Jacobsen - slegge
Ida Karstoft - 200 meter, 4x100 meter
Lisa Brix Pedersen - diskos
Emma Beiter Bomme, Astrid Glenner-Frandsen, Line Holm Jensen, Mathilde Kramer - 4x100 meter

Island (1):

► Show Spoiler

Hilmar Örn Jonsson - slegge

[janesaj]

Når det gjelder 1500 m, synes jeg Ollie Hoare fortjener bedre enn så vidt å bli nevnt som en outsider - han har åpenbart gjort et skikkelig klyv siden i fjor. Smadret den australske mile-rekorden da han ble nr. 2 på Bislett-mila, langt foran en såpass god løper som Wightman, og på Bowerman-milen slo han både Kipsang og Cheruyiot da han også der kom nærmest Jakob. Vil si at det per dags dato er disse tre som fremstår som de fremste utfordrerne til den norske favoritten. (Med en liten frykt i bakhodet for at den noe suspekte Katir skal dukke opp og plutselig løpe fem sekunder fortere enn før i år.)

Ja, du har helt rett i det. Gikk litt fort i svingene og glemte i farten Hoares fine mileløp da jeg skrev tråden, selv om jeg selvfølgelig husker det når du sier det. Så utelukkende på 1500-tider og prestasjoner gjort på 1500, men skulle naturligvis ha sjekket mileløp også, selv om det hadde gått litt i glemmeboka midt i alt det andre jeg skrev. Det var en ordentlig bommert/stygg forglemmelse av meg, men får unnskylde meg med at det er mye å følge med på når man skal skrive omtaler for over 40 øvelser

[Hudsucker]

Ja, du har helt rett i det. Gikk litt fort i svingene og glemte i farten Hoares fine mileløp da jeg skrev tråden, selv om jeg selvfølgelig husker det når du sier det. Så utelukkende på 1500-tider og prestasjoner gjort på 1500, men skulle naturligvis ha sjekket mileløp også, selv om det hadde gått litt i glemmeboka midt i alt det andre jeg skrev. Det var en ordentlig bommert/stygg forglemmelse av meg, men får unnskylde meg med at det er mye å følge med på når man skal skrive omtaler for over 40 øvelser

Jeg synes nesten det er bra om du har noen slike forglemmelser, så blir det lettere å hekte seg på og mene ting! Den innsatsen du legger ned i å skrive slike forhåndsomtaler av samtlige øvelser, ikke bare som her på øverste nivå, men også foran andre mesterskap, er jo helt uvurderlig. Håper den dagen kommer da det åpnes for å nominere en nettdebattant som "Årets ildsjel".

[Team Ingebrigtsen]

Natt til 20.juli….kan bli en av de virkelig store i norsk idrettshistorie. Så de som ikke sitter oppe den natten, de kan glemme å kalle seg idrettsinteresserte heftig at finalene på 1500 og 400 hekk kommer samme natt…

Utrolig spent på hvordan Jakob løser oppgaven taktisk. Han er tjent med at det skal gå fort, men kan ikke gjøre alt selv. Det er faktisk en god sjanse for at han må vinne på spurtegenskaper og ikke kapasitet. Det gjør det mye vanskeligere enn det er i DL, hvor harene gjør det til kapasitetsløp hver eneste gang. Så tenker at oppgaven for Jakob er en del tøffere enn i DL. Forhåpentligvis tar jeg helt feil, og vi får en McSweyn i form, eller at Cheruiyot tar en reprise fra OL-finalen, og tauer Jakob deler av løpet….venter for øvrig å se fram til 5000 før 1500 er ferdig.

Hovedinnlegg og de neste innleggene fra janesaj i denne tråden er forresten ‘’useriøst gode’’. Helt latterlig at det ikke er noe mediehus som har plukket han opp for lenge siden. Det er jo slike innlegg som burde vært reportasje eller artikler i en av de store avisene eller NRK.

[tartaglia2]

Har kommet noen favorittforfall til VM. Jepchichir er ute med en hofteskade, Niyonsaba har fått et tretthetsbrudd, DeAnna Price har fått covid og Steven Gardiner har fått senebetennelse.

[Xpoolman]

Karsten Warholm har ankommet Eugene og vil snart bestemme seg om han stiller til start:

https://www.tv2.no/sport/14937677/

[Helloween]

Tynn TV dekning i 5 dager fom mandag 18. tom fredag 22. juli

3 kvelder med kvinne EM, 2 kvelder med gamle programmer.

[oddvar_kjempebra]

Hedda Hynne har testet positivt for covid.

[oddvar_kjempebra]

Karsten Warholm har ankommet Eugene og vil snart bestemme seg om han stiller til start:

https://www.tv2.no/sport/14937677/

I følge den artikkelen du linker til er han ikke i Eugene, men i California. Mange timer unna VM-byen.

[oddvar_kjempebra]

Nå kommer det mange "positive" nyheter på en gang:

Nijel Amos, tidenes tredje raskeste på 800 meter gjennom alle tider har testet positiv for metabolitter og er utestengt fra VM.

[ms_8]

Natt til 20.juli….kan bli en av de virkelig store i norsk idrettshistorie. Så de som ikke sitter oppe den natten, de kan glemme å kalle seg idrettsinteresserte heftig at finalene på 1500 og 400 hekk kommer samme natt…

Utrolig spent på hvordan Jakob løser oppgaven taktisk. Han er tjent med at det skal gå fort, men kan ikke gjøre alt selv. Det er faktisk en god sjanse for at han må vinne på spurtegenskaper og ikke kapasitet. Det gjør det mye vanskeligere enn det er i DL, hvor harene gjør det til kapasitetsløp hver eneste gang. Så tenker at oppgaven for Jakob er en del tøffere enn i DL. Forhåpentligvis tar jeg helt feil, og vi får en McSweyn i form, eller at Cheruiyot tar en reprise fra OL-finalen, og tauer Jakob deler av løpet….venter for øvrig å se fram til 5000 før 1500 er ferdig.

Hovedinnlegg og de neste innleggene fra janesaj i denne tråden er forresten ‘’useriøst gode’’. Helt latterlig at det ikke er noe mediehus som har plukket han opp for lenge siden. Det er jo slike innlegg som burde vært reportasje eller artikler i en av de store avisene eller NRK.

Deler veldig det siste punket ditt. Janesaj burde absolutt blitt tilsett som sportskommentator eller som ansvarleg for å gå gjennom fakta og info om utøvere/favoritter til mesterskapet. Trådene hans er langt betre ein det mediene klarer å produserer

[Tullin_Thams]

Utrolig spent på hvordan Jakob løser oppgaven taktisk. Han er tjent med at det skal gå fort, men kan ikke gjøre alt selv.

Selvsagt kan han gjøre alt selv. Cheruiyot gjorde jo det i VM 2019, og Jakob er vel ikke dårligere enn det han var den gang?

[Coach]

Fantastisk som vanlig, janesaj.

For egen del har jeg, i skarp kontrast, ikke hatt kapasitet til å fokusere på FD (holdt på å skrive VGD der, gitt ) i det hele tatt på en stund, og dessverre ikke rukket å opprette noen tippetråd for dette mesterskapet. Du steppet jo inn i en lignende situasjon før fjorårets OL, og er selvsagt hjertelig velkommen til å gjenta bedriften i år, hvis du fortsatt skulle ha drivstoff på tanken til å ta på deg enda mer - men det begynner kanskje å bli i seineste laget allerede? (jeg skal i så fall i det minste forsøke å hive meg med i siste liten - og åpningsinnleggene dine her dekker jo det meste en skulle ha bruk for som grunnlag for eventuell deltagelse)

Hvis ikke, skal vi nok for en gangs skyld klare å nyte et friidrettsmesterskap uten annen konkurranse enn den som pågår på stadion og i gatene også.

[janesaj]

Fantastisk som vanlig, janesaj.

For egen del har jeg, i skarp kontrast, ikke hatt kapasitet til å fokusere på FD (holdt på å skrive VGD der, gitt ) i det hele tatt på en stund, og dessverre ikke rukket å opprette noen tippetråd for dette mesterskapet. Du steppet jo inn i en lignende situasjon før fjorårets OL, og er selvsagt hjertelig velkommen til å gjenta bedriften i år, hvis du fortsatt skulle ha drivstoff på tanken til å ta på deg enda mer - men det begynner kanskje å bli i seineste laget allerede? (jeg skal i så fall i det minste forsøke å hive meg med i siste liten - og åpningsinnleggene dine her dekker jo det meste en skulle ha bruk for som grunnlag for eventuell deltagelse)

Hvis ikke, skal vi nok for en gangs skyld klare å nyte et friidrettsmesterskap uten annen konkurranse enn den som pågår på stadion og i gatene også.

Det der hadde jeg helt glemt bort, men kan sikkert lage en tråd i hui og hast, og så får folk bare kaste seg på hvis de har lyst

[Team Ingebrigtsen]

Utrolig spent på hvordan Jakob løser oppgaven taktisk. Han er tjent med at det skal gå fort, men kan ikke gjøre alt selv.

Selvsagt kan han gjøre alt selv. Cheruiyot gjorde jo det i VM 2019, og Jakob er vel ikke dårligere enn det han var den gang?

Slik jeg ser på det, så handler det om nivå målt mot konkurrentene. Ganske mange flere som er i stand til å løpe fortere nå, enn for noen år siden. Den ‘’klassiske’’ gammeldagse mesterskapsløper på 1500, som var livsfarlig i mesterskap grunnet sterke spurtegenskaper, men som var sjanseløse i stevner med fartsholdere er så og si borte. Mitt inntrykk er at nesten alle i toppen er mer kapasitetsløpere nå, enn målt mot tidligere. Jeg tar gjerne feil, håper jeg tar feil, men ser ikke for meg at Jakob kan vinne med å lede fra start til mål. Ideelt sett ikke i tet før siste sving, men om det blir et kapasitetsløp er det greit om han er i tet fra 1000m og inn. Vil tro taktikken fort kan bli som i OL, sette god fart, og håpe at noen er villig til å gå opp i tet på mellomrundene. Er heller ikke så sikker på om Jakob har bedre kapasitet enn Cheruiyot på sitt beste. Å løpe under 3:30 solo, det er enormt. Forskjellen er at når Cheruiyot gjorde det, så hadde ingen andre kapasitet til å være med, nå er det en del som kan følge med i det tempoet.

For øvrig meldes Warholm klar til start. Vil så klart være noe usikkerhet, men tviler på om han hadde startet om det ikke føles bra ut…

[oddvar_kjempebra]

Utrolig spent på hvordan Jakob løser oppgaven taktisk. Han er tjent med at det skal gå fort, men kan ikke gjøre alt selv.

Selvsagt kan han gjøre alt selv. Cheruiyot gjorde jo det i VM 2019, og Jakob er vel ikke dårligere enn det han var den gang?

Slik jeg ser på det, så handler det om nivå målt mot konkurrentene. Ganske mange flere som er i stand til å løpe fortere nå, enn for noen år siden. Den ‘’klassiske’’ gammeldagse mesterskapsløper på 1500, som var livsfarlig i mesterskap grunnet sterke spurtegenskaper, men som var sjanseløse i stevner med fartsholdere er så og si borte. Mitt inntrykk er at nesten alle i toppen er mer kapasitetsløpere nå, enn målt mot tidligere. Jeg tar gjerne feil, håper jeg tar feil, men ser ikke for meg at Jakob kan vinne med å lede fra start til mål. Ideelt sett ikke i tet før siste sving, men om det blir et kapasitetsløp er det greit om han er i tet fra 1000m og inn. Vil tro taktikken fort kan bli som i OL, sette god fart, og håpe at noen er villig til å gå opp i tet på mellomrundene. Er heller ikke så sikker på om Jakob har bedre kapasitet enn Cheruiyot på sitt beste. Å løpe under 3:30 solo, det er enormt. Forskjellen er at når Cheruiyot gjorde det, så hadde ingen andre kapasitet til å være med, nå er det en del som kan følge med i det tempoet.

For øvrig meldes Warholm klar til start. Vil så klart være noe usikkerhet, men tviler på om han hadde startet om det ikke føles bra ut…

Det tror ikke jeg heller. Jeg var skeptisk til om han ville stille, men når han nå gjøre det tror jeg det er fordi han føler han kan løpe langt ned på 46-tallet.

Når det gjelder Jakob så vil han ha en fordel av om det går fort fra start. Men gjør det ikke det kan han finne på å legge seg i teten med to runder igjen og da skal det bli vanskelig for noen andre å løpe forbi ham. En C i god gammel form kanskje.

[Puttemans]

Da!!

[Number4]

Suverent, som vanlig, janesaj!

Jeg er tom for ord.

[malvolio]

Da var nok Islands VM-deltakelse dessverre over, Hilmar Örn er deres eneste deltaker. Det døde kastet hans så ut til å være 76-og-noe, og det kunne kanskje holdt, men 72,72 er jo ikke godt nok selv om det er aldri så symmetrisk.