Beste mannlige vokalisten

[HarryH]

Maynard James Keenan bør nevnes.

[HeskeyTime]

Myles Kennedy

[Fremsynt]

Hva med Chris Thompson - vokalist i Manfred Mann

Du mener selvsagt Mannfred Mann's Earth Band.
Mannfred Mann var 60-tallsbandet og er etter min mening et par divisjoner under MMEB.

Kjenner du mange som bruker tilføyelsen "Earth Band"?
Et band som har skiftet bestetning kontinuerlig gjennom årene.
Men Chris Thompson utmerket seg med lang "deltagelse" og en guddommelig røst.

[HarryH]

Hva med Chris Thompson - vokalist i Manfred Mann

Du mener selvsagt Mannfred Mann's Earth Band.
Mannfred Mann var 60-tallsbandet og er etter min mening et par divisjoner under MMEB.

Kjenner du mange som bruker tilføyelsen "Earth Band"?
Et band som har skiftet bestetning kontinuerlig gjennom årene.
Men Chris Thompson utmerket seg med lang "deltagelse" og en guddommelig røst.

Ikke så mange, men tre av de fire personene jeg kjenner, bruker "Mannfred Mann's Earth Band". Den fjerde skulle på konsert med Mannfred Mann's Earth Band, og forberedte seg ved å høre gjennom platene til Mannfred Mann. På konserten sto han der som et spørsmålstegn.

For øvrig helt enig med deg. Jeg har et halvreligiøst forhold til Chris Thompsons stemme.

[Leif_8]

Bra tråd/at du er på FD 0gg0

Må bli David Bowie sef. Kamelonen

[greyserpent]

Tom Jones fortjener å bli nevnt. Likeså Pavarotti. Sistnevntes Che Gelida Manina fra 60-tallet en eller annen gang er ren skjær kunst.



As is standing ovation to a stadium, so is a curtain call to a theater – what makes the King Of High Cs one heck of a performer, thanks to an unbelievable 165 curtain calls received and 67 minutes of non-stop applause.

[Fremsynt]

Du mener selvsagt Mannfred Mann's Earth Band.
Mannfred Mann var 60-tallsbandet og er etter min mening et par divisjoner under MMEB.

Kjenner du mange som bruker tilføyelsen "Earth Band"?
Et band som har skiftet bestetning kontinuerlig gjennom årene.
Men Chris Thompson utmerket seg med lang "deltagelse" og en guddommelig røst.

Ikke så mange, men tre av de fire personene jeg kjenner, bruker "Mannfred Mann's Earth Band". Den fjerde skulle på konsert med Mannfred Mann's Earth Band, og forberedte seg ved å høre gjennom platene til Mannfred Mann. På konserten sto han der som et spørsmålstegn.

For øvrig helt enig med deg. Jeg har et halvreligiøst forhold til Chris Thompsons stemme.

Jeg kjenner ingen, faktisk. Men rett skal være rett.
Var konsert med dem for 2-3 år siden i Trondheim, da med en annen vokalist.
Det var en av de konsertene hvor man fikk mye mer enn forventet, helt outstanding hvordan de leverte.
Og Manfred himself trakterte sin "gitarsynt" som en gud. På det stadiet var han vel nærmere 80 enn 70. Veldig imponert.

Edit: Vi tåler vel gjenhør av denne:

[BioDex]

Paul David Hewson

[CrimsonKing]

Mye snadder nevnt her allerede, spesielt innen metal og prog.

Her er noen personlige favoritter som enda ikke er nevnt:
Mariusz Duda, Riverside/Lunatic Soul ++ (prog)
Peter Murphy, Bauhaus/solo (goth rock)
Peter Gabriel, Genesis/solo (prog)
Nick Drake (singer/songwriter)
Steve Kilbey, The Church (alternative/new wave)

[HarryH]

"Mannfred Mann's Earth Band".

Vi tåler vel gjenhør av denne:

Nå fikk jeg flashback til den gangen Angel Station kom ut. Jeg hadde enorme forventninger etter Roaring Silence og Watch og ble ikke skuffet. Helt MAGISK å høre albumet for første gang i platebutikken.

[Mr.Meep]

Legendarisk øyeblikk glad for YT!

[FjodorDVD]

Det er jo så mange, men jeg vil ha med Dave Grohl. Han tror jeg har rockens sterkeste stemme i dag.

[Lezah]

Jussi B var også flink.

[Interessert]

Geddy Lee.

Nå snakker vi!

Geddy Lee er en av de beste vokalistene noensinne som noensinne har stått bak en mikrofon. Ferdig snakka!

Da liker du sikkert David Surkamp fra Pavlos Dog også

[joplina]

David Coverdale eller Phil Lynott..klarer ikke helt å bestemme meg

[DennisB]

Felix Irwan. Helt seriøst.

[Broren]

Geddy Lee.

Da liker du sikkert David Surkamp fra Pavlos Dog også

Pavlov's dog har jeg helt glemt!!!
Takk for påminnelsen, Surkamp hadde jo også en stemme det sto respekt av. Hvordan den låter i dag aner jeg ikke. Skivene deres solgte vel ikke så voldsomt, men de leverte en del store øyeblikk.

[PapaSmurf]

Det er jo sikkert kjedelig å si Freddie Mercury, men for en enorm stemme den mannen hadde.

Så ønsker jeg å trekke frem en nordmann. Pål Angelskår. Det er noe med den stemmen som er besnærende. Her for eksempel:

[Frank.N.Steen]

I urangert og ikke spesielt godt gjennomtenkt, mer impulsivt, hva en først får opp av favoritt vokalister, og ikke bare de som har prangende og store stemmer, men også veldig glad i de mer særegne og litt skjørere sådan, tenker da på de litt mer forsiktig og "skrøpeligere" stemmene, som ofte føles litt mer "personlig", enn å få nok ei runde med over the top uling, skriking og diverse primalbrøl, som er tøft det, men alltids kjekt med litt variasjon i følelsesregisteret.

Roy Orbison
Van Morrison
Greg Lake (King Crimson)
Mike Patton (Faith No More)
Paul Buchanan (The Blue Nile)
Mark Hollis (Talk Talk)
Rob Halford (Judas Priest)
Glenn Gregory (Heaven 17)
Geddy Lee (Rush)
John Foxx (Ultravox!)
Ian Anderson (Jethro Tull)

Hm, uten å ha lagt merke til det før nå, så går flere av de største favorittene igjen, og hvor etternavnet avsluttes med bokstavene O og N.
Burde vel kanskje få hørt litt igjen på The Doors skivene mine, så en kan legge til Jim Morrison også.

Vel, det var nå de man kom på, as we speak. Sikkert glemt altfor mange, men får heller komme igjen siden.

Av gåsehudfremkallende vokalprestasjoner, så er nok Roy Orbison og hans Running Scared, en der aldri slår feil. Fantastisk oppbygning, og "utblåsningen" er jo enorm. Tror det var Bob Dylan som sa noe om at det å høre Orbison på radio tilbake i tidlig 60-tallet, var som at en gresk gud, sto på toppen av Olympia fjellet, og snakket til ham:

Husker jo også, mye senere at Traveling Wilburys gutta, fortalte noe om at under innspillingen av Volume 1 plata, at når Roy åpnet munnen i studio, så holdt de andre kjeft.

[Frank.N.Steen]

Hall & Oates gutta hadde jo også litt av en stemmeprakt, særlig på skiva Abandoned Luncheonette (1973), der John Oates også slipper til, og det ikke er fullstendig Daryl Hall showing, føler han litt for ofte steg frem og "stjal" rampelyset utover 80-tallet, fra kompisen. Men sammen var jo stemmene deres fantastisk å høre på:

[Crazy Horse]

Lennon&McCartney tostemt eller hver for seg. Ingen har sunget Twist&Shout bedre enn Lennon, og ingen klarer å overgå McCartney på låter som Long tall Zally,, Helter Skelter og Why dont we do it on the Road. McCartney sin høye andrestemme over Lennon på låter som If I fell og live-versjonen (Hollywood Bowl) av Ticket to ride m fl er også imponerende.

[Jobs]

Helt klart vokalisten i Wasp,har ikke hørt på makan til klar og rå stemme.

[mashadar]

Kan absolutt støtte Geddy Lee, ikke minst med tanke på at han samtidig spiller bass og synth. Rush er/var i det hele tatt et ensemble med særdeles dyktige musikere.

Ellers vil jeg nevne Bono, Fish og Jim Kerr.

[DennisB]

Jeg må bare innom med en av mine favorittlåter, covret av den beste mannlige vokalisten jeg vet om.
Felix Irwan, Fix You, av Coldplay.

[Daniel]

Dette er vanskelig! Hvilke parametre gjelder?
Er det sangteknikk, antall oktaver, særegenhet eller kanskje til og med personlighet som gjelder?
Evnen til å engasjere 80.000 tilskuere? Formidling av budskap?
Kanskje en blanding av alle? For meg selv er det nok avgjørende at de fungerer live. Alle kan få til noe bra i et studio.

Følgende er mine raske tanker om imponerende og unike stemmer jeg føler man kan kjenne igjen på et halvt sekund. Tilfeldig rekkefølge.

• Rob Halford (Fantastisk frontfigur, troverdig formidling, opplagt en utrolig stemmeprakt, ikoniske skrik og rekkevidde)

• Roy Orbison (Om silke var en stemme)

• Freddie Mercury (Tidenes beste frontfigur, KRAFT og følelse)

• Elvis ('nuff said)

• Ozzy Osbourne! (For en frontfigur. "Oppfant" heavy metal med en klar, troverdig røst - (før man måtte skrike og brøle for å være "hard") - helt ENORM tilstedeværelse på scenen, mannen står som planta i gulvet i 90 min. som en nervøs karaokesanger men har hele stadion i sin hule hånd.)

• David Bowie (Rekkevidde, mangfoldig musikk, et ikon)

• Bono (liker ikke fyren, men kommer ikke unna - 100% kraft, kanskje imponerende lite teknisk, personifiserer verdens største liveband)

Honorable mentions:
Klaus Meine, Axl Rose, Lemmy Kilmister, George Michael, Michael Jackson

[return_of_drakkar]

Viggo Sandvik, tidligere da i Vazelina Bilopphøggers overgpr det meste, kanskje alle etter min syn, eller smak da.

eksempel fra Ferry cross The Mersey

[pfrog567]

Freddie Mercury - med sin fantastiske stemme.

Elvis - som sang like bra ballader som rock.

[Germania]

Enhver slik tråd som ikke nevner Axl Rose er useriøs. Dickinson liksom...en smågutt i forhold.

[Germania]

Axl Rose har ikke vært i stand til å synge bra live på evigheter. Sist GnR var i Oslo hørtes han mer ut som en kastrert katt enn en god vokalist.

Da kan ikke Mercury regnes som en god vokalist fordi han er dau? Du måler alltid slike ting når artisten er på topp. Hvordan Axl synger i dag eller om 50 år er helt irrelevant for det han presterte i ungdommen.

[Gloriana]

Axl Rose har ikke vært i stand til å synge bra live på evigheter. Sist GnR var i Oslo hørtes han mer ut som en kastrert katt enn en god vokalist.

Kastrerte katter kan høres bedre ut... Var så ille av og til at de lett kunne droppet vokalist.