EM i friidrett 2022
Medaljeseremonier kan sees her: https://athletics.eurovisionsports.tv/l ... 9102989112
-
Skraevadottir
Var da en veldig brå avslutning på sendinga? Men flott mesterskap, både arrangementsmessig og med norske øyne!
-
janesaj
Slik endte da medaljestatistikken:
1. Tyskland 7-7-2
2. Storbritannia 6-6-8
3. Spania 4-3-3
4. Hellas 4-1-0
5. Nederland 4-0-2
6. Polen 3-6-5
7. Italia 3-2-6
8. Norge 3-1-2
9. Ukraina 2-1-2
10. Finland 2-1-1
11. Kroatia 2-1-0
12. Sveits 1-3-2
13. Serbia 1-2-1
14. Sverige 1-2-0
15. Israel 1-1-3
16. Tyrkia 1-1-1
17. Belgia 1-1-0
17. Portugal 1-1-0
19. Albania 1-0-0
19. Litauen 1-0-0
19. Romania 1-0-0
22. Frankrike 0-4-5
23. Ungarn 0-2-1
24. Tsjekkia 0-1-2
25. Irland 0-1-1
25. Slovenia 0-1-1
27. Montenegro 0-1-0
28. Danmark 0-0-1
28. Estland 0-0-1
Totalt 29 nasjoner med medalje. Frankrike faktisk uten gull, til tross for ni medaljer. Morsomt at hjemmenasjonen Tyskland blir beste nasjon. Virkelig et suksessmesterskap for hjemmepublikummet å følge.
Ja, hva skal man si med tanke på den norske innsatsen. For et EM det til slutt ble for Norge! Fin 8. plass på medaljestatistikken, og vi ble beste nordiske land foran Finland, som også hadde et suksessmesterskap med fire medaljer etter å ha vært medaljeløse siden 2016 (Sverige med et tilsvarende dårlig mesterskap til seg å være, noe som er merkelig, når vi har hørt så mye om hvordan svenskene alltid presterer når det gjelder). Seks medaljer er veldig bra, spesielt med tanke på skade på en medaljekandidat på to øvelser og underprestasjon fra minst to andre. I europeisk sammenheng er virkelig Norge blitt en nasjon å regne emd, hvor vi tar mange medaljer selv når noen av de beste ikke presterer opp mot det de kan av forskjellige årsaker.
Vi hadde jo drømt om mange medaljer før mesterskapet, men slik som det utviklet seg skal vi være veldig fornøyd med hvordan det endte. Våre store favoritter Jakob Ingebrigtsen og Karsten Warholm var akkurat like sterke som vi håpet på, og det holdt i massevis for begge to. Jakob med to nokså overlegne gull, og særlig 1500 var jo en oppvisning nærmest uten sidestykke. Så ut som han trodde det var et NM-løp, og likevel holdt det altså helt inn. Man må fremdeles gni seg litt i øynene over at en slik løper er norsk, selv etter at han har vært så god i så mange år allerede. Betydde nok mye for Warholm å ta det gullet etter den sesongen han har hatt, mye mer enn det vanligvis ville ha gjort i et EM.
Og så kom bomben med Zerei Kbrom Mezngi. Altså, vi har nok hatt noen skreller opp gjennom, men at han skulle gå frem og ta medalje her, var jo helt uventet og noe vi knapt nok hadde tenkt på engang før konkurransen startet. Morsomt at eldre utøvere viser at fremgang langt opp i 30-årene er mulig. Eivind Henriksen viser nok en gang at han har stabilisert seg helt i toppen, og medalje i tre strake mesterskap er en enorm bragd. Vi skal nok ikke forvente det hver gang fremover, men fantastisk at han viser den stabiliteten han gjør. Og så en følelsesladet medalje til Pål Haugen Lillefosse, som både har slitt med skader og ikke minst dødsfall i familien opp gjennom, og likevel tar han altså EM-medalje i en alder av 21 år. Det viser hvilket enormt potensial han har, og holder han seg unna skader, bør seksmestershopp absolutt være mulig i fremtiden.
Ellers også mange andre som viser bra takter. Henrik Flåtnes er topp seks i lengde, og det uten å være helt opp mot pers. Kommer han seg over 8 meter og stabiliserer seg der, kan det bli morsomt neste EM. Magnus Tuv Myhre overrasker også positivt på 10000 meter med pers og 7. plass, og han skal være enda bedre på 5000. Artig ung kar å følge fremover. Sondre Guttormsen er skuffet over 6. plass, og det beviser jo også hvilket nivå han har klart å stabilisere seg på. To nordmenn i hinderfinale er også artig, og så kunne nok Boutera ha klart å ta noen plasseringer om han hadde holdt seg på beina hele veien. Men han er fortsatt ny i hindersammenheng og kan ta nye store steg i fremtiden, forhåpentligvis sammen med artige Sandvik. Sander Skotheim gjør nok en fantastisk innsats i sin fjerde tikamp for året. Neste år kommer til å bli utrolig bra om han unngår skader, og da får han også forhåpentligvis med seg Markus Rooth. Og Amalie Iuel må også nevnes på den positive siden, pers og femteplass som hun får med seg hjem fra Tyskland. Var jo lenge helt i medaljekampen også i finalen.
Så har vi naturlig nok på den andre siden også noen norske utøvere som er skuffet over sitt mesterskap. Karoline Bjerkeli Grøvdal var en av favorittene på to øvelser, men måtte altså gi tapt for ryggproblemer, noe som er forferdelig uflaks. Men hun kommer nok sterkere tilbake. Line Kloster greier dessverre heller ikke å få ut sitt beste, og det er hakket mer skuffende, i og med at hun stod over VM nettopp for å kunne spisse formen til dette mesterskapet. Også Lene Retzius ble tatt av nervene, men for henne er det nok litt lettere å svelge siden medaljene gikk på høyder over hennes personlige rekord. Så får vi bare håpe at både Retzius og Kloster lærer av sine første mesterskap som medaljekandidater og er motiverte for å få det bedre til neste gang.
Alt i alt blir likevel EM i München en vanvittig suksess for Norge, og vel vårt nest beste EM i historien etter Helsingfors 1994 (der det ble tre gull, to sølv og én bronse). Det er bare å se frem mot 2024, hvor vi forhåpentligvis også får flere medaljekandidater. Ikke bare får utøvere som Grøvdal, Kloster og Retzius da en sjanse til til å rette opp årets inntrykk, men vi har også opptil flere talenter som da er blitt to år eldre og som forhåpentligvis også har kommet seg nærmere den absolutte europatoppen. Og først har vi jo også et VM i 2023 som står for tur! Blir virkelig spennende å følge dette norske laget fremover.
1. Tyskland 7-7-2
2. Storbritannia 6-6-8
3. Spania 4-3-3
4. Hellas 4-1-0
5. Nederland 4-0-2
6. Polen 3-6-5
7. Italia 3-2-6
8. Norge 3-1-2
9. Ukraina 2-1-2
10. Finland 2-1-1
11. Kroatia 2-1-0
12. Sveits 1-3-2
13. Serbia 1-2-1
14. Sverige 1-2-0
15. Israel 1-1-3
16. Tyrkia 1-1-1
17. Belgia 1-1-0
17. Portugal 1-1-0
19. Albania 1-0-0
19. Litauen 1-0-0
19. Romania 1-0-0
22. Frankrike 0-4-5
23. Ungarn 0-2-1
24. Tsjekkia 0-1-2
25. Irland 0-1-1
25. Slovenia 0-1-1
27. Montenegro 0-1-0
28. Danmark 0-0-1
28. Estland 0-0-1
Totalt 29 nasjoner med medalje. Frankrike faktisk uten gull, til tross for ni medaljer. Morsomt at hjemmenasjonen Tyskland blir beste nasjon. Virkelig et suksessmesterskap for hjemmepublikummet å følge.
Ja, hva skal man si med tanke på den norske innsatsen. For et EM det til slutt ble for Norge! Fin 8. plass på medaljestatistikken, og vi ble beste nordiske land foran Finland, som også hadde et suksessmesterskap med fire medaljer etter å ha vært medaljeløse siden 2016 (Sverige med et tilsvarende dårlig mesterskap til seg å være, noe som er merkelig, når vi har hørt så mye om hvordan svenskene alltid presterer når det gjelder). Seks medaljer er veldig bra, spesielt med tanke på skade på en medaljekandidat på to øvelser og underprestasjon fra minst to andre. I europeisk sammenheng er virkelig Norge blitt en nasjon å regne emd, hvor vi tar mange medaljer selv når noen av de beste ikke presterer opp mot det de kan av forskjellige årsaker.
Vi hadde jo drømt om mange medaljer før mesterskapet, men slik som det utviklet seg skal vi være veldig fornøyd med hvordan det endte. Våre store favoritter Jakob Ingebrigtsen og Karsten Warholm var akkurat like sterke som vi håpet på, og det holdt i massevis for begge to. Jakob med to nokså overlegne gull, og særlig 1500 var jo en oppvisning nærmest uten sidestykke. Så ut som han trodde det var et NM-løp, og likevel holdt det altså helt inn. Man må fremdeles gni seg litt i øynene over at en slik løper er norsk, selv etter at han har vært så god i så mange år allerede. Betydde nok mye for Warholm å ta det gullet etter den sesongen han har hatt, mye mer enn det vanligvis ville ha gjort i et EM.
Og så kom bomben med Zerei Kbrom Mezngi. Altså, vi har nok hatt noen skreller opp gjennom, men at han skulle gå frem og ta medalje her, var jo helt uventet og noe vi knapt nok hadde tenkt på engang før konkurransen startet. Morsomt at eldre utøvere viser at fremgang langt opp i 30-årene er mulig. Eivind Henriksen viser nok en gang at han har stabilisert seg helt i toppen, og medalje i tre strake mesterskap er en enorm bragd. Vi skal nok ikke forvente det hver gang fremover, men fantastisk at han viser den stabiliteten han gjør. Og så en følelsesladet medalje til Pål Haugen Lillefosse, som både har slitt med skader og ikke minst dødsfall i familien opp gjennom, og likevel tar han altså EM-medalje i en alder av 21 år. Det viser hvilket enormt potensial han har, og holder han seg unna skader, bør seksmestershopp absolutt være mulig i fremtiden.
Ellers også mange andre som viser bra takter. Henrik Flåtnes er topp seks i lengde, og det uten å være helt opp mot pers. Kommer han seg over 8 meter og stabiliserer seg der, kan det bli morsomt neste EM. Magnus Tuv Myhre overrasker også positivt på 10000 meter med pers og 7. plass, og han skal være enda bedre på 5000. Artig ung kar å følge fremover. Sondre Guttormsen er skuffet over 6. plass, og det beviser jo også hvilket nivå han har klart å stabilisere seg på. To nordmenn i hinderfinale er også artig, og så kunne nok Boutera ha klart å ta noen plasseringer om han hadde holdt seg på beina hele veien. Men han er fortsatt ny i hindersammenheng og kan ta nye store steg i fremtiden, forhåpentligvis sammen med artige Sandvik. Sander Skotheim gjør nok en fantastisk innsats i sin fjerde tikamp for året. Neste år kommer til å bli utrolig bra om han unngår skader, og da får han også forhåpentligvis med seg Markus Rooth. Og Amalie Iuel må også nevnes på den positive siden, pers og femteplass som hun får med seg hjem fra Tyskland. Var jo lenge helt i medaljekampen også i finalen.
Så har vi naturlig nok på den andre siden også noen norske utøvere som er skuffet over sitt mesterskap. Karoline Bjerkeli Grøvdal var en av favorittene på to øvelser, men måtte altså gi tapt for ryggproblemer, noe som er forferdelig uflaks. Men hun kommer nok sterkere tilbake. Line Kloster greier dessverre heller ikke å få ut sitt beste, og det er hakket mer skuffende, i og med at hun stod over VM nettopp for å kunne spisse formen til dette mesterskapet. Også Lene Retzius ble tatt av nervene, men for henne er det nok litt lettere å svelge siden medaljene gikk på høyder over hennes personlige rekord. Så får vi bare håpe at både Retzius og Kloster lærer av sine første mesterskap som medaljekandidater og er motiverte for å få det bedre til neste gang.
Alt i alt blir likevel EM i München en vanvittig suksess for Norge, og vel vårt nest beste EM i historien etter Helsingfors 1994 (der det ble tre gull, to sølv og én bronse). Det er bare å se frem mot 2024, hvor vi forhåpentligvis også får flere medaljekandidater. Ikke bare får utøvere som Grøvdal, Kloster og Retzius da en sjanse til til å rette opp årets inntrykk, men vi har også opptil flere talenter som da er blitt to år eldre og som forhåpentligvis også har kommet seg nærmere den absolutte europatoppen. Og først har vi jo også et VM i 2023 som står for tur! Blir virkelig spennende å følge dette norske laget fremover.
-
ms_8
For eit EM av oss. Vi slår alle dei nordiske landene og landene over oss er store land med mange medaljekandidater. Nederland hadde 2-3 store utøvere som oss som leverte og land som Polen og Italia hadde også eit par store namn som sørger for at dei kom over oss på lista.janesaj skrev: ↑søn aug 21, 2022 9:43 pm Slik endte da medaljestatistikken:
1. Tyskland 7-7-2
2. Storbritannia 6-6-8
3. Spania 4-3-3
4. Hellas 4-1-0
5. Nederland 4-0-2
6. Polen 3-6-5
7. Italia 3-2-6
8. Norge 3-1-2
9. Ukraina 2-1-2
10. Finland 2-1-1
11. Kroatia 2-1-0
12. Sveits 1-3-2
13. Serbia 1-2-1
14. Sverige 1-2-0
15. Israel 1-1-3
16. Tyrkia 1-1-1
17. Belgia 1-1-0
17. Portugal 1-1-0
19. Albania 1-0-0
19. Litauen 1-0-0
19. Romania 1-0-0
22. Frankrike 0-4-5
23. Ungarn 0-2-1
24. Tsjekkia 0-1-2
25. Irland 0-1-1
25. Slovenia 0-1-1
27. Montenegro 0-1-0
28. Danmark 0-0-1
28. Estland 0-0-1
Totalt 29 nasjoner med medalje. Frankrike faktisk uten gull, til tross for ni medaljer. Morsomt at hjemmenasjonen Tyskland blir beste nasjon. Virkelig et suksessmesterskap for hjemmepublikummet å følge.
Ja, hva skal man si med tanke på den norske innsatsen. For et EM det til slutt ble for Norge! Fin 8. plass på medaljestatistikken, og vi ble beste nordiske land foran Finland, som også hadde et suksessmesterskap med fire medaljer etter å ha vært medaljeløse siden 2016 (Sverige med et tilsvarende dårlig mesterskap til seg å være, noe som er merkelig, når vi har hørt så mye om hvordan svenskene alltid presterer når det gjelder). Seks medaljer er veldig bra, spesielt med tanke på skade på en medaljekandidat på to øvelser og underprestasjon fra minst to andre. I europeisk sammenheng er virkelig Norge blitt en nasjon å regne emd, hvor vi tar mange medaljer selv når noen av de beste ikke presterer opp mot det de kan av forskjellige årsaker.
Vi hadde jo drømt om mange medaljer før mesterskapet, men slik som det utviklet seg skal vi være veldig fornøyd med hvordan det endte. Våre store favoritter Jakob Ingebrigtsen og Karsten Warholm var akkurat like sterke som vi håpet på, og det holdt i massevis for begge to. Jakob med to nokså overlegne gull, og særlig 1500 var jo en oppvisning nærmest uten sidestykke. Så ut som han trodde det var et NM-løp, og likevel holdt det altså helt inn. Man må fremdeles gni seg litt i øynene over at en slik løper er norsk, selv etter at han har vært så god i så mange år allerede. Betydde nok mye for Warholm å ta det gullet etter den sesongen han har hatt, mye mer enn det vanligvis ville ha gjort i et EM.
Og så kom bomben med Zerei Kbrom Mezngi. Altså, vi har nok hatt noen skreller opp gjennom, men at han skulle gå frem og ta medalje her, var jo helt uventet og noe vi knapt nok hadde tenkt på engang før konkurransen startet. Morsomt at eldre utøvere viser at fremgang langt opp i 30-årene er mulig. Eivind Henriksen viser nok en gang at han har stabilisert seg helt i toppen, og medalje i tre strake mesterskap er en enorm bragd. Vi skal nok ikke forvente det hver gang fremover, men fantastisk at han viser den stabiliteten han gjør. Og så en følelsesladet medalje til Pål Haugen Lillefosse, som både har slitt med skader og ikke minst dødsfall i familien opp gjennom, og likevel tar han altså EM-medalje i en alder av 21 år. Det viser hvilket enormt potensial han har, og holder han seg unna skader, bør seksmestershopp absolutt være mulig i fremtiden.
Ellers også mange andre som viser bra takter. Henrik Flåtnes er topp seks i lengde, og det uten å være helt opp mot pers. Kommer han seg over 8 meter og stabiliserer seg der, kan det bli morsomt neste EM. Magnus Tuv Myhre overrasker også positivt på 10000 meter med pers og 7. plass, og han skal være enda bedre på 5000. Artig ung kar å følge fremover. Sondre Guttormsen er skuffet over 6. plass, og det beviser jo også hvilket nivå han har klart å stabilisere seg på. To nordmenn i hinderfinale er også artig, og så kunne nok Boutera ha klart å ta noen plasseringer om han hadde holdt seg på beina hele veien. Men han er fortsatt ny i hindersammenheng og kan ta nye store steg i fremtiden, forhåpentligvis sammen med artige Sandvik. Sander Skotheim gjør nok en fantastisk innsats i sin fjerde tikamp for året. Neste år kommer til å bli utrolig bra om han unngår skader, og da får han også forhåpentligvis med seg Markus Rooth. Og Amalie Iuel må også nevnes på den positive siden, pers og femteplass som hun får med seg hjem fra Tyskland. Var jo lenge helt i medaljekampen også i finalen.
Så har vi naturlig nok på den andre siden også noen norske utøvere som er skuffet over sitt mesterskap. Karoline Bjerkeli Grøvdal var en av favorittene på to øvelser, men måtte altså gi tapt for ryggproblemer, noe som er forferdelig uflaks. Men hun kommer nok sterkere tilbake. Line Kloster greier dessverre heller ikke å få ut sitt beste, og det er hakket mer skuffende, i og med at hun stod over VM nettopp for å kunne spisse formen til dette mesterskapet. Også Lene Retzius ble tatt av nervene, men for henne er det nok litt lettere å svelge siden medaljene gikk på høyder over hennes personlige rekord. Så får vi bare håpe at både Retzius og Kloster lærer av sine første mesterskap som medaljekandidater og er motiverte for å få det bedre til neste gang.
Alt i alt blir likevel EM i München en vanvittig suksess for Norge, og vel vårt nest beste EM i historien etter Helsingfors 1994 (der det ble tre gull, to sølv og én bronse). Det er bare å se frem mot 2024, hvor vi forhåpentligvis også får flere medaljekandidater. Ikke bare får utøvere som Grøvdal, Kloster og Retzius da en sjanse til til å rette opp årets inntrykk, men vi har også opptil flere talenter som da er blitt to år eldre og som forhåpentligvis også har kommet seg nærmere den absolutte europatoppen. Og først har vi jo også et VM i 2023 som står for tur! Blir virkelig spennende å følge dette norske laget fremover.
Jevnt over har dette vært eit meget bra mesterskap for Norge
-
Hudsucker
Enig i at vi ikke kan forvente medalje hver gang, på den andre siden har han jo tatt disse medaljene mens han har slitt med både hjerteflimmer og kneproblemer. Så hvis han skulle få bukt med disse kan det jo også hende at han tar det aller siste, lille steget og får has på de umulige polakkene.
-
Antitroll
Hvis man ikke har fått med seg Zerei, følger man ikke mye med. Det er å håpe at han nå har fått skikk på ryggen. Han har brutt flere løp, men flest ganger roer han ned noen runder, for at ryggen skal gå seg til. Men jeg kan ikke huske at det har skjedd i år. Han satte forøvrig norsk rekord i 10 km gateløp i Valencia i fjor på 27,39.
-
Antitroll
Zerei er 36 år, framtiden er Tuv-Myhre som er fødd i 2000. Han er noe så uvanlig som norsk langdistanseløper med gode spurtegenskaper, noe som er nødvendig som mesterskapsløper. (Zerei motbeviste det delvis i dag da....) Langdistanse er Jann Post sitt domene. Men han forsømte seg da han ikke kommenterte Tuv Myhre over målstreken. Han ville ha vært i ekstase over hans plassering og prestasjon hvis Zerei ikke hadde deltatt.... Regner med at Post kommer sterkere tilbake når han skal reflektere over dette "I det lange løp".
-
Number4
Det at ikke Frankrike tar en eneste gullmedalje er smått sensasjonelt. På høyde med Norges prestasjoner i Calgary 1988.
Kanskje ikke talent i den forstand. Men han er en unik løper. Historien hans er veldig spesiell, og det å krone det med EM-sølv er helt ellevilt. Står for at han kan bli ganske mye bedre, selv om alderen gjør ting mer usikkert.
Men han har jo først blitt ordentlig god de siste 2-3 årene, så godt mulig han har noen år igjen på toppnivå. "Talent" er likevel å dra det litt vel langt.
-
Kjetil-e
Vannvitig prestasjon av Zerei, satt på flyet på vei hjem fra Munchen da han løp. Har hatt noen fantastiske dager som tilskuer der nede.
Zerei burde jo nesten være en kandidat til årets gjennombrudd på idrettsgallaen
Zerei burde jo nesten være en kandidat til årets gjennombrudd på idrettsgallaen
Ja også 800 meter og marathon, mens han nok måtte nøyd seg med sølv på 400 meter hekk...FantasySwede skrev: ↑søn aug 21, 2022 8:39 pmJa, det er jo åpenbart. Jakob kunne vunnet 3000 m hinder også.
Forstår ikke helt hva du mener her.netrebske skrev: ↑man aug 22, 2022 1:15 amJa også 800 meter og marathon, mens han nok måtte nøyd seg med sølv på 400 meter hekk...FantasySwede skrev: ↑søn aug 21, 2022 8:39 pmJa, det er jo åpenbart. Jakob kunne vunnet 3000 m hinder også.
Ha ha: hadde konkludert med at siste kvelden ville bli medaljeløs- «vi har bare noen som skal løpe 10.000-meter, men tenkte det var større sjanse for at de ville bli tatt igjen enn at det skulle ende med noe i nærheten av medaljer.
Zerei Kbrom Mezngi (36): født bare 6 dager etter Petter Northug- men «fanget» i eritreisk militærtjeneste gjennom de fleste årene samtidig som nevnte skikonge hadde sine beste år i verdenstoppen i langrenn (ca 2005-2012): holder seg i fremste del av feltet hele veien...
...det lønnlig håpet om en overraskende medalje ligger der- samtidig som man «venter på» at strikken skal ryke og det hele ender i en hederlig 9.plass
Men det så ut som han løp så lett, akkurat som med Jakob Ingebrigtsen: likevel var det nesten ikke til å tro da han rykket i fra siste par rundene og luka ble såpass stor at...
...kunne det virkelig holde hele veien?
Nei det gjorde ikke det
- men selv om en italiener snappet Gullet helt på slutten: det gjorde egentlig ikke så mye likevel- for hvilken kjempeopplevelse dette var å sitte å se på uansett!
Nei at man skulle bli engasjert til tusen på den siste kilometeren av en 10.000 meter i EM i friidrett- for herrene: nei den så jeg Virkelig ikke komme!
En aldeles deilig sølvmedalje dette var- og et nydelig punktum på et fantastisk EM med 3-1-2 og 6 medaljer!
Best i Norden foran Finland (2-1-1), Sverige (1-2-0) og Danmark (0-0-1) og nok en gang topp 10 på medaljeoversikten
Og en stor kontrast til EM samme sted for 20 år siden da Kjersti Tysse Plätzer som eneste medaljehåp fikk 3 advarsler av samme dommer og rett ut!
Hvor maraton for herrer ble et av høydepunktene med ukjente Karl Johan Rasmussen fra Haugesund i tet sammen med en finne som senere vant, mens vår mann sprakk men likevel ble nr.8!
Men hvor den beste plasseringen ble 5.plass til (for meg i alle fall) ukjente Trond Nymark i kappgang 50 km- en øvelse jeg ikke fikk med meg
Zerei Kbrom Mezngi (36): født bare 6 dager etter Petter Northug- men «fanget» i eritreisk militærtjeneste gjennom de fleste årene samtidig som nevnte skikonge hadde sine beste år i verdenstoppen i langrenn (ca 2005-2012): holder seg i fremste del av feltet hele veien...
...det lønnlig håpet om en overraskende medalje ligger der- samtidig som man «venter på» at strikken skal ryke og det hele ender i en hederlig 9.plass
Men det så ut som han løp så lett, akkurat som med Jakob Ingebrigtsen: likevel var det nesten ikke til å tro da han rykket i fra siste par rundene og luka ble såpass stor at...
...kunne det virkelig holde hele veien?
Nei det gjorde ikke det
- men selv om en italiener snappet Gullet helt på slutten: det gjorde egentlig ikke så mye likevel- for hvilken kjempeopplevelse dette var å sitte å se på uansett!Nei at man skulle bli engasjert til tusen på den siste kilometeren av en 10.000 meter i EM i friidrett- for herrene: nei den så jeg Virkelig ikke komme!
En aldeles deilig sølvmedalje dette var- og et nydelig punktum på et fantastisk EM med 3-1-2 og 6 medaljer!
Best i Norden foran Finland (2-1-1), Sverige (1-2-0) og Danmark (0-0-1) og nok en gang topp 10 på medaljeoversikten
Og en stor kontrast til EM samme sted for 20 år siden da Kjersti Tysse Plätzer som eneste medaljehåp fikk 3 advarsler av samme dommer og rett ut!
Hvor maraton for herrer ble et av høydepunktene med ukjente Karl Johan Rasmussen fra Haugesund i tet sammen med en finne som senere vant, mens vår mann sprakk men likevel ble nr.8!
Men hvor den beste plasseringen ble 5.plass til (for meg i alle fall) ukjente Trond Nymark i kappgang 50 km- en øvelse jeg ikke fikk med meg
Når mener du han skulle fått tid og mulighetet for ta kravet på 10 tusen og hinder, uten at det hadde gått ut over forberedelsene og mulighetene til OL og VM? Og mener du virkelig han kunne klart å vinne 4 øvelser på det ekstremt tette EM programmet?FantasySwede skrev: ↑man aug 22, 2022 1:17 amForstår ikke helt hva du mener her.netrebske skrev: ↑man aug 22, 2022 1:15 amJa også 800 meter og marathon, mens han nok måtte nøyd seg med sølv på 400 meter hekk...FantasySwede skrev: ↑søn aug 21, 2022 8:39 pm
Ja, det er jo åpenbart. Jakob kunne vunnet 3000 m hinder også.
Ja Norge gjorde en stor og go innsats for å løfte norsk idrett på slutten av åttitallet, noe som ga enorm effekt utover nittitallet, men da ble det fullt enerfokus og man glemte oppfølgingen av neste generasjon og man fikk oppleve bakrusen av det gylne nittitall på 2000-tallet. På vintersiden ble det svært godt kamuflert av at produkter av Lillehammersatsningen som Aamodt, Bjørndalen, Skari, Alsgaard, m.fl fortsatt holdt koken, så der kom ikke smellen før fire år senere.JODDEMM skrev: ↑man aug 22, 2022 1:54 am Ha ha: hadde konkludert med at siste kvelden ville bli medaljeløs- «vi har bare noen som skal løpe 10.000-meter, men tenkte det var større sjanse for at de ville bli tatt igjen enn at det skulle ende med noe i nærheten av medaljer.
Zerei Kbrom Mezngi (36): født bare 6 dager etter Petter Northug- men «fanget» i eritreisk militærtjeneste gjennom de fleste årene samtidig som nevnte skikonge hadde sine beste år i verdenstoppen i langrenn (ca 2005-2012): holder seg i fremste del av feltet hele veien...
...det lønnlig håpet om en overraskende medalje ligger der- samtidig som man «venter på» at strikken skal ryke og det hele ender i en hederlig 9.plass
Men det så ut som han løp så lett, akkurat som med Jakob Ingebrigtsen: likevel var det nesten ikke til å tro da han rykket i fra siste par rundene og luka ble såpass stor at...
...kunne det virkelig holde hele veien?
Nei det gjorde ikke det
Nei at man skulle bli engasjert til tusen på den siste kilometeren av en 10.000 meter i EM i friidrett- for herrene: nei den så jeg Virkelig ikke komme!
En aldeles deilig sølvmedalje dette var- og et nydelig punktum på et fantastisk EM med 3-1-2 og 6 medaljer!
Best i Norden foran Finland (2-1-1), Sverige (1-2-0) og Danmark (0-0-1) og nok en gang topp 10 på medaljeoversikten
Og en stor kontrast til EM samme sted for 20 år siden da Kjersti Tysse Plätzer som eneste medaljehåp fikk 3 advarsler av samme dommer og rett ut!
Hvor maraton for herrer ble et av høydepunktene med ukjente Karl Johan Rasmussen fra Haugesund i tet sammen med en finne som senere vant, mens vår mann sprakk men likevel ble nr.8!
Men hvor den beste plasseringen ble 5.plass til (for meg i alle fall) ukjente Trond Nymark i kappgang 50 km- en øvelse jeg ikke fikk med meg
Både håper og tror at Norge har lært av gamle feil og ikke går på samme smell om noen år, selv om man ser tendenser i enkelte idretter, som kvinnelangrenn.
-
ms_8
På den andre siden så er det ikkje unaturleg med eit generasjonskrifte. Ofte ser vi at mange land som får opp ein generasjon med toppløyperer slitt etter at dei legg opp med å følgje opp nokon år seinare. Sjå på Italia i kvinnelangrenn som hadde Follis og Longa i verdenstoppen, men etter at dei la opp for 10 år siden har det vært knapt nokon i verdenstoppen. Samme utfordring har Polen hatt. I hopp har Finland gått frå å være verdens beste nasjon til å være 1 skygge av seg sjølv.netrebske skrev: ↑man aug 22, 2022 8:50 amJa Norge gjorde en stor og go innsats for å løfte norsk idrett på slutten av åttitallet, noe som ga enorm effekt utover nittitallet, men da ble det fullt enerfokus og man glemte oppfølgingen av neste generasjon og man fikk oppleve bakrusen av det gylne nittitall på 2000-tallet. På vintersiden ble det svært godt kamuflert av at produkter av Lillehammersatsningen som Aamodt, Bjørndalen, Skari, Alsgaard, m.fl fortsatt holdt koken, så der kom ikke smellen før fire år senere.JODDEMM skrev: ↑man aug 22, 2022 1:54 am Ha ha: hadde konkludert med at siste kvelden ville bli medaljeløs- «vi har bare noen som skal løpe 10.000-meter, men tenkte det var større sjanse for at de ville bli tatt igjen enn at det skulle ende med noe i nærheten av medaljer.
Zerei Kbrom Mezngi (36): født bare 6 dager etter Petter Northug- men «fanget» i eritreisk militærtjeneste gjennom de fleste årene samtidig som nevnte skikonge hadde sine beste år i verdenstoppen i langrenn (ca 2005-2012): holder seg i fremste del av feltet hele veien...
...det lønnlig håpet om en overraskende medalje ligger der- samtidig som man «venter på» at strikken skal ryke og det hele ender i en hederlig 9.plass
Men det så ut som han løp så lett, akkurat som med Jakob Ingebrigtsen: likevel var det nesten ikke til å tro da han rykket i fra siste par rundene og luka ble såpass stor at...
...kunne det virkelig holde hele veien?
Nei det gjorde ikke det
Nei at man skulle bli engasjert til tusen på den siste kilometeren av en 10.000 meter i EM i friidrett- for herrene: nei den så jeg Virkelig ikke komme!
En aldeles deilig sølvmedalje dette var- og et nydelig punktum på et fantastisk EM med 3-1-2 og 6 medaljer!
Best i Norden foran Finland (2-1-1), Sverige (1-2-0) og Danmark (0-0-1) og nok en gang topp 10 på medaljeoversikten
Og en stor kontrast til EM samme sted for 20 år siden da Kjersti Tysse Plätzer som eneste medaljehåp fikk 3 advarsler av samme dommer og rett ut!
Hvor maraton for herrer ble et av høydepunktene med ukjente Karl Johan Rasmussen fra Haugesund i tet sammen med en finne som senere vant, mens vår mann sprakk men likevel ble nr.8!
Men hvor den beste plasseringen ble 5.plass til (for meg i alle fall) ukjente Trond Nymark i kappgang 50 km- en øvelse jeg ikke fikk med meg
Både håper og tror at Norge har lært av gamle feil og ikke går på samme smell om noen år, selv om man ser tendenser i enkelte idretter, som kvinnelangrenn.
Kan godt være Norge kan oppleve lignande i kvinnelangrenn, men Fossesholm, 3X Weng og Østberg er forsatt utøvere som kan levere bra til vinteren. I tillegg har vi eit par spintere og eit par kvinner under som leverer godt i cupene.
Å få folk i verdenstoppen er alltid utruleg vanskeleg og Norsk idrett har vært histortikk med å bygge opp profil etter profil.
Create an account or sign in to join the discussion
You need to be a member in order to post a reply
Create an account
Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute