Saksofon og dress = Suksess
- Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Saksofon og dress = Suksess
En tråd for de som har sansen for en saftig saksofonsolo eller bare kommer i ekstra godt humør, hver gang en ser de ofte fargerike saksofonistene, dukke opp midtveis i 80-talls musikkvideoer, i ført mørke solbriller, sleik i luggen og jappe-dress, og der instrumentet nærmest glinser som ei levende diskokule, men leverer øyeblikkelig uimotståelig fengende melodier, der gjerne løfter en ellers helt okei låt, opp ett par hakk eller mer.
Har vel alltids vært svak for saksen, mye grunnet utallige "cameos" innen sen 80-talls og tidlig 90-talls sleske og erotiske kabel-tv thrillere, der instrumentet ville ofte være selve prikken over ien, da i hop med høye orgasmebrøl og svette sengelaken i heftig bevegelse.
Vel, nok om det. Føl fri til å sleng ut deres favoritt låter eller videoer, hvor dette ikke alltids så populære instrumentet blir fremhevet litt ekstra godt:
Starter like greit med et par klassikere.
Glenn Frey - You Belong To The City (1985)
David A. Stewart - Lily Was Here ft. Candy Dulfer (1990)
Tears for Fears - The Working Hour (1985)
The Blow Monkeys - It Doesn't Have to Be This Way (1986)
Skal ikke skryte på meg å være noe voldsom saksofon-fan, men Night boat to Cairo er jo en klassiker verdt å nevne. Såpass barnslig er man.
- Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Får kjøre et par til før man tar kvelden, og inkluderer litt fra filmens verden:
John Barry - Body Heat Main Titles (1981)
Vangelis - Blade Runner Love Theme (1982)
Jonathan Elias - Return To Two Moon (1988)
John Barry - Body Heat Main Titles (1981)
Vangelis - Blade Runner Love Theme (1982)
Jonathan Elias - Return To Two Moon (1988)
- Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Kom på en til, og utmerket natt musikk, med en sørgmodig men utrolig vakker og varm melodi, der er i stor kontrast til den tidvis så sleazy b-film splætteren til Frank Henenlotter. Utrolig glad dette flotte themet, endelig har blitt gjort mer oppmerksom blant skrekkfans, mye takket være Youtube, og håper en dag at det vil slippes i en CD utgave, men inntil da, så er man bare glad til at det er tilgjengelig i såpass god kvalitet:
C. Reiser, G. Russo og M. Donnelly - Brain Damage Theme (1988)
C. Reiser, G. Russo og M. Donnelly - Brain Damage Theme (1988)
Jeg har ikke hørt gjennom låtene som setter standard i tråden, får gjøre det etterhvert.....kanskje når regnet kommer senere i dag.
Jeg er også glad i saksofon, men da i jazzmusikk fortrinnsvis.
Og siden det er en egen jazztråd her i forum blir det vel feil å ødelegge momentum med å legge inn jazzlåter
Jeg er også glad i saksofon, men da i jazzmusikk fortrinnsvis.
Og siden det er en egen jazztråd her i forum blir det vel feil å ødelegge momentum med å legge inn jazzlåter
- Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Litt mer filmrelatert, og det var jo en god del saksofon å finne igjen, i Politiskole filmene, hvert fall tidlig ut.
Som liten blanda man kanskje Baker Street litt med den heftige saksofonlåta, der ankommer ved flere ulike steder ut, i Politiskolen 2, når Zed (Bobcat Goldtwaith) og gjengen hans dukker opp for å lage rør og fanteri, men fengende saker, og skulle gjerne likt den hele og fulle utgaven:
Når saksen setter inn, det blir liksom ikke mer 80-talls enn det, og nei, kommer alltids i godt humør av å høre igjen det themet.
Et annet episk 80-talls sax-theme, ankommer tidlig ut i kult-vampyr filmen The Lost Boys (1987), hvor muskelbunten Tim Cappello leverer en heftig versjon av I Still Believe, og tror sistnevnte var en del av Tina Turners backing band under flere turneer, men er for mange best kjent som "The Epic Sax Guy" i Lost Boys.
Som liten blanda man kanskje Baker Street litt med den heftige saksofonlåta, der ankommer ved flere ulike steder ut, i Politiskolen 2, når Zed (Bobcat Goldtwaith) og gjengen hans dukker opp for å lage rør og fanteri, men fengende saker, og skulle gjerne likt den hele og fulle utgaven:
Når saksen setter inn, det blir liksom ikke mer 80-talls enn det, og nei, kommer alltids i godt humør av å høre igjen det themet.
Et annet episk 80-talls sax-theme, ankommer tidlig ut i kult-vampyr filmen The Lost Boys (1987), hvor muskelbunten Tim Cappello leverer en heftig versjon av I Still Believe, og tror sistnevnte var en del av Tina Turners backing band under flere turneer, men er for mange best kjent som "The Epic Sax Guy" i Lost Boys.
Jeg har ikke hørt nok på dem til å komme med en anbefaling, egentlig kun vært på en konsert med dem, men norske Shining spiller "black jazz" med ganske mye sax.
- Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Vet jeg burde omsider få sjekket ut mer av Shining, men kom vel aldri lenger enn deres imponerende cover av King Crimson 21st Schizoid Man, der virkelig byr opp til heftig bruk av saksofon:
Og angående King Crimson og saksofon, så er jo One More Red Nightmare (1974) ei annen tung favoritt:
Kom på at favorittbandet mitt, Thin Lizzy, har saksofon med på gladlåta "Dancing in the Moonlight":
- Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Angrer litt på at man ikke gikk for 3 Lizzy skiver, enn kun en, når man var innom Platekompen tidligere i år, og via deres 3 for 250 tilbud.
Ble impulsivt og raska med meg Joy Division - Closer, Bakcstreet Girls - Boogie Till You Puke og Thin Lizzys Nightlife (men synes nå ikke det var noen dårlig trio med album).
Sistnevnte likte jeg faktisk, og ble litt overraska over dens dårlige ry, eller så det fremsto på ulike musikksider/forum, men ja, burde vel forsøke meg på Bad Reputation og Black Rose, når en skal handle inn noe mer fra det holdet. Har kun Jailbreak fra tidligere av, men også et band en burde for lengst hatt mye mer av, i samlingen.
Litt mer pulserende sax-rytmer, da via ei David Bowie hyllest til Kraftwerks Florian Schneider og V-2 Schneider (1977):
Det som er med Lizzy, er at det er på en måte to litt distinkte perioder, før og etter at bandet begynte å ha to gitarister. De tre første skivene var litt psykedelisk-pop-noe greier, før Bell sa opp under en turne og Lynott fant ut at de aldri skulle ha det problemet igjen og hyret inn Gorham+Robertson.Frank.N.Steen skrev: ↑man aug 15, 2022 12:41 pm Sistnevnte likte jeg faktisk, og ble litt overraska over dens dårlige ry, eller så det fremsto på ulike musikksider/forum, men ja, burde vel forsøke meg på Bad Reputation og Black Rose, når en skal handle inn noe mer fra det holdet. Har kun Jailbreak fra tidligere av, men også et band en burde for lengst hatt mye mer av, i samlingen.
Det var jo som 4 piece de utviklet den klassiske sounden og ble mer rocka. Nightlife vr førsteskiva med den nye konstellasjonen, og den faller etter min mening litt midt mellom de to fasene. Den er verken som de første tre eller de som kom fra og med ighting-skiva. Nesten mer en soul-album? Jeg er ikke helfrelst men har fortsatt en sykt fet t-skjorte med coveret på It's Only Money og selvsagt Still in Love with You er knall-låter, da.
- Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Selv om saksen ofte kan fremstå noe vel glætt og komisk, med tanke på 80-talls musikk, og kanskje da mer innafor pop/rock biten, så var det jo de der maktet å gjøre den litt mer "farlig" igjen, ved å dra den i en litt mer skitten og sleazy setting, som jo bidro mye i at den tidlige utgaven av The Psychedelic Furs, fikk et ganske så unikt lydbilde på deres første albumer:
Sister Europe (1980)
It Goes On (1981)
Ellers må jo den nydelige Ultravox! - Hiroshima Mon Amour (1977) nevnes, og hvor saksen bidrar i gjøre den om til en av mine all-time favoritter fra det tiåret:
Begge disse banda, var vel tungt inspirert av Roxy Music, Eno, Bowie og Kraftwerk, men ja, utga noen fantastiske album i deres tidligere periode.
Sister Europe (1980)
It Goes On (1981)
Ellers må jo den nydelige Ultravox! - Hiroshima Mon Amour (1977) nevnes, og hvor saksen bidrar i gjøre den om til en av mine all-time favoritter fra det tiåret:
Begge disse banda, var vel tungt inspirert av Roxy Music, Eno, Bowie og Kraftwerk, men ja, utga noen fantastiske album i deres tidligere periode.
- Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Ja, det du nevner angående soul er kanskje ikke så langt unna sannheten, hvert fall mer neddempa enn hva en kanskje skulle forventet, men synes det kledte dem godt, hvert fall i den perioden.Lezah skrev: ↑man aug 15, 2022 12:51 pm Det som er med Lizzy, er at det er på en måte to litt distinkte perioder, før og etter at bandet begynte å ha to gitarister. De tre første skivene var litt psykedelisk-pop-noe greier, før Bell sa opp under en turne og Lynott fant ut at de aldri skulle ha det problemet igjen og hyret inn Gorham+Robertson.
Det var jo som 4 piece de utviklet den klassiske sounden og ble mer rocka. Nightlife vr førsteskiva med den nye konstellasjonen, og den faller etter min mening litt midt mellom de to fasene. Den er verken som de første tre eller de som kom fra og med ighting-skiva. Nesten mer en soul-album? Jeg er ikke helfrelst men har fortsatt en sykt fet t-skjorte med coveret på It's Only Money og selvsagt Still in Love with You er knall-låter, da.
Og ja, coveret og tittelen fenga meg godt, og var kanskje også mye av grunnen til at den ble plukka med, fremfor et par andre Lizzy CDer.
- Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Usikker på om det var i 2015 eller 2016, (i forbindelse med at sesongen var unnagjort under Louis Van Gaal), men ja, den talen han holdt, og alt fra å klapse til Giggs i bakhodet, og til en ekstra liten oppmerksomhet i retning dama på saksofonen, er jo gull:
Vel, skal stoppe nå, for denne gang. Men først litt Hall & Oates perler:
En 5 minutters hyllest, til flotte Pam Grier er selvsagt aldri noe minus.
Og du bare vet at saksofonisten dukker helt "tilfeldigvis" opp, halvveis ut, og skuffer selvsagt aldri.
Vel, skal stoppe nå, for denne gang. Men først litt Hall & Oates perler:
En 5 minutters hyllest, til flotte Pam Grier er selvsagt aldri noe minus.
Og du bare vet at saksofonisten dukker helt "tilfeldigvis" opp, halvveis ut, og skuffer selvsagt aldri.
Heftig! Jeg våknet, nå, gitt!Frank.N.Steen skrev: ↑man aug 15, 2022 12:09 pmVet jeg burde omsider få sjekket ut mer av Shining, men kom vel aldri lenger enn deres imponerende cover av King Crimson 21st Schizoid Man, der virkelig byr opp til heftig bruk av saksofon:
Og angående King Crimson og saksofon, så er jo One More Red Nightmare (1974) ei annen tung favoritt:
Forøvrig mye fint i tråden fra trådstarten og til her hvor jeg er nå, altså er jeg kommet til Crimson
Jeg må balansere tråden litt, funke opp med noe mer funky.
I forrige århundre var The Brecker Brothers heftige saker, og jeg syns fremdeles Michael Brecker er en jævel på saksofon.
I forrige århundre var The Brecker Brothers heftige saker, og jeg syns fremdeles Michael Brecker er en jævel på saksofon.
Personlig syns jeg Dexter Gordon hadde finest lyd i saksofonen sin.
Og spille pent kunne han også. RIP.
https://open.spotify.com/search/dexter% ... ky%20panky
Og spille pent kunne han også. RIP.
https://open.spotify.com/search/dexter% ... ky%20panky
- Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
I grunn litt synd, men ble kanskje aldri vurdert utgitt som singel?
Uansett, en av de man liker aller best fra debuten, og mulig det er noe med Pink Floyd/Alan Parsons Project vibbene, men deilig og avslappende musikk, da på ei litt "forvrengt" og spaca måte.
- Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Mulig navnet var ei hyllest/parodi til en annen James, men der het Brown til etternavn. Uansett, Contort Yourself er ganske så tøff og funky saker:
Et par andre saksofon perler fra 80-tallet:
Et par andre saksofon perler fra 80-tallet:
Her er Ghost Note ute i skauen med en snasen låt hvor altsax kommer sterkt etterhvert :
- Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Kan jo ikke glemme bort denne smoothe 80-talls klassikeren:
til å bare cruise rundt i Vice City på nattetid, kjøre ned halliker og gjengmedlemmer med Never Say Never på full guffe:
og selvsagt, den herlige parodien av utallige erotiske thrillere fra 80 og 90-tallet i Fatal Instinct (1993), der Armand Assante og Sean Young, blir fotfulgt av en innpåsliten saksofonist, der er på dem, som en ivrig klegg utover i filmen:
til å bare cruise rundt i Vice City på nattetid, kjøre ned halliker og gjengmedlemmer med Never Say Never på full guffe:
og selvsagt, den herlige parodien av utallige erotiske thrillere fra 80 og 90-tallet i Fatal Instinct (1993), der Armand Assante og Sean Young, blir fotfulgt av en innpåsliten saksofonist, der er på dem, som en ivrig klegg utover i filmen:
Dere må ikke starte sånne geniale tråder, for før dere vet ordet av det dukker jeg opp og ødelegger med jallabandet jeg er så glad i
Det må da være lov selv om dressfaktoren er av det litt mer originale slaget.
Det må da være lov selv om dressfaktoren er av det litt mer originale slaget.
The Beatles hadde dress som varemerke den gang de begynte å bli skikkelig store.
De skiftet ut dressene med andre slags klær etterhvert, men til gjengjeld gjorde de annet....som for eksempel å ha en heftig blåserekke på denne låta.
Tre saksofoner her :
De skiftet ut dressene med andre slags klær etterhvert, men til gjengjeld gjorde de annet....som for eksempel å ha en heftig blåserekke på denne låta.
Tre saksofoner her :
Her har jeg plukket ut sax-soloen fra et mesterverk fra Pink Floyd.
Å spille hele greia fra start til slutt er fristende, men litt for langt for denne tråden.
Å spille hele greia fra start til slutt er fristende, men litt for langt for denne tråden.
Yello vet ikke jeg hvor jeg skal plassere, men jeg tror det gikk mye på en miks av sampling og ekte instrumenter når de spilte inn denne skiva.
Uansett....samplet eller spilt....sax er jo fremtredende her i "Jungle Bill"
....og de har faktisk brukt dress nå og da...
Uansett....samplet eller spilt....sax er jo fremtredende her i "Jungle Bill"
....og de har faktisk brukt dress nå og da...
Create an account or sign in to join the discussion
You need to be a member in order to post a reply
Create an account
Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute