Din liste over tidenes norske friidrettsutøvere?

[oddvar_kjempebra]

Ja altså min mening var en liste over folks personlige topp 10. Det er ikke et fasitsvar jeg er ute etter men hvem den enkelte her inne vil sette opp som sin topp 10 liste. For meg faller Rodal gjennom som sagt grunnet at Kipketer ikke stilte opp.

Jeg må jo si at jeg også lurer på hvorfor Haugland da ikke faller gjennom på grunn av Kostadinovas fravær? Det nærmer seg jo parodien hvor mange ganger du er blitt spurt om dette uten å ville gi et svar eller resonnement, og vi snakker jo her bare om diskusjon og argumentering, ikke om diskreditering eller noe krav om at du skal mene noe annet enn du gjør - kun et ønske om å svare på et konkret spørsmål.

For min del spiller det også med i vurderingen at Rodal vant på et knallsterkt resultat i OL (som er gjevere enn VM), mens Haugland tok VM-gull et år da ingen egentlig klarte bedre enn 1,97, noe som er historisk svakt.

Ellers er jeg selvfølgelig enig i at en liste kan være subjektiv, men betyr det at man ikke kan diskutere? Tenkte jeg skulle sette opp en høyst subjektiv rangering selv:

1) Jakob Ingebrigtsen
2) Karsten Warholm
3) Vebjørn Rodal
4) Andreas Thorkildsen
5) Ingrid Kristiansen
6) Trine Hattestad
7) Grete Waitz
8) Steinar Hoen
9) Egil Danielsen
10) Eivind Henriksen

Også jeg vil si at Warholm objektivt sett fortjener førsteplassen, så denne rangeringen handler bare om at Jakobs prestasjoner gir meg enda større begeistring, og at 1500 meter at the end of the day er en mer prestisjetung og klassisk øvelse enn 400 m hekk, i hvert fall når den blir løpt slik den ble i Tokyo ( - ikke slik den ble løpt i 2016). Også det at Jakob konkurrerer så heftig og så gjerne, på flere distanser, og nå har tre titler på 5000 meter, spiller med. En kan vel også legge til at verdensrekorden på 1500 meter var på et skyhøyt nivå lenge før Jakob kom opp, mens den på 400 hekk, i årtier en litt avfeldig øvelse, var overmoden for å falle. Men de kunne like gjerne delt førsteplassen, jeg er bare takknemlig for at jeg får oppleve dem begge to.

Rodals triumf i Atlanta er også så stor i seg selv at den deklasserer mange som har vunnet mer, men også dette handler om at jeg er mer opptatt av / lettere lar meg begeistre av løpsøvelser enn av tekniske grener, og det å vinne en 800-meter i et løp av så høy klasse og prestisje klarer jeg ikke å rangere under flere mesterskapsseire i spyd. Igjen; rent subjektivt.

Som andre har nevnt fikk Ingrid Kristiansen ingen uttelling i OL på grunn av uheldige omstendigheter / det at hun var forut for sin tid, og det er synd, for ellers ville hun virkelig vært et ikon. Nå er Grete Waitz mer kjent som pioner, men Kristiansen var en bedre løper, om enn også litt mer sytete. Thorkildsen og Hattestad leverte så jevnt over så mange år at de er selvskrevne på lista. Rart med Thorkildsen forresten; tok et uventet OL-gull i 2004 med et mediokert vinnerresultat; tapte nesten like uventet gullet i 2012 da det gikk fullstendig på billigsalg.

Etter plass sju er det mange som kunne vært nevnt. Steinar Hoen tar jeg med siden ingen andre har gjort det, kanskje.. et EM-gull er kanskje ikke all verden i seg selv, men han var i verdenstoppen i en "unorsk" og attraktiv gren i mange år (dessverre for ham ganske ofte på fjerde- og femteplass), og det var noe med hvordan han ikke bare var en stor del av den norske friidrettsoppturen på 90-tallet, men også gikk i bresjen for og bidro til hele det sammensveisede høydehoppmiljøet. Han tok plass og var litt mer signifikant enn resultatene i seg selv skulle tilsi. Og høydene han hoppet, ville holdt minst like langt, eller lengre, i dag.

Med tanke på at Steinar Hoen ikke har noen andre internasjonale medaljer, så må jeg si at jeg ikke helt forstår hvordan et høydegull kan slå Geir Moens EM-gull på 100 m.

Det som taler for Hoen er jo at han var i verdensstoppen. Det var jo ikke Moen. Men den er ikke lett den der.

[JODDEMM]

Med tanke på at Steinar Hoen ikke har noen andre internasjonale medaljer, så må jeg si at jeg ikke helt forstår hvordan et høydegull kan slå Geir Moens EM-gull på 100 m.

200 ble det Gull, mens det ble sølv på 100 - og i tillegg har jo Geir Moen VM-Gull på 200 meter (tror jeg det var) fra et innendørs-VM: noe som kanskje burde ha bikket Geir Moen inn på diverse av våre Topp 10-lister- min egen inkludert?

200 mente jeg, men uansett. Poenget forblir (så å si) det samme.

Helt i orden
Var store dager i EM 94- dog en liten nedtur at det "bare" ble sølv på 100 m- men rettet det opp med Gullet på 200 m på tiden 20,30 husker jeg.

En større nedtur kom i VM året etter da det "bare" (nok en gang ) ble 6.plass i 200-finalen- ikke medalje engang

Mao lærte VM 1995 meg at det var forskjell på EM og VM: i dette tilfellet illustrert ved at vi gikk fra 3-2-1 i EM 94 til kun en bronsemedalje til den tidligere i tråden så vel omtalte Vebjørn Rodal

[oddvar_kjempebra]

200 ble det Gull, mens det ble sølv på 100 - og i tillegg har jo Geir Moen VM-Gull på 200 meter (tror jeg det var) fra et innendørs-VM: noe som kanskje burde ha bikket Geir Moen inn på diverse av våre Topp 10-lister- min egen inkludert?

200 mente jeg, men uansett. Poenget forblir (så å si) det samme.

Helt i orden
Var store dager i EM 94- dog en liten nedtur at det "bare" ble sølv på 100 m-

Det skjønner jeg ikke helt. Storfavoritten Linford Christie vant jo. Og at Moen skulle kommme så høyt som 2. plass var en liten overraskelse.

Moen var heller ikke favoritt på 200 meter. Men når John Regis (sølv i VM på 200 året før og en sub-20-mann) måtte trekke seg med skade kunne Moen triumfere.

[storpeder]

1.42.87 var Kipketers beste tid til da. Men han løp jo betydelig fortere senere. Men da i løp med hare. I mesterskap løp han aldri under 1.43.

Johnny Gray var jo i praksis hare i OL-finalen i 1996.

Men ellers enig i at det fremstår som svært merkelig å sette Haugland over Rodal.

Det blir ikke helt det samme. En hare er en løper som setter et tempo du på forhånd har funnet ut vil være ideelt for deg. Du forbererer deg så på å løpe i det tempoet. Og du får (for det meste) ligge uforstyrret i ryggen på haren.

Jonny Gray hadde ikke avtalt med Rodal om løpsopplegg. Rodal tok heller ikke ryggen på Gray. Han fulgte sitt eget opplegg og var vel en 0.6-0.7 sekunder bak Gray ved passering 400 meter.

Men at det passet Rodal at Gray gjorde som han gjorde er jeg enig i. Men mest fordi det svekket Rodals hardeste konkurrenter. Han var ikke blant de raskeste, men i et raskt løp stod han distansen bedre.

Det jeg siktet til var at om Kipketer hadde deltatt i OL-finalen i 1996, så ville han på sett og vis løpt i et løp «med hare», mtp at slike finaler ellers normalt har annet løpsopplegg enn stevner utenfor mesterskap. Det var veldig forutsigbart at Johnny Gray løp på den måten, og mye pga. ham at så mange løp på under 1.43 i den finalen.

[JODDEMM]

Det skjønner jeg ikke helt. Storfavoritten Linford Christie vant jo. Og at Moen skulle kommme så høyt som 2. plass var en liten overraskelse.

Det var nok det at jeg bare var et barn på den tiden uten så stor innsikt i ulike idretter- og da denne for meg ukjente nordmannen kom og vant hvert løp i de innledende rundene på 100 m- da var det liksom utenkelig at han kunne unngå å vinne også selve finalen ...
...litt som at jeg bare satt å gapte av forbauselse (og senere skuffelse) da selveste Bjørn Dæhlie kunne finne på å tape OL-stafetten tidligere samme år

[oddvar_kjempebra]

Johnny Gray var jo i praksis hare i OL-finalen i 1996.

Men ellers enig i at det fremstår som svært merkelig å sette Haugland over Rodal.

Det blir ikke helt det samme. En hare er en løper som setter et tempo du på forhånd har funnet ut vil være ideelt for deg. Du forbererer deg så på å løpe i det tempoet. Og du får (for det meste) ligge uforstyrret i ryggen på haren.

Jonny Gray hadde ikke avtalt med Rodal om løpsopplegg. Rodal tok heller ikke ryggen på Gray. Han fulgte sitt eget opplegg og var vel en 0.6-0.7 sekunder bak Gray ved passering 400 meter.

Men at det passet Rodal at Gray gjorde som han gjorde er jeg enig i. Men mest fordi det svekket Rodals hardeste konkurrenter. Han var ikke blant de raskeste, men i et raskt løp stod han distansen bedre.

Det jeg siktet til var at om Kipketer hadde deltatt i OL-finalen i 1996, så ville han på sett og vis løpt i et helt «med hare», mtp at slike finaler ellers normalt har annet løpsopplegg enn stevner utenfor mesterskap. Det var veldig forutsigbart at Johnny Gray løp på den måten, og mye pga. ham at så mange løp på under 1.43 i den finalen.

Ja, det er jeg enig i.

[Number4]

Steinar Hoen tar jeg med siden ingen andre har gjort det

Hoen er nevnt allerede i innlegg nummer to.

[Kjetil-e]

Mange interesante tanker du kommer med her. Når det gjelder Warholm vs Ingebrigtsen er jeg helt enig i at det er et poeng at 1500-verdensrekorden er veldig god og at Warholm hadde en "lettere" jobb med å slå rekorden på 400 m hekk.

Men det poenget forvitrer litt når man ser hvordan han slo rekorden. Han kunste den jo. På IAAF tabellen er 45.94 på 400 mH rangerte en del høyere enn 3.26.00 på 1500.

Og Jakob er jo ennå et stykke unna den tiden. Så rent objektivt mener jeg at Warholm har den desidert beste enkelprestasjonen.

Når de da er ganske jevnt fordelt når det kommer til medaljer så havner jeg med Warholm på topp.

Man kan jo argumentere med at Jakob var(er) så ung og likevel presterer på dette nivået. Jeg mener likevel at det ikke skal vektlegges i særlig grad. Hvis han og Warholm nå stagnerer og det ikke blir flere medaljer og rekorder på dem så vil man når man ser tilbake på denne perioden se at Warholm var den aller beste.

Ingebrigtsen potensiale er derimot ekstremt spennende og det skal ikke mye til før han vipper Warholm ned på 2. plass.

Ser den men for meg har det alltid heftet ved Rodal at Kipketer manglet, selv om det var en ellevill sommernatt i 96 hjemme i stua. Den beste var ikke med i høyde ja, men det har ikke festet seg på samme måte som Kipketers fravær. Og så var det en vanvittig spennende høydefinale. Er vel noe av det mest dramatiske jeg kan huske. Ihvertfall med norsk triumf.

800-meters finalen var jo like spennende så det synes jeg ikke er noe argument. Og jeg skjønner ikke at du bruker argumentet "har ikke festa seg". Du visste jo tydeligvis ikke at den beste ikke var med i høydefinalen.

Men som jeg skrev i et tidligere innlegg så revurderer man jo sine standpunkter når det kommer ny informasjon. Det betyr ikke at man må skifte mening, men man ser på saken på nytt.

Hvis ikke så blir jo alt bare føleri og det kan man jo ikke diskutere.

Og jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor du ikke vektlegger den meget gode prestasjonen 800-metersløpet var. Resultatmessig mye bedre enn Hauglands resultat.

Og at Rodal har flere mesterskapsmedaljer ser du jo også bort i fra.

Det vil jo nettopp være følelser når man setter opp sin egen liste. Og jeg tror (selvsagt ingen fasit men) at Kipketer hadde vunnet hvis han hadde løpt. Med den bakgrunn Kipketer tapte aldri for Rodal. Og hva jeg føler for saken kan ingen endre på.

Men jeg lurte på en annen ting, var vel du som sa at 1500 meter er den mest prestisjetunge øvelsen. Men hva er bakgrunnen for det? Selv ville jeg trodd at 100 meter eventuelt maraton er mest prestisjefylt. Så derfor lurer jeg på det.

[oddvar_kjempebra]

Ser den men for meg har det alltid heftet ved Rodal at Kipketer manglet, selv om det var en ellevill sommernatt i 96 hjemme i stua. Den beste var ikke med i høyde ja, men det har ikke festet seg på samme måte som Kipketers fravær. Og så var det en vanvittig spennende høydefinale. Er vel noe av det mest dramatiske jeg kan huske. Ihvertfall med norsk triumf.

800-meters finalen var jo like spennende så det synes jeg ikke er noe argument. Og jeg skjønner ikke at du bruker argumentet "har ikke festa seg". Du visste jo tydeligvis ikke at den beste ikke var med i høydefinalen.

Men som jeg skrev i et tidligere innlegg så revurderer man jo sine standpunkter når det kommer ny informasjon. Det betyr ikke at man må skifte mening, men man ser på saken på nytt.

Hvis ikke så blir jo alt bare føleri og det kan man jo ikke diskutere.

Og jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor du ikke vektlegger den meget gode prestasjonen 800-metersløpet var. Resultatmessig mye bedre enn Hauglands resultat.

Og at Rodal har flere mesterskapsmedaljer ser du jo også bort i fra.

Det vil jo nettopp være følelser når man setter opp sin egen liste. Og jeg tror (selvsagt ingen fasit men) at Kipketer hadde vunnet hvis han hadde løpt. Med den bakgrunn Kipketer tapte aldri for Rodal. Og hva jeg føler for saken kan ingen endre på.

Men jeg lurte på en annen ting, var vel du som sa at 1500 meter er den mest prestisjetunge øvelsen. Men hva er bakgrunnen for det? Selv ville jeg trodd at 100 meter eventuelt maraton er mest prestisjefylt. Så derfor lurer jeg på det.

Kan ikke huske at jeg har sagt det. Har nå sagt mye rart dog, så man vet aldri. Men the Ingebrigtsen har jo alltid sagt at 1500 er den mest prestisjefylte øvelsen.

En diskusjon som bare går på følelser er helt uinteressant for meg. Det må være noen objektive/diskuterbare kriterier. Av de kriterier man kan vurdere i denne sammenheng (som jeg har sett) så kommer Rodal bedre ut enn Haugland på alle.

Det jeg synes er litt merkelig med din argumentasjon at du ser til å velge bort noen kriterier. De som man ikke kan være uenig om og som Rodal skårer høyere på. Som tiden han løp på f.eks.

Og så skjønner jeg som sagt ikke hvordan du bare ignorerer det faktum at også Haugland manglet sin hardeste konkurrent.

[Hudsucker]

Med tanke på at Steinar Hoen ikke har noen andre internasjonale medaljer, så må jeg si at jeg ikke helt forstår hvordan et høydegull kan slå Geir Moens EM-gull på 100 m.

Steinar Hoen var en del av verdenseliten i mange år, men fikk dårlig uttelling i globale mesterskap. Det var lite som skilte fjerde- og femteplassene hans fra medaljer. Geir Moen fikk vel en sjetteplass som best i et globalt mesterskap (regner ikke med innendørs, verken for hans eller for andres del), så den forskjellen er egentlig ganske klar i mine øyne. Hoen holdt et høyere nivå. Jeg anser heller ikke sprintøvelsene som det aller gjeveste innen friidretten, slik en del tydeligvis gjør.

[Team Ingebrigtsen]

Kan ikke huske at jeg har sagt det. Har nå sagt mye rart dog, så man vet aldri. Men the Ingebrigtsen har jo alltid sagt at 1500 er den mest prestisjefylte øvelsen.

Bakgrunnen er at herrenes 1500 m både historisk sett og nå beskrives som the blue ribbon event (eller the blue riband event).Se hvilken som helst engelskspråklig opptak av en 1500 m i mesterskap, og de starter alltid med beskrivelsen the blue ribbon event. Faktisk så kommer herrenes 1500 m flere ganger opp når man søker definisjonen på blue riband;

Blue Riband may be used to describe the most prestigious race or sub-category in or of a particular sport. In the summer Olympics, they currently are: ▪ In athletics, the Men's 100m running. ▪ In rowing, the Men's Eights, raced over 2000m. ▪ In swimming, 100m freestyle. Examples in other sports/events: ▪ In the sport of athletics the blue riband distance is traditionally the men's 1500m although more recently the men's 100m sprint is regarded by broadcasters as the main event. ▪ In cycling the blue riband is the Tour de France. ▪ In swimming the blue riband events are considered to be the 100 and 200 metres freestyle.

Idrettshistorisk sett er distansen en av de originale distansene/øvelsene i OL. Den er nært knyttet til en engelsk mil som historisk sett har vært den mest prestisjetunge distansen i land hvor man har brukt det engelske målesystemet. En annen ting er blandingen mellom hurtighet, utholdenhet og taktiske egenskaper, som gjør distansen til den øvelsen hvor du må beherske alt. https://www.bbc.com/mediacentre/proginf ... trongerep3

Men hva som er størst og mest prestisjefullt er ikke statisk, så kan man jo diskutere om det er distansen/øvelsen som har skapt store navn, eller om det er store idrettsprofiler som har bidratt til at 1500 har beholdt posisjonene hele veien. I alle fall er jo noen av de største navnene i olympisk historie som Nurmi, Snell, Keino, Walker, Coe, Rono og El Guerrouj nært knyttet til 1500m, er vel bare førstnevnte av de som ikke har oppnådd sin posisjon gjennom 1500. Ting kan jo tyde på at Jakob fortsetter den tradisjonen. Uansett, det er utvilsomt at 1500 herrer har en unik posisjon i olympisk historie og dermed også i friidrettens historie.

Det blir slik per dags dato for min del:

1.Karsten Warholm
2.Jakob Ingebrigtsen

Jeg vurderer 1500, i et historisk perspektiv, som den mest legendariske distansen/øvelsen i friidrett, selv om den i senere tid er nummer 2 bak 100 m. Det gjør sitt til at jeg ut fra medaljer setter Jakob foran. Det gjør jeg også om man tar vekk EM. Warholms verdensrekorder gjør opp for det, og de stiller likt etter de to sammenligningene. Det som får det til å tippe over i Warholms favør er at han så langt har lengere fartstid som nummer 1 i sin gren. Jakob tok 1500 tronen i OL, og selv om han nok har vært den beste på 5000 et par sesonger, så er det jo først under årets VM at han definitivt overtok der også. Litt på siden av det som diskuterer her, så mener jeg at både Warholm og Jakob er kun et godt VM og OL til, fra å være nummer 1 og 2 som tidenes norske idrettsutøvere.
https://fridiskusjon.no/viewtopic.php?t=3414

3.Vebjørn Rodal
4.Andreas Thorkildsen
5.Helge Løvland
6.Trine Hattestad
7.Grete Waitz
8.Egil Danielsen
9.Ingrid Kristiansen

De utøverne skiller seg greit ut fra resten, så den 10.plassen er nesten det vanskeligste med en slik liste...

10.Hanne Haugland

Synes Eivind Henriksen er veldig nær, og vil nok inn med en internasjonal medalje til. Skulle gjerne argumentert for flere Ingebrigtsen...men Henrik mangler den globale medaljen for å komme inn. Filip er litt nærmere i og med bronsen fra VM.

Geir Moen burde vel være minst like nær med tanke på det du skriver litt lenger oppe

Uten å ha gått helt i detalj, så vil jeg nok plassere Geir Moen et sted mellom 15-20 av tidenes norske fridrettsutøvere. Jeg vurderer ingen ut fra innendørsmesterskap. Det skal få lov å telle litt, men er egentlig ganske uinteressant når man skal summere opp det som gjelder. Ingen globale medaljer gjør at det er umulig for meg å plassere Moen på en topp-10 liste. Så da er det først og fremst EM utendørs som teller for han. Hvis vi ser det i kontekst til sprint og EM, så har jo tyngdepunktet for de øvelsene alltid ligget i USA og de Karibiske landene, dermed blir ikke EM helt det samme for han som for eksempel Eivind Henriksen som konkurrerer stort sett mot de samme i EM, som i globale mesterskap. Fakta peker sånn sett mot at Moen aldri var helt i verdenstoppen, og da blir det vanskelig å plassere han noe høyere enn det jeg gjør. Men vurderer 100 m så tungt prestisjemessig, at om en norsk sprinter tar sølv i VM utendørs eller bronse i OL, så har jeg han eller henne rett inn på min topp-10 liste.

Ellers er det litt forskjellige kriterier her, for min del handler det om rent objektivt sett finne de ti beste. Skulle jeg lagt personlige preferanser inn, så ville det maks vært to av de som jeg har med nå, som ville vært på en personlig liste om mine favoritter.

[Kjetil-e]

Kan ikke huske at jeg har sagt det. Har nå sagt mye rart dog, så man vet aldri. Men the Ingebrigtsen har jo alltid sagt at 1500 er den mest prestisjefylte øvelsen.

Bakgrunnen er at herrenes 1500 m både historisk sett og nå beskrives som the blue ribbon event (eller the blue riband event).Se hvilken som helst engelskspråklig opptak av en 1500 m i mesterskap, og de starter alltid med beskrivelsen the blue ribbon event. Faktisk så kommer herrenes 1500 m flere ganger opp når man søker definisjonen på blue riband;

Blue Riband may be used to describe the most prestigious race or sub-category in or of a particular sport. In the summer Olympics, they currently are: ▪ In athletics, the Men's 100m running. ▪ In rowing, the Men's Eights, raced over 2000m. ▪ In swimming, 100m freestyle. Examples in other sports/events: ▪ In the sport of athletics the blue riband distance is traditionally the men's 1500m although more recently the men's 100m sprint is regarded by broadcasters as the main event. ▪ In cycling the blue riband is the Tour de France. ▪ In swimming the blue riband events are considered to be the 100 and 200 metres freestyle.

Idrettshistorisk sett er distansen en av de originale distansene/øvelsene i OL. Den er nært knyttet til en engelsk mil som historisk sett har vært den mest prestisjetunge distansen i land hvor man har brukt det engelske målesystemet. En annen ting er blandingen mellom hurtighet, utholdenhet og taktiske egenskaper, som gjør distansen til den øvelsen hvor du må beherske alt. https://www.bbc.com/mediacentre/proginf ... trongerep3

Men hva som er størst og mest prestisjefullt er ikke statisk, så kan man jo diskutere om det er distansen/øvelsen som har skapt store navn, eller om det er store idrettsprofiler som har bidratt til at 1500 har beholdt posisjonene hele veien. I alle fall er jo noen av de største navnene i olympisk historie som Nurmi, Snell, Keino, Walker, Coe, Rono og El Guerrouj nært knyttet til 1500m, er vel bare førstnevnte av de som ikke har oppnådd sin posisjon gjennom 1500. Ting kan jo tyde på at Jakob fortsetter den tradisjonen. Uansett, det er utvilsomt at 1500 herrer har en unik posisjon i olympisk historie og dermed også i friidrettens historie.

Det blir slik per dags dato for min del:

1.Karsten Warholm
2.Jakob Ingebrigtsen

Jeg vurderer 1500, i et historisk perspektiv, som den mest legendariske distansen/øvelsen i friidrett, selv om den i senere tid er nummer 2 bak 100 m. Det gjør sitt til at jeg ut fra medaljer setter Jakob foran. Det gjør jeg også om man tar vekk EM. Warholms verdensrekorder gjør opp for det, og de stiller likt etter de to sammenligningene. Det som får det til å tippe over i Warholms favør er at han så langt har lengere fartstid som nummer 1 i sin gren. Jakob tok 1500 tronen i OL, og selv om han nok har vært den beste på 5000 et par sesonger, så er det jo først under årets VM at han definitivt overtok der også. Litt på siden av det som diskuterer her, så mener jeg at både Warholm og Jakob er kun et godt VM og OL til, fra å være nummer 1 og 2 som tidenes norske idrettsutøvere.
https://fridiskusjon.no/viewtopic.php?t=3414

3.Vebjørn Rodal
4.Andreas Thorkildsen
5.Helge Løvland
6.Trine Hattestad
7.Grete Waitz
8.Egil Danielsen
9.Ingrid Kristiansen

De utøverne skiller seg greit ut fra resten, så den 10.plassen er nesten det vanskeligste med en slik liste...

10.Hanne Haugland

Synes Eivind Henriksen er veldig nær, og vil nok inn med en internasjonal medalje til. Skulle gjerne argumentert for flere Ingebrigtsen...men Henrik mangler den globale medaljen for å komme inn. Filip er litt nærmere i og med bronsen fra VM.

Geir Moen burde vel være minst like nær med tanke på det du skriver litt lenger oppe

Uten å ha gått helt i detalj, så vil jeg nok plassere Geir Moen et sted mellom 15-20 av tidenes norske fridrettsutøvere. Jeg vurderer ingen ut fra innendørsmesterskap. Det skal få lov å telle litt, men er egentlig ganske uinteressant når man skal summere opp det som gjelder. Ingen globale medaljer gjør at det er umulig for meg å plassere Moen på en topp-10 liste. Så da er det først og fremst EM utendørs som teller for han. Hvis vi ser det i kontekst til sprint og EM, så har jo tyngdepunktet for de øvelsene alltid ligget i USA og de Karibiske landene, dermed blir ikke EM helt det samme for han som for eksempel Eivind Henriksen som konkurrerer stort sett mot de samme i EM, som i globale mesterskap. Fakta peker sånn sett mot at Moen aldri var helt i verdenstoppen, og da blir det vanskelig å plassere han noe høyere enn det jeg gjør. Men vurderer 100 m så tungt prestisjemessig, at om en norsk sprinter tar sølv i VM utendørs eller bronse i OL, så har jeg han eller henne rett inn på min topp-10 liste.

Ellers er det litt forskjellige kriterier her, for min del handler det om rent objektivt sett finne de ti beste. Skulle jeg lagt personlige preferanser inn, så ville det maks vært to av de som jeg har med nå, som ville vært på en personlig liste om mine favoritter.

Hei tusen takk for forklaringen på 1500 meter som den mest prestisjefylte øvelsen.

Og et spørsmål du kanskje kan svare på. Siden det virker som du har veldig god grei på friidrett. Og det er bakgrunnen for konkuransen Tresteg. Hva er grunnen til å lage denne øvelse? De fleste øvelser i friidrett er forstålige i sin bakgrunn. Men hvorfor skal man måle hvem som kommer lengst med akkurat 3 hopp? Det virker veldig merkelig på meg.

[KongOlav2]

Bakgrunnen er at herrenes 1500 m både historisk sett og nå beskrives som the blue ribbon event (eller the blue riband event).Se hvilken som helst engelskspråklig opptak av en 1500 m i mesterskap, og de starter alltid med beskrivelsen the blue ribbon event. Faktisk så kommer herrenes 1500 m flere ganger opp når man søker definisjonen på blue riband;

Blue Riband may be used to describe the most prestigious race or sub-category in or of a particular sport. In the summer Olympics, they currently are: ▪ In athletics, the Men's 100m running. ▪ In rowing, the Men's Eights, raced over 2000m. ▪ In swimming, 100m freestyle. Examples in other sports/events: ▪ In the sport of athletics the blue riband distance is traditionally the men's 1500m although more recently the men's 100m sprint is regarded by broadcasters as the main event. ▪ In cycling the blue riband is the Tour de France. ▪ In swimming the blue riband events are considered to

Tradisjonelt sett 1500m? Hvor lenge siden er dette. Jeg har fulgt friidrett i 30 år og kan ikke på noe tidspunkt erindre at 1500m har blitt ansett som spesielt mer prestisjefylt enn mange av de andre løpsøvelsene slik som 100, 800 eller 10000. Dette må i så fall være noe i engelskspråklige land slik som USA eller Storbritannia.

[Team Ingebrigtsen]

Bakgrunnen er at herrenes 1500 m både historisk sett og nå beskrives som the blue ribbon event (eller the blue riband event).Se hvilken som helst engelskspråklig opptak av en 1500 m i mesterskap, og de starter alltid med beskrivelsen the blue ribbon event. Faktisk så kommer herrenes 1500 m flere ganger opp når man søker definisjonen på blue riband;

Blue Riband may be used to describe the most prestigious race or sub-category in or of a particular sport. In the summer Olympics, they currently are: ▪ In athletics, the Men's 100m running. ▪ In rowing, the Men's Eights, raced over 2000m. ▪ In swimming, 100m freestyle. Examples in other sports/events: ▪ In the sport of athletics the blue riband distance is traditionally the men's 1500m although more recently the men's 100m sprint is regarded by broadcasters as the main event. ▪ In cycling the blue riband is the Tour de France. ▪ In swimming the blue riband events are considered to

Tradisjonelt sett 1500m? Hvor lenge siden er dette. Jeg har fulgt friidrett i 30 år og kan ikke på noe tidspunkt erindre at 1500m har blitt ansett som spesielt mer prestisjefylt enn mange av de andre løpsøvelsene slik som 100, 800 eller 10000. Dette må i så fall være noe i engelskspråklige land slik som USA eller Storbritannia.

Altså, det er ikke jeg som skriver eksemplene på hva betyr blue ribband event eller jeg som beskriver distansen/øvelsen som en særskilt prestisjetung distanse. Jeg bare videreformidler det jeg har sett, lest og hørt anser ikke det som spesielt kontroversielt i det hele tatt. Blant de idrettsinteresserte jeg kjenner så oppfatter jeg det som ''common knowledge''. På samme måte som 100 eller 200 fri i svømming, utfor i alpint, 5-mila i langrenn eller Vasaloppet i langløp. Det sagt, jeg beskriver jo også at 100m har overtatt hegemoniet som den viktigste enkeltøvelsen, tror det kommer fram av alle innlegg fra meg i denne diskusjonen

Og det er bakgrunnen for konkuransen Tresteg. Hva er grunnen til å lage denne øvelse? De fleste øvelser i friidrett er forstålige i sin bakgrunn. Men hvorfor skal man måle hvem som kommer lengst med akkurat 3 hopp? Det virker veldig merkelig på meg.

Har ikke noe godt svar utover at den faktisk er av de opprinnelige øvelsene på det olympiske programmet, noe som vel tyder på at den øvelsen har en lang tradisjon og dermed blir oppfattet som en av de øvelsene som har opprinnelse fra antikkens olympiader (i og med at de moderne olympiske leker er tuftet på det). 100m, 400m, 800 m, 1500 m, 110 hekk, maraton, lengde, tresteg, høyde, stavsprang, kulestøt og diskos er med fra starten. Dette er det noen her som sikkert vet mer om enn meg

[KongOlav2]

Altså, det er ikke jeg som skriver eksemplene på hva betyr blue ribband event eller jeg som beskriver distansen/øvelsen som en særskilt prestisjetung distanse. Jeg bare videreformidler det jeg har sett, lest og hørt anser ikke det som spesielt kontroversielt i det hele tatt. Blant de idrettsinteresserte jeg kjenner så oppfatter jeg det som ''common knowledge''. På samme måte som 100 eller 200 fri i svømming, utfor i alpint, 5-mila i langrenn eller Vasaloppet i langløp. Det sagt, jeg beskriver jo også at 100m har overtatt hegemoniet som den viktigste enkeltøvelsen, tror det kommer fram av alle innlegg fra meg i denne diskusjonen

Synes det i så fall er jævlig rart at det skal være "common knowledge". Jeg har sett det aller meste av friidrett siden jeg var 8-9 år gammel og kan overhodet ikke huske at jeg har hørt eller lest dette i særlig grad. 100m har en særstilling, men at 1500m skulle være mer prestisjetungt enn f.eks 800m eller de to langdistansene er ikke noe som jeg har fått med meg i særlig grad. @janesaj, hva mener du? Er dette "common knowledge"?

Tror som nevnt engelskmenn og amerikanere kan ha holdt 1500m høyt. Mye fordi det er det nærmeste de kommer 1 mile. Men ellers i verden?

[tartaglia2]

Jeg gjorde en rask sjekk på wikipedia og på engelsk og spansk nevnes 1500 som den mest prestisjefylte mellomdistansen. Verken fransk, tysk, polsk eller nederlandsk wikipedia sier noe om at det er større prestisje knyttet til 1500 enn andre distanser.

[lund]

Altså, det er ikke jeg som skriver eksemplene på hva betyr blue ribband event eller jeg som beskriver distansen/øvelsen som en særskilt prestisjetung distanse. Jeg bare videreformidler det jeg har sett, lest og hørt anser ikke det som spesielt kontroversielt i det hele tatt. Blant de idrettsinteresserte jeg kjenner så oppfatter jeg det som ''common knowledge''. På samme måte som 100 eller 200 fri i svømming, utfor i alpint, 5-mila i langrenn eller Vasaloppet i langløp. Det sagt, jeg beskriver jo også at 100m har overtatt hegemoniet som den viktigste enkeltøvelsen, tror det kommer fram av alle innlegg fra meg i denne diskusjonen

Synes det i så fall er jævlig rart at det skal være "common knowledge". Jeg har sett det aller meste av friidrett siden jeg var 8-9 år gammel og kan overhodet ikke huske at jeg har hørt eller lest dette i særlig grad. 100m har en særstilling, men at 1500m skulle være mer prestisjetungt enn f.eks 800m eller de to langdistansene er ikke noe som jeg har fått med meg i særlig grad. @janesaj, hva mener du? Er dette "common knowledge"?

Jeg har nå hørt det nevnt en del ganger blant britiske kommentatorer at man har omtalt 1500 m som blue ribbon event, så det kommer ikke fra ingen steder. Kan tenke meg at det er mest vanlig der.

[KongOlav2]

Jeg har generelt oppfattet 800m som minst like stor som 1500m. Litt usikker på de to lange. Er det noe forskjell i prestisje for disse? De største løperne har oftest prioritert 10000m.

[malvolio]

Det har vært mange interessante innlegg og synspunkter i denne tråden!
Det er ikke til å unngå at det vil være en subjektiv vurdering inne i bildet – om det ikke var det, kunne vi ikke bare «summere gullmedaljer»? Hele poenget med denne rangeringen i våre egne hoder, er at vi må vurdere hvor tungt vi skal vektlegge forskjellige seire og eventuelt verdensrekorder, hvor viktig vi synes det er om en utøver dominerer sin øvelse over tid, vurdert opp mot strålende enkeltprestasjoner – og endog hvilke øvelser man har mest sans for eller ser som de mest prestisjefylte.
I mine kriterier vurderer jeg her friidrett utendørs. Jeg har ikke vurdert kappgang, som for meg blir en litt annen idrett (men om jeg skulle tatt det med, er Trond Nymark en kandidat til tiendeplassen på listen). Spørsmålet gjelder dessuten "tidenes norske friidrettsutøvere", og det er det jeg har rangert. Om vi snakker "tidenes norske prestasjoner i friidrett" eller endog "hvilke friidrettsøyeblikk setter du høyest" ville rangeringen blitt en annen.

Utøvere som konkurrerte før 1980-tallet, hadde ikke VM, og selv etter at VM var innført, var muligheten til å vinne VM-gull noe som bare kom hvert fjerde år fram til 1995. Det er derfor klart at nyere tiders utøvere rett og slett har flere muligheter til å vinne gull. Og rent generelt huskes naturligvis nyere prestasjoner også bedre, ingen av oss kan hevde å huske Helge Løvland, og det er antakelig få her som har personlige minner om Egil Danielsens gull i 1956 også. Begge disse utøverne har havnet på nedre halvdel av min topp ti-liste, og det selv om et OL-gull på verdensrekord, og et OL-gull i tikamp, er prestasjoner jeg isolert sett har stor sans for.

Jeg har forsøkt å se på en del objektive mål. Fra og med 1993 har det vært en kåring av årets europeiske friidrettsutøvere. Trine Hattestad, Andreas Thorkildsen og Karsten Warholm (to ganger) er så langt de norske utøverne som har vunnet denne. (Utøvere før 1993 hadde selvfølgelig ikke denne muligheten.) Karsten Warholm er så langt eneste nordmann som har blitt kåret til Track & Field News Athlete of the Year, og han er eneste nordmann som har blitt kåret til World Athlete of the Year av IAAF (kåring siden 1988). Dette styrker min egen oppfatning av at Warholm så langt må på topp, og jeg synes det også er viktig å ta med seg i vurderingen av Thorkildsen og Hattestad, som vil måtte komme langt opp.

For meg er det en konstruktiv tilnærming å begynne med å rangere utøvere som drev med samme øvelser.

Spydkastere
Andreas Thorkildsen har flere internasjonale gull, deriblant to OL-gull.
Egil Danielsen tok OL-gull på verdensrekord.
Terje Pedersen satte verdensrekord, og var den første som brøt 90-metersgrensen, men mislyktes i mesterskap.
For meg blir den ovennevnte rekkefølgen også den naturlige rangeringen av dem. Thorkildsen må inn blant topp 5, Danielsen blant topp 10, mens Pedersen ikke når opp. Etter mitt syn er «bare» verdensrekord uten store seire, ikke nok – men andre kan naturligvis vurdere dette annerledes og tenke at Pedersens rekord går utenpå f.eks. en VM-seier på et ikke helt imponerende nivå.
Skal vi så innføre Trine Hattestad også i denne spyd-sammenligningen? Hun har «full pakke» med gull i OL, VM og EM, og satte verdensrekord (skjønt «hjulpet» av at spesifikasjonene ble endret, og den ble bare stående i kort tid). Dette vil plassere henne foran Danielsen, og kanskje omtrent på nivå med Thorkildsen. Hattestad har to VM-gull og ett OL-gull (samt ett EM-gull), Thorkildsen har den omvendte kombinasjonen av to OL-gull og ett VM-gull (samt to EM-gull). Når prestasjonene blir såpass like, kan det bli hipp som happ; Thorkildsen har ett gull mer, men Hattestad har satt verdensrekord. Til syvende og sist plasserer jeg Thorkildsen foran, da han (så langt?) er den eneste norske friidrettsutøveren som har tatt gull i OL to ganger på rad.

Sleggekastere
Eivind Henriksen må nok komme bak Sverre Strandli, som satte verdensrekorder og vant EM. Strandli nådde riktignok ikke like langt i OL, der Henriksen har sølv. Likevel blir min vurdering av disse altså at Strandli må bli den fremste kandidaten til topp 10 (i så fall på nedre halvdel av listen), mens Henriksen foreløpig må finne seg i å falle utenfor – jeg kan også vanskelig argumentere for å sette ham inn blant topp 10 fremfor folk som Henrik og Filip Ingebrigtsen, som har EM-titler.

Kvinnelige langdistanseløpere
Grete Waitz og Ingrid Kristiansen «lider» begge under at de var pionerer, og særlig Waitz hadde få mesterskapsmuligheter på de distansene der hun egentlig var best. Hennes seier i den aller første øvelsen i det aller første VM i friidrett gir en ekstra emosjonell bonus. Jeg vil også trekke inn en tittel de begge hadde mulighet til å vinne, nemlig VM i terrengløp, og der Waitz vant fem ganger mot Kristiansens éne. Saken er da avgjort for meg. Andre kan naturligvis rangere dem annerledes, for eksempel var rekordtidene Kristiansen til slutt oppnådde, bedre enn Waitz’ tider om man ønsker å legge mer vekt på dette. Waitz må inn blant topp fem på min liste, Kristiansen kommer nær men kanskje mer rundt 6-7. Jeg vil også her nevne at Grete Waitz er den eneste norske utøver som topper Track & Field News’ liste over hvem som har vært toppranket flest ganger i sin øvelse, med 6 ganger i maraton. Det bør si noe om hvilket internasjonalt ry hun hadde, og gjør at jeg vil sette henne på tredjeplass etter Warholm og Ingebrigtsen.

Med dette har jeg unnagjort de utøverne som delvis konkurrerer «med hverandre». Når det gjelder Vebjørn Rodal, vil jeg legge ytterst liten vekt på at Kipketer ikke var med i den olympiske 800-meteren, Rodal vant tross alt på olympisk rekord, og jeg ser det langtfra som gitt at Kipketer ville slått ham. Derimot vil jeg legge vekt på at Rodal bare har dette ene internasjonale gullet, og derfor havner bak kandidatene over ham på listen, som alle har flere. Hans OL-gull i mer moderne tid, rangerer jeg da likevel foran de to andre OL-vinnerne Danielsen (med verdensrekord i tillegg) og Løvland. Hanne Haugland med sin ene VM-tittel får da avrunde listen.

Så her blir da listen:
1 Karsten Warholm
2 Jakob Ingebrigtsen
3 Grete Waitz
4 Andreas Thorkildsen
5 Trine Hattestad
6 Ingrid Kristiansen
7 Vebjørn Rodal
8 Egil Danielsen
9 Helge Løvland
10 Hanne Haugland

Dette er da også alle de norske friidrettsutøverne – som sagt, unntatt kappgang – som har OL- eller VM-gull. (Jeg teller da som dere skjønner heller ikke Ferdinand Bie, som for det første ble klart slått i sin femkamp av Jim Thorpe som «egentlig vant», og som for det andre nå også til og med offisielt har mistet det delte gullet han innehadde lenge).
Sånn sett blir det en veldig naturlig topp ti. Kandidater som «bare» har EM-gull, når da ikke opp, men for ordens skyld kan jeg fortsette listen med disse:

Sverre Strandli (verdensrekord i tillegg)
Steinar Hoen (i verdenstoppen en god stund i høyde)
Henrik Ingebrigtsen (startet eventyret)
Filip Ingebrigtsen (han har fortsatt mulighet til å avansere, selv om det akkurat nå virker lite trolig)
Godtfred Holmvang (vant tikamp i EM 1946, vanskelig å helt vurdere dette opp mot mer moderne utøvere)
Geir Moen (europeisk sprintnivå, men var som det ble påpekt i et tidligere innlegg «aldri helt i verdenstoppen». På en liste over hvilke prestasjoner jeg setter høyest, vil et EM-gull i sprint til en nordmann komme høyere).

[Kjetil-e]

Bakgrunnen er at herrenes 1500 m både historisk sett og nå beskrives som the blue ribbon event (eller the blue riband event).Se hvilken som helst engelskspråklig opptak av en 1500 m i mesterskap, og de starter alltid med beskrivelsen the blue ribbon event. Faktisk så kommer herrenes 1500 m flere ganger opp når man søker definisjonen på blue riband;

Blue Riband may be used to describe the most prestigious race or sub-category in or of a particular sport. In the summer Olympics, they currently are: ▪ In athletics, the Men's 100m running. ▪ In rowing, the Men's Eights, raced over 2000m. ▪ In swimming, 100m freestyle. Examples in other sports/events: ▪ In the sport of athletics the blue riband distance is traditionally the men's 1500m although more recently the men's 100m sprint is regarded by broadcasters as the main event. ▪ In cycling the blue riband is the Tour de France. ▪ In swimming the blue riband events are considered to

Tradisjonelt sett 1500m? Hvor lenge siden er dette. Jeg har fulgt friidrett i 30 år og kan ikke på noe tidspunkt erindre at 1500m har blitt ansett som spesielt mer prestisjefylt enn mange av de andre løpsøvelsene slik som 100, 800 eller 10000. Dette må i så fall være noe i engelskspråklige land slik som USA eller Storbritannia.

Altså, det er ikke jeg som skriver eksemplene på hva betyr blue ribband event eller jeg som beskriver distansen/øvelsen som en særskilt prestisjetung distanse. Jeg bare videreformidler det jeg har sett, lest og hørt anser ikke det som spesielt kontroversielt i det hele tatt. Blant de idrettsinteresserte jeg kjenner så oppfatter jeg det som ''common knowledge''. På samme måte som 100 eller 200 fri i svømming, utfor i alpint, 5-mila i langrenn eller Vasaloppet i langløp. Det sagt, jeg beskriver jo også at 100m har overtatt hegemoniet som den viktigste enkeltøvelsen, tror det kommer fram av alle innlegg fra meg i denne diskusjonen

Og det er bakgrunnen for konkuransen Tresteg. Hva er grunnen til å lage denne øvelse? De fleste øvelser i friidrett er forstålige i sin bakgrunn. Men hvorfor skal man måle hvem som kommer lengst med akkurat 3 hopp? Det virker veldig merkelig på meg.

Har ikke noe godt svar utover at den faktisk er av de opprinnelige øvelsene på det olympiske programmet, noe som vel tyder på at den øvelsen har en lang tradisjon og dermed blir oppfattet som en av de øvelsene som har opprinnelse fra antikkens olympiader (i og med at de moderne olympiske leker er tuftet på det). 100m, 400m, 800 m, 1500 m, 110 hekk, maraton, lengde, tresteg, høyde, stavsprang, kulestøt og diskos er med fra starten. Dette er det noen her som sikkert vet mer om enn meg

Tusen takk

[tartaglia2]

Utøvere som konkurrerte før 1980-tallet, hadde ikke VM, og selv etter at VM var innført, var muligheten til å vinne VM-gull noe som bare kom hvert fjerde år fram til 1995.

I et ellers meget flott innlegg syns jeg det er litt dumt med en slik faktafeil. Jeg er nemlig meget sikker på at det ikke var 4 år mellom verdensmesterskapene i 91, 93 og 95.

[malvolio]

Utøvere som konkurrerte før 1980-tallet, hadde ikke VM, og selv etter at VM var innført, var muligheten til å vinne VM-gull noe som bare kom hvert fjerde år fram til 1995.

I et ellers meget flott innlegg syns jeg det er litt dumt med en slik faktafeil. Jeg er nemlig meget sikker på at det ikke var 4 år mellom verdensmesterskapene i 91, 93 og 95.

Det har du selvfølgelig helt rett i! VM i Stuttgart i 1993 var til og med et flott og minneverdig mesterskap, og jeg har tatt hensyn til prestasjoner i dette mesterskapet, i min rangering

[Team Ingebrigtsen]

Altså, det er ikke jeg som skriver eksemplene på hva betyr blue ribband event eller jeg som beskriver distansen/øvelsen som en særskilt prestisjetung distanse. Jeg bare videreformidler det jeg har sett, lest og hørt anser ikke det som spesielt kontroversielt i det hele tatt. Blant de idrettsinteresserte jeg kjenner så oppfatter jeg det som ''common knowledge''. På samme måte som 100 eller 200 fri i svømming, utfor i alpint, 5-mila i langrenn eller Vasaloppet i langløp. Det sagt, jeg beskriver jo også at 100m har overtatt hegemoniet som den viktigste enkeltøvelsen, tror det kommer fram av alle innlegg fra meg i denne diskusjonen

Synes det i så fall er jævlig rart at det skal være "common knowledge". Jeg har sett det aller meste av friidrett siden jeg var 8-9 år gammel og kan overhodet ikke huske at jeg har hørt eller lest dette i særlig grad. 100m har en særstilling, men at 1500m skulle være mer prestisjetungt enn f.eks 800m eller de to langdistansene er ikke noe som jeg har fått med meg i særlig grad. @janesaj, hva mener du? Er dette "common knowledge"?

Tror som nevnt engelskmenn og amerikanere kan ha holdt 1500m høyt. Mye fordi det er det nærmeste de kommer 1 mile. Men ellers i verden?

OK, jeg står på mitt, så vi får være uenig i dette
Jeg har fått lagt fram mitt synspunkt, og vil følge det for mine vurderinger, så lar det foreløpig være med det. Det eneste jeg vil tillegge er det er ikke så relevant hva alle andre nasjoner måtte mene. Det er nå slik at det er de beste nasjonene i en idrett, er de som også er tradisjonsbærerne, og som er best i stand til å si noe om historikken. Det er ikke så interessant hva en fra Kina måtte mene om verken friidrett, langrenn eller alpint. De landene som historisk sett er de beste innenfor en idrett, er i de fleste tilfeller også premissleverandører for diskusjonen.

Et annet moment er hvordan man ''vekter'' mesterskap, verdensrekorder og store stevner som DL mot hverandre. For eksempel hvordan måle Jakob vs Karsten. Om jeg skulle lage en rangering av det så vil mitt utgangspunkt være omtrent slik: (begynner å bli veldig komplisert dette...)

1500 m:
OL: Gull 200 poeng, sølv 80 poeng bronse 60 poeng
VM: Gull 120 poeng, sølv 48 poeng, bronse 36 poeng
EM: Gull 40 poeng, sølv 16 poeng, bronse 12 poeng
Verdensrekord: 50 poeng (1 engelsk mil 25 poeng)
Europarekord: 10 poeng (1 engelsk mil 5 poeng)
VM innendørs: Gull 20 poeng, sølv 8 poeng, bronse 6 poeng
EM innendørs: gull 10 poeng, sølv 4 poeng, bronse 3 poeng
DL sammenlagt: 20 poeng
Vinner enkeltstevner DL: 10 poeng (inkluderer mila)

400/5000 (inkluderer 3000 innendørs og i DL) m:
OL: 190-76-57
VM: 114-46-34
EM: 38-15-11
Verdensrekord: 48
Europarekord: 9
VM innendørs: 19-8-6
EM innendørs: 9-4-3
DL sammenlagt: 19
Vinner enkeltstevner DL: 9

400 m hekk:
OL:180-72-54
VM:108-43-32
EM: 36-14-11
Verdensrekord: 45 poeng
Europarekord: 8 poeng
DL sammenlagt: 18 poeng
Vinner enkeltstevner DL: 8 poeng

I tillegg kommer dette hvor lenge best i sin øvelse, hvor lenge på topp som også må medregnes.

[KongOlav2]

OK, jeg står på mitt, så vi får være uenig i dette
Jeg har fått lagt fram mitt synspunkt, og vil følge det for mine vurderinger, så lar det foreløpig være med det. Det eneste jeg vil tillegge er det er ikke så relevant hva alle andre nasjoner måtte mene. Det er nå slik at det er de beste nasjonene i en idrett, er de som også er tradisjonsbærerne, og som er best i stand til å si noe om historikken. Det er ikke så interessant hva en fra Kina måtte mene om verken friidrett, langrenn eller alpint. De landene som historisk sett er de beste innenfor en idrett, er i de fleste tilfeller også premissleverandører for diskusjonen.

Nå er det lenge siden USA har vært beste nasjon på denne øvelsen. Storbritannia er noe bedre, men før Josh Kerr og Jake Wightman nå tok medaljer i OL og VM må vi over 30 år tilbake før vi finner siste medalje til UK i et globalt mesterskap.

[jakral]

Jeg har sett det aller meste av friidrett siden jeg var 8-9 år gammel og kan overhodet ikke huske at jeg har hørt eller lest dette i særlig grad. 100m har en særstilling, men at 1500m skulle være mer prestisjetungt enn f.eks 800m eller de to langdistansene er ikke noe som jeg har fått med meg i særlig grad.

Det er vel en sånn generasjonsgreie dette med forholdet til mellomdistanse. Verdensrekorden på 1500m er 24 år gammel og i mange år har øvelsen vært dominert av lite relaterbare afrikanere med vanskelige navn. Da var det lettere med Coe, Ovett og Cram som pushet rekordene og tok øvelsen til et nytt nivå gjennom store deler av 80-tallet - ofte på Bislett - i en tid da vi begynte å få TV-sendte internasjonale stevner utenom mesterskapene. Det var naturlig med Drømmemila/1500m som avslutningsøvelse på stevnet.

100m var jo lenge en ganske tam øvelse med resultatstagnasjon siden tynnlufts-OL i Mexico 68, men så kom duellene mellom Carl Lewis og Ben Johnson og blåste liv i det hele igjen. Stort sett er det jo rekordforbedringer i kombinasjon med jevne dueller som gjør at en øvelse blir het, akkurat som 400m hekk plutselig er blitt nå. Det er tretten år siden Bolt satte verdensrekorden, og det er vel få som synes 100m er høydepunktet i et DL-stevne nå for tiden.

[oddvar_kjempebra]

Kan ikke huske at jeg har sagt det. Har nå sagt mye rart dog, så man vet aldri. Men the Ingebrigtsen har jo alltid sagt at 1500 er den mest prestisjefylte øvelsen.

Bakgrunnen er at herrenes 1500 m både historisk sett og nå beskrives som the blue ribbon event (eller the blue riband event).Se hvilken som helst engelskspråklig opptak av en 1500 m i mesterskap, og de starter alltid med beskrivelsen the blue ribbon event. Faktisk så kommer herrenes 1500 m flere ganger opp når man søker definisjonen på blue riband;

Blue Riband may be used to describe the most prestigious race or sub-category in or of a particular sport. In the summer Olympics, they currently are: ▪ In athletics, the Men's 100m running. ▪ In rowing, the Men's Eights, raced over 2000m. ▪ In swimming, 100m freestyle. Examples in other sports/events: ▪ In the sport of athletics the blue riband distance is traditionally the men's 1500m although more recently the men's 100m sprint is regarded by broadcasters as the main event. ▪ In cycling the blue riband is the Tour de France. ▪ In swimming the blue riband events are considered to be the 100 and 200 metres freestyle.

Idrettshistorisk sett er distansen en av de originale distansene/øvelsene i OL. Den er nært knyttet til en engelsk mil som historisk sett har vært den mest prestisjetunge distansen i land hvor man har brukt det engelske målesystemet. En annen ting er blandingen mellom hurtighet, utholdenhet og taktiske egenskaper, som gjør distansen til den øvelsen hvor du må beherske alt. https://www.bbc.com/mediacentre/proginf ... trongerep3

Men hva som er størst og mest prestisjefullt er ikke statisk, så kan man jo diskutere om det er distansen/øvelsen som har skapt store navn, eller om det er store idrettsprofiler som har bidratt til at 1500 har beholdt posisjonene hele veien. I alle fall er jo noen av de største navnene i olympisk historie som Nurmi, Snell, Keino, Walker, Coe, Rono og El Guerrouj nært knyttet til 1500m, er vel bare førstnevnte av de som ikke har oppnådd sin posisjon gjennom 1500. Ting kan jo tyde på at Jakob fortsetter den tradisjonen. Uansett, det er utvilsomt at 1500 herrer har en unik posisjon i olympisk historie og dermed også i friidrettens historie.

Geir Moen burde vel være minst like nær med tanke på det du skriver litt lenger oppe

Uten å ha gått helt i detalj, så vil jeg nok plassere Geir Moen et sted mellom 15-20 av tidenes norske fridrettsutøvere. Jeg vurderer ingen ut fra innendørsmesterskap. Det skal få lov å telle litt, men er egentlig ganske uinteressant når man skal summere opp det som gjelder. Ingen globale medaljer gjør at det er umulig for meg å plassere Moen på en topp-10 liste. Så da er det først og fremst EM utendørs som teller for han. Hvis vi ser det i kontekst til sprint og EM, så har jo tyngdepunktet for de øvelsene alltid ligget i USA og de Karibiske landene, dermed blir ikke EM helt det samme for han som for eksempel Eivind Henriksen som konkurrerer stort sett mot de samme i EM, som i globale mesterskap. Fakta peker sånn sett mot at Moen aldri var helt i verdenstoppen, og da blir det vanskelig å plassere han noe høyere enn det jeg gjør. Men vurderer 100 m så tungt prestisjemessig, at om en norsk sprinter tar sølv i VM utendørs eller bronse i OL, så har jeg han eller henne rett inn på min topp-10 liste.

Ellers er det litt forskjellige kriterier her, for min del handler det om rent objektivt sett finne de ti beste. Skulle jeg lagt personlige preferanser inn, så ville det maks vært to av de som jeg har med nå, som ville vært på en personlig liste om mine favoritter.

Hei tusen takk for forklaringen på 1500 meter som den mest prestisjefylte øvelsen.

Og et spørsmål du kanskje kan svare på. Siden det virker som du har veldig god grei på friidrett. Og det er bakgrunnen for konkuransen Tresteg. Hva er grunnen til å lage denne øvelse? De fleste øvelser i friidrett er forstålige i sin bakgrunn. Men hvorfor skal man måle hvem som kommer lengst med akkurat 3 hopp? Det virker veldig merkelig på meg.

Tresteg er ikke tre hopp. Det er et hink, et steg og et hopp. Det er altså kombinasjonen av de tre variantene man (med beina) kan bevege seg fremover med.

[Kjetil-e]

Bakgrunnen er at herrenes 1500 m både historisk sett og nå beskrives som the blue ribbon event (eller the blue riband event).Se hvilken som helst engelskspråklig opptak av en 1500 m i mesterskap, og de starter alltid med beskrivelsen the blue ribbon event. Faktisk så kommer herrenes 1500 m flere ganger opp når man søker definisjonen på blue riband;

Blue Riband may be used to describe the most prestigious race or sub-category in or of a particular sport. In the summer Olympics, they currently are: ▪ In athletics, the Men's 100m running. ▪ In rowing, the Men's Eights, raced over 2000m. ▪ In swimming, 100m freestyle. Examples in other sports/events: ▪ In the sport of athletics the blue riband distance is traditionally the men's 1500m although more recently the men's 100m sprint is regarded by broadcasters as the main event. ▪ In cycling the blue riband is the Tour de France. ▪ In swimming the blue riband events are considered to be the 100 and 200 metres freestyle.

Idrettshistorisk sett er distansen en av de originale distansene/øvelsene i OL. Den er nært knyttet til en engelsk mil som historisk sett har vært den mest prestisjetunge distansen i land hvor man har brukt det engelske målesystemet. En annen ting er blandingen mellom hurtighet, utholdenhet og taktiske egenskaper, som gjør distansen til den øvelsen hvor du må beherske alt. https://www.bbc.com/mediacentre/proginf ... trongerep3

Men hva som er størst og mest prestisjefullt er ikke statisk, så kan man jo diskutere om det er distansen/øvelsen som har skapt store navn, eller om det er store idrettsprofiler som har bidratt til at 1500 har beholdt posisjonene hele veien. I alle fall er jo noen av de største navnene i olympisk historie som Nurmi, Snell, Keino, Walker, Coe, Rono og El Guerrouj nært knyttet til 1500m, er vel bare førstnevnte av de som ikke har oppnådd sin posisjon gjennom 1500. Ting kan jo tyde på at Jakob fortsetter den tradisjonen. Uansett, det er utvilsomt at 1500 herrer har en unik posisjon i olympisk historie og dermed også i friidrettens historie.





Uten å ha gått helt i detalj, så vil jeg nok plassere Geir Moen et sted mellom 15-20 av tidenes norske fridrettsutøvere. Jeg vurderer ingen ut fra innendørsmesterskap. Det skal få lov å telle litt, men er egentlig ganske uinteressant når man skal summere opp det som gjelder. Ingen globale medaljer gjør at det er umulig for meg å plassere Moen på en topp-10 liste. Så da er det først og fremst EM utendørs som teller for han. Hvis vi ser det i kontekst til sprint og EM, så har jo tyngdepunktet for de øvelsene alltid ligget i USA og de Karibiske landene, dermed blir ikke EM helt det samme for han som for eksempel Eivind Henriksen som konkurrerer stort sett mot de samme i EM, som i globale mesterskap. Fakta peker sånn sett mot at Moen aldri var helt i verdenstoppen, og da blir det vanskelig å plassere han noe høyere enn det jeg gjør. Men vurderer 100 m så tungt prestisjemessig, at om en norsk sprinter tar sølv i VM utendørs eller bronse i OL, så har jeg han eller henne rett inn på min topp-10 liste.

Ellers er det litt forskjellige kriterier her, for min del handler det om rent objektivt sett finne de ti beste. Skulle jeg lagt personlige preferanser inn, så ville det maks vært to av de som jeg har med nå, som ville vært på en personlig liste om mine favoritter.

Hei tusen takk for forklaringen på 1500 meter som den mest prestisjefylte øvelsen.

Og et spørsmål du kanskje kan svare på. Siden det virker som du har veldig god grei på friidrett. Og det er bakgrunnen for konkuransen Tresteg. Hva er grunnen til å lage denne øvelse? De fleste øvelser i friidrett er forstålige i sin bakgrunn. Men hvorfor skal man måle hvem som kommer lengst med akkurat 3 hopp? Det virker veldig merkelig på meg.

Tresteg er ikke tre hopp. Det er et hink, et steg og et hopp. Det er altså kombinasjonen av de tre variantene man (med beina) kan bevege seg fremover med.

Rett nok det, men lurte på bakgrunnen for akkurat den øvelsen. Konkuranser om å løpe fort med eller uten hindre. Hoppe langt eller høyt eller kaste ting, det er konkuranser jeg ser årsaken til å ha oppstått i sin tid. Men en konkuranse over hvem som kommer lengst med 2 hink og et hopp. Det er en konkuranse jeg ikke ser logikken i.

[oddvar_kjempebra]

Hei tusen takk for forklaringen på 1500 meter som den mest prestisjefylte øvelsen.

Og et spørsmål du kanskje kan svare på. Siden det virker som du har veldig god grei på friidrett. Og det er bakgrunnen for konkuransen Tresteg. Hva er grunnen til å lage denne øvelse? De fleste øvelser i friidrett er forstålige i sin bakgrunn. Men hvorfor skal man måle hvem som kommer lengst med akkurat 3 hopp? Det virker veldig merkelig på meg.

Tresteg er ikke tre hopp. Det er et hink, et steg og et hopp. Det er altså kombinasjonen av de tre variantene man (med beina) kan bevege seg fremover med.

Rett nok det, men lurte på bakgrunnen for akkurat den øvelsen. Konkuranser om å løpe fort med eller uten hindre. Hoppe langt eller høyt eller kaste ting, det er konkuranser jeg ser årsaken til å ha oppstått i sin tid. Men en konkuranse over hvem som kommer lengst med 2 hink og et hopp. Det er en konkuranse jeg ikke ser logikken i.

Jeg har nettopp forklart deg logikken. Det er ikke 2 hink og et hopp. Det er et hink, et steg og et hopp. Det er de tre måtene du med beina kan bevege deg fremover. I tresteg må du vise din styrke i alle tre stilartene.
Først et hink, så et steg og til slutt et hopp.

Så det er en veldig forståelig kombinasjon. Tre grunnleggende måter å bevege seg fremover på, satt sammen.

[storpeder]

Og et spørsmål du kanskje kan svare på. Siden det virker som du har veldig god grei på friidrett. Og det er bakgrunnen for konkuransen Tresteg. Hva er grunnen til å lage denne øvelse? De fleste øvelser i friidrett er forstålige i sin bakgrunn. Men hvorfor skal man måle hvem som kommer lengst med akkurat 3 hopp? Det virker veldig merkelig på meg.

Tresteg er ikke tre hopp. Det er et hink, et steg og et hopp. Det er altså kombinasjonen av de tre variantene man (med beina) kan bevege seg fremover med.

Interessant. Da jeg leste dette kom jeg på at jeg en gang for mange år siden leste i en bok at tresteg opprinnelig hadde andre regler, nemlig at det var tillatt med to hink og så et hopp, noe som ble benyttet siden det var fordelaktig å kunne bruke den foretrukne satsfoten tre ganger. Og ganske visst, på Wikipedia står det at reglene var slik i det første OL i 1896. Det står ikke noe mer, og jeg har heller ikke lett mer, men tyder vel da på at det ble endret fra og med 1900. Kanskje nettopp av den grunn du oppgir?

[Kjetil-e]

Tresteg er ikke tre hopp. Det er et hink, et steg og et hopp. Det er altså kombinasjonen av de tre variantene man (med beina) kan bevege seg fremover med.

Rett nok det, men lurte på bakgrunnen for akkurat den øvelsen. Konkuranser om å løpe fort med eller uten hindre. Hoppe langt eller høyt eller kaste ting, det er konkuranser jeg ser årsaken til å ha oppstått i sin tid. Men en konkuranse over hvem som kommer lengst med 2 hink og et hopp. Det er en konkuranse jeg ikke ser logikken i.

Jeg har nettopp forklart deg logikken. Det er ikke 2 hink og et hopp. Det er et hink, et steg og et hopp. Det er de tre måtene du med beina kan bevege deg fremover. I tresteg må du vise din styrke i alle tre stilartene.
Først et hink, så et steg og til slutt et hopp.

Så det er en veldig forståelig kombinasjon. Tre grunnleggende måter å bevege seg fremover på, satt sammen.

Tusen takk da gir det mening. Er litt treg i oppfattelsen på kvelden.