Lærerstreiken

[Crazy Horse]

Altså, det er ikke noe bakgårdsyrke. Særs gode muligheter for jobb etter endt utdanning (overalt i landet), sikker jobb i det offentlige, og lønna er helt ok.

Jeg tror en del lærere hadde blitt overrasket over arbeidsmengde og ansvar i privat sektor.

Arbeidsmengden er da på ingen måte noe spesielt ille i privat sektor. Jeg tror mange lærere jobber mer enn meg som siv.ing i privat sektor. Samtidig har jeg også markant bedre lønn og en mer fleksibel hverdag på flere måter. I tillegg trenger jeg ikke å forholde meg til vanskelige elever og enda verre foreldre slik som mange lærere må.

Jeg jobber også i privat sektor i et yrke som fordrer noen år på skolebenken etter videregående. Forskjellen på oss og lærere er vi kommer i ansvar om vi gjør feil.. Lærere kan være komplett udugelige, men de mister ikke jobben med mindre de er pedofile. Jeg har som barnefar møtt alle typer lærere, fra de svake til de meget dyktige. Jeg vet ikke helt hva lærere tjener. Selv tjener jeg rundt en million i et snitt år. Ved lønn over dette nivået går nesten 60 % bort i skatt. Gidder ikke sitte på kontoret i helgene og om kveldene lengre for å tjene 2 millioner. Jeg/vi fortjener det fordi vi må leve med usikkerhet som tilgang til nye oppdrag foruten at vi kan bli stilt til ansvar ved feil. Det blir ikke lærere. Om vi har oppdrag om to år vet jeg ikke, og hva da ?


Lærerstreiken har jeg overhodet ingen sympati med fordi det rammer barn etter to år med pandemi alt for hardt. Lærere har min sympati på et område, og det er ikke lønn. Arbeidsforhold i klasserommet. I min ungdomstid tok lærer tak i vanskelig elever og kastet de ut av klasserommet inntil de holdt munn/oppførte seg. I dag er det vel krav til enkeltvedtak, alternativt pedagogisk opplegg og gudene vite hva. Ville aldri vært lærer i dagens skole uten virkemidler mot uoppdragne og bortskjemte unger som har svært liten respekt for lærere.

[Wengerist]

De lærerne som ikke tar hintet fra arbeidsgiver - og står på videre i yrket. Tre råd fra meg:

- Si fra dere alle øvingslæreroppdrag.
- Takk nei til alle sensoroppdrag.
- Ikke dra på leirskole eller overnattingsturer pga personlige forhold.

Dette vil være mer effektivt enn streik. De to første vil få utdanningssystemet i kne.

[KongOlav2]

Hvilke rapporter? Jeg har sett en undersøkelse utført på oppdrag for Utdanningsforbundet om tidstyver. Den var svak på metode. Ellers ingen.

Jeg har dessuten lov til å være påståelig, siden jeg har innsikt i det jeg diskuterer.

Linker da. Både til enkeltpersoner og til undersøkelser som dette. Jeg kan også finne linker til professorer på universiteter som uttaler seg om dette.

Og lærere som slutter har ikke innsikt? Hver eneste artikkel og link jeg finner når jeg googler dette temaet forteller akkurat samme historie. Det er gjennomgående relativt like opplevelser. Men du vet selvfølgelige bedre enn ALLE sammen. Arrogant som faen.

[Skraevadottir]

Poenget er at man velger læreryrket på grunn av ikke på tross av elever.Derfor blir det reinspikka sprøyt å framstille det å måtte forholde seg til elever som et minus med yrket. Dessuten, de fleste elever og de fleste foreldre er hyggelige, greie og gir overskudd. I denne tråden er det jo de såkalte "tidstyvene" som trekkes fram som en ulempe med yrket, selv om det også er litt uklart for meg hva disse er.

Hvordan kan du forresten vite at du har hatt jobber med klart større frihet? Hva vet du om læreryrket?

Jeg sier ikke at det ikke finnes yrker som det er større frihet i enn læreryrket, men jeg sier at det er stor frihet til hvordan utøve læreryrket. Og at det er få yrker som har en så stor frihet. I realiteten er det svært få som legger seg opp i hva læreren gjør i klasserommet.

Dette er faktisk i stor grad sant. Det er i hvert fall ikke noe ledelsen kontrollerer i noen særlig grad rundt omkring. Samtidig har gjerne skolene visse skrevne eller uskrevne regler for hva en time skal inneholde, slik at det skal være noenlunde forutsigbart for elevene. En kan se på det som ei slags ramme, men innafor den ramma igjen kan man bevege seg noenlunde fritt. Så er det av og til slik at man prøver å ta seg en tur utenom denne ramma også. Da hender det at ledelsen ber om en begrunnelse, men da kan man overbevise dem. Blant annet gjennomførte jeg et James Bond-prosjekt over seks uker (vi dro til og med på kino), OL-kveld, Eurovision Song Contest-konkurranser, papirflykonkurranse (ikke i naturfag heller) og spilte en god del kanonball og annet med elevene i ordinære timer. Et år hadde jeg også en time i uka hvor vi bare så på kunst. Det hadde jo lite med læreplanene å gjøre, men det ble mye variasjon og mange morsomme dager sammen med elevene. Og da syntes faktisk ledelsen at dette var greit, selv om de ikke nødvendigvis ville gjort akkurat det samme selv, også fordi resultatene skjøt i været.

Men: Det er en ting som er i ferd med å skje rundt omkring og som jeg ikke liker: Tolærersystemet. Dette er innført en del steder, og jeg tror det er for å kontrollere hva lærerne holder på med uten at man er tilstede selv. Det er greit om man er en lærer som har hovedansvar og har en annen med seg til å bistå eller bidra der det kreves, men det er en veldig dårlig idé om begge skal ha det samme ansvaret for opplæring og klasseledelse. Noen lærere liker det faktisk, men det tror jeg helt oppriktig er fordi de selv er usikre og ikke er gode nok klasseledere eller undervisere til å ha kontroll selv. Jeg mener at det tar bort enkeltlærerens autonomi fullstendig, og jeg hadde aldri fått med meg andre på å gjøre alle de morsomme tingene jeg gjorde om jeg skulle hatt delt ansvar med noen.

He-he, du er nå i alle fall veldig ærlig. Det liker jeg. Men "faktisk".

"Faktisk" fordi mange mener at det motsatte er tilfelle, altså at ledelsen legger seg for mye bort i det som foregår i klasserommet. :p

[Gårdsdattra]

Det er noen svakheter ved denne undersøkelsen. Selvrapportering fra Utdanningsforbundets lærere - og bare lærere fra grunnskolen som deltok. 3200 av Utdanningsforbundet medlemmer ble trukket ut, hvorav 819 svarte. Hvem er mest interessert i å svare på en slik undersøkelse, mon tro?

jeg synes fortsatt disse påstandene om merarbeid er diffuse.

Ok. Da får vi vel være enige om å være uenige. Med tanke på hvor ufattelig mange lærere som har stått frem i media og fortalt at mengden papirarbeid bare har økt og økt, samt erfaringen jeg hadde det året jeg jobbet fulltid på videregående skole (2016-2017) med å måtte bruke mye tid på det jeg anså som komplett meningsløst papirarbeid, så anser jeg dette for å være et reelt problem.

Påstand: Tidstyvene har blitt flere i læreryrket.

Da er mitt spørsmål: Konkretiser - hvilke oppgaver som faller inn under kategorien "tidstyver" har det blitt flere av? Så langt er svaret dokumentasjon ved karaktersetting, føring av fravær og samarbeid hjem-skole. Den siste kategorien kan neppe ta mye tid på videregående, all den tid videregående skoler knapt har noe som kan kalles et reelt hjem-skole-samarbeid. Føring av fravær er en arbeidsoppgave som lærere har fått, og som de selv har vært med på å innføre gjennom deres organisasjoner. Men hvor lang tid tar det å føre fravær når det gjøres digitalt? Kan dette i realiteten kalles for en tidstyv?

Da gjenstår dokumentasjon til karakterer. Her er det vel knapt føringer å snakke om fra sentralt hold, men lærere og skoler har selv rutiner som lærere benytter seg av. Spørsmålet er om disse rutinene har blitt mer ressurskrevende den senere tiden. Hvorfor, i så fall? Hva er det som nettopp har skjedd "de tre siste årene", for å bruke et parameter fra undersøkelsen du henviser til, som har ført til at dette er noe som har blitt mer omfattende? Eller la oss si de 10-15 siste årene - hvorfor skal det ha blitt mer omfattende å dokumentere karakterer i 2022 enn i 2010?

Jeg tillater meg å tvile. Faktisk tror jeg mye av dette arbeidet har blitt forenklet ettersom det har kommet digitale hjelpemidler som gjør dette arbeide mindre tidkrevende. Ta et eksempel: Tilbakemeldingene på elevtekster er blitt enklere når man kan kommentere i teksten digitalt, og veldig mange fylker har elektroniske løsninger der det føres inn kommentarer i rubrikker som setter rammer for hvor mye og lange kommentarene kan være. Tidligere satt norsklærerne og skrev kommentarene for hånd på selve papiret teksten var skrevet på. Ofte lange og nitide kommentarer. Det registrerer jeg at man mer går bort fra, både fordi de digitale løsningene legger begrensninger og fordi man i dag rent pedagogisk tenker at elevene ikke skal få for mange tilbakemeldinger (fordi de er vanskelig å håndtere).

Så ja, jeg tillater meg å tvile at dette har blitt så mye verre. Jeg tror det handler om at læreren alltid har sagt at det har blitt verre, slik voksne alltid sier at ungdommen har blitt verre. Og så glemmer man hvordan det en gang var. Særlig tillater jeg meg å tvile på at lærere på videregående har fått flere tidstyver. Lærere på videregående har, målt opp mot lærere i grunnskolen, svært frie rammer - der man verken har et utstrakt samarbeid med eksterne samarbeidspartnere (f.eks. PPT) eller hjem-skole-samarbeid.

Feil igjen, elever som hadde kontakt med PPT i barne-og ungdomsskolen har selvfølgelig samme kontakten med PPT i vgs. Det betyr samme kontakten mellom lærere og PPT i vgs som i grunnskolen.
I tillegg kommer elever i vgs med tyngre funksjonshemninger. Lærerne må ha en utstrakt kontakt med foreldrene til disse elevene i tillegg til alt annet de gjør.
Så kommer oppfølgingen av foreldre til elever som utagerer på ulike vis. Og selvfølgelig oppfølging av disse ungdommene.

[HNilsen]

Dette er faktisk i stor grad sant. Det er i hvert fall ikke noe ledelsen kontrollerer i noen særlig grad rundt omkring. Samtidig har gjerne skolene visse skrevne eller uskrevne regler for hva en time skal inneholde, slik at det skal være noenlunde forutsigbart for elevene. En kan se på det som ei slags ramme, men innafor den ramma igjen kan man bevege seg noenlunde fritt. Så er det av og til slik at man prøver å ta seg en tur utenom denne ramma også. Da hender det at ledelsen ber om en begrunnelse, men da kan man overbevise dem. Blant annet gjennomførte jeg et James Bond-prosjekt over seks uker (vi dro til og med på kino), OL-kveld, Eurovision Song Contest-konkurranser, papirflykonkurranse (ikke i naturfag heller) og spilte en god del kanonball og annet med elevene i ordinære timer. Et år hadde jeg også en time i uka hvor vi bare så på kunst. Det hadde jo lite med læreplanene å gjøre, men det ble mye variasjon og mange morsomme dager sammen med elevene. Og da syntes faktisk ledelsen at dette var greit, selv om de ikke nødvendigvis ville gjort akkurat det samme selv, også fordi resultatene skjøt i været.

Men: Det er en ting som er i ferd med å skje rundt omkring og som jeg ikke liker: Tolærersystemet. Dette er innført en del steder, og jeg tror det er for å kontrollere hva lærerne holder på med uten at man er tilstede selv. Det er greit om man er en lærer som har hovedansvar og har en annen med seg til å bistå eller bidra der det kreves, men det er en veldig dårlig idé om begge skal ha det samme ansvaret for opplæring og klasseledelse. Noen lærere liker det faktisk, men det tror jeg helt oppriktig er fordi de selv er usikre og ikke er gode nok klasseledere eller undervisere til å ha kontroll selv. Jeg mener at det tar bort enkeltlærerens autonomi fullstendig, og jeg hadde aldri fått med meg andre på å gjøre alle de morsomme tingene jeg gjorde om jeg skulle hatt delt ansvar med noen.

He-he, du er nå i alle fall veldig ærlig. Det liker jeg. Men "faktisk".

"Faktisk" fordi mange mener at det motsatte er tilfelle, altså at ledelsen legger seg for mye bort i det som foregår i klasserommet. :p

[Reddington]

Ja det er så man spør seg om hva som er motivasjonen for å starte opp på disse studiene fra utgangspunktet.
Man må vel ha hatt noen følere ute som har advart om ikke de beste betingelsene, men allikevel, lærer skal man bli...

Altså, det er ikke noe bakgårdsyrke. Særs gode muligheter for jobb etter endt utdanning (overalt i landet), sikker jobb i det offentlige, og lønna er helt ok.

Jeg tror en del lærere hadde blitt overrasket over arbeidsmengde og ansvar i privat sektor.

Ja, det ble jeg da jeg tok steget i fjor.

Positivt overrasket altså

Hva jobber du med? Eller som

[Wengerist]

Altså, det er ikke noe bakgårdsyrke. Særs gode muligheter for jobb etter endt utdanning (overalt i landet), sikker jobb i det offentlige, og lønna er helt ok.

Jeg tror en del lærere hadde blitt overrasket over arbeidsmengde og ansvar i privat sektor.

Ja, det ble jeg da jeg tok steget i fjor.

Positivt overrasket altså

Hva jobber du med? Eller som

Det ønsker jeg ikke å konkretisere pga anonymitet. Men det er innenfor sertifisering i privat sektor.

[HNilsen]

Hvilke rapporter? Jeg har sett en undersøkelse utført på oppdrag for Utdanningsforbundet om tidstyver. Den var svak på metode. Ellers ingen.

Jeg har dessuten lov til å være påståelig, siden jeg har innsikt i det jeg diskuterer.

Linker da. Både til enkeltpersoner og til undersøkelser som dette.

hvilke undersøkelser? Jeg har bare sett en eneste bli lagt fram.

Årsakene til at lærere slutter i yrket er komplekse.Noen årsaker som oppsummeres i forskningslitteraturen er arbeidsforhold, en opplevelse av manglende støtte fra skoleledelse, skolekultur, opplevelse av mestring (mer enn opplevelse av arbeidsmengde), relasjoner til kollegaer og det å håndtere uro i klasserommet.

Men det store spørsmålet er: Er det større mobilitet over til andre yrker fra lærere enn fra andre i arbeidslivet? Jeg er usikker på dette.

[HNilsen]

Ok. Da får vi vel være enige om å være uenige. Med tanke på hvor ufattelig mange lærere som har stått frem i media og fortalt at mengden papirarbeid bare har økt og økt, samt erfaringen jeg hadde det året jeg jobbet fulltid på videregående skole (2016-2017) med å måtte bruke mye tid på det jeg anså som komplett meningsløst papirarbeid, så anser jeg dette for å være et reelt problem.

Påstand: Tidstyvene har blitt flere i læreryrket.

Da er mitt spørsmål: Konkretiser - hvilke oppgaver som faller inn under kategorien "tidstyver" har det blitt flere av? Så langt er svaret dokumentasjon ved karaktersetting, føring av fravær og samarbeid hjem-skole. Den siste kategorien kan neppe ta mye tid på videregående, all den tid videregående skoler knapt har noe som kan kalles et reelt hjem-skole-samarbeid. Føring av fravær er en arbeidsoppgave som lærere har fått, og som de selv har vært med på å innføre gjennom deres organisasjoner. Men hvor lang tid tar det å føre fravær når det gjøres digitalt? Kan dette i realiteten kalles for en tidstyv?

Da gjenstår dokumentasjon til karakterer. Her er det vel knapt føringer å snakke om fra sentralt hold, men lærere og skoler har selv rutiner som lærere benytter seg av. Spørsmålet er om disse rutinene har blitt mer ressurskrevende den senere tiden. Hvorfor, i så fall? Hva er det som nettopp har skjedd "de tre siste årene", for å bruke et parameter fra undersøkelsen du henviser til, som har ført til at dette er noe som har blitt mer omfattende? Eller la oss si de 10-15 siste årene - hvorfor skal det ha blitt mer omfattende å dokumentere karakterer i 2022 enn i 2010?

Jeg tillater meg å tvile. Faktisk tror jeg mye av dette arbeidet har blitt forenklet ettersom det har kommet digitale hjelpemidler som gjør dette arbeide mindre tidkrevende. Ta et eksempel: Tilbakemeldingene på elevtekster er blitt enklere når man kan kommentere i teksten digitalt, og veldig mange fylker har elektroniske løsninger der det føres inn kommentarer i rubrikker som setter rammer for hvor mye og lange kommentarene kan være. Tidligere satt norsklærerne og skrev kommentarene for hånd på selve papiret teksten var skrevet på. Ofte lange og nitide kommentarer. Det registrerer jeg at man mer går bort fra, både fordi de digitale løsningene legger begrensninger og fordi man i dag rent pedagogisk tenker at elevene ikke skal få for mange tilbakemeldinger (fordi de er vanskelig å håndtere).

Så ja, jeg tillater meg å tvile at dette har blitt så mye verre. Jeg tror det handler om at læreren alltid har sagt at det har blitt verre, slik voksne alltid sier at ungdommen har blitt verre. Og så glemmer man hvordan det en gang var. Særlig tillater jeg meg å tvile på at lærere på videregående har fått flere tidstyver. Lærere på videregående har, målt opp mot lærere i grunnskolen, svært frie rammer - der man verken har et utstrakt samarbeid med eksterne samarbeidspartnere (f.eks. PPT) eller hjem-skole-samarbeid.

Feil igjen, elever som hadde kontakt med PPT i barne-og ungdomsskolen har selvfølgelig samme kontakten med PPT i vgs. Det betyr samme kontakten mellom lærere og PPT i vgs som i grunnskolen.
I tillegg kommer elever i vgs med tyngre funksjonshemninger. Lærerne må ha en utstrakt kontakt med foreldrene til disse elevene i tillegg til alt annet de gjør.
Så kommer oppfølgingen av foreldre til elever som utagerer på ulike vis. Og selvfølgelig oppfølging av disse ungdommene.

Du er jo selvlært ekspert innen de fleste felt. Kudos!

[Gårdsdattra]

Og når det er sagt, så har jo videregående knapt hjem-skole-samarbeid - og har heller aldri hatt det! Så lærerne der har lite å klage med tanke på nettopp dette temaet. Her ligger ungdomsskoler og ungdomsskolelærere langt foran.

Her tar du feil. Jeg har hatt fem barn på fem ulike linjer på fire forskjellige vgs, og deltok i foreldremøter og foreldresamtaler til alle. Imidlertid mener jeg å huske at disse møtene var en gang i året. Dette var på nittitallet og tidlig totusentall. Mine ungdommer var alle hybelboere, men han som flyttet hjemmefra da han startet på vgs i 2001, opplevde at skolen fulgte opp hybelboerne på en helt annen måte enn tidligere. Dvs at tidligere ble ikke hybelboerne fulgt opp av andre enn hybelvertene og foreldrene. Noe som var evig nok. Ungdommer på vgs klarer i tillegg å tenke selv og bør få krav om å klare seg selv mest mulig.
Oppfølgingen besto i at lærerne ringte opp eller oppsøkte hybelboere som ikke møtte og slik utførte det man kan kalle foreldreoppgaver. Jeg fikk en følelse av at skolene (les lærerne) forsøkte å pakke inn elevene i bomull og bobleplast gjennom å ta ansvar for alt fra elevenes hjemlengsel til tannpine.

Som vanlig fra denne kanten - goddag mann økseksaft.

Hybelboere var ikke temaet her. Og jeg tar ikke feil, skole-hjem-samarbeid er fraværende i videregående sammenlignet med ungdomstrinn. Jeg har vært lærer i hundre år - og jeg vet dette bedre enn deg. Slutt.

Jeg svarte på dette fra deg: "Og når det er sagt, så har jo videregående knapt hjem-skole-samarbeid - og har heller aldri hatt det! Så lærerne der har lite å klage med tanke på nettopp dette temaet. Her ligger ungdomsskoler og ungdomsskolelærere langt foran."

Som forelder til fem som gikk vgs på nitti- og totusentall tror jeg at jeg kjenner til samarbeidet hjem-skole svært godt. Det var ikke mer omfattende på barne- og ungdomsskolen. Jeg kjenner også til det merarbeidet lærerne har med hybelboerne, som de altså ikke hadde i første halvdel av nittitallet.
Forøvrig tok jeg feil i en ting, det var ikke bare ett foreldremøte i året på vgs, det var to. Etter foreldremøtene var det anledning til foreldresamtale med lærer. Da satt lærerne på kontorene sine og var tilgjengelige for de foreldre som ville ha en samtale. Forøvrig så var konferansetimene på barne-og ungdomsskolen også like frivillige.

[Gårdsdattra]

Påstand: Tidstyvene har blitt flere i læreryrket.

Da er mitt spørsmål: Konkretiser - hvilke oppgaver som faller inn under kategorien "tidstyver" har det blitt flere av? Så langt er svaret dokumentasjon ved karaktersetting, føring av fravær og samarbeid hjem-skole. Den siste kategorien kan neppe ta mye tid på videregående, all den tid videregående skoler knapt har noe som kan kalles et reelt hjem-skole-samarbeid. Føring av fravær er en arbeidsoppgave som lærere har fått, og som de selv har vært med på å innføre gjennom deres organisasjoner. Men hvor lang tid tar det å føre fravær når det gjøres digitalt? Kan dette i realiteten kalles for en tidstyv?

Da gjenstår dokumentasjon til karakterer. Her er det vel knapt føringer å snakke om fra sentralt hold, men lærere og skoler har selv rutiner som lærere benytter seg av. Spørsmålet er om disse rutinene har blitt mer ressurskrevende den senere tiden. Hvorfor, i så fall? Hva er det som nettopp har skjedd "de tre siste årene", for å bruke et parameter fra undersøkelsen du henviser til, som har ført til at dette er noe som har blitt mer omfattende? Eller la oss si de 10-15 siste årene - hvorfor skal det ha blitt mer omfattende å dokumentere karakterer i 2022 enn i 2010?

Jeg tillater meg å tvile. Faktisk tror jeg mye av dette arbeidet har blitt forenklet ettersom det har kommet digitale hjelpemidler som gjør dette arbeide mindre tidkrevende. Ta et eksempel: Tilbakemeldingene på elevtekster er blitt enklere når man kan kommentere i teksten digitalt, og veldig mange fylker har elektroniske løsninger der det føres inn kommentarer i rubrikker som setter rammer for hvor mye og lange kommentarene kan være. Tidligere satt norsklærerne og skrev kommentarene for hånd på selve papiret teksten var skrevet på. Ofte lange og nitide kommentarer. Det registrerer jeg at man mer går bort fra, både fordi de digitale løsningene legger begrensninger og fordi man i dag rent pedagogisk tenker at elevene ikke skal få for mange tilbakemeldinger (fordi de er vanskelig å håndtere).

Så ja, jeg tillater meg å tvile at dette har blitt så mye verre. Jeg tror det handler om at læreren alltid har sagt at det har blitt verre, slik voksne alltid sier at ungdommen har blitt verre. Og så glemmer man hvordan det en gang var. Særlig tillater jeg meg å tvile på at lærere på videregående har fått flere tidstyver. Lærere på videregående har, målt opp mot lærere i grunnskolen, svært frie rammer - der man verken har et utstrakt samarbeid med eksterne samarbeidspartnere (f.eks. PPT) eller hjem-skole-samarbeid.

Feil igjen, elever som hadde kontakt med PPT i barne-og ungdomsskolen har selvfølgelig samme kontakten med PPT i vgs. Det betyr samme kontakten mellom lærere og PPT i vgs som i grunnskolen.
I tillegg kommer elever i vgs med tyngre funksjonshemninger. Lærerne må ha en utstrakt kontakt med foreldrene til disse elevene i tillegg til alt annet de gjør.
Så kommer oppfølgingen av foreldre til elever som utagerer på ulike vis. Og selvfølgelig oppfølging av disse ungdommene.

Du er jo selvlært ekspert innen de fleste felt. Kudos!

Så jeg er altså selverklært ekspert på de fleste felt? Her uttaler jeg meg som forelder og jeg mener jeg vet noe om akkurat det å være forelder til skolebarn. Og nå er jeg bestemor til skolebarn.

[William_S]

Fullstendig latterlig å gripe inn med lønnsnemd her. Da har man i praksis fratatt lærerne streikeretten

[Scuderia]

..

Lærerstreiken har jeg overhodet ingen sympati med fordi det rammer barn etter to år med pandemi alt for hardt. Lærere har min sympati på et område, og det er ikke lønn. Arbeidsforhold i klasserommet. I min ungdomstid tok lærer tak i vanskelig elever og kastet de ut av klasserommet inntil de holdt munn/oppførte seg. I dag er det vel krav til enkeltvedtak, alternativt pedagogisk opplegg og gudene vite hva. Ville aldri vært lærer i dagens skole uten virkemidler mot uoppdragne og bortskjemte unger som har svært liten respekt for lærere.

Av de lærerne jeg kjenner så er det slik at det er hverdagen på skolen som er problemet og ikke lønn eller arbeidstid. Ikke bare manglende virkemidler for å få gjennomført klassene men også stadig endringer i rutiner og læringsplaner. Matte på barneskolen har ikke endret seg stort men det virker som det er et enormt byråkrati i bakhånd som stadig skal "fikse" et eller annet.

[Sid]

Fullstendig latterlig å gripe inn med lønnsnemd her. Da har man i praksis fratatt lærerne streikeretten

Streiken startet i juni. Du kan ikke si at de er fratatt streikeretten når det snart er oktober. De streika i 2021 også.

[Myril]

Hvor mange lærere som har sagt opp så langt da? Må jo være flere hundre basert på tidligere signaler.

[HNilsen]

Hvor mange lærere som har sagt opp så langt da? Må jo være flere hundre basert på tidligere signaler.

Det heter seg at en av fem lærere slutter etter fem år i yrket.

[HNilsen]

..

Lærerstreiken har jeg overhodet ingen sympati med fordi det rammer barn etter to år med pandemi alt for hardt. Lærere har min sympati på et område, og det er ikke lønn. Arbeidsforhold i klasserommet. I min ungdomstid tok lærer tak i vanskelig elever og kastet de ut av klasserommet inntil de holdt munn/oppførte seg. I dag er det vel krav til enkeltvedtak, alternativt pedagogisk opplegg og gudene vite hva. Ville aldri vært lærer i dagens skole uten virkemidler mot uoppdragne og bortskjemte unger som har svært liten respekt for lærere.

Av de lærerne jeg kjenner så er det slik at det er hverdagen på skolen som er problemet og ikke lønn eller arbeidstid. Ikke bare manglende virkemidler for å få gjennomført klassene men også stadig endringer i rutiner og læringsplaner. Matte på barneskolen har ikke endret seg stort men det virker som det er et enormt byråkrati i bakhånd som stadig skal "fikse" et eller annet.

Forstår ikke helt hvilket byråkrati det skulle være i tilknytning til matematikk i barneskolen? Konkretiser!

[Chromeback]

Hvor mange lærere som har sagt opp så langt da? Må jo være flere hundre basert på tidligere signaler.

Man fortsetter vel bare trenden som allerede eksisterer i sektoren.

Ifølge KS slutter 33 prosent av nyutdannede lærere i Norge innen fem år. En konsekvens av dette er lærermangel. I en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) anslås det at det i 2025 vil være en underdekning på i underkant av 38 000 lærere i den norske skolen.

https://utdanningsforskning.no/artikler ... e-slutter/

Så nå kan man sikkert legge på noen tusen innen 2025, både ifht at folk slutter og interessen rundt utdannelsen ikke peker oppover.

[HNilsen]

Her tar du feil. Jeg har hatt fem barn på fem ulike linjer på fire forskjellige vgs, og deltok i foreldremøter og foreldresamtaler til alle. Imidlertid mener jeg å huske at disse møtene var en gang i året. Dette var på nittitallet og tidlig totusentall. Mine ungdommer var alle hybelboere, men han som flyttet hjemmefra da han startet på vgs i 2001, opplevde at skolen fulgte opp hybelboerne på en helt annen måte enn tidligere. Dvs at tidligere ble ikke hybelboerne fulgt opp av andre enn hybelvertene og foreldrene. Noe som var evig nok. Ungdommer på vgs klarer i tillegg å tenke selv og bør få krav om å klare seg selv mest mulig.
Oppfølgingen besto i at lærerne ringte opp eller oppsøkte hybelboere som ikke møtte og slik utførte det man kan kalle foreldreoppgaver. Jeg fikk en følelse av at skolene (les lærerne) forsøkte å pakke inn elevene i bomull og bobleplast gjennom å ta ansvar for alt fra elevenes hjemlengsel til tannpine.

Som vanlig fra denne kanten - goddag mann økseksaft.

Hybelboere var ikke temaet her. Og jeg tar ikke feil, skole-hjem-samarbeid er fraværende i videregående sammenlignet med ungdomstrinn. Jeg har vært lærer i hundre år - og jeg vet dette bedre enn deg. Slutt.

Som forelder til fem som gikk vgs på nitti- og totusentall tror jeg at jeg kjenner til samarbeidet hjem-skole svært godt. Det var ikke mer omfattende på barne- og ungdomsskolen.

Det er det som er så genialt med deg - ja, du er nærmest et geni - for jeg kunne selvsagt presentert forskning som sa det stikk motsatte om samarbeid hjem-skole i den perioden dine barn gikk i videregående, men du ville likevel visst bedre enn denne forskningen. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er stum av beundring.

Ta f.eks. en NOVA forskning som ble presentert av Sletten et al. i 2003, der hjem-skole-samarbeidet til 16 videregående skoler ble undersøkt. En av hovedkonklusjonene er at omfanget av samarbeidet var svært begrenset og tilfeldig.

Men det bryr ikke du deg om, gjør du vel? For dette vet du MYE bedre enn NOVA-forskere, ikke sant? Derfor trenger vi ikke diskutere når vi har slike sannhets-orakler blant oss. Da er svaret gitt. Takk og lov, det gjør alt så mye enklere! Og det som er så fantastisk er at dette ikke bare gjelder dette temaet, men SAMTLIGE temaer som diskuteres. Hurra!!!

[HNilsen]

Hvor mange lærere som har sagt opp så langt da? Må jo være flere hundre basert på tidligere signaler.

Man fortsetter vel bare trenden som allerede eksisterer i sektoren.

Ifølge KS slutter 33 prosent av nyutdannede lærere i Norge innen fem år. En konsekvens av dette er lærermangel. I en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) anslås det at det i 2025 vil være en underdekning på i underkant av 38 000 lærere i den norske skolen.

https://utdanningsforskning.no/artikler ... e-slutter/

Så nå kan man sikkert legge på noen tusen innen 2025, både ifht at folk slutter og interessen rundt utdannelsen ikke peker oppover.

Jeg har sett andre tall som gjør at inntrykket nyanseres noe. Blant annet at det er en overvekt av yrkesfaglærere som slutter, og at 90 prosent av lærerne fra grunnskolelærerutdanningen blir værende i yrket. Det er mange ulike tall rundt dette.

[William_S]

Fullstendig latterlig å gripe inn med lønnsnemd her. Da har man i praksis fratatt lærerne streikeretten

Streiken startet i juni. Du kan ikke si at de er fratatt streikeretten når det snart er oktober. De streika i 2021 også.

Tvungen lønnsnemd betyr i realiteten å frata enkelte grupper streikeretten uavhengig hvor lenge den varer. At dette gjøres av en ap regjering er sykt

[KansjeD]

Fullstendig latterlig å gripe inn med lønnsnemd her. Da har man i praksis fratatt lærerne streikeretten

Streiken startet i juni. Du kan ikke si at de er fratatt streikeretten når det snart er oktober. De streika i 2021 også.

Tvungen lønnsnemd betyr i realiteten å frata enkelte grupper streikeretten uavhengig hvor lenge den varer. At dette gjøres av en ap regjering er sykt

Innen det private så TAPER arbeidsgiver penger på streiker, og de har dermed stor motivasjon for å komme de streikendes krav i møte.
Innen det offentlige så SPARER arbeidsgiver penger på streiker, og de har dermed nesten ingen motivasjon for å komme de streikendes krav i møte. De bare venter på tvungen lønnsnemd, så slipper de billigst mulig unna.

[William_S]

Streiken startet i juni. Du kan ikke si at de er fratatt streikeretten når det snart er oktober. De streika i 2021 også.

Tvungen lønnsnemd betyr i realiteten å frata enkelte grupper streikeretten uavhengig hvor lenge den varer. At dette gjøres av en ap regjering er sykt

Innen det private så TAPER arbeidsgiver penger på streiker, og de har dermed stor motivasjon for å komme de streikendes krav i møte.
Innen det offentlige så SPARER arbeidsgiver penger på streiker, og de har dermed nesten ingen motivasjon for å komme de streikendes krav i møte. De bare venter på tvungen lønnsnemd, så slipper de billigst mulig unna.

Det er jeg enig i, det virker ofte som at streiker i privat sektor oftet løser seg, selv om det nok satt langt inne i SAS streiken (ja det var også da masse rop om tvungen lønnsnemnd). Men fagforeningene der vant jo frem med gjenansettelsesrett og lignende mot at de holder fred i 5 år (som er lenger enn 2 år en tariffavtale normalt sett varer).
Det er en rekke grupper i offentlig sektor som ikke har en reell streikerett. Jeg husker jo en av de sjeldne gangene Legeforeningen tok ut 40 leger i streik på landsbasis eller noe og da ble det tvungen lønnsnemnd høvelig fort. Fagforeningene i Norge er stort sett ansvarlige og tar sjeldent ut overdrevne antall medlemmer i streik. I denne lærerestreiken var feks barnehagene og de yngste klassene i grunnskolen så å si helt skjermet.

PS Legestreiken ble stanset med 35 leger i streik og ikke 40 som jeg skrev...
https://www.nrk.no/norge/regjeringen-gr ... 1.15224964

[TheBaseline]

Interessant fra faktisk.no. Lønnsoppgjøret i min organisasjon ligger visst bittelitt høyere enn lærernes, men fortstatt lavere enn kommunene samlet sett. Og jeg tviler på at jeg er alene om dette. Tallene fra faktisk.no viser snittet i kommunene. Store kommuner (f.eks Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger osv) ligger høyere enn små kommuner.
2019:
Lærerne: 3,5 %, kommuner: 4,5 %, meg: 3,5 %
2020:
Lærerne: 0,4 %, kommuner: 0,6 %, meg: 1 %
2021:
Lærerne: 4,2 %, kommuner: 3,9 %, meg: 3,5 %

[Hardy-guttene]

Det gjelder i hvert fall i helsevesenet og jeg tipper det gjelder politiet og alle andre offentlige tjenester som har blitt utsatt for New Public Management også.

Og er det mye i helsevesenet som du anser som strengt tatt ikke nødvendig? Som er mer dokumentasjon for dokumentasjonen sin del?

Alt skal dokumenteres og så skal det dokumenteres at det er dokumentert. Årsaken antar jeg er for mange høvdinger og for få indianere, dvs at det er for mye byråkrati og for mange som bare flytter papir (og trenger stadig mer papir å flytte, så de kan få underordnede, som igjen trenger mer papir å flytte så de også kan få underordnede til å produsere rapporter og annet svada) og ikke bidrar til pleie og behandling. For mange ledere og for mange ledernivåer, for få leger og pleiere.

[HNilsen]

Det gjelder i hvert fall i helsevesenet og jeg tipper det gjelder politiet og alle andre offentlige tjenester som har blitt utsatt for New Public Management også.

Og er det mye i helsevesenet som du anser som strengt tatt ikke nødvendig? Som er mer dokumentasjon for dokumentasjonen sin del?

Alt skal dokumenteres og så skal det dokumenteres at det er dokumentert. Årsaken antar jeg er for mange høvdinger og for få indianere, dvs at det er for mye byråkrati og for mange som bare flytter papir (og trenger stadig mer papir å flytte, så de kan få underordnede, som igjen trenger mer papir å flytte så de også kan få underordnede til å produsere rapporter og annet svada) og ikke bidrar til pleie og behandling. For mange ledere og for mange ledernivåer, for få leger og pleiere.

Jeg synes det er spennende innspill, for vi diskuterer jo det samme vedrørende lærerne. Imidlertid synes jeg lærerne her ikke har klart å konkretisere hva dette byråkratiet går ut på. Derfor er jeg nysgjerrig på om du kan konkretisere hva dette gjelder i din jobb?

[Bone8]

Her tar du feil. Jeg har hatt fem barn på fem ulike linjer på fire forskjellige vgs, og deltok i foreldremøter og foreldresamtaler til alle. Imidlertid mener jeg å huske at disse møtene var en gang i året. Dette var på nittitallet og tidlig totusentall. Mine ungdommer var alle hybelboere, men han som flyttet hjemmefra da han startet på vgs i 2001, opplevde at skolen fulgte opp hybelboerne på en helt annen måte enn tidligere. Dvs at tidligere ble ikke hybelboerne fulgt opp av andre enn hybelvertene og foreldrene. Noe som var evig nok. Ungdommer på vgs klarer i tillegg å tenke selv og bør få krav om å klare seg selv mest mulig.
Oppfølgingen besto i at lærerne ringte opp eller oppsøkte hybelboere som ikke møtte og slik utførte det man kan kalle foreldreoppgaver. Jeg fikk en følelse av at skolene (les lærerne) forsøkte å pakke inn elevene i bomull og bobleplast gjennom å ta ansvar for alt fra elevenes hjemlengsel til tannpine.

Som vanlig fra denne kanten - goddag mann økseksaft.

Hybelboere var ikke temaet her. Og jeg tar ikke feil, skole-hjem-samarbeid er fraværende i videregående sammenlignet med ungdomstrinn. Jeg har vært lærer i hundre år - og jeg vet dette bedre enn deg. Slutt.

Jeg svarte på dette fra deg: "Og når det er sagt, så har jo videregående knapt hjem-skole-samarbeid - og har heller aldri hatt det! Så lærerne der har lite å klage med tanke på nettopp dette temaet. Her ligger ungdomsskoler og ungdomsskolelærere langt foran."

Som forelder til fem som gikk vgs på nitti- og totusentall tror jeg at jeg kjenner til samarbeidet hjem-skole svært godt. Det var ikke mer omfattende på barne- og ungdomsskolen. Jeg kjenner også til det merarbeidet lærerne har med hybelboerne, som de altså ikke hadde i første halvdel av nittitallet.
Forøvrig tok jeg feil i en ting, det var ikke bare ett foreldremøte i året på vgs, det var to. Etter foreldremøtene var det anledning til foreldresamtale med lærer. Da satt lærerne på kontorene sine og var tilgjengelige for de foreldre som ville ha en samtale. Forøvrig så var konferansetimene på barne-og ungdomsskolen også like frivillige.

rettelse: Du kjenner hjem-skole samarbeidet på videregående for tjue år siden svært godt.

[Rainmaker]

Ved lønn over dette nivået går nesten 60 % bort i skatt.

Nei.

Høyeste marginalskatt er 47,40%

[Lezah]

Når man snakker om oppgaver etc, så vakte jo denne (lese føljetongen hans/hennes) minner og gode, gamle dager: